OVERHALLA KOMMUNE BUDSJETT 2011

Transkript

1 OVERHALLA KOMMUNE BUDSJETT 2011 Rådmannens forslag

2 Innholdsfortegnelse: 1. Budsjettets formål Hovedtrekkene i budsjettet Pris- og lønnsvekst Statsbudsjettet for Forslaget til årsbudsjett Skatteanslag Rammetilskudd Renter/Lån Andre generelle statstilskudd Lønnsvekst 2011 reserveposter Bruk av frie avsetninger (fondsmidler) Status/endringer interkommunale samarbeidsordninger Innledning Barnevern i MNS Miljø- og landbruksforvaltningen MNS Skatteoppkreveren i MNS Politisk og administrasjon i MNS Utviklingsavdelingen i MNS Oversikt over forslag til overføringer fra Overhalla kommune til interkommunale ordninger Tilskudd Kirkelig Fellesråd Investeringstiltak Nye tiltak drift Opplæring NAV Flyttinga av dementavdeling Ny barnehage og midlertidig ekstra avdeling Rådmannen/Administrasjon Fagområde Oppvekst Kommunens ansvar og forpliktelser innenfor utdanning- og oppvekst Utdanning- og oppvekst sine oppgaver Vi tilbyr følgende tjenester: Generelt Viktigste nasjonale satsningsområder innenfor hovedområdene i Lokale mål sett i forhold til de nasjonale prioriteringer Utdypende kommentarer innenfor utvalgte områder Fagområde Helse og sosial Innledning Budsjettforslag 2011 med kommentarer Nasjonale mål og hovedprioriteringer Satsninger og prioriteringer Målsettinger i prosjektet Fagområde Kultur Oversikt over ansvars- og tjenesteområder Fagområde Teknisk Innledning Oversikt over ansvars- og tjenesteområder Endringer betalingssatser Endringer betalingssatser Teknisk avdeling Endringer betalingssatser Helse og sosial Endringer betalingssatser Oppvekst Betaling skolefritidsordning Betaling barnehage Betaling kulturskole VEDLEGG: Økonomiske oversikter Skjema 1A (tall i kr 1000) Skjema 1B (tall i kr 1000) Skjema 2A (tall i kr 1000) Skjema 2B (tall i kr 1000)... 32

3 12.5 Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt - investering VEDLEGG: Kommunalt avgiftsregulativ Innledning Årsavgift vann for eiendommer med vannmåler Årsavgift vann for eiendommer uten vannmåler Tilknytningsavgift for vann Eiendommer i utbyggingsområder hvor det er innbetalt for opparbeidelseskostnader av interne anlegg Boligbebyggelse Annen bebyggelse Eiendommer utenfor utbyggingsområder hvor det ikke er innbetalt for opparbeidelseskostnader av interne anlegg. 39 Boligbebyggelse Annen bebyggelse Årsavgift kloakk for eiendommer med vannmåler Årsavgift kloakk for eiendommer uten vannmåler Tilknytningsavgift for kloakk Eiendommer i utbyggingsområder hvor det er innbetalt for opparbeidelseskostnader av interne anlegg Boligbebyggelse Annen bebyggelse Eiendommer utenfor utbyggingsområder hvor det ikke er innbetalt for opparbeidelseskostnader av interne anlegg. 41 Boligbebyggelse Annen bebyggelse Slamtømmingsavgift Feieavgift Renovasjonsavgift Tillegg for henting av avfall ved avstand over 20 m fra godkjent veg Leie av skolelokaler og bassenget ved OBUS Leie på lokaler på Administrasjonsbygget Leie av Gimle Idrettshallen Samfunnshuset Skytebane Husleie kommunale boliger Leie av kommunal bolig er regulert gjennom underskrevet leiekontrakt: Eiendomsopplysninger ved salg av eiendommer Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven ( 33-1) Tjenester som skal betales etter medgått tid Behandlingsgebyr plansaker (pbl 12-11) Søknad om endring av reguleringsplan(pbl 12 14) Søknad om dispensasjon fra plan(pbl 19 1 og 19-3) Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver (pbl 20-2) Godkjenning av foretak m.v. for ansvarsrett (pbl 22) Dispensasjon (pbl og 19-3) Tiltak som krever søknad og tillatelse (pbl. 20-1) Oppføring av boligbygning og andre bygninger Oppføring av boliggarasje og uthus Tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg 45 Fasadeendring m.v. (pbl 20-1 bokstav c) Bruksendring m.v. (pbl 20-1 bokstav d) Oppføring av innhegning mot veg, skilt eller reklameinnretning (pbl 20-1 bokstav h) og i). 45 Gebyr for arbeider etter matrikkelloven Oppretting av matrikkelenhet grunneiendom og festegrunn Oppretting av matrikkelenhet - punktfeste Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Arealoverføring og grensejustering Klarlegging av eksisterende grense VEDLEGG: Detaljert driftsbudsjett 2011 (til administrativt bruk)... 46

4 1. Budsjettets formål Formålet med budsjettet er å gjennomføre økonomiplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Budsjett 2010 er i hovedsak basert på regjeringens forslag til statsbudsjett slik det foreligger etter presentasjon av budsjettet 13. oktober Kommunen praktiserer en budsjettprosess med presentasjon av økonomiplan (langtidsbudsjett med handlingsprogram i forhold til kommuneplanen) på vårparten og behandling av budsjett i desember. En revidering av økonomiplanen følger behandlingen av budsjettet. Årsbudsjettet er identisk med første år i økonomiplanen Økonomiplanen fokuserer på endringer og prioriteringer. Budsjettet fokuserer på drift og gjennomføring. 2. Hovedtrekkene i budsjettet Overhalla positiv, frisk og framsynt! Med utgangspunkt i visjonen og målsettingene vedtatt i kommuneplan, foregår det en rekke prosesser i Overhalla kommune som tar sikte på å videreutvikle lokalsamfunnet og de kommunale tjenestene. Dette berører blant annet: ledelse/organisering/effektivisering av kommunen, etablering av gode styringssystemer og kvalitetssikring/utvikling av tjenestene, forbedringer av servicenivået ut mot publikum (servicesenter, nettbaserte tjenester mv), samarbeid om tjenester med nabokommuner (Midtre Namdal Samkommune) og andre (NAV, rehabilitering, legevakt, m.v.), prosjekter innen kulturbasert næringsutvikling (Mælamartna n, Flamma i natta, Bertnem, Mølla m.v.). Overhalla kommune har dyktige medarbeidere som tar ansvar i hverdagen og viser et stort engasjement i forhold til å yte best mulig tjenester for de vi er til for, innbyggerne i Overhalla. I medarbeiderundersøkelse fra 2007 gir ansatte i stor grad uttrykk for at de er stolte over egen arbeidsplass i kommunen. Det er i 2009 kjørt en likelydende undersøkelse som i all hovedsak forsterker dette inntrykket. Balansert målstyring Kommuneplanen skal følges opp i det daglige arbeidet som utføres i kommunen. For å sikre at det skjer, jobbes det med et styringssystem for resultatoppfølging (balansert målstyring). Her har vi fokus på oppfølging innen de 4 utpekte områdene lokalsamfunn, brukere, medarbeidere og økonomi. For hver enkelt enhet utarbeides det et såkalt styringskort, som inneholder måleindikatorer med tilhørende opplysninger om status og ambisjonsnivå. Dette vil være et viktig og praktisk redskap både for politikerne, rådmannen og organisasjonen for øvrig. Styringskortene for enhetene vil følges ad av virksomhetsplaner med tiltak som skal bidra til måloppnåelse. Systemet med styringskort m.v. er fortsatt under utvikling og må gradvis forbedres. Ved tertialrapport 2 i 2010 rapporterte enhetene for første gang til kommunestyret også på måloppnåelse i forhold til sine virksomhetsplaner. Overhalla en miljøkommune Miljøarbeid er i fokus i Overhalla kommune, og er fremhevet i kommuneplanen. Som en av få kommuner i landet ble Overhalla høsten 2007 miljøsertifisert i henhold til ISO-standarden

