Årsberetning. for Politijuristene for perioden

Transkript

1 Årsberetning for Politijuristene for perioden Innledning Regjeringen har i perioden , i tråd med Politisk plattform for flertallsregjeringen (Soria Moria II), økt bemanningen i politi- og lensmannsetaten til et historisk høyt nivå. Virkemiddelet er økt opptak på Politihøgskolen. Sist i statsbudsjettet for 2010 ved en økning til 720 studenter. Dessverre er det bare denne ene råvaren politiet trenger det blir fokusert på. For Politijuristene har det vært viktig å forsøke å balansere fokuset over på også andre områder, og vi antar at det fokuset vil fortsette i uoverskuelig fremtid. De store investeringene i justissektoren har i denne perioden vært kriminalomsorg, nytt felles radiosamband nødnettet, iverksettelsen av DNA-reformen og nye rammer for det fremtidige RMI. Alle tiltak er ment å gi mer effektiv ressursbruk og styrke politiets operativ evne. Sommeren 2008 la Politidirektøren frem rapporten Politiet mot 2020, en utredning om politiets bemannings- og kompetansebehov fram mot år Rapporten redegjør for bemannings- og kompetansebehov i politiet frem mot 2020, basert på samfunns- og kriminalitetsutviklingen. Den er et resultatet av et kartleggingsarbeid igangsatt etter oppdrag fra regjeringen i januar Prosjektets mandat var å utrede dagens bemannings- og kompetansesituasjon i politiet, og fremtidige behov innen alle fag- og kompetanseområder. Politijuristene var i likhet med de andre organisasjonene i politi- og lensmannsetaten representert i prosjektet. Det samme fokus på politihøgskolens kapasitet og et noe ensidig fokus på antall polititjenestemenn preger rapporten. Dessverre har det samme fokus blitt videreført i oppfølgningen av arbeidet, og styret opplever at Politi- og påtalemyndighetens samlede mulighet til å bekjempe kriminalitet er i markant endring. Det er for øvrig ingen tvil om at POD har gjort et grundig arbeid med oppfølgningen, og at anbefalingene er nødvendige. Hovedmålet for politi- og påtalemyndighet er å bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. For å oppnå dette følger man to hovedstrategier: Generelle tiltak som synlig, tilstedeværende og målrettet polititjeneste, samt tradisjonelt holdningsskapende arbeid og straffesaksbehandling. Våre medlemmers ansvarsområde er primært straffesaksbehandlingen. Den største utfordringen for politiets straffesaksbehandling i perioden var å øke andelen oppklarte saker og opprettholde effektiviteten i straffesaksbehandlingen uten at det gikk på bekostning av kvalitet og rettsikkerhet. I St. prp. nr. 1 for begge budsjettår fremholdt regjeringen at høy kvalitet på etterforsking og iretteføring, høy oppklaringsprosent, rask saksbehandling og adekvat reaksjon er sentralt for publikums tillit til politiets straffesaksarbeid. Riksadvokatens mål for straffesaksbehandlingen i denne perioden var: Høy kvalitet Høy oppklaringsprosent Kort saksbehandlingstid Adekvat reaksjon 10 POLITIJURISTEN

2 2. Politiets virkelighet Samfunnets bekjempelse av kriminalitet er i endring. Virkeligheten er at ressursene i for stor grad benyttes til å opprettholde kostnadskrevende operative funksjoner, bekjempelse av den organiserte kriminaliteten og fysisk tilstedeværelse. Fordi politiet prioriterer beinhardt er det vanskelig å få politiets hjelp til hverdagskriminalitet. Vi er ikke designet for å oppklare all kriminalitet, og det er en naturlig konsekvens at politi- og påtalemyndigheten i perioden brukte mye energi på å prioritere. Et spørsmål som Politijuristene har arbeidet med kontinuerlig, er om medlemmene bruker sin arbeidstid på en fornuftig måte. En gjentagende bekymring fra mange av våre lokallag, er at vi brukes i for stor grad som budsjettverktøy. Med det mener vi at politiets jurister bruker for mye av sin tid til å vurdere alle forhold vi ikke kan eller skal gjøre noe med (henleggelsespolitikk). Dette har vært et av flere gjennomgående fokus i perioden, og det kan spores blant annet i våre høringsuttalelser. Av de sentrale kriminalpolitiske temaer som har blitt aktualisert i denne perioden, og som vil medføre store utfordringer for Politijuristene i neste periode, er det særlig kriminalomsorgsmeldingen, barn & straff, etterkontroll av særreaksjoner, metodekontrollutvalget, debatten om datalagring (som startet i slutten av denne perioden) og resultatreformen. 3. Organisasjonsmessig status, medlemmer Politijuristene er en del av Norges Juristforbund (NJ). Akademikerne er vår hovedsammenslutning ved sentrale lønnsforhandlinger. Forholdet til Akademikerne omtales nedenfor, under punktet om sentrale lønnsforhandlinger. POLITIJURISTEN 11

