Trafikkmønsterplan for Sandnessjøen

Transkript

1 Trafikkmønsterplan for Sandnessjøen Dato: Temaplan som grunnlag for kommunedelplan for Sandnessjøen Rullering våren 2007 Kommunalteknisk sektor Vedtatt i planutvalget , sak 48/07 Trafikkmønsterplan

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Innhold i planen Definisjon av noen begreper Områder med spesielle utfordringer Område 1 - Havnegata /Kirkeveien Område 2 Området ved Menighetskulen og tilstøtende veier Område 3 Miljøgata/ Gågata - deler av Torolvs gate Hovedveitrasé Forkjørsvei Fartsgrenser Gang- og sykkelveier Sykkelfelt Gjennomførte tiltak i planperioden Forslag til tiltak i arbeidsmøte den Oppsummering/ Konklusjon Vedlegg Vedlegg 1: Bakgrunnsvurderinger Vedlegg 2 Standardkrav på planer og materiell: Vedlegg 3 Rapport fra arbeidsmøte om trafikkmønsterplan, Vedlegg 4 Tilleggsutredninger 28 Trafikkmønsterplan

3 1 Innledning I forbindelse med revisjon av kommunedelplanen for Sandnessjøen ble det utarbeidet en trafikkmønsterplan. Målet med planen var å fastlegge framtidig trafikkmønster for sentrum, boligområder og industriområder. Planen er en av tre temaplaner (trafikkmønsterplan, grøntstrukturplan og havneutviklingsplan) som danner grunnlaget for kommunedelplan for Sandnessjøen. Planen tok sikte på å beskrive områder med spesielle utfordringer. Videre er forslag til løsninger beskrevet. Effekten av de foreslåtte løsningene ble beskrevet og drøftet. Virkemidler for å gjennomføre tiltakene er i første omgang arealklassifisering og regulering i henhold til plan og bygningsloven. I neste omgang er målet å få gjennomført tiltakene i praksis. Planen inneholder tekstdel med beskrivelse. I tilknytning til beskrivelsen hører kart som beskriver helhetsløsninger for Sandnessjøen. Kartet inneholder samlevei, gang og sykkelvei, kommunale veier, riks og fylkesveier samt private veier. Ansvarlig for arbeidet var kommunalteknisk sektor. Rullering av kommunedelplan for Sandnessjøen innbefatter også en vurdering trafikkmønsterplan og de andre temaplanene. Det ble gjennomført arbeidsmøte den , der trafikkmønsterplan ble drøftet. Det ble da jobbet med positive og negative sider med dagens trafikkmønster samt forslag til forbedringer. Rapport fra møtet følger som vedlegg til planen. I den reviderte trafikkmønsterplanen er forslagene i arbeidsmøtet vurdert. Nye problemstillinger og gjennomførte tiltak er også innarbeidet i revidert trafikkmønsterplan. 2 Innhold i planen I hovedsak tar planen for seg problemstillinger knyttet til følgende: Framkommelighet Hovedveier (riks-, fylkes- og kommunale veier) Gang- og sykkelveier Samleveier Boliggater adkomstveier Miljøgate Fartsdempende tiltak Parkeringsplasser Bussruter kollektivtransport Avgjørende for vurderingene av trafikksituasjonen er bl.a.: Boligområder gamle og nye Skoler Butikker Trafikkmønsterplan

4 Offentlige bygg Servicenæring Industri 3 Definisjon av noen begreper Hovedvei: Overordnet vei i et differensiert veisystem, primært riksveier, men i denne sammenheng også fylkesveier og kommunale veier, først og fremst aksen fra rundkjøring ved fergeleiet, Syv Søstres gate, Håreks gate, Torolvs gate og Novikveien. ÅDT er på ca 5000 kjøretøyer. Hovedmengden av den gjennomgående trafikken skal rutes til disse veiene via samleveier og adkomstveier. Det bør være fortau eller gang- og sykkelvei langs hovedveien. Fartsgrense skal 50 km/t og over. I særlige tilfeller kan det være lavere fartsgrense. Samlevei: Vei med blandet transport og adkomstfunksjon. Samlevei skal forbinde adkomstveiene med hovedveiene. ÅDT er inntil 1500 kjøretøyer. Det bør være fortau langs disse. Fartsgrense skal km/t. Adkomstvei: Hovedsakelig boliggate utformet som blindvei eller sløyfer. Adkomstveiene skal ha lav trafikk med ÅDT mindre enn 200 kjøretøyer. Det er ikke nødvendig med fortau. Fartsgrense bør være 30 km/t eller lavere. ÅDT: Års- Døgn- Trafikk: Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en vei i løpet av året, dividert med 365. MPG-gate: MiljøPrioritertGjennomkjøring: Bruk av eksisterende vei for avvikling av gjennomgangstrafikken ved at en reduserer konfliktene ved å prioritere bofunksjon/ lokalsamfunnet på bekostning av framkommeligheten for biltrafikken ved ulike trafikktekniske og fysiske tiltak. Gågate: Gate normalt reservert for fotgjengere og syklister Topografi: Detaljert beskrivelse av terrengforhold, bebyggelse, kommunikasjoner o l i et geografisk område 4 Områder med spesielle utfordringer Det er mange områder med trafikale utfordringer i Sandnessjøen. I trafikkmønsterplanen er tre sentrale områder beskrevet nærmere, da disse har spesielt stor betydning for trafikkavviklingen i sentrum:. 1. Havnegata /Kirkeveien 2. Området ved Menighetskulen og tilstøtende veier 3. Miljøprioritert gjennomkjøring (MPG-gata) Trafikkmønsterplan

5 4.1 Område 1 - Havnegata /Kirkeveien I gjeldende trafikkmønsterplan er det anbefalt en gjenåpning av Havnegata /Kirkeveien. Bakgrunn for dette er at det bør være to parallelle adkomstmuligheter til sentrum dersom Sandnessjøen skal fungere som by. Da veien ble stengt i 1998 med begrunnelse i at Slipen skulle utvide sin virksomhet, ble det utredet alternative løsninger for å komme fra Havnegata til Torolvs gate. Konklusjonen av denne utredningen ble at det ut fra dagens situasjon, både av praktiske og økonomiske grunner, ikke kunne gjennomføres. Den forespeilte utvidelsen til Slipen har ikke funnet sted. Grunnlaget for å ha Kirkeveien/Havnegata fortsatt stengt foreligger derfor ikke og veien bør tilbakeføres kommunen slik at den kan åpnes. Konklusjon: Det må fortsatt jobbes for å få gjenåpnet Havnegata /Kirkeveien. 4.2 Område 2 Området ved Menighetskulen og tilstøtende veier Menighetskulen er regulert i plan for Sjøbergs gate og del av Syv Søstres gate, vedtatt Problematikken vedrørende området er vurdert og behandlet i reguleringsplan. Det er gjort følgende avklaringer i området: Det er regulert til enveiskjøring i Sjøbergsgate Menighetskulen skal senkes i henhold til detaljplan Gangvei og fortausløsninger er regulert. Det er regulert til offentlig parkering på Ungdomshustomta, og huset er revet. Det ble tillatt bygd parkeringshus med bowlinghall i kjelleren. Det er utarbeidet detaljplan for gjennomføring av tiltak i tråd med reguleringsplan. Under forutsetning av tildeling av fylkeskommunale midler, vil oppstart kunne skje i løpet av Syv Søstres gate I Sentrumsplanen av , var det lagt opp til at utkjøring fra sentrum skulle skje over Menighetskulen via Lavollen og ut til Rv809. Denne løsningen ble umuliggjort da utbyggingen av Lavollen ble gjennomført i Ut fra den nye situasjonen er valget av Syv Søstres gate som gjennomgående hovedtrasé naturlig. Trafikkmønsterplan

