Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk"

Transkript

1 Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene Pr X-ra AA Pr X-sa AA Pr X-sa AA Pr X-sa

2 Innhold 1. Innledning Tillitsvalgte og den kommunale budsjettprosessen Store kommunale forskjeller i opplæringstilbudet for barnehagebarn og skoleelever Barnehage Grunnskole og videregående opplæring Avslutning Vedlegg 1: Ordliste Vedlegg 2: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Vedlegg 3: Utvalgte nøkkeltall for barnehager, KOSTRA Vedlegg 4: Utvalgte nøkkeltall for grunnskolen, KOSTRA Vedlegg 5: Utvalgte nøkkeltall for videregående opplæring, KOSTRA Vedlegg 6: Litteratur...47 Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene Utarbeidet av Eirik Lund, Line Gjersø, Nicolai Stensig og Einar Juell i seksjon samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Oppdatert utgave utgitt august 2015 Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Foto: Therese Borge, Linda Cartridge, Ole Walter Jacobsen, Tom Egil Jensen, ellge Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3 1. Innledning En sentral del av rollen som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet er knyttet til problemstillinger rundt den økonomiske situasjonen i barnehagene og skolene. Kommunene får i hovedsak sine økonomiske ressurser til finansiering av barnehage- og skoletilbudet fra statlige overføringer og er basert på prinsippet om rammefinansiering. Rikspolitikere og nasjonale myndigheter har ambisiøse mål for utdanningssektoren. Lovverk og finansiering er de sentrale nasjonale virkemidlene for å nå disse målene. Rammefinansiering av kommunesektoren innebærer at statlige overføringer fritt kan disponeres av kommunene innenfor gjeldende lov- og regelverk og lokale behov. Fraværet av tydelige krav til bemanning i dagens lovverk, innebærer en for svak regulering av ressurstildelingen til barnehagene og skolene. Konsekvensen er økte forskjeller mellom kommunene i ressursbruk, noe som utfordrer det grunnleggende prinsippet om at barn og elever skal få et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Utdanningsforbundet jobber for at nasjonale myndigheter gjennom lov- og regelverk tydeligere regulerer krav til bemanning, slik at de statlige midlene i større grad enn i dag bindes til barnehagene og skolene. De overordnede prinsippene for den statlige finansieringen av barnehagene og skolene, betyr at påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringen av økonomiske ressurser, er viktig for deg som lokaltillitsvalgt. Formålet med dette ressursheftet er derfor å bidra til å styrke tillitsvalgte sine muligheter til å drive aktivt påvirkningsarbeid lokalt, når det gjelder fordeling av økonomiske ressurser. Ressursheftet skal bidra til dette gjennom å beskrive den kommunale budsjettprosessen og gjeldende lov- og regelverk for sikring av ressurser til barnehagene og skolene. Videre presenteres en metodikk og noen sentrale nøkkeltall som grunnlag for å vurdere hvordan kommunene prioriterer økonomiske ressurser til barnehagene og skolene. Den kommunale budsjettprosessen organiseres ulikt i kommunene. Å utforme en felles mal for hvordan tillitsvalgte skal gå frem i påvirkningsarbeidet, er derfor lite hensiktsmessig. I kapittel 2 beskrives et årshjul for budsjettprosessen på et overordnet nivå. Denne må tilpasses og justeres etter hvordan budsjettprosessen organiseres og gjennomføres i din kommune. Det er ikke entydig hvilke argumenter tillitsvalgte skal bruke i det lokale påvirkningsarbeidet. Innenfor det nasjonale rammeverket som skal legge til rette for likeverdighet i opplæringstilbudet, har barnehagene og skolene i hver enkelt kommune sine særegne problemstillinger. I årets versjon av ressursheftet er det i kapittel 3 vist til at det på nasjonalt nivå er betydelige forskjeller i ressursbruk mellom kommunene. En slik metodikk kan også brukes lokalt, ved å bruke forskjeller mellom skoler internt i kommunen. Det sentrale er å synliggjøre konsekvensene av kommunens økonomiske prioriteringer. Med grunnlag i metodikken for analyse av ressursbruk i barnehage og skole, vist i kapitlene 4 og 5, må du som tillitsvalgt utvikle egne strategier og argumentere i det lokale påvirkningsarbeidet. 3

4 2. Tillitsvalgte og den kommunale budsjettprosessen Hovedavtalen i KS del B, 3 1 regulerer arbeidsgivers plikter overfor de tillitsvalgte. Ved endringer og omstillinger i kommunen/fylkeskommunen skal arbeidsgiver på et tidlig tidspunkt informere, drøfte og ta tillitsvalgte med på råd. Som tillitsvalgt etter Hovedavtalen er du forpliktet til å følge spillereglene i Hovedavtalen. Den ordinære budsjettprosessen er saker som omfattes av 3 1 og hvor det er viktig med tidlig og regelmessig innflytelse. Hvordan kommunene organiserer budsjettprosessen er av stor betydning for tillitsvalgtes mulighet for medvirkning og påvirkning. Dette gjelder både graden av medvirkning og på hvilket tidspunkt i prosessen de tillitsvalgte får anledning til å medvirke. Drøftinger foregår i hovedsak med administrasjonen (rådmannen eller den som fullmaktene er videredelegert til), samtidig har tillitsvalgte en generell rett til å være politisk aktør opp mot folkevalgte organer. Figur 1: Årshjul for budsjettarbeid Januar/februar Informasjonsmøte om regnskapet og resultatoppnåelsen for joråret. Mai Rapport for 1. tertial. (Revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen legges fram.) Desember Kommunestyret/fylkestinget vedtar budsjett for neste år. (Statsbudsjettet vedtas.) November Formannskapets/ fylkesutvalgets budsjettinnstilling Mai Drøftingsmøte om forberedelser til neste års budsjett. Det er kommunelovens kapittel 8 som regulerer kravene til økonomiplan og årsbudsjett. Økonomiplanen er å anse som et rullerende langtidsbudsjett som legger rammene i økonomien for (minst) de fire kommende årene. De årlige budsjettene bygger på økonomiplanen, som også inneholder investeringsplanene for kommunen/fylkeskommunen. Bygging av nye barnehager og skoler og rehabilitering av eksisterende bygg, er viktige saker å få inn i økonomiplanen, for å sikre finansiering over tid. De hovedtillitsvalgte må huske på at også økonomiplanen skal være gjenstand for drøfting. I henhold til kommunelovens 45 er det kommunestyret og fylkestinget som er ansvarlige for å vedta kommunens og fylkeskommunens budsjett for det kommende kalenderåret. Prosessen fram mot vedtaket av budsjett varierer mellom kommunene og fylkeskommunene. Budsjettprosessen kan også være organisert annerledes enn behandlingen av ordinære saker i det kommunale eller fylkeskommunale beslutningssystemet. Juni Kommunestyret/ fylkestinget vedtar overordnede styringssignaler og mål for neste års budsjett. (Publisering av KOSTRA-tall.) Oktober Rådmannens budsjettforslag til formannskapet/ fylkesutvalget. (Statsbudsjettet legges fram.) September Rapport for 2. tertial. I arbeidet med kommuneøkonomien er det viktig å kjenne til årshjulet for dette arbeidet i egen kommune/fylkeskommune. Årshjulet for budsjettarbeidet sier noe om når de tillitsvalgte må være i kontakt med lokale politikere for å ha reell mulighet for påvirkning. Eksempelvis kan et årshjul for budsjettarbeidet se ut som i figur 1 (hendelser på nasjonalt nivå i kursiv). 4

