Årsplan Romedal barnehage, Marihøna

Transkript

1 Årsplan Romedal barnehage, Marihøna

2 FORORD Vi ønsker barn, foreldre og ansatte velkommen til et nytt og godt barnehageår i Årsplanen er en oversikt over de planer og mål vi har for året, om hva vi ønsker å vektlegge i arbeidet med barna og hvordan dette skal utføres. Den blir også et arbeidsredskap for personalet og den skal sikre sammenheng og progresjon. Vi har valgt å lage planen med en kalender for hver måned. Vi håper at dere kan ha nytte av den, og at den kan få en sentral plass i hverdagen deres. Følg også med på den store kalenderen i hver garderobe, hvor vi fortløpende oppdaterer med fyldigere informasjon. Vi viser også til vårt Velkommenhefte som utfyller årsplanen med nyttig informasjon om barnehagen. Gjennom samarbeid mellom aktive foreldre og et engasjert personale håper vi at vi sammen kan skape et lekende og lærende miljø i barnehagen. Barnehagen vil for sommeren 2014 holde feriestengt i uke (med forbehold om endring) Planleggingsdager for : 15. og 16. august, 15. november, 31. januar og 2. mai. Dette er samme dager som skolen er stengt. Årsplanen ble godkjent av Samarbeidsutvalget den 27.juni Romedal Barnehage for personalet Heidi Holt Larsen Styrer 2

3 Presentasjon av virksomhet for barnehager Alle kommunale barnehager er en felles virksomhet. Virksomheten har en felles administrasjon. Kontaktinformasjon: Leder Trude Hoel Rådgiver Inger Tove Kulseth Førstesekretær Wenche N. Karlsen Spesialpedagog teamet: Spesialpedagog Kari Opøien Spesialpedagog Karine Røhnebæk Spesialpedagog Heidi Myhre Migrasjonspedagog Lisa N. Østgård Adresse: Nettside: Epostadresse: Rådhuset, postboks 214, 2336 Stange Virksomhet for barnehager er Stange kommunes barnehagemyndighet, for uten om barnehagens tilsynsmyndighet. Tilsynsmyndigheten er organisert direkte under Rådmannsteamet. Mål for virksomheten Legge til rette for en glad, trygg og utviklende oppvekst for alle barnehagebarn i Stange kommune. Satsingsområder Styrke barnehagen som lærings- og danningsarena: Gjennom fokus på aktiviteter for gutter og jenter, gi barna like muligheter. Fortsatt styrke tilbudet til minoritetsspråklige barn Profesjonalitet i alle ledd, uansett profesjon. Fagområdet Antall rom og form : I samarbeid med skolene har vi felles satsingsområde knyttet til matematikk. Oppleve gleden over å utforske og leke med tall og former Tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper I forhold til pkt. Profesjonalitet i alle ledd, uansett profesjon, vil vi i Romedal barnehage ha fokus på voksenrollen i barnehagen. Vi skal jobbe systematisk med å speile egen praksis gjennom praksisfortellinger. Eva Enberget og Linn Hege Skogly er i ferd med å ta fagprøven i barne-og ungdomsarbeiderfaget og vil i løpet av høsten bli ferdig utdannet. 3

4 VELKOMMEN TIL ROMEDAL BARNEHAGE Barnehagens visjon: ET TRYGT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE ET STED FOR LEK OG UTVIKLING Det spørsmål du ikke svarer på i dag, kommer ikke igjen i morgen. Den tåren du ikke tørker i dag, kommer ikke igjen i morgen. Den oppmerksomheten du ikke gir i dag, blir det ikke spørsmål etter i morgen. 4

5 BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG Åpenhet, trygghet og mangfold er tre grunnverdier som er med og skaper en pedagogisk plattform for Romedal barnehage. I barnehagen skal det være voksne som tør, og ikke minst ønsker å by på seg selv, med mye kunnskap og god formidlingsevne. Det skal være rom for alle personligheter, alle forskjeller og alle likheter hos både barn og voksne. Vi ønsker å være en barnehage med stor takhøyde og mye varme. Barnehagen er en del av barnets livslange læring. Alle aldre har en egen verdi. Alle barn skal oppleve å bli ivaretatt og møtt i forhold til egne behov og ønsker. Barnehagen skal være en arena hvor alle skal bli hørt. Foreldre, barn og personalet skal delta i planlegging og evaluering av det pedagogiske opplegget. Gjennom våre verdier ÅPENHET TRYGGHET MANGFOLD ønsker vi å vise: kreativitet og engasjement deltakelse og utforskning humor og glede positive holdninger romslighet og trygghet omsorg, tid og fleksibilitet lek og inkludering trivsel og læring Vi vil sette spor og skape gode barndomsminner 5