3 3.1. Generalforsamling, styre, lokaltillitsvalgte Landsmøte ble avholdt 20. november 2008 på Losby Gods i Lørenskog. Årsberetningen ble godkjent med visse merknader. Handlingsplanen ble i hovedsak vedtatt videreført, med enkelte justeringer. For øvrig bemerkes at det for kommende periode er lagt opp til å utfylle handlingsplanen med visse styrende dokumenter og da i form av overordnede strategier for verdier og arbeidsform Handlingsplan i perioden Vedtatt under (daværende) PELs Landsmøte 20. november Innledingen til handlingsplanen var at Politijuristene i perioden særlig skulle arbeide med følgende hovedarbeidsområder med underliggende tiltak: I. Profilering: Det er et mål for foreningen innenfor rammen av Norges Juristforbunds vedtekter - å profilere sitt fag, sine interesser, sin kompetanse, sin verdi og sin rolle utad i den kriminalpolitiske debatt, og innad i etaten. Målsetningen skal være også innad i egen organisasjon å synliggjøre omfang og bredde i vår aktivitet og viktigheten av vår rolle. Tiltak var blant annet å videreføre et blad for medlemmene, deltagelse fra Politijuristene sentralt/regionalt på alle påtalemøter/regionsamlinger, bruk av media i den kriminalpolitiske debatt, både på riksplan og lokalt og aktivt arbeide opp mot det politiske miljø, bla. gjennom jevnlige møter med den politiske ledelse i Justisdepartementet og Stortingets justiskomité. Det ble også foreslått å distribuere informasjon på andre måter, slik som nyhetsbrev. I perioden har det utkommet 6 nummer av politijuristen, herunder endret grafisk profil og form. Det har samtidig utkommet 6 nyhetsbrev hvert år i 2008 og 2009, samt 5 utgaver hittil i II. Stillinger budsjett: Politijuristene skal arbeide for en optimal sammensetning av stillingskategorier i politiet. Det skal holdes et spesielt fokus på å arbeide for at samtlige politidistrikt og særorgan har det antall påtalejurister som harmonerer med deres pålagte oppgaver, ansvar og sentrale roll i norsk politi. Politi- og lensmannsetaten har behov for juridisk kompetanse også utenfor de områder som krever politimyndighet eller påtalekompetanse. Politijuristene skal arbeide for at det ansettes jurister i alle stillinger i etaten hvor dette vil gi en kvalitetsmessig gevinst. Tiltak var blant annet å være en aktiv aktør i politietatens interne budsjettprosess. Politijuristene skal gjennom påvirking av Politidirektoratet, departementene og det politiske miljø bidra til at politiet blir tildelt ressurser som harmonerer med pålagte oppgaver. Dessuten skal vi være en pådriver for videreutvikling av etatens analyseverktøy, og på denne måten bidra til et mer hensiktsmessig system for fordeling av ressurser. Politijuristene skal arbeide aktivt med alle de spørsmål som angår våre sivile medlemmer, slik at deres interesser ivaretas på lik linje med interessene til øvrige medlemmer. 12 POLITIJURISTEN

4 III. Lønns- og personalpolitikk: Politijuristene skal arbeide for best mulig lønn- og arbeidsvilkår for sine medlemmer, samt medvirke til utviklingen av god personalpolitikk, gjennom utarbeidelse av gode personal- og lønnsplaner i etaten. Det er en målsetting at politietaten blir konkurransedyktig på lønns- og arbeidsvilkår med sammenlignbare stillinger. Det er et mål for Politijuristene at medlemmene skal ha samme betingelser og utvikling som sammenlignbar kompetanse i privat sektor. Tiltak var blant annet å være en aktiv aktør i utarbeidelsen av etatens personal- og lønnspolitikk. Arbeide for en bedre og mer rettferdig seniorpolitikk i etaten, arbeide inn i mot Norges Juristforbund og Akademikerne for å fremme de lønnspolitiske interesser til politietatens jurister. For bedre måloppnåelsen i lokale lønnsforhandlinger, gjennom oppfølging av lokale tillitsvalgte og de av våre medlemmer som sitter i ledelsen av norsk politi. Gjennomføre sentrale forhandlinger vedrørende lønns- og særavtaler og delta i politietatens HMS arbeid. POLITIJURISTEN 13