5 Å legge fram budsjettet er i utgangspunktet en administrativ prosess som rådmannen er ansvarlig for. Her trekker man inn både tidligere vedtatte mål og måloppnåelsen for disse, eventuelle nye mål eller oppgaver, endringer i behov i alle sektorer og enheter i kommunen/fylkeskommunen, og forventede endringer i inntektene. Det er viktig at de hovedtillitsvalgte får tidlig og regelmessig innflytelse i denne prosessen. Figur 2 under er et eksempel på et årshjul for budsjettarbeidet på kommunenivå. Henvisninger til de forskjellige månedene er kun et eksempel. I noen kommuner vil aktiviteter legges til andre måneder enn det som er angitt her. Selv om det er skolesektoren som brukes i dette eksemplet, er prosessen i all hovedsak lik for alle tjenesteområdene i kommunen. Figur 2: Eksempel på årshjul for budsjettarbeidet på kommunenivå Kostnadene i skolen har stabilisert seg, og på grunn av volumendringer blir budsjettene for skolen justert opp eller ned Rådmannen legger premissene for neste års budsjett. Som en del av dette arbeidet etableres/ revideres en kriteriemodell Endelig budsjett fordeles mellom skolene, og deretter legges detaljbudsjett på hver skole ca. 15/4 ca. 1/8 ca. 1/9 ca. 1/10 ca. 1/11 ca. 1/12 ca. 1/1 Nye budsjettjusteringer gjøres etter at tallene fra skolestart er klare Elevene telles på nytt og særskilte behov kartlegges Kommunestyrets budsjettprosess, med høringsrunde. I prosessen kan justeringer i kriteriemodellen skje Det er kommunestyret/fylkestinget som vedtar det endelige budsjettet. I det øyeblikket rådmannen legger fram sitt budsjettforslag for formannskapet/fylkesutvalget er den administrative prosessen over. Formannskapet/fylkesutvalget skal etter kommuneloven fremme budsjettinnstilling for kommunestyret/fylkestinget minst to uker før vedtak fattes. Skal de økonomiske rammene og prioriteringene endres etter at rådmannens innstilling er lagt fram må tillitsvalgte rette oppmerksomheten mot politikerne. Prosessen i kommunestyret/fylkestinget pågår gjerne i 5 7 uker. Samlet sett bør tillitsvalgte legge følgende prinsipper til grunn i påvirkningsarbeidet knyttet til utarbeidelsen av kommunebudsjettet: 99 Påvirkning av administrasjonen og politisk miljø i god tid før budsjettene fastlegges 99 Partiene må påvirkes før gruppemøtene 99 Påvirkning og ansvarliggjøring av politikere fra de ulike partiene, med utgangspunkt i partiprogram, valgkampløfter, medieutspill og tidligere vedtak 99 Skap mediesaker selv, og delta i pågående debatter 99 Synliggjør avvik mellom politikernes løfter og hva som faktisk vedtas, og mellom vedtak og hva som faktisk gjøres 99 Dokumentasjon på de faktiske forhold (ressursanalyser, spørreundersøkelser etc.). Gjennom kunnskap om rammer og prosesser som ligger til grunn i kommunenes arbeid med budsjetter skal tillitsvalgte selv kunne foreta enkle analyser for å påvirke budsjettene i de enkelte kommunene. De to følgende kapitlene skal bidra til å veilede deg som tillitsvalgt i disse prosessene og analysene. 5

6 3. Store kommunale forskjeller i opplæringstilbudet for barnehagebarn og skoleelever Som en konsekvens av at både barnehage og grunnopplæringen er rammefinansiert, er prioritering og fordeling av midler til de ulike tjenesteområdene lagt til kommunene selv. Statlige overføringer kan fritt disponeres innenfor gjeldende lov- og regelverk og lokale ønsker og behov. Departementet legger ikke føringer på hvordan kommunene og fylkeskommunene skal finansiere barnehage- og skoledriften. Det betyr at det er kommunene og fylkeskommunene selv som avgjør hvor mye penger de vil bruke på sine barnehager og skoler. Resultatet av denne finansieringsformen er økende forskjeller mellom kommunene og fylkene, både for lærertettheten i barnehage og skole, behovet for spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp før skolealder, og andre sentrale områder. Kravet om et likeverdig opplæringstilbud er et grunnleggende prinsipp for både barnehagen og skolen. Alle barn og elever skal ha tilgang til tjenester av like god kvalitet, og tjenestene skal være tilpasset den enkeltes behov, uavhengig av bosted. Betydelige kommunale forskjeller i rammebetingelsene, utfordrer dette grunnleggende prinsippet. Selv om staten øker pengeoverføringen til kommunene, er det ingenting som garanterer at disse blir brukt til skolen og barnehagen. Dette er blant annet en sentral begrunnelse for at Utdanningsforbundet jobber for en norm for lærertetthet. Både de lokale prioriteringene og mangelen på klare normer og standarder i nasjonalt regelverk, innebærer et stort ansvar for Utdanningsforbundets tillitsvalgte til å sikre at barnehage- og skoleeiere avsetter nødvendige økonomiske midler til at alle barn og elever tilbys et forsvarlig tilbud. For tillitsvalgte kan det være nyttig å sammenligne mellom barnehager og skoler i kommunen eller mellom kommuner i det lokale påvirkningsarbeidet. En slik metodikk presenteres i kapitlene 4 og 5. Sentrale nøkkeltall på kommune- og fylkeskommunenivå til bruk i sammenligninger presenteres i vedleggene. I dette kapitlet illustreres hvordan slike sammenligninger kan gjøres på nasjonalt nivå innenfor noen sentrale indikatorer for ressursbruk i barnehage- og skolesektoren. Kommunenes prioritering av barnehage og skole Det er to grunnleggende prinsipper for kommunenes tjenestetilbud. Dette er generalistkommuneprinsippet og kravet om et likeverdig tjenestetilbud. Generalistkommuneprinsippet er knyttet til at alle kommuner er pålagt de samme oppgavene gjennom lov. Likeverdighet handler om at alle skal ha tilgang til tjenester av like god kvalitet og tjenestene skal være tilpasset den enkeltes behov. Det har til nå vært bred politisk oppslutning om disse to grunnleggende prinsippene. Regelverket innenfor grunnopplæringen har over tid i økende grad gått i retning av større vektlegging av skjønnsbestemmelser. Nødvendig, tilfredsstillende, forsvarlig og tilstrekkelig er hyppig brukt i opplæringsloven for at tjenestetilbudet kan innrettes etter lokale forhold. Konsekvensen er store variasjoner i hvordan dagens lov forstås og praktiseres. I opplæringsloven har kommunen ansvar for å stille nødvendige ressurser til disposisjon for at kravene i opplæringsloven oppfylles. Lovens kapt. 5 gir elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, rett til spesialundervisning. Bestemmelsene i 8 2 om organisering av elevene, legger forsvarlighet til grunn i vurdering av størrelsen til gruppene/klassene. Formuleringen i 2 8 om særskilt språkopplæring er knyttet til tilstrekkelige ferdigheter i norsk. 6

