UTREDNING AV SKOLESTRUKTUR I SEL KOMMUNE

Transkript

1 UTREDNING AV SKOLESTRUKTUR I SEL KOMMUNE Utarbeidet av arbeidsgruppe 24. februar 2014

2 Innholdsfortegnelse FORORD 4 TIL LESEREN 5 1 BAKGRUNN, MANDAT OG ORGANISERING BAKGRUNN FOR ARBEIDET FREM MED BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FOR FORUTSETNINGER FOR ARBEIDET VEDTATTE ØKONOMISKE HANDLINGSREGLER MANDAT ARBEIDSGRUPPEN ORGANISERING OG FRAMDRIFTSPLAN INVOLVERING I PROSESSEN OG HENSYNET TIL BARNETS BESTE HØRINGSPROSESS OG VIDERE SAKSGANG 9 2 VIKTIGE PREMISSER FOR VALG AV ALTERNATIVE STRUKTURER ANTALL ELEVER OG FØRSKOLEBARN PR. KRETS BEFOLKNINGSUTVIKLING KAPASITET VED SKOLENE I SEL I FORHOLD TIL ANTALL ELEVER Teoretisk og praktisk kapasitet Elevtall og ledig kapasitet Forventet behov for kapasitet ut fra prognoser for elevtall Tilstanden på skolebyggene i Sel kommune RESSURSER I SKOLEN Antall pedagogårsverk som grunnlag for beregning av ressurser til skolene Ressurser til spesialundervisning FDV utgifter Skyssbehov SAMMENLIKNING MED ANDRE KOMMUNER FORHOLDET MELLOM STORE OG SMÅ SKOLER GENERELT Oppsummering PRESENTASJON AV ALTERNATIV Vurdering av gjennomførbarhet PRESENTASJON AV VALG AV 3 ALTERNATIVE STRUKTURER SKOLEKRETSGRENSER OG NÆRSKOLEPRINSIPPET ANDRE ALTERNATIV 26 3 HVORDAN VURDERE DE ULIKE ALTERNATIVENE I FORHOLD TIL HVERANDRE? ØKONOMISK LIKESTILLING AV DE ULIKE ALTERNATIVENE DE ALTERNATIVE STRUKTURENE VURDERES I FORHOLD TIL ALTERNATIV HELHETLIG TILNÆRMING Barnets beste Overordnede styringsdokument om kvalitet i skolen Kvalitetsplanen for Sel-skolen Elevenes læringsmiljø Forholdet hjem skole Skoleskyss og reisetid SFO Målform Rekruttering og kompetanse Samfunnsmessig vurdering i forhold til lokalsamfunn Etterbruk 34 4 VURDERING AV ALTERNATIVENE ALTERNATIV Beskrivelse av Alternativ 1 i forhold til Alternativ

3 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Antall elever og klasser Konsekvenser i forhold til skolebygg Netto endring i utgifter til skyss, FDV og SFO vekslet inn i pedagogårsverk Antall pedagogårsverk Mulighet for gjennomføring Forhold som taler for Alternativ 1 i forhold til Alternativ Forhold som taler i mot Alternativ 1 i forhold til Alternativ ALTERNATIV Beskrivelse av Alternativ 2 i forhold til Alternativ Antall elever og klasser Konsekvenser i forhold til skolebygg Netto endring i utgifter til skyss, FDV SFO og investeringer vekslet inn i pedagogårsverk Antall pedagogårsverk Mulighet for gjennomføring Forhold som taler for Alternativ 2 i forhold til Alternativ Forhold som taler mot Alternativ 2 i forhold til Alternativ ALTERNATIV Beskrivelse av Alternativ 3 i forhold til Alternativ Antall elever og klasser Konsekvenser i forhold til skolebygg Netto endringer i utgifter til skyss, FDV og SFO vekslet inn i pedagogårsverk Antall pedagogårsverk Mulighet for gjennomføring Forhold som taler for Alternativ 3 i forhold til Alternativ Forhold som taler mot Alternativ 3 i forhold til Alternativ SAMMENLIGNING MELLOM DE ULIKE ALTERNATIVENE 47 5 NEDBEMANNING 47 6 AVSLUTTENDE BETRAKTNINGER 48 AKTUELLE LOVER, FORSKRIFTER OG RUNDSKRIV 49 LITTERATURLISTE 50 3

4 Forord I forbindelse med kommunestyrets budsjett og økonomiplanvedtak for har rådmannen fått i oppdrag å innfase strukturelle og organisatoriske endringer i hele organisasjonen med økende innsparingseffekt i planperioden. For skolene betyr det at de økonomiske rammene er redusert fra skoleåret 2014/2015, og det er derfor nødvendig å utrede om dagens skolestruktur kan innrettes på en annen måte for å tilpasse ressursbruken til vedtatte økonomiske rammer. Dette betyr at det er nødvendig å vurdere hvordan ressursene samlet sett blir brukt i forhold til de behov kommunen har i årene som kommer. Prognoser for elevtallsutviklingen viser at flere av skolene vil få lavere elevtall i årene som kommer. Til sammenligning øker andelen av eldre i kommunen. Med bakgrunn i demografiske endringer og en økonomisk situasjon hvor behovet for å skape nødvendig handlingsrom er stort, må det gjennomføres denne type utredningsarbeid. I utredningen er det lagt vekt på å vurdere skolestruktur med fokus på pedagogiske, økonomiske, elevens beste og samfunnsmessige perspektiv. Sel kommune har en desentralisert skolestruktur fordelt på 4 skoleanlegg. Det har vært gjennomført flere justeringer av skolestrukturen i kommunen de siste 30 årene. Den siste endring fant sted i 2003 da Sjoa skole ble lagt ned og elevene der fikk sin nærskole på Otta. I arbeidet med å vurdere skolestruktur er det viktig å være klar over skolens betydning, utover det å være en arena for læring, blir vurdert som viktig for mange i lokalsamfunnet. Skolen har mange roller som fysisk samlingsplass, base for arrangement, møtested for barn og voksne, arbeidsplass og som en bygger av identitet i lokalsamfunnet. Ved nedlegging av en skole må økonomiske innsparinger vurderes opp mot andre faktorer som for eksempel verdien av å ha skole i nærmiljøet, konsekvenser for de yngste elevene og lengre reisetid. For arbeidsgruppen har det overordna målet vært å framstille de ulike alternativene for eventuell endring av skolestrukturen på en objektiv og faglig kvalitativt god måte. Videre har fokuset vært å peke på alternativer som kan gi kommunen en robust og varig skolestruktur der alle elevene i kommunen får god opplæring med et best mulig pedagogisk tilbud uavhengig av hvor de bor. Det er viktig å minne om at alle alternativene som er utredet kan gjennomføres innenfor dagens skolebygg grunnet ledig kapasitet. Det er derfor ikke lagt inn forutsetninger om at det må investeres i nybygg på kort sikt. Når det er sagt, er det viktig å vise til at kommunestyret i juni 2014 skal vedta hvor nybygg for trinn 5-7 ved Otta skole skal lokaliseres, og at framdrift / prosjektering skal avklares i kommende økonomiplan ( ). Det betyr at det fremdeles tar tid før kommunen har skoleanlegg som har den standard og de funksjoner som er ønskelig for fremtidens skole. Arbeidsgruppen har lagt ned et betydelig arbeid, og rådmannen takker for et stort engasjement og flott levering underveis. Otta, Kaija Eide Drønen Rådmann 4