5 IV. Kompetanseheving: Politijuristenes medlemmer skal ha høy faglig kompetanse. Politijuristene skal arbeide for å høyne medlemmenes generelle kompetansenivå, herunder arbeide for tilretteleggelse av systemer for kompetanseutvikling og karrierestiger. Foreningen skal videre arbeide for å styrke tillitsmannsapparatets kompetanse, særlig hva angår avtaleverket og arbeid med lønnsspørsmål. Tiltak var blant annet å videreføre arbeidet med å etablere fagveien som en alternativ karriere til en ledelseskarriere, jf utdanningsrapportene. Aktivt arbeide inn i mot Politidirektorat, departementet og Politihøgskolen for videreutvikling av ledelsesutdanningen. Gjennomføre årlige tillitsmannskonferanser i samarbeid med NJ-S. V. Organisasjonsutvikling Politijuristene skal arbeide for en bedre organisert politietat. Etatens leder skal holde et høyt nivå både hva angår lederkompetanse og politifaglig kompetanse. Det skal for øvrig arbeides for at juridikum fortsatt skal være den foretrukne formelle kompetanse for politiets toppledere. Politijuristene skal synliggjøre påtalejuristens ansvar og nødvendigheten av et tett samarbeid mellom påtalejurister og etterforskere, herunder påtalejuristens sentrale rolle i en etterforskning. Tiltak var blant annet å være en pådriver i evalueringen av reformene og omorganiseringen lokalt. Arbeide aktivt opp mot videreutviklingen av den sentrale politiledelse (Politidirektoratet) og de sentrale politiorganer. Delta aktivt i etatens løpende organisasjonsutvikling og påvirke organisasjonsutviklingsarbeidet i etaten gjennom deltakelse i alle arbeids-, styrings-, og referansegrupper hvor det behandles spørsmål som berører Politijuristenes interesser. VI. Egen organisasjon Politijuristene skal videreutvikles slik at den er i stand til å møte de krav, forventninger og utfordringer som stilles til en moderne fagforening i politiet. Foreningen skal være i stand til å møte de krav om medinnflytelse og aktiv deltagelse ved videreutvikling av norsk politi som i dag stilles. Organisasjonen må sikre god rekruttering, stor bredde i sin representasjon, godt faglig nivå, samt nødvendig kontinuitet i tillitsmannsarbeidet. Tiltak var blant annet å videreutvikle gode arbeidsordninger i styre og sekretariat slik at man til enhver tid oppnår optimal ressursutnyttelse. Til enhver tid å skape en sammensetning av styret som bidrar til å ivareta alle medlemmenes interesser. Dette innebærer også vurdering av behov for underutvalget til styret. Videreutvikle arbeidet for foreningens sivile jurister og arbeide aktivt inn i mot NJ-S for å sikre at medlemmenes interesser ivaretas av Norges Juristforbund. Det ble avslutningsvis også bestemt at styret skulle ivareta og påskjønne de som tar et tillitsverv for å understreke viktigheten av slikt arbeid. Representasjon Hovedarbeidsmiljøutvalget for politi- og lensmannsetaten: Møter med politisk ledelse i Justisdepartementet Informasjonsmøter i politidirektoratet Styringsgrupper initiert av Politidirektoratet og Justisdepartementet. Sivilutvalget Sivilutvalget har bestått av fem personer; Leder Anne-Margrethe Tretli, Namsfogden i Stavanger Anne Bjølseth Stenhamar, Namsfogden i Oslo Trond Simensen, Administrativ enhet Romerrike politidistrikt Barbro Nilssen, Namsfogden i Trondheim Thomas Hovden, Utlendingsseksjonen Oslo Politidistrikt 14 POLITIJURISTEN

6 Mot slutten av perioden har Barbro Nilssen og Thomas Hovden gått ut av utvalget. Sivilutvalger har hatt 6 møter i løpet av perioden. Sivilutvalget har jobbet med å avdekke behov og ønsker fra medlemmene, samt sammenlignet ansvar, stillinger og lønn. Dette for å videreføre arbeidet med lønnsplan for de sivile juristene som er tatt med i foreningens årsberetning for I den lønnsplanen går det frem at Politijuristene mener at den laveste stillingskoden som skal brukes for våre medlemmer er førstekonsulent, og at det er et overordnet mål at våre medlemmer bør være plassert i rådgiverstillinger. Sivilutvalget vil også arbeide med en alternativ karrierevei for sivile jurister ansatt i politietaten. Det er videre ønskelig at det opprettes egne profesjonskoder også for de sivile juristene i politiet. Sivilutvalget har jobbet med å kartlegge hvem og hvor mange de sivile juristene rundt om i landet er. Vi har hatt ønske om å få egne kontaktpersoner i hvert enkelt distrikt. For å belyse hvilke fagfelt de sivile juristene jobber med, og også for å få enda mer fagstoff knyttet til våre fagområder, har sivilutvalget bidratt med artikler i 3 av 4 til nå utgitte utgaver av Politijuristen om våre ulike arbeidsfelt/temaer. Sivilutvalget har også bidratt med to høringsuttalelser; hhv Forslag til endringer i forskrift om postforkynning - prøveprosjekt om postforkynning av forliksklager med pålegg om tilsvar og Forskrift om elektronisk kommunikasjon i saker om tvangsfullbyrdelse og i saker for forliksrådet. Sivilutvalget holder styret i Politijuristene oppdatert med arbeidet som gjøres, slik at styret fortsetter å holde fokus også på de sivile juristene. I perioden har Jan Olav Frantsvold også vært leder av Norges Juristforbund, seksjon stat. 4. Foreningens økonomi Daværende PEL fikk for budsjettåret 2007 tildel kr til drift. Samme budsjettår var foreningen nødt til å bruke av oppsparte midler for å komme i balanse. I jubileumsåret 2008 ble tildelingen økt til kr , noe som også dekket kostnadene ved 100 års-jubileet. Denne tildelingen var ikke tilstrekkelig til å dekke driften, og vi fikk derfor ekstrabevilget kr i september. Denne bevilgningen kom fra NJ. Til sammen fikk daværende PEL en samlet overføring fra NJ i 2008 på NOK Til og med for budsjettåret 2008 hadde daværende PEL 1,5 årsverk i frikjøp. Det innebærer at POD dekker utgifter til lønn for 1 årsverk. Dette ble frem til januar 2010 tatt ut gjennom at 0,5 årsverk på leder, 0,5 årsverk på nestleder og 0,5 årsverk i driftsmidler. Fra og med 2009 ble vårt frikjøp redusert til 1 årsverk, hvilket i praksis betyr at vi fikk NOK mindre å bruke til drift. Det gamle PEL-bladet fikk årlig støtte til både trykking og godtgjøring av redaktøren fra Nordisk Kriminalkrøniker. Godtgjørelsen var i størrelsesorden NOK pr. år. Fra og med 2009 bortfalt denne støtten fordi stiftelsen gikk tom for midler, og i praksis styrte mot nedleggelse. Fortsatt drift av et blad måtte derfor finansieres over ordinær drift. I inneværende periode har Sivilutvalget møttes jevnlig. De sivile medlemmene av Politijuristene er en voksende gruppe (per i dag ca 1/8-del av medlemsmassen). Dette er medlemmer med helt andre ønsker og behov enn Politijuristenes øvrige medlemsmasse, soe som innebærer at Sivilutvalget her mye å jobbe med. De har nå funnet en arbeidsform som tilsier at de møtes ca hver annen måned. Utvalgets medlemmer kommer fra forskjellige deler av landet, hvilket betyr utgifter til overnatting og reise. Politijuristenes aktivitetsnivå ligger på et høyere nivå enn perioden Særlig vil styre fremheve arbeid med både forhandling og drift av nyvinning fra 2008 og deretter ATB fra sommeren POLITIJURISTEN 15

7 2009. Det har dominert arbeidsinnsatsen i perioden og har til en viss grad påvirket våre andre oppgaver. Når det gjelder politisk påvirkningsarbeid og krav om deltakelse på viktige arenaer er også dette mer krevende enn tidligere fordi styret har brukt en god del energi på saksbehandling. For å gjøre Politijuristene i stand til å opprettholde aktivitetsnivået, ble det av forrige styret foreslått å ilegge en tilleggskontingent på NOK 500 pr. medlem ved landsmøte i Følgende formulering ble vedtatt; Det ilegges en årlig tilleggskontingent til drift av Politiembetsmennenes Landsforening på kr 500 pr. medlem. Tilleggskontingenten kommer i tillegg til den ordinære kontingenten til Norges Juristforbund. Tilleggskontingenten skal benyttes til tiltak som følger av Handlingsplan for Politijuristenes styre for perioden Begrunnelse: Det vises til Årsberetningens pkt. 5 hvor det fremgår at styret i PEL har behov for mer midler til drift enn vi kan regne med å få overført fra Norges Juristforbund. Bakgrunnen for dette er blant annet at vi har fått redusert vårt frikjøp finansiert av POD fra 1,5 til 1 stilling, samt at støtte til PEL Bladet fra Nordisk Kriminalkrøniker faller bort fra og med Styret anser tilleggskontingenten som en forutsetning for å kunne møte de utfordringer vi står overfor i neste periode, på en tilfredsstillende måte. Når det gjelder status og økonomi vil det bli lagt frem oppdaterte opplysninger på landsmøte. Det er i hovedsak utgivelse av blad, stimulering til aktivitet som forutsetter reisevirksomhet og frikjøp det er budsjettert midler til. Det samme vises regnskapet. Regnskapet bli revidert på forbundsnivå, og det er derfor på representasjonsmøte i NJ at regnskapet både revideres og gjennomgås. 5. Arbeids- og tariffavtaler Hovedoppgjøret 2010 Partene kom til enighet 27. mai 2010, og totalrammen ble på 3,3 %. I korte trekk ble løsningen at samtlige ansatte fikk et generelt tillegg etter følgende modell; Lønnstrinn 1 29 = NOK Lønnstrinn = Lønnstrinn 60 - = 2,1 % Utover det generelle tillegget kom det også til enighet om å avsette 588 mill til sentralt justeringsoppgjør og 529 mill til lokale forhandlinger. Fellesnevneren for oppgjøret var å utligne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Blant annet ble det avsatt NOK 300 mill til likelønnstiltak. Det samme gjaldt potten til sentrale justeringer. Når det gjelder sentrale justeringsforhandlinger ble de gjennomgående kodene i staten førstekonsulenter, rådgiver o.l. omfattet, herunder en god del av våre medlemmer. Utover det har vi arbeidet med å justere de kodene som i dag er for begrenset. Det vil si politiinspektør muligheten for å opprette egne koder med og uten påtalemyndighet, og en justering av Politimesterkoden slik at det er mulig å gå fra lederlønnsregime til regulativet (lønnspennet er for lavt). Det er også gjort andre viktige endringer i HTA blant annet slik at også interne endring av stilling kan medføre en ny vurdering av lønnsplassering. Tilsvarende er det enighet om lønnssamtaler, se fellesbestemmelsenes 3 nr.5, samt at ny minstelønn for akademikere er lønnstrinn 45. Resultatet av forrige Justeringsforhandlinger ble på mange måter bedre enn det i Mange av våre prioriterte krav ble innfridd, og vi fikk omsider etablert en karrierekode for påtalejurister. De fleste av våre rådgivere 1434 (de som var plassert under ltr. 55 ble løftet), samtlige politiadvokater og politiinspektører fikk også ett lønntrinn i forhandlingene. Ved opprettelse av en karrierekode (politiadvokat 2 lønnspenn 65 85) ble vi endelig hørt med et svært gammelt krav. 16 POLITIJURISTEN

8 Særavtaler I begynnelsen av 2007 ble påtalejuristenes arbeidstidsavtale oppsagt av POD til reforhandling. Forhandlingene viste seg både å bli vanskelige og langvarige, men etter mer enn et og et halvt år har vi nå inngått en ny avtale. Årsakene til at forhandlingene dro ut i tid er flere. For det første deltok både PF og NTL denne gangen med forhandlingsdelegasjoner. PF har så vidt vi har klart å ta greie på mindre enn tjue påtalejurister som medlemmer. NTL har kun et medlem de forhandlet for. Likevel valgte begge organisasjoner å investere mye ressurser i disse forhandlingene. Fra og med mai 2008 har imidlertid samarbeidet med de nevnte organisasjoner vært upåklagelig. Vi har på alle måter arbeidet mot et felles mål, nemlig en best mulig avtale for landets påtalejurister. POD har opptrådt ryddig og saklig hele veien, men det må likevel bemerkes at det har vært en utfordring at de syntes å ha hatt som mål å spare penger på avtalen. Vi er brukbart fornøyde med det endelige resultatet, selv om avtalen på ingen måte ble så god som vi skulle ha ønsket oss. e) Lønns- og kompetanseplaner I. Lønnspolitikk for stillinger utenfor påtalemyndigheten videreført i denne perioden. LEDERSTILLINGER 1054 Kontorsjef Administrativ ledelse ved grunnenhet 1407 Avdelingsleder 1211 Seksjonssjef 1211 Seksjonssjef Ledelse av enheter plassert under seksjonsnivå, evt gruppe/teamledelse Lederansvar på seksjonsnivå, vanligvis plassert under avdelingsdirektør Lederansvar på seksjonsnivå, vanligvis plassert under avdelingsdirektør ADMINISTRATIVE STILLINGER 1070 skal ikke benyttes Sekretær Begynnerstilling kontor 1063 skal ikke benyttes Førstesekretær Kombinasjon av kontoroppgaver og enkel saksbehandling (som ikke krever spesialisert saksbehandlerkompetanse) 1064 skal ikke benyttes Konsulent Enklere, rutinepreget "all-round"-saksbehandling 1065 skal ikke benyttes Konsulent Enklere, rutinepreget "all-round"-saksbehandling 1408 Førstekonsulent. Skal plasseres i alternativ Seniorkonsulent 1434 Rådgiver 1. Konsulent Ordinær saksbehandling Utviklings- og koordineringsoppgaver innenfor tilsvarende felt som Forutsetter særlig spisskompetanse. Alternativ karrierevei Rådgivning, utrednings- utviklingsarbeid og prosjektarbeid, også på siden av løpende forvaltning 1364 Seniorrådgiver Spesialistoppgaver av særlig komplisert karakter 1. Begynnerlønn - HTA ltr 42 er minimum. Om det er en naturlig plassering vil være PELs fokusområdet kanskje det er korrekt rett fra universitetet, men rekruttere norsk politi etter en plan for en utvikling? POLITIJURISTEN 17

9 2. Det må utarbeides føringer for hvor lenge man skal stå i de respektive kategoriene og det bør sikres en viss utvikling som passer de lokale mål og prioriteringer. PEL sitt mål er at samtlige nyutdannede jurister ansettes som 1.konsulent 1408 i alternativ 5. Dette for å sikre lønnsstigning. Neste mål er at samtlige jurister etter en tid går over til rådgiverkode. Alle skal ha en individuell karriereplan, noe som også er et sentralt mål for Fornyings- og administrasjonsdepartementet. II. Påtalestillinger POD instruerte politidistriktene om å innføre lokale lønns- og kompetanseplaner i Politidirektoratet bygger på sin overordnede lønns- og personalpolitikk. Det legges der vekt på at medarbeiderne skal ha en god lønnspolitikk, som motiverer for innsats og tilegnelse av kunnskap, samt større valgmuligheter m.h.t. karriereveier (generalist, spesialist eller leder). Det har i hele perioden blitt fokusert på arbeidskontrakter og bruk av midlertidig ansettelse. Det er fortsatt utsatt bruk av midlertidig tilsetting, og det har vært et målrettet fokus fra politijuristene på dette området. Det er særlig de store og mellomstore distriktene som bruker regelverket galt, og det er også der vi har hatt de fleste enkeltsakene. Rekrutteringspolitikk, ansettelser og kompetanseutvikling Organisasjonsutvikling Fagutvalg Styret har forsøkt å drive foreningens fagutvalg, og har også stilt noe midler tilgjengleig for utvalgsarbeid. Det har særlig vært knyttet til konkrete høringssaker, og deltakelse på politiske partiers møter i forbindelse med konkrete saker. Særlig har dette i siste periode vist seg i diskusjonen om datalagring. Det er en stadig diskusjon om å opprette et eget fagutvalg. Styret har merket seg diskusjon, og vil under landsmøte komme tilbake til rutiner og kriterier for et eventuelt utvalg. For å bedre kontakten med fagpersoner, har styret gjennom leder vært i alle regioner, og fungert som bindeledd til styret. 6. Andre saker Resultatreformen Politijuristene v/kristin Elnæs har deltatt som representant for Politijuristene i PODs styringsgruppe for resultatreformen. Et regjeringsoppnevnt statssekretærutvalg ga POD den 28. april 2010 et mandat som har vært unntatt offentlighet. Sluttrapport skal foreligge 22. oktober I mandatet var det fire hovedområder som skulle utredes; 1. Strukturendringer i politi- og lensmannsetaten. Det legges særlig vekt på at et bærekraftig politidistrikt skal ha tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet, et hensiktsmessig kontrollspenn og at oppgavene skal kunne utføres med tilfredsstillende kvalitet. 2. Bemanning med sikte på å utnytte samlede ressurser bedre. 3. Økt bruk av sivilt ansatte for å delvis erstatte politiutdannet personell. 3. Arbeidsformer, arbeidsprosesser og saksbehandling; 4. Sentralisert lønns- og regnskapsfunksjon. POD nedsatte for hvert av disse områdene arbeidsgrupper som utredet hvert delområde. Den store utfordringen i denne prosessen har vært at den er lukket og materiale er i stor grad unntatt offentlighet. En annen utfordring er at denne prosessen er politisk initiert, lukket, og den har et veldig høyt tempo. Alt dette medfører manglende mulighet til involvering, noe som særlig fra fagforeningssynspunkt har vært utfordrende og lite ønskelig. Lederforum Styret i Politijuristene har helt siden gjennomføringene av Politireform 2000 arbeidet med lønnsnivå og lønnsutvikling for gruppen politimestere og andre leder. 20 POLITIJURISTEN

10 I forbindelse med endringer i NJ, blant annet når det gjelder fokus på dette tema, har det nå kommet et nytt initiativ som gjelder denne gruppen særskilt. Vi vil tilrettelegge for at også våre toppledere finner den plattformen fristende. Det samme gjelder oppfølgningen av statens lederlønnskontrakter. Det er allerede gjennomført kartlegginger som viser at det ikke har fungert etter sin hensikt, og det er spilt inn av Politijuristene. Gjennom sin representant i styret har politimestrene mulighet til å påvirke organisasjonens innsats, og det samme gjelder deltakelse i NJ sitt arbeid med det samme. 7. Politisk arbeid I. Høringer i Stortinget, og ganske særlig justiskomiteen I perioden har Politijuristene deltatt på samtlige åpne høringer i justiskomiteen om politi og påtalemyndigheten. Vi har også deltatt i kontroll- og konstitusjonskomiteen og i det generelle påvirkningsarbeidet knyttet til partienes programmer. Arbeidet er vanskelig målbart, men det der styret vurdering at arbeidet i seg selv er egnet til å skape forståelse for våre medlemmers funksjon og rolle. Momenter som har vært førende i perioden Kriminalitet er et samfunnsmessig problem som ikke kan løses av politiet alene. Arbeidet bør ha ambisjoner på tvers av etater og departementsområder. Hovedmålet må være å effektivisere innsatsen, og særlig den delen som dreier seg om bekjempelse av kriminalitet. Politijuristene mener at det kan foretas en rekke endringer og forbedringer som vil kunne gi kvalitetsmessig og effektivitetsmessig gevinst. Eksempler kan være; a) Rekruttering av ny kompetanse til politiet b) Innføring av rutiner for systematisk evaluering av straffesaksarbeidet c) Økt fokus på påtalemessig styring og målretting d) Innføring av en ny modell for utdanning av politifaglig personell e) Tilbud om politifaglig utdanning til personell knyttet til etterforsking av straffesaker f) Styrking av kriminalitetsbekjempelse utenfor politiet g) Innføring av påtalemessig bistandsansvar for Kripos h) Politidistriktenes grenser stimulering til samhandling Etterforskningen er en juridisk styrt prosess det er samhandlingen mellom påtalemyndighet/ politijurist og etterforsker som gir resultater Påtalemyndigheten er en integrert del av politiet og har ansvaret for at etterforskningen er målrettet og har tilstrekkelig fremdrift og kvalitet. Et godt samspill mellom etterforsker og påtalejurist er en av de viktigste suksessfaktorene for en god og riktig etterforskning. Det er derfor viktig at det blir lagt til rette for at påtalejuristen leder etterforskningen i riktig og formålstjenlig retning. Det er opp til det enkelte politidistrikt å bestemme hvor stor del av tildelt budsjett som brukes på påtalemyndigheten, men det vil være et svært viktig signal om Stortinget har en formening av betydningen av at også påtalemyndigheten sikres mulighet for å drive faglig oppfølging og kontroll. God påtaleledelse innebærer ikke bare høy faglig kvalitet, men også god ressursutnytting ved at etterforskningen blir mest mulig målrettet og effektiv. 1. Etterforskningselementet må være dimensjonert for å kunne forfølge den informasjonen som etterretningen graver frem det er ikke balanse i politiorganisasjonen 2. IKT 3. Politi- og påtalemyndighetens måleparametere for bekjempelsen av kriminalitet de nåværende parametere er nødvendige og gode, de er bare ikke tilstrekkelige 4. Politidistriktene samarbeider ikke godt nok på tvers av distriktsgrensene POLITIJURISTEN 21

11 II. Nemndavgjørelse 20. april 2010 Tvisten gjaldt spørsmålet om tariffavtalte avvik fra bestemmelsene i Aml 10-8, som blant annet krever at dersom hviletida blir mindre enn 11 timer sammenhengende pr døgn, skal det gis kompenserende hvile eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. Voldgiftsretten skulle tolke en tidligere tariffbestemmelse, med dette som bakgrunn. Det grunnlaget som førte frem, var det EU-rettslige ikke tarifftolkningen. Dette var knyttet til rammedirektivet fra 1989 og Arbeidstidsdirektivet ( underdirektiv av Rammedirektivet) fra 2003, Dir 2003/88 EF, som er gjennomført i aml kapittel Arbeidstidsdirektivet fastsetter at hviletiden på 11 timer skal tas ut før neste arbeidsperiode påbegynnes, men rammedirektivet har noen mindre åpninger for avvik for visse deler av politiets virksomhet, men ikke for politietatens virksomhetens virksomhet som helhet. Med andre ord så er det bare for den delen av vår virksomhet som kan klassifiseres som særegne sider ved politiets virksomhet som omfattes av et evt unntak. Domslutningen spesifiserer ikke vilkårene for å utsette hvilen. Begrensningene følger av EU-retten, og det er her sentralt at dette ikke alene er opp til arbeidsgiver å styre. Derimot har det en annen praktisk konsekvens nemlig det forhold at det gjerne er arbeidsgiver som først tar stilling til om dere kan ta ut hvilen med en gang eller ikke (den alminnelige lydighetsplikten i arbeidsforhold). Det vil måtte komme rutiner for dette med det første. III. Førstelinjeprosjektet grensenittet mellom politiet og utlendingsmyndigheten Stortinget, og senere Justisdepartementet, har bedt om at rollefordelingen mellom politiet og Utlendingsdirektoratet (UDI) i håndteringen av utlendingssaker diskuteres. Dette gjelder asylsakene. Målet med gjennomgangen er at saksbehandling skal sikre en bedre utnyttelse av ressursene og fjerne unødvendige arbeidsprosesser. Et delmål er blant annet at det kan fattes vedtak i flere saker umiddelbart, og at det startes prosess for avklaring i øvrige saker (altså de som ikke er godt nok forberedt). Arbeidet skal medføre en reell styrking av id-arbeidet og returarbeidet. Samtidig skal forslaget ivareta politiets interesser i arbeidet med kriminalitet. I tillegg arbeider POD og UDI med oppfølgningen av det s.k. SVAR-prosjektet (2008) som gjaldt oppholds- og arbeidstillatelser, som viste til følgende problemstillinger: Mange aktører på utlendingsfeltet Unødvendige arbeidsprosesser Ulik prioritering av oppgavene Dagens organisering er fragmentert Et av forslagene som dette arbeidet har munnet ut i, er at politiets oppgaver i forbindelse med behandling av søknader om oppholds- og arbeidstillatelser og statsborgerskap, blir overført til UDI. Dette skal redusere antallet aktører, og Politiet kan konsentrere seg om kjerneoppgavene. For vår del har vi blitt holdt på avstand frem til nå, men arbeidet med organisasjonene er nå startet. Det er dessverre for sent, noe som er tydelig formidlet til både Justisdepartementet, POD og UDI. Noe av utfordringen i arbeidet konsentrerer seg om de menneskene som arbeider med dette i dag. Hvordan det er tenkt løst vet vi ennå ikke. En mulighet er å gjennomføre en omstillingsprosess i både politiet og UDI sfæren. En annen er å gjennomføre overgangen ved ren frivillighet/konkurranse. Så snart vi vet noe mer om dette vil vi sende ut informasjon om det. I mellomtiden ber vi om at dere som har kjennskap til prosessene tar kontakt med styret. Prosessen er underkommunisert i politiet og vi ser med bekymring på hvordan dette er tenkt gjennomført. Blant annet vil det være behov for å undersøke hvor mye ressurser man benytter til dette arbeidet i dag, og ikke minst hvor mange mennesker som i dag har oppgaver knyttet til feltet. En annen er hvordan en slik endring vil påvirke politiets kunnskap om utlendingsfeltet og hva det betyr 22 POLITIJURISTEN

12 for straffesakene feltet generer. Det er for eksempel ikke avklart hvordan informasjonsflyten skal være i fremtiden. IV. Adgangen til å søke på egen stilling I forbindelse med et verserende arbeid i Norges Juristforbund, har vi tidligere sett på adgangen til å søke stillinger som er plassert i samme SKO-koder som man selv innehar. Problemstillingen er ikke ny, men den får stadig fornyet interesse fordi vi fortsatt har langt igjen til vi har en god nok lønnsog karrierepolitikk for alle. Saken er til behandling, og innebærer både engasjement ovenfor eget direktoratet og departement. 8. Avslutning Styret vil takke medlemmene i foreningen for et godt og givende samarbeid. En særskilt takk går til de medlemmer som har deltatt i arbeidet til foreningen og til alle andre som har bidratt til å fremme foreningens virksomhet i perioden. POLITIJURISTEN 23