HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2012 BERGEN KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2012 BERGEN KOMMUNE"

Transkript

1 1 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2012 ÅRSMELDING2012 BERGEN KOMMUNE

2

3 4 Byrådets forord 12 Kommentarer til regnskapet 28 Likestilling og mangfold 34 Nærvær og HMS 36 Etikk 38 Klima og miljø 42 Byrådsleders avdeling 48 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap 58 Byrådsavdeling for helse og omsorg 70 Byrådsavdeling for barnehage og skole 78 Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø 88 Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing 94 Byrådsavdeling for kultur,næring, idrett og kirke 102 Bystyrets organer 108 Fellesposter 110 Regnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap 113 Økonomisk oversikt investeringsregnskap 114 Bykassens balanse 116 Driftsregnskapet 118 Investeringsregnskapet 120 Noter 14O Lånefondets balanseregnskap 141 Lånefondets bevilgningsregnskap 142 Økonomiske konsernoversikter

4 Byrådets forord Bergen kommunes årsmelding BYRÅDETS FORORD Bergen er en by i vekst. Den sterke befolkningsveksten de siste årene fortsatte også i Byrådet er godt i gang med å planlegge for en større by med flere barn, unge og eldre, men også en by med et sterkt og spennende næringsliv. I løpet av fjoråret vokste Bergen med vel 4000 innbyggere. Det er en fortsettelse av veksten de siste fem årene. Alt tyder nå på at Bergen må forberede seg på at befolkningen øker til mellom og personer i Innen den tid slår eldrebølgen for alvor inn over Bergen, men det vil også bo langt flere barn enn tidligere i byen. Byrådet satser derfor både på tilbudet til de eldste og de yngste. I 2012 åpnet 129 sykehjemsplasser på Fyllingsdalen sykehjem og 41 moderne heldøgn omsorgsboliger i det nye Omsorg Pluss-anlegget på Fantoft. Planlegging for å bygge enda flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser er godt i gang. I løpet av året vil byrådet kjøpe tomt til et nytt sykehjem og flere Omsorg Pluss-boliger skal bygges. Behovet for barnehageplasser er stort i Bergen. Byrådet har en ambisiøs plan om at det skal bygges hele 1800 nye barnehageplasser frem til Målet om at de som trenger barnehageplass skal få tilbud om dette i nærområdet står fortsatt ved lag. Vedlikeholdet i skolen preget nyhetsbildet i løpet av fjoråret. Det har kanskje vært en av de mest utfordrende og viktigste sakene for byrådet på lenge. En omfattende kartlegging av skolene pågår. Med utgangspunkt i denne skal byrådet legge en plan for en omfattende opprusting av byens skolebygg. Et tydelig tegn på en by i vekst og forandring er byggekraner i bybildet. På Nygårdstangen bygges i disse dager Norge største og flotteste svømmeanlegg. I hele dette området vil det skje store forandringer fremover. En av de viktigste planene, som byrådet la fram i 2012, var reguleringsplanen for Nygårdstangen. Den innebærer at Bygarasjen i fremtiden blir erstattet med en ny bydel med flere tusen boliger og nye, spennende arbeidsplasser. Dette er én av de mest visjonære og omfattende planene som er igangsatt i Bergen gjennom tidene. Når dette blir en realitet vil denne delen av sentrum ikke være til å kjenne igjen. Med denne planen skaper vi ett av landets mest urbane og levende byrom. Byrådet ønsker at Bergen skal være en inkluderende by for alle, også for innbyggere som sliter med rusavhengighet og har en krevende livssituasjon. Byrådet la derfor i 2012 fram en handlingsplan mot åpne russcener. Selv om det ikke finnes en hurtig og enkel løsning på disse sammensatte utfordringene, har vi tro på at denne planen er et viktig skritt på veien for å gi de rusavhengige mer verdige liv. FINANS, EIERSKAP OG EIENDOM Trygg økonomisk styring God forvaltning og trygg økonomisk styring er en forutsetning for at kommunen har handlefrihet til å levere gode tjenester i dag og i fremtiden. For byrådet er det viktig å føre en langsiktig og fremtidsrettet politikk som sikrer en best mulig drift av Bergen kommune. Innbyggernes penger skal komme innbyggerne til gode. Vi skal sikre gode rammebetingelser og levekår for alle endte som et godt økonomisk år for Bergen med et overskudd på 72 millioner kroner i regnskapene. Resultatet vitner om svært god økonomistyring i samtlige byrådsavdelinger, slik det har vært de siste årene.

5 Monica Mæland, Liv Røssland og Filip Rygg presenterte reguleringsplan for Nygårdstangen på taket av Bygarasjen 28. juni 2012.Foto: Anne Kringstad 5 Året som helhet har vært utfordrende for kommunen. Da regjeringen la frem sitt forslag til revidert statsbudsjett i mai, ble anslaget for lønnsveksten i offentlig sektor justert ned. Det skjedde på tross av at rammen for lønnsoppgjøret endte høyere. Den nye forskriften om likebehandling av barnehager medførte også at økte kommunale pensjonsutgifter gav direkte konsekvens for tilskuddssatsene til private barnehager, uavhengig av barnehagenes faktiske pensjonsutgifter. Samlet gav disse forholdene en merutgift for kommunen både når det gjelder lønns- og pensjonskostnader på litt over 50 millioner kroner. stramme prioriteringer. På sikt er det et mål for byrådet å sikre et driftsresultat som ligger rundt 3 % for å sikre et handlingsrom til å levere trygge og gode tjenester. Satsing på vedlikehold Som ledd i Arbeidstilsynets nasjonale satsing på «Inneklima i offentlige bygg», ble det på tampen av 2011 avdekket at flere av Bergens skolebygg bar preg av mangelfullt vedlikehold. Tilsynet varslet pålegg til kommunen. Arbeidet med å ruste byens skolebygg ble altoverskyggende for byrådets prioriteringer i året som gikk. 10 nye skoler fikk inneklimagodkjenning i Ved årets slutt manglet fortsatt 18 av 89 skoler godkjenning. På noen av disse skolene er det allerede gjennomført arbeid. Det er ventet at flere kan få godkjenning i året som kommer. Tilstanden på byens skolebygg gjør det viktig for byrådet å styrke det løpende vedlikeholdet, slik at kommunen ikke skulle komme i samme situasjon igjen. Allerede etter 1.tertialrapport ble det derfor satt av 10 millioner kroner til å øke vedlikeholdsbudsjettet. Denne styrkingen er fulgt opp med en økning på 30 prosent i budsjettforslaget for BYRÅDETS FORORD I tillegg til dette er kun 126 av totalt 300 millioner i utbytteinntekter fra BKK henført til driftsregnskapet som følge av fylkesmannens lovlighetsvedtak. Dermed ble også kommunens netto driftsresultat noe svakere enn i 2011, med 167,8 millioner kroner. Det utgjør ca. 1 % av kommunens netto driftsinntekter. Selv om byrådet styrer økonomien på trygg og ansvarlig måte, er det med et slikt utgangspunkt fortsatt viktig med 15. mars la byrådet frem den første av en rekke handlingsplaner for strakstiltak og omfattende rehabiliteringer for å bedre utilfredsstillende inneklima i skolebyggene. Den første planen gjaldt de 11 dårligst stilte skolene. Dette markerte også starten på en omfattende kartlegging av tilstanden på byens skolebygg. Kartleggingen, som fortsatt pågår, viste at flere skoler har behov for opprusting. I løpet av året ble det gjort en rekke tiltak. Vedlikeholdssituasjonen medførte også noen organisatoriske endringer i kommunen. I juni omorganiserte byrådet Bergen kommunale bygg til to nye etater som skal ta hånd om nåværende og fremtidig eiendomsmasse: Etat for utbygging og Etat for eiendom. Etat for eiendom fikk ansvar for drift og vedlikehold av samtlige kommunale bygg. Med denne omorganiseringen ble det også laget et nytt system for registering av byggenes tilstand, melding av avvik og for det løpende vedlikeholdet.

