Profesjonsutdanning (førskole-/allmennlærer/faglærer/adjunkt) Mastergrad eller hovedfag Ph.D. eller doktorgrad

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Profesjonsutdanning (førskole-/allmennlærer/faglærer/adjunkt) Mastergrad eller hovedfag Ph.D. eller doktorgrad"

Transkript

1 Lærerutdannere Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge linken i epostinvitasjonen. Spørsmål merket med * er obligatorisk og MÅ besvares for å komme videre. 1) Jeg er... Kvinne Mann 2) Jeg er født i...(oppgi fødselsår, fire siffer) 3) Høyeste utdanningsgrad Profesjonsutdanning (førskole-/allmennlærer/faglærer/adjunkt) Mastergrad hovedfag Ph.D. doktorgrad 4) Fagområde som jeg har min utdanning innen Realfag: matematikk, fysikk, kjemi, biologi, tekniske fag e.l. Humanistiske fag: språk, historie, kultur, e.l. Samfunnsvitenskaplige fag: migrasjonsstudier, statsvitenskap e.l. Pedagogikk, spesialpedagogikk, psykologi Annet, spesifiser her Navn på arbeidsplass De fleste universiteter og høgskoler er organisert i 3 nivåer. Vi ber deg om å identifisere din formelle tilhørighet på arbeidsstedet ditt ved å oppgi navn på

2 følgende:universitet/høgskole (nivå 3), fakultet / avdeling (nivå 2) og institutt / seksjon (nivå 1). 5) Nivå 3: Navn på universitet/ høgskole 6) Nivå 2: Navn på fakultet/avdeling 7) Nivå 1: Navn på institutt/seksjon 8) Jeg er ansatt som: Høgskole-/universitetslærer Høgskole-/universitetslektor Førstelektor Førsteamanuensis Dosent Professor PhD stipendiat Postdoktorstipendiat Forsker med doktorgrad Forsker uten doktorgrad Annet, spesifiser her 9) Antall års arbeidserfaring Ikke i det hele tatt Mindre enn ett år Antall år (rund av til nærmeste hele år)

3 Totalt antall år du har arbeidet ved høgskoler/ universiteter Totalt antall år du har arbeidet ved denne høgskolen /universitetet Totalt antall år du har arbeidet primært med å utdanne allmennlærerstudenter Totalt antall år du har arbeidet med grunnopplæring (1-13 klasse) Totalt antall år du har arbeidet i barnehage 10) Stillingsprosent (ved denne høgskolen/universitet for dette semesteret) 11) Fag du underviser i dette semesteret: Pedagogikk Spesialpedagogikk Matematikk Norsk Natur & miljøfag Samfunnsfag Historie Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Engelsk Spansk, fransk, tysk/ andre språkfag som kan være 2. fremmedspråk i grunnskolen Kroppsøving Musikk Kunst & håndverk

4 Grunnleggende lese-skrive- og matematikkopplæring (GLSM) Mat og helse Drama Mediekunnskap / teknologi og design / IKT Samisk Duodji Drama og rytmikk for døve Engelsk for døve Norsk / norsk tegnspråk for døve Annet, spesifiser her 12) Hvor stor prosentandel av din stilling er definert som undervisning dette skoleåret? 13) Hvor stor prosentandel av din stilling er definert som FoUvirksomhet dette skoleåret? 14) Hvor stor del av din FoU-virksomhet er rettet mot 1. Fagdisiplin 2. Fagdidaktiske spørsmål 3. Pedagogiske/ spesialpedagogiske spørsmål 0 (Ingen FoUtid) (All FoU -tid) 15) Kollegastøtte ved avdelings-/instituttnivå 0 ( uenig) (

5 enig) Jeg samarbeider nært og godt med flere av mine kolleger Jeg spør gjerne kolleger om tips råd Jeg kan stole på at mine kolleger vil hjelpe meg dersom jeg har behov for det Jeg liker best å arbeide alene Jeg liker best å gjøre ting på min egen måte Jeg tenker klarest sammen med andre 16) Samarbeid ved avdeling-/institutt Samarbeidet hos oss er mest opp til den enkelte ansatte. Vi tar ofte initiativ til samarbeid blant kolleger. Oppslutningen om samarbeid er svært dårlig. Det går mye tid til organisert samarbeid Det er etablert gode organisatoriske rutiner for det faglige samarbeidet. Det mangler anledninger til å diskutere sentrale spørsmål som gjelder for utdanningen. 0 ( uenig) ( enig) 17) Støtte fra ledelsen på avdelings-/instituttnivå 0 (

