Mye å tilføre hverandre

Transkript

1 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Kultur & næringsliv 1. utgave - juni 2008 Innovasjon norge satser: Ledelse i kulturlivet: Norge som kulturnasjon: Opplevelser i fokus Les mer side16 Internutvikling er svaret? Les mer side 13 Ung nasjon, dårlig selvtillit O Les mer side Nå på nett: N L I N E Åge Pettersen, informasjonsansvarlig i OBOS. Jeg tror kulturlivet har god nytte av å se hvordan næringslivet fungerer. Les mer side 8 Kjøper en plass i solen Les mer side 6 Jeg kjøper det jeg liker, og bryr meg ikke om det blir mindre eller mer verdt. Christian Ringnes, Adm. Direktør i Eiendomsspar AS og Victoria Eiendom AS Rocker seg til fruktbare samarbeid Les mer side 4 5 Les mer side Linnea Svensson, ansvar for Øyafestivalens arbeid mot næringslivet. ANNONSE6 Provokasjonens kunst Les mer side Foto: Kristin Lyseggen ANNONSE6 NORGES KULTURMAGASIN BLI ABONNENT NÅ!

2 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Vår nye onlineportal: We succeed if you succeed Utfordringer Internasjonalt og nasjonalt er kulturnæringene blitt anerkjent. Mye å tilføre hverandre Vi hjelper våre lesere til å lykkes I juni 2007 la Regjeringen frem en handlingsplan for kultur og næring. Tiltakene i planen bidrar til at kulturnæringene får bedre vekstvilkår, og at kultur og næringsliv lettere kan samarbeide. Ett av tiltakene var å styrke Forum for Kultur og Næringsliv, en forening som siden 2001 har arbeidet for å øke omfanget og kvaliteten på kultur- og næringslivssamarbeidet. Foreningen er medlemsbasert, med rundt 250 medlemmer, og har knyttet til seg 15 ressursmiljøer landet rundt. Siden starten har foreningen arbeidet med å stimulere til og øke kompetanse om samarbeidet mellom kultur- og næringsliv. Forum for Kultur og Næringsliv driver utstrakt kursvirksomhet, informerer om gode samarbeidsprosjekter og skaper møteplasser for folk fra næringsliv og kulturliv. Dessuten har ett av foreningens viktigste mål vært å sette kultur og næring på dagsordenen. Foreningen har søsterorganisasjoner over hele verden, som de samarbeider med. Innspill fra utlandet er viktig for å få gode eksempler og ideer til samarbeid, tilgang til internasjonal forskning og kunnskap om hvordan ulike land håndterer skatt og sponsing. Kultursponsing og gaver til kulturlivet er flere steder avdragsberettiget for sponsor eller giver. Hvorfor er kultur og næringslivssamarbeid så viktig? Forum for Kultur og Næringsliv mener at både kultur og næring har mye å tilføre hverandre. Vi lever i en komplisert og spesialisert verden, og de to sfærenes verdisett og logikk virker ofte motsetningsfylte og uforenlige. Nettopp denne ulikheten gjør samarbeidet verdifullt og berikende. Utfordringene i næringslivet løses ikke bare med en merkantil bakgrunn og utdannelse, likeens er mange av kulturlivets utfordringer ofte knyttet til økonomi. Dessuten krever globalisering kulturforståelse. Musikk, litteratur, visuell kunst, teater og dans gir en utmerket inngang til andre lands væremåte og, ikke minst, vår egen. Kulturbarometeret, en undersøkelse gjennomført for Forum for Kultur og Næringsliv av Synovate MMI rundt årsskiftet viser at vi ikke er alene om å tro dette. Nesten 90 % av de spurte var helt eller delvis enig i at samarbeid mellom kultur- og næringsliv var positivt. 70 % av respondentene mente at kulturlivet kunne tilføre næringslivet engasjement, og 73 % mente at kultur kunne bidra til bedrifters kreativitet. ¾ mente også at kultursamarbeid var en måte for bedriftene å vise samfunnsansvar på. Totalt var over halvparten positive til bedrifter som sponset kultur. Ny og viktig arena Kulturlivet opplever også næringslivet som en spennende samarbeidspartner. Ikke bare som sponsor eller økonomisk støttespiller, men som en ny og viktig arena for å vise frem kunst, og gjerne til et nytt publikum. Noen kunstnere er engasjert som konsulenter i næringslivet med relevant kompetanse, spesielt innen kommunikasjon, ledelse og prosjektarbeid. Tenk bare på skuespillerens kommunikasjonsevner og bevissthet rundt stemmebruk og kroppsspråk, eller musikerens evne til å lytte og samspille. Dette er ikke irrelevante ferdigheter i en bedrift! På samme måte kan bedriften bidra med sin bedriftskompetanse. Markedsføring og kundebehandling er relevante fagområder også for kulturlivet. Et godt og respektfullt samarbeid mellom kultur- og næringsliv bidrar til at begge parter kan bli bedre og møte sine daglige utfordringer på en kreativ og god måte. Men kultur og næring er ikke alltid motpoler. Internasjonalt og nasjonalt er kulturnæringene blitt anerkjent. Det innebærer en forståelse av kulturlivet som ikke er begrenset til at kultur må leve ene og alene på offentlig støtte, men også at kultur kan være næring med økonomisk avkastning. Film- og musikkindustriene er gode eksempler på kulturnæringer. Kunstneriske ferdigheter eller kunnskap er også vesentlig i andre kommersielle virksomheter. I reklamebransjen er forfattere, komponister og skuespillere uunnværlige, og i den voksende spillindustrien likeledes koreografi, dans, tegning og animasjon, for bare å velge to. Kulturlivet og kulturarven er også i økende grad blitt anerkjent som en viktig del av, og innholdsleverandør til, reiselivsnæringen. Kulturnæringens betydning i moderne økonomi forventes å være vesentlig i fremtiden. Utfordringene er å utløse potensialet uten å ødelegge kvaliteten i det kunstneriske innholdet, eller drive rovdrift på kulturskatter og -minner. Regjeringens handlingsplan består av tiltak som skal bidra til en god utvikling både når det gjelder virkemiddelapparatet og forskningen. Kultur og næring er definitivt på dagsordenen! Elizabeth C. Bjørn-Hansen Direktør, Forum For Kultur og Næringsliv Kultur & Næringsliv 1. utgave Adm. dir: Ståle Husby Redaksjonssjef: Petter T. Stocke-Nicolaisen Salgssjef: Sigurd Gran Produksjonssjef: Bjarne S. Brokke Design: Merete Askildsen Prosjektleder for utgivelsen: Magnus Ulvik Telefon: e-post magnus.ulvik@ mediaplanet.com Distribuert med Dagens Næringsliv, juni 2008 Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er Europas fremste leverandør av temaaviser i dags- og næringspresse. Vi produserer både forbruker- og forretningsaviser. Telefon: Faks: e-post: info.no@mediaplanet.com Vi takker for samarbeidet!

3 ANNONSE6 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet ANNONSE6 Danmark har aldri vært nærmere. Fra 20. juni kan du reise med SuperSpeed mellom Larvik og Hirtshals Vi er rett og slett SuperStolte: SuperSpeed 1 og 2 er våre flunkende nye, hypermoderne og hurtiggående skip som vi tør påstå vil forandre ditt forhold til både båtreiser og Danmarksferier. SuperSpeed kombinerer det beste av to verdener med høy fart og stor komfort i ett og samme skip. Her er massevis av shoppingmuligheter, luftige korridorer, moderne spisesteder, TV i flystolene, og med en fart på 27 knop er du framme før du kan si Hirtshals. Vi ønsker deg hjertelig velkommen om bord. SuperSpeed - en helt ny måte å reise på. Les mer om SuperSpeed på colorline.no