6 Et tydelig tegn på en by i vekst og forandring er byggekraner i bybildet. Foto: Rune Henden 6 BYRÅDETS FORORD Tidlig i 2013 vil byrådet legge fram en helhetlig plan for hvordan det løpende vedlikeholdet i kommunen skal håndteres. Kommunen En attraktiv arbeidsplass Kommunen trenger mange nye ansatte de kommende årene. For byrådet er det derfor spesielt viktig at kommunen framstår som en attraktiv og god arbeidsplass. I 2012 ble kommunens HR-strategi rullert. For byrådet var spesielt viktig å satse på videreutdanning og kompetanseheving for kommunens medarbeidere. Det ble også lagt spesielt vekt på betydningen av å rekruttere unge medarbeidere til kommunen. Av tiltakene som er fremhevet i planen er lærlingeordningen. Bergen kommune er blant fylkets største opplæringsbedrifter. Lærlingeordingen er blant kommunens viktigste rekrutteringskanaler. I 2012 tok kommunen imot 133 nye lærlinger. Det er økt interesse for helsearbeiderfaget. I tråd med byrådets mål ble antallet lærlinger, som begynner opplæring i dette faget, økt fra 83 til 85 i I tråd med HR-strategien vedtok også byrådet i 2012 å ansette 10 nyutdannede fagarbeidere i faste vikarstillinger. Tiltaket skal øke sjansene for at lærlinger blir værende i kommunen etter endt utdanning, samtidig som kommunen blir tilført kvalifiserte vikarer. For byrådet er det viktig for å få opp interessen for helse- og omsorgsfagene. I 2012 fortsatte vi suksessen med å tilby ungdommer mellom 16 og 18 år sommerjobb på byens sykehjem. Ungdommene får allsidige arbeidsoppgaver og opplæring i løpet av sommermånedene. I løpet av de tre årene satsingen har pågått har det vært søkere hvert år, mens totalt 50 ungdommer fikk jobb i En mer effektiv og brukerorientert kommune. For å yte gode tjenester til innbyggere og næringsliv er det viktig at den kommunale organisasjonen er organisert på en fornuftig og kostnadseffektiv måte. Gjennom flere år har derfor byrådet jobbet målrettet for å effektivisere driften i mange over. En rekke tiltak er gjennomført og dette har over tid gitt store utslag positive utslag, og i 2012 kommer Bergen ut som den storbyen i landet som får mest tjenester igjen for pengene i følge regjeringens tekniske beregningsutvalg. I tillegg til ansatte som gjør en utrolig god jobb, har kommunen kommet svært langt fram i å bruke ny teknologi. Bergen var i 2012 første kommune som ble etablert med meldingstjenesten hos Altinn. De første avdelingene tok denne løsningen i bruk i mai Høsten 2012 startet arbeidet også med forprosjekt for nytt saks- og arkivsystem. Dette vil sluttføres innen 2013, og er ventet sammen med en rekke andre løsninger for kommunikasjon og nettbasert saksbehandling å bidra til en mer effektiv og brukerorientert administrasjon. HELSE OG OMSORG Omsorg til alle 1. januar trådte samhandlingsreformen i kraft. Reformen skal bidra til bedre samhandling mellom ulike aktører innen helsevesenet, og mer av ansvaret for innbyggernes helse er overført til kommunene. Reformen representerer positive intensjoner om økt forebyggende arbeid, for å bedre folkehelsen og forhindre sykdom. Byrådet er opptatt av forebyggende helsearbeid blant barn og unge. Skolehelsetjenesten ble derfor styrket med 4,5 millioner kroner, og helsestasjon for ungdom ble styrket med kroner. Som i 2011 ble det opprettet seks ny fastlegehjemler. Ved utgangen av 2012 hadde kommunen 212 hjemler,

7 Fra sykehjem til syklehjem: Beboer ved Løvåsen sykehjem, Øyvind Kristian Johnsen, er en av dem som bruker sykkelen mye. I 2012 ble det kjøpt inn slikt utstyr til alle sykehjemmene i Bergen. Foto: Birte Eliassen. 7 og i 2013 vil ytterligere seks hjemler opprettes. Et sentralt grep i samhandlingsreformen er at kommunene må medfinansiere medisinske innleggelser og konsultasjoner. Dette skulle i utgangspunktet dekkes av statlige overføringer. Grunnet en høyere aktivitet i sykehusene enn forutsatt ble kostnadene for kommunen nærmere 15 millioner høyere enn forventet. Pasientene blir skrevet ut fra sykehusene tidligere i sykdomsforløpet enn før. Dette krever en styrket legetjeneste og sykepleier dekning, noe det ikke er lagt opp til i overføringene. Den statlige underdekningen av finansieringen av samhandlingsreformen gir kommunen en økonomisk utfordring. Kommunenes interesseorganisasjon, KS, har ved flere anledninger fremhevet behovet for full statlig finansiering av reformen. Fylkesmannen i Hordaland påpekte våren 2012 avvik ved Florida sykehjem. Tilsynssaken fikk mye oppmerksomhet i mediene. En rekke tiltak ble iverksatt for å rette opp i avvikene. I oktober avholdt komité for helse og sosial avholdt en egen høring om situasjonen ved sykehjemmet. Kvaliteten i eldreomsorgen er mye mer enn antall sykehjemsplasser. Byrådet ønsker å å gi eldre muligheten til å leve et godt liv i egen bolig så lenge de selv mener de er i stand til det, med tilrettelagt hjelp. Byrådet har derfor økt rammene for hjemmesykepleie. I 2012 ble tilbud om Omsorg Plussboliger etablert. Omsorg Pluss er et døgnbemannet omsorgstilbud med leiligheter der beboerne har et fellesskap knyttet til aktiviteter og tilbud om måltider. På denne måten gis den eldre mulighet til egen bolig, men med forutsigbarhet og trygghet om å få hjelp når det trengs. På Fantoft Omsorgssenter åpnet 41 Omsorg Pluss-boliger i august. Etableringen av nye Omsorg Pluss-boliger fortsetter. I mars 2013 vil 49 boliger i Dag Hammerskjølds vei være omgjort til Omsorg Pluss. I desember startet innflyttingen i nye Fyllingsdalen sykehjem. Sykehjemmet har 129 plasser, hvorav 96 av plassene er fordelt på korttids-- og rehabiliteringsavdelinger. De resterende 33 plassene inngår i det nye demenssenteret som åpnet i februar Demenssenteret bidrar til å samle og styrke fagkompetanse. Senteret skal gi bedre støtte og opplæring til pårørende til demente. Bergen kommune fikk med det nye sykehjemmet en netto tilvekst på 39 sykehjemsplasser. Bergen kommune er en pådriver for innovasjon og utvikling av gode tjenester. Kommunen deltar i utviklingen av et nytt ernæringskonsept til brukere som sliter med å få i seg nok næring. Det er nå trimsykler i alle alders- og sykehjem i kommunen. Syklene er spesielt egnet for personer med liten muskelstyrke. Kombinert med visning av film kan en sykle i kjente omgivelser og på den måte kombinere fysisk trening med ro som følger av gjenkjennelse. Løvåsen sykehjem gjorde i 2012 et vellykket forsøk med velværevogner. Vognene inneholder utstyr som kan benyttes for å gi beboerne meningsfylte velværeaktiviteter, som CD-spiller, sanghefter, ball, massasjekrem og oljer. Fra 2013 har alle sykehjem i Bergen dette tilbudet. Nytt i 2012 var også mobil røntgen til sykehjemmene, der beboerne kan få røntgendiagnostikk der de bor. Satsningen på kompetanseutvikling fortsetter med full styrke. I forbindelse med Kompetanseløftet er det fra 2008 til 2012 utdannet 380 fagarbeidere i pleieog omsorgssektoren, og 45 fikk fagbrev i Ledelsesutvikling er ett av kommunens mange kompetansetilbud. I 2012 fullførte 60 mellomledere programmet «Organisasjon og ledelse i kommunale helse- og sosiale tjenester» med svært gode resultater. Et nytt kull BYRÅDETS FORORD