6 Figur 1: " Menighetskulen" skal utbedres, slik at trafikksikkerheten blir bedre. Alstenveien / Åsgata Før Helgelandsbrua og ny innføring av riksvei 17 til Sandnessjøen var Alstenveien riksveien til/fra sentrum/fergeleiet. Etter ny riksveiinnføring ble veien nedklassifisert til kommunal samlevei. Veien ble imidlertid mye brukt av større kjøretøyer da den ble oppfattet som snarvei i forhold til å kjøre rundt rv 809 og rv 17 til/fra sentrum. Med stor økning i bebyggelse og barnetall i gata, samt manglende fortau og dårlig veigrunn, ble det besluttet å nedklassifisere veien ytterligere til ren adkomstvei. I praksis ville det si sone 30 km/t, fartshumper og stengt for lastebiler og trekkvogner. Konsekvensene av disse restriksjonene ble imidlertid økt trafikk i Åsgata. I Åsgata er det betydelig trafikk i tilknytning til sykehjemmet på Åsen og Åsheim terrasse. Gata er også skolevei og boliggate. Den vanskelige topografien i Sandnessjøen fører til mange utfordringe. Gamle reguleringer kombinert med dagens trafikkmengde lar seg i mange tilfeller ikke forene særlig godt. Smale grusveier i bratt terreng, manglene fortau og relativt stor trafikk, gir trafikkløsninger som ikke alltid er forenlig med ønskene til de forskjellige brukerne av gata. Åsgata er et typisk eksempel på dette. Hensynet til trafikksikkerhet, vareleveranser og en effektiv trafikkavvikling må ivaretas. Trafikkmønsterplan

7 For å unngå for mye gjennomgangstrafikk ble, det på oppfordring fra beboerne i gata, foretatt skilting som skulle regulere denne trafikken. Løsningen ble en kombinasjon med skiltet Gjennomkjøring forbudt og Enveiskjøring. Enveiskjøring ble valgt med retning nordover fra Brattåsveien (Meieribakken) mot Sykehjemmet pga det uoversiktlige krysset mellom Åsgata og Brattåsveien. Tilbakemeldinger går på at utrolig mange, særlig i forbindelse med transport til og fra Sykehjemmet, bryter enveisreguleringen og kjører mot kjøreretningen. Sjøbergs gate Sjøbergs gate fra hotellet og sørover er enveiskjørt. Gata har en kombinert funksjon som bolig- og forretningsgate, og det er relativt stor trafikk i gata. Det er ensidig kantsteinsparkering med tillegg av enkelte private plasser. Av hensyn til beboerne ble det i 1994 anlagt to fartshumper i gata og hastigheten regulert til 30km/t. Dette synes å fungere bra i forhold til hastighet. I reguleringsplan, vedtatt , er gatebredden redusert med tanke på å fjerne fartshumpene. Det er videre avsatt en rabatt for gjøre gateløpet mer attraktivt. Korttidsparkering og ensidig parkering er også tillagt. Det er aktiviteten rundt Posten og Skansen som fører til størst trafikk i gata. Posten sanerte flere gratis parkeringsplasser for å gi bedre plass til egen varetransport. Det er laget egne ramper som er anordnet slik at transporten kun kan komme fra nord. Disse korttidsparkeringsplassene har vært savnet. Varetransport til Skansen deles mellom Torolvs gate og Sjøbergs gate. All vareleveranse utføres på gatenivå uten egne avlastningsramper. Største problem i området Posten/Skansen synes å være all villparkeringen eller mangel på nødvendig antall parkeringsplasser, da det i liten grad tas hensyn til gangfelt, fortau eller utkjørsler. I tillegg skal dette sentrale punktet også ivareta varetransport, ventende busspassasjerer og busstopp. Det er videre økt trafikk i Sjøbergs gate som følge av parkeringshus med bowlingshall i kjelleren. Disse problemene er foreslått løst i nevnte reguleringsplan og plan for tiltak i gata. Det er bl.a regulert busslomme og utvidet kantsteinparkering. Å åpne Sjøbergs gate for toveistrafikk med de aktivitetene som beskrevet ovenfor, synes å være problematisk. Det vil være ulogisk i forhold til hvordan hele gate- og trafikkbildet i området er skapt. Det er liten avstand mellom husrekkene, avkjørsel fra det nye parkeringshuset krever en viss bredde på gata og det bør være tosidig fortau langs gata. Konklusjon: Det anbefales å opprettholde dagens kjøremønster over Menighetskulen med Syv Søstres gate som gjennomgående hovedtrasé og enveisskjørt Sjøbergs gate i tråd med vedtatt reguleringsplan, vedtatt Trafikkmønsterplan

8 Figur 2: Det anbefales å opprettholde dagens kjøremønster med enveiskjøring i Sjøbergsgate. 4.3 Område 3 Miljøgata/ Gågata - deler av Torolvs gate MPG-gata ble åpnet i september Kommune, fylke og forretningsdrivende hadde lagt inn midler for at dette kunne realiseres. De første erfaringene med denne løsningen var svært delte. Miljøgata førte ikke så mye miljø med seg da det fortsatt var stor trafikk og mye parkering i gata. Særlig parkeringen var trukket mye lengre enn det som kunne betegnes som av- og pålessing. Det ble kjørt og parkert overalt. Slik ble det fort skader på innretningene som er etablert i gata, og de myke trafikkantene hadde ikke følelsen av det var blitt noe mer positivt miljø knyttet til etableringen. Det ble videre tatt lite hensyn til at det var etablert flere handicap (HC) -parkeringsplasser i gata. Etter en del prøving ble gata klassifisert som gågate i sommermånedene, senere midlertidig utvidet til å gjelde hele året. Ei gågate fungerer mye bedre og har en større positiv virkning for både forretningsstand og handlende enn da det var MPG-gate. Men det er fortsatt mye kjøring i gata. I dag er det tillatt med vareleveranser hele døgnet. Hovedmengden av gods ser ut til å komme når hurtigruta har sitt anløp. Til tider kan det da være så mye som tre- fire godsbiler i gata samtidig. Dette gir et dårlig inntrykk blant de besøkende. For å bøte på dette foreslås det at det innføres restriksjoner i form av tidsbegrensning når vareleveransene skal Trafikkmønsterplan

9 foregå. Det kan innføres en kjernetid mellom f.eks kl hvor det skal være helt bilfritt i gata. I 28 i Skiltforskriftene kan Politiet i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene om Gågate. I forskriftene heter det at kjørende med spesielle behov, som for eksempel bevegelseshemmede, kan for en enkelt gang gis dispensasjon for å kjøre i gågata.. Her i Sandnessjøen er dette trukket litt lenger da samtlige med HC-bevis som har søkt om det, har fått en generell tillatelse til å kjøre inn i gågata, hele året. Videre ser vi også at Taxi i stort omfang kjører sine passasjerer, med og uten varer, inn i gata. Konklusjon: MPG-gata omklassifiseres til permanent Gågate. Det legges restriksjoner på tidspunkt for når vareleveranser skal skje. Kjernetid for helt bilfri Gågate mellom kl alle dager. Særordninger inndras. Figur 3: Deler av Torolvs gate er gågate, og omtales som miljøgate. Tårekanalen I reguleringsplan for området mellom Torget og Helgelandsgate, vedtatt , er Tårekanalen innarbeidet. Ved å realisere Tårekanalen kan man få to handlegater. Bakarealet til butikkene i Torolvs gate kan med litt fantasi og ombygginger fort skapes til en trivelig handlegate som alternativ til arealet mot kaiene. Mye av vareleveransen kan skje via Tårekanalen, slik at man avlaster miljøgata. Trafikkmønsterplan