7 Kommuner med høy økonomisk ressursbruk knyttet til barnehage- og skolesektoren, satser på barnehage og skole gjennom stor andel lærere med høy faglig kompetanse. Dersom disse kostnadene deles på antall elever barn og elever, får en såkalte enhetskostnader, dvs. kommunens ressursbruk per elev. Kommunenes ressursbruk per elev varierer svært mye mellom kommunene. En kommune som bruker minst ressurser til skolesektoren bruker om lag kroner per elev, mens kommuner som bruker mest, bruker mer enn kroner per elev. Om lag 39 prosent av kommunene bruker mellom og kroner per elev. Også innenfor barnehagesektoren er det betydelige variasjoner. Tabellen under viser ressursbruk per barn i fem av de største byene, i tillegg til gjennomsnittet i landet (tallene er justert for lønns- og prisvekst). Tabell 1: Ressursbruk per barn, barnehage Kostnad per barn Hele landet Oslo Trondheim Bergen Sandnes Bærum Bak de nasjonale gjennomsnittstallene er det svært store forskjeller mellom kommunene i hvor mye de bruker per barn i kommunale barnehager. Ressursbruken varier fra under kroner per barn i noen kommuner, til over kroner per barn i andre. De betydelige forskjellene i ressursbruk, kan ikke bare forklares med naturlige variasjoner i sammensetningen av barn og elever. Til det er forskjellene alt for store. En viktig årsak er ulike tolkninger av hva som er standardnivået for tjenestene og hvilke rettigheter barna og elevene har. Rammelovgivning innenfor opplæringsfeltet gir mulighet for individuelle løsninger, men åpner samtidig for betydelig forskjellsbehandling og for stor grad av vilkårlighet. Det er i dag store forskjeller mellom kommunene både når det gjelder skolefaglig kompetanse og forskjeller hos lokalpolitikerne når det gjelder deres forståelse av rolle og ansvar for innhold og kvalitet i opplæringstilbudet. Interesse, tillit og støtte fra kommunene er avgjørende for å sikre god barnehage- og skoleutvikling. Så lenge nasjonalt regelverk legger få føringer for hva som er et nødvendig nivå på tjenestetilbudet for å tilby barn og elever et likeverdig opplæringstilbud, vil kommunene definere dette svært ulikt. Det er dermed grunn til å tro at forskjellene bare vil fortsette å øke over tid. Betydelig variasjon i lærerkompetansen Nasjonal regulering av krav til kompetanse er et viktig virkemiddel for et likeverdig tilbud uavhengig av hvilken kommune barnehagebarna og skoleelevene bor. Kravene til kompetanse skal sikre nasjonal likhet. Over 13 prosent av alle som i dag underviser i grunnskolen har ikke slik godkjent kompetanse. Dette betyr at det er i underkant av ansatte i grunnskolen som i dag underviser uten å ha godkjent kompetanse. Vi står dermed i en situasjon hvor hver 7. elev i grunnskolen kan risikere kun å bli undervist av ukvalifisert personale. I grunnskolen er det flere ansatte i undervisningsstillinger som bare har videregående opplæring eller mindre, enn det er ansatte med høyere utdanning uten godkjent pedagogisk utdanning. Bak det nasjonale gjennomsnittet, er det også betydelige variasjoner mellom kommunene. I over 70 prosent av landets kommuner er 10 prosent eller mer av de ansatte i undervisningsstillinger ukvalifiserte. Bare i underkant av 2 prosent av landets kommuner er det ikke innrapportert ukvalifisert undervisningspersonale. I over 70 kommuner er andelen ukvalifiserte lærere 20 prosent eller mer. Også innenfor barnehagesektoren er det store regionale og lokale variasjoner i andelen barnehagelærere. Bare innenfor storbyene varierer andelen barnehagelærere fra over 40 prosent i Bergen og Trondheim, til under 30 prosent i Stavanger. Bak de nasjonale tallene i tabellen under, er det betydelige lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehagene i kommunen. Tabell 2: Andel barnehagelærere År Barnehagelærere i alt Ansatte i alt Andel barnehagelærere , 3 % , 0 % , 0 % , 4 % , 3 % , 7 % , 6 % Nasjonal regulering av lærerandel og krav til kompetanse, er et avgjørende virkemiddel for at alle barn og elever skal få et likeverdig opplæringstilbud uavhengig av hvilken kommune de bor i. Barnehage- og skoleeierne klarer i alt for ulik grad å følge minstekrav til kompetanse hos personalet. Den beste måten å sikre strukturkvaliteten i sektoren på er strengere kvalitetskrav i nasjonale regelverk. Nasjonale bemannings- og pedagogkrav er her sentralt. 7

8 4. Barnehage I 2014 brukte kommunene i gjennomsnitt kroner per store barn i barnehage. Utgiftene inkluderer kommunenes tilskudd til private barnehager. Samlet sett blir det brukt om lag 46 milliarder kroner til å drifte alle barnehager i Norge. Barnehagene er dermed det tredje største tjenesteområdet i kommunene etter helse- og omsorgssektoren og grunnskolen. Kommunene finansierer cirka 80 prosent av utgiftene til drift av barnehager. Resten blir i hovedsak betalt av foreldrene, men også staten gir noen mindre tilskudd. Kommunenes utgifter til barnehager inkluderer både utgifter til drift av egne kommunale barnehager og tilskudd til private barnehager. 45 prosent av kommunenes totale utgifter til barnehager går til tilskudd til private barnehager. Innlemmingen av barnehagene i den statlige rammefinansieringen i 2011, har ført til vesentlig økte forskjeller mellom kommunene i ressursbruk til barnehagene. De dokumenterte utgiftene varierer fra under til over kroner per barn i barnehage i ulike kommuner. Denne betydelige variasjonen i ressursbruk per barn er større enn det som naturlig lar seg forklare i sammensetningen av barna i barnehagene. At kommunene i så ulik grad prioriterer barnehagesektoren, utfordrer det grunnleggende prinsippet om at barn skal få et likeverdig barnehagetilbud uavhengig av bosted. Utdanningsdirektoratet har pekt på følgende forhold som sentrale for ressursbruk i barnehagene: Kommuner med god økonomi bruker mer på barnehager Kommuner med mange barn som får spesialpedagogisk hjelp har høyere utgifter Kommuner med høy andel barn i private barnehager har lavere utgifter Kommuner med mange barn i barnehagealder har lavere utgifter per barn Avtalt oppholdstid og andel små og store barn forklarer mye av variasjonen i utgifter. Utdanningsforbundet ønsker å sikre likeverdige tilbud til barna ved å stille tydelige kvalitetskrav relatert til en norm for både pedagog- og bemanningstetthet. Utdanningsforbundet mener at 50 prosent av de ansatte skal være barnehagelærere og at mulighetene for midlertidige dispensasjoner må fjernes. En viktig forutsetning for å nå dette er klare kvalitetsbestemmelser i barnehageloven når det gjelder grunnbemanning og pedagogisk bemanning. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, regulerer finansieringen til private barnehager. Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Tilskuddet skal utgjøre minimum 98 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Utdanningsdirektoratet sendte sommeren 2015 ut forslag til endringer i denne forskriften på høring. Økonomiske ressurser skal støtte opp under kvalitet Alle undersøkelser om kvalitet i barnehagen konkluderer med at de ansatte er den viktigste forutsetningen for kvalitet. Kvalitet handler om nødvendige forutsetninger og rammevilkår for de tjenestene og det innholdet som skal prege barnehagen, basert på sektorens lov- og regelverk. I henhold til forskrift til barnehageloven om pedagogisk bemanning, skal det være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7 9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I forskriften heter det videre at i barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. I forskrift til barnehageloven heter det at et barn anses for å være 3 år fra det året det fyller 3 år. I høringssvaret til NOU 2012:1 Til barnas beste, uttaler Utdanningsforbundet følgende: 8

9 Vi foreslår at barna regnes som 3 år fra barnehagestart om høsten, 1. august, det året barnet fyller 3 år. Datoen skal gjelde alle faktorer som gjelder barnas alder, som ved beregning av tilskudd, areal, grunnbemanning og pedagogisk bemanning. Denne løsningen gir bedre forutsigbarhet og er lettere både å praktisere og etterprøve. Forskriften definerer et minimumsnivå for bemanning i barnehagen. Utdanningsforbundet mener at denne reguleringen ikke er tilstrekkelig for å ivareta kvaliteten i barnehagene. For å bedre forutsetningene for likeverdighet i barnehagetilbudet er det behov for tydeligere og bedre standarder og normer i regelverket som regulerer ressurstildelingen i barnehagene. En større binding av ressursbruken gjennom normer og standarder i lovverket vil redusere muligheten for at offentlige midler går til andre formål enn kjernevirksomheten til barnehagene. Å øke pedagognormen til 50 prosent av de ansatte, er et viktig tiltak som Utdanningsforbundet har jobbet for lenge. Figur 3: Inngangen til barnehagestatistikk i KOSTRA Endringen i den statlige finansieringen av barnehagene, stiller større krav til deg som tillitsvalgt. Barnehagesektoren konkurrerer med kommunens øvrige velferdstjenester om tilstrekkelige midler til et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. Å argumentere for og påvirke politikere lokalt og sentralt for å rekruttere flere barnehagelærere og nå målet om at 50 prosent av de ansatte skal ha barnehagelærerutdanning, én barnehagelærer per 12 barn over 3 år og en barnehagelærer per seks barn under 3 år, er dermed en viktig del av arbeidet til tillitsvalgte på alle nivå i organisasjonen. Grunnlag for analyse av ressursbruk Utdanningsforbundet benytter statistikk fra KOSTRA og BASIL til å analysere ressurssituasjonen i barnehagesektoren. I KOSTRA finnes nøkkeltall for egne sammenstillinger og analyser. Utdanningsdirektoratet har også åpnet en ny barnehageportal som inneholder statistikkportalen BASIL, basilaapenrapport.udir.no. BASIL skal fungere som hovedleverandør av ressursdata til KOSTRA. Alle barnehager innrapporterer opplysninger om barnehagen gjennom BASIL. Ikke-kommunale barnehager innrapporterer årsregnskap, og alle barnehager rapporterer inn årsmeldinger. 9

10 For at du som tillitsvalgt skal kunne argumentere for økte økonomiske ressurser, må noen beregninger og analyser gjennomføres. De viktigste indikatorene i denne sammenhengen er: bemanningstetthet i kommunale og private barnehager pedagogtetthet antall dispensasjoner fra kravet om barnehagelærerutdanning i stillinger som styrer og pedagogisk leder Det finnes ulike måter å sammenstille og beregne disse indikatorene på. Utdanningsforbundet definerer pedagogtetthet som summen av korrigerte oppholdstimer delt på alle pedagoger med godkjent barnehagelærerutdanning. Forenklet sagt kan pedagogtetthet forstås som antall barn per barnehagelærer. Pedagogtettheten må sees i sammenheng med den totale bemanningen, og antallet dispensasjoner vil ha en direkte innvirkning på pedagogtettheten. Bemanningstettheten er beregnet på samme måte som pedagogtettheten, men her deler vi på årsverk til basisvirksomhet. Årsverk til basisvirksomhet er personalet som arbeider direkte, helt eller delvis, med barna. Forenklet sagt kan bemanningstetthet forstås som barn per ansatt. Dess høyere antall barn det er per barnehagelærer eller per ansatt, dess større er arbeidsbelastningen fordelt per time i barnehagehverdagen for hele personalet. Regneeksempel Både pedagogtetthet og bemanningstetthet er et uttrykk for forholdet mellom barnas oppholdstimer og personalet i barnehagen. De ulike stegene for å beregne pedagogtetthet og bemanningstetthet vises under, med Halden kommune som et tilfeldig valgt eksempel. Alle tallene som legges til grunn for beregningen er hentet fra KOSTRA, nivå 3 konsern (jf. figur 3). Det publiseres der ikke tall på barnehagenivå. For å gjøre denne beregningen for enkeltbarnehager, må du som tillitsvalgt få tall fra styrer eller fra kommuneadministrasjonen. Steg 1: Beregne samlet antall oppholdstimer i alle barnehager Oppholdstimer i barnehagen sier noe om hvor mange timer barna er til stede i barnehagen. På grunn av ulike antall timer barnet oppholder seg i barnehagen og ulik alder blant barna, korrigeres oppholdstimene med ulike vekter (se vedlegg 1 Ordliste for en nærmere beskrivelse) Dette er en egen indikator i KOSTRA, hvor korrigeringen allerede er gjort i det tallet som publiseres. Ved å summere korrigerte oppholdstimer i både kommunale og ikke-kommunale barnehager, får du samlet oppholdstimer i alle barnehager i kommunen. Korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager ( ) + Korrigerte oppholdstimer ikke-kommunale barnehager ( ) = Oppholdstimer alle barnehager ( ) 10

11 Steg 2: Beregne oppholdstimer per normaltime Samlet oppholdstimer i alle barnehager i kommunen i steg 1 over, er grunnlaget for å beregne korrigerte oppholdstimer i alt per normaltime. Denne indikatoren er et uttrykk for hvordan oppholdstiden samlet sett fordeler seg per time i barnehageåret. Til grunn for regnestykket legges det at barnehagen har åpningstid på 45 timer per uke, 48 uker i året: Oppholdstimer alle barnehager : Ukentlig åpningstid (45) x Barnehageåret (48) = 2 067,60 Steg 3: Beregne pedagog- og bemanningstetthet Oppholdstimer per normaltime legges til grunn for beregningen av både pedagog- og bemanningstettheten. I beregningen av pedagogtettheten deles oppholdstimene på ansatte med barnehagelærerutdanning, mens det for bemanningstetthet deles på årsverk til basisvirksomhet. Begge disse to siste tallene hentes i KOSTRA, nivå 3 konsern. Korrigerte oppholdstimer i alt per normaltime (2 067,6) Ansatte i alt med barnehagelærerutdanning alle barnehager (193) = Pedagogtetthet (10,7) Korrigerte oppholdstimer i alt per normaltime (2 067,6) Antall årsverk til basisvirksomhet alle barnehager (337) = Bemanningstetthet (6,1) 11

12 I vedlegg 3 til dette ressursheftet har vi gjort beregningene for bemannings- og pedagogtetthet fordelt på alle kommunene i landet, basert på regnskapstall for Å sammenligne seg med andre kommuner er ofte nyttig for å vurdere i hvilken grad kommunen prioriterer barnehagesektoren. Fordi det ikke nødvendigvis er relevant å sammenligne seg med nabokommunen, er kommunene gruppert i såkalte KOSTRA-grupper, jf. vedlegg 2. Grupperingen er ment som et hjelpemiddel til å foreta hensiktsmessige sammenligninger av kommuner og basert på folkemengde og økonomiske rammebetingelser. På Utdanningsforbundets nettside under Barnehage\Fag og utdanning\tall og fakta, finner du regneark for beregninger av pedagog- og bemanningstetthet. Her legges det også ut annet materiale som er nyttig i forbindelse med ressursanalyse for barnehagene. 12

13 5. Grunnskole og videregående opplæring I 2014 kostet det 63 milliarder kroner å drive de kommunale grunnskolene. Dette dekker utgifter til undervisning, skolemateriell, drift og vedlikehold av skolelokaler og skyss mellom hjem og skole. I tillegg gir staten om lag 1,7 milliarder kroner i støtte til private grunnskoler. En elev i en kommunal grunnskole kostet i snitt kroner i De samlede utgiftene til videregående opplæring er i underkant av 30 milliarder kroner og inkluderer tilskudd til private videregående skoler og fagopplæring i arbeidslivet. En viktig bestemmelse for å sikre forsvarlig organisering av grunnopplæringen, er opplæringslovens om ansvarsomfang. Ansvarsomfanget innebærer blant annet at kommunen/fylkeskommunen og skoleeieren for privat skole etter 2 12 har ansvaret for at kravene og forskriftene i loven blir fulgt, under dette stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles. Når et forsvarlig ressursomfang til den enkelte skolen skal fastsettes, er det likevel noen sentrale elementer som skoleeier ikke kan prioritere bort og som må danne basisen for de økonomiske ressursene som skal fordeles til skolene. Dette er i hovedsak avtalefestede undervisningstimetall, tidligere klassedelingsregler og særavtaler, jf. figur 4 under. I kapittel 5.2 beskrives ytterligere noen sentrale forhold du som tillitsvalgt bør være kjent med som er viktig i påvirkningsarbeidet knyttet til budsjettet i kommunen. Figur 4: Avtalefestede undervisningstimetall, tidligere klassedelingsregler og særavtaler Elevenes undervisningstimetall Tidligere klassedelingsregler Særavtaler Du vet hvor mye penger man planlegger å sette av i budsjettet. Det første du trenger å vite for å regne ut minimum lærerressurs i vår modell er undervisningstimetallet, det vil si hvor mange timer elevene har krav på innenfor de ulike trinn. Det andre du må vite er hvor mange elever det er ved skolen(e) på de ulike trinnene. De gamle klassedelingsreglene danner fortsatt en norm for forholdet mellom antall lærere og antall elever. Det siste du må sjekke ut er særavtaler, som kommer i tillegg til det som blir utløst av antall elever. Den mest sentrale er SFS