4 Fruktbart festivals Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet De norske rockefestivalene har fått til det store deler av kulturlivet sliter med, nemlig gjensidig fruktbart samarbeid med næringslivet. Hva er hemmeligheten? Sondre Bjørdal å lykkes i samarbeid med næringslivet er det -For viktig at kulturinstitusjoner er seg bevisste sin egen identitet, målgruppe og retningslinjer. Dersom man er uklar om dette, er det vanskelig å overbevise næringslivsaktører om at man er en god samarbeidspartner, sier Linnea Svensson, som sammen med Anders Støver har ansvaret for Øyafestivalens arbeid mot næringslivet. - Vi har hele tiden tenkt helhetlig rundt samarbeidet vårt, sier Støver. - Det er viktig at det finnes et verdifellesskap mellom oss, samarbeidspartnerne og publikum. Nå bidrar partnerne til å heve publikumsopplevelsen ved å stå for aktiviteter på festivalområdet som publikum oppsøker og setter pris på. Fakta Slik kan kulturnæringene støttes: Via offentlige penger, f.eks. gjennom Innovasjon Norge Via inkubatorer, dvs. fødselshjelpere for mindre bedrifter som trenger mer kunnskap om drift, finansiering og offentlig byråkrati. Det får de av profesjonelle hjelpere og ved samlokalisering med likesinnede. Via kulturnettverk, slike som Oslo Kulturnettverk Mann med mange hatter Geir Oterhals er sponsoransvarlig for By: Larm, Slottsfjellfestivalen, Trænafestivalen og Musikkfest Oslo. - Det er viktig at man som kulturinstitusjon begynner å arbeide lokalt for å opparbeide et trygt fundament. De nasjonale næringslivssamarbeidene krever et bredt kontaktnettverk og at man kan bevise en konkret effekt av samarbeidet. For å utvikle mulighetene for større samarbeid må man derfor snakke med folk i bransjen og arbeide for å utvide kontaktnettet sitt. Oterhals forteller at mange av de norske festivalene dessuten samarbeider tett. - Dermed slipper vi å gjøre mange av de samme tabbene, samtidig som vi kan tipse hverandre både om potensielle samarbeidspartnere og artister. Noen ganger legger vi også inn bud på større artister i fellesskap. Linnea Svensson, ansvar for Øyafestivalens arbeid mot næringslivet. Geir Oterhals, sponsoransvarlig for By: Larm, Slottsgjellfesivalen, Trænafestivalen og Musikkfest Oslo. Det er viktig at man som kulturinstitusjon begynner å samarbeide lokalt for å opparbeide et trygt fundament. Geir oterhals, sponsoransvarlig for by:larm Langsiktighet I alle festivalene legges det vekt på å jobbe langsiktig, og man opererer derfor helst med 3 årsavtaler. - Slik får man tid til å venne seg til hverandre, og alle får mer ut av samarbeidet, sier Støver. Svensson legger til at de fleste etter tre år velger å forlenge samarbeidet. - Dersom dette ikke skjer, har det oftest sammenheng med profilendring i bedriften, personutskiftinger eller endring av bedriftens satsingsområder. Forøvrig opplever vi det som svært positivt at sponsoransvaret ligger hos oss som også jobber med andre aspekter av festivalen. Dette sikrer at vi fremstår som troverdige og ærlige overfor næringslivet, for eksempel når vi trekker frem miljøsatsingen vår. Ifølge Oterhals ligger det også langsiktig omdømmebygging bak samarbeidsprosjektene festivalene nå har fått på plass. - Vi har lenge jobbet for å skape et mer seriøst inntrykk av festivalene, og har nå lykkes med å overbevise mange aktører i næringslivet om at vi er seriøse aktører som fyller en viktig funksjon. Nå er vi også involvert i samarbeidspartneres produktutvikling, særlig innen mobil- og internettjenester. Pimal Scream på scenen under fjordårets Øyafestival. Profesjonalisering Oterhals mener kulturlivet i Norge lenge har ligget 20 år bak idretten i forhold til samarbeid med næringslivet. - Mye har skjedd på kort tid. De siste årene er bransjen blitt profesjonalisert, og mange kulturinstitusjoner har nå ansatt sponsoransvarlige. Støver i Øyafestivalen har også merket at næringslivspartnerne nå er blitt mer profesjonelle. - Mens næringslivspartnerne tidligere nærmest prøvde å fortelle målgruppen hvordan de skulle tenke, er de nå blitt mye flinkere til å snakke målgruppens språk. Dessuten ser vi at våre kontaktpersoner i bedriftene nå har mye å gjøre, et tydelig tegn på at bedriftene tar kultursamarbeid mer seriøst enn tidligere. Geir Oterhals legger til at sponsortrendrapporten til Synovate MMI viser at festivalsponsing økte med 31 % i fjor Askil Holm foto: Stian Andersen Enslaved foto: Asle Birkeland Frost Jim Stärk foto: Stian Andersen Kurt Nilsen foto: Bjørn Opsahl Sissy Wish foto: Stian Andersen The Lionheart Brothers foto: Rolf Anders Storset hjelper profesjonelle artister å bli enda proffere Surferosa Kleen Magnet Heroes & Zeroes foto: Jan Alsaker WE foto: LP

5 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet amarbeid Vil ha mer næringsstøtte til kulturnæringer - Vi ser at interessen for våre festivaler ligger langt over dette. Bedrifter som er opptatt av livsstil, innovatører og trender, kommer ikke utenom festivaler som har en klar og tydelig definert profil! Kulturbedrift Svensson forteller at i Øyafestivalen tenker man på arbeidsplassen sin som en kulturbedrift, med lik vekt på kultur og bedrift. - Selv om vi har et brennende Næringslivspartnerne er nå blitt mye flinkere til å snakke målgruppens språk. Anders støver, ansvarlig for øyafestivalens arbeid mot næringslivet musikkengasjement, betyr dette altså ikke at vi slurver med økonomien. Nå tilbyr vi en trygg arbeidsplass til 7 mennesker, samtidig som vi engasjerer et enormt stort antall flere, både i form av frivillige og innleid kompetanse, sier hun. Målgrupper Mens noen næringslivspartnere bruker et samarbeid internt i bedriften eller mot kunder, er de fleste mest opptatt av å profilere seg mot Foto: pål hoff målgruppen. Støver mener Øya her har en konkurransefordel sammenlignet med mange andre festivaler. - Vi treffer et bredt segment og når også det litt eldre publikumet som man ikke ser så mye av på mange andre festivaler. Vårt publikum er i hovedsak relativt unge og moderne, ofte urbane trendy innovatører som med sine forbruksvaner legger føringer for resten av landet, avslutter Svensson. - Næringsstøtte bør gis til urbane kulturnæringer, for det er i de store byene slike aktiviteter blomstrer. Nina Kraft redaksjonen@mediaplanet.com Det sier Peter Butenschøn, leder i Oslo Kulturnettverk. - Kulturnæringene - den nye opplevelsesindustrien - er den raskest voksende næringen i verden. Men virkemiddelapparatet er lagt opp tradisjonelt i Norge. Det gis næringsstøtte til et utall bedrifter, men mest innenfor gårsdagens næringer, fremholder han. Forskning viser at kulturbedrifter trives best i et urbant miljø med tette personkontakter, fremholder Butenschøn. Og næringer i Oslo blir lite tilgodesett med offentlige midler. Han tar IKADA som eksempel. Denne inkubator for kunstnere, arkitekter, designere og akademikere må snart flytte ut av sine lokaler i Oslo fordi den mister offentlig støtte. Norsk distriktsorientering - Dette hadde aldri skjedd dersom IKADA hadde ligget i Halden eller på Otta. Da hadde pengene blitt kastet etter dem, hevder Butenschøn. Han setter søkelyset på vekstbransjer som film, presse, møbel- og industridesign, museer, restauranter, norsk gastronomi og arkitektur. - Stortinget har flertall fra distriktene. Fiske og landbruk er mindre næringer sammenlagt enn kulturnæringene, men de har sine egne departementer, sier han. Den tidligere lederen for Norsk Form er særlig oppgitt over måten Peter Butenschøn, leder i Oslo Kulturnettverk. Forskning viser at kulturbedrifter trives betst i et urbant miljø med tette personkontrakter. Peter Butenschøn, leder i oslo kulturnettverk. nye byområder programmeres og planlegges på. Byggesektoren dårlig på innovasjon - Vi opplever nå større byggeaktivitet i Oslo-regionen enn på hundre år. Samtidig bruker byggenæringen nesten ikke ressurser på innovasjon og forskning. Entreprenører og utbyggere ser at folk sitter på utecaféer, på Opera-taket eller på kunstmuseer, men spør ikke hvorfor. Det er for dårlig samspill mellom utbyggerne og ekspertisen på opplevelsesøkonomien, sier Butenschøn. - I dag er byutviklingen prisstyrt. Det medfører at amerikanske regnskapsfirmaer, som kan betale høyest husleie, legge beslag på de beste lokalene. Dette er dødelig for byen vår, mener han - og utfordrer næringslivet. - Hvem vil sponse et par professorater i eiendomsutvikling, bymiljø og kulturnæringer? MUSIKK ER BUTIKK! Musikk er en viktig del av samfunnet og et samarbeide med Norges artister vil kunne styrke din bedrifts merkevare, trivsel og omsetning - har din bedrift sett verdien av et slikt samarbeide? GramArt er en ikke-kommersiell og politisk uavhengig interesseorganisasjon som jobber for å bedre artistenes vilkår som næringsdrivende, blant annet ved å bidra til økt profesjonalitet, kompetanseheving og samarbeid i musikkbransjen GramArts mål er at artistene skal kunne leve av musikken de skaper og vi ønsker økt fokus og satsing på musikk som kulturnæring! GramArt er Norges største interesseorganisasjon for artister og representerer over 3500 artister i alle sjangre og over hele landet //