8 systematisk utviklingsarbeid med vekt på kvalitetsheving. Senere kom også «Kvalitetsutviklingsplan for barnehager». Planen understreker for alvor at barnehagen også er et sted for god læring og ikke bare lek. Pedagogtettheten i bergensbarnehagene er blant de beste i landet. Høy faglig kompetanse i barnehagene er viktig. Tettheten har økt de siste årene, til tross for en storstilt utbygging av nye barnehageplasser. 8 BYRÅDETS FORORD Ny-Krohnborg - Senter for oppvekst, kultur og idrett er et tidsskille for Løvstakksiden. Foto: Rolf Hordnes startet høsten ansatte er i en fireårig deltids sykepleieutdanning, 26 er ferdig i første halvdel av Tidligere har 23 blitt uteksaminert som sykepleiere. Bergen kommune har i mange år benyttet brukerrettede turnuser i bofellesskap for utviklingshemmede. I desember kom den endelige rapporten fra Fafos forskningsprosjekt om brukerrettede turnuser. Forskningen viser at forsøkene gir meget gode resultater. Blant annet trives brukerne bedre, sykefraværet har gått ned, og flere ansatte har fått heltidsstillinger. Arbeidet med brukerrettede turnuser fortsetter i 2013, og planen er å sette i gang prøveprosjekter innen demensomsorg. Byrådets målsetning om å gi brukerne økt valgfrihet har gjennom konsesjonsordningen ført til at funksjonshemmede med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra 2012 er gitt mulighet å velge mellom åtte leverandører. De siste årene har det har vært en sterk økning i barn og unges behov for barnevernstjenester. Antall meldinger til barnevernet i 2012 var på nivå med 2011, men behovet for undersøkelser er økt grunnet lavere henleggelsesprosent. Barnevernet ga ved årsskiftet tiltak til 1923 barn, hvorav to tredjedeler mottok hjelpetiltak i familien. Støttekontakt gis til personer som trenger hjelp til en aktiv fritid og for å komme ut av en isolert tilværelse. For å bedre tilbudet til brukerne ble det i 2012 opprettet en egen avdeling som har ansvaret for rekruttering, opplæring og oppfølging av støttekontakter. SKOLE OG BARNEHAGE Norges beste by for barn og unge Byrådets mål i denne perioden er å skape Norges beste by for barn og unge. En by av Bergens kaliber, med dens sjel og historie, kan ikke tillate seg noe mindre. Både på barnehage og skole er de innholdsmessige resultatene svært gode, noe Bergen kommune er stolte av. Året 2012 var et år preget av god læring på alle nivåer, men også utfordringer knyttet til noen av skolebyggene. Bergen kommune prioriterer de tre grunnleggende ferdighetene lesing, regning, og kommunikasjon i både barnehage og skole. Året ble innledet med en storsatsing på realfag. Bystyret vedtok planen «Strategier for realfag i Bergensskolen». Den innebærer mer realfagskompetanse hos lærerne og økt satsing rundt regning som grunnleggende ferdighet i flere fag enn bare matematikk. «Strategier for tidlig innsats» fulgte samtidig. Strategien tar sikte på å tette kunnskapshullene hos de svakeste elevene tidlig på barnetrinnet. I mai tildelte Kunnskapsdepartementet og KS Bergen andreplass i konkurransen Årets skoleeier. Prisen er en anerkjennelse av Bergens satsing på Bergen skal i løpet av de neste ti årene vokse med like mange innbyggere som Sandefjord og Molde til sammen. Det er selvsagt gledelig at Bergen kommune er et attraktivt sted å bosette seg. Samtidig gir det noen voksesmerter, blant annet når det gjelder barnehageutbygging ble arbeidet med å realisere full bydelsvis barnehagedekning ført videre, både ved prosjektering og bygging av kommunale barnehager og samarbeid med private aktører. Målet om full bydelsvis behovsdekning innen 2015 står fortsatt ved lag. Mye er bra i Bergensskolen. Men, noen skoler sliter med dårlige bygningsmessige fasiliteter og lite tilfredsstillende inneklima. Dette er byrådets ansvar. I 2012 begynte arbeidet med å kartlegge tilstanden til alle kommunens skoler. Byrådet tar ansvaret innover seg. De neste tre årene skal det investeres over 2,2 milliarder kroner i skolebygg i tillegg til det ordinære vedlikeholdet. BYUTVIKLING 10 år med Bergensprogrammet I 2012 var det gått ti år siden Bergensprogrammet, som Bergen kommune står bak sammen med Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen, kom i gang. Siden 2002 har nærmere 9 milliarder blitt investert på tiltak som skal gi bergensere og besøkende en by med triveligere, tryggere og mer funksjonell infrastruktur. Mest kjent er Bybanen og Ringveg vest, men programmet omfatter også bl.a. kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, opprustning av byrom, nye veiprosjekter og trafikksikkerhetstiltak. Plan- og byggeprogram for Bergensprogrammet for 2013, som viser

9 forslag til fordeling av tilgjengelige midler på plan- og byggeprosjekter, var til behandling i bystyret om høsten. De store summene går til Bybanen og Ringveg Vest, men det er også bl.a. lagt inn en tredobling på satsingen på sykkel. Bompengesøknaden for videreføring av Bergensprogrammet ble vedtatt i bystyret i februar. Den er viktig for å sikre det økonomiske grunnlaget for Bybanen helt til Flesland. Vakre vegers pris I sin korte levetid har Bybanen mottatt flere priser. Den prestisjetunge Vegdirektørens pris for vakre veger, som er en hederspris for veganlegg med gode estetiske kvaliteter tilpasset omgivelsene, ble delt ut til Bybanen på Byutviklingskonferansen i november. Begrunnelsen for tildelingen var at Bergen ved Bybanen har fått et helt nytt kollektivtransportsystem med en helhetlig design og brukervennlige løsninger. Prosjektet har også satt i gang en utstrakt byfornyelse med nyetableringer, opprusting og fortetting langs hele banen. Ett av de største planprosjektene i 2012 var arbeidet med planlegging av bybane mot Åsane og å lage et godt grunnlag for at bystyret kan fatte vedtak om trasé før reguleringsarbeidet sluttføres. Planprogrammet ble vedtatt i bystyret i juni. Åsane er Bergens mest folkerike bydel. En bybane dit vil bety mye for bydelen. Den sikrer et forutsigbart og miljøvennlig kollektivmiddel, i tillegg til den sterke lokaliseringseffekten for ny næringsutvikling og nye boliger som banen har vist seg å gi. Nest flest miljøbedrifter Etter aktivt arbeid med miljøledelse kommunen, var de fleste store etater og kontorer sertifisert som miljøfyrtårn og 53 skoler og barnehager er sertifisert gjennom Grønt flagg-ordningen i Helleneset badestrand ble for andre år på rad godkjent etter den internasjonale Blått flagg-standarden. Ved årsslutt i 2012 lå Bergen på andreplass i landet i antall miljøbedrifter. Stor på elbil Bergen kommune tok i bruk 32 elbiler av merket Nissan Leaf i løpet av I november åpnet den første offentlige hurtigladeren for elbil i Bergen. Med en nyere elbil kan du nå lade batteriet på 30 minutter og kjøre fra Bergen til Antall sertifikater pr år Utvikling Miljøfyrtårn i Bergen Nye sertifikater pr år Stavanger uten å gå tom for strøm. klimahandling.no Hver vår og høst arrangerer Bergen kommune klimauker i byen der en rekke aktører fra inn- og utland drøfter aktuelle spørsmål og problemstillinger omkring klima og klimaendringer, og byens befolkning inviteres til å delta gjennom ulike aktiviteter og arrangementer. Som et startskudd på klimafestivalen om høsten ble nettstedet klimahandling.no lansert. Siden skal gjøre det lettere for bergenserne å legge om til mer klimavennlige vaner innen transport, forbruk og energi ved å samle informasjon som allerede er tilgjengelig i en pakke som er lett å bruke for alle. Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune og miljøstiftelsen Zero. Urbane bydelssentra Det har blitt utarbeidet flere store planer i 2012 som til sammen legger til rette for bygging av mange tusen boliger og en helhetlig utvikling av ulike sentrumsområder, med fokus på kollektivknutepunkt, byrom med urbane strukturer og fortetting. Områdeplanen for Åsane sentrum med rundt 1000 nye boliger og en omforming av kjøpesenterområdene til et urbant bydelssentrum, ble vedtatt i bystyret i februar. En lignende utvikling legges opp til i Lagunen/ Rådalen, Paradis og Indre Arna. I juni ble reguleringsplanene for Nygårdstangen og parkeringsanlegg under Lille Lungegårdsvann presentert. Den vil gi Gyldige sertifikater ved årsslutt en helt ny bydel mellom de to vannene i Bergen sentrum og generere flere milliarder i investeringer. Tilsvarende vil planen for Mindemyren omforme dette området fra plasskrevende industri og butikker til tettere bybebyggelse, boliger og kontorbygg. Alt i nærhet til den nye høgskolen på Kronstad, Haukeland universitetssjukehus og Bergen sentrum. Til sammen viser planene en by i sterk vekst og med muligheter for mange nye prosjekter. Sotrasambandet Kommunedelplanen for Sotrasambandet ble vedtatt i bystyret om høsten. Det ble lagt vekt på blant annet begrenset trafikkbelastning ettersom trafikkprognosen viser at det i årene framover vil skje en kraftig vekst i transportetterspørselen mellom Sotra og Bergen. Risikoen for dårligere luftkvalitet i sentrale bydeler som følge av økt trafikk må veie tungt. I framtiden vil det bli behov for et effektivt og kapasitetssterkt kollektivsystem mot vest, og derfor er en utredning av mulighet for bybane over en ny Sotra-bro ønskelig. Enklere å melde fra om feil Våren 2012 ble ordningen med et nettbasert feilmeldingssystem etablert i Bergen. Slik kan publikum nå selv enkelt melde fra om feil og mangler knyttet til avløp, vann, vei, parkering eller forurensing. 9 BYRÅDETS FORORD