5 Dette dokumenterer at vi har innarbeidet miljøarbeidet i vårt sentrale styringssystem, slik at vi sikrer en konkret og kvalitetsmessig god oppfølging av de mål og tiltak en setter seg på miljøområdet. I barnehager og skoler har det for øvrig allerede i en årrekke vært drevet godt miljøarbeid, dokumentert gjennom ordninger som bl.a. Grønt flagg og Miljøfyrtårn. Kommunen har en målsetting om at alle enheter i løpet av første del av 2011 også skal være miljøfyrtårnsertifisert. I 2008 ble det gjennomført en omfattende prosess med utarbeiding av forslag til en klima- og energiplan, samt innarbeide oppfølging av denne i kommunens styringssystem. Etter en høringsrunde ble klima- og energiplanen vedtatt av kommunestyret i februar Dette er et viktig styringsdokument som skal sikre at Overhalla kommune på lokalt nivå gjennomfører konkrete tiltak som bidrag til de globale klimautfordringene verden står overfor. Kommunenes oppgaver knyttes i hovedsak til rollen som eier og driver av bygg og ansvaret for lokal og regional arealplanlegging. En har også et ansvar i for miljø- og klimahensyn i byggesaker, og skal føre tilsyn som sikrer at miljøkravet blir i varetatt. Videre er kommunen landbruksforvalter og tilrettelegger for avfallshåndtering. Og en har et ansvar som holdningsskaper overfor sine innbyggere, og kan blant annet forme holdninger gjennom miljøkrav ved innkjøp. Kommunen jobber også med klimaforbedringer i forhold til transportsektoren. En har de siste årene utviklet et godt samarbeid om miljøforbedringer med det lokale næringslivet, og særlig opp mot Skogmo Industripark hvor flere bedrifter er i ferd med å miljøsertifisere sine virksomheter. Økonomiske rammer Arbeidet med budsjett 2011 (og økonomiplan) har igjen tydeliggjort at Overhalla kommune har i likhet med svært mange andre kommuner økonomiske utfordringer. Selv om Overhalla relativt sett tilsynelatende kom godt ut i nord-trøndersk sammenheng hva angår statlige overføringer i 2011 (som følge av bl.a. omlegging av inntektssystemet og økt innbyggertall), har arbeidet med årsbudsjettet 2011 vist at vi fortsatt har betydelige økonomiske utfordringer. Innlemmingen av barnehagetilskuddet i rammetilskuddet har gjort total inntektsramme mer forutsigbar for påfølgende år og utgjør ca 19 millioner kr for Vi ser imidlertid at vi får noen kostnadsmessige utfordringer i perioder hvor etterspørselen etter plasser øker. Dette som følge av at barnehagefinansieringen ligger som et beregnet og fast element i kommunens rammetilskudd for kommende år, basert på (i hovedsak) antall barn i barnehagealder i kommunen i året før budsjettåret. Når etterspørselen etter plasser øker kommende år (både pga ønske om økt størrelse på plass og pga flere barn), ligger det ingen statlig finansiering av denne kapasitetsutvidelsen. Med flere barn i barnehagealder kan vi imidlertid forvente at vi vil oppnå økninger i rammetilskuddet året etter budsjettåret (2012) når det økte barnetallet er kommet inn i inntektssystemet. Kommunen må dermed forskuttere merkostnadene av utvidelsen det første året. Regjeringens argument for rammefinansiering (avvikling av øremerkede ordninger) er i h.h.t. kommuneproposisjonen at kommunen kan gi mer effektive og lokalt tilpasset tjenester. En annen viktig begrunnelse for rammefinansiering er å gi kommunalsektor forutsigbare inntektsrammer ved planlegging av kommunale tjenester og aktiviteter. Øremerkede ordninger innebærer sterk statlig styring og kan gi utilsiktede prioriteringsvridninger. Overhalla må i 2011 som følge av økt etterspørsel utvide barnhagekapasiteten med 18 plasser. Kommunestyret vedtok at denne utvidelsen inntil videre skal lokaliseres i G-bygget i Barlia. Kapasitetsutvidelsen medfører en kostnadsøkning på ca 1,8 millioner kr for I tillegg har endringer i regelverket ført til at kommunen i 2011 må dekke kostnader for barnehageplasser som kommunens innbyggere har i private barnehageplasser i andre kommuner. Antatt kostnad for 2011 for dette er ,- kr. Beregning av totale barnehagekostnader i forhold til rammetilskudd

