Teknas politikkdokument om skole
|
|
- Helga Iversen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre _ 1
2 Teknas politikkdokument om skole Tekna mener: En solid offentlig fellesskole legger grunnlaget for likeverdig utdanning. Private, ikkekommersielle skoler kan være et supplement. Tekna er positiv til at offentlige skoler utvikler en tydeligere realfagsprofil med tett tverrfaglig samarbeid og god kontakt med universitetsog høgskolemiljøer. Egne realfagsgymnas løser ikke alene realfagsutfordringene i norsk skole og samfunn. Universitetsutdannede lektorer skal være hovedregelen i studieforberedende fag, og foretrukket på ungdomstrinnet. Opplæringen i algebra må styrkes på barnetrinnet, fordi forståelsen for og læring av algebra krever tid og modning. Flere med mastergrad i teknisk-naturvitenskapelige fag bør ansettes som lærere på vilkår av at de tar pedagogisk utdanning. Tekna etterlyser større fleksibilitet og nytenkning rundt farbare veier inn i en vellykket lærerkarriere. Lønn må brukes som virkemiddel for å rekruttere og beholde realfaglig kompetanse. Lærere skal ha profesjonelt handlingsrom. Internasjonale tester som PISA og TIMSS kan gi informasjon om deler av kvalitetsarbeidet, men må ikke brukes instrumentelt som målestokk på skolens helhetlige kvalitet. Verdier og prinsipper til grunn for Teknas skolepolitikk Tekna skal fremme rekruttering, utdanning, forskning og utvikling innen teknisk-naturvitenskapelige fagområder og skape verdier for samfunnet gjennom teknisk-naturvitenskapelig innsats. Grunnlaget for dette legges gjennom en solid offentlig skole, tilgjengelig for alle uavhengig av bakgrunn. Tekna ønsker at skolen skal møte den enkelte elev med høye, men realistiske krav og positive forventninger til mestring. Tekna støtter skolens brede samfunnsmandat, slik dette bl.a. kommer til uttrykk gjennom Opplæringsloven og den generelle delen av læreplanen. Sluttmålet for opplæringen er at den enkelte kan realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode. Opplæringen må bidra til helhetlig kunnskap og god allmenndannelse. Det stiller flere krav til opplæringen: Å forene teknisk kyndighet med menneskelig innsikt, å utvikle en arbeidsstyrke som er høyt kvalifisert og endringsdyktig, og å forene internasjonal orientering med nasjonal egenart. Teknas visjon er å skape fremtiden. Det fordrer at teknologisk utvikling må ledsages av etiske overveielser og samfunnsansvar. Tekna tar samfunnsansvar ved bl.a. å synliggjøre betydningen av teknologi og realfag og bidra med kompetanse. I den generelle delen av læreplanen påpekes også at samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Veksten i kunnskap krever økt bevissthet om de verdier som må veilede våre valg.
3 Kvalitet i utdanningen Tekna ønsker høy kvalitet i utdanningen. Kvalitet handler om i hvilken grad skolesystemet som helhet evner å legge til rette for, og realisere skolens formål slik det er nedfelt i lover, forskrifter, læreplaner og rammeplaner. Kvalitet handler også om i hvilken grad kompetansemål i læreplanene har et rimelig ambisjonsnivå og omfang. Tekna mener at opplæringen i algebra må styrkes på barnetrinnet, fordi forståelsen for og læring av algebra krever tid og modning. Tekna mener at kvalitet i skolen særlig kjennetegnes ved: Solid fagkompetanse hos lærerne Universitetsutdannede lektorer skal være hovedregelen i studiespesialiserende fag, og foretrukket på ungdomstrinnet. Tekna ønsker at lærere skal ha 60 relevante studiepoeng for å kunne undervise i et fag. I videregående bør hovedregelen være minimum 120 ECTS/studiepoeng i ett fag og 60 ECTS/studiepoeng i ett annet undervisningsfag, som i Finland. For å rekruttere flere til læreryrket mener Tekna det bør bli lettere å ansette personer med mastergrad som lærere på vilkår av at de tar pedagogisk utdanning. Tekna etterlyser større fleksibilitet og nytenkning rundt farbare veier inn i en vellykket lærerkarriere. Teknologer og realister må lettere kunne tas opp til PPU. Rigide opptakskrav kan være til hinder for at blant annet sivilingeniører velger læreryrket. For å rekruttere og beholde lærere med solid fagkompetanse må arbeidsbetingelsene være tilfredsstillende. Dette gjelder lønn, arbeidstidsbestemmelser og arbeidsforhold generelt. I tillegg til fagkompetanse er det viktig at lærere har god relasjonskompetanse, yrkesetisk kompetanse, ledelseskompetanse og systemkompetanse, dvs. kunnskap om de lover, forskrifter og verdier som ligger til grunn for skolens samfunnsmandat Faglig engasjement og positive forventninger til elevene Tekna mener at faglig kompetente og engasjerte lærere som stiller høye, men realistiske krav i kombinasjon med positive forventninger er viktig for elevenes motivasjon, læring og mestring. Fokus på vurdering for læring og utvikling gode læreprosesser Tekna støtter det nasjonale arbeidet med vurdering for læring, som har som målsetting å videreutvikle læreres vurderingspraksis. Beslutninger om bruk av vurderingsverktøy og dokumentasjon må baseres på debatt blant lærere og ha en faglig begrunnelse. Kommunale og fylkeskommunale myndigheter må derfor være tilbakeholdne med å bruke arbeidsgivers styringsrett til å komme med pålegg om å ta i bruk bestemte vurderingsverktøy og prosedyrer ut over det som følger av forskriften. Dette gjelder alle former for tidstyver. Lærere skal kunne fokusere på kjerneoppgavene sine.
4 Internasjonale tester som PISA og TIMSS kan gi informasjon om deler av læringsutbyttet, men må ikke brukes instrumentelt som målestokk på skolens helhetlige kvalitet. God ledelse av lærende fellesskap Kvalitet i skolen avhenger av mer enn læreren alene. Tekna mener at kvalitet i skolen er avhengig av god ledelse på både skoleeier-, rektor- og klassenivå. En god ledelse bidrar til at lærere lærer av og utvikler hverandre til beste for elevene. Ledere hjelper til med å holde fokus på læringsarbeidet, bidrar til å bygge en positiv læringskultur, og legger til rette for refleksjon både rundt egen praksis og forskningsfunn. Ledere må ha profesjonelt handlingsrom og kontroll over egne ressurser. Ledere må vise tillit til og lytte til lærernes vurderinger av hva de trenger for å gjøre en god jobb. Et system for systematisk etter- og videreutdanning Tekna ønsker at lærere skal ha rett og plikt til faglig etter- og videreutdanning. God personalledelse og jevnlig kartlegging av kompetansebehov er viktige forutsetninger for å finne relevante kurs og utdanninger. Det må være mulig å avansere faglig i skolen, få mer faglig ansvar og forfremmelser som lærer. Det betyr at det må utvikles alternative karriereveier til skoleleder-/administrative stillinger ved å differensiere mer mellom læreres kompetanse. Kapasiteten og tilbudene i statlige utdanningsinstitusjoner må utvides og forbedres. Samspill om utdanning Tekna mener tett oppfølging og tidlig innsats er viktig for å forhindre frafall. Med frafall menes både elever som slutter underveis og de som fullfører videregående opplæring uten bestått i alle fag. Tekna ønsker et helhetlig skolesystem og godt integrert støtteapparat. I dag faller mange elever mellom to eller flere stoler på grunn av uhensiktsmessig organisering. Tekna ønsker tett samarbeid mellom skoler og skoleeiere, særlig ved overgang fra ungdomsskole til videregående. Ved behov må støtteapparat være i nær tilknytning til skolen eller være samlokalisert. I dag er for eksempel BUP, PPT og helsestasjon ofte sentralisert og lite tilgjengelig. Samarbeid mellom skole og arbeidsliv må også styrkes. Tekna arbeider for å utvide antall læringsarenaer. Naturfagene bør i langt større grad ut av skolebygget. Tekna er opptatt av at elevene må se hva realfagene brukes til for å rekruttere flere. Vi er opptatt av mer samhandling med samfunnet skolen er en del av. Økt bruk av eksterne ressurspersoner og rollemodeller i skolen kan gjøre undervisningen mer spennende både for lærere og elever Lærertetthet og -kompetanse Læreren er skolens viktigste ressurs. Da må elevene sikres god tilgang til denne ressursen. Tekna har registrert en utvikling der antall elever per lærer i ordinær undervisning øker, særlig i storbyene. Dette reduserer muligheten for tett oppfølging og tilpasset opplæring. Denne utviklingen må snus.