6 uenig) ( enig) Når avgjørelser blir tatt her, blir de personene det angår tatt med på råd Vi har gode informasjonskanaler, slik at de som tar avgjørelser har kjennskap til det som foregår På denne arbeidsplassen blir avgjørelser tatt på de nivåer som har best informasjon om saken. Ledelsen anstrenger seg for å gjøre livet enklere for meg Det er lett å snakke med min nærmeste overordnede Ledelsen er til å stole på når ting blir tøffe på jobb 18) Forandring Jeg liker å prøve nye ting Når kolleger kommer med nye ideer, blir jeg ofte skeptisk Jeg liker best å gjøre arbeidet på den måten jeg er vant til Jeg tar ofte initiativ til å gjøre noe annerledes Jeg liker utfordringer i jobben 0 ( uenig) ( enig) 19) Dine muligheter til å påvirke

7 Hvor mye kan du påvirke størrelsen på studentgrupper som du underviser? Hvor mye kan du påvirke din egen undervisningssituasjon? Hvor mye kan du påvirke grad av samarbeid med kolleger? Hvor mye kan du gjøre for å fremme studenters læring? Hvor mye kan du gjøre for å motivere studenter når de arbeider med vanskelige oppgaver? Hvor mye kan du gjøre for at studenter skal kunne huske og bruke det de har lært tidligere? Hvor mye kan du gjøre for å motivere studenter til økt innsats? Hvor mye kan du gjøre for å fremme samarbeid blant studenter? Hvor mye kan du gjøre for å få studenter til å arbeide med litteratur / pensum? Hvor mye kan du gjøre for å påvirke studenters oppførsel i timene? Hvor mye kan du påvirke studenters engasjement i timene? Hvor mye kan du påvirke studenters engasjement når de samarbeider i grupper? 0 (Ikke i det hele tatt) (I svært stor grad)

8 20) Hvor godt passer følgende utsagn om ditt yrkesvalg? Hvis jeg kunne begynne på nytt ville jeg ikke valgt dette arbeidet Hvis jeg hadde alle pengene jeg trengte uten å arbeide ville jeg antagelig likevel arbeide med det jeg gjør Jeg trives altfor godt i dette arbeidet til å slutte 0 (ikke i det hele tatt) (svær t godt) 21) Vurdering av eget arbeid Jeg er fornøyd med kvaliteten på arbeidet jeg utfører. Jeg er trygg i min yrkesrolle. Jeg er tilfreds med jobben min. 0 (I svært liten grad) (I svært stor grad) 22) Muligheter for videre kvalifisering i arbeidet ditt Jeg er fornøyd med mulighetene for videre 0 (i svært liten grad) (I svært stor grad)

9 kvalifisering/kompetanseutvikling ved arbeidsstedet mitt Jeg har mulighet til å delta på opplæring/seminarer/veiledning for faglig utvikling Jeg deltar på opplæring/seminarer/veiledning for faglig utvikling Jeg har mulighet til å delta på opplæring/seminarer/veiledning innen forskningsmetode Jeg deltar på opplæring /seminarer/veiledning innen forskningsmetode Jeg har mulighet til å delta på kurs/seminarer om forskningsledelse Jeg deltar på kurs/seminarer/veiledning om forskningsledelse Jeg har mulighet til å delta på kurs/seminarer/veiledning innen undervisningsmetode/pedagogisk arbeid med studenter Jeg deltar på kurs/seminarer/veiledning innen undervisningsmetode/pedagogisk arbeid med studenter 23) Kvalifiseringsprogrammer Jeg er tatt opp på førstelektorprogram Jeg er tatt på opp på Ph.D- program Ja Nei 24) Hvis JA Hvilket år forventer du å bli ferdig?