6 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Vår nye onlineportal: We succeed if you succeed Strategisk partnervalg Når DnB NOR velger seg Ibsen, og Mercedes-Benz går for Operaen, er det selvsagt ikke tilfeldig. Potensialet for verdioverføring og muligheten for samspill er utslagsgivende for sponsorenes valg. Jenny Tuhus Mercedes-Benz ønsker å assosieres med kvalitet og tradisjon, kombinert med et moderne uttrykk. Ifølge selskapets nettsider er dette verdier de finner hos Den Norske Opera. I fjor inngikk bilgiganten en sponsoravtale med Operaen verd syv millioner kroner. Statoil har på sin side funnet tonen med Stavanger symfoniorkester og Festspillene i Bergen. Næringslivet har for alvor fått øynene opp for den ikke-kommersielle verdibanken kulturlivet representerer. Det handler om merkevarebygging, intern utvikling og kundepleie. - Vi kjøper oss en plass i solen, sier Sponser kultur Næringslivet brukte i fjor 3,3 milliarder kroner på sponsing, hvorav 16 prosent - dvs 535 millioner kroner - på sponsing av kulturaktiviteter. Fremdeles får idretten mest - 59 prosent av sponsorkaka, viser rapporten SponsorTrends Det siste året har hele fire av ti bedrifter i Norge sponset eller samarbeidet med kulturlivet. En ny trend er også at distriktene er blitt kultursentrale. Kulturbarometer 2008 viser at interessen for kultur er størst i distriktene. Før var det klart mer kulturinteresse i Oslo og de store byene. Jacob Lund, sponsorsjef i DnB NOR. Jacob Lund, sponsorsjef i en av de største aktørene på markedet, DnB NOR. Konsernet sponser blant andre Nationaltheatret, Den Norske Opera og Riksteatret, samt en rekke regionale kulturinstitusjoner som Bergen Filharmoniske Orkester, Festspillene i Bergen og Kongsberg Jazzfestival. - Vi bruker noen titalls millioner i året på kultursponsing. Hver enkelt avtale er resultat av et grundig forarbeid. Vi vet alltid hva vi vil med en sponsoravtale. Den institusjonen eller det arrangementet vi velger å sponse, har verdier vi vil assosieres med. Sponsor-Oscar I 2007 ble DnB NOR under en internasjonal prisutdeling i Italia utropt til Europas beste kultursponsor for sitt brede engasjement i Ibsenåret Vi fikk prisen fordi vi lyktes med å bli en aktiv samarbeidspartner for Ibsenåret, og fordi vi greide å skape engasjement internt. Med Ibsens posisjon som Norges største dramatiker og de verdier som er knyttet til hans navn - som nyskaping, innovasjon, kreativitet og aktualitet - var utgangspunktet det beste. Mange ansatte fikk ta del i kulturopplevelser, og gjennom vårt - Nobels fredspris er Norges kanskje sterkeste merkevare internasjonalt. Det har selvsagt hjulpet oss i jakten på sponsorer, forteller Bente Erichsen, direktør ved Nobels Fredssenter. Foto: Sara Johannessen / Nobels Fredssenter samarbeid med Riksteteatret nådde vi kunder over hele landet. Lund er opptatt av at næringslivet og kultursektoren har mye å lære hverandre. Kulturinstitusjonenes motivasjon for samarbeid med Næringslivet er åpenbar - penger. Men ifølge Lund drar de også nytte av Næringslivets kunnskap og kompetanse. - Når det kommer til områder som IKT, lederutvikling og organisasjonsendringer, har vi noe å lære dem. Modige sponsorer Direktøren ved Nobels Fredssenter, Bente Erichsen, har kapret en ikke ubetydelig andel av den kulturelle sponsorkaken. Telenor, Hydro og det internasjonale selskapet KPMG er tungt inne. Til sammen utgjør sponsorinntektene mer enn 10 millioner kroner i året. Og for å realisere starten av senteret hadde styreleder Geir Lundestad stablet 80 millioner sponsorkroner på bena. - For stadig flere kulturinstitusjoner er sponsormidlene et vesentlig bidrag til driften. Det er selvsagt ønskelig for oss i kulturlivet å gjøre strategiske partnervalg og velge sponsorer ut fra sympatier og verdier, men i realiteten har vi liten mulighet til å velge. Kampen om kronene er beinhard, sier Erichsen og legger til: - Men vi ønsker selvfølgelig sponsorer som har de samme verdiene som vi, slik at vi har en felles forankring Med lang erfaring i dette markedet, også fra tiden som teatersjef i Vi fikk prisen fordi vi lyktes med å bli en aktiv samarbeidspartner for Ibsenåret, og fordi vi greide å skape engasjement internt. Jacob lund, sponsorsjef i DnB nor Riksteatret, vet hun hva som attraherer sponsorer. - Nobels fredspris er Norges kanskje sterkeste merkevare internasjonalt. Det har selvsagt hjulpet oss i jakten på sponsorer. Det er også viktig å sette seg i sponsorenes sted og være kreativ med tanke på hva de kan få ut av samarbeidet, og spørre seg hva vi kan tilby dem av aktiviteter og arenaer, sier hun. Guidede gruveturer i et spennende, historisk industrianlegg OG KOBOLTGRUVENE 40 år Kunst, kultur og natur gir opplevelser og inspirasjon Gikk meg over sjø og land Hjemmelaget mat Våre stemningsfulle lokaler og miljøet rundt danner en vakker ramme rundt arrangementer og møter. Vi skreddersyr turer og aktiviteter året rundt. Kun 1 time fra Oslo Blaafarveværket tlf info@blaa.no Servering i gruva

7 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet ANNONSE6 KF 62 DINAMO Foto: Lars Botten Andreas Thorkildsen Spydkaster Er Mozart viktigere enn spydkast? Kultur kan være så mangt. Og meningene om den enda flere. Noen mener at det å bruke livet sitt på å hive et spyd så langt man kan bokstavelig talt er ganske bortkastet. Mens andre heller går til tannlegen enn på klassisk konsert. Vi i DnB NOR mener at vi trenger både lange spydkast og måneskinnssonater, og ikke minst, alle meningene om hva som er gode og viktige kulturopplevelser. Derfor er vi ivrige støttespillere til blant andre Norges Friidrettsforbund og Bergen Filharmoniske Orkester. Fordi samfunnet vårt blir så mye rikere og mer interessant når mangfoldet er stort. Og folk får holde på med det de kan aller best. I vårt tilfelle handler det om å finne gode løsninger tilpasset den enkelte kundes individuelle ønsker og behov for finansielle tjenester. Uansett hvem de måtte være. Stolt sponsor av mangfoldet _Torkildsen.indd :38:24

8 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Vår nye onlineportal: Ekspertpanel We succeed if you succeed Samarbeid med kulturlivet viser de ansatte at arbeidsgiver har et større perspektiv Hva kan kultur tilføre næringslivet? Hva kan næringslivet tilføre kultur? Hvem har ansvaret for at Norge skal være en kulturnasjon? Åge Pettersen, informasjonsansvarlig i OBOS - Gi nye impulser, og flere impulser. Samarbeid med kulturlivet viser de ansatte at arbeidsgiver har et større perspektiv enn bare forretningsbiten. - Jeg tror kulturlivet har god nytte av å se hvordan næringslivet fungerer. Alle har glede av å kunne se bredden i samfunns-livet, og å se at de ulike sektorene er avhengig av hverandre. - Alle. Må begynne på lokalmiljø, og spre seg ut til tyngre aktører regionalt. Kulturministeren kan ønske så mye han vil, men kommer ikke noen vei om det ikke er engasjement og en rik flora der ute som ønsker kultur. Det offentlige må legge til rette for dette. Kanskje litt kultur? Kanskje litt næringsvett? Hjemmet, skolen, nasjonen. Bjørn E. Simensen, Operasjef Mary Miller, direktør Stavanger 2008 Primarily, what culture can do for business is to inspire different ways of thinking: - ways of measuring and evaluating quality and quantity that take into account emotional and intellectual responses, not merely statistics and achievement markers; lateral and creative thinking; ways of communicating which are inspirational and motivating, but not dictated by established management norms. This also applies to leadership development - while art can never be truly democratic, it often demands collaboration without heirarchy. Think of the string quartet. Inevitable, corporate business will increasingly be asked to support culture projects and organisations financially. What is critical now is that corporate business and culture develop a mutually comprehensible language in order to best serve each other. Culture has much to gain from corporate business management skills - financial management, business planning, project development disciplines, the balance of idealism and professional rigour, sponsorship fulfillment, marketing. The days of the dreamy/temperamental artist who is endearingly clueless about life skills and professional process are gone - the training of creative/culture professionals needs to change, and corporate business could play a critical role. The responsibility at root has to come from the government:- education, education, education, along with an insistence on excellence. Corporate business has to support that with a continued investment in new ideas, creative research and experiment. Mediocrity and the comfort offered by TV familiarity are our greatest enemies. Norway s major arts organisations, festivals and institutions must a) balance new work, creative development and artistic innovation with the need to fill their halls and venues b) develop vigorous and intriguing education and community programmes c) hold out rigorously for excellence. We also must campaign - every single one of us - against the growing perception of us and them : ie (loosely speaking) those who want culture and those who want football. In general, most of us want both.

