Gutta med dugnadsånd Film & spill

Transkript

1 Hvem får den lokale fredspris? ide 3 Bli med på årets ucia-kåring ide 34 og 35 Demokraten ørdag 9. november 2013 r. 131 Årgang 106 øssalg kr Gutta med dugnadsånd Film & spill ide 17 pellemann Foto: lin arsen Hver eneste tirsdag morgen møtes pensjonister på Begby drettslags klubbhus for morgenmøte og oppmuntring til dagens arbeid. De arbeider for at lysløypa på østsiden skal være et godt sted å være. femten år har de holdt på, disse ryddegutta. oen som snakket om at dugnadsånden er død? ide 8 og 9 ide 14 Jul hele året FYUUC ide 2 ommentaren

2 2 DMO, lørdag 9. november 2013 ei til fylkeskulturscene YV: egjeringen kutter bevilgningen og tilsagnet om 100 millioner til fylkeskulturscene Dette er en nesestyver for Østfold, sier stortingsrepresentant vein oald Hansen (p). egjeringen kutter bevilgningen og tilsagnet om 100 millioner til fylkeskulturscene i Østfold og kutter 6 millioner i bevilgningene til regionalmidler til vårt fylke. -Dette er en nesestyver for Østfold, sier stortingsrepresentant vein oald Hansen (p) Det må være første gang i historien stortingsrepresentanter fra Østfold har arbeidet for å få sin en regjering til å stryke en bevilgning til et prosjekt som er viktig for Østfold, sier vein oald Hansen Det varsles heller ingen omgjøring av beslutningen om å flytte G fra ygge til Bodø, slik både Fremskrittspartiet og Høyre lovet i valgkampen. De som trodde FrP og Høyre-representantene skulle få gjennomslag for dette i egne partier, må være skuffet i dag. Vi må også merke oss at det ble i elemark regjeringen droppet bompenger på et veiprosjekt, og ikke her i Østfold, hvor FrP gikk til valg på at bypakkene skulle gjennomføres uten bompenger, påpeker Hansen. vein oald Hansen mener det er positivt at bevilgningene til fylkesveiene og rentekompensasjonsordningen økes noe ut over toltenberg-regjeringens budsjett. utter for aviser og Bransjen frykter for meningsmangfoldet når regjeringen foreslår å kutte pressestøtten med 26 millioner kroner. må også klare seg med mindre enn det de rødgrønne la opp til. orske aviser mottar i dag i overkant av 300 millioner i produksjonstilskudd. - Det er et mål for regjeringen å redusere pressens avhengighet av statlige støttetiltak.vi ønsker en ny mediepolitikk som fremmer innovasjon og støtter opp under digitale satsinger, sier kulturminister horhild Widvey (H). Den rødgrønne regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag en økning i pressestøtten på over 23 millioner kroner. H/Frp-regjeringens forslag innebærer dermed en reduksjon på 50 millioner på posten for produksjonstilskudd. dministrerende direktør andi. Øgrey i Mediebedriftenes andsforening (MB) sier i en kommentar at hun er skuffet over regjeringens forslag til kutt i produksjonstilskuddet. DPO VDHOD:Mens nye, spektakulære byggeprosjekter lanseres over en lav sko - som ag tterslep i vedlike Mens nye, spektakulære byggeprosjekter lanseres over en lav sko gir kommunen blaffen i å vedlikeholde bygningene den allerede har. For det er lenge siden vedlikeholdet av den kommunale bygningsmassen stod langt oppe på prioriteringslista, i følge en forvaltningsrapport utarbeidet av Østfold ommunerevisjon. ager en plan 2012 passerte vedlikeholdsetterslepet hele 350 millioner kroner. allet vil etter alt å dømme øke vesentlig dersom kommunen fortsetter å saldere vedlikeholdsbehovet på cirka 30 millioner kroner årlig. Om kommunen som bygningseier, sier kommunerevisjonsrapporten i klartekst:- ommunens utgifter til vedlikehold er ikke sammenfallende med normtall for kommunal sektor. Fakta viser tvert i mot at vedlikehold kun prioriteres i meget beskjeden grad, og at det i hovedsak bare er prekære forhold som utbedres. ommunen mangler dessuten en overordnet strategiplan for eiendomsvedlikeholdet, påpeker revisjonsrapporten blant annet. Bekrefter ontrollutvalgets leder ars Petter uran (H), bekreftet situasjonen fra Bystyrets talerstol torsdag:-blant -kommunene bruker vi desidert minst på vedlikehold. Vi har pådratt oss en kjempeutfordring! å er det viktig at partiene tar med seg disse signalene inn i det pågående budsjett- og handlingsplanarbeidet. Partifellen ivind eister la til:-ommunen er en slett eier; det er et tankekors at nye byggeprosjekter blir iverksatt samtidig som man ikke evner å ta vare på bygningsmassen man har. anskje er leasing - en fattigmanns finansieringsløsning - noe for kommunen? undret H-politikeren som savner mer profesjonalitet i kommunens eiendomsforvaltning. trategiplan nnen 1. mai neste år skal imidlertid Bystyret få servert en overordnet strategiplan for nettopp eiendomsforvaltningen i framtida. BØ tekst arne.borresen@demokraten.no Farlige «miljøvennlige» sparepærer? DV: n av Demokratens lesere er innom redaksjonen med en advarsel som har fulgt med sparepæra hun nylig kjøpte. n av Demokratens lesere er innom redaksjonen med en advarsel som har fulgt med sparepæra hun nylig kjøpte. Jeg var overbevist om at jeg kjøpte en miljøvennlig sparepære, men etter å ha lest det lille vedlegget som fulgte med i forpakningen ble jeg jaggu i tvil. å har jeg ikke lyst til å ta i bruk lyspæra. dvarselen som følger med viser jo at disse pærene rett og slett kan være farlige, og rene miljøbomber, forteller vår fortvilte leser, og legger til; - r det andre som har erfaring med miljøfarlige sparepærer? lik skriver leverandøren på vedlegget som følger med sparepærene: «Disse pærene inneholder kvikksølv Hvis du knuser en sparepære/lysstoffrør råder vi deg til; - Åpne vinduer for utlufting og lukk dørene for å unngå at dampen sprer seg til andre rom. Forlat rommet mens det luftes ut. kke bruk støvsuger eller kost når du fjerner glassbitene, dette får kvikksølvet til å spres i rommer. Bruk gummihansker for å plukke opp restene. ørk området med fuktig klut. egg de knuste bitene i en glassbeholder og lukk den igjen. Den lukkede glassbeholderen legges i en plastpose som lukkes og avleveres snarest til den lokal miljøstasjonen.»

3 DMO, lørdag 9. november 2013 abakken skole - gir kommunen blaffen i å vedlikeholde bygningene den allerede har. hold på 350 mill. Hvem fortjener fredsprisen? Hvem fortjener fredsprisen i Fredrikstad? For sjette året på rad deles den lokale mnesty nternationals fredspris ut i Fredrikstad. å søker foreningen etter lokale kandidater som fortjener en slik pris. Vi ønsker med denne prisen å hedre personer som gjør en uegennyttig innsats for å skape en bedre verden. Med prisen ønsker vi også å sette søkelyset på alt det gode arbeidet som skjer på «grasrota», og fortelle at det nytter å engasjere seg, forteller Morten Haga og venn Poppe i lokalavdelingen. end oss tips om mennesker, institusjoner eller bedrifter som fortjener en slik pris. riteriene er at man har drevet aktivt med menneskerettighetsarbeid eller har formidlet kunnskap om menneskerettigheter. Frist for innsending av kandidater er 30.november og prisen vil bli delt ut under en seremoni på t. Croix huset 10.desember. 3 V: atalina Wanda er tidligere vinnere av mnestys lokale fredspris. idligere vinnere av mnestys lokale fredspris: 2012 Grethe ohde- Moe og Chivi Foundation 2011 Petter kauen 2010 atalina Wanda 2009 Jan åre Fjeld 2008 Hoger aradakhi ører ikke kommunene ommuene får 5,5 milliarder kroner mer i frie inntekter neste år. Det er en økning på 280 millioner kroner i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget fra toltenberg -regjeringen. Vi er opptatt av forutsigbarhet og gjør ingen endringer i inntektssystemet nå.vi viderefører et robust opplegg for kommunene, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan ore anner (H) til visenes yhetsbyrå (B). Han synes ikke det er naturlig å gjøre endringer i inntektssystemet gjennom en tilleggsproposisjon, men varsler allerede nå at han skal legge fram en kommuneproposisjon til våren hvor han spesielt vil se på vekstkommunenes utfordringer. Da vil det også ulike virkemidler for å stimulere til kommunesammenslåinger vurderes. Friere inntekter De som trodde kommunene skulle få mindre penger av den blå-blå regjeringen, må dermed tro om igjen. Jeg er opptatt av at vi skal ha et samfunn med like muligheter for alle. n robust kommuneøkonomi er viktig for at folk i hele landet skal ha et godt tjenestetilbud. Jeg har tillit til at V: ommunal- og moderniseringsminister Jan ore anner (H) viderefører et robust opplegg for kommunene, men varsler at han skal legge fram en kommuneproposisjon til våren. (Foto: Vidar uud, B) kommunene prioriterer å styrke tjenestene til innbyggerne, sier Jan ore anner. Bevilgningene til fylkeskommunene øker, slik at de kan investere i fylkesveier. Videre ligger det en ambisiøs distrikts- og regionalpolitikk.vi vrir om på virkemiddelbruken ved å redusere noe på bevilgningen til fylkeskommunale og regionale midler, og omprioriterer det til investering i fylkesveier. Det har en god distriktsprofil. nvesteringer i fylkesveier er noe av det viktigste vi kan gjøre for å knytte bo- og arbeidsregioner nærmere og legge til rette for vekst i distrikts-orge, mener Høyrestatsråden. Fylkeskommunenes rammer øker med 780 millioner kroner til opprustning og vedlikehold av fylkesveier. Det er 280 millioner kroner mer enn toltenbergregjeringens forslag. Digitalisering ommunal- og moderniseringsministeren lanserer samtidig en offensiv digitaliseringspakke for offentlig sektor. Vi skal skape en enklere hverdag for både innbyggere og næringsliv gjennom å forenkle, fornye og forbedre tjenestene i offentlig sektor, sier Jan ore anner. Digitaliseringen vil fjerne dobbeltarbeid, frigjøre tid og gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige for innbyggere og næringsliv, legger han til. Vi vil blant annet innføre elektronisk tinglysning i artverket, videreutvikle en løsning med elektronisk søknad om bostøtte og lån i Husbanken, og etablere en digital læringsplattform for statlige enheter, sier statsråden. (B) HG ØG BUD demokraten@demokraten.no Å JUGV: Forfatter eif Vestli og illustratør gil orin æsheim med boka som kan bli den store julegaven. krømt og dagligliv Onsdag ble boka «Da bygda var full av skrømt» presentert for publikum og potensielle kjøpere i Folkets hus i orsnes. ærmere hundre hadde møtt frem og interessen for boken var stor. Mangeårig rektor ved orsnes skole, eif Vestli, har skrevet den flotte boken om hvordan det gamle bygdefolket til stadig opplevde overnaturlige vesener i form av nisser, bergmenn og gjenferd. ventyrkunstneren fremfor noen, gil orin æsheim, har illustrert boka på en fantastisk måte. Her lever tekst og tegninger side om side. - Jeg har nok så langt illustrert og stått bak et hundretalls bøker, fortalte æsheim. Det har vært en spennende og interessant produksjonsperiode med Vestli og Gyldenstjerne forlag, som utgir boken. Jeg er også fornøyd med trykk-gjengivelsen i boka. Det var en meget glad forfatter, den 89 år gamle tidligere rektoren i orsnes, eif Vestli som endelig kunne presentere sin første innbundne bok. - Jeg har tidligere skrevet orsnes kirkes historie, nå er temaet skrømt og gjenferd i orsnes. Under lanseringen viste forfatter eif Vestli og illustratør gil orin æsheim bilder og signerte bøker. Bøkene er til salgs i nærbutikken i orsnes og hos byens bokhandlere. HD FO tekst og foto demokraten@demokraten.no