10 25) Studenter og undervisning Studentene er lite engasjerte i timene jeg har. Studentene trives godt sammen med meg. Studentene fungerer godt i lag. Vi ler sammen. Studentene oppsøker meg for å klargjøre faglige problemer. 0 (Svært uenig) (Svær t enig) 26) Studentenes arbeidsvaner Studentene er godt forberedt til timene. Det er altfor mange studenter som ikke møter opp til undervisningstimene. Det er unødige forstyrrelser fordi studenter kommer og går under undervisningen. Studentene har gode forutsetninger i fag jeg underviser i. 0 (Svært uenig) (Svær t enig) 27) Din undervisningspraksis 0 ( uenig) (Svær

11 Jeg har aldri med meg noe annet materiell til undervisningstimer enn transparent/power pointpresentasjon pensumbøker. Jeg utvikler støttemateriale til å støtte studenters læring. Studentene får god anledning til å bruke varierte læringsmåter. Undervisningen min baserer seg mest på det som står i pensumbøkene til studentene. Min oppgave er først og fremst å presentere pensum på en slik måte at studentene klarer å få en oversikt over stoffet. Mine power point presentasjoner/transparenter er viktige ressurser for studentene. Studentene får kontinuerlig tilbakemelding på deres arbeid med fagstoff. Jeg er sterk tilhenger av mappevurdering. Det er umulig å følge opp den enkelte student på en tilfredsstillende måte. Min undervisning er stort sett plenumsforelesninger. Jeg bruker mer tid på å lede diskusjoner i mine timer enn på å forelese selv. Jeg drøfter studentenes læringsstrategier med studentene Jeg benytter ofte problembasert læring i undervisningen. t enig)

12 Når jeg underviser, er jeg bevisst på å framprovosere debatt og diskusjon. Mye av undervisningstiden blir brukt til å diskutere studentenes ideer. Mye av undervisningstiden bruker jeg til å presentere informasjon for studenter på en god måte. Undervisningen min er rettet mot å levere det jeg kan til studentene. Jeg formidler grunnleggende kunnskap til studentene. 28) Studenter og FoU Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter i løpet av deres studietid. Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder. Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene. Jeg sørger for at studentene er oppdatert på forskningsfronten innen mitt fag Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser 0 (Aldri) (Svær t ofte) 29) Hva mener du skal til for å kunne lykkes i lærergjerningen i dagens grunnskole? Lærere må...

13 ...ha god kunnskap i de fagene de underviser i...ha god kunnskap om barn og unges utvikling...ha god kunnskap om læring...ha god kunnskap om læreplananalyse...ha god kunnskap om gruppeprosesser og sosiale relasjoner...kunne begrunne valg og prioriteringer...kunne formidle (Ingen betydning) (Stor betydning ) 5 kunne motivere beherske mange måter å undervise på...holde disiplin i elevgruppen...holde kontroll i elevgruppen ha forståelse for skolens rolle og betydning...ha innsikt i forsknings betydning for praksis...ha kompetanse i å forstå forskningsresultater...ha kompetanse til å kunne vurdere muligheter for å omsette forskning til praksis

14 30) Hva mener du om følgende utsagn? Elever som er faglig svake får best dekket sitt læringsbehov utenfor klasserommet Elever med store atferdsvansker har det ikke godt i vanlige elevgrupper Elever med store lærevansker har det ikke godt i vanlige elevgrupper Når læreren legger vekt på å tilrettelegge for faglig svake elever, går det utover de flinke Noen elever krever så mye av en lærer at de bør ha spesialtilbud utenfor klasserommet Inkludering er fint som prinsipp, men det er vanskelig å gjennomføre i praksis 0 ( uenig) ( enig) 31) Skikkethet til læreryrket Jeg kjenner godt til hva som inngår i forskriften om skikkethetsvurdering 0 ( uenig) ( enig)

15 32) Jeg underviser i all hovedsak i fag som inngår i allmennlærerutdanningens 1. og/ 2. studieår i allmennlærerutdanningens 3. og/ 4. studieår Ja Nei Vi ønsker nå å skille ut de som jobber direkte med utdanning av allmennlærere. Dersom du ikke gjør det, altså underviser i fag hvor allmennlærerstudenter utgjør mindretallet, hvor det kan være noen allmennlærerstudenter, hvor det er vanskelig å vite hvem som er allmennlærerstudenter, ber vi deg krysse av for det. Du vil da komme til slutten av skjemaet og kan levere det. Hvis du underviser i fag hvor det utelukkende er allmennlærerstudenter de utgjør majoriteten ber vi deg svare på noen spørsmål til om allmennlærerutdanning. 33) Jeg underviser i fag * hvor det utelukkende er allmennlærerstudenter hvor allmennlærerstudenter utgjør majoriteten hvor allmennlærerstudenter utgjør mindretallet hvor det kan være noen allmennlærerstudenter hvor det er vanskelig å vite hvem som er allmennlærerstudenter 34) Hvor mange år har du primært arbeidet med å utdanne allmennlærerstudenter? 35) Din undervisning av allmennlærerstudenter Stemmer Stemme

16 Læreplan for grunnskolen har betydning for hvordan jeg planlegger min egen undervisning. Studentene tar aktivt del i drøfting av grunnskolens mål i mine timer. Jeg sørger for at studentene ser sammenheng mellom mål innen allmennlærerutdanning og mål innen grunnskole. Undervisningsmåter som er brukt i grunnskolen har betydning for hvordan jeg planlegger egen undervisning. Studentene tar aktivt del i kritisk vurdering av de undervisningsmetoder som jeg velger. Forhold mellom læringsmål og undervisningsmetoder blir kritisk analysert i mine timer. Jeg gir studentene anledning til å øve på bruk av ulike undervisningsmetoder selv. Det er vanlig for meg å drøfte min egen undervisning og egne valg med studenter. ikke i det hele tatt (0) r svært godt (5)

17 36) Hvilken vekt legger du på de ulike aspektene ved læreres yrkeskunnskap i din undervisning? Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Yrkesetisk kompetanse Opplæring i elevvurdering Å kunne analysere og bruke tester Ingen vekt (0) Svær t stor vekt (5) 37) Hvor stort utbytte mener du studenter har av de ulike elementene i allmennlærerutdanninga? Praksisopplæringen Opplæring i skolefag Den fagdidaktiske opplæringen Opplæringen i pedagogikk Ikke noe utbytte (0) Svært stort utbytt e (5)

18 38) Hvordan vurderer du utdanningens vekt på teoretisk kunnskap? Allmennlærerutdanningen skal primært gi en viss innføring å bygge videre på Teoriundervisningen har liten verdi for fremtidig yrkesutøvelse Teoretisk kunnskap er en forutsetning for god yrkesutøvelse Praksis bør styrkes på bekostning av teoriundervisningen uenig (1) enig (5) 39) Skikkethet i allmennlærerutdanninga Praksisskolene har et altfor stort ansvar i vurderingen av studenters skikkethet. Jeg kjenner ikke studentene godt nok til å kunne vurdere deres skikkethet til yrket. Jeg drøfter studentenes skikkethet jevnlig med kolleger. Studenter som jeg underviser er klar over arbeidet vi gjør med skikkethetsvurdering. Jeg vektlegger vurdering av hver enkelt students skikkethet til yrket. Det er helt umulig for meg å vurdere den enkelte students uenig (0) enig (5)

19 skikkethet. Allmennlærerstudenters overgang til læreryrket 40) Basert på din erfaring (selv om du er nytilsatt), hvor stor del av nyutdannede lærere vil du si... klarer overgangen til læreryrket på en utmerket måte, så å si ingen problemer. har moderate problemer med overgangen...litt problemer men ikke store problemer. har store problemer med overgangen Ingen(0) Alle (5) 41) Hva mener du er kompetanse/kunnskapsområder som nyutdannede lærere opplever problemer med? Fagdidaktisk kunnskap Kunnskap i skolefag Pedagogisk kunnskap Praktisk - pedagogiske ferdigheter uenig (0) enig (5)

20 Sosial - relasjonell kompetanse Yrkesetisk kompetanse ferdigheter, verdier og holdninger Endringskompetanse - å være lærende til slutt har vi noen spørsmål om studentenes praksisperioder innen allmennlærerutdanninga 42) Holdninger til praksisopplæring Studentene lærer best om praksis i praksis. Studenter må prøve seg som lærere så raskt som mulig i utdanningen. Det er altfor lite praksis i allmennlærerutdanningen. Det er i løpet av praksisperiodene studentene utvikler et kritisk perspektiv på skole og opplæring. Praksisperiodene bidrar kun til opplæring i formidlingspedagogikk. Det er vanskelig for studentene å være kritiske overfor praksisskolenes praksis. Praksisperiodene underminerer / svekker betydningen av teori i uenig (0) ( enig)

21 utdanningen. Jeg har tillit til at samarbeidsskolene ivaretar studentenes læringsbehov i praksisperiodene. Jeg har tillit til at samarbeidsskolene bygger opp om den undervisningen vi gir på høgskole / universitet. 43) Forberedelse til praksisperioder i allmennlærerutdanninga Jeg forbereder studentene godt til praksisperioder. Jeg bruker god tid på å planlegge praksisperioder sammen med studenter og ansatte ved praksisskolene. Det er ikke nødvendig for meg å være involvert i forberedelse til praksis. uenig (0) enig (5) 44) Gjennomføring av praksis i allmennlærerutdanninga Jeg forsøker å være mest mulig tilstede i studentenes praksisperioder. uenig (0) enig (5)

22 Det hender at jeg ikke er enig i den pedagogiske praksisen som studentene blir en del av mens de er i praksis. Jeg kjenner ikke til hva slags pedagogisk praksis studentene får opplæring og veiledning innen i løpet av praksisperiodene. 45) Vurdering Praksisskolene legger mye arbeid i vurdering av studentene. Vi samarbeider med praksisskolene om vurdering av lærerstudenter i praksis. Ledelsen ved allmennlærerutdanningen tar ikke hensyn til praksisskolenes bekymringsmeldinger om studenter. uenig (0) enig (5) 46) Etterarbeid i forbindelse med praksisopplæringa uenig (0) enig (5)

23 Det er et altfor stort fokus på at praksisperioder og undervisning på høgskolen / universitet skal ses i sammenheng Jeg vektlegger at studentene må demonstrere kritisk refleksjon i etterkant av praksisperiodene Det er vanskelig å trekke erfaringer fra praksis inn i undervisningen. Jeg bruker studenters erfaringer fra praksis i undervisning ved høgskolen / universitetet. Høgskolen/universitetet etterspør øvingslærernes erfaringer med studentenes praksisopplæring. Høgskolen / universitetet tar hensyn til øvingslærernes erfaringer med praksisopplæring. Øvingslærerne er med på å videreutvikle praksisopplæring i samarbeid med høgskolen / universitetet. 47) Allmennlærerutdanning og endrede krav og rammer Det har vært altfor mange omfattende endringer i allmennlærerutdanningen de siste årene uenig (0) enig (5)

24 Stadige omfattende reformer fører til endringstrøtthet hos de ansatte ved allmennlærerutdanninger. Endringene i rammeplan som vi har vært gjennom de siste årene har vært helt nødvendige for allmennlærerutdanningen. Allmennlærerutdanningen er fragmentert gjennom den interne organiseringen ved denne høgskolen / universitetet. Organiseringen av allmennlærerutdanningen hos oss fører til sterkere kobling mellom forskning og undervisning Måten allmennlærerutdanning er organisert på ved denne høgskolen / universitetet gir gode læringsbetingelser for studentene. Allmennlærerutdanningen lider under en for sterk sentral styring Fagmiljøene ved allmennlærerutdanningene burde ha langt mer å si om organisering og innhold i allmennlærerutdanningen. Vi benytter oss ikke av mulighetene til å påvirke organisering og innhold av allmennlærerutdanningen Det stilles altfor store krav til oss når det gjelder kvalifisering av studenter til læreryrket. Allmennlærerutdanningen må bli en femårig mastergrad. Allmennlærerutdanningen må bli mer spesialisert i forhold til fag.

25 Allmennlærerutdanningen må bli mer spesialisert i forhold til alderstrinn Allmennlærerutdanningen bør ikke ha som mål å utdanne "ferdigvare" Copyright All Rights Reserved.

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Side 1 av 12 Praksisens rolle i førskolelærerutdanningen Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge linken i

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Side 1 av 8 Praksisens rolle i sosialarbeiderutdanningene Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge linken i

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Side 1 av 8 Undersøkelse om praksisens rolle i fysioterapeututdanningen Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Side 1 av 8 Undersøkelse om praksisens rolle i sykepleieutdanningen Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge

Detaljer

LU-DATA Grunnskoleskjema

LU-DATA Grunnskoleskjema LU-DATA Grunnskoleskjema 1 Noen spørsmål om deg KJØNN Kvinne Mann Jeg er Født Jeg er født i (oppgi fødselsår 4 siffer Utdanningsbakgrunn utdan1 utdan2-utdan3-utdan4 Sett kryss ved den grunnutdanningen

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie 1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi 1 of 14 16.02.2011 16:4 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken?

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Norsk utdanningspolitikk i spenningen mellom det nasjonale og internasjonale Trondheim 26.08.10 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet: PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. 1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: PPU2003L 1.1 Hovedtema for PPU2003L

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn) Praksis 4. år - 10 dager høst (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P40_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR FØRSKOLELÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke førskolelærerutdanningen til? SETT KRYSS Ikke viktig i Svært Vet det hele tatt viktig ikke Bli en god førskolelærer

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Lærerstudenter i FOU-arbeid

Lærerstudenter i FOU-arbeid Lærerstudenter i FOU-arbeid Utvikling i og av skolen gjennom forskningsbaserte verktøy Tine Arntzen Hestbek Program for lærerutdanning/ NTNU 1 Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen

Detaljer

Spørreskjema til elever på VK1

Spørreskjema til elever på VK1 Spørreskjema til elever på VK1 F1. Kjønn: Jente Gutt F2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

1. Formål. 2. Omfang. 3. Forutsetninger

1. Formål. 2. Omfang. 3. Forutsetninger Avtale mellom Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning og skole om praksisopplæring i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, allmennlærerutdanningen

Detaljer

Lærerutdanning som et kontinuum

Lærerutdanning som et kontinuum Lærerutdanning som et kontinuum KOMPiS seminar 03.05.2012 Per Ramberg Leder PLU 1 Lærerutdanning som et kontinuum En internasjonal trend 2 Lærerutdanning som et kontinuum 3 - The European Union: «The Lisbon

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn

1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn 1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn Emnekode: 1KDD21PH og 1KDD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal gi studentene grunnlag for å undervise i KRL

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Studieforberedende utdanningsprogram

Studieforberedende utdanningsprogram www.gol.vgs.no Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama med disse programområdene: Musikk, Dans eller Drama Studiespesialisering med disse programområdene: Realfag Språk, samfunnsfag

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet Retningslinjer for studenter og praksisskoler 1 Fjerde semester praksis 1.1 Hovedtema for fjerde semester praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR LÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke lærerutdanningen til? SETT KRYSS Ikke viktig i Svært Vet det hele tatt viktig ikke Bli en god lærer Bruke utdanningen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 10. mai 2005 (sak A 23/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn) Praksis 3. studieår - 20 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR FØRSKOLELÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke førskolelærerutdanningen til? Bli en god førskolelærer Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Nasjonalt råd for lærerutdanning Rådsmøte 2/2014 Tromsø/Malangen 2014-06-12 Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn hakon.finne@sintef.no

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Praksis 4. studieår - 10 dager høst ( trinn)

Praksis 4. studieår - 10 dager høst ( trinn) Praksis 4. studieår - 10 dager høst (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P40_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. 1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Kjære HiST-student! Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Nedenfor er det listet opp en del utsagn

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7.

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 ved NTNU skal gi studentene god kompetanse til å undervise i fellesfaget naturfag både i grunnskolen

Detaljer

Vurderingsrapport 2. studieår GLU

Vurderingsrapport 2. studieår GLU Vurderingsrapport 2. studieår GLU 5.-10. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Institusjonene og deres organisering å ha oppmerksomheten rettet mot førskolelærerutdanningens

Detaljer

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Kunnskapsdepartementet Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Det vises til utsendte Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Studiespesialisering ved avdeling Flisa

Studiespesialisering ved avdeling Flisa Studiespesialisering ved avdeling Flisa Generell informasjon PC-ordningen Skolens hjemmeside http://www.soloer.vgs.no Skolearena sammen med eleven Programfag Elevene i programområdene for realfag og for

Detaljer