6 BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. Rammeplanen fremhever også betydningen av de voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt de sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø, jfr. Kap 3 i Rammeplan for barnehager. Kommunikasjon, språk og tekst Vi skal som barnehage sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. Kommunikasjon er et vekselspill, og barna må lære seg å være både sender og mottaker av et budskap. Språket er viktig i samhandling med andre barn og det er viktig at vi fanger opp de som av ulike grunner ikke mestrer språket slik at de kan få tidlig og god hjelp. Vi som voksne må være gode forbilder for barna gjennom gode samtaler, høytlesing og tydeliggjøring av skriftspråket vårt. Hva gjør vi så i barnehagen: leser, synger, leker, rim, regler, spill, skaper tid og ro for gode samtaler, tolking av kroppsspråk og mimikk, tekstskaping, små grupper med ekstra fokus på språk. I tillegg til dette benytter vi oss også av Stange bibliotek, samt at vi her i barnehagen har tilgang på Snakkepakken og Språksprell. Kropp, bevegelse og helse Småbarnsalderen er en viktig tid da barnet tilegner seg grunnleggende motoriske ferdigheter, fysiske egenskaper, vaner skapes og de får innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. I barnehagehverdagen blir det viktig å skape variasjon mellom aktivitet og hvile samt å legge til rette for variert fysisk utfoldelse ute og inne. For oss er det også viktig å gi barna en følelse av mestring. Hva gjør vi så i barnehagen: tumlelek med barn og voksne, skaper utfordrende fysiske miljøer ute og inne, ut på tur på snø og is, skogsbunn og asfalt, matlaging ute og inne, lærer bort gode matvaner og viktigheten av god hygiene. Kunst, kultur og kreativitet Vi skal gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å kunne utrykke seg estetisk. Gjennom mange og rike erfaringer med disse områdene vil barna få et variert erfaringsgrunnlag for selv å kunne uttrykke seg gjennom sansing, eksperimentering, skapende virksomhet og kommunikasjon. Barna skal også oppleve at kunst og kultur bidrar til nærhet og forståelse. 6

7 Hva gjør vi så i barnehagen: sang, musikk, drama i barnehagen, teaterforestillinger, ulike formingsaktiviteter og utstillinger. Etikk, religion og filosofi Barna skal få innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen vår, men skal samtidig bli kjent andre religioner og deres høytider. Det er viktig for oss å skape et klima med gjensidig respekt og toleranse for hverandre uavhengig av kulturell og religiøs tilhørighet. Barna skal også få oppleve at grunnleggende spørsmål er vesentlige og blir tatt på alvor. Vi må ha tid og anledning til undring og tenkning, filosofiske samtaler og fortellinger, og begrep som medmenneskelighet, nestekjærlighet, ærlighet og tilgivelse står sterkt. Hva gjør vi så i barnehagen: møter barnet i den gode samtalen, markering av høytider og tradisjoner; både egne og andres. Antall, rom og form Barna er tidlig opptatt av tall og telling, rom og form og gjennom leken utforsker de sammenhenger. Vi som voksne må legge til rette for at barna skal kunne oppleve glede ved å utforske tall og begreper, kunne sammenligne og sortere, samt få erfaringer om form, mønster og størrelse. Hva gjør vi så i barnehagen: synliggjøre og leke med tall og former ute og inne, bruke matematiske begreper i hverdagen, konstruksjonslek, butikklek, baking, matlaging. Natur, teknikk og miljø Et av målene i Rammeplanen er at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling; dvs. kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Vi skal legge til rette for undring, iakttakelse, eksperimentering, beskrivelse og samtale over alt det spennende naturen har å by på, som blant annet fenomener eller endring i form av ulike årstider. Vi skal bidra til at barna opplever glede ved å ferdes i naturen både sommer, vinter, høst og vår. Hva gjør vi så i barnehagen: ut på tur til ulike steder i nesten all salgs vær og til ulike årstider, enkelt miljøvern, eksperimenter, konstruksjonslek, lage mat ute. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være det første steget for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Vi skal bidra til at barna møter verden med tillitt og nysgjerrighet, og barna skal få medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt, både nå og i et historisk perspektiv. Hva gjør vi så i barnehagen: legge vekt på barns medvirkning og skape et demokratisk miljø når det gjelder kjønn, alder og kultur i barnehagen, turer i lokalmiljøet, fokus på "gamledager". 7

8 SATSINGSOMRÅDER FOR For barnehageåret skal vi ha hovedfokus på disse to fagområdene: Antall, rom og form Nærmiljø og samfunn Alf Prøysen har 100 års jubileum i 2014 og Prøysen vil være gjennomgangstema hele året. I tillegg til dette skal vi også ha fokus på: Barns medvirkning I barnehagen skal det legges vekt på at barna skal få være med på å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Det enkelte barn må ha innflytelse både på hva som skal skje og hvordan det skal gjøres. Dette gjennom blant annet lyttende voksne og voksne som er bevisst på barnas kroppsspråk og behov. Sosial kompetanse handler om å mestre samspillet med andre. Sosial kompetanse er ikke medfødt, og utvikles heller ikke av seg selv. Dette skjer i samspillet barn i mellom, og mellom voksne og barn, i leken og alt som skjer i barnehagen. Målet vårt er å tilrettelegge og skape forutsetninger for vennskap, trygghet, omtanke og utvikling av et positivt selvbilde. Vi vil legge vekt på: At alle skal ha en venn Inkludere andre i leken Mestring Utsette egne ønsker, vente på tur Medfølelse Forebygge mobbing 8