14 5.1 Beregning av minsteressursnorm Utover kravene som ligger i opplæringsloven, må kommunene ta hensyn til tariffavtaler, blant annet at det ikke er anledning til å endre tariffestet undervisningsplikt til lærerne som underviser. Med henvisning til figur 4 over er utgangspunktet at det er krav om å tilby et minstetimetall som tilsvarer ressurser til at hver klasse har minst en lærer i hver time hvor det foregår undervisning. Skolens minstetimetallsfordeling Skolens timetallsfordeling er et uttrykk for hvor mange undervisningstimer per år elevene har rett til på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Den enkelte kommune kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Skolene rapporterer i GSI hvor mange årstimer elevene har rett til på hvert trinn, det vil si planlagte årstimer. Ordinær timefordeling fordelt på trinn er 5234 timer på trinn og 2622 timer på trinn. Klassedelingsregler Etter at klassedelingsreglene ble tatt ut av opplæringsloven i 2003, har kommunene fått et større ansvar for å definere hva som er nødvendige ressurser for å oppfylle krav i lov- og regelverk, herunder blant annet kravet til forsvarlig gruppestørrelse i 8 2. At kommunene har fått et større handlingsrom til å definere hva som er nødvendige ressurser for å oppfylle kravene i opplæringsloven, betyr imidlertid ikke at statlige myndigheter har fjernet alle føringer for hva som er minimumsbemanning ved skolen. Klassedelingstallene skal fortsatt ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling. Klassedelingsreglene innebar at det var definert et minstenivå for pedagogressursene, dvs. én lærertime til hver undervisningstime i hver klasse. En skole med et gitt elevtall på hvert trinn utløste et slikt minste lærertimetall til skolen. For 1. klasse/førskolen fastsatte også loven tilleggskrav om at det skulle være to pedagoger i hver undervisningstime når det var mer enn 18 elever i klassen. Klassedelingsreglene fungerte som en nasjonal standard for minimumsbemanning i skolen. Ved opphevingen av dette regelverket, var Stortinget opptatt av at kommunene ikke skulle utnytte det økte lokale handlingsrommet til økonomisk innsparing. I tillegg til ny 8 2 i opplæringsloven, fattet Stortinget derfor følgende vedtak: «Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordning påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet». Klassedelingstallene skal altså fortsatt ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphevet. Dette innebærer at skoleeierne etter har ansvar for at alle skoler, som et minimum, fortsatt skal tildeles like mange lærertimer som ville blitt utløst av de tidligere klassedelingsreglene, men ressursene blir bundet på skolenivå og ikke klasse/gruppenivå. Særavtaler Sentral forbundsvis særavtale for undervisningspersonalet (SFS 2213) regulerer blant annet lærernes arbeidstidsavtale. I avtalen er det blant annet regulert følgende som har betydning for beregning av minsteressursnivået: Sentralt eller lokalt avtalte tidsressurser til funksjonsoppgaver (f.eks. til kontaktlærertjeneste, rådgiver, sosiallærer) Tidsressurs for byrdefull undervisningssituasjon på 2/2,67* årsrammetimer per elev (*årsramme i 60/45 minutters enheter) Samlet tildeling av ledelsesressurs ved skolen skal drøftes. Ledelsesressursen skoleåret 2005/06 er et minimum 14

15 Kalkulator for beregning av minsteressurs Utdanningsforbundet har utviklet en kalkulator i form av et Excel-ark, som tillitsvalgte bør ta i bruk som en del av arbeidet med både skole- og kommunebudsjettet. Kalkulatoren er et nyttig verktøy som utgangspunkt for drøftingsmøtene på skolen, og som et ledd i den kommunale budsjettprosessen. Den beregner imidlertid bare et minimum av ressurser som skoleeier er nødt til å bevilge til skolesektoren. Kalkulatoren tar utgangspunkt i de gamle klassedelingsreglene, krav som ligger i tariffavtaler og beregner ressursbehovet på den enkelte skole. Kalkulatoren og tilhørende veileder finner du på Utdanningsforbundets nettsider under Grunnskole\Fag og utdanning\tall og fakta. Under beskrives hovedelementene i kalkulatoren. Ikke alle nødvendige data for å gjøre beregningene er offentlig tilgjengelig i GSI. Rektor på hver skole har imidlertid tilgjengelig alle nødvendige tall. Det første arket i kalkulatoren (jf. figur 5) er et hjelpemiddel for å beregne grunnressursen. Her må antall elever fordelt på trinn og skolens timetallsfordeling registreres. Skolens timetallsfordeling ble tidligere kalt minstetimetallet. Nå er det slik at skolene står fritt til å omdisponere timene innenfor hovedtrinnene. Som tidligere nevnt er de tidligere klassedelingstallene fortsatt å anse som en ressursnorm. Disse reglene er ved fådelte skoler: 12 elever når det er fire årskull eller mer i klassen 18 elever når det er tre årskull i klassen 24 elever når det er to årskull i klassen De ordinære klassedelingsreglene i grunnskolen: 28 elever når det er ett årskull i klassen i trinn 30 elever når det er ett årskull i klassen i trinn For 1. klasse/førskolen fastsatte også loven det tilleggskravet når det gjaldt pedagogressurser, at det skulle være to pedagoger i hver undervisningstime når det er mer enn 18 elever i klassen. Figur 5: Beregning av grunnressurs 15

16 Grunnressursen beregnes ut fra undervisningstimetallet som er fastsatt gjennom minstekravene i opplæringsloven, antall elever per trinn og tidligere klassedelingsregler. Dersom det var flere enn 28 elever i klassen på trinn, eller flere enn 30 på 8. trinn, skulle klassen deles i to. Ekstra undervisningstimer defineres som differansen mellom antall ordinære undervisningstimer som faktisk gis, og beregnede minsteressurser. Ekstra undervisningstimer totalt defineres som differansen mellom det totale antall undervisningstimer som gis (inkludert undervisningstimer til spesialundervisning og norsk- og morsmålsundervisning for språklige minoriteter) og beregnede grunnressurser. Som nevnt i kapittel 5.1 er det noen forhold som skoleeier må ta hensyn til i fordelingen av ressurser. Når det gjelder andre krav i loven og forskriftene enn 8 2 som kan utløse ekstra læretimer, kan særlig nevnes: Spesialundervisning for de elevene som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære (tilpassede) opplæringen, jf Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, jf Tegnspråkopplæring, jf Punktskriftopplæring, jf Målformer i skolen, jf Finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf Opplæring i og på samisk, jf. lovens kapittel 6. Lærerdekningen må dessuten være tilstrekkelig for å kunne dekke innholdet i læreplanene og den fastsatte fagog timefordelingen, jf. skoleeiers ansvar etter Figur 6 under viser hvordan du ved hjelp av kalkulatoren kan få beregnet ordinære årstimer til undervisning. For at kravet i opplæringsloven om forsvarlighet skal oppfylles, må imidlertid flere forhold vurderes. Noen eksempler blir beskrevet i kapittel 5.2. Figur 6: Beregning av årstimer 16

17 5.2 Ressurser utover minimumsnivået Elementene som er vist i delkapitlene over, er å anse som et minimum skoleeier ikke kan gå under når den tildeler lærerressurser til skolene. Forsvarlighetskravet i opplæringslovens tilsier imidlertid at det i tillegg også må foretas en vurdering av hva som eventuelt må komme i tillegg for at forsvarlighetskravet skal kunne oppfylles i konkrete tilfeller. Som tidligere nevnt får kommunene i hovedsak midler til å finansiere barnehage- og skoledriften fra statlige overføringer som i hovedsak overføres til kommunene i form av et rammetilskudd. Størrelsen på rammetilskuddet til hver enkelt kommune er avhengig av flere forhold som alderssammensetningen i kommunen, eventuelle nye oppgaver som pålegges kommunen, generell lønns- og prisvekst og andre forhold. Særlig elevtallsutviklingen og oppgaveendringer er det viktig at tillitsvalgte er kjent med og følger opp. Nye oppgaver til barnehage og grunnopplæringen eller innlemming av øremerkede tilskudd legges inn i rammetilskuddet. Dette betyr at de synliggjøres i det aktuelle budsjettåret, men ikke i de etterfølgende. Nye oppgaver, som for eksempel utvidelse av undervisningstimetallet, skal imidlertid også løses utover det året det synliggjøres i de statlige styringsdokumentene. lærertetthet. En sentral årsak til variasjonene er imidlertid også at kommunene prioriterer barnehage og skole ulikt. Eksempelet under viser hvordan Utdanningsforbundets tillitsvalgte i Moss kommune nettopp bruker sammenlikninger med andre kommuner som et effektivt virkemiddel for å skape oppmerksomhet rundt sin egen kommunes prioriteringer. Dagsavisen / Moss dagblad 10. september 2014: Tabell 3: Utvalg oppgaveendringer Valgfag ungdomstrinnet 1,5 timer Økt timetall og gratis leksehjelp Utvidelse av undervisningstimetallet og gratis leksehjelp Tidlig innsats norsk og matematikk på 1. 4.trinn Utvidet timetall til økt fysisk aktivitet Gratis læremidler i videregående opplæring Lærlingtilskudd Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter Som tidligere nevnt er mye av ressursfordelingen mellom de ulike tjenesteområdene i kommunen en prioritering kommunens politiske organer foretar seg. For tillitsvalgte kan det derfor være nyttig i budsjettprosessen å vise til sammenlignbare kommuner for å se graden av prioritering. Brutto driftsutgifter per elev (enhetskostnader) gir et uttrykk for kommunenes ressursbruk i grunnskolen, og omfatter blant annet kommunenes utgifter til all undervisning, inkludert spesialundervisning og morsmålsundervisning. Variasjoner mellom kommunene i enhetskostnader skyldes i hovedsak ulikt elevtall, ulik grad av særskilt norskopplæring, spesialundervisning og I vedlegg 4 er kommunenes enhetskostnader listet opp, sammen med de sentrale nøkkeltallene som kan forklare variasjonen i enhetskostnadene. Fordi det ikke nødvendigvis er relevant å sammenligne seg med nabokommunen, er kommunene gruppert i såkalte KOSTRAgrupper, jf. vedlegg 2. Grupperingen er ment som et hjelpemiddel til å foreta hensiktsmessige sammenligninger av kommuner og basert på folkemengde og økonomiske rammebetingelser. 17

