Profesjonsetikk. Idéhefte

Transkript

1 Profesjonsetikk Idéhefte 1

2 2

3 Innhold: Forord s 4 Kjenner du deg igjen? s 5 Lærerens fem roller s 6 Verdier s 7 Profesjon Etikk, noen definisjoner s 8 Profesjonelt og faglig skjønn (smultringanalogien) s 9 Profesjonens ansvar s 10 Den profesjonsetiske plattformen s 11 Rollefordeling s 12 Presentasjon av ulike dilemmaer s 13 3

4 Høsten 2012 vedtok Utdanningsforbundet den profesjonsetiske plattformen for alle lærere og ledere i barnehage og skole. Dette for å: videreutvikle etisk forsvarlig praksis i barnehage og skole fremme felles ansvar for avgjørelser, slik at ikke lærere og ledere blir stående alene i møte med dilemmaer og vanskelige valg i yrkeshverdagen øke profesjonens etiske bevissthet øke tilliten mellom profesjonen og samfunnet i større grad stå for og grunngi de valg vi tar Det viktigste for oss må være å dele på dyktigheten og verdigheten som ikke er målt med målestokk bestemt av andre Per Fugelli Dette heftet er ment som et verktøy for å komme i gang med arbeidet i lokallag og på den enkelte arbeidsplass. Til refleksjon er først og fremst tenkt til egen bevisstgjøring, men bruk det gjerne som utgangspunkt for diskusjon i klubb eller på personalmøter. Vi ønsker lykke til med å balansere på den profesjonsetiske linen. Utdanningsforbundet Rogaland 4

5 Kjenner du deg igjen? I vår profesjon er det ikke alltid nok tid og rom til å reflektere over etiske dilemma. Likevel håndterer vi utallige etiske problemstillinger hver dag. Å arbeide med profesjonsetikk gir oss derfor god anledning til å sette av tid individuelt, i kollegiet og sammen med medlemmer i organisasjonen. Er det greit å være venn med elever eller foreldre på sosiale medier som for eksempel Facebook? «Jeg orker ikke å arbeide med Lars i 6. klasse mer. Han respekterer ikke meg som lærer og oppfører seg dårlig overfor sine medelever. Elever med så store atferdsvansker skulle vært et helt annet sted.» Sofie er ikke i form. Hun har feber og hoster mye. Du ringer far, som har aleneomsorgen, og ber ham hente henne. Far svarer at han er opptatt i et møte. «Gi henne en paracet, så kommer jeg og henter henne om to-tre timer.» Hva mener du er de viktigste momentene i den profesjonsetiske debatten? 5

6 Lærerens fem roller i barnehage og skole Som lærere har vi minst fem ulike roller: pedagogen skal undervise, sikre læring og faglig utvikling, motivere og legge til rette slik at barn og elever får til å lære det vi ønsker at de skal lære En god lærer bruker hjerte, hjerne og ryggrad i jobben Håvard Tjora lederen skal peke ut retning, gå i front og vise vei omsorgspersonen tar ansvar for at hver enkelt har det godt og opplever trygghet i skolen og barnehagen oppdrageren og normdanneren tar ansvar for å se den enkelte og fange opp de som enten tar dårlige valg, eller som ikke får til det som er ønsket og forventet kollegaen samarbeider innad i barnehagen/skolen, samt ut mot foreldre/ foresatte og instanser utenfor barnehagen/skolen (bearbeidet fra «God skole») Den gode en-til-en relasjonen er trolig den enkeltfaktoren som er mest forebyggende og atferdsdempende (God skole) 6

7 Verdier Verdier er ulike fra menneske til menneske og fra kultur til kultur. Vi må legge et felles innhold i begrepet som gjør at vi får et felles språk å forholde oss til. Vi har alle verdier og et verdigrunnlag med oss som forteller oss hva som er rett og galt. Et annet navn på verdier er sosial samvittighet. Verdier er dermed noe alle mennesker har, selv om verdigrunnlaget kan variere mye fra menneske til menneske. Verdiene er fellesmenneskelige trekk som er uavhengige av rase, nasjonalitet, religion og kultur. De er globale. I den generelle delen av læreplanen i Kunnskapsløftet kan vi lese at målet med opplæringen er å utvide evnene hos barn, unge og voksne til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Skal utdannelse fremme disse målene, kreves en nærmere utdyping av verdigrunnlag, menneskesyn og fostringsoppgaver. For oss pedagoger med ansvar for små og store mennesker, er det spesielt viktig at vi reflekterer individuelt og kollektivt og erkjenner et eierskap både til eget og fellesskapets verdigrunnlag. I rammeplanen for barnehagen kan vi lese at barnehagen sitt innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg og lek, læring og dannelse er sentrale deler. Planen fremhever hvor viktig voksne sine holdninger, kunnskaper og ferdigheter er for å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Personalet har som rollemodeller et spesielt ansvar for at verdigrunnlaget til barnehagen etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger inngår naturlig i de pedagogiske drøftingene i personalet. Rammeplanen har, som læreplanen i sin generelle del, både et her og nå - og et fremtidsperspektiv. Hva er de viktigste verdiene for deg i din yrkesutøvelse? På hvilken måte utdyper man verdigrunnlag, menneskesyn og oppdrageroppgaver på din arbeidsplass? 7

8 Profesjon - Etikk Begrepet profesjon definerer ikke bare et yrke, men settes i sammenheng med en definert rolle i samfunnet. Etikk er moralens teori og innebærer en systematisk analyse av hva som er rett og galt. Etikken bidrar med metoder og hjelp i arbeidet med å bygge tillit og god organisasjonskultur. Profesjonsetikk er et rammeverk en profesjon forholder seg til. Etiske prinsipper skal være veiledende og fremme refleksjon omkring etiske problemstillinger KS skriver på sine nettsider: Når vi jobber med etikk i kommunene og på arbeidsplassen, jobber vi ikke direkte med den enkeltes oppfatning av rett og galt. Vi tar et skritt tilbake og diskuterer i stedet hvorvidt vi kan gi gode begrunnelser for hvorfor vi mener noe er rett og galt. Vi benytter etikken når vi står fast og lurer på hva vi bør gjøre. Den hjelper oss med å identifisere beslutningshensyn og gir redskaper for refleksjon, slik at vi blir tryggere i våre valg. (filosof Jørgen Hansson) Å opptre profesjonelt vil si å utvikle og besitte både den faglige og den etiske kompetansen som faget krever, kunne regler og retningslinjer, men også ha dømmekraft og relasjonell kompetanse. Dette er teoriene! Hva betyr de i praksis? 8

9 Profesjonalitet og faglig skjønn Smultringanalogien: Rammer, lover og forskrifter Det profesjonelle skjønn For å illustrere utfordringene vi står overfor velger vi å bruke smultringanalogien til Dworkin. Selv om denne analogien ble utviklet på 70-tallet, er den høyst aktuell også i dag. Mange opplever at hullet i smultringen blir mindre og mindre på grunn av innblanding fra politikere, økonomer og andre. Vi må sette våre premisser, ellers er det mange andre som står klare til å bestemme! Skjønnet har et rom for frihet, innhegnet av bestemte restriksjoner. Dworkin 1978 Hvordan kan vi som profesjon forhindre at hullet skrumper inn og forsvinner? 9

10 Profesjonens ansvar Vår profesjon har et ansvar overfor barn og unge, deres foresatte og samfunnet. Vi er forpliktet på og ansvarlige for barnehagen og skolens samfunnsmandat. I bunnen ligger grunnleggende verdier vi som profesjon i fellesskap må gi et praktisk meningsinnhold. Vi må være aktive i dialogen om hvorvidt vår yrkesutøvelse lever opp til disse verdiene. Motsetninger i valg og dilemma. Arbeidet vårt kjennetegnes ved at vi må ta vanskelige valg hver dag. Hensyn til ulike aktører står ofte i konflikt med hverandre og rammene gir ikke alltid mulighet for å velge de beste løsningene. Vi må tenke nøye gjennom hvordan vi løser de ulike dilemma dette medfører. Det er her vi anvender vårt profesjonelle skjønn. Profesjonsetikken tydeliggjør felles verdier og ansvar. Ved å sette fokus på profesjonsetikken løfter vi fram legitime avveininger og begrunnelser for de valg vi gjør. Dette er ikke for å dømme rett eller feil praksis, men for å framheve det ansvaret vi har overfor barn og unge i barnehage og skole. Vi vil synliggjøre vårt felles verdigrunnlag for å fremme tillit til profesjonen. Denne tilliten trenger vi for å ha frihet til å treffe gode valg der riktig handling ikke gir seg selv. Vi ønsker å styrke profesjonstilhørigheten for alle lærere og ledere i en yrkesutøvelse til beste for alle barn og unge. På bakgrunn av dette har Utdanningsforbundet laget den profesjonsetiske plattformen. Utdanningsforbundet tar ansvar og stiller store krav til oss selv, og har ambisjoner på vegne av barn, elever og lærlinger. Vi tar våre yrkesetiske plikter på alvor, tar ansvar for egen yrkesutøvelse og drøfter åpent med hverandre yrkesetiske dilemmaer og konflikter som oppstår. Profesjonen forsvarer barndommens egenverdi, slik at barnehage og skole ikke bare forbereder til voksenlivet. En god og inkluderende utdanning er en ubetinget styrke for demokrati, velferd og kultur. Sammen med barn, unge og voksne åpner vi døra mot verden og framtiden. (Utdanningsforbundet: Morgendagens barnehage og skole) Profesjonsetikken er det felles verdigrunnlaget som arbeidet vårt hviler på. 10

11 11

12 Ulike roller i arbeid med profesjonsetikk på arbeidsplassen Utdanningsforbundet Rogaland ønsker en bred debatt om profesjonsetikk i organisasjonen og ute i skole og barnehage. God samhandling mellom kolleger er en forutsetning i dette arbeidet. Leder har en avgjørende rolle i arbeidet med å gjøre den profesjonsetiske plattformen kjent og levende på arbeidsplassen. Lederen kan sette profesjonsetikk på dagsorden på fellesmøter og planleggingsdager, samt gi rom for etisk refleksjon rundt dilemmaer fra egen arbeidsplass eller generelt i arbeidet i skole og barnehage. De tillitsvalgte på arbeidsplassene har også en viktig rolle i arbeidet med profesjonsetikk. Tillitsvalgt skal være pådriver i samarbeid med ledelsen og medlemmer slik at man kan sette profesjonsetikk på dagsorden i virksomheten, samt holde seg oppdatert og være innforstått med hvor viktig lov og avtaleverk er i hverdagen. Den enkelte lærers ansvar er å delta i individuell og kollektiv refleksjon for å utvikle et felles etisk grunnsyn. Vær med og skap rom for drøfting av etikk, verdier og holdninger! Det er gjennom samspill vi kan utvikle den gode og bevisste profesjonsetiske plattform på egen arbeidsplass. 12

13 Dilemmaer På de neste sidene vil dere finne ulike problemstillinger som er hentet fra skole og barnehagehverdagen. Vi oppfordrer til å delta i diskusjonen! 13

14 Informasjon til foresatte Det er foreldrekaffe i barnehagen. Lisa på fem år venter fremdeles på mor når det nærmer seg stengetid i barnehagen. Når mor kommer er Lisa skuffet over at de ikke sammen kunne delta på foreldrekaffen. Mor er uvitende om foreldrekaffen og utrykker irritasjon og spør hvorfor hun ikke har fått informasjon. Opplysninger om foreldrekaffe var skrevet i månedsplan. Mor sier klart i fra at denne type kommunikasjon ikke er god nok. Hva gjør du? Hvilke vurderinger ligger til grunn for det du gjør? 14

15 Religionsfrihet Jens er fem år, og har gått i barnehagen siden han var tre. Familien hans tilhører Jehovas vitner, og Jens blir oppdratt i tråd med dette. Line er nyansatt pedagogisk leder. På avdelingen er det 20 barn. I løpet av høsten har Line hatt foreldresamtaler, og her kom det frem noe misnøye blant enkelte foreldre. Foreldrene til Jens klaget på dårlig foreldresamarbeid i forbindelse med feiring av høytider. De to foregående årene har foreldrene valgt å ta Jens ut av barnehagen i desember måned, da barnehagen ikke har klart å tilrettelegge hverdagen for deres barn i denne måneden. I år har foreldrene imidlertid ikke denne muligheten, og krever at barnehagen tar dette alvorlig, og legger til rette for deres behov. Til refleksjon Hvilke utfordringer vil Line møte? Hvordan kan barnehagen håndtere denne situasjonen? 15

16 Lærer etter skoletid? Du er kontaktlærer for en 10. klasse på ungdomskolen. 17. mai kommer du overraskende på to av jentene i klassen ved en tilstelning på kvelden. Du oppdager at de er godt påvirket av alkohol. Hva gjør du? Hvilke hensyn må du ta? (Frøydis Oma Ohnstad - Profesjonsetikk i skolen - s. 26) 16

17 Elever som pålegger lærere taushetsplikt En elev forteller deg gråtende om at hun har det vanskelig hjemme. Stefar kommer med ulike seksuelle tilnærminger til henne. Hun tør ikke fortelle det til mor og sier det har pågått lenge. Eleven ønsker ikke at du skal fortelle det videre til noen. Hvordan håndterer du denne situasjonen? Hva har du eventuelt plikt til å fortelle videre og til hvem? (Frøydis Oma Ohnstad - Profesjonsetikk i skolen - s. 51) 17

18 Kulturforskjell? Marit er lektor ved en yrkesfaglig videregående skole, og underviser i norsk på byggfag. En dag kommer hun rimelig opprørt inn på arbeidsrommet til filologene.» Jeg så lei av å være i F-klassen. Nå har jeg for n-te gang tatt opp med kontaktlæreren om å stramme opp elevene sine. De har et uhøvlet språk, roper kallenavn etter meg, og det er helt umulig å få felles fokus. Når jeg tar det opp i klasseråd, flirer de andre lærerne, og vitser det bort med at såpass må man da tåle når man underviser byggfagelever.» Hvilke verdier utfordres? Hva bør Marit gjøre? 18

19 Prioritering Det kommer stadig nye krav og pålegg til oss lærere uten at andre oppgaver nødvendigvis fjernes. Man skal utarbeide lokale læreplanmål, elevene skal ha underveisvurdering og det meste av det vi gjør skal dokumenteres. Tid som man før brukte til forberedelse og etterarbeid fylles nå opp med møter og andre oppdrag. Døgnet får ikke flere timer, så dette må gå utover noe. Hvilke oppgaver skal man prioritere? Hvem skal vi være lojale mot? 19

20 Politisk detaljstyring Politikerne i din kommune har nylig vedtatt at 50% av alle innleveringer gjennom skoleåret skal rettes anonymt. Hvordan bør vi forholde oss til et slikt vedtak? Hvilke utfordringer fører vedtaket med seg? 20

21 Avslutningsfest Klassen skal ha avslutningsfest. Noen av elevene vil synge og danse, og har avklart dette med kontaktlæreren. Du er faglærer i klassen og kikker inn under siste øvelse. Elevene øver på Karpe Diem sin låt Skåle med blod. Du reagerer sterkt på teksten i låtvalget. Hva gjør du? Hvilke verdier kommer i konflikt? 21

22 Foreldres innvirkning på skolens organisering. En ungdomsskole har inntak av elever fra tre ulike barneskoler i nærområdet. Det blir holdt samarbeidsmøter i forkant av hvert nytt skoleår. En elev har en funksjonshemming som krever relativt store tilpassinger i klasserommet i form av ulike hjelpemidler. Foreldrene til eleven insisterer på at klassen skal settes sammen av «håndplukkede» elever. Dette vil si antatt rolige og sympatiske elever med mye empati. Trinnet har relativt mange elever med andre vansker. Hvordan skal skoleleder og lærere ta stilling til dette? Er dette etisk galt å gjøre? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvilke konsekvenser kan det få for andre elever? (Frøydis Oma Ohnstad - Profesjonsetikk i skolen - s. 26) 22

23 Tilsetting av ukvalifisert personale. Ståle er styrer i en barnehage med ni avdelinger, og mangler en pedagog i et vikariat. Det er to ukvalifiserte søkere til stillingen. Den ene søkeren er intern søker. Han, har ingen formell utdannelse, men har vist seg å være dyktig i sitt arbeid og har over flere år jobbet som konstituert pedagog. Både foreldre og personale er fornøyd med utførelsen av arbeidet. Den andre søkeren er nyutdannet vernepleier og har liten kjennskap til barnehage. Hvilke utfordringer vil du som leder møte? Hvilke hensyn må du som leder prioritere? 23

24 Kulturforskjeller På læringssenteret er en formiddagstur på byen med innvandrerkvinner en del av det pedagogiske opplegget. Det er vanskelig å få alle med på grunn av kulturelle tradisjoner og regler. Hvilke utfordringer kan det dreie seg om? Hvordan vil du håndtere situasjonen? Hvilke hensyn kan være aktuelle å ta? 24

25 Vi viser til Utdanningsforbundet sine nettsider. Her finner dere flere etiske utfordringer (dilemmaer) i tillegg til nyheter, faglige innspill og nyttige lenker. Kilder: - Morgendagens skole og barnehage, Utdanningsforbundet Profesjonsetikk, debatthefte 2011, Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane - Profesjonsetikk i praksis, landsmøtesak 5/12 - Profesjonsetikk i skolen, Frøydis Oma Ohnstad Hva er etikk 25

26 Notater: 26

27 Notater: 27

28 28