9 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Bøker med mening Påfyll og inspirasjon fra Gyldendal Akademisk Hvem var de? Hvordan gjøre bedre ansettelser? Hvordan oppnå et fruktbart samarbeid mellom kultur og næringsliv? Når bør storebror se deg? Ekte sekstiåttere Tor Egil Førland og Trine Rogg Korsvik Rett mann på rett plass Espen Skorstad Kultursponsing Anne-Britt Gran ogsophie Hofplas Overvåket Rondald Bye og Finn Sjue Mytene om sekstiåtterne har vært mange, som at de var seipanettforaktere fra kultureliten eller at de var sterke og modige superdemonstranter fra arbeiderklassen. I denne boka er målet å skille mytene fra realitetene. Ekte sekstiåttere gir den første vitenskapelig analysen av den generasjonen som har dominert norsk kulturliv, presse og universiteter siden Norge sa nei til EF og USA trakk seg ut av Vietnam. Boken baserer seg på et unikt datamateriale fra personer som studerte ved Universitetet i Oslo rundt Boka viser hvem sekstiåtterne var, hvilken politisk, sosial og geografisk bakgrunn de hadde, hva de studerte, hva de mente, hvem de så opp til, hvilke organisasjoner de var med i, hva slags radikale aktiviteter de var med på og hvordan de så på seg selv. Mange gamle radikalere vil protestere på denne bokas bilde av dem, og si de ikke kjenner seg igjen. Det er som det skal være. De som ikke protesterer, er ikke ekte sekstiåttere. Pris: 348,- ISBN: Ansettelser er kanskje det viktigste organisasjoner og bedrifter foretar seg. Et feilvalg kan koste dyrt, mens gode ansettelser kan skape store verdier. Boken presenterer en rekke arbeidsspykologiske metoder i personalutvelgelse og lederutvikling. Boken forener teori og praksis og omhandler blant annet; jobbanalysen, ansettelsesintervjuet og arbeidspsykologiske tester. Dette er verktøy som gjør valg av ansatte og ledere bedre, og som kan bidra til å videreutvikle dem man allerede har ansatt. Boken passer for alle som skal arbeide med ansettelser, eller ønsker en grundig innføring i emnet. Pris: 349,- ISBN: Internasjonalt har sponsing vært i sterk vekst de siste tiårene. I Norge har halvparten av norske bedrifter sponset kulturlivet, og ca 70 prosent av profesjonelle kulturaktører har mottatt private sponsorpenger. Kultursponsing har definitivt kommet for å bli. Boken handler om sponsorfeltet i Norge. Forfatterne ser blant annet på hvilke kulturformer bedriftene helst sponser, hva som er de generelle holdningene til sponsing og hvordan kulturlivet egner seg som sponsorobjekt. Boken egner seg for studenter, kultursjefer, markedsførere, kunstnere med flere. Pris 339,- ISBN: Bøkene kan bestilles på: Mail: kundeservice@gyldendal.no Fax: Eller i din lokale bokhandel. I boka viser de hvor omfattende mulighetene for å spore og overvåke er blitt i dag. Dessuten forteller amerikanske og norske eksperter hva slags sporing og overvåking som allerede er tatt i bruk Forfatterne avslører hvordan et nytt overvåkingskompleks er i ferd med å ta form med myndighetene, kommersielle interesser og ulike nettverk som sentrale aktører. Spesielt er de opptatt av å undersøke hvordan dette overvåkingskomplekset kan true individers, gruppers og nasjoners selvbestemmelse, rettssikkerhet og frihet. De vil også vise hvordan både rett til privatliv, personvern og menneskerettigheter kan stå på spill hvis vi lar overvåking og kontroll bli et helt sentralt innslag i samfunnet. Boka er tankevekkende, engasjerende og viktig. Forfatterne dokumenterer grundig, og de roper et varsku. Slik vil de reise en debatt om hva slags samfunn vi ønsker i dag og i framtida. Pris: 398,- ISBN: Se også for flere spennende titler

10 10 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Politisk ukorrekt kunstelsker Nei, kunstkjøp kaster ikke så mye av seg i kroner og øre, men jeg liker det. Jeg følger lystprinsippet, sier Christian Ringnes, adm. dir. i Eiendomsspar AS og Victoria Eiendom AS. - Jeg er ikke noen forkjemper for noe kunstsyn, for jeg er ingen ekspert. Jeg har aldri løpt rundt med kunstnerkronen på hodet, forteller Christian Ringnes, adm. dir. i Eiendomsspar AS og Victoria Eiendom AS. Nina Kraft redaksjonen@mediaplanet.com På intervjublokken står fornuftige spørsmål om hvorvidt kunst og næringsliv henger sammen, hvor viktig det er at folk med penger stimulerer kulturlivet, og hvor klokt det er å ha kunst på arbeidsplassen for å inspirere de ansatte. De forblir stort sett ubesvarte. For eiendomsutvikler og kunstelsker Christian Ringnes erklærer seg umiddelbart som en livsnyter, som slett ikke kjøper kunst fordi det er lønnsomt. - Jeg kjøper det jeg liker, og bryr meg ikke så mye om det blir mindre eller mer verdt. Men etter hvert blir man mer bevisst og får kanskje en bedre smak. Uten kunsterkrone - Har du fått bedre smak med årene? - Nei, jeg tror da ikke det! Det første jeg kjøpte var Anders Askvold, og det er vel ikke mer verdt nå enn det jeg ga for det i Men så har jeg aldri kjøpt mye samtidskunst - og det er den som har potensial til å stige. - Er du en forkjemper for figurativ kunst? - Jeg er ikke noen forkjemper for noe kunstsyn, for jeg er ingen ekspert. Jeg har aldri løpt rundt med kunstnerkronen på hodet. Og jeg synes at mange av Haukelands nonfigurative skulpturer for eksempel er fantastiske. Jeg tror det er både god og dårlig kunst innen ulike kunstretninger, og jeg tror at markedets verdisetting på sikt - fordi så mange som har god greie på det, investerer - gir en pekepinn om kvalitet. Provoserer de ansatte Eiendomskongens blikk er lyseblått, slipset er rødt, og Eiendomsspars kontorer er et fantasipalass i Tollbugata - i hver fall innvendig. Det digre englemaleriet av Knut André Vikshåland konkurrerer om oppmerksomheten med to digre isbjørnskinn på gulvet, i tillegg til en abstrakt glass-skulptur og et askebeger i form av en naken dame. - Hva synes de ansatte om den varierte og svært synlige kunsten overalt i lokalene her? Er det noen som vil jobbe her på grunn av din kunstinteresse? - Sannsynligvis ikke. Men jeg tror noen er mer interessert i å jobbe på steder hvor det er en estetisk