5 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Til leseren! Denne rapporten er et omfattende dokument som henvender seg mottakere med ulike roller i spørsmålet om skolestruktur. Den skal leses av de nærmeste berørte parter som elever, foreldre, lærere og skoleledere samtidig som den skal være et grunnlagsdokument for de som skal fatte den endelige beslutningen som er politikerne i Sel kommune. I tillegg vil den være et offentlig dokument, og er dermed tilgjengelig for alle innbyggerne i kommunen. Rapporten starter med en innledning der det blir gjort rede for bakgrunnen for arbeidet, mandat, organisering og prosess. Deretter går rapporten inn på viktige premisser som ligger til grunn for valg av alternative strukturer, bl.a. elevtall og prognoser, skolekapasitet og prognoser, sammenlikning med andre kommuner, forholdet mellom små og store skoler og presentasjon av dagens skolestruktur med en reduksjon i økonomisk ramme. Før de ulike alternativene blir presentert, viser en hvordan de ulike alternativene skal vurderes i forhold til hverandre. Til slutt gis det en oppsummering og kort omtale av videre prosess. I tekstboksen nedenfor gis en forklaring på begrep og forkortelser som brukes i utredningen. Forkortelse Navn KS Kommunestyre FS Formannskap DU Driftsutvalg SSB Statistisk sentralbyrå GIS Grunnskolens informasjonssystem KOSTRA Kommune-Stat-Rapportering FDV Forvaltning, drift og vedlikehold FAU Foreldrenes arbeidsutvalg KFU Kommunalt foreldreutvalg Assistent Samlebetegnelse for barne-og ungdomsarbeider, assistent og vernepleier Figur Inneholder diagram og søyler Tabell Skjematiske oversikter over tallstørrelser God lesing! 5

6 1 Bakgrunn, mandat og organisering 1.1 Bakgrunn for arbeidet frem med budsjett og økonomiplan for Kommunestyret (KS) vedtok i sak 99/12 at rådmannen skulle «gjøre en overordnet og helthetlig gjennomgang av strukturen på tjenesteproduksjonen i Sel kommune». Denne bestillingen ble mellom annet fulgt opp ved at KS , i sak 42/13, vedtok å innføre økonomiske handlingsregler for overordnet økonomisk styring av kommunen. Det vil bli gjort nærmere greie for handlingsregler nedenfor. I samme møte la rådmannen fram en drøftingssak med konsekvensutredninger av ulike strukturendringer som skulle danne grunnlag for gruppearbeid i KS. Gruppearbeidene resulterte i en mengde bestillinger til rådmannen, og som ble besvart med en drøftingssak til formannskap (FS) og KS i oktober Drøftingssaken dannet grunnlag for oppstarten av økonomiplanarbeidet for For skole og barnehage ble det utredet i alt 8 alternativer for fremtidig organisering. I forbindelse med FS sin budsjettkonferanse, i november 2013, ble administrasjonen bedt om ytterligere utredninger og kvalitetssikring rundt Sel skule, Otta skole og Heidal skule. Dette arbeidet ble gjennomført med bred involvering fra skoleledere og tillitsvalgte, og munnet ut i en administrativ tilleggsrapport. Denne omtales i det videre som «Tilleggsrapport». KS vedtok i sak 77/13 budsjett og økonomiplan for med følgende forutsetninger: 1. Økonomiplanen forutsetter innfasing fra 2014 av strukturelle og organisatoriske endringer med økende innsparingseffekt i planperioden. Kommunestyret ber rådmannen legge fram vedtakssaker for strukturendringer innen tjeneste for funksjonshemmede, barnevernsinstitusjoner for enslige mindreårige flyktninger, pleie/omsorg, aktivitetssentre, barnehage og skole. Strukturendringer med innsparingseffekt prioriteres først til politisk behandling. 2. Revidert ressursmodell for skolene i Sel skal legges til grunn fra og med skoleåret 2014/2015. Modellen skal ha en innsparingseffekt på minimum 1 mill som helårsvirkning. 3. Kommunestyret skal innen fatte prinsippvedtak om lokalisering av nye lokaler for klassetrinn 5 7 ved Otta skole. Framdrift i prosjektering/bygging avklares i forbindelse med Økonomiplanen for Kommunestyret ber rådmannen legge fram sak vedrørende videre nedsalg av kommunale utleieboliger.» 1.2 Forutsetninger for arbeidet I budsjettvedtaket er rammen til skolen redusert med 2 mill kr. i Helårsvirkning av dette tilsvarer 3,5 mill kr i For å kunne oppnå helårsvirkning er endringene av pedagogsårsverk lagt inn fra skoleåret 2014/2015. Punkt 1 og 2 i KS vedtaket er sett i sammenheng fordi ressursmodellen ikke er en økonomisk tildelingsmodell, men en modell som viser hvordan tildelte ressurser fordeles på skolene. Arbeidsgruppen har lagt inn som en forutsetning i alle utredningsalternativene at det ikke er behov for nyinvesteringer i eksisterende skolebygg dersom skolestrukturen blir endret. Bakgrunnen for dette er at det er ledig kapasitet til å ta i mot nye elever ved dagens skoler. Det er altså ikke nødvendig å foreta investeringer på kort sikt dersom det blir besluttet å justere skolestrukturen. Behovet for å bygge en framtidsrettet og moderne ny skole for 5-7 på Otta trinn er klart definert, og KS skal bestemme framtidig lokalisering i juni 2014, jfr. kap «Komitéen Otta skole» har utredet følgende lokaliseringsalternativer for trinn 5 7: ved Otta 6