18 5.3 Ressursbruk i videregående opplæring I 2014 brukte fylkeskommunene (unntatt Oslo) 53 prosent av egne disponible midler til videre opplæring i skole. Dette er en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra Det tyder på at utgiftene til videregående opplæring har vokst saktere enn fylkeskommunens utgifter til andre oppgaver, for eksempel samferdsel. Private videregående skoler som er godkjent etter privatskoleloven, får tilskudd fra staten som tilsvarer 85 prosent av driftskostnadene i offentlige videregående skoler. I tillegg har skolene som får et slikt tilskudd, som hovedregel mulighet til å kreve inn skolepenger på opptil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Størrelsen på tilskuddet bestemmes for en stor del av utdanningsprogrammet. I 2014 varierte tilskuddet fra kroner per elev på studiespesialiserende til kroner per elev på naturbruk. I 2013 ble det gitt om lag 1,4 mrd. kroner i ordinært statstilskudd til private videregående skoler i Norge, en økning på 8 prosent i forhold til Som nevnt i kapittel 5.1 ligger de gamle klassedelingsreglene fortsatt til grunn for beregning av ressurser til grunnskolen. Dette gjelder også videregående opplæring. Før lovendringen i 2003 var elevtall i klasser og grupper i videregående skoler regulert slik: Høyeste elevtall i klasser/grupper i allmenne fag var 30 elever Høyeste elevtall i klasser/grupper i studieretningsfag i yrkesfaglige studieretninger var 15 elever Lærerlønn er den største utgiftskategorien i videregående opplæring. Antall årsverk påvirkes av tallet på elever, fordelingen av elever på studieretninger og av klassestørrelsen. Lærernes leseplikt har også betydning. Metodikken for utredning av minsteressursnorm for videregående opplæring er derfor relativ lik som for grunnskolen. En vesentlig forskjell er imidlertid at det er store naturlige kostnadsforskjeller mellom studieforberedende utdanningsprogrammer og yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Som for grunnskolene er driftsutgifter per elev det beste målet for å vurdere i hvilken grad fylkeskommunene prioriterer den videregående opplæringen. Fylker der mange bor på tettsteder, har lavere direkte utgifter per elev. Selv om det også er stordriftsfordeler i videregående skole, forventes det at elever i videregående opplæring kan ha lengre reisevei enn elever i grunnskolen, og effekten av smådriftsulemper er mindre enn for grunnskolen. Mange av årsakene til at utgiftene til videregående opplæring varierer mellom fylkeskommunene, er de samme som for grunnskoler, men det er likevel enkelte forskjeller. Blant annet er organiseringen av opplæringen forskjellig for de ulike studieretningene. De studiespesialiserende tilbudene er organisert i større klasser enn de yrkesfaglige. Ved mange av de yrkesfaglige studieretningene er det også behov for mer utstyr og verktøy enn ved de mer teoretiske studieretningene. Dette er med på å forklare at det er store utgiftsforskjeller ved de ulike studieretningene. Fordelingen av elever på de ulike studieretningene er med på å bestemme de totale utgiftene til videregående opplæring. På grunn av de store kostnadsforskjellene mellom de studieforberedende utdanningsprogrammene og de yrkesfaglige, må disse analyseres separat. Det er relevant å sammenligne både mellom fylkeskommunene og utviklingen over tid. I vedlegg 5 til dette ressursheftet, finner du noen relevante nøkkeltall for å foreta slike sammenligninger. 18

19 6. Avslutning Dette ressursheftet har hatt som formål å bistå deg som tillitsvalgt når det gjelder påvirkningsarbeid knyttet til fordeling av økonomiske ressurser lokalt. Det er gjort gjennom å beskrive den kommunale budsjettprosessen og gjeldende lov- og regelverk for sikring av ressurser til barnehagene og skolene. Det er også presentert en metodikk som grunnlag for å vurdere hvordan kommunene prioriterer økonomiske ressurser til barnehagene og skolene. For deg som tillitsvalgt er det viktig å følge opp sentrale budsjettdokumenter sentralt og opptre som «tilsynsmann» for egen arbeidsplass/sektor. Det er ikke entydig når oppgaveendringer, lærertetthet, elevtallsutvikling, sammenligning med andre kommuner og liknende skal brukes som argumenter i den lokale påvirkningsprosessen. Det sentrale er at du som tillitsvalgt klarer å synliggjøre konsekvensene av de prioriteringene kommunen foretar seg når det gjelder fordelingen av de økonomiske ressursene. Å synliggjøre sammenhengen mellom gode rammebetingelser, gode arbeids- og læringsforhold og høy kvalitet og høyt læringsutbytte i barnehage og skole, kan også bidra til at tillitsvalgte får innflytelse og reell påvirkningskraft i budsjettprosessen. Du som tillitsvalgt bør derfor: 99 Kjenne begrepene og systemet 99 Kjenne til relevant statistikk 99 Kunne dokumentere med fakta og tall 99 Kunne argumentere troverdig for sammenhengen mellom ressursinnsats og kvalitet. Å kjenne til relevant statistikk og dokumentere med fakta og tall, forutsetter at tillitsvalgte både kjenner til hvilke indikatorer som er sentrale å følge med på, og hvor en kan finne datamateriale knyttet til indikatorene. I vedleggene til dette ressursheftet finner du de mest sentrale. Du som tillitsvalg skal gjennom dette ressursheftet ha blitt kjent med en metodikk for ressursanalyse som skal danne grunnlaget for å delta aktivt i den lokale diskusjon om prioritering av ressurser. Utdanningsforbundet har også publisert annet materiale som er relevant innenfor dette saksfeltet. I vedlegg 6 finner du de mest sentrale av disse. I tillegg blir viktig grunnlagsmateriale for ressursanalyse lagt ut på Utdanningsforbundets sine internettsider under den enkelte medlemsgruppe på emnet Fag og utdanning\ Tall og fakta. 19

20 Vedlegg 1: Ordliste I dette vedlegget utdypes og forklares noen av begrepene som er brukt i teksten. Listen over definisjoner er ikke uttømmende. Driftsutgifter = Driftsutgiftene er summen av lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter, inventar og utstyr til driftsformål, andre kostnader til driftsformål, stønader, subsidier og overføringer til stat /andre kommuner / andre fylkeskommuner. Frie inntekter = Frie inntekter er inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Summen av ordinære skatter på inntekt og formue (eksklusive eiendomsskatt) og rammetilskudd inkluderes i inntektsbegrepet. Frie inntekter for ett år kan korrigeres for variasjoner i utgiftsbehov. Utvikling i frie inntekter over flere år kan korrigeres for oppgaveendringer, prisutvikling og befolkningsutvikling. Indikator = En indikator kan brukes til å belyse utvalgte fenomener og sammenhenger. Som navnet sier, er indikatorer størrelser som skal indikere noe. Det innebærer at en indikator ikke kan eller skal gi fullstendig informasjon om status eller tilstand. Oppmerksomheten rettes mot om utviklingen synes «god», om tilstanden er «normal» eller om utviklingen går i ønsket retning. I vår sammenheng rapporterer norske kommuner i KOSTRA om en rekke grunnlagsdata av betydning for barnehagesektoren. Kapitalutgifter = Kapitalutgiftene omfatter kjøp av fast eiendom og anskaffelse av fast realkapital (bygninger og anlegg, utstyr og inventar). Korrigerte brutto driftsutgifter/enhetskostnader = Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter alle driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon. Når de samlede driftsutgiftene deles på antall elever i kommunen, omtales dette som enhetskostnader. Korrigerte oppholdstimer = Oppholdstimer i barnehager, korrigert for alder og oppholdskategorier. Antall barn 0 2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og 4 6-åringer vektes med 1. Oppholdstid 0 8 timer vektes med 6, 9 16 timer vektes med 13, timer vektes med 21, timer vektes med 29, timer vektes med 37 og 41 timer eller mer vektes med 45. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Korrigerte oppholdstimer beregnes ulikt mellom SSB og Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet vekter antall barn 0 2 år med 2 og antall barn 3 5 år med 1, og kobler denne beregningen opp mot pedagognormen. Rammetilskudd = Overføring i form av frie inntekter fra staten til kommunene. Sammen med skatteinntektene kan kommunene benytte rammetilskuddet fritt uten andre føringer enn gjeldende lover og regelverk. 20

Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk

Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk Ressurshefte 1/2016: Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene Pr X-ra 78 64 AA Pr X-sa 83 02 03 04 05 64 AA Pr X-sa 83 63 AA Pr X-sa 86 03 04 05 06 07

Detaljer

Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk

Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk Ressurshefte 5/2017: Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene Pr X-ra 78 64 AA Pr X-sa 83 02 03 04 05 64 AA Pr X-sa 83 63 AA Pr X-sa 86 03 04 05 06 07

Detaljer

Ressursanalyse og budsjettinnflytelse

Ressursanalyse og budsjettinnflytelse Ressursanalyse og budsjettinnflytelse tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene Pr X-ra 78 64 AA Pr X-sa 83 02 03 04 05 64 AA Pr X-sa 83 63 AA Pr X-sa 86 03 04 05 06 07 08 Innhold 1. Innledning... 3

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser og konsekvenser av ulike normer for lærertetthet www.utdanningsforbundet.no Veiledning i bruk av Excel-fila

Detaljer

Arbeid med kommunebudsjett. HT-samling, Ulvik

Arbeid med kommunebudsjett. HT-samling, Ulvik Arbeid med kommunebudsjett HT-samling, Ulvik 25.11.15 https://www.youtube.com/watch?v=chmcu5vsuqw s2 Påverknad av kommunale budsjett Som part med rettar etter Hovudavtalen og arbeidsmiljølova - som tillitsvalgt

Detaljer

Uttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven - nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen

Uttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven - nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/9114-2 Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Uttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven - nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen Utvalg Utvalgssak

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING HØRING- ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOV LÆRERTETTHET PS sak: Utvalg Møtedato 62/11 Komite for liv og lære 07.12.2011 Arkivsak: 11/5070 Saksbehandler:

Detaljer

Opplæringslova med forskrifter

Opplæringslova med forskrifter Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført

Detaljer

Minstenorm for lærertetthet

Minstenorm for lærertetthet Minstenorm for lærertetthet forberedelse og innføring på skolene Ressurshefte 4/2018 Innhold 1. Innledning... 3 2. Stortingsvedtak om minstenorm for lærertetthet...4 3. Krav til lærertetthet på skolenivå...

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Saksfremlegg Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur

Detaljer

Temanotat 1/2008. Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08.

Temanotat 1/2008. Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08. Temanotat 1/2008 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 www.utdanningsforbundet.no Temanotat 1/2008 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 Utarbeidet i avdeling for

Detaljer

Temanotat 5/2013. Ressursutviklingen i grunnskolen i perioden

Temanotat 5/2013. Ressursutviklingen i grunnskolen i perioden Temanotat 5/2013 Ressursutviklingen i grunnskolen i perioden 2005 2013 www.utdanningsforbundet.no Temanotat 5/2013 Ressursutviklingen i grunnskolen i perioden 2005 2013 Utgitt i seksjon for samfunn og

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2017/6020-26151/2017 Arkiv: A10 Høring - Endringer i barnehageloven, grunnbemanning, pedagogisk bemanning og overgang fra barnehage til skole og SFO.

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen 2017-18 Her finner du en oppsummering av statistikken om og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2017 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 01.08.15-31.12.17 SFS 2213

Detaljer

Høring: Endringer i barnehagelov og forskrifter, bemanningsnorm og pedagognorm samt økonomiske konsekvenser.

Høring: Endringer i barnehagelov og forskrifter, bemanningsnorm og pedagognorm samt økonomiske konsekvenser. Høring: Endringer i barnehagelov og forskrifter, bemanningsnorm og pedagognorm samt økonomiske konsekvenser. Høringssvaret Etter en generell kommentar er svaret delt opp i følgende fire punkter: 1. Minimumskrav

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012 Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene,

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Utarbeidet

Detaljer

STRAND KOMMUNE Møtebok

STRAND KOMMUNE Møtebok STRAND KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Saksnr. Utvalg Dato 085/11 Kommunestyret 14.12.2011 Arkivkode Saksbehandler Arkivsak/j.post A00, &00 Guro Harboe Ur 08/175 11/22756 HØRINGSUTTALELSE ANG LÆRERTETTHET I GRUNNSKOLEN

Detaljer

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, JUNI 2018 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, JUNI 2018 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, JUNI 2018 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND OPPDRAGSGIVER: Private Barnehagers Landsforbund RAPPORT NR: 1020540,

Detaljer

Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen.

Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Arkivsak-dok. 17/00811-3 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.05.2017 Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Saksordførersak.

Detaljer

Beregning av satser for grunnskoler godkjent etter friskolelova 2020

Beregning av satser for grunnskoler godkjent etter friskolelova 2020 Beregning av satser for grunnskoler godkjent etter friskolelova 2020 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til grunnskoler godkjent etter friskolelova beregnes med utgangspunkt i kostnadene

Detaljer

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008

Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008 Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008 Vi gjør oppmerksom på at tallene kan avvike litt på grunn av avrundinger. Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2014 Foto: Fotolia Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 3 Årsverk til

Detaljer

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND OPPDRAGSGIVER: Private Barnehagers Landsforbund RAPPORT NR: 1020142

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Dato: Sbh: Nina Cecilie Raaum Ark: 11/ NASJONAL BESTEMMELSE OM LÆRERTETTHET M.M. - HØRING

Dato: Sbh: Nina Cecilie Raaum Ark: 11/ NASJONAL BESTEMMELSE OM LÆRERTETTHET M.M. - HØRING 1 OPPEGÅRD KOMMUNE SAKSFREMLEGG Dato: 07.12.2011 Sbh: Nina Cecilie Raaum Ark: 11/3728-1 NASJONAL BESTEMMELSE OM LÆRERTETTHET M.M. - HØRING Vedlegg: Brev fra Kunnskapsdepartementet av 4.10.11 Høringsnotat

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/123

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/123 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/123 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2017 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse Arkivsak-dok. 17/04815-2 Saksbehandler Elisabeth Grønberg Langvik Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 19.09.2017 Formannskapet 2015-2019 28.09.2017 Bystyre 2015 2019 12.10.2017

Detaljer

GSI , endelige tall

GSI , endelige tall GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...

Detaljer

Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: Til: Dokument nr.: 17/ Kopi til:

Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: Til: Dokument nr.: 17/ Kopi til: NOTAT Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: 10.11.2017 Til: Dokument nr.: 17/00926-4 Kopi til: Bevilgningsbehov ved ulike alternativer for pedagog og bemanningsnorm- Brev fra KS I dette notatet

Detaljer

Representantforslag 129 S ( )

Representantforslag 129 S ( ) Representantforslag 129 S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Geir Sigbjørn Toskedal og Anders Tyvand Dokument 8:129 S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Svar fra Utdanningsforbundet Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 1. INNLEDNING I dette høringsnotatet legger Utdanningsdirektoratet fram forslag til

Detaljer

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring VEILEDER SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1.8.2014-31.12.2017 1 Avtalens pkt. 3 - Arbeidsåret Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen/fylkeskommunen,

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Eidsvoll kommune Tjenesteutvikling og forvaltning Arkivsak: 2008/2810-12 Arkiv: A20 Saksbehandler: Karl Andreas Hansen Dato: 23.11.2011 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270 Arkivref: 2011/1065 - / Saksordfører:

Detaljer

Foreløpige GSI-tall 2009

Foreløpige GSI-tall 2009 Foreløpige GSI-tall 2009 Sammendrag Innledning Foreløpige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 11.12.09. Tallene er foreløpige og må derfor brukes med forsiktighet.