10 Figur 4: I reguleringsplan for området Torget Helgelandsgate er det tilrettelagt for å åpne "Tårekanalen" for biltrafikk. Bygging av Tårekanalen vil føre til en del inngrep på etablerte bygninger. I hovedsak er det mindre lagerbygg som blir berørt. Felles for disse er at det er mulig å bygge nye/flytte funksjonen til andre deler av bygningsmassen uten for store kostnader. Fjord brygge som er oppført i området, har tatt høyde for at Tårekanalen kan realiseres. I tilknytning til Tårekanalen er det mulig å opprette/erstatte parkeringsplasser med nye bl.a kan parkeringshus kombineres med andre byggverk. Tar man i bruk ubebygd areal mellom Felleskjøpet og Skippergata, kan det skaffes mellom 30 og 50 nye parkeringsplasser. Som alternativ til Tårekanalen er det kommet forslag om å åpne kaiene for trafikk. Dette ble utprøvd da MPG-gata var under opparbeidelse. Den store trafikken som ble ledet hit var ikke til gunst for området. Den nødvendige aktiviteten på kaiene og hensynet til myke trafikkanter ble rammet. Det gikk også ut over parkeringsplassen foran Coop sentrum. Området på kaiene er for smalt til å sette ytterligere trafikk hit. De fysiske flyttbare sperringene som er plassert her har hjulpet mot gjennomgangstrafikken og den nødvendige trafikken som skal inn i området har kunne gå uten større problemer. Kjøring på kaiområdet er svært uheldig med tanke på trafikksikkerhet. Trafikkmønsterplan

11 Konklusjon: Det må fortsatt jobbes for å få realisert tanken om å åpne Tårekanalen, i tråd med vedtatte reguleringsplan, , som erstatning/supplement til MPG-gata. Tårekanalen kan brukes både som handlegate og til vareleveranse og gjennomkjøring. 5 Hovedveitrasé Aksen Novikveien/fv 143 Håreks gate Syv Søstres gate fergeleiet er den naturlige hovedveien mellom boligområdene fra Ura til sentrum. Veien er bred og det er tosidig fortau hele veien fra Stamneshallen mot sentrum. Fra Stamneshallen til Ura er det bygget/ skal bygges fortau og/ eller gang- og sykkelvei hele veien til forbi Mølnhushaugen. Et forslag om å opprette en parallell avlastningsvei gjennom de etablerte boligområdene mellom Novikveien og sjøen, er vurdert. Konklusjonen ble at dette er et trafikksikkerhetsmessig dårlig forslag og egentlig urealistisk å gjennomføre. Realisering av en slikt prosjekt krever omfattende tiltak og store inngrep, gevinsten står på ingen måte i forhold til innsatsen. Konklusjon: I dag fungerer ordningen med at hvert boligområde drenerer sin trafikk på sin samlevei mot hovedveien godt. Dette bør fortsette også i framtiden. 6 Forkjørsvei For at Novikveien skal fungere optimalt vil forkjørsregulering være fornuftig langs hele fv 143, dvs fra rv 17 x fv 143 i Kleiva fram til rundkjøringen ved Stamneshallen. I dag (2007) er det forkjørsregulering på fv 143 ved Stamneshallen gjennom tunnelen til rv 17. Når siste parsell av gang- og sykkelveien langs fv 143 er ferdig bygget (2008 hvis det gis fylkeskommunale tilskudd), vil myke og harde trafikkanter være fysisk adskilt langs hele traseen fram til og med Mølnhushaugen. Ved Ura skole og Stamneshallen er det bygget underganger, mens det ved de andre kryssingspunktene er/skal det etableres gangfelt (6-7 punkt). Spørsmålet om forkjørsvei videre ned mot sentrum er diskutert. Fra Trafikksikkerhetsboka til Trafikkøkonomisk institutt TØI hitsettes: Forkjørsregulering av veistrekninger har som formål å skape entydige vikepliktsforhold og bedre trafikkavvikling og sikkerhet på veier som er utpekt til hovedveier (forkjørsveier). Stor gjennomgangstrafikk i byer og tettsteder med mange kryss kan skape uklare vikepliktsforhold og dårlig trafikkavvikling dersom alle kryss er høyreregulerte. I kryss mellom en vei med stor trafikk og en vei med lite trafikk, fungerer høyreregelen dårlig. Nær halvparten av trafikkanter kjører som om trafikk fra den minst trafikkerte veien hadde ubetinget vikeplikt i slike kryss. En konsekvent praktisering av høyreregelen i kryss langs hovedveier i byer og tettsteder påfører gjennomgangstrafikken forsinkelser. Ved å skilte hovedveien gjennom byer og tettsteder som forkjørsvei og pålegge trafikk fra sideveien med vikeplikt, forenkles vikepliktsforholdene og hovedveien får økt kapasitet. Trafikkmønsterplan

12 Studier har vist at gjennomsnittshastigheten øker noe på en forkjørsvei. Dette skyldes i hovedsak økt hastighet gjennom kryss. I høyreregulerte kryss reduseres farten fram mot krysset, mens det på forkjørsvei holdes en noe høyere og jevnere fart gjennom krysset. Motstanden og frykten for etablering av forkjørsvei er begrunnet med faren for økt fart og flere trafikkuhell (særlig mange barn i skolepliktig alder krysser veien flere ganger daglig). Disse farene kan forebygges ved at man samtidig med innføring av forkjørsvei etablerer flere opphøyde gangfelt (fartshumper). På denne måten holdes farten nede. Redusert gjennomgangstrafikk ved at flere da kjører tunnelen og riksveien kan bli en konsekvens av de fartsreduserende tiltak. Følgende kan oppnåes ved gjennomføring av disse tiltakene: mindre trafikk, bedre flyt, sikrere veikryss, sikre fotgjengeroverganger og lavere fart. Før evt. videreføring av forkjørsvei gjennom sentrum, må en høste erfaringer med forkjørsvei på fylkesveien. Konklusjon: Det etableres forkjørsvei langs hele fv 143. Nødvendige fysiske tiltak for å hindre økt fart vurderes av Statens veivesen og kommunen. 7 Fartsgrenser Som hovedregel bør det ikke være lavere fartsgrenser enn 50 km/t langs de kommunale hovedveiene. Pr 2007 er det kun enkelte strekninger, som f eks deler av Håreks gate og Torolvs gate, Novikveien og Strandgata som har fartsgrense 50 km/t. Sone-30 km/t er gjennomført i alle boligfeltene i hele kommunen jfr Trafikksikkerhetsplanen I sentrum er det relativt stor trafikktetthet, smale gater og smale fortau. Det er ikke mange strekninger i sentrum man på et forsvarlig vis kan kjøre særlig fortere enn 40km/t. Ved å innføre 30 km/t evt 40 km/t på hovedveiene i sentrum samt å etablere fartsdempende tiltak, vil en i tillegg til lavere hastighet også kunne redusere gjennomgangstrafikken. Eksempelvis ble det på ett punkt ved Sorenskrivergården i Torolvs gate på ett døgn i mai 2000 registrert en ÅDT på 6400 kjøretøyer. Dette betyr at det gjennom hele dette døgnet gjennomsnittlig passerte nesten 5 kjøretøyer, hvert eneste minutt. Målet er å få gjort noe med dette ved ovennevnte tiltak. Sjansen for å bli hardt skadet i et trafikkuhell vil også bli betydelig redusert ved redusert fart. I relasjon til trafikksikkerhetsplanens hovedmål, vil dette være et vesentlig tiltak. Sone-30km/t kan innføres i sentrum på de kommunale veiene med utgangspunkt i aksen Skoleveien - Brattåsveien og nordøstover (fra sykehuset, fra meieriet og fra rundkjøringen i Nesset). Trafikkmønsterplan