6 til formålet viser en kommunal finansiering på ca 3,6 millioner kr, som er en økning på ca 1,2 millioner i forhold til Kommunens kostnader med grunnskole økte vesentlig fra 2008 til 2009, og det ser ut til at økningen har fortsatt i Hovedårsaken til dette ser særlig ut til å ligge i økt ressursbruk til spesialpedagogiske tiltak i denne perioden. Kostnadsveksten her er en av årsakene til utfordringene kommunen har fått i forhold til de totale inntektsrammene. Som en følge av dette har vi i løpet av 2010 hatt en nærmere gjennomgang av tildelingen og utnyttelsen av spesialpedagogiske ressurser, med sikte på en omlegging av organiseringen av ressursene og med fokus på metodikk. Denne omleggingen vil i 2011 resultere i en nedgang i samlet ressursbruk på dette området, samtidig som en vektlegger utvikling av kvaliteten i tilbudet. Overhalla kommune har når det gjelder den ordinære grunnskoleundervisningen i en årrekke hatt noe lavere antall barn pr lærerårsverk enn mange andre sammenlignbare kommuner, jamfør tilgjengelig KOSTRA-statistikk som bl.a. Fylkesmannen ved Helge Holthe presenterte for kommunestyret i september. Samtidig har en i barneskolen nylig gått over fra å ha aldersblandete grupper til å ha mer tradisjonelle klasser/trinn, noe som medfører et behov for å endre beregningsmodellen som kommunen har bruk for å tildele undervisningsressurser til skolene. Ut fra en samlet vurdering av ressursbruken i skolene og kommunens samlede økonomiske utfordringer i 2011 og framover, har rådmannen i ny beregningsmodell for ressursfordeling lagt opp til å nedjustere ressursbruken slik at det i gjennomsnitt blir noe flere elever pr undervisningsårsverk. Overhalla kommune vil på tross av dette likevel fortsatt ligge noe lavere enn mange sammenlignbare kommuner i forhold til antall elever pr årsverk. Omleggingen av beregningsmodellen og dermed en redusert ressurstildeling til skolene fra høsten 2011 er beregnet å kunne gi en netto besparelse for 2011 på 2,8 millioner kr. Fra 2012 vil en få en helårsvirkning av dette på vel 6 mill kr. Med tanke på framtidige investeringsbehovet i kommunen og de senere års betydelig reduksjon av fondsbeholdning, vil det fortsatt være viktig å ha fokus på utgiftssiden i tillegg til en økning av inntektene. Behovet for styrking av fondsbeholdning/bufferkapital vil på sikt være påkrevd for å kunne møte fremtidige svingninger i kommuneøkonomien. Prognosene viser at en vil ha et samlet disposisjonsfond på ca 3 millioner kr etter 2011, noe som er svært marginalt for en kommune på størrelse som Overhalla. Dersom kommunestyret ikke hadde styrket disposisjonsfondet med avsetning av lånefinansiert momskompensasjon fra investeringer og regnskapstekniske endringer (av likviditetsreserven i balansen), hadde trolig disposisjonsfondet vært nær oppbrukt vil blant annet bli preget av innflytting i nye barnehagelokaler for Ranemsletta barnehage. Antatt ferdigstillelse er satt til 1. mars. I tråd med vedtatt finansiering av den nye barnehagen, legges det opp til en endret organisering av barnegruppene i retning av baser når nybygget åpner med fleksible løsninger som tilrettelegger for dette. I tillegg øker som nevnt etterspørselen etter barnehageplasser så mye at det i tillegg opprettes flere plasser i Barlia. Kommunestyret nedsatte i 2010 en arbeidsgruppe for å utarbeide en forstudie til videre byggetrinn 2 ved Overhalla barne- og ungdomsskole (OBUS). Forslaget fra arbeidsgruppen foreligger nå og fremmes i samme kommunestyremøte som budsjettet og økonomiplanen. I økonomiplanen har en funnet økonomisk rom for byggestart i Detaljplanlegging og anbudsrunde forutsettes gjennomført i Ny barneskole planlegges åpnet i Kommunens kapital kostnader har økt med ca 2 millioner kr fra Det ble i 2010 lånt ca 40 millioner kr som får full effekt i Renter og avdragsutgiften øker med ca 1,5 millioner kr, og

7 en antar at en vil få en betydelig reduksjon i renteinntektene da en ikke har forutsatt noen vesentlige investeringer i I årets budsjett foreslår rådmannen at det avsettes en tilleggsavsetning til formannskapets disposisjon på 1 mill kr. Bakgrunnen for avsetningen er årvisse erfaringer som viser at det ofte vil oppstå uforutsette hendelser som vi må finne dekning for. Med betydelig reduserte fondsreserver vil det nå være nødvendig også å ha en tilleggsreservepost i driftsbudsjettet. Fram til for noen år siden, hadde vi hvert år en reservepost på 0,5 mill kr i budsjettet. Med den foreslåtte gjenopprettelsen av en slik styrket reservepost vil vi stå sterkere i forhold til kommende økte behov for tjenester i løpet av budsjettåret. Særlige tjenestebehov hos en enkelt bruker kan fort utløse ressursbehov hvor en slik reservepost vil medgå. Overhalla kommune har over tid hatt et lavere sykefravær enn for gjennomsnittet av kommunene. En vil for 2011 fortsatt ha fokus på å legge til rette for stor grad av nærvær på arbeidsplassene og god oppfølging av sykmeldte. Det vises til tertialrapport 2 i 2010 for nærmere beskrivelse av tiltak og fokusområder i denne sammenhengen. Fylkesmannen anbefaler på generelt grunnlag et netto driftsresultat på 2-3 % av driftsinntektene for at en kommune over tid skal ha en sunn kommuneøkonomi. Et slikt overskudd innebærer oppbygging av fondsmidler (bufferkapital) og/eller egenfinansiering av investeringer. Dette ville tilsi ca 4-6 millioner kr i positivt netto driftsresultat for Overhalla. Dette har vi ikke klart de siste årene. Årsbudsjettet for 2011 viser imidlertid et positivt netto driftsresultat på i overkant av ,- kr. For å få balanse i budsjettet ligger det nå fra 2011 en økt inntekt på eiendomskatt på 2,1 mill kr, basert på en foreslått promillesats på boliger på 2. Alle eiendommer i kommunen er taksert i løpet av 2010 i tråd med kommunestyrets vedtak. Se egen sak om dette. Det er for øvrig brukt 2,9 millioner kr av momskompensasjon fra investeringer. Slik bruk av engangsinntekter er begrunnet både i forskuttering av utgifter i forbindelse med økt barnehagekapasitet (forventer økt rammetilskudd her i 2012), samt i forventet helårsvirkning i 2012 av kostnadsreduksjoner i grunnskolen fra høsten For øvrig er det et overskudd på avløpsområdet på ,- som påvirker netto driftsresultat. Som endelig saldering av budsjettet er det foreslått brukt ,- av disposisjonsfond. Totalt kan en anslå at Overhalla kommune for 2011 bruker ca 4-5 millioner kr mer til ordinær drift enn hva tidligere inntektsnivå ville gitt rom for. Med nye inntekter fra utvidet eiendomsskatt og vesentlige kostnadsredusjoner i grunnskolen fra 2011/2012 er budsjettbalansen likevel både opprettholdt og realismen i driftsbudsjettet styrket (bl.a. med gjenopprettet og økt tilleggsbevilgningspost). I tillegg til at disposisjonsfondet er brukt ved salderingen, har noe fondsmidler brukt til inventar og utstyr i forbindelse med opprettelse av ny barnehageavdeling Barlia med ,-, og resterende av netto bruken på ,- kr gjelder bruk av flyktningfondet (dekkes med statlige flyktningetilskudd). I tillegg til at barnehagetilskuddet er innlemmet i rammetilskuddet er tidliger øremerket tilskudd til kvalifiseringsprogrammet i NAV og krisesenter tilbudet fra 2011 lagt inn i rammetilskuddet. Eiendomsskatt Det ble i 2010 vedtatt at kommunen skulle innføre eiendomskatt for boliger og fritidseiendommer fra Taksering er gjennomført. Det er i økonomiplanen for vedtatt en årlig inntekt på 4 millioner kr. Rådmannen vil foreslå en gradvis opptrapping og foreslår at det skrives ut en skatt