4 4 DMO, lørdag 9. november 2013 DJO: Demokraten omm Pentz Pedersen nsvarlig redaktør/disponent lf.: Mob.: tomm@demokraten.no Helge olheim, redaksjonssekretær lf.: Mob.: Grunnlagt 18. juni 1906 helge@demokraten.no Demokraten, Postboks 83, 1601 FDD Besøks- kontoradresse: ygaardsgaten 36/38 elefon: Faks: post: demokraten@demokraten.no - sport@demokraten.no kultur@demokraten.no - foto@demokraten.no annonser@demokraten.no nut Johannessen, journalist lf.: Mob.: knut@demokraten.no rik Wiggo arsen, fotojournalist lf.: Mob.: erik-wiggo.larsen@demokraten.no om aae, nettansvarlig lf.: Mob.: tom.raae@demokraten.no MDVDG: Vidar ndersen, salgsleder lf.: Mob.: vidar.andersen@demokraten.no nne åkil, markedskonsulent lf.: Mob.: anne@demokraten.no Frank kovrand, markedskonsulent/grafiker lf.: Mob.: frank@demokraten.no nne-grethe Glomdal, markedskonsulent lf.: Mob.: anne-grethe@demokraten.no Marit arlsen, rubrikkselger lf.: ari øvdal, rubrikkselger lf.: VC: Britt Herje, administrasjonssekretær lf.: britt@demokraten.no Demokraten ønsker å følge reglene for god presseskikk som finnes i Vær Varsom-plakaten. De som mener Demokraten bryter disse reglene og dermed blir utsatt for urettmessig omtale, anmodes til å ta kontakt med Demokraten. Det er også mulig å klage inn saker for pressens eget klageorgan; Pressen Faglige Utvalg (PFU). lager sendes til: Pressens Faglige Utvalg, Boks 46, entrum, 0101 Oslo.lf.: Faks: må skritt i ny retning F inansminister iv Jensen (Frp) la fredag fram Høyre/Frp-regjeringens forslag til justering av statsbudsjettet for Hun brukte vekst og verdiskapning som stikkord på hva den nye regjeringen ønsker å oppnå. kattelettelser og enda mer penger til samferdsel er to av virkemidlene. Den nye regjeringen har litt flaks siden oljefondet nå øker raskere enn det som ble anslått under den forrige. Dermed har iv Jensen «fått» fire milliarder kroner mer å rutte med enn det de rødgrønne la til grunn tidligere i høst. egjeringen bruker 2,9 prosent av oljefondet. Det er den samme prosenten som toltenberg-regjeringen. Finansministeren skal tross alt ha ros for at hun holder seg til denne krittstreken, men strengt tatt burde hun også ha spart de fire milliardene. Det er ikke noe som tilsier at situasjonen nå er annerledes enn den var for en måned siden. egjeringen innfrir en del av det som ble lovet i valgkampen. Det blir mer penger til veier, skole og politi. Og skattene settes altså ned. å langt er det flaksen som har sørget for balanse i budsjettet. Men det blir også foretatt kutt som både smerter og gir en ny politikk. en tid med svakt økende arbeidsløshet er det galt å kutte i arbeidsmarkedstiltakene. Det er også skuffende at regjeringen bare er villig til å ta imot 500 kvoteflyktninger fra yria, halvparten av det antallet som de rødgrønne la opp til rett etter valget. Høyre/Frp-regjeringen har inngått en samarbeidsavtale med Venstre og rf. Disse to støttepartiene er derfor nærmest dømt til å bli enige med regjeringspartiene om statsbudsjettet for Men det vil likevel bli en tøff dragkamp om budsjettet på tortinget de neste to ukene. iv Jensen var tydelig fornøyd da hun kunne fortelle at arveavgiften fjernes fra nyttår. Men hun må ikke ta seieren for gitt. rfs Hans Olav yversen signaliserer nemlig at regjeringen må være innstilt på å diskutere en gradvis avvikling av arveavgiften. rf vil nemlig sette mye inn på å beholde skatteklasse to for ektepar, og det koster en milliard kroner. Venstres erje Breivik er på sin side skuffet over at forslaget om å innføre 11 måneders studiestøtte nå er fjernet fra budsjettet. egjeringen foreslår i realiteten skattelettelser på åtte milliarder kroner, men det er bare 4,8 av disse som må utgiftsføres på neste års statsbudsjett. god Margaret hatcher-stil snakker iv Jensen nå om dynamiske virkninger av skattelettelser. Vi ser derfor med interesse fram til hva som kan komme i 2015-budsjettet når regjeringen for alvor får satt eget preg på politikken. Det er tross alt begrenset hva som kan gjøres av endringer på tre uker. Men iv Jensen har likevel klart å sette det hun kaller fotavtrykk. må skritt i ny retning. porene skremmer allerede. Det starter tidligere og tidligere. År for år. ei julemaset all Betegnelsen «morsmål» skyldes visstnok at faren ikke har så mye han skulle sagt. Og som den salige forfatter Martin ndersen- exø har uttalt: «lle mødre håper at datteren får en bedre mann enn hun selv fikk, og er overbevist om at deres sønner aldri får en så god kone som sin far.» Det er i grunnen merkelig at vi utskjelte fedre «æres» med vår egen dag. så måte takk til onora mart Dodd fra Washington som først begynte å feire farsdagen i 1909 for å ære sin far,william mart, en veteran fra borgerkrigen. Og selvsagt: takk også til handelsstanden som sørger for at pappa i morgen i det minste får et slips i gave. det hele tatt har vi mye å takke kremmere for. lt etter som. Og den årlige debatten om julehandelen blir som et resymé av julefavoritten Hovmesteren og grevinnen: the same procedure as last year. Med juleutstillinger i butikker som så smått starter i september. onkurransen om å være først ute ledes alltid an av Plantasjen.nkelte undrer: Dreper vi den hygge og stemning som er knyttet til høytiden? egner hore er blant de mange som mener dette. Hans tegning etterlater ingen tvil om det åk som lesses på våre skuldre. Hans oppfording er: Hold jula kort og intensiv, ikke langtekkelig og utvannet. praksis så er det jul i over 2,5 måned. Få dager før jula ringes inn er en tredel av nordmenn allerede lei alt julemaset. - Jeg er overrasket over at det ikke er flere som er lei, sier rnulf olstad, sosialpsykolog og professor ved U i rondheim til avisen.han tror årsaken til at folk går lei, er det kommersielle kjøret. Professoren har nok mye rett her. Julen starter bare tidligere og tidligere! Det sier en hvert eneste år, men stemmer det? Forsker og sosiolog nita Borch hos tatens institutt for forbruksforskning (FO) har forsket på nettopp dette. Og hun bekrefter: ja, det stemmer. Julen kommer tidligere enn før. n undersøkelse fra 1992 viser at 60 prosent begynte å handle inn julegaver i desember. n undersøkelse fra 2010 viser at 52 prosent altså brorparten av den norske befolkningen startet julehandelen i november. Ja, egentlig langt tidligere. Og forklaringen er nok langt på vei at stadig flere bransjer som skoforretninger, bokhandlere og, ikke minst, klesbutikker, har salgsvarer hele året. lesprisene har ikke endret seg stort siden 90-tallet. t det er varer på salg mer eller mindre hele året, er også noe Handelsorganisasjonen Virke påpeker i konjunkturrapporter.det blir nærmest som å følge et motto: unngå stress i desember, kjøp julegaver i september. følge Virke vil hver nordmann i gjennomsnitt bruke kroner på julehandelen. v de som svarer at julehandelen fører til kredittkortgjeld, vil én av tre ha en gjeld på kroner eller mer. Jula er avlyst. Josef har tilstått OMM: Helge olheim å tror jeg julehandel generelt er en kvinnegreie hvis det skal forbindes med noe som helst trivsel. «om julekvelden på kjerringa», er neppe noen dekkende beskrivelse når det gjelder kvinner og julehandel. Min kone starter for eksempel i januar. Hun er ikke alene. Men 45 prosent av de spurte i en undersøkelse ynovate har utført for DB, misliker å gå på julehandel. Her dreier det seg nok om kun frustrerte menn og ikke fruer. rur eg. Og i samme undersøkelse: 34 prosent kjøper julegaver fordi de føler at de må, mens 49 prosent syns barna får for mange gaver. Men selv om halvparten av oss hater julehandel, ja så handles det likevel over evne. fjor ble det julehandlet for 50 millarder kroner i norske forretningerr.vel å merke kun i desember.il sammenligning: Den nye regjeringen bevilger 300 millioner til videreutdanning av lærere som skal løfte den norske skolen. osemarie öhn sa noe sånt som om at jula skygger veldig ofte for jula, når vi går sånn opp i det materielle. Hun snakker nok for døve ører. Fråtseriet øker i omfang. År for år. år juledagene endelig er her så er vi utslitt av julehandelstress. Og allerede forspist på julemat. Og høytidens egentlige budskap fortrengt av av ribbe, pølser og lokalprodusert akevitt fra Gamlebyen. Og det samme kan det kansje være, vil noen si. dagens flerkulturelle norske samfunn møter vi mange ulike religioner og livssyn. De kristne kirkesamfunn er i ferd med å miste grepet på det norske folk. Færre dåpshandlinger, færre konfirmasjoner og kirkelige gravferder ble utført i Den norske kirke i 2012 enn året før. edgangen i antall døpte var størst, med 4,1 prosent. Grunnloven fra 1814 sto det i paragraf 2: «Den evangelisklutherske eligion forbliver tatens offentlige eligion. De ndvaanere, der bekjende seg til den, ere forpliktede til at opdrage deres Børn i samme.» 2008 inngikk samtlige partier på tortinget en avtale som forandrer på forholdet mellom kirke og stat. Paragraf 2 ble fra 2012 endret til: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnloven skal sikre demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.» Fortsetter utviklingen i samme fart får vi kanskje et oppslag med krigstyper i VG: Jula er avlyst. Josef har tilstått. Men ingen skal ta fra oss den elleville kjøpsfesten. Den fortsetter med utforsminsket styrke. nntil vi mottar den siste olje! Og så til det faste innslag: lørdagshistorien. Denne gang med spesiell hilsen til fedre som i morgen får kaffe og nystekte boller på senga. Hvis de har skikket seg sånn noenlunde. Hvis ikke mor varter opp med andre boller.

5 DMO, lørdag 9. november 2013 sylinnstramming må vente Det kommer ingen innstramminger i asylpolitikken før tidligst til sommeren. Det fastslår rf-leder nut rild Hareide i et intervju med VG. De siste månedene har antall asylsøkere økt kraftig. Men regjeringen kan ikke stramme inn asylreglene for å få ned tallene før den er kommet til enighet med Venstre og rf om tolkningen av samarbeidsavtalen, fastslår Hareide. tt skritt nærmereraraveien 19 Å omgjøre den tidligere æringsmiddelkontrollen i raraveien 19 samt nabohuset i Fremskridt 2 til midlertidige boliger for rumisbrukere tar tid. Men etter mer enn to års behandling i de kommunale irrganger kunne Bystyret torsdag gå inn for en foreliggende detaljreguleringsplan for den kommende institusjonen og området rundt. Flere naboer og stedets velforening har som Demokraten tidligere har skrevet uttrykt skepsis til plasseringen av boligkomplekset. Med gårsdagens bystyrevedtak fastholder imidlertid byens øverste politiske organ sin beslutning fra august i fjor. FV blir /? Beilerne i avfallsbransjen er stadig interessert i å kjøpe seg inn i det kommunale foretaket FV. Men inntil videre skal eierne - skattebetalerne i Fredrikstad - ikke informeres om aksjeselskaps-planene. orsdag fikk ordføreren med seg hele Bystyret på sitt forslag om å lukke dørene for pressen da "forretningsmessige forhold" som berører Fredrikstad kommune skulle diskuteres. Det ble ikke fattet vedtak i saken, men det er på det rene at eiersituasjonen i Fredrikstad nergi / påny skal vurderes. 5 erede i november Det skulle avholdes konkurranse på utts Pub på elbak om hvem som hadde den største redskapen.og asse var ivrig etter å delta. Jeg forbyr deg å gå, jeg har ikke lyst til at du skal vise frem det monsteret offentlig, sa kona strengt. Men kjære deg, det er tusen spenn i førstepremie, innvendte asse. Det får ikke hjelpe, du blir hjemme! ona gikk å la seg, men da hun våknet neste morgen stakk det en tusenlapp ut av lomma på buksene som hang på asses side av senga. Dro du på den konkurransen selv om jeg hadde forbudt deg å gjøre det? Beklager, kjære... ok du virkelig ut organet ditt slik at alle kunne se? asse smilte: Bare akkurat nok til å vinne, kjære deg! Og en liten bonus: Jeg er en berømt fiolinist,sa mannen som hang ved baren til den nyankomne brunetten,-og hvis du blir med meg hjem,skal jeg spille på deg som jeg spiller på fiolinen min! kke verst,repliserte kvinnen,- men kom igjen når du har lært deg å spille munnspill! GG: hore Hansen Bedre med anbud enn nedleggelse av tilbud! DB ådmannens budsjettforslag og siste månedenes panikk-kutt innen omsorg kan oppfattes som at kommunens politiske og administrative ledelse har mistet oversikten og kontrollen. Mens millionene ruller uoversiktlig ut av kassa skal innbyggerne med hjelpebehov, ung som gammel, betale prisen. Bestemor skal ikke på anbud lød parolene i valgkampen!, orden i økonomien og flere hender i omsorgen fremfor skattekutt var andre paroler fra P, de små partiene og O. For noen få uker siden vedtok de kutt som rammer både bestemor, funksjonshemmede og ansatte. følge siste månedsrapport er situasjonen alvorlig og presset på ansatte gjør at avvik og sykefravær øker. For 2014 og årene framover foreslår rådmannen å halvere tilbud om dagsentre for eldre, nedleggelse av kjøkken, redusert hjemmesykepleie og kutt i omsorgssentre. il sammen rundt 30 millioner kroner per år. For gruppen funksjonshemmede skal det kuttes 36,5 millioner med kutt i dagsentre og standarden skal senkes på flere områder. eksjonen for Helse- og velferd har i budsjettet for inneværende år bestemt at en detaljert oversikt over antall årsverk per etat og virksomhet skal legge grunnlaget for å se nærmere på de betydelige utfordringene, endringer og omfordelinger av ressurser som er nødvendig innen seksjonen. esultatet er at oversiktene mangler, styringen uteblir og ansatte i tjenesten og brukere av tjenestene betaler en høy pris for mangel på politisk og administrativt lederskap. Det er på tide å slanke kommunen på andre steder enn ute i tjenesteytingen. ommunen bruker mer enn 3,5 milliarder utenom omsorgstjenestene i brutto utgifter. anskje er det også på tide å legge til rette for fritt brukervalg og konkurranse for å forbedre tilbudene. Det er faktisk bedre med en tjeneste på anbud enn en bestemor uten tilbud! BJØ B Gruppeleder Fredrikstad FrP

6 Over 8 6 DMO, lørdag 9. november 2013 BÅMB: Det orske Blåseensemblet i Hydrogengabrikken i en flott lysdesign. Vandrende sanntidsmusikk orsdag kveld hadde Det orske Blåseensemble en konsert i Hydrogenfabrikken. Dette var en konsert med sanntidsmusikk. Dette er ifølge musikerne et spennende konsept i samarbeid med komponist og jazzmusiker Jon Balke. Under introduksjonen til konserten kunne komponisten, som for anledningen også var musikalsk leder, fortelle at de skulle forsøke å se på lyd som en fysisk dimensjon og akustisk masse som kan bygge opplevelser av arkitektur. tykket; «Personal stronomy» beveger seg sammen med musikerne i Blåseensemblet ut i de musikalske galakser. Vandrende rundt det rytmiske senteret i konserten improviserer musikerne med lyder i sine instrumenter, med digitale lyder harmoniseres musikken i en interessant og fantastisk stemning. tykket er delvis skrevet ned på noter og utføres delvis som improvisasjon. Det betyr at det times lange stykket aldri blir eksakt likt, mye er opp til de profesjonelle musikerne i ensemblet. OG ØMMF P Balke er overbegeistret over nivået på musikerne i Østfoldorkesteret fra Halden. Under konserten får de kyndig assistanse til arkitektonisk lysdesign og scenografi av James ay Moore. Med dette ga Balke publikum et fantastisk skjæringspunkt mellom musikk og arkitektur. Med et ytre rom av et ti-kanals surroundsystem og et orkester med 22 mobile musikere som beveger seg koreografert i rommet. De omtrent 50 fremmøtte publikummere fikk med andre ord en urfremføring av sanntidsmusikk musikk som skapes der og da, i sann tid. n spennende lytteopplevelse. onserten ble gjentatt i ulturkirken Jacob i Oslo på fredag. F D: omponist og musikalsk leder Jon Balke. ore teinar Pettersen tekst og foto demokraten@demokraten.no De siste fem årene er 533 fotgjengere drept eller hardt skadd i trafikken. å ønsker et stort flertall av befolkningen påbud om refleks i mørket. 3,2 millioner nordmenn over 18 år ønsker en lovendring. Det viser en fersk undersøkelse fra psos MM, gjort på oppdrag fra parebank1 kadeforsikring og rygg rafikk. - å håper vi politikerne tar disse signalene på alvor.vi kan redusere antall omkomne og hardt skadde med et enkelt og billig virkemiddel, sier direktør Jan Johansen i rygg rafikk. ett å glemme følge ransportøkonomisk institutt skjer om lag 35 prosent av dødsulykkene med gående i mørket. un fem prosent av alle fotgjengere som blir påkjørt og skadet bruker refleks. - De fleste er positive til refleks. Men det er fort gjort å glemme den, når du går hjemmefra. t påbud ville ført til mer fokus på refleksbruk og ulykker. Det kunne hjulpet mange, sier Johansen. fjor viste en landsomfattende telling at kun 26 prosent av voksne fotgjengere bruker refleks i byene, mens på bygda er det tilsvarende tallet 45 prosent. Bommer på målet 2003 innførte finnene et påbud om obligatorisk refleksbruk i mørket, uten noen straffereaksjoner for dem som brøt loven. Det førte til en klar økning i bruksprosenten. - rygg rafikk ønsker en tilsvarende lov i orge. Hvert år gjennomfører vi kampanjer for å øke bruken. Den går sakte, tor endresen elisabeth andreassen marian aas hansen alexander rybak rune larsen U Fredag 20.desember kl 21:30 BVC.O / anntidsmusikk Det orske Blåseensemble har banet vei i orge for ny musikk med improvisasjon:anntidsmusikk musikk som skapes i sann tid. Hva skjer i grenselandet mellom improvisert og notert musikk?nsemblet har samarbeidet med komponister som Peter ornquist og ivind Buene og noen av verdens fremste jazzmusikere, som Maria chneider og teffen chorn.atsningen har ført til et faglig samarbeid med orges Musikkhøgskole og chool for mprovisational Music (ew York), hvor musikere/komponister fra hele verden kommer for å samarbeide med Det orske Blåseensemble. avn og tall n av mine mange onkler het horleif, i det minste har jeg trodd at det var hans døpenavn, men for noen uker siden møtte jeg en dame som kunne fortelle meg noe som endret min kunnskap om min inngiftede onkel. ei, nå skal du høre, sa hun, hans rette navn var ollef. Da jeg smilte litt tvilende til dette, fortalte hun med stor itater og anekdoter troverdighet at onkel horleif var det tolvte barnet i søskenflokken. Derav navnet ollef, forklarte hun. Mer av tallenes tale om en parallell til denne korrigerte biten av vår privatsfære, kan vi nevne en annen tallrik Fredrikstad-familie. Familien Madsen har gjennom generasjoner skrevet sitt navn inn i byens musikkliv. Hans Madsen og hans syv sønner var ensbetydende med Madsens Orkester. Dette hadde sin storhetstid på tallet. Den yngste sønnen var født i 1914, ni år etter at orge hadde fått sin selvstendighet. Han fikk navnet Håkon fordi han var den syvende. Både han og brødrene verre, rik og Gunnar hadde musikken som profesjon hele livet.

7 DMO, lørdag 9. november prosent vil påby refleks F: å ønsker et stort flertall av befolkningen påbud om refleks i mørket. men sikkert oppover. ikevel er nivået for lavt, sier direktøren. «asjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» er målsetting at 40 prosent skal bruke refleks i byene, og 60 prosent skal bruke refleks utenfor tettsteder i å må politikerne tenke nytt, hvis vi skal oppnå vår nasjonale målsetting, sier Johansen. pørreundersøkelsen fra psos MM viser at et stadig større antall nordmenn ønsker et påbud var 76 prosent av befolkningen for ny lovgivning. dag er det tilsvarende tallet 81 prosent. Ønsker reflekspåbud: Vestlandet 77 prosent Midt-orge 81 prosent Østlandet 81 prosent ord-orge 92 prosent Fra arkivene Det er antakelig flere blant oss som går med noen skjulte tallkoder knyttet til navnet sitt. ærer rne angseth gransket på midten av forrige århundre landets kirkebøker, militære ruller og andre kilder, på jakt etter originale og selvforklarende navn. oen av navnene var knyttet til tall. n gutt ble kalt omas, og en muntlig kilde opplyste at han var oppkalt etter sine bestefedre. angseth sjekket dette i kirkebøkene. Det viste seg at begge bestefedrene het Mads, - altså to mads. t pikebarn fikk det originale navnet nna rejula. Hun var født på natten mellom annen og tredje juledag. elleleker vår barndom lærte vi en regle som var spunnet omkring tallene fra en til tjue. Det er jo vanlig at slike muntlig overlevert gods får ulike versjoner, og med verdifull hjelp fra Heidi Marie Hansen håper jeg å treffe andre leseres erindringer om barndommens tallmagi: Det var en mann som det var god to i - han var hard som tre og ville aldri fire. Han hadde fem brødre, sjæl var han den sjette. Han het yver Ottesen og bodde ved ilen. omme ti'er satt han ved elve-bredden og så på tollerne, men det ble litt trettende i lengden. Hans fjortende sønn fylte femten den sekstende, men det gav han sytten i for han hadde sotti atten ganger på nr. 19 for tjueri! elleregle for sure barn Vi aner nok en oppdragersk pekefinger bak den neste ordleken: lleve, troll, gretten, furten, femten Å telle er å eie lf Prøysen virkeliggjør tellingens skjulte makt gjennom historien om Geitekillingen som kunne telle til ti. ei, han teller oss, protesterte alle dyrene. Å telle er å dominere, å ha makten over. Fra skoleliv, militærvesen og samfunnets mange registere har vi erfart at vi er fanget, tellet og eid.vi går snart inn i tiden da vi igjen får høre historien om keiser ugustus og hans håndgangne mann virinius i verdenshistoriens mest kjente folketelling. llerede for to tusen år siden handlet det hele om makt. lling llinga, vellinga Vat'lands-guten, slo til kjerringa midt på truten. Det skal du ha ditt stygge troll bare for u ikke kunne telle til tolv Og med siste tall i ukens elling er vi tilbake til vår nyoppdagede slektning, - onkel ollef. ommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til Jon horesen på tlf , til jthoresn@gmail.com eller til