13 Konklusjon: Fartsgrensene i boligfelt skal ikke være høyere enn 30 km/t. Kun unntaksvis bør ikke fartsgrensen langs byens hovedtrafikkåre mellom fergeleiet Novikveien Ura være lavere enn 50 km/t. Dette unntaket kan gjelde hovedveien gjennom sentrum (fergeleiet Syv Søstres gate Håreks gate sykehuset), der det innføres 40 km/t. Fartsdempende tiltak må da vurderes i denne sammenheng. 8 Gang- og sykkelveier Alstahaug kommune ligger langt framme når det gjelder bygging av gang- og sykkelveier. Gjennom Aksjon skolevei -tiltak de siste årene har kommunen forbedret og utvidet gang- og sykkelveinettet betydelig. Det gjenstår noen strekninger, og for å fortsette den gode trenden må en del nye veier anlegges. Følgende nye strekninger foreslås: mellom Radåsmyra og Øvre Kleiva og videre mot Husmo (rv 17) over Sandnesselva til Matstia mellom Ura Golan Lyngåsen rundt hele Kleivskaret til Ura (rv 17 og fv 143) i tilknytning til nye boligfelt i Ura mellom Sandnes skole Horvnes Industriområde I vedtatt trafikksikkerhetsplan er gang og sykkelvei mellom Rådåsmyra og Øvre Kleiva (RV17) tatt med. Statens Veivesen har ansvar for tiltak langs denne veistrekningen. Det er imidlertid svært viktig å få etablert denne gang- og sykkelveien da trafikken langs RV17 er økende. Det har vi sett særlig etter at det nye fergeleiet på Søvik ble åpnet i Da dette prosjektet foreløpig ikke ligger inne i Statens veivesen sine prioriterte planer, er det vanskelig å frigjøre planleggingskapasitet for å igangsette arbeidet. I møter med kommunen er løsningsforslag lagt fram for å framskynde dette. Det har også vært vanskelig for kommunen å bistå da kommunen lider av redusert bemanning på plansiden. En siste mulighet er at det leies inn eksterne konsulenter for å få framdrift i planene. I vedtatt trafikksikkerhetsplan er det også innarbeidet gang- og sykkelveier og/eller fortau langs hele fv 143/ Novikveien. Dette er på det nærmeste gjennomført til forbi Ura. Søknad om tilskudd fra fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler til å opparbeide den siste strekningen (mellom Coop Lyngåsen og Statoil) blir sendt før 1. juni Trafikkmønsterplan

14 Figur 5: Det er etablert gang - og sykkelvei langs store deler av Novikveien. 9 Sykkelfelt Mange benytter sykkel til jobben. Fortauene fra Stamneshallen og nordover er imidlertid smale slik at det kan bli vanskelig og konfliktfylt å bruke disse til sykling. Nå er heller ikke veien særlig god å sykle på da den pga asfaltslitasjen har blitt reasfaltert flere ganger slik at det har blitt en ekkel langsgående kant inn mot kantsteinen. Samtidig har slukene blitt så dype at det kan være direkte farlig kjøre over dem. Et egen sykkelfelt langs Novikveien, kombinert med parkeringsforbud og opprusting av asfaltdekket/ sluker, kan være en måte å bedre sikkerheten for syklistene på. Når boliggatene etter hvert får fast dekke vil vi tro at disse trekker en del av sykkeltrafikken til seg, 10 Gjennomførte tiltak i planperioden Tiltak Reguleringsplan for området mellom Torget og Helgelandsgate Reguleringsplan for Sjøbergsgate og Syv Søstres gate Reguleringsplan for Nesset og deler av ferjeleiet Reguleringsplan for området Torget Jørgen B. Jakobsens gate Kommentar Det er tilrettelagt for å realisere Tårekanalen Det tilrettelagt for enveiskjøring i Sjøbergs gate og fortau over Menighetskulen Det er tilrettelagt for trafikkterminal og bygging av svømmehall. Det er her tilrettelagt for en opprusting av Torolvs gate i øvre deler av sentrum. Trafikkmønsterplan

15 Detaljprosjektering av Sjøbergs gate og del av Syv Søstres gate Byggeprosjekt på Lavollen Menighetskulen skal her senkes, og andre tiltak er planlagt i tråd med reguleringsplan. Byggeprosjektet har påvirket trafikken i sentrum 11 Forslag til tiltak i arbeidsmøte den Forslag til tiltak Få fortgang i planarbeidet og påvirkning for å få mer penger til å realisere tiltak for å skille myke og harde trafikkanter. Det må informeres og tydeliggjøre hvor folk skal ferdes Kjøremønsteret i sentrum inkludert enveiskjøring i Sjøbergs gate, må videreføres som i vedtatt reguleringsplan. Det må videre tilrettelegges for korttidsparkering, bevegelseshemmede og henting av post i Sjøbergsgate. Parkeringsplasser og behovet for ordnet parkering må markedsføres. Folk må oppfordres til å bruke parkeringsplassene Toveistrafikk i Sjøbergs gate med stenging av krysset Sjøbergs gate/ Syv Søstres gate med tillatt kjøring til eiendommene. Innføring av enveiskjøring ned Zahlbakken Endring av krysset Nessgata Sjøbergs gate:. Vurdering/ Kommentar Konsekvenser som ble pekt på var at dette vil føre til mindre skader og tryggere skolevei. Kommentar: Det jobbes videre med å søke midler til Aksjon skolevei Kommentar: Informasjonstiltak prioriteres ovenfor publikum. Kommentar: Dette anbefales i trafikkmønsterplan. I reguleringsplan og detaljplan for tiltak er det tilrettelagt for kantsteinparkering og busslomme. Kommentar: Informasjonstiltak prioriteres ovenfor publikum. Konsekvenser av dette som det ble pekt på er at man da avlaster miljøgata. Plass for parkering bak Skansen mot Syv Søstres gate frigjøres. Det ble hevdet at det er økonomisk realistisk å gjennomføre dette i påvente av gjennomføring av Tårekanalen. Kommentar: Det vil få uheldige konsekvenser for trafikkavviklingen i sentrum ved denne endringen i kjøremønsteret. Kommentar: Det vil bli innført enveiskjøring i Zahlbakken. Konsekvenser som det ble pekt på av dette tiltaket er bedre trafikkavviking for boligområde i Nessgata Kommentar: Det er regulert en bedre avkjørsel i reguleringsplan for Nesset og deler av havna. Detaljplan er under arbeid. Trafikkmønsterplan