8 på 2 i Se økonomiplanen for videre forslag til skattesatser. Foreløpige beregninger viser at en med 2 kan regne med å få en inntekt på 2,1 millioner kr. I tillegg skriver Overhalla kommune ut eiendomsskatt på verker og bruk. Det benyttes høyeste skattesats på 7. Antatt inntekt for 2011 vil være 1,4 millioner kr Pris- og lønnsvekst Budsjettet er utformet i faste 2011-kroner. I statsbudsjettet går man ut fra en lønns- og prisvekst (deflator) på 2,8 % for Til sammenligning var den 3,1 % i Utbetaling til pensjon KLP og SPK er lagt i tråd med anslått nivå hvor arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene til KLP utgjør 13 %. For Statens pensjonskasse vil en få en økning fra 11 %. Totale pensjonskostnader for Overhalla ser ut til å øke i tråd med lønnsveksten Statsbudsjettet for 2010 Nominell vekst i statlige overføringer korrigert for oppgaveendringer (barnehagetilskudd osv.) er 5 % for Overhalla. Til sammenlikning viser gjennomsnittet i Nord Trøndelag en vekst på 3.3 %. Overhalla er den kommunen i Nord Trøndelag som har størst økning. Dette kan forklares i hovedsak med noe økt innbyggertall, forventede endringer i inntektssystemet for kommunene (som varslet i kommuneproposisjonen for 2011), samt noe økning i antall eldre over 80 år. Landsgjennomsnittet for vekst i kommunenes inntekter er beregnet til 3,7 %. Korrigerer en for deflatoren som er 2,8 %, er fylkets realvekst på 0,5 %. For Overhalla utgjør økningen 2,2 % dvs en økning på ca 3,5 millioner kr Forslaget til årsbudsjett 2011 Fremlagt budsjett viser at skatt på inntekt- og formue og rammetilskudd har økt med 27 millioner kr fra 2010, når oppgaveendringen er inkludert. Oppgavekorrigerer en tallet har overføringen til Overhalla økt med 3,7 %. Totalt har da frie disponible inntekter økt med 5,4 millioner kr. Ved vurdering av sum driftsinntekter 1 bør en korrigere for momskompensasjon fra investeringer som har gått ned fra 6,5 millioner kr til 4,8 millioner kr. En får da en samlet økning på 19 millioner kr som tilsvare 10 % ved en sammenligning med opprinnelig budsjett året før. Egne inntekter økes med gjennomsnittelig 8 % hvor den vesentligste økningen kommer innenfor vann og avløpsområdet med en økning på 30 %. Sum driftsutgifter har økt med 15,5 millioner kr. Nav-kontoret blir fra høsten 2010 organisert under Midtre Namdal samkommune. Dette må hensyn tas når en sammenligner lønnskostnadene. Korrigert for NAVs andel av lønnen i 2010 øker lønn og sosiale kostnader med 10 %. En har eller fått økte kostnader med samkommune med til sammen 3,5 millioner kr, hvorav 2,7 millioner kr gjelder samhandlingsreformen og inkludering av Nav. En har ellers budsjettert med tiltak som ikke skal påvirke resultatet i den ordinære driften som VAR-tjenestene (selvkost-område), flyktningetjenesten og ekstraordinære tiltak som vil være ettårige med til sammen 1 millioner kr. Finansutgiftene har en økning på ca 2 millioner kr forhold til opprinnelig budsjett 2010, som henger sammen med at det ble lånt 40 millioner kr til finansiering av investeringsprosjekter i Jf Økonomisk oversikt - drift

9 2.4. Skatteanslag Som et ledd i omleggingen av inntektssystemet har regjeringen foreslått at skatteandelen reduseres fra 45 til 40 %. Dette innebærer at skatteinntektene får redusert betydning, mens rammetilskuddet får økt betydning. For kommunene i Nord-Trøndelag som er kommuner med lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, gir denne endringen en positiv virkning. Skatteanslaget for 2011 vil derfor bli redusert fra 62 millioner til 59 millioner kr ut fra anslag fra departementet. For 2011 er det beregnet at Overhalla får et inntektsutjevnende tilskudd på i underkant av 16 millioner kr. Kommunens marginavsetning Kommunens marginavsetning (element i skatteavregningen) ble i 2010 økt fra 8 % til 10 % slik at avsetningen skulle dekke utbetaling av skatteoppgjøret. Skatteoppkreveren i MNS anbefaler at avsettingen videreføres med 10 % Rammetilskudd I tråd med anslag fra departementet får Overhalla 107 millioner kr i rammetilskudd for Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, overgangsordning INGAR, Namdalstilskudd og ordinært skjønn. Folketall og demografi har en direkte virkning på tilskuddet og fastsettes ut fra folketallet 1. juli året før budsjettåret Renter/Lån Ca 85 % av lånemassen til kommunen er pr november 2010 bundet til fast rente (eksl. videreutlån) med ulike forfall. Fastrentene varierer fra 3,52 % til 6,1 %. Styringsrenta er pr oktober 2 % og innlånsrenta i Kommunalbanken er 2,6 %. I forslaget til budsjettet har vi ikke lagt inn en forutsetning for renteøkning/ nedgang. Av tabellen under kan en se at kommunens langsiktige gjeld økte i Andelen Startlån går nedover Andre generelle statstilskudd Oversikten viser de største statstilskuddene Overhalla kommune mottar.

10 Statstilskudd barnehager (dette er bare skjønnsmidler) Boligtilskudd og bostøtte Rentekompensasjon skolepakken Rentekompensasjon kirka Integreringstilskudd flykninger Rentekompensasjons omsorgsboliger og sykeheim Veterinærordningen (Kun Overhallas andel i 2011) Budsjett 11 Budsjett 10 Budsjett 09 Budsjett Sum Lønnsvekst 2011 reserveposter På de ulike enhetene er det budsjettert med kjent lønn pr (dvs. inkl. sentrale og lokale tillegg for 2010) og med de stillingene (størrelse og type) en skal ha i En har forutsatt et moderat lønnsoppgjør, og har budsjettet med utgangspunkt i anbefalinger fra KS om en lønnsøkning med en årslønnsvekst på 3,5 %. Dette gir en mer kostnad i lønn og sosiale kostnader på 2,5 mill kr for 2011 som avsettes til dekning av oppgjøret Bruk av frie avsetninger (fondsmidler) Status fond: Pr hadde kommunens disposisjonsfond økt til 3,3 millioner kr. Prognosene for 2010 viser at en vil kunne få styrket disposisjonsfondet slik at antatt saldo for utgangen av året vil bli i underkant av 4 millioner kr. Videre bli det for 2011 foreslått at en skal bruke 1 millioner kr slik at fondet vil være ca 3 millioner kr ved utgangen av Anslagsvis burde en ideelt sett hatt en disposisjonsfond på 8 10 millioner kr for å møte fremtidige utfordringer som måtte oppstå Status/endringer interkommunale samarbeidsordninger Innledning Overhalla kommune deltar i flere interkommunale samarbeid sammen med kommunene Namsos, Fosnes, Namdalseid og Fosnes, fra 2009 organisert i Midtre Namdal Samkommune (MNS). I 2011 vil Overhalla ha lederskapet i samkommunen (ordfører og administrasjonssjef). Samkommunen består av følgende tjenester: - Politikk og administrasjon - Skatteoppkrever - Utviklingsavdelingen - Miljø og landbruk - Barnevern - Kommuneoverlege og legevakt - IKT - Samhandlingsreformen Flere samarbeidsordninger er under utredning.