7 Utredning av skolestruktur i Sel kommune skole, Nyhusom, Elvebakken og Otta ungdomsskole. Det vil ta tid før kommuneøkonomien gir oss mulighet til å investere i et nytt skolebygg. Det er derfor helt vesentlig at det arbeides bevisst mot det mål å skape en bærekraftig økonomi som vil gjøre oss i stand til å finansiere ønsket framtidig aktivitet. I kapittel 1.3 nedenfor blir det gjort nærmere greie for kommunens økonomiske utfordringer. Det er videre lagt som en forutsetning at ved salg av skoleanlegg, skal det ikke kunne bli tatt i bruk til privatskole. Da vil kommunen pådra seg nye utgifter. Det er derfor nødvendig at det fattes et politisk vedtak ved eventuelt salg av nedlagt skolebygg om at det ikke skal kunne brukes til privatskole. 1.3 Vedtatte økonomiske handlingsregler Kommunens økonomiske situasjon er utfordrende. Handlingsrommet er svært begrenset, og økte kostnader til pensjon, lønnsvekst og betjening av lånegjeld gjør at det er helt avgjørende å tilpasse tjenesteproduksjonen til de rammene vi har. For å nå kommunens overordnede mål er det viktig med økonomisk kontroll og å skape handlefrihet, men dette vil være et langsiktig arbeid. Planlegging i et langsiktig perspektiv er nødvendig, og mål for kommuneøkonomien vil være et virkemiddel for å klare denne oppgaven. For å kunne starte dette langsiktige arbeidet vedtok KS juni 2013 tre handlingsregler for økonomisk styring. Handlingsreglene omhandler netto driftsresultatet, gjeld og avsetning til fond. Det er særlig nettodriftsresultat som blir sett på som det viktigste måltallet for kommunal økonomi. Dette nøkkeltallet måler om kommunens drift går i balanse, dvs. forholdet mellom inntekter og utgifter. Fylkesmannens anbefaling er et netto driftsresultat på mellom 3-5 % av brutto driftsinntekter. For Sel kommune er korrigert netto driftsresultat i økonomiplanperioden budsjettert med henholdsvis -0,1 %, 0 %, 0,3 % og 0,4 %. Så lenge netto driftsresultat ligger på dette nivået, vil handlingsrommet være meget begrenset om ikke budsjettet innrettes på en måte som gjør at vi kan bygge reserver til framtidig utvikling og investering. 1.4 Mandat Vedtaket i KS angir en vid bestilling av utredning av skolestruktur i den forstand at konkrete skoler ikke er nevnt. På bakgrunn av dette har rådmannen utarbeidet følgende mandat for arbeidet: Skolestruktur i Sel kommune skal utredes og vurderes i en helhetlig analyse hvor pedagogiske, samfunnsmessige og økonomiske vurderinger skal vektlegges. Skolestruktur må tilpasses de økonomiske rammene som er tildelt. Utredningen skal vise konkrete alternativer for en fremtidig skolestruktur som skal gi en framtidsrettet skole hvor opplæringstilbudet skal være likeverdig uavhengig av hvor man bor i kommunen. Utredningen skal være grunnlaget for politisk beslutning i forhold til om dagens skolestruktur skal endres. Mandatet er drøftet og forankret i DU i 15. januar

8 1.5 Arbeidsgruppen Rådmannen har ledet arbeidet, pedagogisk rådgiver har vært sekretær og medlem, kommunalsjef, økonomisjef, rektorgruppen 1, hovedtillitsvalgte for Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Gruppen har vært supplert med medarbeidere fra personal og eiendom ved behov. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang v/finn Arthur Forstrøm har bistått arbeidsgruppen i deler av arbeidet. Konsulenten har bidratt med grunnlagsmateriale, analysevurderinger og bistand i forhold til valg av metodikk. Det har vært positivt for arbeidsgruppen å få ekstern bistand og hans bidrag har vært nyttig og viktig for framdriften av arbeidet. Arbeidsgruppen har hatt 6 fellesmøter. 1.6 Organisering og framdriftsplan I kap. 1.1 er det gjort greie for KS sitt budsjettvedtak og at rådmannen er bedt om å legge fram vedtakssaker for strukturendringer mellom annet innenfor skole. Strukturendringer med innsparingseffekt skal prioriteres først til politisk behandling, og rådmannen la derfor fram sak for KS (sak 4/14) hvor prosess og gjennomføring av alle strukturendringene var gjort greie for. Følgende framdriftsplan for utredning av skolestruktur ble vedtatt i KS: Dato: Aktivitet: Sak til FS - framdriftsplan oppfølging budsjett Sak til DU - framdriftsplan oppfølging budsjett Møte Agenda Kaupang og arbeidsgruppen Sak til KS - framdriftsplan oppfølging budsjett Informasjonsmøter FAU/KFU om prosess, mandat og tidsfrister Status DU Frist for arbeidsgruppens ferdigstilling av grunnlagsdokument Høringsstart. Grunnlagsdokument sendes på høring Informasjonsmøter i skolekretsene med berørte parter Høringsfrist Saksframlegg om skolestruktur behandles i DU Saksframlegg om skolestruktur behandles i KS Evt. annonsering om rådgivende folkeavstemming om målform Evt. rådgivende folkeavstemming om målform Evt. saksframlegg om rådgivende folkeavstemming om målform behandles i DU Evt. saksframlegg om rådgivende folkeavstemming om målform behandles i KS Evt. ny skolestruktur iverksettes. Skolestruktur vil i stor grad berøre elever, foreldre og lokalsamfunn. Det er derfor svært viktig at foreldreutvalg (FAU), kommunalt FAU (KFU), elevråd og ansatte får informasjon så tidlig som mulig. Ved at det er satt en kort tidsramme for å gjennomføre utredningsarbeidet og at evt. endring av skolestruktur kan bli iverksatt fra skoleåret 2014/2015, er innovering og informasjon viet ekstra stor oppmerksomhet. I lov og forskriftsbestemmelsene er det ikke gitt 1 Rektorgruppen består av virksomhetsledere på skolene og inspektørene ved Heidal skule, Otta skole og Otta ungdomsskole. 8