8 8 DMO, lørdag 9. november 2013 FU F: Per Danielsen i farta med motorsaga. rvid Olsen rydder unna. FO: horolf Mathisen og Mauritz Mauritzen viser stolt frem skiltet de skal sette opp. Det er fire slike infoskilt fordelt rundt i løypa. yddegutta ordne Hver eneste tirsdag morgen møtes ti pensjonister på Begby drettslags klubbhus for morgenmøte og oppmuntring til dagens arbeid. De arbeider for at lysløypa på østsiden skal være et godt sted å være. femten år har de holdt på, disse ryddegutta. Per olstad og eidar Gustavsen begynte ryddejobben allerede i 1969, da første del av lysløypa åpnet. Per er lederen på morgenmøtet. Det er han som delegerer oppgavene for dagen. De andre er litt trøtte og ikke helt villig med det samme, men hopper raskt opp etter Pers spøkefulle kommandorop. - Her skal det jobbes! Hardt arbeid Det er et godt stykke arbeid disse karene legger ned. Flere hundre trær er hugget ned. De har grøftet og laget stikkrenner for å holde løypa fri for vann. De har kjørt på sand og kaldasfalt for at underlaget skal være godt å gå på. Fire plasser rundt i løypa har de laget rasteplasser med benker og bord. Plassene har de oppkalt etter seg selv, fordi de synes at de fortjener det. Det finnes også en femte rasteplass, agnars plass, som ligger i enden av en sti utenom lysløypa. Utsikten heter det der, og der kan man se ganske langt. Gutta rydder nemlig ikke bare i selve lysløypa, men også sidestiene og småveiene som fører til lysløypa. De har også ryddet områdene rundt idrettsplassen på Begby. ett å finne fram i marka tillegg til all jobbinga ute er Mauritz Mauritzen er god på å lage skilt. Det holder han på med helt frivillig utenom den faste tirsdagen. Han skjærer ut bokstavene på treskilt og maler de etterpå i rødt eller blått. lysløypa på østsiden er det ikke mangel på skilt som viser vei til de forskjellige stedene stiene fører til. Dette gjelder også stiene utenom selve lysløypa, slik at det ikke skal være noen fare for å gå seg bort i marka. tas med motorisert verktøy Det er en tåketung tirsdag i skogen. i karer fordeler seg på sine tildelte plasser rundt i løypa.rær skal sages ned, kvist skal ryddes og tre innfoskilt med kart skal settes opp. Per Danielsen er mannen som skal lede sagearbeidet.o skal sage, to skal rydde unna. Per blir akkurat som en guttunge når han får motorsagen i hånden. Med et stort glis, nesten opp til ørene, gyver han løs på trærne. - Det her er morro! sier han smilende, og bedyrer at verneutstyr er viktig. - Dt kan nemlig gå galt, sier han, og forteller at han endelig har fått også de andre til å forstå akkurat dette. re andre steder i løypa skal infoskiltene settes opp. Da må det bores i fjellet med et kjempestort, bråkete bor. Det var ikke lite stolthet som vistes hos gutta der de sto og boret. Populær løype oen turgåere, pensjonistparet Pedersen, passerte. - Hva er dette for noe leven, utbrøt de. Men da de så hvem det var som bråkte, kom smilet. - Vi har brukt denne løypa i tretti år, og bruker den nesten daglig til turgåing, forteller de. De er veldig glade for arbeidet ryddegutta gjør. De mener det betyr enormt mye for nærmiljøet at man har en lysløype som ser ryddig og koslig ut. ysløypa på østsiden er svært populær. Folk i alle aldere bruker den hele dagen hver dag. Mange har faste dager hvor de møtes i lysløypa for trim. oen løper, noen går og noen lufter sine hunder sammen. n av de er rne Gretland. Han går i lysløypa fire ganger i uka sammen med to kamerater. - Det betyr mye for oss at folk som disse ryddegutta frivillig gjør det de kan for at vi andre skal trives her, sier han. - Det å gå her gir glede, trivsel og frisk luft, og det merkes på helsa, smiler han, og mener det er kjempeviktig. - øndagene tar vi med oss familiene våre også, og det er trivelig, avslutter han. Per olstad forteller om tett samarbeid med både Fredrikstad Golfklubb og Fredrikstad ommune. - Vi jobber kontinuerlig for et enda tettere samarbeid. Han forteller videre om en stor takknemlighet for årlige tilskudd fra ommunen. - elv i krisetider med innstramninger i ommunen, viser de forståelse for viktigheten av arbeidet vi gjør her, sier han glad. Han legger til at givergleden blant lokalbefolkningen som bruker marka er enorm. - Vi har en kasse i løypa med giroer som folk kan ta med, og det viser seg at folk er glade i marka si og støtter opp, smiler han. - Det er jo tilbakemeldingene fra brukerne av marka som gir oss motivasjon til å holde på, sier olstad. POJ: lin arsen tekst og foto YDDGU: yddegutta ved idrettsplassen. F.v. Per Daniels

9 DMO, lørdag 9. november BOG: Bjarne Movik passer på at agnar Værvågen borer ordentlig. FOØYD: urgåer rne Gretland er kjempefornøyd med arbeidet gutta gjør. Han bruker området fire-fem dager i uka. FG: Per Danielsen koser seg med trefelling. Her har han fått hjelp av gravemaskin. r opp i lysløypa en, agnar Værvågen, rvid Olsen, Bjarne Movik, Mauritz Mauritzen, eidar Gustavsen, Per olstad, Josef ndresen og horolf Mathisen.

10 10 DMO, lørdag 9. november 2013 Populær ongeakevitt Flere hundre flasker ble solgt i løpet noen få formiddagstimer når Wiggo ndersen sist fredag lanserte sin nummererte ongeakevitt. kevitten, med villkarve plukket på Vollane i Gamlebyen, er tydeligvis et produkt i Vinmonopolets hyller «alle i Fredrikstad» ønsker seg. - Det er fantastisk morsomt når vi får en slik respons på et lokalt produkt, forteller idemaker og akevittgründer Wiggo ndersen fornøyd. Opptatt av å feire pappa Hele fire av fem småbarnsfamilier feirer farsdagen, viser en ny undersøkelse gjennomført av Pampers. Å bake kake til far er en viktig del av merkedagen i orge. ndre søndagen i november feirer vi farsdag i orge. Undersøkelser* gjennomført i orge og verige viser at familier i orden liker å gjøre stas på fedrene sine. Det fremkommer at 78 prosent av de norske, og 77 prosent av de svenske småbarnsfamilier feirer dagen som er dedikert pappaen. Uverdig behandling av eldre Fredrikstad kommunes eldreråd er dypt bekymret for innsparingstiltakene som nå gjennomføres i kommunen. tillegg foreslås det ytterligere kutt i helse og velferdsbudsjettet for Det er rett og slett horribelt, tordner leder av eldrerådet Per dvardsen og medlem Jan Meiner ørensen. Vi får henvendelser både fra ansatte som er bekymret over det dårlige tjenestetilbud som nå gis, og fra eldre som fortviler. å må politikerne våkne og rydde opp i uføret som rammer de som trenger hjelpen mest! G Det skal avholdes 13 rettsmøter i Fredrikstad tingrett neste uke: MDG: onkurssak. ettsmøte til behandling av konkursbegjæring. Gjeldsordningssak. ettsmøte til behandling av begjæring om tvungen gjeldsordning. traffesak. Meddomsrettssak der mann (51) er tiltalt for drap. ktor er statsadvokat orunn Gran, forsvarer er advokat John Christian lden og bistandsadvokat er advokat orgeir øinås Pedersen. Det er avsatt 4 dager til saken. traffesak. ilståelsespådømmelse der mann (22) er siktet for kjøring i påvirket tilstand. DG: traffesak.ilståelsespådømmelse der kvinne (50) er siktet for tyveri fra butikk. traffesak. Meddomsrettssak der mann (39) er tiltalt for bedrageri. ktor er politiadvokat Cecilie vju og forsvarer er advokat rond arlsen. Det er avsatt 2 dager til saken. traffesak. ilståelsespådømmelse der mann (60) er siktet for bedrageri. ivil sak. aksforberedende rettsmøte i sak etter barneloven vedrørende bosted og samvær. Prosessfullmektiger er advokat Dennis. Brorstrøm og advokat Håkon.W. annrud. O: olan Gundersen viser stolt fram sitt eget julefrimerke. (Foto: Vidar uud, B) ODG: traffesak. Meddomsrettssak der mann (45) er tiltalt for kjøring i påvirket tilstand. ktor er politiadvokat Voica D. mrik. ODG: traffesak.ilståelsespådømmelse der mann (31) er siktet for kjøring i påvirket tilstand. onkurssak. ettsmøte til behandling av konkursbegjæring. FDG: ivil sak. aksforberedende rettsmøte i sak etter barneloven vedrørende bosted og samvær. Prosessfullmektig er advokat orgeir øinås Pedersen. traffesak. ilståelsespådømmelse der mann (45) er siktet for narkotikaovertredelser. Det var jaggu på tide, slår Flåklypas mest munnrappe beboer fast var Posten så frekk at de lanserte et frimerke med udvig som motiv, en urett så stor at det har gnagd olan i 25 år. temningen på toppen av Flåklypa ble til slutt så dårlig at selv postmannen droppet huset til eodor Felgen, kunne frimerkedirektør Halvor Fasting fortelle under torsdagens avdukning. olan står fortsatt på sitt. Det var jo en skandale, tordner urokråka unnskyld uroskjæra. Men nå er uretten endelig ryddet opp i. For torsdag havnet olan selv på et frimerke vel og merke et selvklebende et. For jeg liker ikke å bli slikket opp etter ryggen, slår olan fast. Det er en stor uke for den iltre skjæra. Fredag er det nemlig premiere på den nye Flåklypafilmen, og olan selv trives som skjæra på tunet i rampelyset. Jeg har tross alt seilt på alle verdens hav, kjørt racerbil i talia og hoppet i Holmenkollen, så jeg er storsinnet nok til å tilgi Posten for feilen i 1988, vedgår olan. vdukingen skjedde selvfølgelig på herr Gundersens stamsted som er heatercafeen. Denne gangen unngikk han imidlertid å bli kastet ut av den fasjonable restauranten ettersom han var i strålende humør. Hvordan føles det å komme på frimerke? Det er veldig bra, og det var jammen meg på tide. Jeg oppfordrer folket til å kjøpe mange frimerker, sier olan Gunder- olan på frimerke O OG : olan Gundersen lanserte eget julefrimerke sammen med ari ukrust. (Foto: Vidar uud(

11 DG 70% På På alle tepper GG G F OU GO V MÅ ØMM O, Y G MÅ!!!! B!! BOU GDG ØDG 16. OV. O VDG MD PP ØMM- P 80% V H X O P PP. 2,5 x 3,5m 3 x 4m OG 4 x 5m M BG MGD V P OG O PP UV PPMG MD O V VD B PPV OM FH,, BZ, HUM, BOH, BDJ, ZG, HG, BDH m.m. M MG OMDPP. G Å BG O! V Å!!! HJMÅ G BY. ÅP: M- F: ØDG: Du finner oss i Dikeveien (samme gate som Østfoldhallen) FO: FDD OF GF

12 12 DMO, lørdag 9. november 2013 int, irritert, engasjert, provosert eller bare glad? D D MG M G DMOD! For at flest mulig skal slippe til er det viktig at innleggene ikke er for lange - vi forbeholder oss retten til å forkorte ytringene. (Merk sendingene «min mening») dresse: Demokraten, PB 83, 1601 Fredrikstad -post: demokraten@demokraten.no Faks: Drillo er blitt dårlig behandlet Det er synd å se hvordan gil Olsen har blitt behandlet og avsatt som landslagssjef i fotball. elv om resultatene i det siste ikke var all verden, sto han for noe helt spesielt, og vi fikk plutselig et landslag som gledet oss med mange gode resultater. å glir vi vel tilbake til før-drillo tid da hederlige resultater, var det beste vi kunne håpe på, og kanskje noen skippertakseire nå og da. Men det var på Øssia det hele startet; Det var der gil Olsen triksa med en liten sort gummiball i det uendelige og glansnummeret for oss noe yngre, som bare ble stående å være måpende og beundrende til at han sparket ballen himmelhøyt opp i lufta og la ballen død i nakkegropa hver gang. Han startet med å vippe ballen opp fra bakken og kontrollerte den på foten og triksa med ballen hele den kronglete veien fra inngangsdøren hjemme i indingsgata ut til undheimveien, videre opp bakken ved nggata mot abbetorpveien til toppen av indingsberget og ned til porten ved gamle abbetorp skole en knapp kilometer unna uten at ballen hadde vært i bakken en eneste gang. Han omsatte talentet sitt med gjennombruddspasninger og dribleserier. Han hadde enorme dribleferdigheter, fart og frekkhet. Med entusiasme fulgte vi vår favorittklubb Østsiden i tynt og tykt. t arbeideridrettslag som hadde et sterkt samhold, godt kameratskap og hvor patriotismen og tilhørigheten var svært stor. Det var der gil Olsen hadde et utall av dribleserier på kanten av det umulige og kom med nye impulser. Hvem husker ikke engelske cornere og russiske straffer? Ved engelske cornere hadde gil med seg en lagkamerat som han skulle spille med og videre drible vekk motstanderne. Ofte mistet han ballen til motstanderen, mens egne midtbane spillere ristet oppgitt på hodet av all driblinga da de måtte løpe raskt med tunga som et rødt slips ut av munnen tilbake til eget forsvar. ussisk straffe forklarte han til den som skulle ta straffen at når ballen ligger på straffemerket og du slår til ballen slik at den går rundt sin egen : akk for festen og lykke til videre, gil oger Olsen! akse, da er straffen tatt. Hvis du slår ballen til siden så kommer jeg å banker ballen i mål, sa han til lagkameraten sin. Både motspillere og dommer ble fullstendig overrumplet og ble svært usikre på om dette var lovlig, og kom med høylytte protester. Men dommeren godkjente straffen og dømte mål til slutt. gil var en gjennombruddsmann på fotballbanen med sitt flagrende sorte hår, stormet han fram i den helhvite Øssia -drakta med 9-tallet på trøya, som hang løst flagrende og strømpene lå i en haug rundt anklene. Han fosset i angrepet på venstre siden ned mot dødlinjen, la så inn en venstre/høyre finte som var hans kjennetegn og i stort tempo avanserte han innover på banen, dro på seg det som var av motspillere, og førte ballen videre med høyrevrista, avanserte forbi til en ny finte og passerte alle hindrene som var, ved å drible dem vekk, slik at han bare hadde igjen å legge lærkula i nota, bak en totalt utspilt keeper. Det var så utrolig! Men best var han når han slo ballen fra seg i rett øyeblikk, utnyttet farten sin til å løpe fra forsvarene på lange stikkballer og brukte teknikken sin til sette ballen i mål. ndre ganger kjørte han karusell og drilla både tre og fire slik at forsvarsspillerne lå strødd. Øssias store sønn var et angrep alene dribleseriene som ikke sto i læreboka og fintene som bare han kunne dem. Ofte avanserte han fra sin posisjon dypt på egen midtbane, fintet tre ganger og slo en slepen tunnel på en bardus forsvarsspiller i 16-meterfeltet. n klassisk tunnel der ballen ble slått direkte mellom beina til motstanderen som sto perpleks og skrevs tilbake. Motstanderen ble ikke bare overvunnet, lurt, men også ydmyket. Ved innkast, kastet gil ballen i ryggen på motspilleren som løp tilbake til eget forsvar og dermed fikk han ballen tilbake. ovlig? om fotballelsker kunne man begynne å grine, men vi bare jubla og lo. Det var latter og kameratskap. På 1990-tallet begynte orge å spise kirsebær med de store og Drillos klarte å etablere seg som et av de beste landslagene i verden i en idrett som praktiseres i alle land. På den tiden gjorde gil det umulige mulig da han sendte orge til en sensasjonell 2. plass på FF-rankeringen over verdens beste landslag. orge har slått Brasil, talia, ngland, ederland, Mexico og flere andre storheter i viktige kamper. Han var systematikeren som skapte et vinnende kollektiv av individualister. Han har fantastiske egenskaper når det gjelder motivering og organisering. For det første er han rik av erfaring, klok nok til å dreie stilen gradvis, velge ut og velge bort. Det var dumt av orges Fotballforbund at han ikke fikk fullføre de siste to kvalifiseringskampene. For oss utenforstående inneholder bråket mellom Drillo og fotballforbundet fortsatt flere spørsmål enn svar. å er Drillo-magien over for godt, og vi takker for alle store øyeblikk. elv har han begge pælane solid plantet i den norske virkeligheten. Vi spellær`nte for å unnerhålle, vi spellær for å få påeng. sa landslagssjefen og underholdende har det vært hele veien. akk for festen og lykke til videre, gil oger Olsen! P GM D ordmenn trenger Ø orge trenger ikke Ø-avtalen, gjentar erje Bjørlo i Østfold ei til U. ngen har påstått at vi ikke ville få solgt olje, gass og andre varer og tjenester til våre europeiske naboland uten Øavtalen. Det som blir borte uten Ø-avtalen, er den trygghet det gir for norske bedrifter å konkurrere på det europeiske markedet innenfor det samme regelverk som sine europeiske konkurrenter. Uten Ø. mister mulighetene for å klage andre inn for og U-domstolen, om de forskjellsbehandles. De mister mulighetene for å legge inn anbud på det enorme offentlige markedet, og bli vurdert på linje med europeiske konkurrenter. Hvorfor er ei til U så opptatt av å frata norske bedrifter denne tryggheten og denne konkurransefordelen, i forhold til konkurrenter utenfor det indre marked? ike viktig er de fordeler og den trygghet Ø-avtalen gir norsk borgere. Gjennom Øavtalen har vi en rekke rettigheter i våre europeiske naboland. Bosetter vi oss det som studenter, arbeidstakere eller pensjonister, blir vi behandlet som landets egne innbyggere. om turister er vi dekket av det europeiske helsekortet. enk hvilken trygghet det gir om du blir syk. Du kan kjøpe det feriehus i t seriøst arbeidsliv pania eller talia, uten å søke myndighetene om tillatelse. Flere av disse godene har vi hatt i orden siden åene, takket være det nordiske samarbeidet. Vi har reist over grensene uten pass, har kunne ta jobb i nabolandene osv. ier vi opp Øavtalen og melder oss ut av chengensamarbeidet, vil også dette falle bort. Våre europeiske naboland kan selvsagt ikke godta at nordmenn får en bakdør til disse fordelene, mens de selv stenger grensa for andre. Hvorfor vil ei til U fra nordmenn disse fordelene ved å si opp Ø-avtalen? V OD H tortingsrepresentant Det er høyt tempo i arbeidsinnvandringen til orge, og flere bransjer preges av lavlønnskonkurranse, farlige arbeidsforhold, liten jobbtrygghet og lite satsing på framtidas arbeidskraft. ontrollapparatet for å sikre et seriøst arbeidsliv er ikke dimensjonert for den arbeidsinnvandringen vi har. O i Østfold krever økte ressurser og verktøy fra rbeidstilsyn, Politi og katteetaten slik at dagens bestemmelser for arbeidslivet blir håndhevet. O i Østfold ønsker regionale innsatsgrupper som i større grad enn i dag jobber ute i risikovirksomheter og bransjer med samordnet tilsyn. rbeidsmiljøkriminalitet må også prioriteres høyere i samtlige aktuelle etater.ikebehandlingsprinsippet mellom faste ansatte og innleide er viktig. O i Østfold erfarer at kreativiteten blant useriøse arbeidsgivere er stor når det kommer til å organisere seg bort fra dagens bestemmelser gjennom entreprise.vi ser bl.a. eksempler på at bedrifter setter bort arbeid eller leier inn i situasjoner hvor fast ansatte er permittert eller til og med har fått oppsigelse. likt må det settes et klart forbud mot. Det må også settes en stopper for praksisen med å opprette nye yrker og stillingsbetegnelser for å kunne fravike fra likebehandling. O i Østfold mener vi trenger en gjennomgang av hvordan praksisen har endret seg etter at likebehandlingsprinsippet ble gjort til norsk lov, og hvordan vi kan sikre oss at hensikten med lovverket blir etterlevd. Det er også et stort behov for å videreutvikle likebehandlingsprinsippet slik at det bl.a. blir et krav at de innleide skal være faste ansatte i utleiebedriften, samt være underlagt det samme oppsigelsesvern og permitteringsbestemmelser som ellers i arbeidslivet. Det må også gjøres begrensninger i omfang og varighet av innleie, samt at de tillitsvalgte må håndheve dagens regelverk strengt. O FYOF ØFOD

13 DMO, lørdag 9. november «Blinklysets historie i etterkrigstiden» «Blinklysets historie i etterkrigstiden» Hei hei, bare noen tanker om blinklyset; Hvis vi ser tilbake, en del år, så startet det hele når de første bilene kom. Da rakk de ut hånda når de skulle svinge, for bilen var smalere, så de kunne rekke ut både til høyre og venstre. å til da jeg var barn, ja, jeg er barn nå også, men et meget større ett. Husker veldig godt at pappa hadde en Vauxhall, som hadde en såkalt retningspil innebygd i karmen ved døra, med lys. å når vi skulle svinge, så tok han på en spak og da skulle pila komme ut, hvis den kom ut da, og helst før svingen. Ja, den kunne nemlig være litt tråkk, og noen ganger halvveis ute, men vi måtte jo svinge allikevel, uten å gi tegn til de andre, selv om trafikken var liten den gang.vi snakker om ca. 1960, kan vi si. å gikk tiden, og jeg ble 18, bilene hadde selvsagt utviklet seg, kanskje likt med meg. år vi skulle sjekke damer brukte vi ofte øya å blinke med, for å flørte med damene altså. Men nå for tiden bruker vi verken øyne å flørte med, eller blinklyset når vi skal svinge. Jeg lærte i hvert fall, når jeg skulle ta sertifikatet, at ved skifte av fil, eller svinge, både til høyre og venstre, skulle vi sette på blinklys. Det er nok riktig at mye har blitt dyrere og at det er viktig å spare, men er det nødvendig å spare på strømmen til blinklyset? å kom alle rundkjøringer her i byen og da tok diskusjonen fart, hvorvidt vi B MG H OG B MG D: oen blinker ikke i hele tatt, og noen blinker inn men ikke ut, og noen blinker ut men ikke inn. llustrasjonsfoto skulle blinke inn i rundkjøringen eller ut? For her er det grunnlag for misforståelser og det nytter ikke kun å blinke med øya - og håpe på det beste.. oen blinker ikke i hele tatt, og noen blinker inn men ikke ut, og noen blinker ut men ikke inn. Det siste jeg har hørt, er at man skal blinke både inn og ut. lle er vi vel perfekte bilførere? eida, ikke jeg heller, men vi bør tenke på hverandre og gi signal hvor vi skal hen. ltså, på venstre side av rattet sitter det en hendel, som er egentlig genial, for når du tar den opp blinker det til høyre, tar du den ned blinker det til venstre og ikke nok med det, hvis du ikke gidder å ta den tilbake i nullstilling, ja, så går den tilbake selv. å det er i grunn ingen stor jobb og både svinge og bruke «blinkersen». Moralen må bli, bruk det, så de andre vet hvor du skal. n ting til, vi pleier vel å si til vår kjære, hvor går du eller hvor skal du? å det gjelder vel også i trafikken. Håper dette var mitt i «blinken»? MD VG B OG GM ØY UFG Gang- og sykkelveier framfor asfalt Da fylkesrådmannen la fram sitt budsjettforslag for 2014, hadde han med seg den hyggelige nyhet at Østfold neste år ville få 29 millioner ekstra fra taten til fylkesveier. Dette kommer da i tillegg til at vedlikeholdspotten i budsjettforslaget foreslås økt fra 40 til 70 millioner, noe som betyr at 110km fylkesvei skal asfalteres i 2014 mot 60 km i år. likhet med leder for fylkets samferdselsutvalg, Olav Moe(rf), er Østfold V svært glad for statens julepakke til Østfolds fylkesveier. år de 29 millionene skal fordeles neste år vil Østfold V bruke disse pengene til å ruste opp og bygge nye gang- og sykkelveier i fylket. n svært stor del av Østfolds riks- og fylkesveinett mangler gang- og sykkelveier, noe som ofte gjør det til en risikosport for gående og syklende å begi seg ut i trafikken. Både personbil- og tungtrafikken har som kjent økt kolossalt de siste årene. Det relativt flate Østfold egner seg godt for å sykle. Derfor vil det være spesielt viktig å kunne tilby den yngre generasjon en sikker måte å kunne sykle til skolen og til fritidsaktiviteter i alle deler av fylket. lle byene og de bynære områdene i fylket bør prioritere et sammenhengende gang- og sykkelveinett, men også i de landlige kommunene i ndre Østfold er det stort potensiale for i større grad enn nå å kunne velge sykkelen framfor bilen. Dette vil kunne gi uttelling sett i et folkehelseperspektiv og være et bidrag i våre bestrebelser for et bedre klima. Den avgåtte rødgrønne regjeringen satte seg som mål å redusere klimautslippene. Opposisjonspartiene og de rødgrønne forsterket målene ytterligere i tortingets klimaforlik, og den nye blåblå regjeringen har lovt å følge opp klimaforliket. rf og skake til besvær Den melkehvite bygningen som binder sammen to eldre bygninger på den internasjonale barneskolen på Gamlebyens forterreng, har vakt debatt. Men nettopp derfor bør planutvalget, som representerer velgerne, få siste ordet i diskusjonen. Bygningens arkitekt forklarer oss i Demokraten tirsdag 5.november hvorfor han mener den er riktig og i overensstemmelse med dagens arkitektur. ort sagt: Han og jeg er svært uenige. å har det seg slik at våre lovgivende politikere for lengst har forutsett at denne type konflikter kan oppstå. Derfor har man innrettet institusjoner. lover og forskrifter som skal se til at samfunnsinteressene avgjør til syvende og sist. Og i et demokrati vil det rett og slett si et flertall. rkitekt Øyvind Johnsen og jeg kan være svært uenige. Og vi kan begge bygge våre betraktninger på ulike, hver for seg legitime grunnlag. n behandling i planutvalget, som utvalgets leder for enhver pris vil unngå, hadde vært en god løsning. nten det er det ene eller det andre Venstre har fulgt opp dette i sin samarbeidsavtale med Høyre-Frp. Østfold V håper partiene vil følge opp sine gode intensjoner i praktisk politikk lokalt, både i kommunene og i fylkeskommunen. Prioritering av gang- og sykkelveier står høyt på listen, sier Olav Moe. Da håper vi både han og de øvrige fylkespolitikerne støtter V s forslag om å bruke de 29 ekstramillionene nettopp til dette formålet. ØFOD V MJØPO UVG J D JCOB MG BOVOD G YG OG syn som vinner flertall. For arkitekten, eller meg. dette tilfellet har en kommunal saksbehandler påtatt seg rollen som ent enmannsplanutvalg. Det er neppe tilfredsstillende. n tur gjennom vestre Fredrikstad viser oss skitt og kanel som preget bybildet. Fra de fremragende løsningene i god samklang med omgivelsene (eiersten skole), til vårt bedrøvelige ådhus. oe er politisk behandlet før ulykkene; andre ikke. Poenget må da være at det verken er vedkommende arkitekt eller en tilfeldig saksbehandler som skal ha siste ord: Det børe gå til det organet som har avveiningene som ansvar og oppgave. Utvalgsleder une Fredriksen har spikret saken til administrasjonens bord, inntil forhold av mer prinsipiell karakter dukker opp. Men de er der. For lengst! GOG P Østfoldbenken enige i benkelederspørsmålet Østfoldbenken er nå enig om hvordan oppgaven som benkeleder skal utpekes. øsningen ivaretar de borgerlige partienes ønske om at oppgaven kan gå på omgang mellom partiene og rbeiderpartiets ønske om at valgresultatet ligger til grunn for dette. Det er videre enighet om at Høyre ivaretar oppgaven det første stortingsåret i denne perioden og at rbeiderpartiet ivaretar oppgaven fra høsten 2014, deretter Fremskrittspartiet og så ristelig Folkeparti. Vi ønsker å holde god kontakt med Østfold-samfunnet, både kommuner, organisasjoner og bedrifter gjennom hele perioden. Det er avtalt faste tidspunkter for møter på benken for å samordne dette. V OD H, P GJD CHOU, HØY.

14 14 DMO, lørdag 9. november 2013 Det er bærre lekkert nå Marit Bjelvin og erje H Jeg skrek meg inn i verden på Oslo kommunale fødeklinikk. Det har blitt sagt at barn som skriker mye, får en vakker sangstemme. Dette tar jeg ikke stilling til. Vi bodde på Oslo øst med hester i bakgården. Jeg har et spesielt minne fra den tiden. Jeg sitter på kjøkkenet sammen med min bror og spiser kveldsmat. Mamma var alene med oss, for faren min var sjømann. Det var en periode jeg nesten ikke visste at jeg hadde en pappa. Plutselig banker det på døra, og mamma sier at broren min, som er tre eldre enn meg, kan gå og lukke opp. nn kommer en mann med en brun koffert og en skipssekk. Jeg ble veldig skremt, for jeg ser at denne mannen går bort og klemmer mora mi. Jeg hylskriker, og så sier mora mi at det er pappa. anta mi hadde et lite småbruk på ørenskog. Hun holdt høner. Jeg var vel fem år og gikk og gnålte og sang støtt. n dag sa hun: - erje, gå inn og syng for hønene. Jeg kunne jo Pål sine høner. Jeg går mot hønsehuset og ser at hønene blir ganske forvirra da jeg kommer. De begynte å flakse og bråke som høner flest, men da jeg går inn og synger sangen, finner alle hønene plassene sine og sitter stille og hører på. Da jeg slutta, begynte kaklinga igjen. oen dager etterpå sa tante at etter konserten min verpa hønene mer. Piano Jeg hadde lyst å spille piano, men et slikt et hadde vi ikke råd til. stedet fikk jeg gitar på tolvårsdagen som ble kjøpt i Hegdehaugsveien hos Westin musikk. Jeg hadde mest lyst på gitar med stålstrenger. Jeg synes det var fin og kraftig lyd på dem. Men ekspeditøren foreslo heller nylon, for det var mykt og jeg ble ikke så sår på fingertuppene. Jeg er absolutt selvlært. ammen med gitaren fikk jeg et gitarkurs, Jørgen ngemanns gitarskole. Det var en brevskole, og en av de første melodiene jeg lærte var n sjöman älskar havets våg. Jeg lærte mye av illebjørn ilsens gitarbok. Jeg setter ham veldig høyt som musiker. Musikken kom ikke lett til meg. Jeg måtte jobbe med den. Jeg har lært meg mange tekster, men du verden hvor mye jeg pugget, og hvor mange melodier jeg måtte lære grepene på. Debuten var for skoleklassen min da jeg fremførte Waltzing Mathilda. Helt feilfritt gikk det nok ikke, og engelsken min var så som så. Jeg hang over radioen og lytta til adio uxembourg med låter med Cliff ichard, Jim eeves og Don Gibson. Og ikke minst lvis Presley. lvis er den største. Jeg dro til sjøs og hadde med gitaren. Jeg satt på frivaktene og klimpra. akten var slaga fra maskinen. Da vi kom til ew Zealand, så jeg the Beatles i hard day s night. Den satt flytta jeg fra Oslo til tjørdal med kone og to barn. Jeg ble med i tjørdal blanda kor og stilte med hvit sangerlue og Fjordene blåner som markens fiol. yetablert t nyetablert band som het attugglan trengte vokalist og gitar. Besetningen var trekkspill og bass, to gitarer, men mangla trommeslager. Jeg slo takten med en tamburin på foten. Folk sa at det svingte. Vi skaffa oss like skjorter for å holde stilen og markere oss. tter attugglan fulgte Companiet.Vi var et slik all round-band og tok jobber der de fantes. Fra brylluper med stor stas og geburtsdager og jubileer til dans på lokalet og hæla i taket. Det var låter igjen fra adio ux fra femti- og sekstitallet og gammeldans.vi ble stort sett tatt godt imot. n som drar på turné har alltid noe å fortelle. et bryllup kom brura bort til musikken, og jeg tenkte jeg skulle høre med henne. Det var en vel voksen dame. Jeg tenkte at det var nok ikke første gangen hun gifta seg. å forsnakka jeg meg litt og spurte: - Hvilken brudevals pleier du å bruke? Hun tok det meget humoristisk og sa at første gangen tok jeg Drømmen om lin. Fanrem Vi hadde en spillejobb på Fanrem i ør-røndelag. Da vi var ferdig og hadde spilt godnattvalsen, var det tredve kuldegrader ute.vi fikk ikke start på bilen. Det var natt, og folk hadde gått fra lokalet. Dørene var låst og vi var ikke kledd for å stå ute sånn. Vi ringte rundt, også til et gjestgiveri, men der fikk vi ikke komme in. Mulig de trodde vi var fulle.vi forberedte oss på kuldedøden, men heldigvis kom en drosjesjåfør kjørende og forsto at vi måtte ha kondensfjerner. Det var en ganske guffen opplevelse. Å spille til dans på lokalet hadde sine sider. Det var ikke fest hvis det ikke fløt blod. n venn har fortalt meg om en fest på ilevold. Der sloss de både inne og ute. Ordensvakta hadde væpna seg med staur for de frykta gjengen fra Bede. å braka det løs. n i musikken var en senere berømt gitarist. n slåsskjempe går mot ham med knytta neve. n annen griper inn og trekker ham til side: - Du må kke ta han, han er mussikken! De ville fortsette dansen etter blodbadet. tjørdal Da jeg bodde i tjørdal fra 1973 til 1988, var jeg med i tjørdal teaterlag samtidig som jeg spilte dansemusikk.vi hadde flere store musicals på repertoaret. vert aubes å länge skutan kan gå brukte vi samme manuskript som iksteateret hadde brukt med asse olstad og olf Just ilsen.vi reiste rundt i røndelag og fikk en invitasjon å komme til Benidorm med forestillingen.vi spilte på olgården og hadde også flere forestillinger i forskjellige lokaler i Benidorm. Vi ble tatt meget godt imot. Det var sånn at vi hadde ikke noen garderobe og måtte skifte i bakgården, og der var det bekmørkt. ærlig da damene skulle skifte fra det ene kostymet til det andre, forvirret det seg en spanjol dit. Jeg husker en av damene som sa på ækt trøndersk: - Pell deg vekk! Han ble så forfjamset at han bare forsvant. Husorkester Companiet ble husorkester i et teveprogram. hadde starta nær-v i røndelag. Jeg synes det var veldig skummelt med mikrofoner og prosjektører og miksebord. Bjartmar Gjerde var kringkastingssjef den gangen, og han var med på samme opptaket som gikk direkte. Da jeg så det på et videoopptak, synes jeg det var så flaut at jeg ikke orket å se på da det begynte. å gløtta jeg forsiktig på det ene øyet, og så på det andre. esultatet var ikke noe å skamme seg over. Det gikk litt frem og tilbake mellom Oslo og røndelag i åra som fulgte. Jeg samarbeidet med en trekkspiller, Halvor Øverkil. Halvor er en meget dyktig musiker. Halvor og jeg hadde alltid fin kontakt. Uten å nøle hiver han seg på, samme hva det er.vi slo oss sammen og kalte oss MD G: kjebnens veier førte meg til byen ved Glommen. ønnen min ha Bærre lekkert. ilbake i røndelag tok jeg opp samarbeidet med Halvor.Vi satset på musikk for godt voksne mennesker, og spilte gjerne for mennesker på institusjoner. epertoaret kunne være vert aube, Cornelis Vreeswijk og lf Prøysen. lf Prøysen er en av de fineste musikere for både voksne og barn. Å jobbe på institusjoner er veldig givende. Jeg tenkte: kan vi lage et allsangopplegg? oen hadde sangbøker eller ark med tekst. Men eldre folk har ofte dårlig syn. Jeg lagde et opplegg med megastor tekst på et lerret med bilder til som de som sang kunne ha glede av. Jeg kalte programmet jærlighetstoner i dur og moll.

15 DMO, lørdag 9. november r «Glommaduetten» ansen (66) spiller opp r hus og hjem på råkerøy. elv bor jeg på Prestelandet, forteller erje Hansen, som når farter rundt i distriktet med sin gitar. FOO: WGGO Jeg har også jobba i barnehage. elv helt små barn har sans for musikk. Min medmusikant var en av fedrene i hagen.vi spilte for ungene, og det har jeg fortsatt med i mange, mange år.ida da jeg jobbet med ungene er den fineste tiden i mitt liv. kjebnens veier kjebnens veier førte meg til byen ved Glommen. ønnen min har hus og hjem på råkerøy. Jeg bor på Prestelandet og er østsidenpatriot. Jeg følte at jeg trengte et trekkspill. Fredrikstad trekkspillklubb fikk jeg napp. Der fant jeg Marit Bjelvin. Hun underviser jo i instrumentet. Jeg forklarte, og ja, det kunne være moro. Vi døpte oss «Glommaduetten». Vi har hatt mange jobber, men skulle gjerne hatt flere.vi ser hva musikken gjør for folk. Det er viktig igjen få oppleve sang og musikk, ikke minst på alders- og sykehjem og andre helseinstitusjoner. De som styrer og steller burde få øynene opp for dette. Folk smiler og synger og kommer bort til oss etterpå og forteller hvor fint det er å lytte til levende musikk. tter at vi har spilt, blir de gjerne sittende sammen og snakke seg imellom.vi spilte nylig på Østsiden eldresenter. Programmet bød på blant annet e alltid lyst på livet av illebjørn ilsen, Æille som er som a ngebjørg av lf Prøysen, «udistpolka» av vert aube og til slutt «Buona sera» av ouis Prima. n jeg kjenner hørte oss og fortalte at de syntes det var alle tiders konsert. Det viktigste for meg er at musikken er en kilde til ren og skjær terapi. ivet har bestått av oppturer og nedturer, til dels noe kaotisk, men musikken har alltid vært det som har fått meg til å klare å møte dagen uansett.

16 16 DMO, lørdag 9. november 2013 ilbake som kommunalsjef ina angnæs Grønvold er nå tilbake i stillingen som kommunalsjef i seksjon for helse og omsorg i Fredrikstad kommune. Grønvold har hatt permisjon fra stillingen det siste året, mens hun har vært statssekretær for statsråd Jonas Gahr tøre i Helse- og omsorgsdepartementet. Det såkalte aranteneutvalget, tilknyttet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, behandlet i sitt møte 6. november meldingen fra ina angnæs Grønvold om retur til stillingen som kommunalsjef, og besluttet at hun kan gå tilbake i stillingen uten karantene eller saksforbud. aranteneutvalget avgjør saker om karantene og saksforbud for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere ved overgang til stillinger og verv utenfor statsforvaltningen samt oppstart av næringsvirksomhet. Jon rik Olsen har vært konstituert kommunalsjef under Grønvolds permisjon. Olsen går nå tilbake til stillingen som stabsleder og stedfortredende kommunalsjef i seksjonen. estlé trekker marties-kalender Matvareprodusenten estlé har besluttet å trekke adventskalenderen med marties fra det norske markedet på grunn av manglende merking av stoffer som kan forårsake allergiske reaksjoner. marties adventskalender 372 g skulle vært merket med en advarsel om at den «kan inneholde spor av peanøtter», men siden merkingen mangler, blir kalenderen trukket fra markedet i orge. estlé opplyser at godteriet i kalenderen ikke må spises dersom man har peanøttallergi, og understreker at de trekker tilbake kalenderen fra norske butikkhyller frivillig. martiesene inneholder også nøtter, men dette er merket riktig i ingredienslisten, understreker selskapet som er verdens største produsent av mat- og drikkevarer. JF PÅ P: ina angnæs Grønvold er nå tilbake i stillingen som kommunalsjef i seksjon for helse og omsorg i Fredrikstad kommune. ene har ikke demens. ikevel har sykdommen endret livet hennes. Demens er en sykdom som ikke bare rammer dem som får diagnosen, men også de pårørende. Da ene først oppdaget de små tegnene til sykdommen hos moren, var det både trist og skremmende. «Du blir først redd, men så kommer alle spørsmålene: Hva blir mammas vei nå? Hva vil skje? Hva trenger hun? Hva kan vi gjøre?» lle disse bekymringene ble plutselig en del av hverdagen til ene, som oppdaget at det praktiske lot seg løse, men sorgen over at mammaen hun kjente så godt plutselig var et annet menneske, er noe hun må bære med seg. Vi jobber for at alle som blir rammet av demens, enten direkte eller indirekte, skal få hjelp og ha god livskvalitet. om medlem i asjonalforeningen for folkehelsen vil du ikke bare støtte en god sak, men også komme i kontakt med våre lokallag og få tilgang til mange tilbud. Det finnes enkle tiltak som nytter, og noe av det viktigste er å snakke om utfordringene. Vi tilbyr fellesskap og åpne telefonlinjer for alle som har spørsmål. Det finnes foreløpig ingen behandling som kurerer demens, det jobber vi med. Heldigvis finnes det mye vi kan gjøre og som virker, men vi kan ikke gi ene moren tilbake. Det kan vi kanskje i framtiden. Demens kan ramme alle. ammen kan vi gjøre en forskjell. Bli medlem av asjonalforeningen for folkehelsen ved å sende sms BMD til 1960 eller gå inn på nasjonalforeningen.no

17 DMO, lørdag 9. november P, FM & PP HO: om i en gammel James Bond-film er handlingen tidvis helt opp i skyene, og over. edtur Call of Duty-serien har slått rekord etter rekord. Den tiden kan nå være over. Det er høst.om i bokbransjen er det slipptid for noen av årets største spilltitler. Battlefield- og Call of Duty-seriene er gigantene innen krigsspillsjangeren, og nå er de første skuddene løsnet. elv har jeg Call of Duty som favoritt. Dessverre skuffer utviklerne denne gangen. mak og behag elv tenker jeg på Battlefield-serien som en trestjerners restaurant. Call of Duty er ikke like god, men er kjappere, enklere og U FM Brutal elv Jean-Claudes van Dammes brutale vold med engelsk uttale kan ikke ødelegge denne filmen. Hvis du vokste opp på 80- og 90-tallet (og fikk lov til å se voldsfilmer) vet du godt hvem Jean-Claude Van Damme er (var?). avnet betød at skurker og engelsk uttale skulle bankes til blods i 90 minutter. De færreste filmene var mesterverker, men X-faktoren som skuespilleren brakte til skjermen og hans vanvittig fysikk gjorde at vi leiet movie box og holdt sammen lenge. Blant Van Damme-klassikerne finner vi filmer som Bloodsport og Bloodsport, Bloodsport og Hard arget. istnevnte film er nå ute på Bluay og ser fantastisk ut i regi av John Woo. r du ung og tror at actionhelter må se ut som Chris Hemsworth, er dette viktig pensum. «Hard arget» egi: John Woo Hovedroller: Jean-Claude Van Damme ldersgrense: 18 år tur for favof ritt ØDGG: n vanvittig krig er rammen for konfliktene i nye Call of Duty. Flerspillermulighetene er det som lokker mest. har mange flere kunder.vi som elsker serien liker flerspill over nettet og de kvikke rundene. Du har mindre områder å bevege deg på, og hvert sekund teller. t U PP øyeblikks uoppmerksomhet betyr den sikre død. Heldigvis våkner du raskt til live igjen. Poengene begynner å renne inn og du er fornøyd. elv om du kanskje spiller på lag, er det dine ferdigheter som teller. Gjør du det godt får du god belønning og kan skaffe nytt utstyr. r du på en dårlig dag sitter du stort sett igjen med ergrelsen. Glem enspillerdelen bsurd kult 80-tallsmusikk og grafikk fra miga-tiden har inspirert den finske spillveteranen ommi aalasti. Med bakgrunn i storselskapet emedy (Max Payne, lan Wake) og demoscenen blir det raskt enkelt å forstå hvorfor hobbyprosjektet Deadly Bullet har blitt slik det er: På et enkelt brett skal du, som en stor kanonkule, fly rundt og kvitte byen med kriminelle avskum. Det absurd, men også morsomt. iden spillet er helt gratis bør du ikke føle noen kvaler før du laster ned. anskje passer ikke oppskriften deg, men oldskool-gamere vil raskt føle seg hjemme. pillet vil ikke vinne noen priser, men det bør musikken gjøre. ast ned og lytt. «Deadly Bullet» Maskin: ndroid og io Utgiver: ommi aalasti ldersgrense: illatt for alle Demokraten elv har jeg knapt rørt på enspillerdelen. Den er ekstra dårlig i år og har noe med en romsatellitt å gjøre og blir bare teit. Det er uansett flerspill som gjelder her. elv er jeg mer fornøyd med forgjengeren «Black Ops 2». nye «Ghosts» virker det som om kartene ikke er like kompakte og veien fram mot nytt utstyr og dingser som hjelper deg på slagmarken er mer kronglete. Jeg liker det ikke. Men slik er det med Call of Duty-serien: t spill treffer deg. ndre får bare godkjent karakter. år det sistnevnte som gjelder som undertegnede. Det har nok med smak og behag å gjøre, men sånn er det. «Call of Duty: Ghosts» Maskin: Xbox 360, PC, Playstation 3 og PC Utgiver: ctivision ldersgrense: 18 år G MOO UFO DD D t av de enkleste spillene i 2013 er også det mest utfordrende. pillutvikler aron teed har en fascinasjon for kampsport. Det har ført til spillet Flying ick hvor du stort sett gjør en ting: Flyr av sted og sparker hardt. Dine ofre er ikke skurker eller andre mennesker. ampesteiner, en klassisk del av gamle dataspill, får unngjelde. De må enten bort eller danner broer og andre hjelpemidler i dette enkle spillet som er inspirert av spillmediets barndom. elv om grafikken er skåret ned til beinet, er det svært så finurlige oppgaver du må løse her. elv ble jeg satt bom fast på brett fire, og måtte hente fram min indre Magnus Carlsen for å tenke flere trekk framover for å kunne vinne. Morsomt og utfordrende. «Flying ick» Maskin: ettleserspill Utgiver: aron teed ldersgrense: illatt for alle

18 18 DMO, lørdag 9. november 2013 ød Plagg jøretøy Prep. Dyr Grind Feste P.navn ldsjel Opphav Øy Åpning Foto: rafikk Øy Mukke Grunn ave ask nde ite isp Bort Drikk gjen Motta Mine Muse Fisk Fisk avn Velte nestående o stk. orm På rams ted i Finnm. Futt mart nno makfull ilkebånd Pronomen Overdra Øy ommune Fagmann ett Hurtig le Forene jemisk tegn Party Mynt æreanstalt angerinne Gudinne Gjøn Dyr lv pille eal Fjernsyn Månefase im jentmann Planter vi Høyde By lagord Fett ie del Frukt one Pavekrone Gudinne espekt Bevis F M B B F Ø G Y G Å M O D V M Ø eligion Bibelnavn jømann P V O Y O M Balger Publisere Feste G D M Y O øsning på x-ord oppgave uke 44 P O M M B D itte Bibelnavn Gud Dessert B G U U O G G U Y Y V tat Forgapt Mangesidig Veteran G.navn P U V F V årmerke Matt M G O F B pesielt Vaklende Ule U D G G Myk Dunk By Ø M G G G D O B O O F M B O M O V Ø n som satser tui Fart Å M D D M O F D O Ø O M U ratt Glød Gud ted i Østf. P D O Ø M F U G U P B Ø Y M ted i Oppland tterlatt kone rollmann Påle lagsted M O V M G U D U D P M all arkotika Fettavleiring Pronomen Farge Omgang idenskap Halvøy Dans tritt hår Bringe Utløp Hålke Grunnstoff jærtegn Hardt skudd ist ektelse Brohode idelse ile pråk Demokraten jørekar Gledestegn krå vta Mineral one Vrang Belegg Mål eit Mål Pines Falle -OD Demokraten Hver uke trekkes en vinner som får fem Flax-lodd! re Fra nå av Uro By Bli var G.navn Fure lokt rysse Orke Mål fork. Bety ask onsentrat ur n vogue På veiskilt rtikkel lektning lå Fotbrett ikker Båtutstyr P.navn Dalside ntakt Dyr lv Gi lov Fersk lapp Va inje Jobbe ise Fisk Bag Dyr porty Dyr Plante Det hele Gud ommune Vakker morin all Balg ime Dyr Fuktig Forbilde Musikkgruppe rtikkel ort Mynt fork. Vane ake P.navn Hvis Pirrelige avn: dr.: Postnr: Poststed: øsningen må sendes Demokraten slik at vi har den senest torsdag førstkommende. dr.: Demokraten, PB 83, 1601 Fredrikstad. Flettet skreppe ø

19 DMO, lørdag 9. november nkassoskikk Ved utgangen av første halvår 2012 hadde personer betalingsanmerkninger. ldersgruppen 36 til 45 er den verste, og denne gruppen står alene for eller 28 % av alle anmerkningene. n dårlig betaler defineres av om vedkommende er registrert med én eller flere betalingsanmerkninger. Menn i begynnelsen av 40- årene, med en inntekt under gjennomsnittet, og som bor i de store kommunene i orge, topper statistikken over dårlige betalere. nten du er en dårlig betaler, eller er en kreditor som har sett deg lei på at folk ikke gjør opp for seg, er det greit å ha kjennskap til hvordan pengekrav kan inndrives. Det er nemlig ikke fritt frem når man skal inndrive pengekrav. orske forbrukere har et svært sterkt rettsvern i forhold til inkasso og kredittverdighet sammenlignet med mange andre land vi liker å sammenligne oss med. Denne artikkelen tar for seg hva som ligger i god inkassoskikk. 1. Oversikt over saksgangen ved betalingsmislighold Dersom et krav (f.eks en faktura) ikke er betalt innen forfallsdatoen, har kreditor rett til å sende purring. etten til å ta purregebyr er hjemlet i nkassoforskriften. Den gir kreditor rett til å ta kr 63,- (1/10 av inkassosatsen) når purringen er sendt skriftlig, og tidligst 14 dager etter opprinnelig forfall. Purringen må dessuten ha en frist på minst 14 dager. om kreditor er man ikke pålagt å sende purring etter inkassoloven. Men skal saken til inkasso, er man pliktig til å sende et inkassovarsel. Man kan altså velge om man vil sende en purring først og så et inkassovarsel, eller om man pør advokaten O: nten du er en dårlig betaler, eller er en kreditor som har sett deg lei på at folk ikke gjør opp for seg, er det greit å ha kjennskap til hvordan pengekrav kan inndrives. vil sende inkassovarsel direkte 14 dager etter at fakturaen har forfalt til betaling. nkassovarselet må være godt merket med at det er et inkassovarsel og skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager. Det må også opplyses om hva kravet gjelder og beløpets størrelse. 2. Omtvistede krav rav som er omtvistede, kan ikke sendes til inkasso. Man kan heller ikke sende inkassovarsel på slike krav. Det kan f.eks dreie seg om en kunde som mener en vare eller tjeneste er mangelfull. nnsigelser kan fremmes både muntlig og skriftlig. reditor må selv vurdere om innsigelsen er reell eller ei.erskelen for at den utenrettslige inndrivingen overfor skyldner må avsluttes, er relativ lav. reditor kan da forfølge saken rettslig, typisk ved forliksklage for å forsøke å få dom for kravet. 3. nkasso Hvis kravet ikke er betalt 14 dager etter at inkassovarselet er sendt, kan kreditor starte inkasso. Man kan velge å utføre inkassoen selv eller overlate dette til et inkassoselskap eller advokat. nkassoloven gjelder både ved inndrivning for andre (fremmedinkasso) og ved inndrivning av egne pengekrav (egeninkasso). år fordringen er gått til inkasso, sendes en betalingsoppfordring. Betalingsoppfordringen kan tidligst sendes 14 dager etter at inkassovarselet er sendt og skal ha minimum 14 dagers betalingsfrist. Betalingsoppfordringen skal inneholde: Fordringshavers navn Hva kravet gjelder ravets størrelse og spesifikasjon av hovedkrav og tilleggskrav (renter, gebyrer, o.l.) ats på eventuell forsinkelsesrente og beregningstidspunkt t unnlatt betaling kan føre til ytterligere kostnader for skyldneren og til rettslig inndriving. etten til å kreve nemndsbehandling (dersom skyldner er forbruker). Varsel om rettslig inndriving kan isteden sendes som et særskilt senere varsel med en egen betalingsfrist på minst 14 dager. Betales ikke kravet etter betalingsoppfordringen, kan rettslig inndrivelse iverksettes. ettslig inndriving iverksettes ved forliksklage, stevning, arrestbegjæring, utleggsbegjæring eller begjæring om tvangssalg eller annen tvangsdekning. forbindelse med samme krav kan gebyr kreves kun tre ganger, enten for to purringer og én betalingsoppfordring eller for én purring, ett inkassovarsel og én betalingsoppfordring. Ved fremmedinkasso, reguleres hva som kan avkreves skyldner av egne regler i inkassoforskriften kapittel God inkassoskikk ll inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. ravet om god inkassoskikk er en rettslig standard. Brudd på normen medfører at skyldnerens ansvar for kostnader ved utenrettslig inndriving bortfaller.ved grovere dvokat OJU OJU Centrum dvokatkontor eller gjentatte brudd vil dessuten en bevilling kunne inndras etter og straff kunne idømmes. Det er i strid med god inkassoskikk å bruke metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Det er selvsagt i strid med god inkassoskikk å sende en torpedo på døren for å skremme skyldneren til å betale, men også manglende diskresjon vil være i strid med god inkassoskikk. Det vil for eksempel ikke godtas at det står O på konvolutten, men inkassobyråets firmanavn er akseptert så lenge det ikke er «oppsiktsvekkende». russel om politianmeldelse vil være i strid med god inkassoskikk dersom det ikke er nær sammenheng mellom gjeldsforholdet og det straffbare forhold. Det er heller ikke tillatt å true skyldner med å gjøre forholdet kjent for arbeidsgiver, kona, familie, eller lignende med mindre den personen det er aktuelt å bringe inn er implisert i saken som f.eks. samskyldner, kausjonist eller regressansvarlig. russel om at skyldneren vil bli registrert som «dårlig betaler» vil kunne godtas dersom de opplysninger som gis er saklige og korrekte og ikke innebærer et urimelig press. ndre eksempler på innkrevingsmåter som vil være i strid med god inkassoskikk, kan være bruk av konvolutter påtrykket «kravbrev», «siste varsel» e.l. og parkering av biler merket «O» e.l. utenfor skyldnerens bolig eller forretningssted. ovavdelingen har uttalt at ikke i seg selv vil være i strid med god inkassoskikk å drive inkasso mot mindreårige, men at formen på og varigheten av inndrivingen må tilpasses at man har med et barn å gjøre. Demokratens eksperter svarer på lesernes spørsmål! end inn dine spørsmål til: post@centrumadvokatkontor.no (merk i emnefelt: Demokraten)

20 20 DMO, lørdag 9. november 2013 ytt & gammelt