11 Barnevern i MNS Hovedmålet er å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Å være àjour med lovpålagte frister i hht. undersøkelser og iverksetting av tiltak. Å følge opp iverksatte tiltak i hht barnevernlovens krav. Totalt for Overhallas andel av barnevernet inklusive konkrete tiltak rettet mot brukere fra Overhalla blir det en økning på ,- som utgjør 17 % i forhold til året før. Når det gjelder tiltak er det budsjettert med en nedgang på ca ,- kr Miljø- og landbruksforvaltningen MNS Tjenesten består av 9,1 årsverk og har 10 ansatte som er fordelt på hovedkontor i Overhalla og et avdelingskontor på Namdalseid. I tillegg disponerer de et kontor i Næringshagen i Namsos. Kostnaden med tjenesten er beregnet å bli ,- kr for 2011, som er en økning på 5 % fra året før Skatteoppkreveren i MNS Skatteoppkreveren har ansvaret for: o Innkrevning av skattetrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndskatt, resterende skatt forskuddsskatt og restskatt. o Føre skatteregnskapet o Informasjon til og kontroll av arbeidsgiverer o Skatteoppgjør/ avregning o Saksforberedelse for skatteutvalg (ettergivelse/ nedsettelse av skatt. Overhallas andel vil for 2011 bli redusert med ,- fra året før Politisk og administrasjon i MNS Området omfatter administrasjonssjef og assisterende administrasjonssjef, stab, sekretariat for folkevalgte organer, interne tjenester med servicekontor, personal og lønn samt økonomi og regnskap. Formålet med forsøket er å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid med utgangspunkt i samkommunemodellen. Forsøket skal bidra til god kvalitet, effektiv ressursbruk, bedre organisering av kompetanse og bedre samhandling med regionale aktører til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal. Kostnadsmessig vil det bli en økning på 3 % Utviklingsavdelingen i MNS Utviklingsavdelingen skal løse regionale og lokale kommuners oppgaver med næringsutvikling og samfunnsutvikling. Skal være kommunenes førstelinjetjeneste mot lokalt næringsliv og skal kunne yte støtte til fornyelse, omstilling og etablering. Tjenesten består av 4,3 årsverk og 5 ansatte med kontor i Næringshagen i Namsos.

12 Oversikt over forslag til overføringer fra Overhalla kommune til interkommunale ordninger Tekst: (tall i kr 1000) Vertskommune: Budsjett 11 Budsjett 10 Budsjett 09 Budsjett 08 Budsjett 07 KomRev, KomSek Steinkjer Ped.psyk tjeneste (PPT) Midtre Namdal avfallsselskap (MNA) Skjenkekontroll i Namdal Legevaktsamarbeid i Namdal (LINA) 110-vaktsentral for N- T Namdal rehabiliteringssenter Namsos Overhalla Namsos Namsos Namsos Høylandet MNS-samarbeid: Skatteoppkrever MNR Namsos Kommuneoverlege Namsos MNR (inkl. folkeh.) Legevaktsambeid Namsos MNR MNR Landbruk Overhalla/Namd alseid Utviklingsavdelingen Namsos Barnevern MNR Namsos Drift økonomisystem Namsos Drift profil (h/ssystem) Namsos Sak/arkiv Namsos saksbehandlingssyte m It infrastruktur Namsos Kartsamarbeid Namsos Regionrådet Namsos 72 Adm samkommunen Namsos Politisk samkommunen Namsos Samhandlingsreformen 199 Namsos Nav 2546 Sum MNS Tilskudd Kirkelig Fellesråd I h.h. til møte med Midtre Namdal Kirkelig Fellesråd ble det foreslått en total overføring for 2011 på kr ,- kr som er en økning på kr (3%). Kommunens budsjett er i tråd med dette. Økningen er begrunnet i lønnsøkning og prisstigning. Samarbeidsordningen består av Namsos, Overhalla, Flatanger og Fosnes.

13 3. Investeringstiltak Overhalla kommune hadde pr en lånegjeld på 179 mill kr, hvorav 28 mill kr i formidlingslån. Kommunen vil totalt måtte betale ca 156 mill kr i renter og avdrag for I hht kommuneloven er det regler for hva som er det minste en kan utgiftsføre i avdrag. Overhalla ligger pr. d.d på et minimum, noe en også for 2011 har en målsetting om. I den forbindelse vil det sannsynlig være behov for å komme med en korrigering i forbindelse med regnskapsrapporten for 1. tertial Egenkapitalinnskudd KLP Siden vi er medlemmer av pensjonsordningen til KLP må medlemmene fra tid til annen betale inn egenkapital. I de siste årene har det vært en årlig innbetaling. KLP har varslet at Overhalla kommune må betale ca ,- kr i 2011 for at KLP skal møte fremtidig vekst og generere avkastning. Innskuddet skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, men kan ikke finansieres med bruk av lån. Finansieringen må derfor skje i form av overføringer fra driftsregnskapet eller bruk av fondsmidler. Rådmannen foreslår at det vil bli finansiert med overførte midler fra driftsregnskapet. Vannforsyning Tiltaksplan for vann og avløp for ble vedtatt i kommunestyret den Tiltak oppført i tråd med dette. For 2011 er det planlagt å investere i ny bunnplate i høydebassenget på Ryggahøgda. Investeringen ble vedtatt i k.sak 12/09 og er kostnadsberegnet til ,- kr. Avløpsbehandling Vises også her til tiltaksplan for vann og avløp for vedtatt i k.sak 12/09. For 2011 er det planlagt 3 investering prosjekter innenfor tjenesten. Dette gjelder ny avløpsledning OBUS Skydal med en kostnadsramme på ,- kr. Ny avløpspumpestasjon ved Reina bru med samlet kostnadsberegning til ,-. Det er videre planlagt 2 pumpestasjoner ved Bjøra Camping. Stedsutvikling I tråd med vedtak har lokale arbeidsgrupper jobbet med stedsutvikling for Ranemsletta og Skage. Det legges fram sak for Ranemsletta i kommunestyret februar 2011 hvor en har en ramme på kr og det vil bli investert ,- kr i nye gatelys for Kirkevegen på Skage. Gløymem bru: Statens vegvesen har etter forespørsel fra Overhalla kommune foretatt en visuell inspeksjon av Gløymem bru over Bjøra. Tilstandsrapporten viser at vedlikeholdet av brua har vært forsømt og bruas tilstand er ikke tilfredsstillende. Statens vegvesen er tilsynsmyndighet for brukonstruksjoner i det offentlige vegnettet og ber i brev datert om at Overhalla kommune utarbeider planer og setter av midler slik at tiltakene i rapporten kan utføres snarest mulig. Fullstendig rehabilitering av brua slik som beskrevet i rapporten er anslått til kr 1,3 mill. Prosjektet foreslås prioritert i Elveforebygging Det har årlig blitt bevilget ,- pr år til tiltaket i henhold til plan vedtatt av kommunestyret i november Det vil bli prioritert vedlikehold av eksisterende anlegg i Namsen på strekningen Krumoen Storøya Melen som er kostnadsberegnet (distriktsandelen) til ,- kr. Gang og sykkelveg Svarlia Det legges opp til å starte arbeidet med gang og sykkelveg til Svarlia i 2011 med en netto kostnadsramme på kr ,-. Prosjektet inkluderer gatelys og asfaltering av hovedvegen. Dette er et viktig tiltak i kommunens strategi for satsning på klima- og energiplanen ved at det tilrettelegges for sikker adkomst til sentrumsområder uten bruk av motorisert ferdsel. Antatt kostnad er 4.1 millioner kr hvorav det er forutsatt trafikksikkerhetsmidler på 1,1 millioner kr. Investeringen vil også kunne redusere kostnadene en har med kommunal andel av skoleskyss.

14 Ny demensavdeling Overhalla sykeheim Behovet for demensplasser ved sykeheimen har vært økende og prognosene viser at dette vil øke i kommende år. I den forbindelse er det planlagt bygningsmessig endring av lokalene som vil øke kapasiteten for demente. Antatt kostnad for endringen er 4 millioner hvorav det vil være mulig å få 30 % tilskudd fra Husbanken til investeringen. Kommunens andel vil bli 2,8 millioner kr. Legges fram i egen sak i 1. kvartal 2011, som oppfølging av sak i nov Enøk kommunal bygningsmasse Basert på gjennomført energimerking utarbeides en Samlet gjennomføringsplan for energieffektivisering av Overhalla kommunes bygninger. Dette omfatter 3 skoler, 4 barnehager, helsenster/ sykeheim, administrasjonsbygg, Gimle. Planarbeidet gjennomføres innenfor en kostnadsramme på ,- inkl mva med sikte på politisk behandling våren Se egen sak om vedlikeholds- og investeringsplan. Energiledelse og -styring (SD-anlegg og Energioppfølgingssystem EOS) Det planlegges og gjennomføres en offentlig anbudsjkonkurranse innenfor en kostnadsramme på ,- kr inkl. mva med sikte på anskaffelse av et helhetlig energioppfølgingssystem (EOS) for Overhalla kommune, herunder oppgradering og komplettering av sentralt driftsstyringsanlegg (SDsystem) for kommunens bygg. I årsbudsjett 2011 avsettes ,- kr inkl mva til gjennomføring av tiltaket etter anbudsinnhenting. Se egen sak om vedlikeholds- og investeringsplan. Universell utforming kommunal bygningsmasse Det gjennomføres tiltak for å bedre forholdene for universell utforming innenfor en kostnadramme på ,- kr. Prioritering av tiltak etter en samlet vurdering og detaljplanlegging. Se egen sak om vedlikeholds- og investeringsplan. Ranemsletta barnehage utvikling av eiendommen til andre formål Gjennom boligsosial plan konkretiseres helsesektorens behov for boliger til bestemte grupper. Det foreligger pr d.d ingen konkrete planer for bygningene eller området. Prosessen for avklaring gjennomføres i 2011, men det avsettes ikke midler før en har mer konkrete planer for området. Avdragstid Budsjett 2011 Lånebehovet Egenkapitalinnskudd KLP Glømmen brua Elve-/rasforebygging Gang sykkelveg Svarlia Vannforsyning Avløpsbehandling Ny demensavdeling Overhalla sykeheim Enøk kommunal byggningsmasse SD-anlegg og EOS Universel utforming Stedsutviklig Ranemsletta Stedsutviklig Skage sentrum Sum investeringer

15 Samlet lånebehov for 2011 vil være ,-. Samkommunen skal for 2011 ta opp ,- i langsiktig lån. Det kreves vedtak i eier kommunene og vil derfor bli behandlet sammen med årsbudsjettet for Nye tiltak drift 4.1. Opplæring Økning i innkjøp av datautstyr I sammenheng endringer som vil bli satt i gang på grunnskole for 2011 har en økt posten for kjøp av data utstyr med ,-. Tidligere år har en ikke funne økonomiske muligheter for å belaste driften med slike investeringer og en har finansiert investeringene med bruk av lånemidler. På området grunnskole har Overhalla kommune ca 200 pc, hvorav 70 er til ansatte. Dataparken består av mange gamle pc som en har behov for å få skiftet ut. Økt satsning på kjøp av skolebøker Det er i de siste årene gjennomført betydelige løft i forhold til innkjøp av læremidler innenfor grunnskole. Det meldes fra grunnskolen at det fortsatt er en del mangler. Rådmannen foreslår derfor å styrke posten for 2011 med ,-. Kompetanseheving grunnskole 3. tiltaket i forbindelse med innsparingen innenfor skole er å øke posten for kompetanse heving. Det foreslås posten fra og med skoleåret 2011/2012 økes med ,- på helårsbasis, noe som gir en virkning fra høsten 2011 på , NAV Det er vedtatt og fra høsten 2010 iverksatt at alle Nav-kontorene i kommunene i Midtre Namdal blir samorganisert under Midtre Namdal samkommune. Kontorene vil bli betjent på samme måte som tidligere, men det vil bli sett på muligheter for samhandling og spesialisering. Økonomisk skal en kunne oppnå en mindre reduksjon. Det pågår et arbeid med å lage forslag til en sosialpolitisk plan for virksomheten Flyttinga av dementavdeling Dementavdelingen ved Overhalla sykeheim skal omorganiseres i starten av Antall plasser økes fra 6 til 12, og det vil bli foretatt bygningsmessige tilpassninger Ny barnehage og midlertidig ekstra avdeling Som vi har vært inne på tidligere vil Ranemsletta barnehage flytte inn i nye lokaler ca 1. mars I tillegg blir det opprettet avdeling i Barlia inntil videre for å kunne gi et tilbud om full barnehagedekning. 5. Rådmannen/Administrasjon Midtre Namdal Samkommune ble offisielt stiftet den Den nye organiseringen kom på plass fra hvor tidligere Mnr samarbeider organisert i hht. kommunelovens 27 inngikk. For 2011 vil Overhalla ta over Ordfører og Rådmannsansvaret i samkommunen. Det vil bli jobbet vider med utredinger om mulige samarbeidsordninger for å oppnå effekter innen kvalitet, redusert sårbarhet og økonomisk effektivisering. For 2011 planlegges det i samkommunen utredning av samarbeid innenfor lønn/regnskap/fakturering, sak-/arkiv, samt PPT-ordningen (som pr d.d er organisert under Namsos kommune). Overhalla kommune ser seg godt tjent med dagens samarbeidsområder, og har forventninger til ytterligere samarbeid. Arbeidet med innføring av balansert målstyring har pågått i flere år. Det vil i forbindelse med behandling av årsbudsjettet 2011 bli lagt frem et styringskort pr enhet. En tar sikte på at kortene blir brukt i forbindelse med rapportering i 2011.

16 6. Fagområde Oppvekst 6.1. Kommunens ansvar og forpliktelser innenfor utdanning- og oppvekst Utdanning - og oppvekst og kommunehelsetjenesten er de to største fagfeltene innenfor kommunal drift og service rettet mot kommunens innbyggere. Utdanning og oppvekst arbeider i hovedsak med grunnlag i følgende lovverk og forskrifter: - Barnehageloven og tilhørende forskrifter - Opplæringsloven med tilhørende forskrifter - Læreplanene for grunnskolen Kunnskapsløftet 06 - Lov om voksenopplæring og rett til grunnskoleopplæring for voksne - Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere 6.2. Utdanning- og oppvekst sine oppgaver 1. Legge til rette for foreldre som ønsker å benytte barnehagetilbud for sine barn i alderen 1-5 år, og som er tilpasset de behov innbyggerne har. 2. Ansvar for grunnskoleopplæring for barn i alderen 6 15 år. 3. Ansvar for å gi alle barn- og unge et best mulig tilpasset opplæringstilbud. 4. Sørge for at barn- og unge med spesielle behov får best mulig tilrettelagt opplæringstilbud. 5. Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. 6. Ansvar for å tilrettelegge opplæring av voksne som av ulike årsaker har behov for fornyet grunnopplæring 7. Ansvar for å gi flyktninger best mulig opplæring i norsk, samfunnsfag og morsmål, og bidra til best mulig integrering i det norske samfunnet. 8. Arbeide for at barnehagene og grunnskolene fungerer som samlingspunkt og ressursplasser i sitt lokalmiljø. 9. Ansvar for at alle barn har tilbud om en god og trygg SFO-ordning. 10. Ansvar for at kommunen gir et kulturskoletilbud som viktig bidragsyter til barn- og unges utvikling av kreative evner Vi tilbyr følgende tjenester: Barnehagetilbud i følgende barnehager Alle barn som søkte barnehageplass ved hovedopptaket 2009 i kommunale barnehager fikk plass. Vi har dermed oppfylt lovverkets krav om full barnehagedekning. Fordeling: 1. Ranemsletta barnehage har 84 barn (oppgang på 16 barn fra forrige år) 2. Skage barnehage har 77 barn (nedgang på ett barn fra forrige år) 3. Moamarka barnehage har 21 barn (oppgang på fire fra forrige år) Yter tilskudd og har støtte- og tilsynsfunksjon i forbindelse med privat drift av Gammelstua barnehage som har 21 barn (samme antall som forrige år) Grunnskoledrift. Situasjonen per : Ansvar for opplæring av 478 barn- og unge i tre grunnskoler. Dette er en nedgang på fire elever siden samme tidspunkt Overhalla barne- og ungdomsskole, 1-10 skole med 291 elever (oppgang med fire elever). 2. Hunn skole, 1-7 skole med 152 elever (reduksjon med tre elever).

17 3. Øysletta skole, 1-7 skole med 35 elever (reduksjon med fem elever). Skolefritidsordning Tilbud før og etter skoletid for til sammen 88 barn (økning med sju barn fra 2009). 1. SFO Overhalla barne- og ungdomsskole, 37 barn (reduksjon med sju barn). 2. SFO Hunn skole, 51 barn (økning med 20 barn). SFO Øysletta skole, ingen barn (reduksjon med ett barn). Kulturskoletilbud Individuell og gruppeopplæring for til sammen 203 elever. Forrige skoleår var det 235 elever. Voksenopplæringstilbud Det gis tilbud til fire voksne (reduksjon på en) i Namsos. Tjenesten kjøpes av Namsos opplæringssenter (Namsos kommune) Generelt 7. Alle barn og unge har med utgangspunkt i de lovverk som er omtalt under pkt 7.1 rett til et likeverdig tilbud uansett hvor de bor i landet. Målet for Overhalla kommune er derfor å gjennomføre en drift innenfor utdannings- og oppvekstområdet som er i tråd med dette prinsippet Viktigste nasjonale satsningsområder innenfor hovedområdene i 2011 Barnehage: Sikre stabilitet m h t full barnehagedekning. Innfri kommunestyrets vedtak om utvidet kapasitet (Barlia). Jobbe videre med kvalitetsutvikling knyttet til ny rammeplan for barnehagene. Flytte inn i og drifte ny Ranemsletta barnehage. Grunnskole: Gjennomgående tiltak: Gi elevene et best mulig grunnlag for maksimal oppnåelse av læringsmålene i læreplanene. Andre tiltak: - Intensivere arbeidet med kvalitetsvurdering og øke fagkompetansen hos ansatte. - Tiltak for å unngå mobbing i skolen. - Øke fokuset på kvalitet i opplæringen, herunder etablere et forsvarlig pedagogisk system som på en bedre måte tilrettelegger opplæringen for alle elever. - Fortsette fokuset på leseopplæring. - Kvalitetsheving av det spesialpedagogiske tilbudet. Kulturskolen: Opprettholde et godt tilbud der barn- og unge får et best mulig utviklingsmuligheter. Utvikle nye tilbud i regi av kulturskolen gjerne i samarbeid med skoler/ barnehager eller andre. Kultursjef er enhetsleder.

18 Lokale mål sett i forhold til de nasjonale prioriteringer Gi tilstrekkelig kompetanseheving i forbindelse med innføring av ny rammeplan for barnehagene. Spesielt fokus på kommunikasjon mellom barn/ ungdom/ foreldre og ansatte basert på Løft - pedagogikk (barnehage og skole) Systematisk oppfølging av kommunens kvalitetsvurderingssystem for grunnskolene. Klare å forbedre resultatene på nasjonale prøver. Ha ekstra fokus på leseopplæringen i hele skoleløpet. En skolebibliotekløsning på OBUS ser ut til å være utsatt mange år, og dette er ikke bra for den faglige utviklingen på vår største skole. Gjennomføre tilstrekkelig etterutdanning/videreutdanning knyttet til Kunnskapsløftet. Jobbe intensivt for å unngå mobbing. Ha gode rutiner for å takle mobbing på en best mulig måte hvis dette oppstår. Implementere kommunens IKT-plan for grunnskolen. Samordning/videreutvikling av tilbud for barn/ ungdom med spesielle behov i barnehager og skoler. Få til tilfredsstillende inneklima i barnehager og skoler, og få til best mulig arealløsninger for å kunne oppfylle faglige mål i h t rammeplanen for barnehager og læreplanene for grunnskolene. Øke samarbeidet innenfor det 13-årige skoleløpet gjennom å få tilbakeført informasjon om overhallaungdommens faglige prestasjoner i videregående opplæring. Sammen med egne vurderinger, leseutviklingsskjema og nasjonale prøver kan dette gi nyttig informasjon for skoleeier, som kan danne grunnlag for økt kvalitet i grunnopplæringen Utdypende kommentarer innenfor utvalgte områder Grunnskolene: Overhalla kommune har gjennomført en prosess hvor man har kommet fram til en ny ressursberegningsmodell for skoledriften. Tidligere modell for ressurstildeling til skolene har vært basert på aldersblanding. Nå når både Hunn og OBUS har innført klasser igjen, har dette resultert i et behov for å se på modellen på nytt. Det har for øvrig vært en sterk kostnadsøkning i grunnskolen de siste par år. Kommunen har også i lang tid tildelt ressurser til skolene som har gitt et noe lavere antall barn pr undervisningsårsverk enn mange andre kommuner en kan sammenligne med. Dette kan illustreres med følgende tabell (2009-tall): (Evje og Hornes er tatt med i oversikten ut fra at Fylkesmannen v/helge Holthe tidligere har anbefalt den som reell sammenligningskommune for Overhalla) I forbindelse med budsjettarbeidet for 2011 ble i tillegg kommunens samlede økonomiske utfordringer tydeliggjort, og administrasjonen har sett det nødvendig å gjennom ny beregningsmodell for ressurser til skolene legge opp til en noe lavere pedagogtetthet (noe økt antall barn pr årsverk) enn vi tidligere har hatt. På tross av dette vil Overhalla sammenligningsmessig