11 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 11 Fakta Christian Ringnes: Største eier og administrerende direktør i eiendomsselskapene Eiendomsspar AS og Victoria Eiendom. Eier nær 100 eiendommer med en markedsverdi på ca. syv milliarder kroner, blant annet Grand Hotell og flere bygårder på Karl Johan. Oldebarn av foretningsmannen og mesénen Ellef Ringnes, som startet Ringnes Bryggeri i Har restaurert Ekebergrestauranten, planlegger skulpturpark i Ekebergåsen, og skal åpne musikalteater i Folketeaterbygningen (den gamle Operaen). Siste prosjekt: Hotell Bloom i Brussel, som blir utsmykket av 360 kunststudenter. sans, fordi det skaper glede på arbeidsplassen, forteller Ringnes. Kvinnerabalder Ringnes ser også ut som han er immun overfor provokasjoner. På spørsmål om ikke en innkjøpskomite bør stå for innkjøp til offentlige rom for å sørge for at man ikke kjøper inn amatørmessig dilldall, svarer han blidt at han gjerne tar imot råd, og at han ikke har så mye forstand på kunst. Han gjorde selv om tittelen på skulpturparken Foto: Kristin Lyseggen som han skal donere og plassere under Ekebergåsen, fra Til kvinnens pris til I den feminine ånd etter at det ble offentlig rabalder. - Så du tok kritikken fra kultureliten, som gikk ut på at ditt opprinnelige navn på skulpturparken var møllspist og bar litt vel preg av 1800-tallets syn på det evig kvinnelige? - Ja, man skal alltid høre på hva andre har å si, smiler han avvæpnende. Medici i Tollbugata Kunstinteressen er en mikroskopisk del av det Ringnes driver med. Eiendomsspar AS har verdier på totalt 15 milliarder kroner og forvalter eiendommer til 20 milliarder. Det er Ringnes påpasselig med å påpeke. - Ser du på deg selv som en tradisjonell mesén - som for eksempel Medici-familien i renessansens Firenze? -En spåkone fortalte meg en gang at jeg i mitt tidligere liv var indianerhøvding, men også at jeg var ett av medlemmene i Medicifamilien, begynner han og forteller i detalj om da han så Boticellis Venus fødsel for første gang. Og hvordan de fornemme familiene besøkte hverandre via Vasaribroen, som gikk fra palass til palass over elven Arno. Korridoren er proppfull av kunst og normalt stengt for publikum, men mesénen fra Norge har selvsagt vært der. - Hva fikk de ikke til, Medici-ene - ball med gondoler og svaner. Det var Boboli-haven ovenfor Pitti-palasset som ga meg inspirasjon til Kvinneskulpturparken. Jo, det hadde vært morsomt å være en Medici, medgir Christian Ringnes. Og blikket er lyseblått. Det svenske klesmerket Nudie, jobber for å knytte symbolverdi til klesplaggene sine, slik har de oppnådd det en autentisk målgruppe setter pris på. Foto: Nudie Jeans Kulturkunnskap knekker markedskodene I dagens konkurransesituasjon vinner man frem ved å gi produktet symbolverdier og et innhold som gjør at kunden føler seg spesiell. Sondre Bjørdal redaksjonen@mediaplanet.com Tone Haraldsen er økonomisk geograf ved Høgskolen i Lillehammer. Hun har sett på hvordan kulturnæringene og næringslivet er avhengige av hverandre for å lykkes. - Kompetansen som må til for å gi et produkt de rette symbolverdiene, finnes først og fremst i kulturnæringene, men det virker som om mange ennå ikke har forstått hvor viktig både kultur og næringsliv er for hverandres eksistens. Spesielt i et høykostland som Norge er det viktig å kunne spille på at man har forskjellige typer kompetanse. Haraldsen mener derfor det er på tide at man erkjenner at industrien kan ha stor nytte av å hente inn kompetanse fra kulturnæringene i produktutviklingsfasen. - For at et produkt skal lykkes, er det helt avgjørende at det sender de riktige signalene til forbrukeren. Svensk moteindustri har lykkes med det. Atle Hauge har nettopp fullført sin doktorgrad ved Uppsala Tone Haraldsen, økonomisk geograf ved Høgskolen i Lillehammer. universitet i Sverige. Han har sett på hvordan mellomstore svenske klesmerker som Nudie og Acne jobber for å knytte symbolverdier til klesplaggene sine. - Disse klesmerkene har ofte valgt å plassere seg i en skandinavisk jeanskultur, heller enn å kopiere det amerikanske. Slik har de oppnådd det en autentisitet målgruppen setter pris på. Dette er den viktigste faktoren for å lykkes i motebransjen. Disse bedriftene benytter seg knapt av tradisjonelle avisannonser eller reklameplakater. De fokuserer heller på god produktplassering. - Det dreier seg her om markedsføring gjennom word-of-mouth. De vellykkede aktørene kjenner kodene og er flinke til å benytte seg av denne kunnskapen.

12 12 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Lillebroren med b Norge er lilleboren med bustesveis som roper: Her er jeg!. Men vi kommer oss, mener informasjonssjef Sverre Gunnar Haga ved Den Norske Opera og Ballett. Nina Kraft redaksjonen@mediaplanet.com er vi nordmenn så opptatt av -Hvorfor om Norge er en kulturnasjon? - Fordi vi er en ung nasjon med dårlig nasjonal selvtillit. Vi er på en måte lillebroren med busteveis som roper. Her er jeg!. Vi er veldig stolte når vi gjør det bra, og vi pisker oss selv når vi gjør det dårlig, sier Haga. - Andre bør svare på om Norge er en kulturnasjon, ikke vi, fortsetter han. Og svarer i samme øyeblikk selv: Roses av britisk aviser - Javisst! Bare se på vår matkultur. I de siste fem årene har den virkelig blomstret. Vi har folkemusikk og eventyrtradisjoner. Hvis man ser bredt på det, har Norge veldig mye å by på. - Du nevner mest tradisjonell bygdekultur nå - må kulturen være nasjonal? - Ja, jeg synes forsvarsministeren sa det imponerende under åpningen av Den Norske Opera og Ballett: Uten kulturen har vi ingenting å forsvare. Og her kommer vi inn på vårt behov for selvpisking. Etter åpningsforstillingen vår skrev The Independent at alt var imponerende: bygget, forestillingen, at Anne-Grete Strøm-Erichsen sa det hun sa, at vi har en kvinnelig forsvarsminister. Sånn har vi det ikke i Storbritannia, påpekte avisen. The Times skrev: Why don t we do it like the Norwegians? Så andre ser oss med et annet blikk. Det skal vi ta med oss, oppfordrer Haga. Sverre Gunnar Haga, informasjonssjef ved Den Norske Opera og Ballett. Styggkultur finnes ikke - Men opera er jo italiensk, og ballett er blitt oppfattet som noe fransk eller russisk, noe utenlandsk og merkelig. Uten disse gjengse forestillingene hadde vi kanskje hatt operabygget forlengst... - Det stemmer at vi kom sent med. Operaen her i Oslo er femti år i år, mens den første opera ble skrevet for 401 år siden. Men vi har fantastiske operatradisjoner utover i landet også, blant annet i Kristiansund, sier Haga, som vil sette en stopper for det håpløse uttrykket finkultur én gang for alle: - Jeg ville aldri, aldri, aldri sagt styggkultur om noe jeg ikke liker eller ikke har noe forhold til. Metallica og Wagner - Tror du det tradisjonelle skillet mellom For liten og stor For å lære barn om opera tilbyr Den norske opera og ballett Barnas time, en introduksjon før forestillingene. Det tilbys også en generell omvisning i huset, eller en omvisning med fokus på den forestillingen man skal se. På operaprogrammet står klassikere som Porgy and Bess, Carmen og Don Carlo. Men også et nytt verk basert på romanen Melancholia av Jon Foss og verdens eldste opera, Orfeo av Monteverdi. På ballettprogrammet står familiefavoritter som Nøtteknekkeren og Svanesjøen, men også Heritage, hvor norsk folkedans møter afrikansk samtidsdans. finkkultur og folkekultur har hatt betydning for Norges modning som kulturnasjon? - Ja. Jeg kan se at førstegangsbesøkende i for eksempel Operaen synes det er fremmed med dresskode, og at de kanskje finner musikken fremmed. Men førstegangsbesøkende blir ofte betatt, avslutter han. Vulkan en smeltedigel for kultur og kreativ industri En aktiv vulkan kan være farlig. Den bobler og syder. Tryk- Communication er på vei. Os- plass. Westerdals School of ket er stort. Det som brenner i los første mathall skal også inn det indre kommer til overflaten. Ting kan bryte frem med ferske råvarer, spesialiteter og på området. Den vil bugne av eksplosjonsartet styrke og forandre omgivelsene. En vulkan smakfulle opplevelser. Vi setter duftende nybakt brød og andre er også en kilde til mye varme. nå også gravemaskinen i jorden for ny konsertscene og hotell. Vår Vulkan har trykk på første stavelse og er svært så aktiv. Ting begynner å ta form. 29. februar åpnet Dansens Hus. Vulkans store helsestudio Oxigeno er ved god helse. Einar Granum Kunstfagskole er på En gang i tiden ble det bygget broer her. Det vil vi også gjøre. Mest synlig blir nok den nye, brede gangbroen over Akerselva, som vil føre Grünerløkka og Vulkan enda nærmere hverandre og fungere som del av en uterestaurant om sommeren. Men Vulkan ønsker også å være en aktiv brobygger for kulturmiljøet langs Akerselva. En tverrkulturell smeltedigel. Et mellomledd mellom øst og vest. Mellom fortid og fremtid. Mellom kultur og kommers. Mellom Oslo og resten av Norge. Vi er derfor også med og utvikler Rock City i Namsos og ser etter andre nye Vulkan-etableringer i Norge. Vi utvikler Vulkan som et konsept for kulturnæring. foto: pål laukli Slottet Rådhuset Egertorget Deichmanske Bibliotek Vulkan Oslo S Grünerløkka Grønland foto: rune mortensen foto: anders frøland foto: erik berg 10 gode grunner til å flytte til Vulkan 1. BeligenHet. Sentralt i OSlO. et par minutter fra Sentrum. et par meter fra Grünerløkka. 2. kulturnæring. kremen av norsk kulturnæringsliv vil befinne SeG på vulkan OG i umiddelbar nærhet. 3. inspir asjon. vulkan inspirerer til nytenkning. vårt motto for vulkan er: annerledes tanker krever annerledes rom. 4. trygghet. aspelin ramm OG anthon b nilsen er erfarne OG StødiGe eiendomsutviklere med ambisjoner OG evner til å Skape noe unikt. 5. naboer. å være nærmeste nabo til kunst OG kultur Gir merverdi til bedriften. et mangfold av aktiviteter på Området Gir SpenninG, dynamikk OG nærkontakt med mor- GendaGenS kreative ressurser. 6. arkitektur. fleksible OG meget moderne lokaler fra lpo, et anerkjent arkitektkontor med vyer OG perspektiver. 7. rekruttering. fremtiden tilhører de Smarte hodene. både SOm et Sted å bo OG et Sted å jobbe vil vulkan være et attraktivt alternativ for unge OG kreative. 8. mat. det mest Spennende matmarkedet i OSlO OG et nettverk av kafeer OG restauranter innenfor en radius på 50 meter. 9. kommunikasjon. fiberoptisk kabel rundt hele Området. høyhastighetsbredbånd for alle. alt tilrettelegges for leietakere med ekstremt høyeteknologiske krav. 10. synergier. en dedikert Senterleder vil SynliGGjøre, bearbeide OG forsterke SynerGiene mellom de ulike aktørene på Området, for alle er tjent med en meget aktiv vulkan. fakta om området: eier/utvikler: vulkan eiendom as som eies av: aspelin ramm Gruppen as og anthon b nilsen eiendom as hovedarkitekt: lpo arkitektur & design as totalareal vulkan: 23 mål, ca m2 til kultur, næringsvirksomhet, handel, kontorer og parkering GjennOmførinG: ferdigstillelsesdato kontorbygg: etter avtale antall p-plasser: 540 totalt totalareal kontor: m2 + kontor til kulturformål for mer informasjon se

13 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 13 ustesveis Jeg ville aldri, aldri, aldri sagt styggkultur om noe jeg ikke liker eller ikke har noe forhold til. Sverre gunnar haga, informasjonssjef ved den norske opera og ballett The Monroes Four Jets New Jordal Swingers Ole Ivars Rikingan Scandinavia Det Betales Ørnulf Holthe Picazzo Fernando Dænsebændet Fyrun og Runningen Grass Contrazt Anne Nørdsti Casanova Nyanse Steinar Engelbrekstson Furulunds Jan Borseths Lasse Johansen Sogns orkester Bjørns orkester Småviltlaget Dalakopa Sel/Otta Spelm.lag Sel i Gudbrandsdalen juli 2008 PK & Dansefolket Aage Sogns Holmsve Laget Hass Krestafer Vandrerne Odd Sundt Eli og Håkon Pål, Jan og Frode Lasse Stefanz (S) Orsa Spelmän & Power Trion (S) Face 84 (S) Streaplers (S) Fernandoz (S) Wisex (S) Konsert med Orsa Spelmän Kirkekonsert m/holmsve Allsang Barnekonsert Eldrekonsert Dansetog Overnatting med billetter: info@dansefestivalen.no Kun billetter kjøpes på posten, , - og ved inngang. Den Norske Opera & Ballett har blitt et moderne sted innenfor kultur. Her Hayley Laura Forskitt & Scott Casban. Foto: Erik Berg Velkommen til Høvringen Hotell - Fjellstuer Hytter - Kaféer - Butikk Bestill i dag. Tlf Tlf Kulturinstitusjonene må lære av næringslivet I det konkurranseutsatte næringslivet legges det mer vekt på å utvikle ledere internt. Det må kulturinstitusjonene lære av, mener rektor ved Høgskolen i Akershus, Jan Grund. Nina Kraft redaksjonen@mediaplanet.com Statoil-Hydro og alle de store bedriftene har ofte egne leder- -Telenor, utviklingsprogrammer. Kulturinstitusjoner - teater, dans, museer, klassisk musikk osv. - har for liten tradisjon i å tenke ledelse som profesjon, påpeker Grund, som også er styreleder for Oslo Nye Teater, og som var med på å starte programmet for kultur og ledelse ved BI. - Det kan virke som om det er lite planmessig hvem som blir ledere i slike institusjoner, og hvordan ledertalenter skoleres. Det finnes flere lederprogrammer for personer som ønsker å bli ledere i kulturinstitusjoner. Men ifølge Grund er institusjonene trege til å finansiere. Mens næringslivet bruker store ressurser på skreddersydde lederutviklingsprogrammer og på å sende ledertalenter på spesialiserte masterprogrammer, er det liten tradisjon for det samme i kulturlivet. Jan Grund, rektor ved Høgskolen i Akershus. Uhyre krevende En god leder må ha stor faglig autoritet, god kompetanse i økonomi og administrasjon, og ikke minst ha gode relasjonelle ferdigheter i å lede og inspirere sterke individualistiske kunstnere til å jobbe sammen for å nå kollektive mål. Det er kanskje en vanskeligere kombinasjon i kulturlivet enn i andre sektorer. - Kulturinstitusjonenes nøkkelressurs er kulturarbeidere og kunstnere med store faglige ambisjoner. De har større lojalitet til kunsten og eget fag enn til institusjonen. En god kunstner har ofte utviklet en elitistisk og individualistisk personlighet, som strever med å tilpasse seg kollektive hensyn. Som leder er oppgaven å få andre til å vokse, sier Grund. - Når en god fagperson blir leder, må vedkommende gå igjennom en sorgreaksjon for at han/hun skal klare å legge fra seg sine individuelle faglige ambisjoner til fordel for institusjonens mål. De fleste som blir ledere av kulturinstitusjoner, er tidligere instruktører, regissører, skuespillere, osv. Slik tror Grund det ofte må være hvis den faglige tyngden skal bli god nok. Men kunstnerne må forstå at det å bli leder betyr at det er hele institusjonen som skal posisjonere seg og mobiliseres. Få å ta av - En leder i kulturfeltet er helt avhengig av kunstnerisk autoritet. De ansatte må se opp til ham eller henne. I utlandet har jeg gruffet gode kulturledere med en økonomisk bakgrunn i bunnen, men de har samtidig svært gode kunnskaper innen det feltet de arbeider på. Norge er et lite land, og vi har ikke så mange av den typen kulturpersonligheter, bemerker han. Teateroppsetning av «Kransen» på Jørundgard Friluftsscene. Et flott samspill med profesjonelle og amatører. Litteraturseminar med Hege Duckert, Pater Pollestad, Sigrun Slapgard, Torunn Ystaas Konsert med Trio Mediæval i Sel kirke Foredrag av Tordis Ørjasæter Bokbad med Fredrik Wandrup, Sigrun Slapgard og Trygve Åslund Vandringer i «Kristin Lavransdatters Rike» Utstillinger mm Billetter til Kransen på Billettsevice.no, , eller Posten Andre billetter og overnatting Otta Turistkontor juli 2008 Jørundgard Middelaldersenter Kristin Lavransdatters «hjem» i Sel. 16 hus og vigslet stavkirke. Åpent hver dag 23.juni 17.august fra Jørundgard foto: Morten Krogvold En unik severdighet i Gudbrandsdalen! Mer informasjon: Tlf

14 14 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Vår nye onlineportal We succeed if you succeed O N L I N E Mediaplanet Online: Skaper suksess Andreas Johansen, rådgiver i konsulentfirmaet Effective Solutions. Lars J. Bjørkevoll, direktør for nye forretningsområder. Leverer mer verdi på nett Mediaplanet Online skal være den ledende portalen der du finner all den informasjonen du trenger for å drive din bedrift effektivt og lønnsomt, sier Lars J. Bjørkevoll. Mediaplanet er Europas største leverandør av temaaviser. Nå skal de også satse for fullt på Internet, med en portal som produserer og samler kunnskapsbasert informasjon rettet mot næringslivet. Unik målgruppe Kombinasjonen av en unik målgruppe og Mediaplanets handlingsmotiverende journalistikk (se faktaboks) vil også gjøre det nye nettstedet svært attraktivt for annonsører. Andreas Johansen, rådgiver i konsulentfirmaet Effective Solutions, mener at målgruppe og budskap er avgjørende for markedsføring på nettet: Det er mange grunner til å markedsføre seg på Internet. Én av de viktige grunnene er at det er nettopp gjennom denne kanalen de fleste innhenter informasjon før de kjøper produkter og tjenester. Man bør jobbe strategisk med markedsføringen og bl.a. håndplukke gode nettsteder som enten er spesielt godt egnet til budskapet og/eller steder man vet at har stor trafikk av brukere innen målgruppen. Alt du trenger å vite Johansen tror også at Internet kommer til å være mediet som leder an som teknologisk fanebærer for bedre markedsføringssystemer. Med dette mener jeg at vi kan komme til å se kontekstuell annonsering som standard, altså at annonsen plasseres til passende innhold og artikler, forklarer han. Internet-annOnSerIng Mediaplanets redaksjonelle innhold skal hjelpe leserne å lykkes. De avdekker og bevisstgjør behov for forandring. Og motiverer samtidig til å gjøre noe med problemet, ved å vise idealsituasjonen. 90 prosent av alle avgjørelser starter med et søk på Internet. annonsering på Internet økte med 40,1 prosent i Internet blir den store vinneren også i 2008, uttaler Arne-Inge Christophersen, adm. dir i Initiative Universal Media, til Finansavisen. Siden 2002 vokser Mediaplanet til å bli Europas største leverandør av temaaviser i dags- og næringspresse. Nå overføres suksessformelen fra papir til nett. Mediaplanet har skapt en ny nettportal for deg som er travelt opptatt av å lykkes; bruker du mediaplanetonline. no, vil du skaffe deg unik innsikt i privat investering, CSR, økonomi og innovasjon, personal og ledelse, forretningsreiser og jus på et minimum av tid. Med eksklusive artikler, web-tv-produksjoner og ekspertkommentarer skal selskapet leve opp til sitt motto: We succeed if you succeed. Nyheter, interaktivitet og levende bilder gjør mediaplanetonline.no til en ny og spennende nødvendighet i din karrière. Tid er penger Derfor har Mediaplanet laget en oversiktlig nettportal, som det skal være raskt og enkelt å navigere seg gjennom. Når du kommer inn på Mediaplanet Online, får du først oversikt over det nyeste innholdet innenfor i privat investering, CSR, økonomi og innovasjon, personal og ledelse, forretningsreiser og jus. I menyen kan du klikke deg inn på de ulike temasidene våre. Kunnskap er makt Lær om temaene våre raskt og effektivt. I vår mediespiller kan du se våre informative web-tv-filmer. På noen minutter får du blant annet innsikt i hva Hans Geelmuyden og Morningstar mener du bør vite om bl.a. bedriftens samfunnsansvar, fond og aksjer. Rett på sak! Søk etter innhold på portalen, meld deg på vårt nyhetsbrev eller få RSS-feed. Kontakt oss for eksponeringsløsninger og tips til redaksjonelt innhold. We succeed if you succeed Våre artikler skal løse problemer for deg. Mediaplanet Online hjelper deg å identifisere og finne løsninger på problemstillinger du står ovenfor i din arbeidshverdag. Våre samarbeidspartnere, som Aksjonærforeningen og Oslo Børs, gjør innholdet vårt unikt. Vi vil at du skal lykkes Derfor har vi knyttet til oss en rekke mennesker som har noe ekstra å bidra med. Få interessante synspunkter og meninger fra våre ekspertkommentatorer. O N L I N E

15 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 1. Posisjon } h } 2. Posisjon } h } Danser med stjerner KF8 _ y 8h 8_ y 8h } h } \} 8h _ y 8h Stolt hovedsamarbeidspartner med Den Norske Opera & Ballett. 15

16 16 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Satser på kultur og o I fjor startet Innovasjon Norge en egen satsing på kultur- og opplevelsesnæringene. Sondre Bjørdal redaksjonen@mediaplanet.com Tove Ingebretsen er ansvarlig for den nye satsingen. Hun forteller at det er et mål å bidra til internasjonalisering, bedre bransjestruktur og økt synlighet, oppmerksomhet og anerkjennelse for næringene. - Kultur- og opplevelsesnæringene kan bli et nytt ben å stå på for Norge. Vårt bidrag i denne sammenheng blir å hjelpe aktørene til å bli en mer profesjonell næring. Slik situasjonen er nå, er det mange gode forretningsideer som blir drevet som hobby- eller deltidsprosjekter. Vi skal hjelpe dem med de gode ideene slik at de kan drive mer seriøst og tjene mer penger. Stabil forankring Kultur- og opplevelsesbaserte bedrifter som driver kommersielt, kan nå altså få økonomisk støtte, profesjonell rådgivning og hjelp til nettverksbygging og kompetanseheving. - Målet er både å øke engasjementet og å heve nivået innen alle disse feltene. I denne forbindelse har vi fått betydelige øremerkede midler gjennom den nasjonale handlingsplanen for kultur og næring. Vi har en spisset satsing som skal brukes til nyskapende prosjekter og vi har øremerkede midler til FRAM kultur, som er et strategi- og ledelsesprogram. Det er ikke noe nytt i seg selv at det satses på dette i Innovasjon Norge; det som er nytt er at kultur- og opplevelsesnæringene får en stabil forankring som én av 14 satsinger. Tove Ingebretsen, ansvarlig for den nye kultur- og opplevelsessatsningen til Innovasjon Norge. I denne forbindelse har vi fått betydelige øremerkede midler gjennom den nasjonale handlingsplanen for kultur og næring. Satsingen innebærer at alle Innovasjon Norges distriktskontorer har en person som jobber med kulturog opplevelsesnæringene. Samtidig er flere av Innovasjon Norges internasjonale kontorer involvert, blant annet i London og Helsingfors. Samarbeid med UD Innovasjon Norge har over 30 utekontorer, de største har mellom 15 og 20 ansatte, mens de minste kanskje har 2 eller 3. - Disse jobber tett med Utenriksdepartementets stasjoner på stedene, og tanken er at vi skal utfylle hverandre. Dette kan for eksempel gjøres ved å skape gode møteplasser for kjøp og salg, arrangere workshops, involvere samarbeidspartnere fra andre land og informere Innovasjon Norge om lokale myndigheters satsingsområder og hva som skjer i næringene på stedet. Konsert med TURBONEGER 8. Mai 2007 på BLÅ, Rom for vekst For at næringene i Norge skal vokse videre, er vi avhengig av å utvikle attraktive reisemål, satse på lokale matvareprodusenter innen fisk og landbruk, og bistå med tiltak som blåser liv i distriktene, forteller Ingebretsen. - En fellesnevner for alle disse nøkkelnæringene er at de i hovedsak består av små og mellomstore bedrifter. Dermed har de mange av kultur- og opplevelsesbedriftene de samme behovene. Opplevelsessamfunn Ifølge Ingebretsen har Innovasjon Norges beslutning om å satse på kulturog opplevelsesnæringene fått stor oppmerksomhet. - Mye tyder på at det har vært et riktig og viktig valg. Vi ser at bransjen får økt oppmerksomhet fra myndigheter, medier, utdanningsinstitusjoner og vanlige folk. Industrien har begynt å satse mer på designere, og man kan daglig lese noe om den nye Operaen i avisene. Samtidig dukker det stadig opp nye medier, hvor ulike former for teknologi kombineres for å skape en ny uttrykksform. Vi er i ferd med å bli et opplevelsessamfunn, og i denne prosessen er det viktig å satse på kultur- og opplevelsesnæringene, avslutter Ingebretsen. Kultur Innovasjon Norges satsing på kultur- og opplevelsesnæringene skal bidra til økt vekst og lønnsomhet ved å øke kompetansen, nyskapingen og profesjonaliseringen. Internasjonalisering, bedre bransjestrukturer og til at næringene oppnår økt synlighet, oppmerksomhet og anerkjennelse er andre mål. Vis oss ditt kulturprosjekt! Innovasjon Norge er på jakt etter lønnsomme, næringsrettede kulturprosjekter innen for eksempel film, foto, video, dataspill, design, musikk eller arkitektur. Her inngår også samarbeidsprosjekter mellom kultur- og næringsliv. Vi har 18 millioner kroner til nyskapende, internasjonaleeller nettverksprosjekter innen kultur og opplevelse for å øke kompetansen, nyskapingen og lønnsomheten i næringene. Er dette noe for deg, les mer på Her finner du også kontaktpersonen i ditt område. VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER Foto: Christian Houge og Jan Lillehamre