10 10 BYRÅDETS FORORD Bossterminal Bystyret i Bergen vedtok i desember 2008 at innsamling av husholdningsavfall skal skje gjennom et rørbasert innsamlingssystem. I 2012 ble det vedtatt reguleringsplan som vil gi en bossterminal på Gassverktomten ved Dokken. Bossterminalen skal dekke Nordnes, Nøstet, deler av Nygårdshøyden og Møhlenpris. Utbygging av bossnettet er en satsing som vil gjøre Bergen til en mer moderne by. På sikt vil det føre til at vi slipper store avfallsbeholdere på gateplan og bossbiler som kjører rundt i trange smug. SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSNING Plan mot åpne russcener 2012 ble nok et år med mange gode resultater på sosialområdet. Arbeidsmarkedet holdt seg godt. Det gjøres en svært god innsats på NAV-kontorene med å følge opp hver enkelt bruker. Bl.a. stilles det vilkår om deltakelse i jobbklubber, arbeidstrening eller utdanning hvis mottakeren av sosialhjelp har restarbeidsevne. I løpet av de siste årene har antall mottakere av økonomisk sosialhjelp blitt redusert. Det har vært prioritert å opprettholde bemanningen fordi brukerne med hovedinntekt fra sosialhjelp har store oppfølgingsbehov på mange forskjellige områder. NAV Fyllingsdalen kan vise til en reduksjon av unge mottakere av sosialhjelp over de siste to årene på over 50 %. Brukerundersøkelsen, gjort i samarbeid med NAV Hordaland, viser at brukerne stort sett er tilfredse med sitt lokale NAVkontor. Strax-huset åpnet i juni i nye flotte lokaler i Damsgårdsveien. Lokalet er svært brukervennlig og gir rom for nye aktiviteter. Aktivitetsnivået totalt sett er bra, til tross for en liten nedgang i besøket på dagavdelingen. Det er satt inn tiltak for å bedre besøkstallene på dagavdelingen, bl.a. økt oppsøkende virksomhet. Natthjemmet og de andre aktivitetene har like godt eller bedre besøkstall. Bystyret vedtok i mars en handlingsplan mot åpne russcener. I budsjettet er det satt av penger til å følge denne opp med etablering av tre mottaks- og omsorgssentre i bydelene over de neste tre årene. Legevaktens akuttpost har i samarbeid med Helse- og sosialfaglig akutteam oppnådd svært gode resultater. Antallet som er sendt direkte videre til behandling har økt kraftig i løpet av året. Terskelen for å komme inn på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har blitt senket og antallet i Bergen har i 2012 økt til over 800. Flere kommunale boliger Statens skjerpede utlånskrav til privat husholdninger har ført til en kraftig økning i henvendelser om startlån. Kommunen har brukt opp hele utlånsrammen. Antallet personer som har gått fra leie til eie er økt til 54 i 2012 mot 32 året før. Bergen kommune benytter aktivt Husbankens virkemidler og har startet arbeidet med prosjektet Housing First. Dette er et prosjekt som skal sørge for at bostedsløse får stabile boforhold, med helhetlig oppfølging, i vanlige bomiljø. Det ble fremskaffet mange nye boliger i Gjennom aktiv bruk av forkjøpsretten har Bergen kommune kjøpt eiendommer i Statsminister Michelsens vei og Bjørnsonsgate. I tillegg er det bestilt flere nye prosjekter i markedet. Byrådet har i 2012 vedtatt oppstarten av en ny boligmelding som blant annet vil avklare det fremtidige behovet for ytterligere fremskaffelse av kommunale boliger. Områdesatsning Bystyret vedtok i 2012 en utvidelse av områdesatsningen til å omfatte Indre Laksevåg. Det ble ansatt koordinatorer for Ytre Arna og Indre Laksevåg for å følge opp dialogen med lokalsamfunnet på en god måte. Koordinatorene har sin arbeidsplass ute i lokalmiljøet. Det ble også vedtatt prinsipper for den videre områdesatsningen i kommunen. Nominert til bosettingsprisen for ble et svært godt år for bosettingen av flyktninger. Bergen kommune tok imot alle de opprinnelige 225 flyktningene som bystyret vedtok og fulgte opp med å ta imot tilleggsanmodningen på 40. I tillegg kommer over hundre personer på familiegjenforening. Det gode arbeidet som er gjort i Bergen har vakt nasjonal interesse. Et bevis på dette er at Bergen kommune er blitt nominert til bosettingsprisen for En av suksessfaktorene er at det er ansatt en koordinator som jobber opp mot det private leiemarkedet for å fremskaffe flere kontrakter og følge opp eksisterende kontrakter. Over halvparten av flyktningene fikk bolig på det private markedet i Totalt ble det tatt opp 242 nye deltakere i introduksjonsprogrammet. Per desember var det 408 aktive deltakere i programmet. Grønne områder for små og store I 2012 ble Stoltzekleiven åpnet igjen etter omfattende rehabilitering. Stoltzekleiven er en av Norges mest brukte turløyper og blir brukt av både konkurranseutøvere og mosjonister. Det ble åpnet en ny turvei på Hellefjellet som er blitt godt benyttet av nærmiljøet. Det har vært utført en rekke rehabiliteringer og sikringer av eksisterende anlegg og det er lagt ned et omfattende arbeid med planlegging av fremtidige prosjekter herunder forberedelser til kommunedelplanen for blågrønn infrastruktur. Cirka 20 lekeplasser er blitt rustet opp gjennom prosjektet barnas byrom. KULTUR, IDRETT OG NÆRING Nordens mest spennende kulturby Bergen er kjent som en av de mest spennende, nyskapende og kreative kulturbyer i Norden. Gjennom en tydelig politisk prioritering er Bergens posisjon som kulturhovedstad ytterligere forsterket i året som gått. Byrådet har satset både bredt og smalt og kan med glede se tilbake på 2012 som et år med mange høydepunkter. De kreative næringene som film og design vokser. Filmfondet FUZZ, som Bergen kommune tok initiativ til å etablere, fikk i 2012 toppvurdering i Kulturdepartementets evaluering av regionale filmfond. I 2012 kom syv nye filmer som FUZZ sto bak på kino. Fem av dem ble blant landets ti mest sette filmer. Design Region Bergen har hatt en jevn økning i antall medlemmer, og har vært aktiv og synlig både lokalt og nasjonalt. Designuken Raff ble gjennomført med stor suksess. Alle arrangementer ble fulltegnet. Musikkbyen Bergen står sterkt. Vi skal være stolte over at Bergen har så mange svært dyktige arrangører og aktører som bidrar til dette. Nattjazz hadde stor suksess med å arrangere festivalen i Skostredet. Andre arrangement som stadfester Bergen som musikkby er den nye metallfestivalen «Beyond The