16 Forkjørsvei i Novikveien fra Sandnessjøen videregående skole til Kleiva (fv 143). Enveiskjøring i Prestmarkveien. Kjøreretning snus mot nord fra krysset med Bakkegata. Konsekvenser av dette som det ble pekt på er høgere kjørefart. Reduksjon i antall uhell. Krysningspunkt ved PRIX må flyttes litt sør for bakketoppen. Nødvendig med fartsdempende tiltak ved PRIX samt andre punkter med opphøyd gangfelt.. Kommentar: Innføring av forkjørsvei anbefales i revidert trafikkmønsterplan. Nødvendige tiltak for å redusere farten må gjennomføres. Konsekvenser som det ble pekt på: Bedre trafikkavvikling rundt Bjarnetjønna. Kommentar: Topografiske forhold og etablert veisystem gjør dette vanskelig å realisere. Trafikkmønsterplan

17 12 Oppsummering/ Konklusjon Det er vanskelig å få optimale løsninger på trafikkforholdene i Sandnessjøen. Det er mange grunner til dette. Til dels skyldes det topografiske forhold. Sandnessjøens langstrakte form gjør det vanskelig å unngå lange transportstrekninger. Tidligere gjennomførte tiltak og muligens dårlig arealplanlegging gjør at trafikksituasjonen er låst på mange felter. Trafikkmønsterplanen kan derfor sies å være et forslag for å gjøre det beste ut av situasjonen. Vedtatte reguleringsplaner og gjennomførte tiltak i planperioden tilsier at dagens trafikkmønsteret i Sandnessjøen bør videreføres. Det bør fortsatt jobbes for å gjenåpne forbindelsen Havnegata/ Strandgata for å bedre adkomsten til sentrum. Regulert kjøreretning i Sjøbergsgate må videreføres. Forkjørsvei må innføres for fv 143, fra Stamneshallen og sørover til Kleiva. Nødvendige fysiske tiltak for å unngå fartsøkning må vurderes. Enkelte endringer i kjøreretning og stenging av veistrekninger kan vurderes nærmere på mer detaljert nivå. Trafikkmønster som vist i vedlagte oversiktskart, skal være førende for kommunedelplan for Sandnessjøen og annen detaljplanlegging framover. Trafikkmønsterplan

18 Vedlegg Vedlegg 1: Bakgrunnsvurderinger Bussruter I dag går bussene stort sett på Novikveien til og fra Ura. Ellers er det en rute over Krokenåsen (Siva) og en over Høgåsen/Matstia. Det er hovedsaklig skoleelever som benytter disse. For å avlaste sentrumsområdene for trafikk generelt, kan det være aktuelt å opprette en fast bussrute gjennom boligområdene, parallelt med Novikveien fra sentrum til Ura. Denne kan gå via Slipen og Rådhuset. Det er svært vanskelig å endre folks kjørevaner, men en måte kan være at det tilrettelegges tilstrekkelig mengde busstopp og øke antall bussavganger slik at det blir lettere og etter hvert naturlig for folk å ta buss til arbeid. Prisen for å ta buss må heller ikke ligge for høyt. For å kunne gjennomføre tiltaket må det foretas en del fysiske endringer og tiltak langs bussruten, bl.a å legge ut flere busslommer. Største hinder for å få en helhetlig busstrasé ligger i Mikkjel Fønhus gate der en ball-løkke og en trafo kan bli sterkt berørt. Tilrettelegging av busstraseen må gjøres på en slik måte at en ikke oppnår uønsket privatbilkjøring gjennom boligstrøkene. Veibommer á la den som står mellom Sigrid Undsets gate og Hermann Wildenveys gate kan bli aktuell å sette opp flere plasser. Parkering Dette er også omtalt i tilknytning til områdene med spesielle utfordringer. I utgangspunktet er det er ønskelig med minst mulig trafikk og parkering i sentrum. Dette kan bidra til å skape et mer attraktivt sentrum for de gående. Noen plasser må imidlertid være tilgjengelige. De store parkeringsplassene i Karivika og på begge sidene av hotell Rica må bestå. I reguleringsplan for Nesset og deler av havna er det åpnet for parkeringshus for området på oversiden av Rica Dette vil øke parkeringskapasiteten i sentrum. Videre bør det ses på om en underetasje på framtidig trafikkterminal kan brukes til parkering. Så lenge etablerte parkeringsplasser bygges ned må det ses på andre løsninger. Parkeringshus er nevnt, men også parkering i tilknytning til nybygg (kjelleretasje) eller å sprenge seg inn i fjellet hvis det er teknisk mulig, må tas med i betraktning. Kostnadene for egne parkeringshus er høye, en pris på kr ,- pr m 2 er vanlig. Å sprenge seg inn i fjellet blir enda dyrere, og må antakelig kombineres med andre aktiviteter. Om disse tiltak er tilstrekkelig vil det være uenighet om. Men skal ytterligere aktivitet styres til sentrum, må det også etableres tilstrekkelig antall parkeringsplasser. Hva som er god nok parkeringsdekning vil alltid være et diskusjonstema. Sentrumsavgrensing og trafikkmønster Forretninger og servicenæringen er i hovedsak konsentrert i sentrum. Dette genererer mye trafikk. De senere år har vi sett en viss tendens til at alt skal konsentreres i sentrum innenfor et lite område. Ekspansjonsmulighetene blir svært begrenset. Nærhet til sentrum og annen virksomhet trekker riktignok folk til byen og skaper aktivitet, men det fører også til at mye trafikk konsentreres her. Ut fra et trafikkmessig synspunkt kan det være ønskelig med en dreining av aktivitet også til andre deler av byen. Dette vil spre trafikken og det vil (kanskje) bli mindre gjennomgangstrafikk i sentrum, da riks- og fylkesveiene vil bli mer brukt. Industrivirksomheten er, foruten Oljebasen og Slipen, spredt rundt på flere områder. Tungtransport til disse skal følge en definert trasee fra fv 143 (tunnelen), Novikveien, Elias Blix gate og Strandgata. Trafikk til industrien på østsiden følger riks- og fylkesveiene. Det vil også bli tilfelle når Horves blir utbygd. Vi kan stort sett si at trafikk knyttet til industrivirksomheten ikke belaster det kommunale veinettet i særlig negativ grad. Trafikkmønsterplan