17 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 17 pplevelse Inside Opplevelser er hendelser som engasjerer enkeltmennesket på en personlig måte. Vekst i næringene Foto: ELLEN JOHANNE JARLI Jeg ser skiltet egg fra frittgående høner og svinger inn en grusvei. Egg rett fra høna, - harmoniske tilstander på landet! Rebekka Torsdatter Prosjektleder og Arbeidspsykolog i Forum for Kultur og Næringsliv. Jeg kan velge mellom å plukke eggene selv eller få ett brett ferdig plukket. Det koster litt mer å plukke selv, men det er jo derfor folk kommer hit sier den unge jenta som selger egg. Jeg har ikke mer tid enn at jeg velger ferdigplukkede, men forsikrer meg om at disse eggene er fra like frittgående høner som de egg jeg kunne plukket selv. Da går det opp for meg at det ikke er for å sjekke kvaliteten folk velger å plukke eggene selv, det er opplevelsen folk betaler for! Opplevelsen av å plukke egg rett fra høna er så stor at folk betaler ekstra penger for å gjøre jobben selv! For en genial idé tenkte jeg, og forstod at jeg nettopp hadde kjent en av dagens voksende økonomier tett på kroppen. Opplevelsesøkonomi Et moderne begrep og resultat av dagens samfunnsutvikling og megatrender. Pine & Gilmore, opplevelsesøkonomiens pionérer, definerer begrepet slik: Opplevelser er hendelser som engasjerer enkeltmennesket på en personlig måte. I tillegg til for reiselivsbransjen viser opplevelseselementet seg effektivt også for andre næringer, som ved utvikling av regioner og kulturnæringer. Det antas at opplevelsesøkonomien står for en verdiskaping på over 30 milliarder kroner i Norge i dag, og EU måler opplevelsesbransjenes vekst til mellom 5 og 20 prosent årlig. Opplevelsesøkonomi dreier seg om å tilrettelegge slik at kunder opplever situasjoner og produkter som engasjerende og underbyggende for sin identitet. Lena Mossberg (professor på BI) mener at dette handler om å stimulere sansene, for eksempel hørsel, lukt, eller smak. Noen bransjer har opplevelsen som primærprodukt, mens andre bruker opplevelse og identitetsbyggende aktiviteter for å oppnå merverdi og produktdifferensiering. Næringslivet samarbeider ofte med kulturlivet for å innlemme opplevelsesvariabelen i sine tjenester og produkter. Gitte Larsen og Thomas Geuken antar i All dressed up at vi i fremtiden vil være mer opplevelsesorientert enn lønnsorienter også ved valg av arbeidssted. Dog vil dette først inntreffe når vi har skjønt at det er opplevelsene og ikke enda mer penger som får oss til å kjenne at vi lever. With compliments! Da Madonna og Skrik dessverre fikk behov for omfattende restaurering, ble vi forespurt om å bekoste dette. Som takk for den sjenerøse måten vi har blitt mottatt på i Norge, ønsket vi å gi noe tilbake til det norske samfunn. Valget falt på å videreføre kunstinteressen vårt eget selskap representerer, og derfor donerte vi midler til restaureringen av Munchmuseet i Dette har ført våre nasjoner enda tettere sammen, ved at vårt eget kunstmuseum, Idemitsu Museum i toppetasjen på vårt hovedkvarter i Tokyo, hvert år får lov til å vise frem 3 verk av Munch. Da Madonna og Skrik dessverre fikk behov for omfattende restaurering, ble vi forespurt om å bekoste dette. Vi var aldri i tvil, og er takknemlig for at vi hadde anledning til å hjelpe. Etter å ha drevet med produksjon av olje og gass på den norske kontinentalsokkel i mer enn 20 år, har vi mye å glede oss over. Takk Norge, og velkommen til vårt Idemitsu Museum i Tokyo. K. Tsuji Managing Director Idemitsu Petroleum Norge AS Drammensveien Oslo, Norway Tel:

18 18 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Vår nye onlineportal: We succeed if you succeed Kunst skaper stolthet Stadig flere bedrifter bruker store summer på flotte nybygg og kunstnerisk utsmykning. Jenny Tuhus og kultur har en positiv innvirkning på -Kunst arbeidsmiljøet dersom man klarer å involvere de ansatte, sier Donatella de Paoli, førsteamanuensis ved BI. Tenk deg at det første du møter om morgenen når du kommer på jobb, er et ugjestmildt inngangsparti, grelt lyssatt uten noe å feste blikket på. Og i kantinen er det lavt under taket, og triste, tomme vegger lyser mot deg. - Å gi omtanke til omgivelsene gjennom arkitektur, kunst og design er å verdsette de ansatte. Engasjerende kunst skaper trivsel, stolthet og identifikasjon med arbeidsplassen. Vel å merke når det er gjort på en skikkelig og gjennomtenkt måte, sier Donatelli de Paoli, som er førsteamanuensis og fagansvarlig for studiet kultur og ledelse ved BI. Stadig flere virksomheter investerer i nybygg og bruker store summer på utsmykning. Likevel mener de Paoli at det finnes altfor mange eksempler på at kunsten kun fungerer som ubetydelig pynt. - Det er blitt vanlig at bedrifter benytter kunst for å designe seg selv, for å skape et image både for omverdenen og de ansatte. Det har imidlertid liten effekt på arbeidsmiljøet og de ansattes opplevelse av arbeidsplassen dersom man begrenser innsatsen til et engangsløft. Det er først når man aktiviserer folk og bidrar til økt kunnskap eller opplevelser, at de kulturelle Telenorbygget på Fornebu. Donatella de Paoli, førsteamanuensis ved BI. innslagene får en positiv innvirkning, sier de Paoli. Hun trekker frem DnB NOR og Telenor som vellykkede eksempler. - DnB NORs engasjement i Ibsenåret er forbilledlig. Ikke bare fikk de ansatte oppleve forestillinger, men Ibsen ble aktivt benyttet i organisasjonsutviklingen Galleri på jobben Da Telenor gikk fra å være en statseid bedrift til å bli et moderne børsnotert konsern, begynte en moderniseringsprosess. Dette kom også visuelt til uttrykk. Kommunikasjonsdirektør Kai Rosenberg forteller at det lå klare strategiske føringer bak kunstsatsingen. - Vi hadde en kunstsamling, men den bar preg av at sjefer og sekretærer hadde kjøpt inn litt her og litt der. Ledelsen tok et strategisk grep og satset målrettet på internasjonal samtidskunst, omtrent samtidig som selskapet gikk ut i verden. De nye Telenor-byggene som ble reist rundt tusenårsskiftet, på Fornebu, i Bergen, i Trondheim og i Kristiansand, fikk mye oppmerksomhet for sine åpne kontorlandskap. - Uten kunst og design ville den radikale satsingen på åpne landskap med sterk vekt på nye IKT-løsninger fremstått mer som fabrikkaktig enn som moderne og attraktive arbeidsplasser, sier Rosenberg. Sissel Ree Schjønsby, leder for Telenor-samlingen, mener kunstens evne til å engasjere er avgjørende. Å gi omtanke til omgivelsene gjennom arkitektur, kunst og design er å verdsette de ansatte. Donatella de paoli, førsteamanuensis ved bi. - Aktivitet er viktig. Man kommer ikke langt med det jeg kaller kontorgrafikk. I tillegg må kunsten romme noe mer enn bare å være vakker, den må ha noe å si folk. I en hektisk hverdag skal man kunne gå forbi et verk, kaste et blikk eller to og få en melding tilbake. Utleie av norsk og internasjonal samtidskunst til bedrifter over hele Norge! Se våre nye hjemmesider

19 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 19 Det viktigste med kultur er at det skal finnes noe for alle. Etter å ha bygget hjem i Oslo, har OBOS engasjert seg i noe av det fineste man kan gjøre utenfor hjemmet. OBOS støtter derfor med glede Den Norske Opera, og ser frem til at våre medlemmer skal få oppleve det nye operahuset. Som OBOS-medlem får du 20% rabatt på alle ordinære forestillinger. DDB Oslo KF20 Foto: Getty Images/ Jamie McDonald OBOS støtter den Norske Opera.

20 20 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet