2014 o.n k k try ls a d s te e.s w w w : n jo s k u d ro p g o n ig s e d k fis ra g

Transkript

1 2014 grafisk design og produksjon:

2 2 Naturligvis 2014 Foto: Marit Simonstad Kvaale. Messa er en årlig møteplass på Evjemoen for mennesker fra bygd og by, og en mønstring av landbruk, bygdekultur og opplevelser på Agder. Høsten 2008 gikk eierskapet og ansvaret for messa over til den nystartede foreningen: Foreningen Landbrukets Dag SA. Foreningen har 25 landbruks- og bygdetilknytta lag og foreninger fra hele Agder, og alle kommunene i begge fylker har dermed representanter fra en eller flere medlemsorganisasjoner. Det er fra 2009 igangsatt et utviklingsprosjekt hvor hovedmålet er å profilere næringer innen landbruk, matkultur, bygdenæringer, landbruksbasert reiseliv og opplevelser på Agder kort sagt for folk flest! Fylkesmennene i de to Agderfylkene samt fylkeskommunene er med å støtte Landbrukets dag SA. I fjor hadde messa nærmere besøkende som fikk oppleve en rekke landbruksrelaterte aktiviteter. De yngste blir også aktivisert på 4H sin plass på messa. Her kan de snekre fuglekasser og flere hundre kasser lages hvert år. I tillegg har 4H en rekke gøye gjøremål for barna. 4H har sin aspirantleir inne på messeområdet og i år vil 4H også arrangere Barnas matfestival under messa, med en rekke mataktiviteter for barn. Når det gjelder mattilbudet på messa er det et eget kapittel der en rekke lokale aktører selger mat for å spises der og da, til at du kan kjøpe med deg hjem varer fra Bondens marked samt en rekke andre aktører. Vi har også vårt eget mattelt med en flott meny for de som vil spise godt under messebesøket. Hageselskapet fyller 130 år i år og de vil ha egen stand med hagerelaterte tema og i tillegg vil 5 innvandrerkvinner vise bruken av «grenseløse grønnsaker og urter» på lørdagen. For de som vil se traktorer og landbruksmaskiner er messa det rette stedet. Vi har over 6000 kvm med utstilling av maskiner og utstyr for enhver smak. På lørdag ettermiddag arrangeres det traktorpulling med veterantraktorer. Til sammen er det ca 120 utstillere og salgstander med et rikt utvalg av produkter. Vi har bl a en rekke utstillere som selger eget håndverk og brukskunst. Alt dette håper vi frister deg til å legge turen til Evjemoen og messa Naturligvis den andre helgen i august, dvs fredag 8. august, lørdag 9. august og søndag 10. august. Velkommen til tre spennende dager på Evje Da ønsker vi velkommen til Naturligvis august Mange sørlendinger vil da sette seg stevne på Evjemoen. Jeg kan love masse gode utstillere og kvalitetsprodukter som du kan se og kjøpe. Som ordfører er det alltid trivelig å kunne ønske velkommen til bygda vår. Det vi har sett er at Naturligvis har vokst betydelig i omfang og kvalitet. År for år har det bygd seg opp til å bli en betydelig messe. Det er lagt stor vekt på kvalitet og det tror jeg er nøkkelen til suksessen. Det har vært utført en betydelig dugnadsinnsats i alle år og det gjør noe med arrangementet. Det blir og er en meget god atmosfære som gjør at små og store trives. Jeg vil oppfordre flest mulig til å legge turen til Evje for igjen å oppleve stemningen som er merkevare for dyrskueplassen på Evje. En flott opplevelse og en god handel kan jeg med sikkerhet love at du vil få. Ta med deg familien eller venner og besøk oss. Jo flere som kommer jo bedre stemning blir det. Velkommen til tre spennende dager på Evje. Med vennlig hilsen Bjørn A. Ropstad ordfører

3 Lokalbank for rikere bygdeliv i 150 år Takk k for tilliten På Norsk Kundebarometers måling av hvilke banker som har de mest tilfredsee kundene kommer Evje & Hornnes Sparebank ank på en fin sølvplass. Våre kunder er med andre ord noen av de mest fornøyde bankkundenekundene i landet! Vi takker for tilliten, og vil fortsatt jobbe hardt for å være en serviceinnstilt, pålitelig og oppdatertt bank som er her for deg. En alliansebank i

4 4 «Naturligvis» Tekst: Inger Aa. Øyen. Foto: Rune Øyen. 4H skal også i år ha stand på messeområdet, og hovedaktiviteten i år blir Barnas Matfestival. I samarbeid med kokk Britt Elisabeth Olsen blir det mulig for barn (alder 7 12 år) å delta på matkurs. Lokale, sunne og økologiske ingredienser står i fokus. Britt Elisabeth sier: Barna lærer om ulike råvarer. De er med å kjenne, lukte smake og lage. Nysgjerrigheten pirres, og de oppmuntres til å være åpne for å utfordre egne smaksløker. 4H skal i år arrangere sin aspirantleir inne på messeområdet, og det gleder vi oss til! Leiren vil avholdes på villmarksområdet, i nærheten av 4H stand og Barnas Matfestival. Aspirantleiren er for 4H-medlemmer i alderen 9 til11 år. 4H-erne fra leiren er et viktig innslag på messeområdet. Kom og besøk oss på messa, og se hvor gøy det er å være på leir! Litt informasjon om 4H: 1. 4H er en landsomfattende, ideell barne- og ungdomsorganisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. 2. Organisasjonens formål er å utvikle en aktiv og samfunnsengasjert ungdom med ansvarsfølelse og respekt for natur og mennesker. 3. Grunnlaget for organisasjonens arbeid finnes i naturbruksæringene og i lokalmiljøet. 4. 4H Norges målsetting uttrykkes gjennom 4H-løftet: «Vi lover å arbeide mot det mål å bli en ungdom med klart Hode, varmt Hjerte, flinke Hender og god Helse. 5. 4H er medlemsstyrt, dvs. at det er medlemmene selv som danner styre i egen klubb. 6. Medlemmene er i alder 10 til 25 år. 4H-kontorene i alle fylker har kontorhold hos fylkesmennene, og i både Aust- og Vest-Agder har 4H og Fylkesmannens landbruksavdeling et tett og godt samarbeid; dette bl.a. fordi 4H fortsatt rekrutterer til landbruket. Det er god 4H-aktivitet i begge Agder-fylkene, og det er disse to fylkene som arrangerer aktivitetene på standen på landbruksmessa. Aktivitetene på 4H s stand: Mat og matlaging (Barnas Matfestival) Aball1 (se bildet, og sjekk linken Historiske leker Smoothie-sykling Hesteskokasting Natursti Div. workshops div. små håndverksaktiviteter Vi ønsker mange besøkende til standen vår, og vi som arrangører har flere frivillige med; altså mange som ser viktigheten av å informere om og tilby gode aktiviteter og gjerne medlemskap. Vi har plass til flere! Har du lyst å bli med i 4H? Det finnes klubber i de fleste kommunene i beggeagder-fylkene, og du kan melde deg inn på landbruksmessa Naturligvis! Det nye i 4H er, at nå kan små barn i alder fra 4 år, bli såkalte «Kløvermedlemmer». Det koster kr. 100,- pr. år å bli kløvermedlem. De som blir kløvermedlemmer, får et fint tinnsmykke, et medlemsblad og de får invitasjon til fylkesarrangement 2 ganger pr. år. På den måten håper vi at god informasjon og gode opplevelser vil gjøre at kløvermedlemmene i barne- og ungdomsårene vil velge 4H som et fornuftig, lærerikt og interessant fritidstilbud. VELKOMMEN TIL LANDBRUKSMESSA PÅ EVJE! For mer informasjon ta gjerne kontakt med daglig leder i Agder-fylkene: Aust-Agder: Martine van der Eems, tlf.: Vest-Agder: Inger Aa. Øyen, tlf.: AUST-AGDER BONDELAG Norges Bondelag Agderkontoret Du finner oss på stand i markedsgata. Naturligvis AUST-AGDER BONDELAG

5 5 Vitensenteret Sørlandet Vitenmoro for hele familien Vitensenteret Sørlandet ligger plassert på bryggekanten i Arendal sentrum, og er et opplevelses- og læringssenter innen realfag og teknologi. Vitensenteret har en stor og spennende utstilling der de besøkende kan eksperimentere og drive forsøk. Våre utstillinger er interaktive og alt ligger til rette for en morsom og lærerik dag for hele familien. I mai i år doblet Vitensenteret arealet på utstillingen og har nå fått en ny del med tema Din kropp og helse. Vitensenteret for hele familien På Vitensenteret skal man lære gjennom å gjøre, her er det ikke lov til å gå med hendene i lomma. Alle aktivitetene hos oss skal vise realfag i praksis, skape undring og interesse for teorien og kunnskapen som ligger bak. I utstillingen kan man blant annet pumpe vann i et vannkraftverk, løpe i et hamsterhjul og forsøke å løfte seg selv. Er det noe du lurer på, finnes det alltid en VitenLos i nærheten som kan hjelpe deg. tilnærming og kan omfatte kjemi, fysikk, biologi, astronomi, teknologi og design. Vi kan også ta med oss utstyr og komme på besøk til skolene med Viten på hjul. Vitensenteret på nett Du finner alle våre tilbud og kontaktinformasjon på vår nettside Følg oss også på Facebook og få med deg de ferskeste nyhetene fra Vitensenteret Sørlandet. Vitensenteret kommer på Naturligvis! I mai i år åpnet vi en ny utstilling som er viet temaet Din kropp og helse. Her kan man få et innblikk i kroppens funksjoner, helt ned på cellenivå. Du kan utforske kroppens organer og se fosterets utvikling i magen. La deg lure av optiske illusjoner, mål hvor høyt du greier å hoppe og teste din reaksjon på reaksjonsveggen. Dette er en morsom utstilling som vi håper gjør at flere skjønner hvor fantastisk vår kropp er og at det er viktig at vi tar godt vare på den. Den nye utstillingen rommer også vandreutstillingen Imaginary. Dette er en utstilling som er på rundtur blant flere Vitensenteret i Norge, og nå har den kommet til oss. Imaginary viser hvordan avansert matematikk kan utrykkes gjennom vakre figurer. Her kan man selv bruke matematikk til å lage flotte figurer. Vi har et variert aktivitetsprogram i helger og skoleferier, og endrer tema hver tredje måned. Besøk vår nettside for å finne informasjon om hvilke aktiviteter du kan være med på når du kommer på besøk. I helgene kan du også bli med på En 3D-reise ut i verdensrommet. For de minste har vi aktivitetsrommet Pytagoras i Tareskogen med klatrevegg, fiskedam og lærerike aktiviteter. Etter en full dag med aktivitet på Vitensenteret er det godt og sette seg ned litt. Spisestedet VitenBiten serverer kalde og varme retter som kan nytes inne i kafeen, eller ute på bryggekanten. I pausen kan du også gå innom VitenButikken. Her finner du eksperimenter, leker, bøker og spennende forsøk, en perfekt gavebutikk. Pollen parkeringshus ligger vegg i vegg med Vitensenteret. Med andre ord ligger alt til rette for en spennende, morsom og lærerik dag for hele familien. Bursdag på Vitensenteret Onsdager og i helger arrangerer vi bursdager på Vitensenteret. Bursdagen inkluderer både mat og bursdagsaktivitet. Dere blir møtt av en VitenLos som følger dere gjennom hele bursdagen. VitenLosen har også med spennende triks og en ekstra overraskelse til bursdagsbarnet. Man kan velge mellom flere bursdagsaktiviteter hvor både bursdagsbarn og gjester deltar. Inviter til en lærerik bursdag! Les mer om bursdager på våre nettsider. Event på Vitensenteret Vi arrangerer også eventer for bedrifter, foreninger, og andre grupper. Ta kontakt med oss, så setter vi sammen et program som er skreddersydd for gruppen du representerer. Vitensenteret for barnehage og skole Vitensenteret har åpent alle dager unntatt mandag. Tirsdag til fredag tar vi imot besøk av skoleklasser. Vi har et stort utvalg pedagogiske tilbud tilpasset alle alderstrinn fra barnehage opp til videregående skole. Alle undervisningstilbudene har en praktisk

6 6 Det gror i våre spor Norsk Landbruksrådgiving Agder og Setesdal utvikler produksjonen av mat. Mye spennende skjer på matfronten i Agderfylkene for tida. Norsk Landbruksrådgiving er en viktig pådriver i dette arbeidet. Her på Agder har vi et godt klima, arealer som er egna til dyrking av mange slags vekster og ikke minst engasjerte bønder - noe som gir grobunn for stor aktivitet. Norske jordbær til oktober Norske jordbær er sommerens høydepunkt, og på Agder kan vi nå få jordbær til langt utover høsten. Vi har vellykka forsøk med dyrking av økologiske remonterende jordbær i tunnel, det vil si jordbær som har to høsteperioder i løpet av året. I fjor ble det høsta velsmakende norske jordbær fra juni til slutten av oktober hos Brit Mjåland i Marnardal. Bringebær som delikatesse Norskproduserte bringebær er blitt en stor suksess på grunn av deilig smak og god holdbarhet. Det trengs stadig flere produsenter for å dekke etterspørselen etter disse røde delikatessebærene. Vi i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har flere forsøk for å optimalisere produksjonen og gi produsentene de beste rådene på veien. Vi har også kurs for nybegynnere for å gi de en god start på produksjonen. Bedre fôr til hesten Hesten er blitt et svært populært kjæledyr, men dessverre er det en del problemer knyttet til fôring og fôrkvalitet. Derfor er det viktig å bli flinkere til å produsere kvalitetsfôr til hest, og ikke minst lokalprodusert. Gjennom ulike prosjekter og forsøk har vi sett på hvordan vi kan produsere best mulig høy og høyensilasje, med tanke på frøblandinger, gjødsling og høsteteknikk. Dette har fått enorm oppslutning rundt omkring i Agderfylkene, og også over hele landet. Gamle potetsorter i Søgne Lokalproduserte varer er populært blant forbrukerne, og NLR er nå med på å grave fram gammel historie om potetdyrking. Som en del av et lokalmatprosjekt i Søgne har vi forsøk med 10 gamle sorter. Disse skal smakstestes og bli en del av «Søgnetallerkenen», hvor kun matvarer fra Søgne blir servert. For lite sau og storfe Vi har underdekning av kjøtt fra sau og storfe i Norge, men et stort potensiale til å produsere mer. Grasproduksjon er bærebjelken for agderlandbruket, og vi i NLR er sammen med Nortura pådrivere for å øke produksjonen. Vi har store matfat på heia som spesielt sauen kan nyttiggjøre seg av, samtidig som vi har potensiale til å optimalisere fôrproduksjonen på jordene. Det er spesielt fôrproduksjonen vi har fokus på og hvordan det til slutt slår best ut på bondens lommebok. Unge bønder er framtida Bøndene er de som skaffer oss andre mat, og vi i NLR mener det er svært viktig å ta vare på de unge bøndene som vil satse på matproduksjon. Derfor har vi egne samlinger der nyetablerte og de som tenker på å begynne å drive, kan møte rådgivingstjenestene, leverandører og andre aktuelle kontakter. Det er viktig med møtearenaer der det kan diskuteres ulike problemstillinger i et uformelt miljø. Det er mange unge, ivrige bønder på Agder, og vi vil hjelpe hver og en av dem med å lykkes både agronomisk og økonomisk. Om oss: Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er en landsdekkende rådgivingstjeneste for næringsutøvere i landbruket NLR Agder og NLR Setesdal er to medlemsorganisasjoner med til sammen 1400 medlemmer på hele Agder Vi driver forsøk og rådgiving innen grovfôr, potet, bær, frukt, grønnsaker, engfrø, korn, økonomi, teknikk, byggteknikk og økologisk landbruk Vi er bindeleddet mellom forskning og landbruk Vi innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket Vi driver lokal forsøksvirksomhet som er viktige for å utvikle og etterprøve kunnskap NLR Agder: agder.lr.no, telefon: , E-post: agder@lr.no NLR Setesdal: setesdal.lr.no, telefon: , E-post: setesdal@lr.no

7 Matglede og norsk landbruk 7 Tekst: Øyvind Nese Hva er vel mer viktig enn matproduksjon i et land? I lys av dette årets landbruksforhandlinger og de senere års fokus på selvforsyning, kulturlandskap, lokal mat, osv skal jeg prøve å ha et forbrukerretta fokus. Hva ønsker den norske forbrukeren av mat og hvordan skal vi sette fokus på kvalitet og gode norske produkter? Når en leser de store mediene og fokus på pris og hvordan få billigst mulig mat kan det se litt mørkt ut. I mine øyne kan aldri norske landbruksvarer bli billigst på markedet. Vi lever i et av verdens dyreste land med hensyn til vårt lønnsnivå og produksjonskostnader og hvordan skal vi da ha billigere mat enn andre? Pris vil være relativt og må sammenlignes med inntektsnivå og forholdsvis bruker ikke vi i Norge mer penger på matvarer enn andre sammenlignbare land. Et annet moment er at våre naturgitte forutsetninger for matproduksjon er ganske annerledes enn mange andre land som har et industrialisert landbruk. I Norge må vi bruke alle arealer da kun 3,2 prosent av totalt areal er dyrkbar mark og det tilsier at industrilandbruk aldri vil være mulig her. Det som imidlertid kan anses å være utfordringer i klima, jordsmonn osv gir oss kvalitetsmat med mer smak og kvalitet som ingen andre, her kan vi vi nevne det norske lammekjøttet som har unike kvaliteter med bakgrunn i vårt utmarksbeite. Lange lyse dager med forholdsvis lave temperaturer gir ekstra kvalitet på plantene det beites på. De samme forholdene gjelder for frukt, bær og grønt som dyrkes på friland. Våre klimatiske forhold gir mer smak og er gunstig i forhold til næringsinnhold. Her er det jo bare å nevne norske jordbær, hva er vel bedre enn de? De er søte og proppfulle av smak sammenlignet med industribærene vi finner i butikken på andre tider av året enn når vi har norske bær. Det samme gjelder for epler, de har en helt annen smak og konsentrasjon enn utenlandske epler dyrket i varmere klima. Våre produkter bruker lenger tid for å oppnå modenhet og det gagner både smak og konsistens. I alle andre sammenhenger enn mat er vi opptatt av kvalitet og merker, vi forstår at når vi kjøper en bil ja så er det store forskjeller, mens når det kommer til de viktigste varene som skal ta vare på helsa vår, nemlig mat, ja så er det viktigste kjøpsargumentet pris. Vi valfarter til Sverige og Danmark for å kjøpe industrimat som vi hverken vet opphavet til eller hva de inneholder. Det er nok å vise til de senere års matskandaler. Det finnes brodne kar i Norge og, men hos oss er det langt større synlighet i varekjeden og langt vanskeligere å jukse. I mine øyne burde vårt fokus i langt større grad dreie seg om kvaliteten på matvarene enn på hvor billig vi kan få de. Butikkenes egne merkevarer har for en stor grad dreid seg om å lage flest mulig billige produkter uten å skjele til hva slags kvalitet matvarene skal ha. Dette fokuset burde vi bruke vår forbrukermakt til å endre. Det er ikke alltid du høster slik du sår Grundige forberedelser og hardt arbeid gir ingen garantier. Noen år går som planlagt, andre år skjer det uforutsette ting. Da er det godt med en bank som også tenker langsiktig. PRO Landbruk er skreddersydd dine behov. Ny og lavere rente fra juni. Ta kontakt på tlf for tilbud.

8 8 Fokus på frukt og bær fra Sørlandet! Dag Petter Sødal, landbruksdirektør hos fylkesmannen i Vest Agder Frukt og bær er i fokus som aldri før. «Fem om dagen» er etablert slagord, og koplingen mellom mat og helse er godt stoff i media. Markedet for frukt og bær er i klar vekst i Norge, men veksten dekkes i hovedsak av importerte varer. Dette kan vi gjøre noe med! Agder har kanskje de beste klimatiske forutsetninger i Norge for å lykkes i konkurransen med f.eks. importerte bær, moreller og plommer. Nærheten til markeder i Europa, og sesong i andre deler av sommeren, byr også på muligheter til eksport. Er det tæl og samhold nok hos sørlendingene til å konkurrere med importen, - og til å by fram gode norske frukt- og bærprodukter utenfor Norge? Kort vei fra jord til bord gir muligheter for kvaliteter som langreist mat ikke har. Fokus på kortreist og på kvalitet gir nye muligheter for de som vil dyrke frukt og bær for det norske markedet. For Agder kan de største mulighetene på kort sikt finnes i moreller, plommer, jordbær og bringebær. Og mulighetene er ikke begrenset til disse kulturene. Men da må vi satse på moderne dyrkingsteknologi og markedsføring, som kan konkurrere med importen. Frukt- og bæråret 2015 «Frukt- og bæråret 2015» på Agder er et initiativ som skal sette fokus på muligheter og utfordringer for frukt- og bær som lønnsom næring på Sørlandet. Målet er å inspirere både nye folk utenfra og etablerte bønder til å satse på slik produksjon. Men prosjektet skal også rettes mot frukt og bær som kilde til folkehelse, aktivitet og velvære. Helsemyndighetene anbefaler at hver av oss spiser minst 90 kg frukt og bær i året. Det betyr at vi i gjennomsnitt bør spise minst 20 kg mer enn det vi gjør i år. Norges Bygdekvinnelag har tatt mål av seg til å få oss til nettopp det i år og til neste år. Bygdekvinnelaget organiserer aktiviteter over hele landet som løfter fram norsk frukt og bær som de flotte råvarene de er. Hagebruksnæringa i mange land har mål om å dekke markedet for frukt og bær i en lang sesong. Svenskene setter seg mål om å tilby folket svenske epler året rundt. I Norge er norske epler å finne i butikkene bare 2-3 måneder om høsten, - de aller fleste eplene i norske butikker er importert. Norske bær finnes i butikkene også bare i bare noen få uker hvert år. Moderne dyrkingsteknikker gjør det nå mulig å forlenge sesongen i begge ender. Slik kan vi øke både tilgangen for forbruker, og lønnsomheten for produsent. Stolt historie nye muligheter? Interessen for frukt og bær hos «folk flest» har alltid vært stor på Agder. Landbrukstellingene fra Statistisk sentralbyrå dokumenterer at Sørlendingene alene gjennom hele tallet har hatt over frukttrær i hagene sine. Det er mest epler, mesteparten vinterepler, men plommer, kirsebær, rips, solbær, bringebær og jordbær inngår i veldig mange hager. Hva med frukt og bær i «byhagen» av i dag? På Odderøya er m.a. Kirkens Bymisjon og Hageselskapet i samarbeid med Klimaaliansen i gang med å etablere en byhage der frukt og bær får en sentral plass. Hagearbeid er trivsel og aktivitet av betydning for folkehelsen, og bør få oppmerksomhet også i denne sammenhengen. Syttitallets «grønne bølge» ga fruktdyrkinga på Sørlandet et kort oppsving før den nesten forsvant. En av Norges største fruktgarder på denne tida, målt i antall trær, var garden til Finn Espeland i Tveit. Han var tidlig ute med tettplanting av frukttrær, og det kom delegasjoner fra andre landsdeler for å studere dette. Selvplukk av jordbær var den gang en moderne og selvsagt sommersyssel for brede lag av befolkningen på Sørlandet. Som ellers i landbruket er de profesjonelle hagebruksbedriftene på Agder blitt færre og større de siste tiårene, men i motsetning til for melk og kjøtt har vi ikke klart å opprettholde produksjonen av frukt og bær gjennom denne strukturrasjonaliseringen. Det er nå knapt 70 frukt- og bærprodusenter på Agder, med et samlet areal på 1300 dekar, i hovedsak bær. Endringer i grossistleddet og sentralisering av mottaksanlegg og logistikk har bidratt til dette. Men økende marked, nye sorter og dyrkingsteknikker og ny interesse for kortreist kvalitet gjør at vi nå bør kunne snu denne utviklingen! Solid fagkunnskap finnes Norsk landbruksrådgiving Agder har i dag et sterkt fagmiljø innen bærproduksjon. Her har man arbeidet i snart 20 år med værvern (plast-tunneller) til søtkirsebær («moreller»), og vist at det er mulig å dyrke «verdens beste moreller» på Sørlandet. Framsyn, tålmodighet, kompetanse, systematisk arbeid over lang tid og tro på at det er mulig må til for å lykkes. Samarbeid med andre må også til, og et tilsvarende solid og framsynt arbeid med bringebær i Sogn og Fjordane gir nå resultater som også Agder nyter godt av. Værvern tas nå i bruk til bringebær, og med endret klima og høye kvalitetskrav i markedet tror de fleste eksperter at det bare er et tidsspørsmål før også jordbærene må under slikt tak. Dette gir helt andre muligheter til å styre produksjonen og hindre mugg og andre skader uten sprøyting. Konkurransedyktig og lønnsomt? Profesjonell produksjon av frukt og bær krever betydelige investeringer, mye arbeid og det er risiko knyttet til aktiviteten. Men erfaringer viser at det er gode muligheter for å oppnå god lønnsomhet for de som lykkes. Og det er verdt å merke seg at disse produksjonene mottar lite eller ingen tilskudd sammenlignet med resten av det norske landbruket.

9 9 3% dyrket mark og mest gras Vest-Agder fylke består av 40 prosent produktiv skog og bare 3 prosent jordbruksareal, viser Skog og landskaps nye Arealbarometer. Nesten all dyrket mark brukes til grasdyrking eller beite, og bare en liten del av den aller beste jorda brukes til hagebruk. Dette gjenspeiler seg i at grasbasert husdyrhold dominerer landbrukssektoren vår. Forholdene er tilsvarende i nabofylket Aust-Agder. Større melke- og sauebruk også i Vest-Agder Utviklingen i landbruket i Vest-Agder er preget av rask endring og motstridende trender, sier Dag Petter Sødal, landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Vest- Agder. Vi har et utpreget småskala landbruk, og et småkupert og skrint terreng som ikke tilbyr større sammenhengende jordarealer. Vi opplever likevel en mer besluttsom og optimistisk tone i deler av næringen, og det gjennomføres store investeringer for framtida spesielt innen melk, sau og storfekjøtt basert på lokalt grovfôr. De fleste investeringene skjer på enheter som er klart større enn tidligere. Samtidig fortsetter vi sammen med Aust-Agder og Telemark å være i front i nedgangen i antall landbruksbedrifter. Leiejordsandelen vår er svært høy 60 % og mer i mange områder. Det er positivt at de fleste brukene fortsetter å være bebodd selv om driften trappes ned. Relativt sett korte avstander til gode arbeidsmarkeder forklarer noe av dette. Vest-Agder satser på bær og juletre Selv om graset dominerer, har Vest-Agder områder med svært god jord og et klima som er spesielt godt egnet til hagebruk. Vi har derfor gjennom lang tid hatt satsinger innen dette. Produksjonen av potet har gått opp, og søtkirsebær og bringebær er økende og viser ofte god lønnsomhet. Vi har nylig startet et toårig frukt- og bærprosjekt sammen med Aust-Agder der målet er å øke produksjonen og forbruket av lokalprodusert frukt og bær. Juletre er også en produksjon i framgang, med betydelige investeringer. Det sies at vårt fylke har det beste klimaet i verden for dyrking av nobelgran til pyntegrønt og kranser. Nå høster vi fruktene av skogreisingen Aktiviteten i skogbruket i Vest-Agder er høy og økende. Vi fikk i 2013 ny hogstrekord med hele m3 tømmer inkludert ved. Dette er dobbelt så mye som snittnivået i årene Plantet og skogreist gran langs kysten og vest i fylket som nå er hogstmoden etter års vekst forklarer mye av økningen. Gårdskreditt rask og enkel tilgang til kapital Gårdskreditt er et fleksilån for landbruket som gir deg større økonomisk frihet. Innenfor den avtalte lånerammen styrer du selv hva du bruker pengene på, og hvor mye som skal nedbetales. Renter beregnes kun på det beløpet som du til enhver tid har benyttet. Vi hjelper deg også med lån og finansiell rådgivning. Søk om gårdskreditt hos oss! Landkredittbank.no Kulturlandskapet Landbruket er en viktig premissgiver for kulturlandskapet i Norge. Små tun med få hus og mange åkerholmer er typisk for kulturlandskapet i Agderfylkene. I snitt er jordstykkene svært små. Steinrøyser og steingjerder er vanlig i begge Agderfylkene. Steingjerder er først og fremst knyttet til kysten, men finnes også lenger inn i landet. Veterantraktortrekking Lørdag 9. august kl 1600 arrangerer Agder traktorlag og Naturligvis veterantraktortrekking. Dette blir gøy for store og små! Veterantraktorer, i teknisk god stand, med forsikring. Max 4 tonn. Ikke bruk av 4wd. 100 kr i trekkeavgift konto Du treffer meg på Landbrukets Dag på Evje "Den som er på jakt etter den kraftigste pumpen bør derfor velge Mitsubishi Electric Kirgamine Hara 6,6." Sitat fra Forbrukerrådet september W ved -7 C 4300W ved -15 C Påmelding og betaling innen 1 august til: agdertraktorlag@gmail.com eller Jahn Ivar , Ole

10 10 Knotten kommer til Naturligvis Vi snakker ikke om det irriterende lille krypet som jager deg inn om kvelden, men en knottgenerator. Vi er på vei tilbake til fremtiden. På grunn av drivstoffmangel under andre verdenskrig var det mange kreative sjeler som laget sin egen knottgenerator til bilen. Noen av disse var Skåli-brødrene på Felle i Nissedal. Z museum i Treungen har tegningene til denne generatoren og har laget en kopi. Knottgenerator er kanskje ikke noe vi kommer til å få bruk for i fremtiden, men den viser at biodrivstoff ikke er noe nytt. I dag snakker vi ikke om å kjøre på knotter, men på biodrivstoff av høy kvalitet. Så god er kvaliteten på drivstoffet flere aktører har planer om å benytte biodrivstoff til fly, såkalt biojet. Kom til standen til Fylkesmannen og få demonstrert en knottgenerator! Demonstrasjon av flisfyringsanlegg Kom til Fylkesmannens stand på Naturligvis og få demonstrert et komplett flisfyringsanlegg. Her kan du studere sirkelmater, kjele og viftekonvektor i drift. På nært hold kan du se hvordan prosessen fra innmating av flis i kjel til varmeleveranse fungerer. Vi svarer deg også på andre spørsmål knyttet til bioenergi. Fylkesmannen har i samarbeid med Fylkeskommunen og Innovasjon Norge satt i gang et Bioenergiprosjekt, hvor jord- og skogeiere kan få gratis hjelp med planlegging og søknad om støtte til å få biokjel på gården sin. Innovasjon Norge har gode støtteordninger og kan bidra med støtte på inntil 33 % av investeringskostnadene knyttet til gårdsvarme. Bioenergi er en klimanøytral energikilde. Omlegging fra olje til flis er dermed et tiltak som kan bidra til å oppfylle kommunenes klimaplaner. I tillegg er flisproduksjon med på å øke verdien av skogen, gjennom å bruke virke som ellers gir lav omsetningsverdi. Samtidig utnyttes mer av skogens stadig økende tilvekst. Den tilgjengelige og drivverdige tilveksten i Agder er på mer enn 1 million kubikk og i dag avvirkes det omtrent kubikk tømmer inkludert lauv og ved. Det er med andre ord store uutnyttede ressurser i skogen og noe av dette er fornuftig å bruke til bioenergi. Tilveksten i Agder tilsvarer mer enn 2 TWh. Hadde hele tilveksten i skogen blitt brukt til bioenergi kunne dette dekket varmebehovet til mer enn eneboliger i Norge. Illustrasjonsfoto knottgenerator: Hedmarksmuseet Hold av august! CLAAS ARION traktorer Nå med 3 års garanti, eller inntil baller, inkludert i prisen* Velkommen til Naturligvis på Evje! OK Maskin Sør er igjen å finne på Naturligvis på Evje august. Besøk oss og du vil få se et utvalg av traktorer og sesongaktuelle grasredskaper fra CLAAS. I tillegg til CLAAS traktorer vil vi også stille ut blant annet: CLAAS LINER rive CLAAS DISCO slåmaskin CLAAS UNIWRAP kombipresse Bogballe kunstgjødselspreder Tokvam snøfres og utstyr Vi sees på Evje! *Nå får du 3 års garanti på CLAAS ROLLANT eller baller, etter hva som inntreffer først. Kontakt oss for mer informasjon! OK Maskin Sør AS Doneheia 62, 4516 Mandal Tlf eller

11 11 På messe for å rekruttere fosterhjem For første gang vil Bufetat ( Barne,- ungdoms,-og familieetaten) i Kristiansand. ha stand på Naturligvis. Målet er å informere om behovet for flere fosterforeldre, og om mulig rekruttere noen nye fosterfamilier. Folk fra Evje og Hornnes, de andre Setesdals-kommunene samt Iveland og Åseral, har i høst sjansen til å gå på kurs i sitt nærmiljø. Da holdes et intensivkurs i Setesdal for de som har lyst til å bli fosterhjem. Kurset forbereder deltakerne på å bli fosterhjem. Det går over tre dager, onsdag 8. oktober og helga oktober. Sted bestemmes senere. Vi ønsker alle velkommen til standen vår. Her kan dere få vite mye om hva det innebærer å bli fosterforeldre. Hvis noen tenker at det ikke er aktuelt å bli fosterhjem nå, men kanskje en gang senere, er det en god sjanse å få vite mer. Og er du bare litt interessert i temaet, slår vi gjerne av en prat med deg. Det sier Reidun Jaabæk, en av medarbeiderne som vil stå på standen under Naturligvis. Bufetat Kristiansand inntak og fosterhjemsrekruttering har ansvaret for rekruttering og opplæring av fosterforeldre i hele Vest-Agder og i syv kommuner i Aust-Agder: Setesdal-kommunene, Iveland og Lillesand. Hvert år må rundt 80 barn og unge i dette området flytte til et fosterhjem, og det er stort behov for nye fosterforeldre. Størst mangel på fosterhjem er det til store barn og unge fra år. Det er nå også behov for flere som ønsker betalt oppdrag som familiehjem for en ungdom mellom 13 og 18 år. Dette innebærer at en av de voksne i familien inngår en avtale med Bufetat om å være hjemme på heltid med ungdommen som vil trenge mye omsorg og oppfølging. Alle som vil bli fosterhjem får opplæring, enten gjennom et fosterhjemsforberedende intensivkurs eller et PRIDE-kurs. Les mer og finn kontaktinformasjon på nettsida: fosterhjem.no/kristiansand En unik næringspark i hjertet av en offensiv region Velkommen til Naturligvis og festivalcampen! VI TREFFES PÅ EVJE -NATURLIGVIS- VI STILLER STERKT MED BREDT UTVALG AV TRAKTOR OG REDSKAP EKTE BÅLKOKT KAFFE OG MASSE DRØS DU ER HJERTELIG VELKOMMEN I forbindelse med Naturligvis vil det være festivalcamp i nærheten av arrangementsområdet. Gode sanitærforhold God plass Gode priser Ta kontakt med oss på e-post: tt@evjemoen.no eller telefon:

12 12 Skogsveiene er de årene der livet og virksomheten i skogene pulserer Av Leif Løhaugen av Vestfold, den høyeste bilveitettheten gjennom produktiv skogsmark i landet. Behovsanalyser og kommunale oversiktsplaner har konkludert med at vi med våre 2500 km med private skogsbilveier har bygd ut minst 90 % av veinettet. Undersøkelser av veistandarden viser at en stor andel av det veinettet som ble bygd først (50-,60-,70-tallet), ikke tilfredsstiller dagens krav til standard og er moden for full ombygging. Det er beregnet et ombyggingsbehov på %, tilsvarende km. Bygging av skogsveier har til tider skapt konflikter mellom skognæring og miljøverdier. Dette var begrunnelsen for at det ble fastsatt forskrift på 1990-tallet som stilte krav om miljøhensyn ved planleggingen og krav om tillatelse for å bygge skogsveier. Interessekonfliktene mellom miljø og næring knytter seg i første rekke til nybygging og ikke til ombygging av eksisterende veinett som i dag er det dominerende tiltaket i Aust-Agder. Ombygging av de viktigste skogsbilveiene som skal inngå i et langsiktig og permanent hovedveinett for skogbruket må prioriteres framover. Det er på dette området behovet er størst for å opprettholde en konkurransedyktig infrastruktur for skognæringen i fylket. I tillegg ligger det også en meget stor utfordring for skogbruket i å holde oppe kvaliteten på den delen av veinettet som er bygd med en tilfredsstillende standard ved anleggstidspunkt. Det er svært gledelig at det nå er politisk vilje til å satse mer på skogsveibygging i Norge. Økningen i statlige bevilgninger i 2014 er omkring 40% og dette er således en god start. Tittelen ovenfor er et utsagn fra professor emeritus Ivar Samset, som i en mannsalder var leder for institutt for driftsteknikk ved Norsk institutt for skogforskning. Det illustrerer på en fortreffelig måte veienes betydning for dagens allsidige bruk av skogarealene. Framdrift av tømmer var i tidligere tider bygd på drift fram til vassdrag og videre fløting til sagbruks- og treforedlingsindustrien. Denne driftsmåten var dominerende til langt ut i åra. Veibygginga i skogbruket kom for alvor i gang etter 1950 da det kom motorkjøretøy som var passende for tømmertransport og som følge av stadig sterkere krav om effektivitet. Uten skogsveiene ville store deler av skogarealet i Aust-Agder vært utilgjengelig av både tekniske og økonomiske årsaker. Teknisk fordi mye av terrenget ikke er framkommelig for skogsmaskinene og økonomisk fordi transportavstandene fram til bilvei blir for lange. Et hensiktsmessig veinett som leder inn til skogområdene er derfor i dag en forutsetning for å kunne drive et økonomisk regningssvarende skogbruk over store områder. Skogsveiene legger forholdene til rette for en effektiv avvirkning av den hogstmodne skogen og for transport av tømmeret. Videre gjør veiene arealene tilgjengelige for skjøtsel og stell av skogen, og endelig åpner de for annen bruk av arealene. Skogsveiene gir også muligheter for friluftslivet og annen næringsvirksomhet enn skogproduksjon. Skogsveinettet er også betydningsfullt i beredskapssammenheng, både ved brann, stormfellinger og innsektangrep, og generelt ved at skogsveiene kan brukes ved brudd på offentlige veier og i krisesituasjoner. Aust-Agder har nå ca km med private veier i skog og utmark, og fylket har, ved siden Er du medlem i Nei til EU? Du kan melde deg inn på vår stand på messa Naturligvis eller ta direkte kontakt med e-post til john.oyslebo@neitileu.no eller ringe Vi trenger alle med på laget! På standen vil du treffe lokalt engasjerte Nei til EU-folk der du kan få informasjon om aktuelle EU-spørsmål. Agders skoger i Det grønne skiftet I flere århundrer har skogen vært en viktig næringsarena for Agder, med alt fra trekull til jernverkene, skipsbygging og eksport av trelast for å bygge europeiske byer. Skogen var en viktig del av næringslivet, men etter at Norge fant olje har landsdelens verdiskapning stadig blitt mer og mer fossilbasert. Nå står Norge på dørstokken til «Det grønne skifte» og et mer fornybart samfunn. Nok en gang står skogen parat til å spille en viktig rolle, men foreløpig er dessverre de grønne mulighetene langt fra i fokus i de politiske miljøene og i deler av ledende næringslivet. På Sørlandet har den petroleumsbaserte verdiskapningen passert 70 %. Bekymringene for dette blant toppene i politikk og næringsliv er så å si ikke tilstede. På samme tid foregår det et grønt skifte i Europa, hvor det jobbes med hvordan man kan skape en bærekraftig vekst basert på fornybar ressurser. Klimaendringene er enorm drivkraft for utvikling av ny teknologi, nye løsninger og nye foretningsmuligheter. I Europa er begrepet «bioøkonomi» sentralt. Bioøkonomi innebærer bærekraftig produksjon og bruk av biomasse. Fornybar biomasse omfatter ethvert biologisk materiale, - som et produkt i seg selv eller som et råstoff. Tjenestemenyen er stor; mat, helseprodukter, fiber, industrielle produkter og energi. Alt man kan lage av olje kan lages av skog, - og det gjøres allerede! Bioplast er tatt i bruk i flasker fra Coca Cola og i enkelte korker hos Tine. Trekompositt er tilstede i biler. Ny og moderne papiremballasje er et alternativ til plast. Borregaard lager bindemiddel i paracet og vaniljesukker fra gran. Asko kjører rundt med bioetanol fra den samme grana på tanken og i mobiltelefoner fra Nokia eller ipad er det også bestanddeler av tre. Det er få begrensninger på produktene man kan lage fra biomasse. Da verdens første rehabilitering til plusshusstandard, Powerhouse Kjørbo, åpnet i vår, så var det kledd med vedlikeholdsfri tre, - i pyrolysert osp. På Norges Miljø- og Biovitenskapelig Universitet er det bygget studentblokker i tre. I begge tilfellene måtte man importere tre, - fordi norske leverandører ikke kan levere. Skal framtidas bygningsmateriale være tre, må norsk industri henge med. Nye materialer og andre treslag enn gran kan være spennende, nye muligheter. Agders skoger, med varierte utvalg av treslag, har anledning til å spille en rolle som en av flere verdifulle biomasserleverandører. Kompetanse fra bygg, anlegg, industri, offshore og primærnæringene kan og bør spille sammen. Det offentlig kan bidra til å utvikle nye markeder, etterspørre klimavennlige produkter og øke fokuset. Forutsetningene er imidlertid at næringslivet i Agder selv tar en kikk ut av oljebobla. Foreløpig ser det ut som om man styrer med stø kurs, og satser på å avslutte oljetiden på samme måte som seilskutetiden. Det var ikke en akkurat en suksess. De grønne mulighetene kommer nå. Kanskje kan vi se for oss SørComp og FluMill produsere tidevannsmøller i biobasert kompositt framfor oljebasert?

13 13 Smart med skolemat til alle Kathrine Kleveland, leder i Stiftelsen Skolematens Venner Etter mange år med diskusjon om skolemat, har vi fremdeles ikke vinket farvel til matpakka. Som leder i Skolematens Venner er jeg utålmodig, og ønsker et offentlig, gratis og ernæringsmessig riktig sammensatt skolemåltid til alle i norsk grunnskole hver dag. Det mange gode grunner til det. Skolemat til alle er et helsespørsmål, og Skolematens Venner ser på skolemat som den velferdsreformen som vil gi raskest resultat når det gjelder helse. Med skolemat til alle vil ungene holder konsentrasjonen lenger, noe som gir økt læring. Ingen lar seg vel overraske av at næringsrik mat i løpet av skoledagen har innvirkning på konsentrasjon, prestasjon og trivsel? Skolemat til alle utjevner sosiale forskjeller. Alle må få skolemat, med betalingsordninger vet vi at de som trenger det mest ikke vil få. Vi blir stadig tyngre og må oftere på sykehus på grunn av feil kosthold. Samtidig er stadig fler middagsmenyer i norske hjem barnestyrt med pølser, pizza, pasta og pannekaker. Helsedirektoratet sier vi bør spise mer grovt og grønt og mindre sukker og salt. Innføring av et gjennomarbeidet skolemåltid vil være raskeste måten å få til disse endringene. Skolemat bør dermed bli vår neste helsereform på linje med at gratis tannhelse til alle barn ble innført for over 60 år siden. Klart det koster, men en slik reform må tas over helsebudsjettet. Norge er et av landene i OECD som bruker minst på forebyggende helse. I følge tall fra 2011 bruker vi bare 1,4 % av helsebudsjettet på forebygging. Det er betydelig lavere enn de fleste andre land. Alle ulike prøveprosjekt de siste årene viser det samme, organisert skolemat fungerer. Foreldre er fornøyd, lærere er fornøyd, og ikke minst er elevene fornøyd. Bare i årene var det 350 prøveprosjekt, og de siste fem årene har det også vært mange gode prosjekt. Ære være prøveprosjekt, men jeg er lei prosjekter og vil videre, - alle må få samme mulighet! Bordfellesskapets verdier må ikke undervurderes med tanke på integrering og forebygging av mobbing. Det å spise sammen er verdifullt i seg selv i en travel hverdag der slettes ikke alle spiser rundt felles bord i løpet av dagen. Rundt 90% av elevene i grunnskolen har fortsatt matpakke, men frafallet i matpakkespising i ungdomsskolen er stort. 30% av ungdomsskoleelevene har ikke matpakke, og alt for mange nistepakker kastes. Enhver matbutikk nær en ungdomsskole kan fortelle hva disse ungdommene kjøper. Det er ikke helsekost, men boller og andre sukkerholdige matvarer. Forskning viser en direkte forbindelse mellom junkfood og voldelig adferd. Gratis skolefruktordning som var planlagt videreført og utvidet, ble dessverre fjernet av den nye regjeringen til fordelt for mulige betalingsløsninger. Gjennom gratis skolefrukt fikk elevene hjelp til å øke fruktinntaket og Skolematens Venner så fruktordningen som en god start på innføring av et sunt og riktig sammensatt skolemåltid til alle. For å få gjennomslag må flere på banen. Det var gledelig at forrige helseminister, Jonas Gahr Støre, presiserte at skolemat er folkehelse. Han bekreftet også viktigheten av ernæring og direkte sammenheng med prestasjon og læring. Jeg er overbevist: Skolemat er framtiden. FUG, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, støtter oss, likeså Velferdsalliansen, som er et nettverk av organisasjoner, foreninger og grupper som arbeider for vanskeligstilte. Norsk skole roper på et godt, offentlig organisert mattilbud. Sunn og god skolemat vil gi fornøyde skoleelever fra alle sosiale lag. God helse gir gode liv - derfor er det smart med skolemat til alle! Ringsaker Bygdekvinnelag organiserte i fjor en uke med varm skolemat på Gaupen barneskole. Jeg besøkte skolen og da jeg spurte barna sa de: -Fiskeburgeren var best! Andre holdt en knapp på potet- og purresuppa de hadde fått dagen før. Ikke verst at lakseburger laget fra bunnen av på det kommunale storkjøkkenet scoret høyest.

14 14 Hvem eier virkeligheten Av Erik Fløystad Landbruk og landbrukspolitikk har siste året vært mer i vinden enn på lenge. Etter at vi fikk en blå blå Regjering har det ikke manglet på angrep på rammebetingelsene for norsk landbruk. Enten det gjelder skatter, avgifter, prisregulering eller rammebetingelser i form av toll og importreguleringer har alt gått i den aktive bonde sin disfavør. Begrunnelsen har ofte vært at de fleste vil å glede av dette, men det er til liten trøst for den næring som blir rammet. Vi er enige om målene om økt matproduksjon, økt rekrutering og landbruk over hele landet sier Regjeringens talspersoner. Ei samla landbruksnæring og støttet av de fleste forskningsmiljøer sier at dette er en feilslått politikk. Konsekvensen vil bli færre men større gårdsbruk konsentrert om de beste jordbruksområdene, i beste fall. Dersom tollbeskyttelsen for norsk landbruk senkes hjelper det ikke om en er stor i Norge heller. Hva kan vi miste. Norge er et unikt land nettopp som følge av vårt særegne kulturlandskap nettopp fordi en har utnyttet mulighetene til å produsere mat der det er mulig. Strukturen på vårt landbruk og et bevisst forhold til dyrehelse og dyrevelferd gjør at vi kan fremby en ganske unik produktkvalitet. Det er f.eks utenkelig i de fleste andre land å spise et bløtkokt egg fordi der ville det være det samme som å få i seg salmonellabakterier. Det faktum at vi holder til langt mot nord innebærer også at vi har mindre sykdomspress på dyr og planter på grunn an den kalde vinteren. Det gir også mer lys i sommersesongen, noe som gir bedre smak på produktene. Tenk bare på det norskproduserte jordbæret. Befolkningen i verden øker, men det gjør ikke matproduksjonen i samme grad. 1 milliard lever i dag under sultegrensen. Tallet er økende, og korn er blitt et spekulasjonsobjekt blant dem som vil sikre seg rask profitt. Alle land i verden er opptatt av matberedskap. Kanskje bortsett fra Norge hvor landbruksministeren mener vi har penger nok til ikke å bekymre oss for det. Hva slags moral har vi med en slik holdning? Hva ned sørlandsbonden Landbrukspolitikken har vært innrettet på at den som vil være med må hver så god henge på og følge med i produktivitetsutviklingen om han skal ha ei framtid i næringa. Produktiviteten i landbruket har faktisk vært høyere enn i de fleste andre næringer. Gevinsten av dette er det imidlertid forbrukeren og Staten som har høstet. Bonden står på ei tredemølle der andre styrer farten, enten må du øke farten ellers blir du kastet av. Utfordringen nå er at ny teknologi og større redskaper ikke er tilpasset vår virkelighet, våre mange små og spredte jorder der foret til dyra skal hentes og gjødsla returneres. Vi snakker rett og slett om «stordriftsulemper». Jeg tror folk på Sørlandet skjønner hva jeg snakker om, men det er skuffende lite forståelse å hente i den politiske ledelse i Landbruksdepartementet. Erik Fløystad. Det skjer likevel mye spennende i landbruket også på Sørlandet, mange er stolt av yrket sitt og ønsker å satse. Det foregår stadig mer videreforedling i håp om å foredle egen bunnlinje samt formidle landbruk, mattradisjoner og kultur. Verdsett dette og grip dypt i lommeboka for å heie fram de som satser. Et mangfoldig landbruk er ikke bare til bonden og bygdas beste; det er det som foredler oss som nasjon. Barn setter farge på livet.. Hvert år må rundt 100 barn i Agder-fylkene flytte til et fosterhjem. Derfor trenger vi flere fosterforeldre. Besøk oss i Bufetat på standen vår på Naturligvis! Her kan du få informasjon om: ill.foto Hva det innebærer å være fosterhjem Intensivkurset vi skal holde i Setesdal - 8. oktober og helga oktober Informasjon om mulighet for å bli familiehjem for en ungdom fra år. Dette er et betalt heltidsoppdrag for en av de voksne i familien. Ungdommen vil trenge mye omsorg og oppfølging. fosterhjem.no/kristiansand

15 15 Vi stiller på Naturligvis med McCormick traktor Et rikt utvalg av redskaper har vi også med oss Polaris ATV og Ranger. Du er hjertelig velkommen innom vår stand. Spør oss om utstyr og få gode tilbud.

16 16 SPAREBANKEN SØR Lokalbanken i Indre Agder Sparebanken anken Sør er en kraftfull regionbank som bidrar lokalt og som har i mange år hatt fokus på å gi deg gode råd! Besøk en av våre lokalkontorer i Indre Agder: du finner oss på Evje, Bygland, Hovden, Byremo, Konsmo, o, Åseral, Øyslebø og Hægebostad. ww.sor.no tlf facebook.com/sparebankensor com/spar ensor

17 17 Kor mange glas tåler barnet ditt? Kor går grensa di? Diskuter alkoholbruk rundt barn og unge på facebook.com/avogtil Design: 7juni Foto: GettyImages VALTRA N103 HiTech Råsterk frisikttraktor! Valtra A83 HiTech Allsidig og robust traktor. N103 HiTech kr ,- A83 HiTech m/laster kr ,- I tillegg har vi sommerkampanje på en rekke andre Valtra-modeller. a-mod Kontakt oss for prøvekjøring og mer informasjon! Alle priser er veiledende eks. mva. Frakt, klargjøring og montering kan tilkomme. Agder Traktor og Maskin 4720 Hægeland tlf

18 18 Utstillere Landbruksmaskiner og utstyr: Magne Gitmark og co AS Maskindrift AS Felleskjøpet R A Autoservice Evje AS Aase Landbruk AS Bertel O Steen, Kristiansand Eiksenteret Sigmund Aasen As Warholder Eksport Anlegg og miljøservice as Iveland Landbruksservice IDG-Tools AS SG Finans Bendiks olje Agder Traktor og Maskin AS T.O. Salg og Service as OK Maskin sør Flaat Landbruksservice NEG Skog AS Dekkservice Setesdal HURV Maskin Skog og hage Blinkebil Maskinsalg as Dyrskuplassen Jens Eide as Simmentalforeningen Sørlandets kaninavlslag Agder rasefjørfeklubb Villmark Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder Nedre Setesdal turlag Statens naturoppsyn Klatreskogen 4H Aust-Agder 4H Vest-Agder Skogselskapet i Agder Agder juletre KVS-Bygland Sørlandets geologiforening Iveland kommune Setesdalsmuseet Ellen Johannesen Hageselskapet Vest-Agder AT skog Markedsgata Venstre Aust-Agder FRP Aust-Agder Bonde- og småbrukarlag Vest-Agder Bonde- og småbrukarlag Norges Bondelag, Agderkontoret Tine Rådgiving og Medlem Sør -Agder Telemark/Geno Norsk landbruksrådgiving Agder og Setesdal Nortura Røde kors, Nedre Setesdal hjelpekorps LEKETRAKTORLOTTERI! FN Sambandet Sparebanken Sør, avd Evje Av-og-til alkovettorganisasjon Evje og Hornnes kommune Gjensidige Forsikring Evje Musikksenter Johannessen krambod Egil Leesland Mialvi Nei til EU Forever Living, Sverre Flottorp Vindex as Øivind Bjorvand Bufetat Diabetesforbundet i Setesdal Kristin Paulsen Motek Otra trelast Risdal Touring Wilma & Morris AS Segundo Quillas Bad og Varmeservice Evelyn Finstad KW-Bygg Hornnes as Rysstad laftebygg as Gupta Engros Grønnsakskongen Borghild Skildrud Dao Suanphrueksa Moi skinnutsalg Ånen Trygsland, varmepumpeservice Landkreditt bank Akram asiamat Landbrukstjenester Sør SA Kulturtorg Ellen M Lavrantsen Sigrunn Bergsagel Tove og Eivind Reinertsen John Mæland Hengekøyemannen Solveig Huset Lund Mattorg Steinar Bjellås Tjamsland gård ysteri Digg Blåneis Bondens marked Agder og Telemark blåbærdyrkerlag, v/paul Mikkelsen Berge gård Engheim Løvjomås bigård Skogly Tante Nina Smaken av Setesdal Høgetveit Gård Fjellgarden Hovden Aust og Vest Agder bygdekvinnelag Frøydis Kile Vi skal hver dag under messa trekke vårt traktorlotteri der du kan vinne en flott leketraktor. Vi trekker ut vinnernumrene fra billettene. For å være med på trekning må du være tilstede under trekningene. Følgende firma er med på å støtte lotteriet: Felleskjøpet Anlegg og miljøservice as Agder traktor og maskin as Magne Gitmark as Aase maskin as Ok maskin sør as Sparebanken Sør.

19 Program Fredag 8. august 1300 Portene åpner 1300 Alle mattilbud åpner 1300 Livdyrauksjon på Dyrskuplassen 1400 Vitenshow med vitensenteret ( ) 1800 Trekning traktorlotteri 2000 Messa stenger Lørdag 9. august 1000 Portene åpner 1000 Alle mattilbud åpner 1200 Vitenshow med Vitensenter ( ) 1300 Kathrine Kleveland, «Smart med skolemat» 1400 Storfebedømming på Dyrskuplassen 1430 Odd Omland, appell, Trekning traktorlotteri 1500 Gjeterhundoppvisning 1600 Veterantraktor, med traktorpulling og parade! 1700 Trekning traktorlotteri 1800 Messa stenger Søndag 10. august 1000 Portene åpner 1000 Matutsalg åpner 1100 Gudstjeneste v/ivar Skippervold sang Renate Aasen 1200 Nei til EU med aktivitet 1300 Kalvemønstring 1500 Ingunn Foss, appell 1530 Utdeling av priser 1600 Trekning traktorlotteri 1700 Messa stenger 19 Aktiviteter Dyrskuplassen Livdyrauksjon Storfebedømming Kalvemønstring Kaninutstilling Rasefjørfe Villmark Geologistand Natursti Miniklatreskog 4H med mange aktiviteter for barn Mat-landbruk-fritid Bondens marked Bygdekvinnelagenes desserttelt Diverse lokalmat Saueklipping, karding, spinning Stor landbruksmaskinutstilling Veterantraktorparade og traktorpulling. For barn/ungdom Dyr i alle størrelser Miniklatreskog fra Troll aktiv Kokkekurs 4H med Barnas matfestival, diverse aktiviteter for barn, Natursti, Volleyball Priser Helgepass voksen, kr 150, / barn, kr 50, Dagsbillett voksen, kr 100, / barn, kr 30, Barn under 7 år gratis.

20 20 Lokalmat Agder Lokalmat Agder prosjektet skal bidra til økt produksjon, mangfold og verdiskapning innen matproduksjonen på Agder til det trenger vi din hjelp. Randi Vedal, Prosjektleder Lokalmat Agder Etterspørselen overstiger tilbudet Markedet etterlyser mer og større mangfold av lokale matspesialiteter og denne trenden vil sannsynligvis øke ytterligere i tiden fremover. Så, hvordan utnytter vi denne muligheten? Hjelp oss - å hjelpe dere Prosjektet henvender seg til alle som driver med produksjon, foredling eller servering av lokale matspesialiteter. Med et relevant tilbud om kompetanse, inspirasjon, rådgivning, kurs, koordinering og tilrettelegging søker vi å stimulere til økt produksjon, variasjon og verdiskapning. Men hva er relevante og nyttige tiltak? Det kan du hjelpe oss å definere. Så har du forslag eller ideer til hvordan vi best kan hjelpe dere, eller har du en utfordring du gjerne vil drøfte med andre, da bør du kontakte Lokalmat Agder prosjektet. Sammen kan vi finne gode løsninger. Lokalmat Agder prosjektet ble etablert september Agder Matforum er prosjekteier og støttes av Innovasjon Norge, Bioforsk Øst, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkeskommunen i Aust-Agder og Fylkeskommunen Vest- Agder. Prosjektleder er Randi Vedal som har kontoradresse hos Bioforsk på Landvik. Naturligvis på Naturligvis På messen er vi tilstede for å møte flere som har tilknytning til matproduksjon på Agder. Her kan du få mer informasjon om hva prosjektet står for og hva vi kan tilby. Vi vil sette stor pris på at du kommer innom. Har du spørsmål eller ønsker å komme i kontakt med prosjektet er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. Prosjektleder Randi Vedal er tilgjengelig på mail, telefon eller rett og slett komme innom for en prat på kontoret på Landvik. Vi sees! Foto: Birgit Wiik, Solli Jaktgård, Kvinlog Bonde i agder? Kom og besøk oss på vår stand på Naturlig vis på Evje 8., 9. og 10. august Vi gleder oss til en god prat!