9 Utredning av skolestruktur i Sel kommune retningslinjer for hvor lang høringsfristen skal være i saker om skolestruktur. Det er gitt anbefalinger om en høringsfrist på 2 måneder, men fristen kan også gjøres kortere. I denne prosessen er høringsfristen 5 uker, og det er derfor lagt opp til involvering av FAU, KFU, ungdomsråd, elevrådet og tilsatte i selve arbeidet / utredningsfasen, altså i forkant av høringen. På den måten er det sikret best mulig informasjon om arbeidet, samt at spørsmål og innspill som er kommet opp er blitt drøftet i arbeidsgruppen underveis i prosessen. 1.7 Involvering i prosessen og hensynet til barnets beste Rådmannen har gjennomført 3 møter med FAU og KFU. Det har vært svært positivt for rådmannen å inngå i den type dialog i forbindelse med prosess. Tilbakemeldinger fra medlemmer i FAU og KFU har vært positive i forbindelse med tidlig involvering. For å oppleve trygghet og forutsigbarhet har alle barn et grunnleggende behov for informasjon og for å bli lyttet til. I FNs barnekonvensjon er dette ivaretatt i artikkel 12 der det står at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkt har rett til å gi uttrykk for disse i alle forhold som gjelder barnet. Når det gjelder retten til å bli hørt i rettslige saker eller administrativ saksbehandling, kan dette skje direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ. På bakgrunn av at sekretær i arbeidsgruppen også er barnas representant i plansaker, er virksomhetsleder for kultur oppnevnt som representant i denne høringssaken. Sel kommune mener det er viktig at disse behovene og rettighetene blir ivaretatt, og samtlige elevråd ved skolene er informert om arbeidet. Det har i tillegg vært gjennomført allmøter for elevene ved Sel skule og Heidal skule trinn I forbindelse med høringsrunden vil det blir lagt opp til involvering av alle elevene ved den enkelte skole. Alle tilsatte på skolene, fjellskolen, voksenopplæring og PPT har vært kalt inn til felles informasjonsmøte. Det møtte opp i underkant av 100 tilsatte på møte. De som ikke hadde mulighet for å delta på informasjonsmøte, vil bli informert i forbindelse med høringsrunden fra sin nærmeste leder. Rådmannen har holdt DU løpende orientert om arbeidet. 1.8 Høringsprosess og videre saksgang Høringsdokumentene består av en utredning av skolestruktur i Sel kommune med vedlegg. I utredningen er evt. endringer av skolekretsgrenser beskrevet for de alternativene der dette er aktuelt. I høringsrunden er det krav om at berørte parter skal høres. Utredningen vil derfor bli sendt på høring til FAU, KFU, elevråd, tillitsvalgte / tilsatte, ungdomsråd, barnas representant i plansaker og fylkeskommunen. På bakgrunn av at et av alternativene omhandler nedleggelse av Sel skule, vil også foreldreutvalget ved Sel barnehage få tilsendt høringsdokumentene. Idrettslagene og boligvelforeningene får også tilsendt utredningen og blir invitert til å komme med sine innspill. Utredningen vil for øvrig bli lagt ut på kommunens hjemmeside, og det er fritt for alle interesserte å komme med innspill. Det vil bli gjennomført informasjonsmøter i de ulike grendene med skolestruktur som tema. Detaljer rundt disse møtene er det gjort rede for i høringsbrevet, og informasjon er for øvrig lagt ut på kommunens hjemmeside. Etter at høringsfristen er ute, vil alle innspillene fra høringsrunden bli nøye kommentert og vurdert. Rådmannen vil på bakgrunn av en samlet og helthetlig vurdering legge fram sak for KS med en tilråding om skolestrukturen i kommunen skal videreføres eller evt. endres. KS skal fatte endelig vedtak om dette , jfr. framdriftsplanen i kapittel

10 2 Viktige premisser for valg av alternative strukturer Dette kapittelet gir svar på hvilke premisser som ligger til grunn for valget av de alternative strukturene som vurderes i kapittel 4. Kapittelet er således viktig for å få en forståelse av behovet for å se nærmere på skolestrukturen i Sel kommune. 2.1 Antall elever og førskolebarn pr. krets Det vil alltid råde en viss usikkerhet omkring hvor mange elever en vil ha i Sel kommune i årene framover. Tabell 2-1 på vises først antall fødte barn i perioden basert på opplysninger fra Sel helsestasjon. Det er ikke tatt hensyn til inn- og utflytting. Tallet for barn født i 2008 er basert på skolenes innskrivningstall for skoleåret 2014/2015. Alle tallene er sett opp mot SSBs oversikt. SSBs oversikt for fødte barn i 2013 er klare Tabell 2-1 Elevene pr. krets og skole tall fra Sel helsestasjon ( ) og SSB. Førskolebarn / Skolebarn pr. krets Alder 2014/ Heidal Otta skole Sel skule Sel statl. Otta Totalt SSB Trinn skule asylmottak u.skole år (f. 2013) år (2012) år (f. 2011) år (f. 2010) år (f. 2009) år (f. 2008) * 63 Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Sum trinn Befolkningsutvikling Prognoser utarbeidet av SSB viser at fra 2013 til 2019 vil antall barn i grunnskolealder synke med ca. 70 barn. Dette tallet forutsetter en netto innflytting på om lag 40 barn. Etter 2019 vil tallet for barn i grunnskolealder i følge prognosene flate ut og stabilisere seg. Dette er illustrert i vedlegg nr

11 Utredning av skolestruktur i Sel kommune En framskriving av befolkningsutviklingen i Sel kommune i årene framover viser en nedgang i antall innbyggere fra 5992 fra 2012 til 5766 i Den store utfordringen i Sel kommune er forskyvningen av alderssammensetningen der tallene viser en stadig aldrende befolkning. Antall eldre over 67 år vil stige med 570 personer og vil i 2040 utgjøre 1664 personer. Antall unge under 20 år vil synke med 264 til 1129 personer, og antall personer i arbeidsfør alder vil synke med 532 til 2973 personer i samme periode. Dette vil gi kommunen utfordringer i forhold til å sikre tilstrekkelig med arbeidskraft. Det vil også medføre at en må vri ressursbruken fra barn og unge, og sikre tilstrekkelig med ressurser for å møte behovene i en aldrende befolkning. 2.3 Kapasitet ved skolene i Sel i forhold til antall elever Sel kommune har fire skoler og 685 elever (GSI, skoleåret ). Otta skole trinn 1 7, 277 elever: o Trinn 1 4 på avd. Nyhusom, 155 elever. o Trinn 5 7 på avd. Sentrum, 122 elever. Sel skule trinn 1 7, 65 elever. Heidal skule, trinn 1 10, 167 elever. o Trinn 1 7, 103 elever. o Trinn 8 10, 64 elever. Otta ungdomsskole trinn 8 10, 176 elever Teoretisk og praktisk kapasitet Tidligere ble normer for klassestørrelse angitt i opplæringsloven. I dag sier opplæringsloven 8-2: «Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.» Dette betyr at det er rektorene som må foreta en skjønnsmessig vurdering av hvor mange elever det er sikkerhetsmessig og pedagogisk forsvarlig å ha i et klasserom. Tabell 2-2 på neste side viser teoretisk og praktisk kapasitet ved skolene beregnet ut fra elevtall for inneværende skoleår og antall rom ved skolene. Med teoretisk kapasitet menes det maksimale antallet elever som kan få plass i et klasserom. Den praktiske kapasiteten angir antall elever pr. klasserom slik skolene har vurdert det i forhold til hva som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. 11

12 Tabell 2-2 Teoretisk og praktisk kapasitet Dagens Antall elever Kapasitet struktur 2013/14 Teoretisk Praktisk Antall klasserom pr. skole Heidal skule ,5 klasserom totalt Otta skole Trinn 5-7: 9 klasserom à 24 elever Trinn 1-4: 2 klasserom à 28 elever 4 klasserom à 22 elever 4 klasserom à 18 elever 1 klasserom à 15 elever Sel skule klasserom à 16 elever Otta u.skole klasserom à 30 elever Totalt Elevtall og ledig kapasitet Figur 2-1 angir forholdet mellom elevtall og ledig kapasitet ved skolene, og er laget på bakgrunn av tallene i forrige avsnitt når det gjelder kapasitet og antall elever pr. skole for skoleåret (GSI). Figuren viser at skolene har betydelig ledig kapasitet i forhold til elevtall. Figur 2-1 Elevtall og kapasitet ved skolene Elevtall og kapasitet (sum av elvtall og ledig kapasiet) i skolen. Skoleåret 2013/ Heidal skule Otta skole Sel skule Otta undomsskole Ledig kapasitet Antall elever

13 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Forventet behov for kapasitet ut fra prognoser for elevtall Som prognosene viser, vil elevtallet gå ned fram mot 2019 for så å flate ut. Framskriving er basert på de som i dag bor i hver krets basert på Tabell 2-1 vil derfor gi følgende elev- og klassetallsutvikling ut fra dagens skolestruktur vurdert med utgangspunkt i vedtatt økonomisk ramme for skoleåret 2014/2015: Tabell 2-3 Framtidig behov for skolekapasitet Elever i skolen totalt - startsår skoleår Praktisk Teoretisk beregnet antall klasser Skole kapasitet Heidal skule Otta skole Sel skule Otta ungdomsskole Totalt Sum barnetrinn Sum ungdomstrinn Tabellen er en teoretisk framstilling av framtidig behov for skolekapasitet basert på dagens skolestruktur, elevtallsprognoser og kapasitet ved skolene. Her er det ikke tatt hensyn til at målform kan gi ekstra klasser, eller at romkapasiteten ved Nyhusom kan gi klassedeling. I de ulike alternativene som beskrives i kapittel 4 er det tatt høyde for dette Tilstanden på skolebyggene i Sel kommune Her gis en kort beskrivelse av de fire skoleanleggene i kommunen. Beskrivelsene bygger på informasjon fra eiendomsavdelingen. Sel skule: I hovedsak bra stand bygningsteknisk. Renovert utvendig i 2007 med blant annet nytt tak og annet utvendig vedlikehold, men det er behov for en god del innvendig vedlikehold fremover. Gamlebygget ble totalt ombygd innvendig i med nye rom, ventilasjon, heis og trapp. Den nyeste delen har begrenset med ventilasjon, med det ble satt inn minianlegg på tre klasserom for to år siden. I dette bygget er det behov for full oppgradering av toaletter, garderober og dusjer, som er i dårlig forfatning. Det eldste bygget er universelt utformet, men dette mangler i det yngste bygget. Uteområdet ved skolen er svært bra. Det er store grøntområder som er godt egnet for variert fysisk aktivitet og lek både sommer og vinter. 13

14 Otta skole (trinn 5 7): Bygningsmassen ved Otta skole er av gammel dato, og det er et klart behov for å få nye lokaler for trinn 5 7. Det er satt ned en plankomité som utreder ulike alternativ for nytt skolebygg for trinn 5 7. Det blir her vist til forord og kapittel 1.2 som omtaler dette nærmere. Gjennom årene er det foretatt utbedringer i forhold til inneklima med montering av ventilasjonsanlegg på alle klasserom i Blokk 1 («Raudbygget») og i lærernes arbeidsrom. I tillegg har det siden 2007 vært skiftet belysning, termostater på radiatorer og montert utvendig solskjerming. I forbindelse med bygging av to heiser i 2002/03 ble det bygget 8 nye toaletter i 1. og 2. etasje. Etter flommen i 2011 er garderobene under gymsalen fullrenovert og sto ferdig på nyåret Otta skole består av mange plan, og universell utforming er derfor en utfordring. Etter byggingen i 2002/03 kan det sies at dette er ivaretatt i den forstand at det er bygget heiser og toalett med dusjmuligheter i tilknytning til gymsalen. Det er ikke tilgang for rullestolbrukere til læreres arbeidsrom. Uteområdet ved skolen er preget av at det en sentrumsskole /byskole og har således ikke samme mulighet for variasjon av aktiviteter som de andre barneskolene. Ved Otta skole er det likevel gode muligheter for lek på håndballbane, klatrestativ, husker, hinderløype m.m. Otta skole, avd. Nyhusom (trinn 1-4): Første trinn av Nyhusom stod ferdig i 1999, og bygget er i god stand. Det har blitt montert nye støydempende himlinger for å bedre akustikken i aktuelle rom. Dette ble gjort i to-tre omganger, første gang i og siste gang i I 2009/10 ble skolen utvidet med spesialrom for data og bibliotek, møterom og arbeidsplass til lærere. I tillegg ble det bygget et stort allrom med tilhørende kjøkken. Allrommet kan deles i opptil tre større rom som kan brukes til praktiske fag som f.eks. kunst- og håndverk, musikk og fysisk aktivitet. Skolen er universelt utformet. Uteområdet ved skolen er svært bra. Det er store grøntområder som er godt egnet for variert fysisk aktivitet og lek både sommer og vinter. Otta ungdomsskole: Totalt ombygd og rehabilitert i etter gjeldende teknisk forskrift, og anses å være i god stand. Det har vært problem knyttet til tekniske anlegg, spesielt fyring. Til tross for at det har vært arbeidet kontinuerlig med dette, er det fra tid til annen noen problemer rundt temperatur. Skolen er universelt utformet, men det er behov for utbedringer knyttet til garderobe og dusj i tilknytning til gymsalen. Uteområdet ved skole er stort, og rommer ballbinge, fotballbane og plener. Heidal skule: Ombygd og rehabilitert, samt noe nybygg i , også etter gjeldende teknisk forskrift. Bygget anses å være i god stand. Her har det også forekommet problem med tekniske anlegg, men dette har arbeidet med kontinuerlig for å forbedre. 14

15 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Skolen er universelt utformet. Uteområdet ved skolen er svært bra. Det er store områder som er godt egnet for variert fysisk aktivitet og lek både sommer og vinter. 2.4 Ressurser i skolen Her beskrives hvorfor ressurser til pedagoger, assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse er gjort om til pedagogressurser når vi senere skal omtale og sammenlikne alternative skolestrukturer. Vi viser også hvordan denne ressursen igjen er delt inn i hovedkategorier eller formål. Til slutt omtaler vi ressurser til spesialundervisning, FDV og utgifter til skyss Antall pedagogårsverk som grunnlag for beregning av ressurser til skolene Av de totale ressursene innenfor grunnskoleundervisning er den største andelen lønn til pedagoger, assistenter og pedagogisk/ administrativ ledelse. Derfor vil vi i denne rapporten konsentrere oppmerksomheten om hovedressursen pedagogressurser. I dag utgjør pedagogressursen 97,9 årsverk. Med redusert ramme på 3,5 mill. kr. vil det for skoleåret 2014/15 utgjøre 91,8 årsverk. Et pedagogårsverk er beregnet til kr., og omregnet utgjør en nedgang på 5,6 årsverk. For senere å kunne illustrere virkningen mellom de ulike alternativene for skolestruktur, har vi funnet det formålstjenlig å dele pedagogressursen inn i følgende 6 hovedkategorier, eller formål: 1. Minimum etter regelverket, som er beregnet etter disse faktorene: Grunnressurs (hver klasse har en lærer en undervisningstime). Gruppedeling i f.eks. språkfag, valgfag og mat og helse. Tidsressurser ihht. til læreres dagens avtaleverk for lærere (SFS 2213). Kontaktlærer (redusert leseplikt 1 t/uke). Timer til rådgiver/sosiallærer. Kontaktlærer for elevråd. Ressurs til lærere med byrdefull arbeidssituasjon. Timer til å dekke opp redusert leseplikt for seniorer. 2. Administrasjon, som er samlet tidsressurs til administrative og pedagogiske lederoppgaver som brukes i dag. 3. Spesialundervisning, som er tilstått elever etter enkeltvedtak jf. opplæringsloven Minoritetsspråklige elever, som består som har særskilte rettigheter knyttet til opplæring i norsk, jf. opplæringsloven Styrking, som kan beskrives som den enkelte skoles økonomiske handlingsrom i forhold til å tilpasse undervisningen etter skolens og elevenes behov. For å drive en skole, vil det alltid være behov for en slik ressurs. Styrking kan bl.a. kan bestå av: 15

16 Ressurser til delingstimer, bl. a. for å kunne gi ekstra oppfølging til elever som ikke utløser rett til spesialundervisning, men som vil ha behov utover den ordinære undervisningen. Styrking med assistenter for å øke voksentettheten, f.eks. i småskolen, eller tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. Ressurser til bibliotektjeneste, IKT-koordinator etc. Ressurser til vikarer. Gi lærere noe reduksjon i leseplikt for å drive utviklingsarbeid innenfor prioriterte områder. Planleggingstid for assistenter. Kompetanseutvikling for lærere. 6. Små klasserom eller målform, som utløser styrking eller minimum etter regelverket grunnet (gjelder for Alternativene 1 og 2 i kap. 4). Tabellen under illustrerer hvordan årsverkene fordeler seg på de fire skolene i Sel og for Sel kommune totalt for skoleåret 2014 med dagens struktur med redusert ramme. Tabell 2-4 Antall årsverk 2014/15 til ulike formål med utgangspunkt i vedtatt ramme for skoleåret 2014/2015. Pedagogårsverk til ulike formål - skoleåret 2014/2015 med reduksjon i økonomisk ramme Otta skole Heidal skule Sel skule Otta u.skole Totalt Minoritetsspråklige elever 1,2 0,2 0,0 0,2 1,5 Spesialundervisning 5,7 2,8 0,4 7,5 16,3 Styrking/fleksibel ressurs 3,1 2,0 0,7 1,3 7,1 Administrasjon 3,2 2,3 1,2 2,3 9,0 Minimum etter regelverket 24,1 14,7 6,2 12,9 57,9 Totalt 37,2 22,0 8,4 24,1 91, Ressurser til spesialundervisning I dette kapitlet som omhandler ressurser til ulike formål i skolene i Sel, finner vi det nødvendig å knytte noen kommentarer til ressurser som er brukt til spesialundervisning. Av dagens 685 elever er 59 elever tilståtte timer etter enkeltvedtak ihht. opplæringsloven 5-1 som omhandler retten til spesialundervisning. Dette utgjør ca. 8,6 % av elevene. Det totale antallet tildelte timer er 744, hvorav 339 er pedagogtimer og 405 er assistenttimer. Her er det viktig å presisere at dette er tildelte timer. I det daglige slår skolen en del av disse timene sammen, slik at eleven mottar spesialundervisningen i gruppe. Derfor vil den reelle ressursbruken være noe lavere enn tallet for de tildelte timene. Ved en gjennomgang av spesialundervisningen i Sel kommune ser vi at i underkant av 70 % av elevene som har enkeltvedtak om spesialundervisning er tildelt timer i størrelsesorden 3 6 timer pr. uke. Omtrent 20 % av elevene er tildelt 7 10 timer pr. uke, mens litt over 10 % er tildelt 11 timer eller mer pr. uke. I studien «Tilfeldighetenes spill» (2001) finner Knudsmoen, 16

17 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Løken og Nordahl og Overland at det er nesten ingen forskjell i faglig og sosialt utbytte mellom elever som mottar 1 4 timer pr. uke og elever som mottar mer enn 4 timer pr. uke. De sier videre at det ser ut til å være et klart behov for å ha et langt sterkere fokus på hvilke faktorer i skolen og undervisningen som bidrar til at elever får behov for spesialundervisning, enten det er mellom 1 til 4 timer pr. uke eller mer enn 4 timer pr. uke. Videre peker de på at det i det enkelte kommuner og skoler er et behov for å få mer kunnskap om gjennomføringen av spesialundervisningen og elevenes læringsutbytte. Det er vanskelig å finne forskning som måler effekten av spesialundervisning, men Nordahl og Haustätter (2009) har funnet at elever som mottar spesialundervisning gjør det generelt dårligere i fagene, norsk og engelsk. I tillegg ser de at elever som mottar spesialundervisning kommer dårligere ut også i forhold til motivasjon, arbeidsinnsats og sosiale ferdigheter. De hevder at dette er kritisk med tanke på at motivasjon og innsats har negative konsekvenser for faglig læring, og fordi lav sosial kompetanse er utfordrende for deltakelse i sosiale fellesskap. Det er viktig å presisere at Nordahl og Haustätter fant at elever med spesialundervisning også skårer svært bra på skolefaglige prestasjoner, og at det spesielt gjelder elever med hørselshemming og synsvansker. Siden Sel kommune bruker så vidt mye ressurser på spesialundervisning er det viktig å finne ut av de bakenforliggende årsakene for at elever blir tildelt spesialundervisning, gjennomføringen av spesialundervisningen, og hvordan elevenes faglige og sosiale læringsutbytte er FDV utgifter FDV-utgifter omhandler kommunens utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. Tabellen nedenfor viser FDV-utgifter for skolene totalt og for hver skole. I tillegg viser tabellen FDV-utgifter pr. elev i 1000 kroner. Tallene er basert på regnskapet for 2013 og viser således tall for et år. I vedlegg 2 vises kommunes FDV-utgifter for skolene i perioden Tabell 2-5 (Kilde: Regnskap Sel kommune, 2013) Utgifter til skolelokaler 2013 i 1000 kr Drift Vedlikehold Utgift pr. elev Skole Elevtall 13/14 komm. Bygg komm. bygg Totalt 1000 kr Heidal skule ,0 Otta skole ,7 Sel skule ,8 Otta u.skole ,4 Totalt , Skyssbehov Alle skolene i Sel kommune har elever med behov for skyss til og fra skolen. Tabellen nedenfor viser hvor mange elever som har skyssbehov for neste. For inneværende år beregnes utgiften til skyss pr. elev til ca. kr For inneværende skoleår er kommunens utgifter til skyss kr

18 Tabell 2-6 Skyss - hvor mange har skyss ved den enkelte skole. Kilde: Skolene Elever med behov for skyss skolevis /2015 Heidal skule 91 Otta skole 120 Sel skule 9 Otta ungdomsskole 71 Totalt 291 Fylkeskommunene organiserer skoleskyssen, og kommunene faktureres for dette. Oppland fylkeskommune er informert om arbeid med skolestruktur som er satt i gang i kommune. Fylkeskommunen viser til vedtak i fylkestinget, der avvik på skoleruta for kommende skoleår skal oversendes fylkeskommunen innen 1. februar. Kommunen skal melde inn nye skysselever, samt fastsatte timeplaner for den enkelte skole og klassetrinn for kommende skoleår innen 1. mars. Fylkeskommunen har to måneders varslingsfrist til transportør dersom det blir endringer som gir større rutemessige konsekvenser. Det er derfor viktig med en avklaring for neste skoleår så snart som mulig, da endring av skolestruktur kan føre til endring av rutetabeller. Dette vil ikke bli klart i Sel før vedtak i kommunestyret 28. april. Framskriving av økte skysskostnader som en konsekvens ved eventuell endring av struktur er det gjort greie for under alle alternativene i utredningen. Fylkeskommunen har meldt tilbake at eventuelle ekstra kostnader på grunn av sen varsling om evt. endring av skolestruktur kan komme. Dette er fordi endelig fastsetting av rutetabeller blir forsinket, og kan medføre noe overtidsarbeid i tillegg til ekstrakostnad i forhold til transportør dersom ikke avtalefestet meldingsfrist for eksakte kjøreoppdrag overholdes. Det er på nåværende tidspunkt derfor ikke mulig å si noe mer om evt. ekstra kostnader for kommunen for dette, men det vil uansett være en overgangskostnad. 2.5 Sammenlikning med andre kommuner I dette kapitlet sammenliknes Sel kommune med kommunene Nord-Fron, Gausdal, Nord- Aurdal, Gausdal, Oppdal og Eid fordi de er sammenliknbare i forhold til folkemengde og økonomiske rammebetingelser. SSB har gruppert landets kommuner, og alle de definerte kommunene inkludert Sel kommune tilhører kommunegruppe 11. Sel kommune sammenliknes med andre kommuner i forhold til: Befolkningsutvikling. Kommunenes prioriterering av ressursene til ulike tjenesteområder. Skolestruktur. Netto driftsutgifter til skole over tid og hvordan disse er fordelt til ulike formål i skolen. Gjennomsnittlig skolestørrelse. Areal til skolelokaler. Tabellen på neste side viser befolkningsutvikling i kommunene fra , og antall innbyggere pr. km². Som vi ser, har flere av kommunene en negativ befolkningsutvikling. Som det er pekt på i kapittel 2.1 vil det alltid være usikkerhet omkring befolkningsutviklingen da vi ser at dette kan svinge fra et år til et annet. Pr. 1. januar 2014 var det 5974 innbyggere i Sel en økning på 22 fra året før. 18

19 Utredning av skolestruktur i Sel kommune Tabell 2-7 Befolkningsutvikling Kommune Befolkning Vekst Innbygger pr. km² Sel ,4 % 6,7 Nord-Fron ,1 % 5,3 Gausdal ,7 % 5,3 Nord-Aurdal ,5 % 7,5 Grue ,2 % 6,4 Oppdal ,0 % 3,1 Eid ,4 % 14,1 K-gruppe ,0 Tabellen nedenfor viser skolestrukturen i kommunene. Her ser vi at antall skoler og elever pr. skole varierer noe, men at kommuner med en sentralisert skolestruktur har få skoler med mange elever. Det gjelder spesielt Nord-Aurdal kommune som har en barneskole og en ungdomsskole, og Grue kommune som har en kombinert barne- og ungdomsskole. Tabell 2-8 Skolestruktur Skolestruktur Antall skoler Elever ( ) Kommune Barneskoler Ungdomsskoler Kombinerte skoler Totalt Totalt Pr. skole Sel Nord-Fron Gausdal Nord-Aurdal Grue Oppdal Eid Vedlegg nr. 3 viser Sel kommunes utgifter til ulike tjenesteområder for 2012 sammenliknet med de andre kommunene og kommunegruppe 11. Går vi inn og ser på netto driftsutgifter til skole over tid ( ), ser vi at alle skolene har hatt en økning. Nord-Fron kommune og Sel kommune er de kommunene som har hatt størst økning og brukte i 2012 hhv og kroner pr. elev. Til sammenligning brukte Nord-Aurdal og Eid hhv og kroner pr. elev. Tall for de øvrige kommunene vises i vedlegg nr. 4. Disse tallene vil gjenspeile seg når vi ser på hvordan kommunene fordeler disse ressursene til undervisning, lokaler, SFO og skyss. Vedlegg nr. 5 viser at kommuner med en desentralisert skolestruktur bruker mesteparten av ressursene på undervisning og lokaler. Kommuner med en sentralisert skolestruktur vil bruke mer av sine ressurser til skyss enn kommuner med en desentralisert skolestruktur. Figuren i vedlegg nr. 6 angir gjennomsnittlig gruppestørrelse. Dette viser hvor mange elever det er i snitt pr. lærer pr. time. Her ligger Sel kommune relativt lavt med en gjennomsnittlig 19

20 gruppestørrelse på 11,4 elever pr. lærer pr. time. Det er bare Nord-Fron som har en lavere gruppestørrelse enn Sel. Grue kommune og Nord-Aurdal har som vi har sett et sentralisert skoletilbud, og har dermed betydelig høyere gruppestørrelse med hhv. 14,5 og 13,6 elever pr. lærer pr. time. Vi har til nå sett at sammenliknet med andre kommuner, bruker Sel kommune mye ressurser på skole. Dette kan forklares med en desentralisert skolestruktur, men det kan være andre forhold som også bidrar til dette. Studerer vi fordelingen av årsverk mellom assistenter, undervisning, kontorpersonale og administrativ/pedagogisk ledelse, vil vi se at Sel kommune sammen med Grue kommune bruker relativt mye ressurser til assistenter, se vedlegg 7. Ved å studere vedlegg 8, ser vi hvordan årsverk til de ovennevnte formålene er fordelt på skolene i Sel. Areal til skolelokaler er det siste området vi har sammenliknet oss på, se vedlegg 9. Her ligger Sel kommune øverst sammen med Nord-Fron kommune når det gjelder areal, men utgiftene til areal er ikke av de høyeste i sammenlikningsgrunnlaget. Til tross for at Grue kommune har samlet sitt grunnskoletilbud i en kombinert skole, har de høyest utgifter til skolelokaler. Dette kan skyldes at endring av skolestrukturen i Grue innebar investeringer i forhold renovering av eksisterende bygg og noe nybygg. Sammenlikningen med andre kommuner viser at skolene i Sel er høyt prioritert. Store ressurser til undervisning og skolelokaler gjør at kommunen har høye kostnader i forhold til sammenliknbare kommuner. En relativt sett desentralisert skolestruktur i Sel gjør at en har småskalaulemper i forhold til skolelokaler (mye areal) og bruk av ledelses- og pedagogressurser både på skole- og klassenivå. Som vist i kap brukes det relativt mye ressurs til spesialundervisning. 2.6 Forholdet mellom store og små skoler generelt I det følgende vil vi presentere tall knyttet til utgiftsforskjeller når vi ser skoler av ulik størrelse opp mot hverandre, og hvorvidt små eller store skoler har innvirkning på læringsmiljø og læringsutbytte. Basert på tall hentet fra GSI kan en få fram gjennomsnittlig antall årsverk pr. 100 elever fordelt på undervisningspersonale, assistenter og administrativ/pedagogisk ledelse. Når en sammenligner rene barneskoler, kombinerte skoler og ungdomsskoler, vil en se at jo mindre skolen er, desto flere årsverk blir brukt pr. 100 elever innenfor alle kategoriene. Bruk av assistenter er lavest i ungdomsskolene. Vedlegg 10, 11 og 12 illustrerer dette ytterligere. Når det gjelder forholdet mellom skolestørrelse og trivsel og læringsutbytte, finnes det ikke forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett varierer for skoler med ulik størrelse. Internasjonalt viser resultatene fra John Hatties forskning (2009) at skolestørrelse, skolebygninger og økonomi alene betyr lite for elevenes læringsutbytte. Videre sier Hattie at organisering som for eksempel åpne skoler, aldersblanding og redusert klassestørrelse heller ikke ser ut til å ha noen effekt på elevenes læringsmiljø og læringsutbytte. På grunn av at noen av skolene i Sel har klassestørrelser under tillatt publiseringsgrense, kan vi ikke presentere resultat fra nasjonale prøver og sammenlikne skolene i Sel med hverandre. Derfor har vi i valgt å sammenlikne oss med de samme kommunene som i kapittel 2.5. I vedlegg 13 presenterer vi resultat fra nasjonale prøver på 5. trinn, eksamensresultat på 10. trinn og resultat for trivsel og mobbing for begge trinnene. Ut fra disse tallene på kommunenivå, ser det ikke ut til at Sel kommune skiller seg ut på noen måte. Resultatene viser 20

21 Utredning av skolestruktur i Sel kommune høy grad av trivsel blant elevene i alle kommunene. Videre ser en at resultatene varierer noe fra år til år, og at en ut fra dette ikke kan si noe sikkert om hvorvidt resultatene på nasjonale prøver eller eksamen er påvirket av skolestørrelse. Til slutt ser vi at elever rapporterer om noen grad av mobbing i alle kommunene, og at det også varierer noe fra år til år. Oddbjørn Knudsens forskning (2005) støtter opp om at mobbing finnes og at omfanget varierer fra skole til skole og fra år til år. Han sier videre at det ikke ser ut til at skolestørrelse eller om skolen ligger i byen eller på landsbygda kan forklare ulikhetene, men at det kanskje kan skyldes forhold ved skolen selv. Ut fra dette kan en si at det er måten skolen håndterer utfordringer knyttet til mobbing på, som vil si noe om kvaliteten på skolen på dette området. I en presentasjon av hovedfunn etter OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS) fra 2009, blir det hevdet at variasjoner i læreres praksis er større innad på skolene enn mellom skoler og mellom land. Professor Eirik Irgens sier at det er viktig for kvaliteten i skolen at enkeltlærere lærer og utvikler seg og blir gode lærere, men at dette ikke er nok for å skape den gode skole. Han sier videre at det arbeidet lærerne gjør som et samlet personale også er viktig for kvaliteten i skolen og for elevenes læringsutbytte og læringsmiljø (Andreassen, Irgens & Skaalvik red, 2010) Oppsummering Objektiv sett indikerer hovedfunnene i sammenlikningen mellom kommunene at for å drifte skolesektoren mest mulig kostnadseffektivt, bør en kommune ha en struktur med store skoler. Dette betyr ikke nødvendigvis at kommuner med omstillingsbehov bør ha som målsetting å ha bare store skoler innen en viss tidsperiode. Det vil alltid være andre argumenter som vil telle med, som f.eks.: barnas beste i forhold til skysslengde og nærskoleprinsippet. hensynet til lokalsamfunnet. eventuelle påbyggingskostnader og skyssutgifter ved sanering av mindre skoler samt tomtespørsmål. Arbeidsgruppen er enig om at pedagogiske og sosiale argumenter for/mot små eller store skoler ikke er et argument for å velge endring av skolestrukturen. Dette fordi det ikke finnes entydig forskning som taler til fordel for verken små eller store skoler, og fordi en mener at organiseringen av undervisningen og skolehverdagen er viktigere enn størrelsen på klassen/skolen med hensyn til elevenes læring og trivsel. Et moment gruppen er enige om, er at små enheter kan være sårbare dersom det oppstår konflikter eller lærerne ikke fungerer som de bør. I større enheter vil man ha flere lærere og elever å spille på og det sosiale og pedagogiske miljøet blir dermed ikke like utsatt. Arbeidsgruppen har heller ikke tatt stilling om grendeskolenes betydning for lokalsamfunn skal være et tungtveiende argument for ikke å endre skolestrukturen. Det er imidlertid pekt på at nedlegging av skoler kan føre til endringer i det sosiale miljøet i små grender, og at dette er et moment som vil være aktuelt i høringsperioden og i den politiske debatten. 21