9 VERKSTEDGRUPPER, PROSJEKTARBEID For å nå målene i forhold til våre satsingsområder, jobber vi med pedagogisk verksted. Kort fortalt handler dette om å jobbe i grupper, og at barna etter hvert får være med å ta egne valg. Vi ønsker fokus på læring gjennom lek. Barna skal være aktivt deltakende ved å ta hele sanseapparatet i bruk. Denne arbeidsformen utvikler bl.a. evnen til samarbeid, fremme av språk og begrepsutvikling. Gruppene vil ta utgangspunkt i månedens tema. Vi skal jobbe med pedagogisk verksted mandag og torsdag, med oppstart i september. Marihøna har sitt eget mer tilpassede opplegg, men de vil også jobbe i mindre grupper. Prøysen vil være det gjennomgående innholdet for hele barnehagen dette året og her skal vi jobbe i prosjekt, dvs at vi i perioder jobber sammen på tvers av alle avdelinger og alder på barna. Dette vil dere få mer informasjon om gjennom månedsbrev og prosjektuker. 9

10 SNAKKEPAKKEN Snakkepakken bruker vi både i samlingsstunder, frilek og i pedagogiske verkstedgrupper. Her møter du prinsessen på erten, Gullhår og de tre bjørnene, de tre bukkene Bruse, Rødhette, haren og skilpadden, løven og musa, dyrene fra skinnvotten, geitekillingen som kunne telle til ti osv. Snakkepakkens mange gjenstander kan kombineres til å visualisere rundt 20 eventyr. Blant innholdet er Mollys hus, møbler, frukt, Thomas og Emma som tøydukker med klær, en dukkefamilie i tre generasjoner, bondegårdsdyr, jungeldyr, magnetog whiteboardtavle, stoffer i ulike farger og mønstre, former i ulike størrelser, miniflipover, spill som kan høres og pusles, en god ordbilledbok, et fyldig veiledningshefte, Snakkepakkens cd og mye mer. Bruk av Snakkepakken gir økt fokus og bevissthet omkring språk og hva det er fornuftig å legge vekt på i språkstimuleringen. Du får mange idéer til hvordan grunnleggende grammatikk og matematikk, rim, former, motsetninger, rekkefølger, mønstre, dobbeltord, overbegrep med mer kan gjøres lystbetont og lekes inn. ALLE MED Fra august 2012 innførte alle barnehagene i Stange kommune å bruke observasjonsskjemaet Alle med på hvert enkelt barn. Skjemaet gir et helhetlig bilde av barnet og hva det mestrer på en oversiktelig måte, som foreldre, førskolelærere og fagfolk forstår. Det er utviklet på grunnlag av teori om sammenhengen mellom språklig og sosial kompetanse. Utsagnene som er utviklet i verktøyet er formulert av førskolelærere som selv arbeider, og har erfaringsgrunnlaget sitt i den kulturen barnehagen er. Skjemaet tar for seg disse områdene: Lek, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansing/motorikk, språk og sosio/emosjonell utvikling. Dette skjemaet vil bli brukt som grunnlag i foreldresamtaler, og skjemaet vil følge barnet fram til skolestart. MATTEPAKKEN Matematikken finnes i det som gjøres i barnehagen. Ved å rette oppmerksomheten mot den, undre seg sammen med barna og snakke om det man ser og opplever ut fra rom, posisjon/plassering, mønster og likheter, mål og vekt, størrelse osv blir matematikken en tydeligere del av hverdagen i barnehagen. Mattepakken brukes som Snakkepakken og inneholder mye av det samme, men med enda mer fokus på det vi har nevnt ovenfor. 10

11 FØRSKOLEGRUPPA RAKETTEN Raketten har oppstart i september. De vil ha et eget opplegg mandag og torsdag hver uke, med utgangspunkt i handlingsplanen Fra elle melle til ABC (se På begynnelsen av høsten blir fokuset å skape et godt fellesskap og tilhørighet i førskolegruppa. Gruppa jobber hele året med å se omsorg, oppdragelse, hverdagsaktiviteter, lek og læring i sammenheng. Det blir jobbet med grunnleggende kompetanse og basisferdigheter for best mulig å kunne tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger når de starter i 1. trinn. Hovedmålet for Raketten er at alle barna skal føle mestring. Raketten har to tradisjoner i juni, hvor den ene er å dra på togtur til Lillehammer (Maihaugen), og den andre er overnatting i barnehagen. Vi har et godt samarbeid med tilhørende skoler. Egen info om Raketten kommer til høsten. Det er Tove, Helen og Eva G. som skal ha Raketten neste år. VURDERING OG PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Rammeplan sier at alle barn skal være gjennom alle fagområdene i løpet av året, og at utviklingen av sosial basiskompetanse er et av de viktigste pedagogiske målene barnehagen skal jobbe mot. I tillegg til dette vil vi i år ha ekstra fokus på fagområdene antall, rom og form og nærmiljø og samfunn. Hva skal dokumenteres og hvorfor? Det å arbeide med pedagogisk dokumentasjon handler om å vende blikket mot den pedagogiske praksisen som skaper rammer for både barn og voksne. Fokus skal være på voksnes tenkning og praksis, mer enn barns/barnets ferdigheter eller manglende ferdigheter. Dokumentasjonene skal lede frem til nye perspektiv, kritiske refleksjoner og spørsmål rundt yrkesutøvelse og barnehagens innhold. Eks: Hva tar vi bilder av, og hvorfor? Når en personalgruppe tar bilder og produserer tekster omkring barnehageinnholdet, dokumenteres det, - men det er først når personalet samler seg rundt dokumentasjonene og drøfter dem vi får pedagogisk dokumentasjon. Def. pedagogisk dokumentasjon er å synliggjøre og legge sin praksis på bordet for å forsøke å forstå og kritisk granske den (Lenz Taguchi, 2000) Hvordan bruker vi pedagogisk dokumentasjon i barnehagen: Refleksjon og diskusjon over tema på personalmøter og avdelingsmøter. Refleksjon og diskusjon over tema/ grunnsyn på planleggingsdager/personalmøter 11

12 Refleksjon og diskusjon over bilder vi tar og tegninger/maleri/produkter barna lager. Samtaler vi har med barna Refleksjoner over ord, utsagn, situasjoner, samspill/ sosial kompetanse, lek m.m. (praksisfortellinger) Synliggjøring overfor foreldre og andre gjennom tilbakeblikk/evaluering i månedsbrev, dagsreferat, gruppereferater, barnas permer, tegninger og bilder som henges opp. Dette krever at vi setter av tid til refleksjonstid, og at alle bidrar aktivt slik at vi får frem mangfoldet og de gode diskusjonene. Personalet lager planer og evaluerer disse underveis og etter gjennomføring. Observasjoner av barna, brukerundersøkelse og foreldresamarbeid brukes også i evaluering/ vurdering. Dette danner grunnlag for nye planer senere. Et godt samarbeid mellom foreldrene og personalet er det beste utgangspunkt for arbeidet med barna. I tillegg til de foreldresamtaler og møter som vi i personalet setter opp, vil vi minne om at foreldrene til enhver tid kan be om tid til samtale/møte. MILJØFYRTÅRN Som et tiltak i kommunenes miljø og klimaplan er det satt i gang miljøsertifisering av barnehager. Vi er stolte av å være blant de første barnehagene i kommunen som har blitt en miljøfyrtårnbarnehage. Vi ble våren 2013 resertifisert for 3 nye år. Fokusområder er miljø- og klimautfordringer, slik som arbeidsmiljø, energiforbruk, innkjøp og materialbruk, transport, avfall, utslipp (til luft, jord og vann) og estetikk. Dette betyr at vi vil legge vekt på å få barn, foreldre og personalet til å bli miljøbevisste, og dette er synliggjort i kalenderen. Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning som er for alle bedrifter og enheter i Norge

13 Personalet i Romedal Barnehage Styrer: Heidi Holt Larsen 100 % Marihøna Ragnhild Øvergaard 100 %, ped. leder Trude Bekkevold 100 % førskolelærer II Anne Lise Andersen 60 % fagarbeider Mette Lundby 100 % assistent Marit Lundberg 40 % assistent Eva Gulbrandsen ca 80 % ekstraassistent/ fagarbeider Bikuben Heidi Solem 90 % ped. leder(frikjøpt 10% tillitsvalgt) Helen Kristiansen 100 % fagarbeider Aina Bjerkeli 80 % assistent Marit Lundberg 20 % assistent Eva Guldbrandsen ca 20% ekstra assistent/fagarbeider Liv Elin Bratlien 10% assistent/vikar Blåne Tove Rognstad 80 % ped.leder Linn Hege Skogly 80 % assistent Marit Lundberg 20/40 % assistent Eva Enberget 100 % assistent Liv Elin Bratlien 20% assistent/vikar 13

14 14

15 AUGUST 2013 Marihøna Tema: Bli kjent/ tilvenning Innhold: - Være sammen på avdelingen - Lage egne bøker med bilder av barnet og - familien. - Bruke kjente sanger og navnesanger - Tilstedeværende voksne NB! Husk å merke alle barnas klær og eiendeler! Å se med det gode blikk Det gode blikket er et velvillig blikk; et blikk som tar for gitt at barnet har både fornuftige intensjoner og viljer. Det gode blikk ser ting i beste mening, leter etter muligheter for å forstå barn, relasjoner og situasjoner på mange ulike måter. Rammeplan, temahefte om de minste barna Mål: - Barn og foreldre skal oppleve trygghet og tilhørighet og bli kjent med barnehagen Fagområde: - Nærmiljø og samfunn Forventninger til dere foreldre For at tiden i barnehagen skal fungere best mulig for både barn, foreldre og ansatte, så håper vi foreldrene bidrar med følgende: - Vi forventer at dere sender med tilstrekkelig med klær. - Vi forventer at dere gir oss beskjed når barnet hentes av andre enn de som til vanlig henter/bringer. - Vi forventer at dere leser viktig informasjon og oppslag. - Vi forventer at dere gir oss beskjed om ting som er viktige i barnets hverdag. - Vi forventer at dere gir beskjed om barnets fravær (fri, ferie, sykdom etc.) fra barnehagen. - Vi forventer at dere tar kontakt med personalet når noe er uklart eller har andre ønsker for sitt barn. - Vi forventer at dere respekterer de ansattes arbeidstid, og henter INNEN klokka Vi forventer at alle klær, sko og andre eiendeler er tydelig merket med navn. - Vi forventer at barnet holdes hjemme ved sykdom. - Vi forventer at dere alltid sier ifra til en ansatt når barnet kommer eller blir hentet. - Vi forventer at dere gir beskjed om nytt telefonnummer. - Vi forventer at dere sender med gode og sunne matpakker. Tusen takk for hjelpen!

16 AUGUST Uke nr. 31,32,33, 34 og 35 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Smøremåltid man, tirs og ons Planlegginsdag 16 Planleggingsdag Ola Johan 2 år

17 SEPTEMBER 2013 Marihøna Månedens sang og regle - September (Prøysen) - 5 små aper Tema: - Tilvenning fortsetter - Høst Innhold: - Fokus på det enkelte barn - Barnas innspill og interesser - Lek og samspill inne og ute - Hverdagsaktiviteter - Natur- og miljøuke /Prøysenprosjekt Mål: - Bli kjent med meg selv, familien min, barnehagen og nærmiljøet - Bli kjent med hverandre gjennom samlinger og lek på avdelingen - Bruke hverdagsaktiviteter til å utvikle grunnleggende ferdigheter. - Bli kjent med noe av Prøysen Hverdagsaktiviteter Hverdagsaktiviteter som måltid, av-og påkledning og bleieskift/toalettbesøk, er aktiviteter som går igjen dag etter dag. Det er her barna lærer seg å bli selvstendige. Det er viktig at vi har god tid og ro til hvert enkelt barn. Det er i hverdagsaktivitetene vi voksne har en unik mulighet til å gi det enkelte barn vår fulle oppmerksomhet. Vi retter oppmerksomheten mot hverandre, og undrer oss over ting sammen bare to og to. I hverdagsaktiviteter legger vi vekt på å hjelpe barna slik at de opplever læring og glede ved egen mestring og trygghet gjennom alle deler av barnehagedagen. Fagområder: - Nærmiljø og samfunn - Kommunikasjon, språk og tekst - Antall, rom og form KOSTHOLD Mandag, tirsdag og onsdag serverer vi smøremåltid til alle barna, som består av grovt brød med variert pålegg. En av disse dagene vil ofte smøremåltidet bestå av ett varmt måltid. Personalet utarbeider en egen menyplan med variert innhold som har fokus på sunt kosthold. Vi setter av god tid til måltidene slik at barna får god tid på seg og får i seg tilstrekkelig med mat. Selvstendighet ved måltidet har vi stort fokus på. Bordskikk er også en del av barnas gode vaner, og vi legger vekt på: vente til det blir sagt vær så god, takke for maten, spørre Kan jeg få?, Truls, kan du sende kaviar til meg?, sitte ordentlig, hjelpe hverandre, spise pent, felles ansvar for et hyggelig måltid m.m.

18 SEPTEMBER Uke 35,36,37,38 og 39 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Bamsefest Prøysenprosjekt/ naturog miljøuker Felles buffet 2013

19 OKTOBER 2013 Marihøna Månedens sang: - Hei på deg,. - Oktober (Prøysen) Tema: - Prøysen - Høst/innhøsting - Hverdagsaktiviteter Innhold: - Jobbe med felles Prøysenprosjekt - Plukke epler og poteter - Være mye ute - Oppleve hverdagsaktiviteter som utfordrende og utviklende med aktive og tilstedeværende voksne. Mål: - Glede seg over å være ute. - Lage mat av det vi høster inn - Bli kjent med noe av Prøysen - Bli motivert til å delta aktivt i hverdagsaktiviteter - Bli kjent med grunnleggende, matematiske begreper ved blant annet å telle poteter Fagområder: - Kommunikasjon, språk og tekst - Kunst, kultur og kreativitet - Antall, rom og form OMSORG Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn i barnehagen. (Rammeplanen) Dette skjer igjennom alle dagens rutiner i barnehagen. Barna møtes på en omsorgsfull måte. Vi sier hei når barnet kommer og hadet når det går. Personalet er alltid oppmerksomme ovenfor det barnet uttrykker verbalt eller nonverbalt i en situasjon, og også det som skjer i barnegruppen. Omsorg er en viktig forutsetning for barns læring og utvikling. Personalet skal også veilede barna i hvordan de selv kan vise omsorg for andre. Personalet har et særlig ansvar for barn som opplever omsorgssvikt i hjemmet til å gi barnet en stabil og trygg barnehagehverdag. Her hos oss skal barna komme i første rekke. De skal bli hørt og sett, og føle at de har medbestemmelse i sin hverdag. Vi har satt opp noen viktige punkter rundt temaet omsorg: Et fang å sitte på Trøst Oppmerksomhet Voksne som lytter og ser Hjelp og oppmuntring Utfordringer Voksne som har tid i stellesituasjoner, måltider og av/påkledning

20 OKTOBER Uke 40,41,42,43 og 44 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn 30 Prøysenprosjekt/ naturog miljøuker Hente-kaffe 4 Fellessamling Forestilling av de voksne Høstferie Starte med smågrupper Felles buffet

21 NOVEMBER 2013 Marihøna Tema: - Musikk - Forming - Matematikk Innhold: - Bruke rytmeinstrumenter - Formingslek - Rim og regler Mål: - Ha det moro med formingsaktiviteter, rim/regler og musikk - Stimulere til aktiv bruk av språket - Integrere matte i hverdagsaktiviteter Månedens sang: - November Prøysen Månedens rim/regle: - Ei regle om musa i bua Matematikk på småbarnsavdeling For små barn er det viktig at de får oppleve at matematikk er mye mer enn tall og tegn. Det er spennende og meningsfylt og handler først og fremst om å oppdage mønster, system og sammenhenger. Barn liker å sortere, bygge og lage mønster. De måler, veier og sammenligner. De pusler og perler. Barn liker å utforske rommet og seg selv i forhold til rommet. De undrer seg over hva som skjer nå de kaster ting ned fra bordet, de kryper under bordet og klatrer opp på stolen. De systematiserer, argumentere og forklarer. Barn elsker å telle og de må få gjøre det ofte. Telling er en av de beste måter å hjelpe barn til å utvikle tallforståelse og oppdage viktige tallmessige mønster og sammenhenger. Erfaringer med telling gir et godt grunnlag for senere addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon Fagområder: - Kunst, kultur og kreativitet - Antall, rom og form NB! Husk varme votter! SOSIAL KOMPETANSE Barnehagehverdagen består av mange faste rutiner og aktiviteter. Dette er viktig for små barns trygghet og utvikling. Alle disse aktivitetene er arenaer for læring og samhandlinger. De små barna er utpreget sosiale og har stor glede av å være sammen med andre. Samtidig er de på sitt stadium av utviklingen egosentriske og trenger å øve på samhandling. De er viktig at vi griper fatt i her og nå situasjonene, og er bevisst på å benevne følelser og reaksjoner. Det viktigste er å oppmuntre og forsterke positiv adferd. Vi skal være anerkjennende, støtte, hjelpe og gi bekreftelse på det som vi kaller prososiale handlinger, som for eksempel å trøste andre, hjelpe, dele leker, ta med andre i lek osv. Å samhandle er ikke bare enkelt i denne alderen, men vi må være der å støtte i situasjoner som krever selvkontroll. Begreper som vente, opptatt, spørre om og låne må læres.

22 NOVEMBER Uke 44, 45, 46, 47 og 48 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Emil 2 år Planlegginsdag Felles buffet

23 DESEMBER 2013 Marihøna Tema: - Jul Innhold: - Felles adventsamlinger - Synge julesanger - Bruke bøker - Bake pepperkaker - Vi lager hemmeligheter - Nissefest Månedens sang: - Musevisa - Julekveldsvisa Månedens rim/regle: - Nisse rød og nisse blå Mål: - Barna skal oppleve stemningen med høytiden uten stress og mas - Oppleve gleden ved å glede andre - Alle barna skal bli lest for jevnlig i smågrupper Fagområder: - Etikk, religion og filosofi - Kommunikasjon, språk og tekst NB! Husk ekstra skift. BARNS MEDVIRKNING Barna utforsker og må få erfaringer på at det nytter å si ifra, at de kan være med på å påvirke, kjenne på egne krefter, lyster og mot. Vi må fange opp barnas kroppslige og verbale uttrykk, prøve å tolke dem med et godt blikk, og vi må svare på uttrykkene på en tydelig måte. Eksempler på hva barna på en småbarnsavdelingen kan være med på å bestemme: - velge sanger i samlingsstund - velge aktiviteter og hva de ønsker å leke med - hva de skal ha på maten - smøre egen skive - hjelpe til med voksengjøremål

24 DESEMBER Uke 49,50,51,52 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn 2 Juleuke Nissevandring 6 Felles julebuffet for barna 7 8 Felles adventsamling Thailand nasjonaldag 9 Felles adventsamling Luciafeiring Felles adventsamling Hentegløgg Felles adventsamling

25 JANUAR 2014 Marihøna Tema: - Prøysenprosjekt - Vinter og vinteraktiviteter Innhold: - Grovmotoriske aktiviteter - Forming ute i snøen - Rim, regler, sanger og bøker med fokus på Prøysen - Snakkepakken og Mattepakken - Lage egne Prøysenrom; eks vinterrom med Bustebartepinn MINI-KNERTEN Mini-knerten består av barn født 2010 og 2011, på tvers av avdelingene. Opplegget går ut på å jobbe i små grupper, med måneds tema eller for eksempel Prøysenprosjektet. Mini-knerten vil vi ha to dager i uka; ca 1 time pr gang og vil starte opp i januar-14. Mål: - Barna skal bli kjent med kroppen sin, og oppleve mestring. - Oppleve gleden med å jobbe i et felles prosjekt. - Bli kjent med noe av Prøysens diktning - Bli kjent med matte-begreper eks stor/liten snøball, telle knapper ved å lage Bustebertepinn. Fagområder: - Kropp, bevegelse og helse - Kommunikasjon, språk og tekst - Antall, rom og form - Kunst, kultur og kreativitet NB! Husk varme, gode klær. Månedens regle: - Ei regle om musa i bua Månedens sang: - Bustebartepinn - Januar-sangen På Marihøna bruker vi tegn til tale i alle hverdagssituasjonene. Tegn til tale er forsterkning til språket. Vi har barn som bruker tegn, og det er da viktig at alle lærer seg tegn slik at de kan kommunisere med hverandre. Vi bruker sanger med tegn og bruker tegn i tillegg til ord når vi f.eks gir enkle beskjeder. Barna synes dette er helt topp og lærer tegna fort. Tegn henger på sentrale plasser i bhg. F.eks tegn knyttet til klær henger i garderoben, tegn knyttet til mat ligger på bordet.

26 JANUAR Uke 1,2,3,4 og 5 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Julie 3 år 6 Oppstart miniknerten 7 8 Tomine 2 år Prøysenprosjekt Oline 3 år Felles buffet Planleggingsdag 2014

27 FEBRUAR 2014 Marihøna Tema: - Prøysenprosjekt - Vinter- og vinteraktiviteter Innhold: - Lek og aktiviteter i snøen - Bruke bøker som vi leser eller prater om aktivt - Temauke/karneval uke 7: Prøysen og gamledager; bl.a. gamle leker og husmannskost. Mål: - Fortsetter å jobbe med de samme målene som i forrige måned - Bli glad i å lese/bruke bøker aktivt Fagområder: - Kunst, kultur og kreativitet - Antall, rom og form - Språk, tekst og kommunikasjon Månedens sang: - Se opp snør det. - Februarsangen LEK PÅ AVDELINGEN Lek er barns måte å uttrykke seg på og barndommens viktigste aktivitet. Gjennom leken samler de erfaringer og kunnskap. Vi ønsker å legge til rette for variert lek og utfoldelse, både inne og ute. De små barna er naturlige nysgjerrige og har ønske om å utforske omgivelsene. Leken deres er i stor grad preget av fysisk utfoldelse; tomlelek. De løper fra en vegg til en annen, snur og løper tilbake. Ofte ser man at det er i denne type lek, at samspill mellom de yngste oppstår med glede, lyd og fart. Vår utfordring er å finne balansen mellom utfoldelse og tilstrekkelig ro til at alle kan trives og få leke på sin måte. Finmotorisk utforsker de ved å dra, dytte, putte, helle, snu og vende, dunke, bite og smake. Og ikke minst; tømme ut! De aller minste henvender seg til andre med gester og mimikk for å få tilbakemelding og støtte for å finne ut av omgivelsen. Først når de har utviklet godt nok verbalt språk, kan de begynne å spørre seg fram til kunnskap. For småbarna er det gjerne den voksne som er den foretrukne lekekamerat. Særlig ett-åringene søker relativt mye kontakt med en voksen som kan gi respons. Borte-titt-tei-lek er et godt eksempel på dette. Slik lek kan også hjelpe dem å bearbeide følelser rundt adskillelse. Vi mener det er viktig å gi barna mye tid og muligheter for fri lek og ikke legge opp til styrte aktiviteter hver eneste dag. Frileken er barnas viktigste aktivitet og læringsarena.

28 FEBRUAR Uke 6,7,8 og 9. Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn 1 2 Emilie 3 år Temauke Prøysen/gamledager Utkledning/ karneval Litauens nasjonaldag 17 Vinterferie Felles buffet Fastelavenskaffe 2014

29 MARS 2014 Marihøna Tema: - Matematikk - Uteliv Månedens sanger: - Mars-sangen - Lille måltrost Innhold: - Hverdagsaktiviteter - Turer i nærmiljøet - Teller og sorterer; for eksempel telle pinner og kongler - Bøker og sanger, rim og regler Mål: - Leke med språket og gi gode språkopplevelser gjennom bøker, rim, regler og sang. - Bli kjent i nærmiljøet - Få barna til å bli glad i å være ute og bruke naturen aktivt. Fagområder: - Antall, rom og form - Natur, miljø og teknikk - Nærmiljø og samfunn NB! Husk regnvotter! Se også over regntøyet er det passe? UTELIV Hver dag, så lenge vær og føre tillater, er det utetid før lunsj. Utetiden rommer allsidige muligheter; fra undring og utforsking over vær og årstider til aktiv bevegelseslek. Barn har behov for å bruke kroppen sin i store bevegelser, og det er det best anledning til ute. Her får de også brukt alle sansene sine. Både lek og språk blomstrer ofte opp i uteleken. Uteliv i nærmiljøet til alle årstider stimulerer og legger grunnlag for god naturkontakt og positive naturopplevelser.

30 MARS Uke 9,10,11,12 og 13 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn 1 2 Fastelaven 3 Vinteraktivitetsuke 4 5 Linus Leander 3 år Håkon 2 år Felles buffet

31 APRIL 2014 Marihøna Månedens sang: - April-sangen - En liten kylling i egget lå. Tema: - Våren - Påsken Innhold: - Lage påskepynt - Vi er mye ute og iakttar naturen; utforsker, undrer oss, teller og sorterer - Lærer enkel kildesortering - Vi sår - Vi går på tur i ulendt terreng (på steiner, myr, asfalt og lignende) Mål: - Bli kjent med naturen rundt barnehagen, og få begynnende kunnskap om miljøvern - Bli kjent med tradisjoner i forbindelse med påsken Fagområder: - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi SPRÅK OG KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Vi vil legge til rette for gode språk- og kommunikasjonsferdigheter. Det er viktig med et godt samspill mellom barn og voksne. Vi skal være der i situasjoner til å hjelpe til å sette ord på det vi ser, hva vi gjør, sette ord på følelser og gjenta ord. Gjennom dette oppmuntrer vi barna til å bruke språket sitt. Vi følger barnas signaler og setter ord på det de er opptatt av. Vi må gripe tak i her-ognå-situasjonene, for barna lever i nuet. Vi er språklige rollemodeller, og derfor er vi bevisste på hvordan vi for eksempel gir barna beskjeder. Vi forteller barna hva de skal gjøre, og ikke det de ikke skal gjøre. Barnas språk og begrepsdannelse er tett knyttet til de faste rutinene, for eksempel samlingsstund, måltid, stell og av- og på kledning. I samlingsstund bruker vi mye rim/regler, sanger med bevegelse, rytmeinstrumenter og fortellinger. Vi velger å se områdene språk og musikk under ett, da dette samt rim og regler har stor betydning for språkutviklingen til de minste barna.

32 APRIL Uke 14,15,16,17 og 18 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Påskefrokost Palmesøndag Markus 3 år Barnehagen stenger kl Skjærtorsdag 18 Langfredag påskedag påskedag Felles buffet

33 MAI 2014 Marihøna Tema: - Våren mai Månedens sang: - Mai-sangen Månedens regle: - Fem små aper Innhold: - Ut på tur - Formingsaktiviteter; både inne og ute - Bruke naturmaterialer - Pynte til 17. mai og gå i tog - Tur til Prøysen-huset - Besteforeldrekaffe Mål: - Vi ønsker å utforske naturen gjennom sansene våre - Få kjennskap til flagget og fargene - Besøke Prøysen-huset Fagområder: - Kunst, kultur og kreativitet - Nærmiljø og samfunn Hva er RØRIS? Røris er et bevegelsesprogram for barn i barneskolen der musikk inspirerer til bevegelse. Det er enkelt og gøy, og bidrar til å øke barnas totale aktivitetsnivå. Programmet er delt opp i ulike deler, med vekt på kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse og avspenning.

34 MAI Uke 18,19,20,21 og 22 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Birk 3 år Planleggingsdag Cornelia 2 år Polens nasjonaldag 5 Natur- og miljøuke Mattis Leander 2 år Bløtkakefest Eritreas nasjonaldag Sebastian 3 år 27 Felles buffet 28 Besteforeldrekaffe 29 Kristihimmelfartsdag

35 JUNI 2014 Marihøna Tema: - Sommer Innhold: - Leker med vann og sand - Turer i nærmiljøet - Plukke blomster - Sommerfest - Besøk av nye barn - De største barna besøker Bikuben og Blåne Mål: - Finne gleden ved sol, sommer og varme og ev. regn - Gode fellesopplevelser Fagområder: - Kommunikasjon, språk og tekst - Nærmiljø og samfunn - Natur, miljø og teknikk. Deres barn er ikke deres barn. De er livets sønner og døtre med egne lengsler. De kommer gjennom dere, men ikke fra dere. Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke. Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker, for de har egne tanker. Dere kan gi dem hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler. For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer. Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere. For livet går ikke bakover eller dveler ved i går. Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som levende piler. Bueskytteren ser merket på evighetens sti, og han bøyer deg med sin kraft, så hans piler skal fly langt og fort. Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd, For slik han elsker pilene som flyr, elsker han også den trygge buen. Kahlil Gibran: Profeten

36 JUNI Uke 23,24,25 og 26. Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Sommerfest 1.pinsedag 9 2.pinsedag Russlands nasjonaldag

37 JULI 2014 Marihøna

38 JULI Uke 27,28,29,30 og 31. Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Askil 3 år Feriestengt Feriestengt Julia 3 år