5 En del elever har bestått alle fag unntatt matematikk. Frafallet kan reduseres ved å bedre kvaliteten på matematikkundervisningen. 20 prosent av de som underviste i matematikk i grunnskolen våren 2014 manglet formell kompetanse i faget. I naturfag hadde 30 prosent av lærerne ikke studiepoeng i faget. Både faglig og fagdidaktisk kompetanse er viktig Et løft for rådgivingstjenesten Tekna vil ha en mer målrettet satsing på rådgivingstjenesten. En god rådgivingstjeneste er nødvendig både for å sikre at elevenes valg av utdanningsprogram er velinformert, og for å sikre god sosialpedagogisk oppfølging. Yrkes- og studieveiledning vil kunne ha stor betydning for rekruttering til bl.a. teknologi- og realfag. Anbefalte kompetansekrav for rådgivere er ikke nok. I dag er det i avtaleverket kun krav om en halv stilling per 275. elev, og rådgiveren skal dekke både den sosialpedagogiske og den yrkes- og studieveiledende delen. På mange skoler utføres denne jobben av én og samme person. Tekna mener rådgivingsressursen minst må dobles Andre yrkesgrupper inn i skolen Tekna ønsker flere yrkesgrupper inn i skolen slik at lærere og skoleledere får frigjort mer tid til kjerneoppgavene sine. Eksempler kan være flere kontoransatte, IKT-personell, helsesøster, vaktmester, etc Inntak til videregående Tekna mener det bidrar til lav utdanningskvalitet å la elever gå videre fra ungdomstrinnet til videregående med store kompetansehull. Tekna mener derfor det må vurderes å innføre krav om bestått i fag fra ungdomsskolen for inntak til videregående Undervisningsvurdering Tekna mener det er viktig at lærere kontinuerlig sjekker om elevene henger med på det de skal lære. Elevenes synspunkter på undervisningen er viktig, men de bør ikke være avgjørende for vurdering av opplæringen. Elevene er ikke pedagogiske eller faglige eksperter, og er ikke nødvendigvis opptatt av de aspektene ved undervisningen som fremmer læring. Tekna mener det er viktigere å utvikle systematisk kollegabasert veiledning, og å legge til rette for profesjonelle råd og støtte fra «læringseksperter». Forskning viser at den som vurderer undervisningen helst bør ha fagspesifikk kompetanse. Det kreves en god forståelse av det faglige innholdet for å fange opp så mange relevante sider av undervisningen som mulig. Utvikling av undervisningen må skje systematisk og over tid. Det avgjørende er hvordan lærere og skolen jobber med tilbakemeldingene de får, slik at disse bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. Krav til generell studiekompetanse Tekna vil opprettholde dagens krav til generell studiekompetanse. Det er innholdet i de ulike utdanningsprogrammene som må avgjøre hvilken kompetanse elevene og lærlingene oppnår.
6 Økonomi Tekna mener skolenes økonomi må bedres, slik at det blir lettere å gjennomføre ekskursjoner og ha opplæring på andre arenaer uten å søke om særskilte prosjektmidler. Utstyrssituasjonen i naturfagene må bedres, slik at opplæringen i større grad kan muliggjøre praktiske eksperimenter.
Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerTeknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening
Teknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER 2018 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Teknas politikkdokument om skole Tekna mener: En solid offentlig fellesskole legger
DetaljerSkoleInfo. Informasjon for medlemmer av Tekna som arbeider i skoleverket:
SkoleInfo o NR. 02/18 Informasjon for medlemmer av Tekna som arbeider i skoleverket: www.tekna.no/skole www.facebook.com/#!/pages/tekna-skole/148669951897680 TEKNA REALISTENES ÅRSMØTE 2018 Tekna Realistene
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerHøringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet
Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerKvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?
Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerOm kvalitetsbegrepet innen utdanning 1
1 Om kvalitetsbegrepet innen utdanning 1 «Jo oftere politikere sier «kvalitet», jo mer usikre er de på hva de snakker om. Ingen kan påstå at de er mot kvalitet. Dermed får ordet en rekke retoriske fordeler.
DetaljerSAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS
SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS 2018-2021 Visjon: Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring Strategiplanen er et sentralt s tyringsdokument for videregående opplæring
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerHøring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,
Kunnskapsdepartementet Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Det vises til utsendte Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerStudieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng
Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene
DetaljerKS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerSammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere
Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
DetaljerFagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.
Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013
DetaljerHvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?
Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen 17. September 2014 Sektormål for grunnopplæring Alle
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerOppvekstmanifest. Trondheim SV
Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for
Detaljer«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013
«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående
DetaljerLæringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen
Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,
DetaljerVelkommen til. Kattegattgymnasiet
Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!
DetaljerMeld. St. 18 og 22 (2010-2011)
Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Tonsenhagen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerKrav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.
Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven
DetaljerNORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak
NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak 2019-2022 Skolens visjon «God, aktiv læring for alle - trygge, motiverte elever med læringsglede» NORDKISA SKOLE - Strategiske mål og tiltak 2019-2022 FELLES KOMMUNALE
DetaljerConexus AS, Grønland 67, 3045 Drammen, Norway Tlf:
CONEXUS FAGKOMPETANSE Kommunene er ansvarlig for å oppfylle kravene til opplæringsloven 10-2 som trådte i kraft 1. januar 2014. Conexus har, i samarbeid med kommuner, utviklet Conexus Fagkompetanse, som
DetaljerErfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen
Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten 2013 Lone Lønne Christiansen Synergi = reflektert samarbeid, medvirkning, samvirkning, gjensidig forsterkning
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerSTAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen
STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerMetodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen
Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerTIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere
TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Oslo katedral Strategisk Plan- Oslo katedral - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerValler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar
Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som
DetaljerKunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007
Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Karlsrud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Karlsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Marienlyst skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Marienlyst skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerGod oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
Detaljer1. Pedagogisk ledelse
Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2017 1 Innledning I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerUtdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta
2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk
DetaljerVi skal bli flinke i matte!
VERDAL KOMMUNE i samarbeid med Verdal videregående skole Vi skal bli flinke i matte! TILTAKSPLAN FOR MATEMATIKKFAGET 2008-2010 Forord Denne tiltaksplanen er en oppfølging av den tidligere Strategisk satsingsplan
DetaljerKvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )
Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Tonsenhagen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Fernanda Nissen skole Strategisk Plan - Fernanda Nissen skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo katedralskole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sinsen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Sinsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen
Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert
DetaljerHøring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerFagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt
Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerNorsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet
Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april
DetaljerLæreplanarbeid vurdering - spesialundervisning
Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning Vurderingsarbeid i skolen - Nasjonale føringer retter stadig større fokus mot elevenes læringsutbytte. - Skoler har fokus på ulike former for vurderingspraksis
DetaljerKultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-
DetaljerTiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009
6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet
DetaljerDEN GODE FINNMARKSSKOLEN
PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
Detaljer