19 Veistandard I de sentrumsnære områdene i Sandnessjøen er nesten 65% av de kommunale veiene asfalterte (hele kommunen ca 40%). Boligstrøkene har fått mer og mer asfalt da det de siste 20 årene er inngått avtaler med tomteeierene om å betale asfalten etter at kommunen har gjort det forberedende arbeidet. I mange av tilfellene har dette skjedd etter at kommunen har skiftet ut gamle vann- og avløpsledninger. Dekketilstanden generelt er varierende, mye pga dårlig bæreevne i veigrunnen, men også pga piggdekkslitasje. Med de vintrene vi har, ofte med et tidlig snøfall på høsten der alle legger om til piggdekk, så med påfølgende lange fuktige mildværsperioder, er drepende for asfalten. Pga ensidig kjøremønster ( alle kjører i idealsporet hele året) blir sporslitasjen betydelig. En liten endring i kjøremønstret ved at det kjøres litt bredere i kjørefeltet, vil øke levetiden på asfalten med flere år og gi en betydelig økonomisk besparelse for kommunen uten at det går ut over trafikksikkerheten. Asfalteringsplan av 1999 sier at alle kommunale veier skal ha fast dekke i løpet av en 10-årsperiode. Dette optimistiske målet viser seg vanskelig å oppnå da det tross alt ikke går så fort å gjennomføre i praksis som ønskelig. Men i løpet av ytterligere år kan dette være gjennomført. Sentrumsområdet Kommunedelplan for sentrum, vedtatt 1993 har vært retningsgivende for opprustingstiltak i Sandnessjøen sentrum. Miljøgata og torget er opparbeidet, og har fått en god standard. Strandgata er strammet opp ved kantstein og beplantning. Ferdig planer for opprusting av Sjøbergsgate, Menighetskulen og Syv Søstres gate er utarbeidet, og det er søkt om midler til å gjennomføre tiltak. I reguleringsplan for området Torget - Jørgen B. Jakobsens gate er det tilrettelagt for å ruste opp Torolvs gate i øvre deler av sentrum. Samleveiene Samleveiene mot de forskjellige boligfeltene skal ha en tilnærmet standard der et krav er minst ensidig fortau. Det skal stilles krav til materialbruk. Vedlagt følger kriterier for hvilken standard på planer og materiell som ønskes. Drift og vedlikehold Ved budsjettbehandlingen må det legges vekt på at det stilles nok midler for å ta vare på de store investeringene som legges ned til veiformål. Å la det gå for lang tid før en setter i gang tiltak til reparasjoner og opprusting, koster kommunen dyrt. Drift og vedlikehold av veiene må ikke bli et salderingsområde under budsjettbehandlingen. For at vedlikeholdet skal bli mest mulig effektivt og kostnadsbesparende, må det stilles til rådighet nødvendige maskiner og utstyr som kan utføre jobben slik at unødvendig skade på installasjoner og eiendom unngås. Enveiskjøringer og stoppforbud Med vekslende hell er dette gjennomført i enkelte gater i Sandnessjøen. Det er imidlertid vanskelig å innføre dette i etablerte boligfelt der det er etablert et kjøremønster. Med nødvendig informasjon og hyppige stikkprøver av Politiet kan dette gå seg til og fungere som forutsatt. I Stamnesområdet kan det være aktuelt å innføre envegskjøringer for å få ned antallet utkjøringer til Novikveien og for å unngå unødvendig gjennomgangstrafikk. Dette virkemiddelet kan brukes som et alternativ til forkjørsvei gjennom sentrum. I sentrum foreslås det at det innføres enveiskjøring i Zahlbakken ned mot sentrum. Bakken er vanskelig å forsere særlig vinterstid da vikepliktsforholdet spiller inn. Mang en bilist har fått en stopp her som de ikke har mestret, og til dels ukontrollert har måtte rygge ned. Det foreslås at det innføres stoppforbud i Håreks gate v/tapethuset, i Torolvs gate langs Parken og i Sjøbergs gate utenfor Skansen inntil nytt veiløp blir etablert. Trafikksikkerhet I fylkessammenheng har det, i følge statistikken, vært lite ulykker i Alstahaug de siste årene. Om dette skyldes de tiltak som er gjort på utbyggingssiden på riksveiene og Aksjon skolevei-tiltak for utbygging av gang- og sykkelveier, eller om det er kun ren flaks, sier ikke statistikken noe om. Fortsatt gjenstår mye for å bedre Trafikkmønsterplan

20 forholdene ytterligere. Siktforholdene i mange veikryss er for dårlig pga høye gjerder og hekker. Det må stilles større krav til at disse blir senket eller fjernet. Hjemmelen finnes i Veiloven og Plan- og bygningsloven og reguleringsplanene. Denne hjemmelen må nyttes i større omfang. En del av de kjørendes holdninger når det gjelder skiltrespekt er skremmende og må gripes fatt i. Kjøring i gågate, på fortau og mot kjøreretningen i enveiskjøringer må det slås ned på. Politiet som håndhever må synliggjøres i mye større grad. Fortau og gang- og sykkelveinettet i Sandnessjøen er godt utbygd. Variabel standard på fortauene, med hensyn på bredde og dekkekvalitet, virker inn på trafikksikkerheten. Særlig fortauet mellom Skjevelnesgården og Sandnessjøen kirkegård/ Sigrids gate er av en slik kvalitet. Det må være et mål å få denne parsellen opparbeidet med lik bredde hele veien og asfaltert dekke. En slik opparbeidelse vil gå ut over arealer på tomter og kirkegården. Estetikk - Trivsel Materialvalg er avgjørende for å få et helhetlig og tiltalende bybilde. Vi har begynt å bruke granittkantstein, sorte gatelysmaster og sort gatemøblement på de siste nyanlegg i sentrum og langs gang- og sykkelveiene. Skiltrammer, skiltstolper m.m. må også få en slik standard-hevning. Hittil har materialbruken vært for tilfeldig. Private og næringsdrivende må, på en mye bedre måte enn i dag, ta vare på arealene utenfor gjerdene og på fortauene. Vi ser så alt for ofte velstelte hager på innsiden av gjerdene, mens gresstripen mellom veien og gjerdet er overgrodd. Å vente på at kommunen til enhver tid skal stille opp, selv på sine egne arealer, er umulig. En felles dugnad der kommunen via område-utvalgene skal være en selvfølgelig pådriver, gjerne flere ganger i året, må til for at vi skal få en trivelig, ryddig og ren by vi kan være stolt av. Trafikkmønsterplan

21 Vedlegg 2 Standardkrav på planer og materiell: Planer for kommunale veier skal utarbeides på grunnlag av godkjent reguleringsplan. De vesentligste elementene planen skal inneholde er at: Veier utformes ihht Statens Veivesens veinormal 017 "Vei- og gateutforming", med eventuelle fravik/ tillegg foretatt av Alstahaug kommune. Veier bygges ihht Statens Veivesens veinormal 018 "Veibygging", med eventuelle fravik/ tillegg foretatt av Alstahaug kommune. Reguleringsformål Veier, avkjørsler, tilknytning til eksisterende veinett, inndeling av trafikkarealene i kjøreveier, gangveier, kantsteinlinjeveier, tomtegrenser Plan og lengdeprofil for veier m/kotehøyder hver 10 meter (c-tegn). Maks. stigning 10 % Tverrprofiler for veier m/kotehøyde for hver 10 meter. Normalprofiler for ulike veityper. Veikryssutforming, detaljer. Spesielt bemerkes at gjennomgående vei i T-kryss ikke skal ha større stigning enn 7 %. Sekundærvei inn i/ ut av kryss skal ikke ha større stigning de siste 10 meter enn 2,5 % Snuplasser Busslommer Skjærings- og fyllingsskråninger Overvannshåndtering, dreneringsplan med lengdeprofiler Følgende materialkrav stilles: Detaljer av kummer/ sluk, sandfang og bekkeinntak. Overvannskummer/ sandfangkummer skal være Ø1000mm, med toppkjegle og Ø650mm lysåpning, flytende ramme av NS 2623/2624 og lokk/ristlokk av NS 1995 Sandfangdybde min. 70 cm fra u.k. rør. Det skal monteres dykker med mulighet for spyling/stiming på toppen. Det skal benyttes betongkummer m/tilbehør som tilfredsstiller NS. Det skal legges til grunn kummateriell av godkjent produsent Det aksepteres ikke minikummer. Kantstein: Granitt Asfalt: Agb Andre planer: Eksisterende og nye kabler og ledninger, gatelys, koblingsskap, trafoer, osv. VA-ledninger Skiltplan Rekkverk Støyskjermer Forstøtningsmurer inkl. statiske beregninger Beskrivelse av utførelsen bygd opp etter NS 3420 og Statens veivesens prosesskoder. Trafikkmønsterplan

22 Vedlegg 3 Rapport fra arbeidsmøte om trafikkmønsterplan, Innledning ved Bjørn Frammarsvik I arbeidet med å rullere kommunedelplan for Sandnessjøen skal også trafikkmønsterplan vurderes på nytt. Trafikkmønsterplan er en av tre temaplaner som danner grunnlaget for kommunedelplan for Sandnessjøen. Orientering ved John A. Mardal Opplegg for dagen Presentasjon og innledning Om trafikkmønsterplan Gruppearbeid Lunsj Gruppearbeid Presentasjon av gruppearbeid Gruppearbeid Presentasjon av gruppeoppgaver Oppsummering og avslutning Tema i Delplan for Sandnessjøen Kommunikasjonssystemet Alle typer byggeområder Landbruks- natur- og friluftsområder Områder for råstoffutvinning Bruk eller vern av sjø og vassdrag Temaplaner som skal danne grunnlaget for arbeidet Risiko- og sårbarhetsanalyse Grønnstrukturplan Havneutviklingsplan Trafikkmønsterplan Trafikkmønsterplanen - Hva skal vurderes? Gjeldende plan må vurderes i forhold til: Positive forhold hva fungerer Negative forhold hva fungerer ikke Forslag til endringer/forbedringer må inneholde konkrete løsningsforslag og synliggjøre konsekvensene av disse Trafikkmønsterplan

23 Orientering om trafikkmønsterplan ved Trond Bargel Tekstdel til gjeldende trafikkmønsterplan ble utlevert i møtet. Kartdelen til planen ble presentert. I gjeldende plan er 3 konfliktområder beskrevet nærmere. Disse ble presentert. Muligheter for gjennomkjøring i Havnegata/Kirkeveien Problemstillingene omkring Menighetskulen Miljøprioritert gjennomkjøring og muligheter for å få realisert Tårekanalen. Det ble orientert om reguleringsplaner for Sjøbergsgate og Syv Søstres gate og Området Torget Helgelands gate. Trafikkmønsterplan er innarbeidet i disse planene. Det ble tatt opp at har kommet en del nye forutsetninger i forhold til gjeldende trafikkmønsterplan. Utbygging i Nessgata, Planer om badeland og trafikkterminal ble nevnt som eksempel. Problemene og kjøreretning i Sjøbergsgate ble tatt opp. Gruppearbeid Gruppe 1: Stig Sørra, Jon Egil Karlsen, Ståle Solli, Svein Wiig, Jan H. Dalen, Mona Pedersen Oppgave 1 a: Bruk ca 15. minutter på å komme positive sider ved dagens trafikkmønster i Sandnessjøen. Det er ikke anledning til å drøfte forslagene: Enveiskjøring i Sjøbergsgate Parken og miljøgata Torget OK liv og velvære Trafikksikkerhetsutvalget som forum 30-soner i alle boligområder Tiltak på Menighetskulen Omlegging av hovedvei trafikkstrøm gjennom byen Ny hovedåre Novikveien Slipen Elias Blix gate Mindre kjøretøyer/ busser tilpasset boligområder Positivt med begrenset gjennomkjøring gjennom boligområder Havnegata Mathisen Flatøy (gangfelt grøntarealer) Gang og sykkelvei Novikveien - bruksfrekvens Oppgave 1b: Bruk 15 minutter til å drøfte forslagene i oppgave 1 a og prioriter de viktigste positive sidene med dagens trafikkmønster i Sandnessjøen: Parkering i sentrum samlet: Karivika / Rica Tilførsel til basen/ Slipen gjennom tunnel og Elias Blix gate Planene om å forbedre menighetskulen Miljøgata Torget Gang - / sykkelvei fra Sandnessjøen videregående skole til byggefelt Ura 30 km i alle boligfelt Ikke kjøring mellom boligfelt Enveiskjøring Sjøbergsgate Oppgave 2a Bruk ca 15. minutter på å komme negative sider ved dagens trafikkmønster i Sandnessjøen. Det er ikke anledning til å drøfte forslagene: Blandet trafikk tverrforbindelsen Torolvs gate Håreks gate Trafikkmønsterplan

24 Sjøbergs gate Syv Søstres gate Varetransport i miljøgata Lite tilrettelagt for varetransport Zahlbakken Parkering Strand/ Brillehuset Parkeringskultur generelt Gang og sykkelveiadkomst Sandnes sentrum Undergang gang sykkelvei i retning sentrum Videreføring av gang sykkelvei Bunnpris i retning sentrum Menighetskulen fra retning sør Trafikk rundt Bjarnetjønna skole Parkering ungdomsskolen Stamneshallen Mangler gang og sykkelvei Forshaugen Radåsmyra Postterminal i sentrum Oppgave 2b: Bruk 15 minutter til å drøfte forslagene i oppgave 2 a og prioriter de viktigste negative sidene med dagens trafikkmønster i Sandnessjøen: Ikke fysiske skille mellom vei og gang/ sykkelvei/fortau: Prix Statoil og Forshaugen - Radåsmyra Krysset Torolvs gate/ Håreks gt. Holdingsendring til parkering: Folk parkerer der det passer dem. Flere farlige kryss. Eks. Zahlbakken, Menighetskulen, Nessgata., Sjøbergs gt/ Syv Søstres gt. All unødvendig kjøring i miljøgata. Varetrensport tillates. Sjøbergsgate ved Skansen. Ikke tilrettelagt for på og avlessing, kortere stopp. Rotete rundt postterminalen. Dårlig gang og sykkelveiadkomst til byen fra Sandnes. Rundkjøring ved Bunnpris: Lite tilrettelagt for myke trafikkanter. RV 809 krysses. Underganger brukes ikke. Trafikkmønsteret rundt Bjarnetjønna. Yndet strekning for høg fart forbi Shell. Oppgave 3 Kom med forslag til forbedringer av dagens trafikkmønster på bakgrunn av prioriteringene i 1b og 2 b. Forslagene må begrunnes og konsekvensene av forslagene må beskrives. Fortgang i planarbeidet og mas om mer penger for å skille myke og harde trafikkanter. Dette vil føre til mindre skader og tryggere skolevei. Det må informeres og tydeliggjøre hvor folk skal ferdes. Kjøremønsteret i sentrum inkludert enveiskjøring i Sjøbergs gate, må videreføres som i vedtatt reguleringsplan. Det må tilrettelegges for korttidsparkering, bevegelseshemmede og henting av post i Sjøbergsgate. Parkeringsplasser og behovet for ordnet parkering å markedsføres. Folk må oppfordres til å bruke parkeringsplassene. Gruppe 2: Frank Karlsen, Ole Gustav Årnes, Arnfinn Tuven, Øystein Langvatn, Paul Hansen Oppgave 1 a: Bruk ca 15. minutter på å komme positive sider ved dagens trafikkmønster i Sandnessjøen. Det er ikke anledning til å drøfte forslagene: Rishatt-tunellen som en avlastende tverrforbindelse Ikke randbebyggelse langs RV-17 Sammenhengende gang- og sykkelvei fra SIVA og til sentrum. Gang og sykkelvei fra ungdomsskolen til Statoil Ura. Gang og sykkelvei fra Sandnes til sentrum. Oppgave 1b: Bruk 15 minutter til å drøfte forslagene i oppgave 1 a og prioriter de viktigste positive sidene med dagens trafikkmønster i Sandnessjøen. Trafikkmønsterplan

25 Rishatt- tunnelen Gang og sykkelvei fra ungdomsskolen til Ura Liten randbebyggelse langs RV-17 Gang og sykkelvei fra Sandnes til sentrum. Miljøgata Oppgave 2a Bruk ca 15. minutter på å komme negative sider ved dagens trafikkmønster i Sandnessjøen. Det er ikke anledning til å drøfte forslagene: Nesset Kjøreretning i Prestmarkveien Zahlbakken Sjøbergsgate Menighetskulen (inkludert Sjøbergs gate) Tverrforbindelsen fra Lavollen Syv Søstres gate. Mangel på eller dårlige løsninger: Gang og sykkelvei fra Matstia RV17. Gang- og sykkelvei fra Prix Statoil. Gang og sykkelvei RV-17 ved rundkjøring i Vågen til sentrum Ikke forkjørsvei på Novikveien fra Torolvs gt. Bakketopp PRIX- Jutulveien Skilt som må skiftes ut fordi de har feil farge. Mangel på gang og sykkelvei Øverkleiva - Radåsmyra RV-17 Sjøbergs gate Oppgave 2b: Bruk 15 minutter til å drøfte forslagene i oppgave 2 a og prioriter de viktigste negative sidene med dagens trafikkmønster i Sandnessjøen. Sjøbergs gate: kjøreretning Nesset Menighetskulen Oppgave 3 Kom med forslag til forbedringer av dagens trafikkmønster på bakgrunn av prioriteringene i 1b og 2 b. Forslagene må begrunnes og konsekvensene av forslagene må beskrives: Toveistrafikk i Sjøbergs gate: Stenging av krysset Sjøbergs gate/ Syv Søstres gate med tillatt kjøring til eiendommene. Enveiskjøring ned Zahlbakken. Konsekvenser av dette: Avlastning av miljøgata. Frigjøring av mer plass for parkering bak Skansen mot Syv Søstres gate. Økonomisk realistisk å gjennomføre i påvente av gjennomføring av Tårekanalen. Endringsforslaget ble presentert på kart, og drøftet. Endring av krysset Nessgata Sjøbergs gate: Konsekvenser av dette er bedre trafikkavviking for boligområde i Nessgata. Forkjørsvei i Novikveien fra Sandnessjøen videregående skole til Kleiva. Konsekvenser av dette: Reduksjon i antall uhell. Krysningspunkt ved PRIX må flyttes litt sør for bakketoppen. Nødvendig med fartsdempende tiltak ved PRIX samt andre punkter med opphøyd gangfelt. Øvrige konsekvenser av forslaget ble drøftet. Høgere kjørefart ble bl.a. trukket fram. Prestmarkveien endres til enveiskjøring fra sør til nord fra krysset. Konsekvenser av dette: Bedre trafikkavvikling rundt Bjarnetjønna. Til forslaget ble topografiske forhold trukket fram som et problem. Oppsummering og avslutning ved John A. Mardal Det vil bli jobbet videre med innspillene fra møtet før trafikkmønsterplan vil bli tatt opp i planutvalget. Ellen-Karin Kolle, Referent Trafikkmønsterplan

26 Møtedato Etat Sektor Adresse Deltagere Planutvalget Frank Karlsen Planutvalget Stig Sørra Kommunikasjonsutvalget Jon Egil Karlsen Vollan, 8854 Austbø Jon Egil Karlsen Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord Boks 94, 8801 Sandnessjøen Ole Gustav Årnes Statens veivesen, Helgeland distrikt Ståle Solli 8854 Mosjøen Ståle Solli Statens veivesen, Sandnessjøen trafikkstasjon Sandnessjøen Trafikkstasjon Torolv Kveldulvsons gt 7 Arnfinn Tuven Nordlandsbuss Boks 500, 8801 Sandnessjøen Svein Wiig Trafikkskolene i Alstahaug Torgeir Torgersen Novikveien 47, 8800 Sandnessjøen Øystein Langvatn Alstahaug kommune Kommunalsjef oppvekst Connie Pettersen Ikke møtt Alstahaug kommune Miljørettet helsevern Hege Storheil Ikke møtt Alstahaug kommune Plansektor Bjørn Frammarsvik Bjørn Frammarsvik, Ellen-Karin Kolle, John A Mardal Alstahaug kommune Kommunalteknisk sektor Trond Bargel, Mona Pedersen Trond Bargel, Mona Pedersen Områdeutv. for Ura/Novik v/ Ove Ness, Mølnhushaugen 39, 8800 S.sj Ikke møtt Områdeutv. for Sandnes v/jan H. Dalen ø., 20, S.sj. Jan H. Dalen Områdeutv. for Sandnes Paul Hansen Områdeutv. for Sandnessjøen sentrum v/per Olav Johansen Åsmarkveien 8, 8800 Sandnessjøen Ikke møtt Trafikkmønsterplan

27 Vedlegg 4: Tilleggsutredninger Utkast til trafikkmønsterplan for Sandnessjøen Tilleggsutredninger, datert Om planprosesser Kjente virkemidler Ukjente virkemidler Avklarte mål Programmering Analytiker/ utreder Administrator Som eksempel kan nevnes utredning av alternative løsninger i utbyggingssak Eksperimentering Pragmatiker Innovatør Uavklarte mål Forhandlinger Mekler/forhandler Fasilitator Som eksempel kan nevnes trafikkmønsterplanlegging Kaos Mobilisator Karismatisk leder ( Skisse er tatt fra Asle Farner sin bok om verkstedplanlegging) Viktige momenter knyttet til trafikkmønsterplanlegging 1. Det er umulig å utrede alternativer for ulike trafikkløsninger på samme måte som alternative tilbygg på en skole. Der er for mange usikkerhetsmomenter knyttet til trafikkmønsterplanlegging, og målene er uavklarte. Trafikkmønsterplanlegging må derfor i stor grad være stegvis basert på erfaringer. 2. I arbeidsmøtet om trafikkmønsterplan ble det jobbet med sterke og svake sider ved dagens trafikkmønster. På bakgrunn av denne analysen ble det pekt på forslag til forbedringer. Forslagene i møtet er vurdert i planforslaget. Denne enkle formen for vurdering av dagens trafikkmønster ble gjort for å få til en mest mulig effektiv rullering av kommunedelplan for Sandnessjøen. Om kravene til utredninger fra planutvalget i vedtak , sak 30/07 1 Grovkostnader med gjennom-føring av gjeldende plan, med spesiell tanke på realisering av tårekanalen, opparbeiding av Sjøbergs-gate og senking/ utbedring av menighetskulen og Syv Søstres gate Vurdering Det er utarbeidet detaljerte planer med kostnadsberegning for opparbeiding av Menighetskulen. For Sjøbergs gate, og Syv Søstres gate er det utarbeidet detaljerte planer i tråd med gjeldende reguleringsplan. Menighetskulen (anlegg 1) Tall fra anbudsdokumenter og søknad: kr ,-. Fylkeskommunalt tilskudd utgjør inntil 50% av beløpet Det bemerkes at tiltak må gjøres på menighetskulen uavhengig av kjøremønster i Sjøbergs gate. Sjøbergs gate (anlegg 2): Grovt stipulert: kr ,- Trafikkmønsterplan