11 Fra oktober ble det som en prøveordning holdt søndagsåpent på Hovedbiblioteket. Foto: Kristin Hauge Klemsdal I 2012 ble Stolzekleiven åpnet igjen etter omfattende rehabilitering. Foto: Kari Ingvaldsen Gates», Bergen Fest, Grieg International Piano Competition og Bergen kirkeautunnale for å nevne noen. I 2012 ble også for første gang arrangert NM for kor. Studinekoret Sirenene, som er Universitetet i Bergens offisielle damekor, tok Norgesmestertittelen og gullet «hem». Det profesjonelle kunstfeltet i Bergen har de siste årene vært inne i en positiv utvikling både kvantitativt og kvalitativt. Feltet har vist høy aktivitet også i Vi ser med glede på at det etablerer seg flere nye kuratorfelleskap og kunstnergrupper i Bergen. Dette skaper nye atelierer, gallerier og visningsrom. Det elektroniske kunstfeltet ble vesentlig styrket da Bergens nye hus for elektronisk kunst, kulturhuset Østre åpnet i oktober Ekko-festivalen var det første store arrangementet på huset. I 2012 ble byggeplanene for det etterlengtede Litteraturhuset gjennomført. Dette vil bli et viktig sted for litteratur og samfunnsdebatt. IDRETT Også på idrettsfronten var 2012 et spennende år for Bergen. Det har blitt lagt ned mye arbeid i Bergen kommune sin internasjonale søknad om å få arrangere sykkel-vm i 2017, og det er avholdt møter med UCI i Bergen og under sykkel-vm i Nederland. Andre store arrangement som det jobbes med er svømme-em i 2015 og VM i stup for juniorer i Vi hadde 7 utøvere i OLog Paralympics i London I tillegg har bergenske utøvere markerte seg godt internasjonalt, og tatt med seg 6 VM- og EM-gull for senior fordelt på Tonje Sørlie med VM- og EM-gull i kickboksing, Cathrine Heggøy Fonnes med EM-gull i kickboksing, Stian Schjetlein med VM-gull i jetski, Andreas Bakkerud med EM-gull rallycross og Marielle Lind med EM-gull i Taekwondo. Det ble også oppnådd gode nasjonale og internasjonale juniorresultater, med bl.a. Sverre Lunde Pedersen og Håkon Holmefjord Lorentzen med VM-gull på skøyter. Byrådet har i året som gikk satset mye på fysisk aktivitet blant barn og unge gjennom blant annet FIKS Bergen sin varierte aktivitetsmeny og FYSAK Allaktivitetshus. FYSAK har igjen sprengt den gamle publikumsrekorden med å ha hele brukere i På anleggsfronten gir åpningene av flerbrukshallen på Ny-Krohnborg skole og baskethallen på Hop Skole nye muligheter for utbredelse av idrettstilbudet i byen og bydelene. I tillegg ser vi at Norges nye hoved anlegg for svømming- og stup begynner å ta form. Det ble i 2012 ferdigstilt tak og vegger på anlegget, og bassenget har i en testfase vært fylt med vann. Idrettservice har i 2012 gjennomført omstillinger for å få lovlige arbeidstidsordninger. Dette har vært en krevende prosess som har hatt mye fokus i året som gikk. NÆRING Bergen kommune og Business Region Bergen jobber for at Bergensregionen innen 2025 skal bli en ledende region i Norge på kunnskapsbasert, bærekraftig næringsutvikling innen de næringene hvor regionen har spesielle fortrinn. Regionens prioriterte næringer er: energinæringene, marin virksomhet, maritim næring, opplevelse-, kultur- og reiseliv, samt media- og kulturbasert næringsliv. I 2012 ble Bergen ranket som nr.4 (av 83), på NHOs næringsbarometer var også året som Bergens nye signalbygg åpnet på Fisketorget. Etter få måneder er det stor økning i antall besøk og kunder. I 2012 har byrådet sammen med fylkesmannen og Hordaland fylkeskommune arbeidet med en blågrønn matstrategi. Bergens søknad om å bli sjømathovedstad i Unescos «Creative Cities of Gastronomy» inngår i dette. Det er også en stor glede for næringslivet i Bergen at verdens største sjømatkonferanse, North Atlantic Seafood Forum, flytter til Bergen. Nordens største mediaklynge, Media City Bergen, nærmer seg realisering. 11 BYRÅDETS FORORD

12 Om utviklingen i Bergen kommunes økonomi - kommentarer til regnskapet KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Driftsinntektene økte med mill. (7,0 pst) fra 2011 til 2012, til mill. Økningen i driftsutgiftene var litt mindre; 974 mill. (6,5 pst). Med driftsutgifter på i alt mill. oppnådde kommunen et brutto driftsresultat på 100 mill. i Den positive utviklingen fra 2011, hvor driftsutgiftene også i sin helhet ble dekket av driftsinntektene, uten bidrag fra eksterne finansposter eller avsetninger, ble dermed videreført i Den relativt høye veksten i både inntekter og utgifter kan i stor grad tilskrives økte lønninger og priser, flere innbyggere og at kommunen fikk nye oppgaver som følge av Samhandlingsreformen. Kommunens kostnader til drift og investering blir påvirket av det høye aktivitetsnivået i norsk økonomi. Lønnstillegg og økte priser på kommunalt konsum er anslått å ha økt kostnadene med 3,2 pst i Regnskapet viser at lønnsutbetalingene økte like mye som anslaget for årslønnsveksten (4 pst.). Dette indikerer at samlet aktivitet i kommunens tjenester i 2012 var om lag på nivå med året før. Bergen var blant kommunene som ble rammet av streik våren 2012, noe som isolert sett reduserte utgiftene med 39 mill. Økte pensjonsutgifter bidro på den annen side til at de sosiale utgiftene økte med 7,6 pst. Korrigert for kostnadsveksten på 3,2 pst. økte driftsinntektene med 3,8 pst., mens driftsutgiftene reelt sett økte med 3,3 pst.. Innbyggertallet i Bergen har økt med nærmere siden årtusenskiftet, og veksten har vært særlig sterk de senere årene. Flere innbyggere betyr økt etterspørsel etter kommunale tjenester, men samtidig øker også inntektsgrunnlaget. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) økte med 8,5 pst fra 2011 til 2012, som var 2,2 pst. (257 mill.) mer enn anslaget i vedtatt budsjett høsten Merskatteveksten har dermed dekket opp for at 176,2 mill., av et samlet utbytte på 302 mill. fra BKK, ble flyttet fra drift til investering våren 2012 som følge av fylkesmannens lovlighetsvedtak. I løpet av årene er i alt 636 mill. av BKK-utbyttet blitt tilført investeringsregnskapet, med svekket driftsresultat som konsekvens. Gjennom god økonomistyring og en positiv inntektsutvikling har kommunen likevel unngått nye underskudd i driften. Kommunene fikk i 2012 tilført betydelige midler til oppstart av Samhandlingsreformen. For Bergen medførte dette nye utgifter på om lag 270 mill. Figuren under sammenlikner økningen i driftsutgifter fra 2011 til 2012 (venstre søyle) med økte utgifter til hhv. lønns- og prisvekst, befolkningsutvikling og Samhandlingsreformen (høyre søyle). Millioner kr Samhandlingsreform Befolkningsvekst Lønns- og prisvekst Sum driftsutgifter

13 13 Åpningsdag i Mathallens første etasje, 12. mai Foto: Elisabeth Nilssen Avdelingene i kommunen hadde et samlet mindreforbruk på 50 mill. sammenliknet med justert budsjett for 2012, som gir et positivt avvik på 0,4 pst. Byrådsavdeling for barnehage og skole fikk et negativt budsjettavvik (-14 mill.) som følge av at kommunene er pålagt å øke tilskuddssatsene til private barnehager når kommunens pensjonsutgifter øker, uavhengig av om barnehagene faktisk har økte utgifter til pensjon. Denne merutgiften ble først kjent helt på tampen av De sentrale postene i regnskapet gikk ut med et positivt netto avvik på 16,3 mill. Inntektene fra skatt og rammetilskudd ble om lag 64 millioner høyere enn forutsatt i justert budsjett, men oppveies av uforutsette utgifter til pensjon på om lag 50 mill. Positiv næringsutvikling har gitt større vekst i skatteinntektene til Bergen kommune enn i landet forøvrig, særlig i de siste årene. Regnet per innbygger ligger skatteinntektene nå nær 11 pst. høyere i Bergen enn gjennomsnittet for alle kommuner, mot ca. 2 pst. høyere for 10 år siden. Etter fradrag av inntektsutjevning (496 mill.), var differansen til landsgjennomsnittet redusert til knapt 3 pst. Bergen hadde dermed ca 280 mill. mer til disposisjon enn om kommunen hadde skatteinntekter som gjennomsnittet. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Økonomisk oversikt driftsregnskapet (beløp i 1000) Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter (utbytte, renteinntekter m.m.) Eksterne finansutgifter (renteutgifter, avdrag m.m.) Eksterne netto finansposter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Regnskapsmessig over-/underskudd(+/-) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 0,10 % -0,10 % 1,40 % 1,04 %

14 Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Driftsinntekt/-utgift mill. kr Figuren nedenfor viser utviklingen i sum driftsinntekter (blå kurve) og brutto driftsutgifter inkl. avskrivninger (rød kurve), samt netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter (søyler, høyre y-akse) for perioden ,0 % 1,0 % 0,0-1,0 % Driftsres. i % av inntekter 14 Etter at tidligere års driftsunderskudd var dekket inn i 2007, økte driftsutgiftene mer enn driftsinntektene. Samtidig viste regnskapene svake netto driftsresultater. Fra 2010 er det blitt bedre balanse mellom utgifter og inntekter, og i 2012 fikk Bergen et positivt netto driftsresultat på 167 mill., som utgjør ca. 1 pst. av kommunens driftsinntekter. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Netto driftsresultat er den mest brukte resultatindikatoren i kommuneregnskapet. De kommunale regnskapsforskriftene undertrykker imidlertid hva det koster å bevare kommunens eiendom, ved at kapitalslitet (avskrivningene) ikke fremkommer i dette resultatbegrepet. Et lavt vedlikeholdsnivå vil tilsynelatende styrke kommuneøkonomien og gi handlingsrom til andre tjenester. Det oppsamlede vedlikeholdsetterslepet representerer en betydelig uløst utfordring for Bergen i likhet med svært mange andre kommuner. Situasjonen ved skolene i Bergen fikk mye oppmerksomhet i 2012 etter at Arbeidstilsynet hadde utført tilsyn ved tre skoler. Bergen kommune er blitt pålagt å gjennomgå alle de 89 skolene i kommunen, og en oppgradering til akseptabel standard vil kreve betydelige beløp. For de 11 antatt dårligste skolene er det anslått en kostnad på minimum 1,3 mrd. Regelverket for regnskapsføring av pensjon ble endret i Fra dette året skulle ikke lenger betalt premie, men beregnet pensjonskostnad, belastes de årlige regnskapene. Siden ordningen ble innført har betalt premie til pensjonskassene konsekvent vært høyere enn den regnskapsførte kostnaden. Differansen mellom premie og kostnad, premieavviket, kommer til belastning i senere års regnskaper. Ved utgangen av 2012 er det akkumulerte premieavviket i Bergen på hele mill. Av disse kom nye 178 mill. til i I tillegg til at regnskapsresultatene fremstår som bedre enn de i realiteten er, legger også ordningen press på kommunens likviditet. Den delen av betalt premie som ikke gjenspeiles i årsregnskapet finansieres i stor grad ved bruk av lånemidler til prosjekter som av ulike grunner er blitt forsinket. Selve belastningen i regnskapet skjer etterhvert som premieavviket amortiseres (nå 10 år), og i 2012 ble det således dekket inn 186 mill. av tidligere premieavvik. Bergen er blant kommunene i landet med høyest premieavvik målt i forhold til driftsinntektene. Tabellen under viser utvikling i regnskap for byrådsavdelingene på tjenesteområdene. Det betyr at det ikke er tatt hensyn til sentralt førte fellesposter så som forsikringsordninger, overføringer til/fra bedrifter og enkelte føringer knyttet til pensjon og AFP. Tabellen avviker derfor noe fra driftregnskapets regnskapsskjema 1B. For å gjøre tallene sammenlignbare med avdelingenes rapportering gjennom året og mellom år, er tall for Etat for eiendom og Etat for utbygging (tidligere Bergen kommunale bygg), plassert sammen med øvrige tjenesteområder. Tabellen er fra 2012 detaljert i samsvar med ny tjenesteområdestruktur gjeldende fra Samlet overskudd i avdelingene er på 56 mill. og svarer til et positivt avvik på 0,43 pst. av bruttobudsjettet. Avviket i 2011 var på +110,5 mill.

15 Tjenesteområder (beløp i mill.) Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Just. Bud Avvik 01A Barnehage 3 080, , , , ,3-30,1 01B Skole 2 973, ,3 17,1 02 Barnevern 402,1 412,8 422,9 441,7 436,1-5,6 03A Aktivisering - eldre og funksj.hemmede 282,0 289,8 7,8 03B Inst.baserte bo- og omsorgstj , , , , ,9-4,0 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstj , ,5 14,5 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstr. 282,0 303,4 21,4 04A Tj. til rusavhengige og bostedsløse 711,0 729,9 776,7 136,9 143,6 6,6 04B Sosialhjelp og andre sosiale tj. 680,2 691,1 10,9 05A Forebyggende helsearbeid 368,5 385,5 416,8 135,1 137,2 2,1 05B Behandling og rehabilitering 570,3 571,0 0,7 06 Overføringer til trossamfunn 130,9 129,0 132,3 142,7 142,8 0,1 07 Brannvesen 188,3 183,7 186,3 197,3 197,7 0,4 08 Samferdsel 173,8 205,3 159,0 152,8 155,2 2,4 09 Boligtiltak 51,9 52,0-46,7 62,8 58,2-4,6 10A Off. planer, byplanl. og kulturminnevern 45,0 48,0 3,0 10B Private planer og byggesak 165,0 156,0 144,1 21,4 15,5-5,9 10C Naturforvaltning og parkdrift 80,8 81,8 0,9 10D Klima og miljø 5,9 5,2-0,7 11A Lærlinger 8,4 2,7-10,6-10,3-10,7-0,4 11B Arbeidsmarkedstiltak 5,2 5,4 0,2 12A Kom. kulturtilbud rettet mot voksne 19,8 22,3 2,5 12B Kom. Kulturtilb. rettet mot barn og unge 31,2 27,0-4,2 12C Kulturtilsk. (til prosjekter, inst. og lag) 95,3 98,7 3,4 12D Bergen offentlige bibliotek 285,9 281,9 312,4 53,3 52,8-0,4 12E Museer 47,9 72,7 24,8 12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 48,6 49,2 0,5 12G Kulturbygg og anlegg 76,6 52,2-24,3 13A Idrett: Tilskudd til lag og org. 22,4 22,6 0,2 13B Kom. idrettstilbud 219,3 257,7 228,7 30,2 31,2 1,0 13C Kom. idrettsbygg og anlegg 193,9 193,1-0,7 14 Næring 13,8 0,3 21,9 22,4 22,4 0,0 15 Bystyrets organer og adm. 50,3 69,4 49,6 53,1 55,0 1,9 16 Adm. og fellesfunksjoner 559,3 545,0 585,9 660,1 685,4 25,3 Øvrige tj.områder og EFE/EFU -392,9-451,8-61,1-164,6-175,4-10,8 SUM 9 647, , , , ,2 56,0 15 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET DRIFTSREGNSKAPET Driftsresultat Bergen kommune hadde i 2012 et positivt brutto driftsresultat på 100,3 mill. Når en legger til eksterne finanstransaksjoner (renter, avdrag m.m.) og reverserer den regnskapsmessige effekten av avskrivningene, viser regnskapet et positivt netto driftsresultat på 167 mill. Etter bruk av avsetninger (324,4 mill.), overføringer til investeringsregnskap(131 mill.) og netto avsetning til fond (288,2 mill.), viser Bergen kommunes driftsregnskap et samlet overskudd på 72,3 mill. Jf. tabell foran med økonomisk oversikt over driftsregnskapet for perioden 2009 til Tabellen nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat og hvordan dette er anvendt. Netto driftsresultat kan benyttes til driftsfinansiering av investeringer (dvs. overføring til investeringsregnskapet) og netto avsetninger i driftsregnskapet. Kommuneloven setter krav om at løpende drift ikke kan finansieres ved bruk av lån eller andre kapitalinntekter.

16 Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet (beløp i 1000) Til fin. av utgifter i investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års underskudd Avsetning til fond Avsatt til likviditetsreserven Regnskapsmessig overskudd Brutto avsetninger / overskudd Bruk av fond Bruk av tidligere års overskudd Bruk av likviditetsreserve Regnskapsmessig underskudd Bruk av avsetninger / underskudd Netto driftsresultat Netto avsetninger er positiv. Det vil si at bruk av avsetninger er mindre enn avsetninger i årets regnskap. Avsetningen til fond på 288,2 mill. omfatter avsetning av regnskapsmessig overskudd fra 2011 med 92,1 mill., særskilte fondsavsetninger i sak Byrådssak1451/12 med 9,2 mill., generell avsetning i budsjett for 2012 på 9,5 mill. samt 7,6 mill. avsatt til parkeringsformål. I tillegg er det i de ulike byrådsavdelinger avsatt i alt 169,8 mill. Dette omfatter i hovedsak bundne fondsavsetninger, bl.a. mindreforbruk vedrørende statlige øremerkede tiltak innen grunnskoleundervisning, barnehager, psykiatri, ulike etableringstilskudd, noen klientmidler samt selvkostfond vann og avløp. 16 Driftsinntekter Driftsregnskapet hadde i 2012 samlede driftsinntekter på 16,1 mrd. Som er en vekst på 7 % fra KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Utvikling i inntektsarter (beløpi mill.) Justert budsjett 2012 Inntekts- og formueskatt 6 045, , , , ,5 Rammetilskudd fra staten 1 968, , , , ,0 Eiendomsskatt 169,0 154,4 159,1 125,7 131,8 Brukerbetaling 631,2 644,8 690,6 708,9 702,4 Andre salgs og leieinntekter 1 054, , , , ,1 Lønnsref. fra trygdeforvaltningen 401,7 416,6 427,4 433,1 182,2 Overføringer med krav til motytelser 1 623, , , , ,1 Andre statlige tilskudd 1 387, ,4 330,8 349,9 325,2 Overføringer fra særbedrifter 80,9 162,7 32,6 59,2 56,1 Øvrige inntekter/overføringer 20,4 14,9 10,2 22,3 12,1 Sum driftsinntekter: , , , , ,5 Inntekts- og formueskatt Rammetilskudd fra staten Eiendomsskatt Brukerbetaling Andre salgs og leieinntekter Lønnsrefusjon fra trygdeforv. Overf. med krav til motytelser Andre statlige tilskudd Overføringer fra særbedrifter Øvrige inntekter og overføringer Frie inntekter (skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt) viser samlet en merinntekt på 58 mill. i forhold til justert budsjett. Skatteinntektene viser merinntekter på 116,8 mill. som reduseres med 52,7 mill. i form av økt trekk på inntektsutjevningen som posteres under rammetilskudd. Mye av veksten i rammetilskuddet fra 2011 til 2012 er overføringer av midler til dekning av kommunal egenandel i forbindelse med Samhandlingsreformen som trådte i kraft fra Nedgang i inntekter fra eiendomsskatt skyldes at denne for 2012 kun gjelder næringseiendommer. Samtidig er utskrivningsgrunnlaget utvidet til å gjelde alle slike eiendommer i Bergen kommune.

17 Driftsutgifter Sum driftsutgifter i 2012 viser 16,01 mrd. som er en økning på 6,4 % fra 2011 Utvikling i utgiftsarter (beløp i mill.) Justert budsjett 2012 Lønn og sosiale utgifter 7 723, , , , ,3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom. tjenesteproduksjon 2 249, , , , ,3 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon , , , , ,9 Overføringer/fordelte utgifter 1 584, ,9 743, ,5 877,6 Avskrivninger 496,3 506,7 492,5 524,5 524,4 Sum driftsutgifter: , , , , ,5 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer/fordelte utgifter Avskrivninger Veksten innenfor utgifter til lønn og sosiale utgifter var i 2012 på 4,7 %. Tilsvarende tall for 2011 var 6,0 %. Utbetaling av kommunal egenandel til helseforetakene i forbindelse med Samhandlingsreformen, forklarer det meste av veksten innenfor posten Overføringer/fordelte utgifter. Finansinntekter/-utgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner fra økonomisk oversikt for bykassens driftsregnskap viser at nettoutgiftene i fjor ble 32,6 mill. lavere enn justert budsjett. Eksterne finanstransaksjoner (beløp i mill.) Justert budsjett 2012 Renteinntekter og utbytte 744,7 408,7 438,0 360,7 354,8 Mottatte avdrag på lån 2,1 3,0 3,6 3,3 3,4 - Renteutgifter og låneomkostninger 362,6 357,1 421,0 528,9 555,6 - Avdrag på lån 302,3 328,4 309,7 288,3 288,4 - Utlån 6,7 5,0 4,8 4,5 4,5 Resultat eksterne finanstransaksjoner 75,3-278,8-293,9-457,7-490,3 17 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Noen vesentlige forhold innenfor området eksterne finanstransaksjoner: Eksterne finansutgifter (inkludert avdrag) ble som budsjettert med unntak av posten «Kalkulatoriske renter og avdrag» som viser et positivt avvik på 26,5 mill. Dette skyldes mindreutgifter i byrådsavdelingene på kalkulatoriske kostnader knyttet til investeringsposter eksklusiv bygg. Bykassens eksterne finansinntekter viser et positivt avvik på 5,8 mill. som forholder seg til netto merinntekter renter og netto kursgevinster. BALANSEREGNSKAPET Balansen er en oversikt over bykassens eiendeler, egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Anleggsmidler Bykassen har anleggsmidler til en bokført verdi av 33,6 mrd. Av dette utgjør faste eiendommer og anlegg så som veier, parker, idrettsanlegg og tekniske installasjoner 13,3 mrd., aksjer,

18 andeler og pensjonsmidler 17,1 mrd. og utlån 2,7 mrd. Anleggsmidlene er de minst likvide av kommunens eiendeler. Pensjonsmidler som har økt med 0,69 mrd. fra 2011 til 2012 er nærmere omtalt i note 9 til årsregnskapet. Anleggsmidler (beløp i mill.) Fast eiendom og anlegg 9 485, , , ,6 Utstyr, maskiner m.m. 523,8 528,6 548,1 542,4 Utlån 1 982, , , ,4 Aksjer og andeler 3 262, , , ,5 Pensjonsmidler , , , ,3 Sum anleggsmidler , , , ,2 Deler av kommunens faste eiendommer/bygningsmasse er regnskapsført i Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Langsiktig gjeld Bykassen langsiktige gjeld pr var i underkant av 11,0 mrd. Dette er en økning på 1,1 mrd. sammenlignet med året før. Av dette utgjør økningen innenfor ikke-avgiftsfinansiert område 0,8 mrd. 18 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Langsiktig lånegjeld (beløp i mill.) Lånegjeld pr Overtatt lån fra Bydrift Bergen KF Fusjonsbalanse Bergen Parkering KF Betalte avdrag i året Ekstraord. innfrielser - formidlingslån Bruk av avdragsavsetninger Kommunale foretak Nye lån fra lånefondet Endringer i ubrukte lånemidler til formidlingslån Langsiktig lånegjeld pr Lån til investeringsformål ble tatt opp i sertifikat-, obligasjons- og gjeldsbrevmarkedet. Veid gjennomsnittlig innlånsrente til bykassen ble 3,6 % p.a. regnet av gjennomsnittlig langsiktig gjeld og ikke utbetalte lån fra lånefondet til bykassen. Modifisert durasjon (et mål for gjennomsnittlig rentebindingstid) beregnet på lånefondets samlede gjeld samt rentesikringsinstrumenter, var 2,8 ved utgangen av året. Dette var en nedgang på 0,6 fra forrige årsskifte. Likviditet Kommunen likviditet viste en forbedring fra forrige årsskifte, dersom en også tar hensyn til lånefondets bankinnskudd. Sammensetningen mellom bankinnskudd og rentebærende verdipapirer ble endret ved at bankinnskudd økte mens beholdningen av rentebærende verdipapirer ble redusert. Samlede bankinnskudd i bykassen og lånefondet utgjorde mill. I tillegg var den bokførte verdien av ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond 103 mill. Lånefondet hadde 707 mill. i kontantoverskudd i fjor. Det vil si at netto nye innlån til lånefondet i 2012 har oversteget netto nye utlån til bykassen og de kommunale foretakene med kr 707 mill. Utover dette hadde kommunen pr kr 130 mill. i vedtatte, men ikke opptatte lån til ikkeavgiftsfinansierte investeringsformål og 405 mill. til avgiftsfinansierte investeringsformål. Låneetterslepet til investeringsformål ble redusert med 900 mill. i fjor. Bundne drifts- og investeringsfond utgjorde i alt 652 mill.(534 mill. i 2011). For nærmere opplysninger vises det til byrådets kommende rapport om kommunens finansforvaltning i 2012.

19 Kommunale garantier for lån Garantiforpliktelser (beløp i mill.) Barnehageformål Boligformål Helseformål Idrettsformål Kulturformål BIR AS Garantiforpliktelser pr Garantiene innen boligformål er knyttet til lån gjennom Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsning, ved boligetaten. Den største delen gjelder lån på sosiale vilkår. De øvrige garantiene gjelder boliglån til kommunalt ansatte. Kulturformål gjelder garantier for lån til Grieghallen AS og Bergen Kunstforening. Eierkommunene har garantert for den gjeld som ble tatt opp ved omdannelse av BiR til aksjeselskap. Selskapet betaler provisjon til garantistene. I 2012 har Bergen kommune inntektsført kr 0,24 mill. i provisjon. Det er i tillegg gitt tilsagn om garantier for lån som ikke var tatt opp ved årsskiftet. Slike tilsagn fremgår ikke av tabellen. INVESTERINGSREGNSKAPET Bergen kommunes investeringer i anleggsmidler var i 2012 på 1 734,4 mill. et volum som var marginalt høyere enn året før. Investeringene er fordelt med 1 587,7 mill. på bykassen og 146,7 mill. på Bergen bolig og byfornyelse KF (BBB KF). Utviklingen de siste 7 år fremgår av nedenstående tabell: Investeringer (ekskl. bybanen) (mill. kr) Bykassen 840, , , , , , ,7 BBB KF 51,4 95,3 42,6 127,9 147,0 112,4 146,7 SUM: 892, , , , , , ,4 19 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Investeringene var konsentrert på relativt få tjenesteområder, med skole og barnehage som klart størst. De 1734,4 mill. fordelte seg slik: Skole og barnehage 560,6 Eldre og omsorgstrengende 151,6 Boligtiltak 135,1 Kultur og idrett 266,5 Vann og avløp 348,8 Øvrige tjenesteområder 271,9

20 Brutto investeringer 1) per tjenesteområde Regnskap Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett (tall i mill.) KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 01A Barnehage 49,7 45,6 188,3 229,2 01B Skole 508,8 515,0 545, ,6 02 Barnevern 0,1 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 0,8 0,0 0,0 0,0 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 0,0 9,8 1,5 28,1 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 264,7 103,9 30,0 250,4 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 0,7 0,4 0,0 1,5 05A Forebyggende helsearbeid 0,5 0,0 0,0-1,2 05B Behandling og rehabilitering 2,4 5,6 7,9 9,2 06 Overføringer til trossamfunn 62,4 46,9 46,9 46,9 07 Brannvesen 0,8 8,3 4,2 12,4 08 Samferdsel 2) 52,4 28,3 40,9 255,3 09 Boligtiltak 16,3 28,7 37,4 28,7 10A Off. planer, byplanlegging og kulturminnevern 0,0 0,0 22,0 39,1 10B Private planer og byggesak 6,3 4,6 0,2 12,4 10C Naturforvaltning og parkdrift 25,0 33,1 66,8 206,0 10D Klima og miljø 12,7 2,7 0,0-0,8 12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 0,0 0,0 0,0 2,0 12C Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) 2,7 2,5 3,5 5,8 12D Bergen offentlige bibliotek 1,1 12E Museer 1,0 1,0 0,0 4,0 12G Kulturbygg og anlegg 27,3 6,1 5,0 121,6 13B Kommunale idrettstilbud 0,0 0,0 0,0 1,2 13C Kommunale idrettsbygg og anlegg 248,8 256,8 339,0 445,9 14 Næring 79,6 72,3 0,0 51,5 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 45,6 64,6 48,7 155,6 17A Fellestjenester 1,0-0,3 0,0 0,0 17B Sivilforsvar og beredskap 0,0 0,0 0,0 4,6 18A Vann og avløp 183,9 348,8 630,0 737,9 18B Renovasjon 4,4 0,6 0,0 6,0 19 Overføring til/fra bedrifter 0,0 21 Sentrale budsjettposter 0,0 0,0 3,5 9,2 23 Under streken -sentrale budsjettposter 2,5 2,2 0,0 0,0 Totalsum 1 601, , , ,1 1) Oversikten omfatter artsgruppene Investeringer i anleggsmidler og Avdrag på lån. Sistnevnte gruppe inneholder byggelånsrente, som er en del av investeringskostnaden. I tidligere årsmeldinger har vi bare tatt med Investeringer i anleggsmidler, og byggelånsrenten er dermed falt utenfor. For 2011 (for sammenligning med forrige årsmelding) utgjør forskjellen 37,8 mill. 2) På tjenesteområde Samferdsel er Bybanen holdt utenfor regnskapsoversikten, med følgende bruttotall: Regnskap Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsett ,3 18,1 0 0 Kommunens utgifter ifm bybaneinvesteringer refunderes 100 % av staten gjennom Bergensprogrammet, jf. note 5 i årsregnskapet. Brutto investeringer per tjenesteområde Bergen bolig og byfornyelse-bbb KF (mill. kr) Regnskap Regnskap Vedtatt Justert budsjett budsjett Tjenesteområde D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 31,6 37,9 06 Overføringer til trossamfunn 0,9 1,2 09 Boligtiltak 79,1 106,4 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 0,9 1,2 Totalsum 112,4 146,7 236,6 154,2

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder /15 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder FRWE ESARK-1212-201516130-37 Hva saken gjelder: I denne saken fremmer bystyredirektøren

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Kjente utfordringer. Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt

Kjente utfordringer. Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt 1 Kjente utfordringer Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt 2 Konsekvenser av fylkesmannens lovlighetsvedtak Regnskapsføring av utbytte fra BKK Summen av utbytteinntekter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Balanse. Sum eiendeler 35.671.599.860 32.335.811.077 31.815.762.534

Balanse. Sum eiendeler 35.671.599.860 32.335.811.077 31.815.762.534 Balanse Noter Regnskap ~FusjonsbaIanse Regnskap 2011 01.01.2011 31.12.2010 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 12.377.969.573 9.911.231.621 9.631.910.278 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret.

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 1. november 2011. Byrådet. Finansreglementet i Bergen kommune 2011 SARK-1400-201016967-17

Byrådssak /11. Dato: 1. november 2011. Byrådet. Finansreglementet i Bergen kommune 2011 SARK-1400-201016967-17 Dato: 1. november 2011 Byrådssak /11 Byrådet Finansreglementet i Bergen kommune 2011 GOMI SARK-1400-201016967-17 Hva saken gjelder: Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap har ansvar for å vurdere

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

budsjett Regnskap Avvik

budsjett Regnskap Avvik Driftsregnskapet Regnskap sammenlignet med rammebudsjett pr sektor/stab Sum inntekt/utgift inkl finansposter pr sektor/stab sammenlignet med rammebudsjett Regulert Sektor/Stab Rådmann 18018253 17925932-92321

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

OVERSIKT OVER STØRRE SAKER SOM TAS SIKTE PÅ Å OVERSENDE TIL BYSTYRET 1. HALVÅR 2011

OVERSIKT OVER STØRRE SAKER SOM TAS SIKTE PÅ Å OVERSENDE TIL BYSTYRET 1. HALVÅR 2011 OVERSIKT OVER STØRRE SAKER SOM TAS SIKTE PÅ Å OVERSENDE TIL BYSTYRET 1. HALVÅR 2011 BYRÅDSLEDERS AVDELING Merinnsyn og åpenhet BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Evaluering av morsmålsundervisning (sak

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer