Kultur. roner reativitet. Kunst- og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Bergen og Hordaland

Transkript

1 Kultur roner reativitet Kunst- og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Bergen og Hordaland

2 Initiativtakere til prosjektet: Bergen Næringsråd Kultur Vest Business Region Bergen Bergen Reiselivslag Prosjektet er støttet av: Hordaland fylkeskommune Bergen kommune Bergen Live Visjon Vest

3 Bakgrunn Denne rapporten presenterer hovedresultatene fra studien «Kultur, kroner, kreativitet». Studien er initiert av Kultur Vest, Business Region Bergen, Bergen Næringsråd og Bergen Reiselivslag, med støtte fra Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, Bergen Live og Visjon Vest. Arbeidet er utført av ideas2evidense. Hensikten med studien har vært å dokumentere kunst- og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Hordaland. Studien viser at publikum til kulturarrangement i Hordaland har et ekstraforbruk på 659 millioner kroner. For Bergen er beløpet 605 millioner. Til sammen genererer kunst- og kultursektoren økonomiske ringvirkninger på nesten 2,4 milliarder kroner. Det tilsvarer 1,3 prosent av den samlede verdiskapningen i fylket. Takk til alle som har bidratt med viktig informasjon til prosjektet, gjennom intervju eller spørreundersøkelser. Den komplette rapporten fra prosjektet kan lastes ned fra denne adressen: Revidert juni 2013.

4 Avgrensing av kunst- og kultursektoren Vi har i denne studien avgrenset kunst- og kultursektoren til å gjelde «all profesjonell utøvende og skapende kunstnerisk virksomhet for et publikum og de scener, arenaer og støttefunksjoner som er på plass for å tilrettelegge for, og fremme, denne virksomheten». Kjernevirksomheten er utøvende og skapende kunstnerisk eller kulturell virksomhet som primært er rettet mot et publikum. Dette inkluderer: alle former for teater, opera, dans, revy o.l. hvor direkte formidling til et publikum er den primære formidlingsformen alle former for musikk, hvor direkte formidling til et publikum er en blant flere formidlingskanaler alle former for bildende kunst, hvor produktet møter publikum via gallerier, utstillinger e.l. film, hvor kinovisning lever side om side med andre visningskanaler, bl.a DVD, streaming og TV forfattervirksomhet, hvor produktet primært formidles via skriftlige medier og bare unntaksvis via en arena kulturarv Studien omfatter dessuten kulturskoler og offentlige bibliotek. Definisjonen utelukker virksomhet som i hovedsak er rettet mot andre bedrifter og som har som mål å gjøre et annet produkt mer attraktivt, som f.eks. design, arkitektur og reklamevirksomhet. Den utelukker også distribusjonsleddet i verdikjeden, bl.a. bokhandlere, og plate- og videobutikker. Den omfatter heller ikke kulturaktiviteter drevet på frivillig basis.

5

6 Kulturfylket Hordaland Kulturlivet i Hordaland er preget av stort mangfold og favner både de store begivenhetene og det mer hverdagslige kulturtilbudet. Samlet arbeider mennesker i kunst- og kultursektoren i fylket, fordelt på virksomheter. Det gjør sektoren til landets største utenfor Osloregionen. Som i landet ellers, er kultursektoren i Hordaland kjennetegnet av et stort antall små aktører og et fåtall store og tunge aktører med en betydelig markedsposisjon. Sektoren hadde en total omsetning på 2,9 milliarder kroner og et driftsresultat på 166 millioner kroner i Verdiskapingen på ca. 1,1 milliarder kroner er knyttet til lønnsutgifter. Bare 6,5 prosent av den økonomiske verdiskapingen består av positive driftsresultat. Det skyldes delvis den store andelen enkeltpersonforetak de utgjør nesten 65 prosent av kultursektoren i fylket og delvis at sektoren omfatter et betydelig offentlig driftet kulturtilbud. Musikk er den dominerende bransjen i kunst- og kultursektoren i Hordaland, med flest ansatte, høyest omsetning og det beste driftsresultatet. Filmbransjen har også en betydelig høyere omsetning enn øvrige bransjer, mye takket være produksjonsselskapet TV 2 Gruppen og Bergen Kino som står for 65 prosent av omsetningen. Kulturlivet i Hordaland er sterkt økonomisk konsentrert og geografisk sentralisert. De ti største selskapene i sektoren står for 40 prosent av omsetningen. Av disse ligger bare ett utenfor Bergen. Til sammen ligger 70 prosent av foretakene i Bergen. Disse står for 84 prosent av den samlede omsetningen i sektoren. I mange av kommunene utenfor Bergen domineres kulturlivet av kommunale aktører som kulturskoler og folkebibliotek. I disse kommunene arbeider dobbelt så mange i kulturskoler og folkebibliotek som i regnskapspliktige foretak (468 mot 223 personer).

7 Nøkkeltall for kunst- og kulturnæringen i Hordaland, fordelt på Bergen og Hordaland, 2011 (1000 kr). Omsetning fordelt på undergrupper, (1000 kr).

8 Publikums forbruk En særegen egenskap ved kunst- og kultursektoren, er at virksomhetene bidrar til å generere etterspørsel for andre virksomheter ved å trekke publikum til fylket. Tilreisende publikum til Festspillene har for eksempel behov både for overnatting, transport, mat og drikke mens de oppholder seg i byen. Når konsertpublikummet på Koengen fyller barene og pubene langs Bryggen, er det et eksempel på det samme. Ved hjelp av data fra spørreundersøkelser til publikum ved 27 ulike kulturarrangement har vi estimert det samlede forbruket både i Hordaland som helhet og i Bergen. Til sammen viser undersøkelsen at publikum ved kulturarrangement i Hordaland har et ekstraforbruk utover billettkostnadene på 659 millioner kroner. For Bergen isolert sett er ekstraforbruket 605 millioner. I tråd med prinsippet om at ringvirkninger bare kan genereres av forbruk fra tilreisende som har kommet hit utelukkende for å delta i et kulturarrangement, har vi beregnet separate tall for denne gruppen som vi har kalt kulturtilreisende. Disse la igjen vel 223 millioner kroner i Hordaland i perioden september 2011 til september Av dette gikk ca. 118 millioner til overnatting, og vel 105 millioner til andre varer og tjenester. Ser vi bare på Bergen, øker beløpet til 311 millioner kroner. Av dette ble i underkant av 142 millioner brukt på overnatting, og 168 millioner på andre varer og tjenester. At beløpet øker, skyldes at vi inkluderer forbruk fra tilreisende fra andre kommuner i Hordaland. Den største enkeltstående bidragsyteren til det publikumsskapte forbruket er Ole Bull Scene med 123 millioner kroner. En annen viktig aktør er Bergen Live som genererte et forbruk på 93 millioner kroner, derav 52 millioner fra de to konsertene med Bruce Springsteen. Også Grieghallen betyr mye med et samlet publikumsforbruk på 74 millioner kroner utenom konsertene til Harmonien.

9

10 Forbruk alle publikummere Forbruk kulturtilreisende Forbruk per kulturtilreisende Festspillene Nattjazz Bergenfest Springsteen - Koengen Kent - Koengen Bergen Live Harmonien Grieghallen DNS Ole Bull Scene Ricks Teater Raptus tegneseriefestival Bergen kino Rest - estimert Bergen totalt Bygdalarm Fruen fra havet - Oseana Poesifestivalen i Ulvik Rest - estimert Hordaland utenom Bergen totalt Publikums forbruk utover billettkostnader, alle arrangementskategorier i perioden sept.2011-sept.2012.

11

12 Festspillene i Bergen I 2012 kunne Festspillene i Bergen feire sitt 60-årsjubileum. Jubileumssesongen ble en suksess med over solgte billetter en økning på mer enn 7000 billetter fra året før fordelt på 150 arrangement. Festspillene trekker publikum både fra innland og utland. Undersøkelsen viser at ca. 40 prosent av den samlede publikumsmassen i 2012 var tilreisende. 20 prosent kom fra fylker utenfor Hordaland, mens 10 prosent kom fra utlandet. Nærmere tilreisende publikummere i løpet av to uker setter sitt preg på bybildet. Hoteller, restauranter og utesteder er blant de som nyter godt av det tilreisende publikummet. Undersøkelsen viser at Festspill-publikummet hadde et samlet ekstraforbruk på 31 millioner kroner i Av dette la kulturtilreisende igjen ca. 18 millioner kroner, hvor halvparten ble brukt på overnatting og halvparten på andre varer og tjenester, som f.eks. mat, drikke og transport. Forbruk utover billettkostnader i ulike publikumsgrupper målt i norske kroner. Festspillene i Bergen 2012

13

14 Bruce Springsteen Sommeren 2012 spilte Bruce Springsteen for Bergenspublikummet på Bergen Lives utescene på Koengen for andre gang. Til sammen tilskuere hadde sikret seg billett til de to konsertene. Basert på forbruksdata fra 177 tilfeldig utvalgte publikummere på begge Springsteenkonsertene, finner vi at publikum totalt la igjen til sammen 52 millioner kroner i Bergen i forbindelse med de to konsertene. 48 millioner av dette er forbruk fra kulturtilreisende. Rundt 21 millioner ble lagt igjen hos hoteller og andre overnattingssteder og 27 millioner hos andre virksomheter som serveringssteder, transportører etc. I tillegg kommer forbruk av mat og drikkevarer inne på konsertområdet. Dette er trukket fra det estimerte publikumsforbruket siden Bergen Live selv står for cateringen på sine konserter. Konserter med internasjonale artister av Springsteens kaliber er nasjonale begivenheter. De trekker derfor publikum fra store deler av landet og har en høyere andel tilreisende enn kulturarrangementer flest. Av den samlede publikumsmassen på finner vi at over to tredjedeler er tilreisende dvs. bosatt utenfor Bergen kommune. Mer enn én tredel av publikum kommer fra fylker utenfor Hordaland. Dette er den overlegent største andel tilreisende på alle arrangement vi har data for. Forbruk utover billettkostnader i ulike publikumsgrupper målt i norske kroner, Bruce Springsteen-konsertene 23. og 24. juli 2012.

15 Ole Bull Scene Ole Bull Scene byr på et mangfold av kultur- og underholdningstilbud og flere av arrangementene går for fulle hus. I perioden september 2011 til september 2012 hadde revyscenen besøkende. Vel en tredjedel av disse var tilreisende i følge våre anslag. Flesteparten av disse kommer fra omkringliggende kommuner, men det kommer også en betydelig andel fra andre fylker. Dette skyldes trolig at det er blitt populært å kombinere weekend-reiser med revybesøk, noe det også legges til rette for gjennom markedsføring og salg av kombinerte revy- og hotellpakker. Til sammen hadde Ole Bulls publikum i denne perioden et ekstraforbruk på 123 millioner kroner. Av dette kom rundt 70 prosent, eller 89 millioner, fra kulturtilreisende. Siden nesten samtlige tilreisende (94 prosent) overnatter på hotell i forbindelse med arrangementene, går en stor del til overnatting, ca. 48 millioner kroner. Forbruk utover billettkostnader i ulike publikumsgrupper målt i norske kroner. Forestillinger ved Ole Bull Scene, sept sept. 2012

16 Bygdalarm Bygdalarm er en av festivalene utenfor Bergen som virkelig har markert seg de siste årene. Festivalen holdes i Øystese i juli hvert år og publikumstallet har økt sakte men sikkert siden oppstarten i De to siste årene har festivalen vært utsolgt med besøkende. De fleste av disse kommer fra Hordaland, men festivalen trekker også publikum fra andre deler av landet. Undersøkelsen viser at halvparten av publikum er tilreisende fra andre kommuner i Hordaland, mens en fjerdedel er tilreisende fra andre fylker. Samlet genererer Bygdalarm-publikummet ca. 2 millioner kroner i inntekter for lokale virksomheter, hvorav 1,3 millioner kommer fra tilreisende som har kommet til Kvam på grunn av Bygdalarm. Nesten 90 prosent går til mat, drikke o.l., mens bare vel 10 prosent eller brukes på overnatting. Av de som overnatter, oppgir et overveldende flertall (82 prosent) at de overnatter privat, noe som forklarer dette relativt lave beløpet. Det bekrefter for så vidt også inntrykket vi fikk gjennom intervjuene, nemlig at mange Bygdalarm-publikummere har en tilknytning til lokalsamfunnet gjennom venner og familie. Forbruk utover billettkostnader i ulike publikumsgrupper målt i norske kroner, Bygdalarm 2012.

17

18 Samlede økonomiske ringvirkninger av kunst og kultur Studien viser at de samlede økonomiske ringvirkningene av kunst- og kultursektoren i Hordaland er i underkant av 2,4 milliarder kroner. Av dette utgjør den direkte økonomiske verdiskapingen, målt som summen av lønnsutgifter og driftsresultat, vel én milliard. Indirekte ringvirkninger, skapt av kulturvirksomhetenes vare- og tjenestekjøp, utgjør 863 millioner kroner, mens virksomhetenes lønns- og utbytteutbetalinger gir ringvirkninger estimert til 370 millioner kroner. Til sist legger det publikumsskapte forbruket grunnlaget for ytterligere ringvirkninger på 152 millioner. Til sammen tilsvarer disse ringvirkningene omtrent 1,3 prosent av den samlede verdiskapingen i fylket. De tilsvarende økonomiske ringvirkningene for Bergen isolert sett er beregnet til vel 2,0 milliarder kroner. Analysene viser også at de økonomiske ringvirkningene er betydelig større enn den samlede offentlige støtten som kultursektoren mottar. Til sammen mottok kunst- og kulturvirksomhetene i Hordaland 970 millioner kroner i støtte fra stat, kommune og fylkeskommune i Virksomhetene i Bergen fikk totalt 764 millioner i støtte. Til gjengjeld genererte kunst- og kultursektoren samme år totalt i Hordaland skatteinntekter for 1,07 milliarder kroner. For Bergen er skattene beregnet til vel 863 millioner kroner. Skatteinngangen er med andre ord betydelig større enn den samlede offentlige støtten til kunst- og kultursektoren både i Bergen isolert og i Hordaland samlet sett. Estimerte direkte og indirekte virkninger av kunst- og kultursektoren i Hordaland og Bergen, 2011.

19

20 Kunst og kultur som samfunnsutvikler Kunst- og kultur kan også ha andre og mer langsiktige effekter for Bergen og Hordaland enn de som direkte kan måles i kroner og øre. Det har i de siste to tiårene vært økende oppmerksomhet om kunst- og kultursektorens rolle i nærings- og samfunnsutviklingen. Kunst og kultur er i dette perspektivet ikke bare et gode i seg selv, men et middel til å utvikle et samfunn i en ønsket retning. Utgangspunktet er en forståelse av at geografisk avgrensede regioner lever i et konkurranseforhold med hverandre, der målet er å tiltrekke seg viktige ressurser som mennesker, besøkende, talent og næringsvirksomhet. Steder som makter å gjøre seg mer attraktive og synlige ved å utvikle et rikt og pulserende kulturliv, vil øke sine sjanser for å komme seirende ut av denne konkurransen. turister, besøkende folk, bosetning sted/samfunn kunst og kultur arbeidskraft, talenter, bedrifter kreativitet/ innovasjon Kunst- og kultursektorens roller som samfunnsutvikler

21

22 Kultur og bolyst Et rikt tilbud av kulturaktiviteter gir impulser, fornøyelse, muligheter for selvutfoldelse og sosialt felleskap. Men er det nok til å skape tilflytting eller forhindre fraflytting? Forskningen gir ikke et entydig svar, men viser at kulturtilbudet, sammen med en rekke andre faktorer som jobbmuligheter, boligmarkedet og ekteskapsmarkedet er bestemmende for hvor folk ønsker å bo. Kultur og den kreative arbeidskraften I følge Richard Floridas mye omtalte teori, er det byer som klarer å tiltrekke seg de talentfulle kunnskapsarbeiderne som har de beste forutsetningene for å skape vekst og utvikling. Et rikt kulturtilbud og et pulserende gateliv er viktige ingredienser i det «people climate» som får kunnskapsarbeidernes hjerte til å slå. En nyere nordisk studie viser at regionsenter og «nr. 2 byer» som Bergen kan ha mye igjen for å satse på kulturlivet. Slike byer har et smalere arbeidsmarked enn hovedstadsregionen, men kan være konkurransedyktige når det gjelder kulturtilbud.

23 Interviews indicate that the creative class often looks for qualities of place that may provide other inputs and inspirations than those related to their jobs. These may be found in a diverse cultural life (concerts, exhibitions, theatre and sport), urbanity (street life, public spaces and meeting places) and professional communities outside the place of work Andersen, Kristina Vaarst et.al. (2010): One Size Fits All? Applying the Creative Class Thesis onto a Nordic Context.

24 Kultur, nyskaping og kreativitet Mange mener at et rikt kunst- og kulturliv også kan ha en smitteeffekt og bidra til kreativitet og innovasjon i andre deler av samfunns- og næringslivet. I Bergensregionen har det for eksempel vokst fram en ekspansiv næringsklynge i grenseflaten mellom mediebasert innholdsproduksjon og teknologi. Samspillet mellom innhold og teknologi har etablert et gunstig klima for innovasjon og utvikling og en rekke nye selskap har i de siste årene blitt skapt innenfor dette næringsmiljøet.

25 Kulturturisme Det finnes mange eksempler som viser at kunst og kultur kan ha en langsiktig og permanent effekt på reiselivet. Et rikt kulturliv, store kulturpersonligheter, spektakulære kulturbygg eller spesielle kulturuttrykk kan ha en betydelig markedsføringseffekt og øke sannsynligheten for at flere velger å reise til stedet også utenom de store arrangementene. Kunst- og kultursektorens vurdering av hvor viktig ulike fordeler ved å være lokalisert i Hordaland er. Gjennomsnitt på en skala fra 1 til 5.

26 Prinsipper for beregning av ringvirkninger Ringvirkningsstudier er et mye benyttet men omdiskutert verktøy for å kartlegge økonomiske virkninger av kultur. Vi kan i grove trekk skille mellom to hovedtyper virkninger. På den ene siden har vi virkninger som genereres av kultursektorens egen økonomiske aktivitet vare- og tjenestekjøp, lønnsutbetalinger og utbytte. På den andre siden har vi virkninger som skapes av publikum når de kjøper varer og tjenester fra andre virksomheter i forbindelse med et kulturarrangement. I denne forbindelse er det nødvendig å skille mellom lokalt publikum og publikum som kommer til regionen utenfra. Et grunnleggende analyseprinsipp er at bare forbruk fra publikum som har kommet til området utenfra for å delta i et kulturarrangement kan gi grunnlag for ringvirkninger. En ringvirkningsanalyse bør dessuten ta hensyn til fenomener som lekkasjer og fortrengningsvirkninger. All økonomisk aktivitet som går ut av regionen (f.eks. virksomhetenes vare- og tjenestekjøp) defineres som lekkasjer, og skal i prinsippet ikke inkluderes i analysegrunnlaget. Fortrengningsvirkninger innebærer at forbruk fra tilreisende publikum fortrenger forbruk fra andre. Dette vil for eksempel gjelde i situasjoner hvor det er fullt belegg på hotellene og de kulturbesøkende derfor fortrenger eventuelle gjester som ville kommet til regionen av andre grunner, for eksempel en forretningsreise. Dette forbruket skal strengt tatt heller ikke tas med i beregningene. Se hovedrapport for nærmere beskrivelse av ringvirkningsanalyser.

27 «Jeg er overbevist om at bedrifter som bruker kulturtilbudet aktivt, gjennom ulike former for samarbeid, får intellektuell kapital tilbake.» intervju med bedriftsleder i Bergen

28 Tilnærming og metode Hensikten med studien har først og fremst vært å kartlegge sektorens økonomiske verdiskaping, direkte gjennom størrelser som bl.a. sysselsetting, omsetning og resultater, og indirekte gjennom verdiskaping i andre næringer og virksomheter. Men vi ser også nærmere på mindre målbare størrelser som kunst- og kultursektorens betydning for regional utvikling. Analysene er basert på tre hovedkilder: En spørreundersøkelse blant publikummere ved på til sammen 27 kulturarrangement i Hordaland. Regnskapsdata fra Brønnøysundregisterets Enhetsregister via foretaksdatabasen RavnInfo, samt data fra SSB KOSTRA (kommune-stat-rapportering). En spørreundersøkelse rettet mot samtlige virksomheter i kunst- og kultursektoren, slik vi har definert denne. Til sammen 284 virksomheter (28 prosent) svarte på undersøkelsen. Det er i tillegg gjennomført intervju med fem bedrifter i ulike deler av næringslivet. Vi har så langt det har vært mulig forsøkt å holde oss til de grunnleggende analyseprinsippene som vi har beskrevet lenger fremme i rapporten. Se hovedrapport for nærmere beskrivelse av metodevalg.

29

30 Initiativtagere: Kultur Vest, Business Region Bergen, Bergen Næringsråd og Bergen Reiselivslag Gjennomført av selskapet ideas2evidence. Layout og foto: anne jorun sæten Foto: Grieghallen Foto: Bergen Live/Vidar Langeland, Bergen Live/Helge Brekke Trykk: Bodoni

31 Jostein Ryssevik Malin Dahle ideas2evidence rapport nr.2/2013 ISBN Villaveien Bergen Norway tlf post@ideas2evidence.com

32 «Mostly what I m getting out of Trollhunter is that I really wanna visit Norway.» Twitter «This is a movie that will make everyone who sees it want to go to Norway, everything in the movie just looks to incredibly inviting.» Twitter