19 fortsatt ligge relativt lavt i forhold til antall elever pr årsverk, og vil fortsatt gi en forsvarlig undervisningsressurs. Den nye beregningsmodellen vil fra og med høsten 2011 medføre betydelige innsparinger i sektoren. Modellen er basert på følgende kriterier: 1. Klasseressurs a. 1. trinn: 15 elever utløser én klasseressurs (18, 375 time). b trinn: 20 elever utløser én klasseressurs (18,375 timer). c trinn: 24 elever utløser én klasseressurs (20,7 timer). d trinn: 30 elever utløser én klasseressurs (22,5 timer). 2. Det gis et tillegg for klasser som kommer over klassetallet. 3. Tilretteleggingsressurs. Skolene har en tilretteleggingsressurs etter følgende mal: a trinn: 0,3 time per elev. b trinn: 0,2 time per elev. c trinn: 0,1 time per elev. 4. Spesialundervisning tildeles separat. Ingen elever får færre timer spesialundervisning enn tilrådd fra PPT. 5. Det gis i tillegg timer til ekstra time 1-7. trinn, leksehjelp, byrdefullhet og SFO. 6. Timer til minoritetsspråklige tildeles i tillegg. Timetall (uketall) og årsverk: Timetall lærer Årsverk lærer Timetall assistent Årsverk assistent OBUS 272,93 31,26 162,16 3,16 HUNN 275,63 14,14 149,75 2,88 Øysletta 84,95 4,36 30,79 0,19 Grunnskolene: I tillegg er det avsatt til kompetanseheving og til læremidler. Enkeltvedtak i grunnskolene For skoleåret 2010/2011 forutsettes det fra skolene/ppt at til sammen 44 elever skal ha ekstra ressurser etter enkeltvedtak. Dette er en økning på åtte fra forrige år. Til sammen 9,2 % av elevene vil etter alt å dømme ha rettighet til enkeltvedtak. Vi har felles PP-tjeneste i MNR, og det er denne tjenesten som skal vurdere behovet og tilråde ressurs. Tilfeldige variasjoner er noe av årsaken til økningen, men i tillegg er det også en generell økning i antall saker som blir meldt til PPT, og som får anbefalt ekstra ressurs. Det jobbes med bedre rutiner på dette området, og en ny modell for spesialundervisning vil være på plass i løpet av våren Tilbud i SFO Kommunen har to type plasser i SFO: 1. Til og med 14 t/u t/u eller mer. Avhengig av hvordan gratis leksehjelp, skoleskyss og SFO-behov utvikler seg (høring pågår nå), er det mulig at både timetall og pris må justeres i løpet av Nye læremidler i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet Vi har fått nye læreplaner som krever nye lærebøker/ lærebøker i de fleste fag. Staten pålegger kommunene å bruke av midlene vi får i rammeoverføringen til dette. I 2006 ble det ikke gitt noe

20 ekstra til skolene. I 2011 vil det foretas investeringer på inntil Tiltak mot mobbing Alle skolene i Overhalla har deltatt i anti-mobbeprogrammet Zero i perioden mai 2007 september Programmet er utviklet av Senter for atferdsforskning. Prosjektet er finansiert ved bruk av oppsparte statlige kompetansemidler. Prosjektet er fulgt opp i 2009 blant annet gjennom bruk av undersøkelsesverktøyet. Arbeidet for å motvirke mobbing fortsetter i Barnehagene Fra 2009 er det lovfestet rett til barnehageplass etter bestemte regler knyttet til hovedopptak. Barnehagetilbud til alle som ønsker det utenom hovedopptaket er en stor utfordring for barnehagene. Vedtektsendringer blir nå foreslått for å kunne regulere opptaksarbeidet på en bedre måte enn tilfellet er nå. Likeverdig behandling av private og offentlige barnehager har gitt Gammelstua barnehage økt kommunalt tilskudd i 2005 og Tilskuddet for 2007 var lavt, noe som skyldes at barnehagen får mer i øremerket statstilskudd enn i For 2008 måtte beløpet justeres opp en god del, og vil være ca på samme nivå også i På grunn av lavt barnetall pr må kommunen øke tilskuddet med ca for Etter- og videreutdanning I 2011 vil Overhalla kommune ha med én lærere på nasjonal videreutdanning i leseutvikling og én i engelsk. I tillegg vil fire lærere starte opp med videreutdanning i spesialpedagogikk. Gjennom etableringen av prosjektlederstilling for Midtre- og Indre-Namdal har man klart å få tilstrekkelige midler til å iverksette felles etterutdanning i vurdering, lesing og regning. Gjennomføringen av MOT-prosjektet. Kommunen ble i januar 2010 Lokalsamfunn med MOT, som er MOTs nye organisering. Etter dette er det rekruttert to nye informatører og kommunens tamburinteam er etabl 8. Fagområde Helse og sosial 8.1. Innledning Her følger en oversikt over de ansvars- og tjenesteområder, som er tilknyttet ansvar 3900: Ansvarsområde 3900 Tjeneste 23300: Forebyggende arbeid Prosjekt helhetlige helsetjenester, samhandlingsreformen Ansvarsområde 3900 Tjeneste 23400: Aktivisering eldre og funksjonshemmet Ansvarsområde 3900 Tjeneste 23451:Overhalla frivillig sentral Samme tilskudd til begge frivillig sentralene Ansvarsområde 3900 Tjeneste 25300: Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Kompetansemidler, søkes fra fylkesmannen, fordeles til enhetene IKS- Namdal rehabilitering Pleie og omsorgsprogrammet Profil med årlig lisens- og driftskostnader Notus turnusprogram PPS, sykepleieprosedyrer