Detaljer

SFS Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 - ndervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 01.08.15-31.12.17 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser

Detaljer

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011 Krav fra oppvekstsektoren Trondheimsmanifestet 2011 Vil ditt parti arbeide for å øke lærertettheten i ordinær undervisning slik at intensjonen i Soria Moria 2- erklæringen oppfylles? Soria-Moria II anslår

Detaljer

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 er hoved-særavtalen for skoleverket. Den består av to hoveddeler: Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet

Detaljer

Lovregulering av lærertetthet

Lovregulering av lærertetthet Lovregulering av lærertetthet Nasjonale standarder 14.12.2011 Hanne Hansson 2011 1S Opplæringsloven 8-2 Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 48/14 Behandling: Innstillingen enstemmig

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A00 &13 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A00 &13 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A00 &13 Arkivsaksnr.: 11/13022-3 Dato: 21.10.2011 HØRINGSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OM INNFØRING AV NASJONALE BESTEMMELSER OM LÆRERTETTHET

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

Høring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager

Høring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 09.03.2017 12.12.2016 16/02042-19 Gun Aamodt Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 24142228 forskning Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Grunnskolen. Skjema og veiledning. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Grunnskolen. Skjema og veiledning. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Grunnskolen Skjema og veiledning Endringer i grunnskoleskjemaet Ramme Generelt Nytt felt for mobiltelefon Noen skoler har kun mobil. Opplysningene skal ikke fylles ut direkte i GSI, men hentes fra NSR.

Detaljer

Innlemming av friskolers kapitalkostnader i tilskuddsgrunnlaget

Innlemming av friskolers kapitalkostnader i tilskuddsgrunnlaget Innlemming av friskolers kapitalkostnader i tilskuddsgrunnlaget Kunnskapsdepartementet 8. oktober 2018 1 BAKGRUNN Kunnskapsdepartementet viser til anmodningsvedtak nr. 376, 19. desember 2017, gjort i forbindelse

Detaljer

Byrådssak 165/15. Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen ESARK

Byrådssak 165/15. Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen ESARK Byrådssak 165/15 Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen LIGA ESARK-0183-201434236-10 Hva saken gjelder: Bystyrets kontor har 05.01.15 mottatt innbyggerforslaget «Krav til

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Formannskapet behandlet saken den 26.01.2015, saksnr. 3/15 Behandling: Nilsen (Ap) og Alsaker (KrF) stilte

Detaljer

Behandling i Komite Levekår

Behandling i Komite Levekår Behandling i Komite Levekår - 30.11.2011 Ole Andreas Aftret (H) foreslo: Alternativt forslag til rådmannens pkt. 2: At departementet sentralt ser at størrelse på elevgrupper i skolen er blitt større enn

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009 Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene

Detaljer

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2 Page 1 of 5 Utdanningsdirektoratet Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Rune Natrud 15/829-2 Høring - finansiering av private barnehager Høringssvar fra Trøgstad kommune Vedlagt følger vedtak. Vennlig

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Lokal avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Tingvoll kommune gjeldende fra

Lokal avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Tingvoll kommune gjeldende fra Lokal avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Tingvoll kommune gjeldende fra 01.08.2007 A.1 Omfang, varighet og oppsigelsesfrist Parter: Tingvoll kommune og Utdanningsforbundet. Avtalen er inngått

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Analyse av Asker kommunes prioritering av midler til tidlig innsats i skolene

Analyse av Asker kommunes prioritering av midler til tidlig innsats i skolene Analyse av Asker kommunes prioritering av midler til tidlig innsats i skolene Agenda 1. GSI-tallene: Beregning av lærertetthet og forklaring på utviklingen fra skoleår 2014-15 til 2016-17 2. Sammenligning

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Høring - forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven for å iverksette lærertetthetsnorm i grunnskolen

Høring - forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven for å iverksette lærertetthetsnorm i grunnskolen Høring - forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven for å iverksette lærertetthetsnorm i grunnskolen Sak til utvalg for kultur og oppvekst 2.5.2018 Hva som skal reguleres Det fremgår av vedtaket

Detaljer

Dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler

Dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler Dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler Kunnskapsdepartementet 8. oktober 2018 1 BAKGRUNN Kunnskapsdepartementet viser til anmodningsvedtak gjort under Stortingets behandling av Prop. 78

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hå kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: wape@ha.kommune.no Innsendt av: Waldemar Pettersen Innsenders e-post:

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Skoleeiers finansiering av grunnopplæringen

Skoleeiers finansiering av grunnopplæringen Skoleeiers finansiering av grunnopplæringen Temanotat 2/2014 Et temanotat i en serie om styring og kvalitet Temanotat 2/2014 Skoleeiers finansiering av grunnopplæringen. Kriteriemodeller og betydningen

Detaljer

Hvordan bruke de økonomiske verktøyene?

Hvordan bruke de økonomiske verktøyene? Kommuneøkonomi Hvordan bruke de økonomiske verktøyene? Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap og årsberetning Finansforvaltning Årsberetningen og årsregnskapet er to av de viktigste hjelpemidlene dere har

Detaljer

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage Tall og analyse av barnehager 2017 STATISTIKK SIST ENDRET: 15.02.2018 Innhold Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage Dekningsgrad - Økning i andel minoritetsspråklige barn i barnehage

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/4014-1 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Skolenes årstimer 2016/2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Rundskriv Q-06/2004. Skjønnsmidler til barnehager 2004

Rundskriv Q-06/2004. Skjønnsmidler til barnehager 2004 Rundskriv Q-06/2004 Skjønnsmidler til barnehager 2004 1 1 Innledning I april 2003 la regjeringen frem St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle økonomi, mangfold og valgfrihet og Ot.prp. nr.

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. N-0032 Oslo Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200502195-166 SARK-2000 10. desember 2007 LIGA Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven

Detaljer

Ressursutvikling i grunnskolen fram til og med skoleåret 2008/09 et særskilt fokus på spesialundervisningen

Ressursutvikling i grunnskolen fram til og med skoleåret 2008/09 et særskilt fokus på spesialundervisningen Temanotat 6/2009 Ressursutvikling i grunnskolen fram til og med skoleåret 2008/09 et særskilt fokus på spesialundervisningen www.utdanningsforbundet.no Temanotat 6/2009 Ressursutvikling i grunnskolen fram

Detaljer

Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er: 10. mai 2013

Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er: 10. mai 2013 Vår saksbehandler: Hilde Austad Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Vår dato: 15.03.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6605 Deres referanse: Høring om forskriftsendringer Økt fleksibilitet i grunnskolen

Detaljer

SFS 2213: Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213: Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213: Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Utskriftsdato: 31.1.2018 07:04:54 Status: Gjeldende Dato: 5.12.2017 Nummer: SFS 2213 Utgiver: KS Dokumenttype: Særavtale Korttittel:

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010 Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene

Detaljer

Delrapport 1 Lierne kommune innsparinger på oppvekstområdet fra Utredning 4-delt og 5-delt skole

Delrapport 1 Lierne kommune innsparinger på oppvekstområdet fra Utredning 4-delt og 5-delt skole Delrapport 1 Lierne kommune innsparinger på oppvekstområdet fra 2018. Utredning 4-delt og 5-delt skole LIERNE DEN 28. MARS 2017 PATRIK LUNDGREN, SEKRETÆR UTVALGET Innholdsfortegnelse Bakgrunn/Oppgave...

Detaljer

Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013

Bergen  Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 INNHOLD Innledning... 2 Arbeidstidsavtale for lærerne i Bergen kommune, skoleåret 2012/13... 3 Arbeidstidsavtalen

Detaljer

Antall skoler i Nordland

Antall skoler i Nordland Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Uttalelse - Foreldreutvalget for barnehager Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator. et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser.

Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator. et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser. Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser www.utdanningsforbundet.no Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av Tilskudd til private videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale videregående

Detaljer

Lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager i Sola kommune Vedtatt i Formannskapet

Lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager i Sola kommune Vedtatt i Formannskapet Lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager i Sola kommune Vedtatt i Formannskapet 15.12.15 Innledning Kommunen, kommunale barnehager og eiere av private barnehager har alle sammen oppdraget

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stokke Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: elisabeth.joranlid@stokke.kommune.no Innsendt av: Elisabeth Jøranlid

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer