Side STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 22. APRIL MAI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Side 40-42 STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2008 NR. 7 94. ÅRGANG 22. APRIL - 05. MAI"

Transkript

1 Side STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 22. APRIL MAI

2 Adresse: Elgsetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: Annonse: Kontortid: 9-16, Studentersamfundet REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: DAGLIG LEDER Marit Kristine Vea, tlf: NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: NETTREDAKTØR Sivert Frøseth Rossing, tlf: FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: NYHET 7 grillmat Grillslurv kan gi sykdom 8 miljøkoppen Miljøtiltak er miljøsinke 10 Økonomirot Norsk Studentunion med i underskudd 10 UNDERVISNINGS- KUTT Barnevernstudenter klare til kamp 14 miljøbilen Hydrogendrevet langdistanseracer 10 transit Kast utdanningen på havet 10 ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: REPORTASJE KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Knut Steinfeld, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Magnus Willumsen DATAANSVARLIG Marvin Bredal Lillehaug 24 pengelens Studentpungen blir stadig tynnere 34 Dysleksi Mange vet ikke engang at de har det JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Anne Marit H. Grimsbo, Bjørn Grimsmo, Christian Eriksen, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Strypet, Hege Lind, Irene Stendal, Karoline Salhus, Kristin M. Gabrielsen, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Rasmus S. Weschke, Sindre Leganger, Siri Lillevoll, Stian Mathisen og Tonje Espeland 30 portrettet Eivind Reiten 36 tankespinn By vs. bygd FOTOGRAFER Eline K. Fladseth, Hans Erik Olsen, Kari Sørnes, Marius Nyheim Kristoffersen, Merete Skogrand, Pål Sandnes, Sarah Afeef, Simen Maske og Harald Foss Sigurdson ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Arne Skeie, Helene Mørk og Vegard Stolpnessæter GRAFISKE MEDARBEIDERE Ingrid Elise Kirknes (nyhet), Ørjan Steffensen (reportasje), Silje Christine Sandness (kultur), Nina Bull Eide, Kristine Ugstad, Karin Myren ANNONSE OG MARKEDSFØRING Andrea Salomonsen, Ina Nathalia Henneli, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen 24 KULTUR 32 Flytende hybel Studenter bor i båt DATA Håvard Aambø Fosstveit, Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan og Vidar Tonaas Fauske KORREKTUR Anders Båtstrand, Bjørn Romestrand, Christian Stendal, Elin Grotnes, Eva-Therese Grøttum, Trygve Langeland Haugen og Morten Smedsrud FORSIDEILLUSTRASJON Sveinung Sundfør Sivertsen og Nina Bull Eide TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 38 kulturkommentar Arbeideravisa ligger i koma 40 Studentersamfundet Det runde røde roter med økonomien 44 Festival Klubbfestivalen Teip er godt fornøyd med debuten 45 klassisk perle Studentmusikere setter opp Carmina Burana i Olavshallen 50 ANMELDELSER Voldsom og visuell poesi om transseksualitet 45 Åpning, foredrag, utstilling og fest lørdag 25. mai på SNKR, Olav Tryggvasons gt! Hurra! varsko.org

3 LEDER Alle gode ting er tre Vanner ut miljøbegrepet Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) har nylig vedtatt at de skal forsøke å slå seg sammen til én organisasjon. Målet er at en samlet studentorganisasjon kan være en massiv stemme for alle norske studenter i viktige nasjonalpolitiske saker. Dette er tredje gang de prøver å fusjonere. Prosessen startet allerede i I 2002 gikk sammenslåingen i vasken etter at forslaget ble nedstemt av NSU. I fjor vår var det StL sin tur til å snu tommelen ned. Det er synd at Norges to store studentpolitiske organisasjoner ikke klarer å hale en fusjon i havn. Særlig når det er en relativt stor konsensus rundt ønske om sammenslåing i begge organisasjonene. En viktig årsak til at prosessen strandet i fjor vår var uenigheter om tidsperspektivet. StL vil ha to år med forhandlinger, NSU vil ha ett. Nå ser det kanskje ut til at vinden har snudd. StL vil fortsatt ha to år på prosessen. Signaler fra NSU kan imidlertid tolkes dithen at nødvendigheten for en sammenslåing er så stor at det kan forsvares å bruke inntil to år på forhandlingene. Det er likevel lett å forstå NSUs frustrasjon. Til neste år har fusjonsprosessen vart i ti år. En annen grunn til å samles er den nye faren for studentpolitisk hanekamp. Fram til nylig har NSU vært avgrenset til universiteter, kunstog vitenskapelige høyskoler. Nå har de endret statuttene til åpen adgang for alle. Dermed kjemper NSU og StL om de samme medlemmene. Det er nemlig valgfritt for norske høyskoler og universiteter hvor de vil være medlem. Statuttendringen trenger ikke tolkes som en krigserklæring, et studentpolitisk «enten er du med oss eller mot oss». Men det er en reell mulighet. Vi så det sist da Stavanger ble universitet. Det går med store ressurser til medlemsfrieri, og det skaper fort et dårlig samarbeidsklima mellom de to organisasjonene. Det sies at alle gode ting er tre. Vi applauderer NSU- og StLs fornyede pågangsmot, og håper de får det til denne gangen. SiTs miljøkopp er ikke hva den utgir seg for å være. KOMMENTAR På utsalgsstedene til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) rundt omkring på NTNU og HiST har man siden høsten 2006 kunnet kjøpe «Miljøkoppen». SiT har solgt totalt eksemplarer av dette produktet. I stedet for pappkrus som kastes etter bruk, har studentene kjøpt metallkopper som kan brukes om igjen. I utgangspunktet virker miljøgevinsten innlysende. Færre kopper kastes, færre trenger å produseres, transporteres og forbrennes. Men fullt så enkelt er det ikke. Under BJØRN GRIMSMO Nyhetsjournalist Illustrasjon: Asbjørn Hammervik Flø. ʻʻBruken av miljøbegrepet vitner om Dusken har fått en masterstudent ved energi og miljø til å gjøre et anslag over hvor store karbonutslipp de to koppene medfører, en såkalt livsløpsanalyse. Resultatet er at «Miljøkoppen», i de mengdene de selges, og forutsatt at man vil vaske den med jevne mellomrom, per i dag kommer dårligere ut enn pappkoppen. I fjor forbød Forbrukerombudet markedsføring av biler som «miljøvennlige» så lenge de slipper ut klimagasser. Dette er et berettiget forbud, ikke minst fordi miljøbegrepet ikke er hva det var. Flere år med alarmerende nye opplysninger om forholdene på jorda har gjort folk følsomme overfor begrepet. Man vil helst gjøre det som er riktig, og trekkes ukritisk mot «miljø»-ord, og alt hva de tilknyttes. Derfor kan man ikke lenger bruke dette begrepet like lettsindig som tidligere. Samskipnaden kalte gjenbrukskoppen sin en «miljøkopp», ikke i overbevisning om dens miljøvennlighet, men som et virkemiddel for å styrke bevisstheten rundt søppel og forbruk blant studentene på campus. SiT fortjener ros for forsøket på å inspirere oss til å tenke forandring, og til frivillig å leve ut denne tanken på andre områder. Men bruken av miljøbegrepet i denne saken vitner likevel om manglende refleksjon over den tiden vi lever i. Uten reell underbygging av fakta står Miljøkoppen i fare for å bli nok en kilde til utvanning av ordet «miljø». Det er ikke enkelt å skape et virkelig miljøvennlig produkt. Når samfunnet blir mer avansert, blir det flere teknologiske trinn på stigen, og det blir vanskeligere å holde o v e r s i k t over mulige forurensningskilder. Hele miljøemnet i seg selv, i dag ofte underforstått som spørsmålet om global oppvarming, er preget av usikkerhet, og av at kunnskapen vår ikke er endelig og fullstendig. Men dette gjør det ikke mindre problematisk at SiT selger en «miljøkopp» med tvilsom profil. Studenter lærer å forholde seg til fakta; de lesses daglig ned med informasjon, slik at de tvinges til å plukke ut det genuine. På lang sikt er ingen tjent med et miljøtiltak som bare er et navn, uansett hvor gode intensjoner som ligger bak. La oss håpe studentene bevarer sin miljøbevissthet, og at «Miljøkoppen» har hatt en positiv effekt i så måte. Men vi venter stadig på skikkelige miljøtiltak på NTNU og HiST, tiltak som virkelig respekterer oss som studenter. manglende refleksjon over den tiden vi lever i

4 SIDEN SIST DETTE HAR HENDT 22. april - 5. mai 2008 Nok runking, mer politikk Torsdag 17. april ble Pia Helen Bjørsvik valgt til ny leder av Studentparlamentet (Sp) ved HiST. Med seg fikk hun Olav Reppen Breivik som nestleder. Under valgmøtet kom Reppen Breivik med en relativt grov karakterisering av Studentparlamentets arbeid så langt i år: Jeg er litt smålei av all organisasjonsrunkingen vi har holdt på med i år. Jeg vil ikke grave meg ned i internsaker, men jobbe med studentpolitikk, sa Reppen Breivik. Han får støtte fra leder Bjørsvik. Studentparlamentet har lenge slitt med rekruttering, og Bjørsvik mener at de mangler legitimitet blant studentene på høyskolen. Det nye lederskapet mener parlamentet nå har den organisasjonsmessige grunnmuren i orden, og Bjørsvik er klar for å bruke all sin tid på politikk. Jeg vil spesielt jobbe for å forbedre arbeidsmiljøet. De fleste studenter jobber daglig under dårlige forhold. Vi mangler leseplasser og vi har lesesaler og bygg med dårlig luft. Mye av dette er ille, mener Bjørsvik. Bjørsvik er student ved Avdeling for teknologi, mens Reppen Breivik studerer ved Avdeling for informatikk og e-læring. Jenteseminar i Paris International Institute of Woman in Engineering (IIWE) arrangerer et tre ukers sommerseminar i Paris for kvinnelige ingeniørstudenter fra hele verden. Seminaret varer fra 5. til 25. juli, og har til hensikt å presentere utfordringene som venter kvinnelige ingeniører. Hovedtema for årets NYVALGT LEDER: Pia Helen Bjørsvik mener at arbeidsmiljø er en viktig sak for Studentparlamentet i året som kommer. (Arkivfoto: Marius Nyheim Kristoffersen) seminar er bærekraftig bruk av ressurser. Likestillingsrådgiver Svandís Benediktsdottír ved NTNU oppfordrer jenter som går sivilingeniør-studier til å søke. Spesialrengjøring etter bæsjetrøbbel Toaletter på Dragvoll har gjentatte ganger blitt tilgriset. Blant annet har avføring blitt spredd både på gulv og vegger. Vi har fulgt opp saken så langt vi greier, men det har ikke resultert i noe konkret. Fredag utførte vi en spesialrengjøring hvor alle flater ble behandlet, slik at toalettene i alle fall skal være tilgjengelige for studentene, sier Elin Erdal ved NTNUs driftssentral. I løpet av den siste måneden har ansatte ved NTNU Dragvoll omtrent daglig blitt møtt av tilgrisete toaletter. Tørkeruller skal ha blitt stappet ned i toalettene, slik at de ble tette. Avføring og urin har blitt spredd på hele toalettet, til og med langs veggene og inne i tørkepapirbeholderne. I tillegg til det visuelle har naturligvis lukten vært grusom. Det eneste som løser problemet er at de som gjør dette, slutter med det, sier Erdal. Nye nasjonale studentledere Både Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) har avholdt sine landsting, i henholdsvis Stavanger og på Hamar. Her har det blant annet blitt valgt nye ledere for de to organisasjonene. NSUs nye leder heter Ingvild Reymert, og kommer fra NSU Oslo. Hun overtar ledervervet 1. juli, og får med seg et arbeidsutvalg som blant annet utgjøres av trondheimsrepresentantene Helge Lundsvoll Andersen og Marte Sendstad. StL skal ledes av Øistein Svelle fra Høgskolen i Oslo. Han får blant annet med seg Andreas Faye-Lund fra HiST som velferdspolitisk ansvarlig. (Les mer på side 10). «Korrupsjonslignende forhold» på NTNU Møbelleverandøren Interia AS saksøker NTNU for omlag 5 millioner kroner, melder Universitetsavisa. Søksmålet skyldes angivelige brudd på reglene om offentlige anskaffelser. Interia vant i 2005, sammen med firmaet Fagerhaug & Olstad, en anbudskonkurranse om levering av interiør til NTNU. Nå hevder de å sitte på dokumentasjon som beviser at omkring 90 prosent av alle relevante bestillinger gikk til Fagerhaug og Olstad. Leverandører innenfor en rammeavtale skal likebehandles på områder med samme ytelse. Det betyr at Fagerhaug og Olstad og Interia skal ha tilnærmet lik fordeling av volumet, mener saksøker. Det foreligger ingen lovlige grunner til en favorisering av Fagerhaug og Olstad, ifølge Interias advokat Dag Herrem. I stevningen spekulerers det blant annet i det som blir beskrevet som «korrupsjonslignende forhold» mellom innkjøpsseksjonen ved NTNU og den andre anbudsvinneren. Innkjøpssjef Olav Holden ved NTNU avviser på det sterkeste at det eksisterer slike forhold knyttet til denne saken ved universitetet. Dette er en påstand uten rot i virkeligheten. Det er ingen ansatte hos oss med fortid i Fagerhaug & Olstad, sier han. Beskylder Forskningsrådet for kameraderi Mye ligger til rette for kameraderi og annen inhabilitet i Forskningsrådet, mener førsteamanuensis Sjur Baardsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Han peker på en rekke mangler ved dagens system. Det er norsk naivitet at man har tro på at folk er i stand til å vurdere sin egen habilitet, sier han til Studvest. Sammensetningen av programstyret i Forskningsrådet er noe av det som bekymrer Baardsen. Ifølge dagens reglement er ikke medlemmene inhabile så lenge ikke søkeren kommer fra samme fakultet. Dette gjør at visse kretser kan tilrane seg hele forskningsbudsjettet, sier Baardsen. Millionfesten Universitetet i Tromsø (UiTø) har brukt millioner av kroner på jubileumsfest, samtidig som flere fakulteter må kutte i tilbudet til studentene. Både studentstyreleder og universitetsadministrasjonen forsvarer likevel pengebruken, melder Utropia. Else Bottengård var medlem av arrangementskomiteen og uttaler seg på vegne av administrasjonen. Denne jubileumsmarkeringen bidro til generell profilering av universitetet. Vi reduserte dessuten budsjettet med 20 prosent av det som opprinnelig var planlagt. Vi prøvde å gjøre det mindre til en fest og mer til en markering. Vi hadde mange planer som ikke ble satt ut i livet. 4

5 Hissi(g) på suksess Framtiden til HiST studentidrett var inntil nylig uviss. Nå er en ny styreleder på plass for å redde organisasjonen. studentidrett TEKST: Knut Steinfeld FOTO: ELINE KARLSDATTER FLADSETH Jeg hadde ingen anelse om at det sto så dårlig til, forteller Igor Poblete, ny styreleder i HiST Studentidrett (Hissi). Under Dusken har tidligere skrevet om Hissi, som risikerte nedleggelse dersom organisasjonen ikke fikk et nytt styre. 12. mars ble imidlertid Poblete valgt som ny leder på idrettslagets årsforsamling. Ennå er ikke styret komplett, og neste onsdag vil det holdes et ekstraordinært møte for å få styret på plass. Etter to uker i arbeid har den nyvalgte lederen funnet nok å ta tak i. Fram til jul skal vi jobbe med å få økonomien og organisasjonstrukturen på plass, slik at vi kan starte på null etter nyttår. Dagens vedtekter skal også fornyes, sier han. Sparringspartnere Poblete får god støtte fra HiST og Studentparlamentet, det viktigste studentdemokratiske organet ved høyskolen. Nestleder Silje Anita Holand ved Studentparlamentet er veldig fornøyd med at HiST fremdeles kan gi sine studenter et idrettstilbud. De klarte det, og det er kjempebra. SPORTY: Igor Poblete ville egentlig spille innebandy, men ble leder for Hissi. Her spiller han derimot basketball. Nå vil vi være en sparringspartner for det nye styret i startfasen, men vi vil ikke blande oss for mye inn, sier Holand. Denne hjelpen tror Poblete vil være nyttig. Vi har kontor ved siden av hverandre. De har et godt nettverk som vi kan dra nytte av, tror han. Idrettslaget har blitt bevilget et ekstra stort markedsføringsbudsjett av HiST. Dette for å komme ordentlig i gang. Ved siden av manglende engasjement fra studentenes side, har heller ikke Hissi vært flinke nok til å profilere seg, forteller Poblete, og legger til at han vil sette i gang «propagandamaskineriet». I dag er det i overkant av 200 medlemmer i Hissi. Poblete ser flere muligheter til å øke antallet. Vi må profilere oss mot de nye studentene i høst. En annen mulighet er å gjøre som NTNUI, at HiST-studenter Språkfagene sliter Språkfagene ved Universitetet i Oslo (UiO) opplever frafall og kutt. Seniorrådgiver Tor Erik Groeng i Næringslivets hovedorganisasjons (NHO) avdeling for arbeidsliv forteller om et stort behov for fremmedspråkkompetanse, og understreker at det er et spesielt stort behov for tysk i et stort tyskspråklig marked. I tillegg er det et klart dokumentert behov for fransk og spansk, og andre fremmedspråk, som for eksempel kinesisk. Likevel viser tall fra Samordna opptak må være medlem av Hissi for å trene på treningssentrene, men det kan også bli litt feil, sier Poblete. Ønsket å spille innebandy Det var tilfeldigheter som gjorde at Poblete ble leder. Jeg ønsket å spille innebandy, så jeg sjekket ut nettsidene til Hissi. Der stod det at de skulle ha årsmøte og velge nytt styre, så jeg tenkte at det kunne være noe for meg, forteller han. Opprinnelig stilte han som nestleder og økonomiansvarlig. Lederstilling hadde han ført opp i parentes. Poblete, som studerer ved Trondheim økonomiske høyskole, tror engasjementet kan ha positiv innvirkning på studiet. På studiene har vi ledelsesfag. Nå får jeg prøvd mye av dette i praksis. I Hissi ser jeg potensial for en god organisasjon, sier han.ud en nedgang på 7,3 prosent i søking til alle språkfag i Tysk opplevde den største nedgangen, med en reduksjon på 29 prosent, tett fulgt av fransk og engelsk, med henholdsvis 22 og 14 prosent. Bare spanskfaget opplevde en oppgang i antall søkere, dog på knappe to prosent. Flere av de mindre språkmiljøene merker også at det kniper økonomisk. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiOhadde ved inngangen til fjoråret et underskudd på nærmere syv millioner kroner. UD FOR SIDEN SIST 75 ÅR SIDEN To typer og to spørsmål Det hender at en student slår sig løs, at han rangler og er med på alskens styggedom. Bakgrunnen for dette er heller ikke så vanskelige å finne. Efter en fest i Samfundet traff jeg på skoleveien om morgenen en slik religiøs student. Han var fortørnet over slik natterangling. «Ja men, man må slå sig løs,» sier jeg. «Nei du må ikke, du kan be Jesus hjelpe dig.» 25 ÅR SIDEN Ta av buksa...å nei Styret hadde sørget for at folk kunne rekke både Grand Prix og Anders Kjær. Begge begivenheter trekker som kjent folk. Og folk kunne ikke dy seg under festtalen, sure og bitre kommentarer lød gjennom mørket, mest av den usakelige sorten: «Jævla idiot og drittsekk». Kjær poengterte at pornoen var del av en mannskultur. «Kvinnnene bør være litt generøse, tolerere våre små særegenheter». Hva tenner du på? I års alderen onanerte jeg etter korsettannonser i min mors ukeblader. Tenner som ei kule på kvinner med sjarm, som er glad i egen kropp. 10 ÅR SIDEN Dreven sykkeltyv Om «Bjørnar» er en typisk sykkeltyv vites ikke, men han har holdt det gående i mange år. Han har stjålet minst 70 sykler og angrer ikke stort på det. Det er som regel tilfeldig at jeg tar en sykkel. Jeg går ikke rundt og leter etter sykler. Tyveriet skjer som oftest for å finansiere eget alkoholforbruk. Når det gjelder åsted, er Dragvoll en skikkelig dårlig plass. Gløshaugen er derimot et bra sted, sier «Bjørnar». 5

6 Muligheter Skanska har til enhver tid 500 pågående prosjekter i Norge. Vi er del av et globalt selskap, men like stolte av å være en lokal aktør. Som ansatt i Skanska får du mulighet til å ta del i begge deler.

7 NYHETER Grill med forbehold Spiser du mye grillmat fra engangsgrill bør du være forsiktig. Mat grillet på feil måte kan nemlig øke kreftrisikoen. grillsesong TEKST og foto: Anne Marit H. Grimsbo Snøen har for lengst smeltet, og grillsesongen står for døra. Studentene kjøper øl, pølser og engangsgriller og trekker ned mot Marinen for fest og moro. Ifølge Mattilsynet bør man imidlertid ta visse forholdsregler når man spiser grillet kjøtt. I motsatt fall kan man risikere å få kreft, viser en rapport som ble utarbeidet i fjor. Her bekreftes det at de kreftfremkallende stoffene PAH og HA (se faktaboks) finnes i grillmat. PAH og HA er stoffer som kan skade arvestoffene våre og i verste fall føre til kreft, forklarer førsteamanuensis Åse Krøkje ved Institutt for biologi ved NTNU. Krøkje, som også er europeisk godkjent toksikolog, forteller at man gjennom undersøkelser av skorpa på stekt og grillet mat har funnet disse stoffene. I mat grillet på høy temperatur og på kort tid, har man funnet mer av disse stoffene enn i mat som er grillet på lav temperatur over lengre tid, forteller hun. Krøkje påpeker at vending av kjøttet, tilstrekkelig avstand til varmekilden og god lufttilførsel er viktig for å minske forekomsten av stoffene. Derfor kan blant annet faste griller være å foretrekke framfor engangsgriller, hvor lufttilførselen er liten og maten kommer nær kullet. Men kreft som følge av grilling skjer kun ved høyt inntak av grillmat over lengre tid, sier Krøkje.UD KOSER SEG : Susanne Rødal og Marita Karlsen har startet grillsesongen tidlig og er ikke særlig bekymret for kreftfaren.! FAKTA Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske aromatiske aminer (HA) er kreftframkallende stoffer som kan skade arvestoffet. PAH dannes ved ufullstendig forbrenning av fett som drypper ned på varmekilden under grilling, og som trekker inn i maten gjennom røyken som stiger opp. HA er stoffer som dannes i kjøtt og fisk både ved pannesteking, grilling, ovnssteking, fritering og røyking. Som PAH dannes HA i kjøtt når temperaturen er høy. Campylobacter er den vanligste bakterielle årsaken til magesyke i mange vestlige land. Mennesker som blir syke av Grillvettregler Hygiene er viktig vask hender og alle overflater hvor mat tilberedes og spises. Hold bikkja unna maten. I festlige sammenhenger bør den mest edru ta seg av grillinga. Ikke la rått kjøtt komme i kontakt med salat og stekt kjøtt. Unngå å brenne kjøttet. Bruk griller med god lufttilførsel, og stek kjøttet tilstrekkelig langt unna varmen. Kilde: Mattilsynet Campylobacter får diaré, magekramper, magesmerter og feber innen to til fem dager etter smitte. En dråpe saft fra et rått kyllingstykke er nok til å smitte. Bakterien dør ved oppvarming til 70 grader celcius. Kilder: Forskning.no, Matportalen.no Matforgifta dagen derpå? Grillkosen kan ende i forgiftning dersom du slurver med hygienen. Erik Wahl ved Mattilsynet i Trondheim mener det er en sammenheng mellom matforgiftning og grilling. Av mat forgiftningsbakterier er Campylobacter den viktigste, og den har en markert økning i juni, juli og august. Vi kan bade oss i spekulasjoner om hvorvidt denne bakterien kommer direkte fra grillmat eller ikke, men fakta er at det er en sammenheng, sier Wahl. Han kan fortelle at de mest aktuelle smittekildene er dårlig håndhygiene, mangelfull steking av fjørfekjøtt og fugleskitt som man gjerne finner på bord utendørs. Han påpeker at alle disse kildene er godt representert ved grilling. Det er derfor grunn til å tro at matforgiftning i mange tilfeller kan komme av grilling, enten direkte eller indirekte. UD 7

8 NYHETER 22. april - 5. mai Miljøkoppen er ikke m Miljøkoppen må erstatte langt flere pappkopper enn den gjør i dag for å ha positiv miljøeffekt. Hvis den vaskes i varmt vann, blir den aldri miljøvennlig. MILJØ TEKST: Rasmus Sandvoll Weschke FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN Det kommer fram av et miljøregnskap Under Dusken har fått utført. Regnskapet viser at én solgt metallkopp må erstatte minst 15 pappkopper for å kunne forsvares rent klimamessig. I 2007 erstattet hver miljøkopp bare 8 pappkopper, ifølge tall fra Studentskipnaden i Trondheim (SiT). Derfor kommer den dårlig ut i klimasammenheng, (se faktaboks). Hvis man regner med at miljøkoppen vaskes med én liter varmt vann etter hvert bruk, noe som ifølge analysen tilsvarer to pappkopper, vil den stadig tape terreng i forhold til pappkoppen. Den potensielle miljøeffekten vaskes vekk. Kan komme enda dårligere ut Hver enkelt student har påvirkningskraft på hvor miljøvennlig miljøkoppen er, sier masterstudent Øystein Kostøl ved energi og miljø. Det er han som har gjennomført analysen av miljøkoppen. Han understreker at denne analysen består av en del antakelser og overslag, men at den likevel illustrerer flere viktige poeng. Den får fram at det er veldig mange faktorer som spiller inn i et slikt miljøregnskap. I tillegg er miljøkoppen avhengig av velvillige antakelser for å ikke komme enda dårligere ut sammenliknet med pappkopper, forteller Kostøl. Miljøeffekten er beregnet ved å se på mengden klimagass som genereres i livsløpet til de to typene kopper, målt i CO2-ekvivalenter (eq). ULV I FÅREKLÆR: Hvis miljøkoppen vaskes i én liter varmt vann etter hvert bruk, vil den aldri bli miljøvennlig. Liten effekt på avfall Ifølge driftssjef ved SiT kafe, Snorre Simonsen, kan miljøkoppen kalles et miljøtiltak først og fremst fordi den setter fokus på miljøet, men like viktig fordi 8

9 NYHETER iljøvennlig den fokuserer på mengden avfall. Klimaregnskapet viser derimot tydelig at søppel fra pappkoppen utgjør en svært begrenset miljøbelastning. Alt restavfall i Trondheim brennes på Heimdal og går til fjernvarme, blant annet til NTNU. Av totalt 14,6g CO2 per pappkopp, utgjør avfallsbiten kun 0.3g CO2-eq av koppens livsløp. Dette tallet er interessant fordi NTNU bruker søppel som et argument for at metallkoppen er miljøvennlig. Søppelposten i regnskapet har svært liten klimaeffekt, sier Kostøl. Reduksjon i CO2-utslipp på grunn av erstattet energibehov til oppvarming på grunn av denne fjernvarmen er ikke inkludert i analysen, men taler klimamessig for pappkoppen Derimot påpeker han at miljøkoppen Før vi startet kampanjen prøvde vi å innhente informasjon, både innad i NTNUs fagmiljøer og eksternt, om det hadde blitt gjennomført en livsløpsanalyse for tilsvarende miljøkopper, men fikk ikke tak i noen, forteller sekretær Marit Svendsen i Miljøutvalget ved NTNU. De har valgt å satse på miljøkoppen som et holdningsskapende tiltak for å sette fokus på bruk-og-kast-mentalitet og søppel. Ifølge Forbrukerombudet er det da uklart om tiltak som miljøkoppen kan kalles miljøtiltak, eller om det er et holdningstiltak. Mange ønsker å presentere seg selv som miljøvennlige, men å hevde dette på et generelt grunnlag stiller strenge krav til dokumentasjon, sier jurist Merete Tollefsen i Forbrukerombudet. Hun forteller at det stilles strenge krav til miljøpåstander. Generelt kan et produkt kun kalles miljøvennlig hvis hele livsløpet til et produkt kan doku- har skapt et behov for strøm til oppvarming av vann som ikke var der før. Én dusj = 43 pappkopper Det er samtidig viktig å merke seg at i den store klimasammenhengen vil hverken miljøkoppen eller pappkoppen løse verdens problemer. En slik analyse illustrerer likevel kompleksiteten i miljøsaken, sier Kostøl. Han sammenlikner tallene for de to koppene med det å ta en dusj, vel å merke fra en sparedusj, og med visse antakelser om hvor strømmen kommer fra. En fem minutter lang dusj gir med dette en klimabelastning på 630 g CO2. Det vil si at du kan kjøpe 43 pappkopper eller 3 miljøkopper per 5 minutter sparedusj. UD! MILJØ- REGNSKAPET Pappkopper erstattet i 2007: Antatt solgte metallkopper gjennomsnittlig per år: Forholdet mellom disse: / = 1/8 Dette forholdstallet er langt unna 1/15, som vil være der miljøkoppen kan lønne seg klimamessig (såkalt break even-punkt). Dette tallet kommer vi fram til ved å dele antatt klimabelastningen for livsløpet til en miljøkopp, på tilsvarende belastning for en pappkopp: 225 gram CO2 per stålkopp /14,6 gram CO2 per pappkopp = 15. Plastlokket til pappkoppen har større negativ klimaeffekt enn selve koppen: 3,1 gram CO2-ekvivalenter for koppen og 3,9 for plastlokket. Se hele regnskapet på Navnet er lite gjennomtenkt NTNU kan ikke dokumentere at miljøkoppen er miljøvennlig. De innrømmer nå at navnet er misvisende. menteres og det viser seg å komme vestentlig bedre ut enn konkurrerende produkter. Et holdningstiltak Driftssjef Snorre Simonsen i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), sier at de med innføringen av miljøkoppen ønsket å sette fokus på forbruk og avfall, ikke nødvendigvis klimagassutslipp. Dette har vært et holdningstiltak for å sette fokus på søppel og forbruk. Vi har med dette spart NTNU for brosjyrer, som ville vært alternativet for å fokusere på disse holdningene, sier han. Om navnet «miljøkoppen» er en miljøpåstand eller ikke, er ifølge Forbrukerombudet et skjønnsspørsmål. De kan ikke si noe om NTNUs miljøkopp spesifikt, men på generelt grunnlag sier de at forbrukerne skal få konkret miljøinformasjon. Det er viktig at forbrukerne får informasjon om miljøegenskapene til et produkt, ikke miljøpåstander i vid betydning. Hvis navnet på koppen hadde vært «flerbrukskopp», hadde saken vært mye klarere, sier Tollefsen. Tar selvkritikk på navnet Professor Annik Magerholm Fet er professor i miljøledelse og medlem av NTNUs miljøutvalg. Hun innrømmer at flerbrukskopp ville vært et bedre navn. Vi tar selvkritikk på navnet. Jeg er helt enig i at flerbrukskopp ville vært mer presist. Det nåværende navnet er lite gjennomtenkt, sier Magerholm Fet. Hun poengterer også betydningen av livsløpsanalyser for å kunne kalle et produkt miljøvennlig, og mener det er bra at saken kommer opp. Jeg er 100 prosent enig i at miljøbegrepet ikke på noen måte skal misbrukes. Også Simonsen i SiT sier at de nå skal se på saken i samarbeid med NTNU. Forbrukerombudet er strenge på at man skal dokumentere miljøpåstander, fordi det skal utgjøre en forskjell hva forbrukeren velger, avslutter Tollefsen. UD MIN STUDIETID Ola By RIISE Journalist, forfatter og assisterende landslagstrener i fotball. Har studert psykologi, nordisk og historie. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Jeg jobbet som journalist mens jeg studerte og spilte fotball på toppidrettsnivå i tillegg. Hva jeg egentlig ville med fagene er jeg ikke sikker på, men jeg tenkte nok å bli lærer. Utdanning er viktig, og frie emner var fint å kombinere med idrettskarrieren. Hvordan var du som student? Jeg var i alle fall ikke blant de slappeste. Som toppidrettsutøver lærer du å være strukturert. I tillegg er det forskjell på hvordan jeg jobbet som ung psykologistudent og som 34-årig historiestudent. Jeg leste kanskje halvparten så mye da jeg var 34, men gjorde det like bra. Med alderen lærer du å filtrere ut det som er viktig. Hva er ditt beste studieminne? Det må være da jeg skulle ta eksamen i noe som tilsvarte halvannet års studier, og ikke hadde lest om det jeg fikk spørsmål om. Jeg var på vei til å gi opp, men leverte likevel. Da jeg gikk til oppslagstavla for å se på resultatene i ettertid måtte jeg bruke linjal for å sjekke at det virkelig var mitt navn som hørte sammen med karakteren 2,3. Det var en veldig god karakter. Fortell en morsom historie fra studietiden? Nei, jeg vet da søttan. Jeg husker i alle fall at vi brukte mer tid på å gjette oss til hva eksamensoppgaven skulle bli enn på å lese de tre siste dagene før eksamen. Det ble ofte det vi hadde tenkt, men det var jo totalt bortkastet. Hva er ditt verste studieminne? Jeg fikk en så dårlig karakter på grunnfagseksamen at jeg måtte forbedre den. Hva er ditt råd til dagens studenter? Det må bare bli en ting: Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag. Sett deg inn i ting, skaff deg oversikt. Det gjelder generelt i livet. Av Hege Lind 9

10 NYHETER 22. april - 5. mai i underskudd Studentpolitikk TEKST og foto: Irene Stendal For dårlig kontroll på økonomien har ført til et underskudd på over kroner i Norsk Studentunion i Underskuddet er et resultat av underbudsjettering og feil fra tidligere år, sier leder Per Anders Langerød i NSU. I Under Dusken 26. februar kunne man lese om flere år med økonomirot i Norsk Studentunion (NSU). Nå er det klart at organisasjonens årsregnskap avviker fra revidert budsjett med kroner i negativ favør, men Langerød hevder at kroner av dette ikke er reelt underskudd. Dette er feilførte penger, og dermed penger NSU aldri har hatt. Rent regnskapsteknisk er dette noe som må avskrives, slik at regnskapet blir rett, sier han. «Årsregnskapet, med unntak for virkningene av en eventuell justering som vi kunne ansett som nødvendig hvis vi hadde hatt mulighet til å verifisere inngående balanse, er avgitt i samsvar med lov og forskrifter», heter det i revisors beretning til Landstinget i NSU. Dette viser at vi har rettet opp feilene, og det er vi godt fornøyd med. Vi skal bruke 2008 som et «nullår». Det vil si at vi skal bruke tall fra 2008 når vi senere skal lage budsjett for Det er disse tallene som vil gi et reelt bilde av utgiftene til organisasjonen, sier Langerød. Landstinget til NSU vedtok med dette å godkjenne regnskapet for I tillegg vedtok de en endring i statuttene som presiserer at det er lederen som er øverst ansvarlig for økonomien i organisasjonen. En viktig presisering av sedvane, sier Langerød.UD Ingvild Reymert er nyvalgt leder av Norsk Studentunion og Øistein Svelle skal lede Studentenes Landsforbund neste år. Sammen ønsker de å vise studentene resultater. Øistein Svelle (25 år) fra Oslo skal lede Norges største studentorganisasjon, Studentenes Landsforbund (StL). Han studerer økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Oslo og kommer rett fra vervet som velferdsansvarlig i StL. Spørsmål: Ingvild Reymert (24 år) fra Namsos er valgt til ny leder av Norsk Studentunion (NSU). Hun studerer internasjonale studier ved Universitetet i Oslo og har representert NSU Oslo. Jeg er lykkelig. Det er jo utrolig morsomt, og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet. Hva tenker du, nå som du er valgt til leder? Jeg er veldig spent. Det er fattet flere viktige vedtak på Landstinget, og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet. Landsmøtet vedtok et arbeidsprogram som inneholder tre store aksjoner: statsbudsjettet, en informasjonskampanje om psykisk helse og «Let s go», en internasjonaliseringskampanje. Hvordan har du tenkt å skape engasjement? Jeg ønsker å ha god kontakt med medlemslagene. Dette vil jeg gjøre ved å besøke alle medlemslag og være aktiv i media, nasjonalt og lokalt. Året som kommer er som sagt fylt med flere aksjoner enn tidligere, noe som gjør det lettere å nå ut til den enkelte student. Vi er trygge på at studentene vil se oss, og se kampanjene. Hvordan Skal du profilere organisasjonen overfor den jevne student? Ved å vise at det nytter. Vi har fått innvilget mange studentboliger det siste året, og vi har fått regjeringen til å sette fokus på de problemene som finnes for studenter med barn. Disse tingene hadde det aldri vært fokus på dersom vi ikke hadde hatt studentorganisasjonene. Studentaktiv forskning. Det er altfor mange professorer som jobber med spennende forskningsprosjekter på kontorene sine, og når de går ned for å holde forelesninger, tar de med seg utdaterte papirer med gammel forskning. Jeg ønsker at studenter allerede på bachelornivå skal ha muligheten til å delta i forskningen. Hva er din kampsak? At det skal bygges flere studentboliger. Det er kjempespennende, og det er bra at det er satt ned et forhandlingsutvalg. Det blir interessant å se prosessen videre. Jeg er i utgangspunktet positiv til sammenslåingen, men da må forhandlingsutvalget komme fram til en organisasjon som er bedre enn de to vi har i dag. Hvordan ser du på en eventuell sammenslåing av NSU og StL? Det er nå satt ned et forhandlingsutvalg med medlemmer fra begge organisasjonene. Dette skal skape en god prosess. Jeg håper at alle studenter kan samles i én organisasjon. 10

11

12 NYHETER 22. april - 5. mai Barnevern vernes HiST fratar studentene på barnevernspedagogikk 22,5 prosent av undervisningen deres. HØGSKOLEØKONOMI TEKST: Anders Berg-Hansen FOTO: ELINE KARLSDATTER FLADSETH Undervisningen for første årstrinn på barnevernspedagogikk ved HiST er redusert fra 158 til 123 timer dette semesteret. Også andre og tredje årstrinn er rammet av nedskjæringer. Årsaken er først og fremst mangeårige kutt fra Kunnskapsdepartementet. Når det kuttes i undervisningen, blir de utdannede barnevernspedagogene dårligere. Vi frykter at studentene skal gjøre det svakere på eksamen som følge av kuttene, sier studenttillitsvalgt Elling Hermstad. Hermstad og medstudentene Helga Bjørk og Åse Angvik Danielsen har bestemt seg for å ta opp kampen mot de økonomiske kuttene. Våpenet de vifter med er en fersk rapport fra en intern evaluering av barnevernspedagogutdanningen. Rapporten slår i bunn og grunn fast at alle sidene ved vår utdanning er viktig, og at det ikke kan kuttes noen steder. Utdanningen er bra, men økonomien for dårlig, sier de tre førsteårsstudentene. Sparer Undervisningskuttet gjør at programmet for barnevernspedagogutdanning sparer totalt kroner. Studentene mener beløpet er så lavt at ledelsen bør kunne finne andre midler som kan omfordeles. Andre linjer ved samme avdeling har måttet redusere studieplasser. De tre siste årene har det blitt fjernet 159 plasser i utdanningene ergoterapi, sosionom og vernepleie. Vi har mistet til sammen 13 millioner kroner over tre år på grunn av reduksjon i antall studieplasser FRATAS UNDERVISNING: HiST-studentene på barnevernspedagogikk kjemper mot økonomiske nedskjæringer i utdanningen. Fra venstre: Helga Bjørk, Elling Hermstad og Åse Angvik Danielsen. på ergoterapi, vernepleie og sosionomstudiet, sier rektor Trond Michael Andersen ved HiST. Det kan kuttes i studieplasser, eller det kan kuttes på andre måter. Det behøver ikke å være slik at kvaliteten på undervisningen henger sammen med antall forelesningstimer, mener rektoren. Vurderer å flytte Studentene krever imidlertid å få tilbake de timene som er tatt fra dem. Dette regnes som en av de beste barnevernsutdanningene i landet, men nå spørs det hva som vil skje. Noen av studentene i første klasse sier de allerede vurderer å skifte lærested, hevder studenttillitsvalgt Hermstad. Han ramser opp flere resultater av innskrenkningene. 12

13 NYHETER ikke Blant annet har størrelsen på basisgruppene blitt doblet siden nittitallet. Tidligere var det 7-8 studenter i basisgruppene. Nå er vi per gruppe. Og tidligere hadde vi en hel stilling som arbeidet for å skaffe studentene praksisplass. Nå er denne redusert til 30 prosent. I mars trakk Lars Nygård seg fra stillingen som dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag (AHS). Han sa da til Under Dusken at avgangen blant annet var en protest mot de økonomiske nedskjæringene ved avdelingen. Kutt over hele linja Programansvarlig Inger Jacobsen ved barnevernspedagogutdanningen sier at hun er glad for studentenes engasjement. Det er ikke noen motsetningsforhold mellom det studentene mener og det vi mener. Vi ønsker også mer lærerstyrt undervisning. Men den anstrengte økonomien ved AHS har også gått utover oss, ettersom kuttene har blitt fordelt på hele avdelingen. Vi har dessuten hatt inntjeningskrav siden 1999, da det ble kuttet fra 90 til 75 studieplasser på barnevernspedagogikk. Utgiftene våre er hovedsakelig lønnsutgifter, og i liten grad driftsutgifter. Og det er ingen krav til hvor mye læringsstyrt undervisning vi må ha. For å si det litt grovt, vet vi ikke hvor billig vi kan drive før studentene sier fra. Men nå sier de fra? Ja, og det er kjempefint, svarer Jacobsen. Hun avventer nå forslag til tiltak fra rektor etter internevalueringen. Vi kan jo håpe at vi får tilført midler, avslutter hun. Realfag prioriteres Studentene føler at deres utdanning er mindre verdsatt enn for eksempel realfag. Denne saken viser hva politikerne prioriterer. Når vi er ferdig utdanna, skal vi hjelpe de aller svakeste i samfunnet, nemlig barn med sosiale problemer. Det er et ganske tydelig politisk signal når det kuttes i vår utdanning. Det er realfagene det satses sterkest på, mener Hermstad, og viser til høgskolens pr-stunt i fjor, da kvinnelige studenter ble lovet gratis pc om de søkte informatikkstudiet. Det viser at pengene finnes. Det er bare snakk om viljen til å bruke dem.ud Studenter rammes av fagkutt Flere institutt skal under kniven når det kuttes på SVT-fakultetet ved NTNU. Professor Scott Gates frykter at pengemangelen går utover studentene. ØKONOMI TEKST: Anders Berg-Hansen Fagutvalget ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) har allerede kommet med sine kuttforslag. Fagene SOS1010, SOS1011, SOS1015 vil forsvinne dersom Fagutvalget får det som de vil. Dessuten ønsker de å kutte undervisningen i ett semester i fag som går både vår og høst. Det blir også foreslått å slå sammen flere emner. Allerede er det blitt kuttet i antall semesteroppgaver i mange dragvollfag. Flere flervalgseksamener er et annet tiltak som er aktuelt på statsvitenskap, men det hilses ikke velkommen av professor Scott Gates. Det skjer bare hvis de ikke har råd til nok sensorer. Og det ville vært krise. Hemmer toveis kommunikasjon Gates forteller at statsvitenskapfaget POL2004 Komparativ politikk tidligere hadde 12 til 14 studenter, og at han som fagansvarlig har kunnet tilby god veiledning til hver enkelt. Men i vår har antallet studenter eksplodert; nesten 70 studenter er oppmeldt i faget. I overkant, synes foreleseren. Over 20 personer er for mange i et slikt prosjektoppgavekurs, sier Gates til Under Dusken Gates tror studentenes muligheter til å delta i faget begrenses. Faget blir mer foredragsbasert, og toveis kommunikasjon med foreleseren er ikke like lett. Faget vurderes etter oppgaveinnlevering, noe som krever mye veiledning. Men det tar tid å ha kontortimer ansikt til ansikt. At the bottom line, it is budget, uttrykker den amerikanske professoren. Han forteller at det nå er ordnet med flere veiledere. Helvete til høsten Det er instituttene med flest studenter som rammes hardest av det magre SVT-budsjettet. I tillegg til Institutt for sosiologi og statsvitenskap skal Psykologisk institutt og Pedagogisk institutt være blant de mest skadelidende. Men også de mindre instituttene frykter kutt. Studiekoordinator Jan Tøssebro på Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap erkjenner at pengemangelen må gå utover noen. Om det må kuttes i fagtilbudet hos oss er ikke klart ennå. Men vi vet at vi må holde igjen på stillinger som skulle vært besatt, så noen får en helvetes arbeidssituasjon til høsten, sier han. Fra og med mandag 7. april innførte SVT-fakultetet ansettelsesstopp som et nødtiltak. I første omgang skal tiltaket virke til 1. juni, men dekan Jan Morten Dyrstad kan ikke utelukke at ansettelsesstoppen må forlenges. Ingen kutt ennå Kuttet på statsvitenskap kan være begynnelsen på en større nedgangsperiode. SVT-fakultetet ligger i år an til et underskudd på mellom 25 og 30 millioner kroner. ISS er ifølge Universitetsavisa den hardest rammede enheten ved fakultetet. Men ingenting skal kuttes med det første, lover instituttleder Kari Moxnes ved ISS. Vi kan ikke kutte noe før neste studieplanleggingsfase. Studiekatalogen er lovbok, og jeg garanterer at vi opprettholder alt som står der. Den bekymringen kan du vente med i hvert fall ett og et halvt år, svarer hun når Under Dusken spør hvor innsparingene vil skje. Dyrstad har bedt samtlige instituttledere kutte emnetilbudet til et minimumsnivå, slik at studentene kun tilbys nok fag til et nødvendig antall studiepoeng. Instituttene har frist til 10. mai med å bestemme seg for slike tiltak. UD 13

14 NYHETER 22. april - 5. mai 0,0012 liter på mila MILJØBIL TEKST: Anders Park Framstad FOTO: STÅLE LIND STORVIK I strålende solskinn viste stolte gløshaugenstudenter fram den hydrogendrevne bilen «Pure Choice» på Universitetsplassen i Oslo fredag 18. april. Til stede var blant andre statsrådene Liv Signe Navarsete og Erik Solheim. I konkurranse med 200 andre lag skal «Pure Choice» delta i Shell Ecomarathon mai i Paris. Målet er å kjøre lengst mulig ved hjelp av minst mulig drivstoff. NTNU-studentenes lille farkost skal etter planen tilbakelegge en distanse som tilsvarer avstanden mellom Trondheim og Kristiansand, via Oslo, kun ved hjelp av en energimengde som tilsvarer én liter bensin. Vi er 13 mastergradsstudenter som har jobbet med dette nesten et år. Før jul ble vi ferdige med designet, og etter jul har vi bygget, sier pressekontakt Bjørn Hembre. Han forteller at laget fremdeles har en del arbeid som gjenstår. I disse dager er de i ferd med å montere motor og drivverk. Men Hembre har tro på at de skal bli ferdige i tide til konkurransen, og de mangler absolutt ikke ambisjoner. Målet er å vinne, smiler han. UD

15 n

16 TRANSIT 22. april - 5. mai Cruiser seg gjennom Alle som synes Trondheim gynger for lite, har muligheten til å ta et semester på bøljan blå. Møt The Scholar Ship verdens eneste flytende universitet. INTERNASJONAL UTDANNING TEKST: Kristin Møller Gabrielsen Det hele høres ut som ideen til en ny amerikansk situasjonskomedie: En tidligere cruisebåt blir forvandlet til et luksuriøst universitet. Men historien om det flytende universitetet er faktisk helt sann, og du kan kanskje bli med på neste tur. The Scholar Ship (TSS) er det treffende navnet på skipet som nå tilbyr studenter fra hele verden et semester litt utenom det vanlige. Den tidligere showbåten, som blant annet har ett teater, to treningssenter og tre svømmebasseng, legger ut på semestertur to ganger i året. Målet er å gi studentene en unik mulighet til interkulturelle opplevelser. Høstens semester starter 5. september i Amsterdam, og går innom Portugal, Panama, Ecuador, Tahiti, New Zealand, Australia og Kina, før det avslutter turen med å legge til havn i Hong Kong 23. desember. Prosjektet er et samarbeid mellom flere seriøse universiteter fra hele verden, og den offisielle karakterutskriften blir utstedt av Macquarie University i Australia. Men! FAKTA hva er dette egentlig: universitetsstudier eller ferie? Var skeptisk Vikki Nathalie Walle-Hansen studerer økonomi og internasjonal politikk i Barcelona. Hun var en av fire norske passasjerer på TSS jomfrutur i fjor høst og forteller at hun var svært skeptisk da hun først hørte om dette flytende universitetet. Det kom folk fra TSS til skolen min for å reklamere for skipet. Jeg var veldig skeptisk, og syntes det hørtes ut som et vilt prosjekt en båt med masse rik ungdom som skulle cruise seg gjennom studiene, forteller Walle-Hansen. Hun lot sin skepsis skinne tydelig gjennom på informasjonsmøtet, noe folkene fra TSS la merke til. De tok tak i meg etter møtet og ville overbevise meg om at dette faktisk var noe seriøst. Til slutt greide de det, og jeg bestemte meg for å søke, sier Walle- Hansen. Får oppleve pensum For Walle-Hansen startet reisen i Athen tidlig september i fjor. Hun var svært spent på forhånd. Jeg trodde det skulle være mange rare mennesker. Men jeg har aldri opplevd så god stemning. Det var et veldig åpent og sosialt samfunn, med rundt 200 studenter fra 35 land, sier hun. Det faglige opplegget på skipet er basert på fem læringssirkler for bachelorstudenter. Disse er konfliktstudier, global kultur og sosiale endringer, internasjonal økonomi og kommunikasjon, bærekraftig utvikling og kunst og kultur. Man anbefales å ha studert litt før man søker, for nivået på undervisningen er høyt. Walle-Hansen forklarer at undervisningssituasjonen blir annerledes når man er ombord i et skip. Vi kunne ha undervisning sju dager i strekk, og så én dag fri. Det var ganske intenst, og man jobbet hardt. Men så fikk vi fri når vi gikk i land, forteller hun. Skipet har totalt mellom åtte og ti stopp på hver tur, og blir i land en ukes tid av gangen. Opplegget på land består av besøk og undervisning ved lokale universiteter, samfunnstjeneste og feltekskursjoner. I tillegg får man mulighet til å reise rundt på egenhånd. Men man må ikke reise rundt alene. Båten arrangerer også turer, for de som ikke elsker Lonely Planet, understreker Walle-Hansen. Selv valgte hun konfliktstudier, som et ledd i sin bachelor i økonomi og internasjonal politikk. Hun syntes det var fantastisk å få muligheten til å se pensum med egne øyne. Du får blant annet se konsekvensene av valg du tar. Vi var i Panama, som er et land med desperat underskudd av energi. Regjeringen ønsket å bygge en kraftdemning for å sikre innbyggerne strøm. Men det de ikke sier, er at i jungelen bor det indianerstammer med flere tusen mennesker som berøres av kraftverksutbyggingen. Skal disse ofres for at hele Panama skal få strøm? Du får faktisk se det du leser om, sier Walle- Hansen. Godkjennes av NTNU Seniorkonsulent Gry Alterskjær ved Internasjonal seksjon ved NTNU har ikke fått mange forespørsler fra studenter angående TSS hittil. Hun kan fortelle at skipet ikke er et godkjent lærested i seg selv, men det betyr ikke at et semester på skipet ikke blir godkjent av NTNU. Det er heller en type campus, og i dette tilfellet en flytende campus. Så hvis vi skal gi godkjenning til studier på TSS, vil godkjenningen gjelde Macquarie University, som står for karakterutskriftene. Normalt går vi ikke inn i hvor undervisningen holdes, sier hun. Walle-Hansen forteller at hun ikke opplevde noen problemer med å få godkjent semesteret på sjøen i sin bachelorgrad i Barcelona. Tvert imot oppfordret de meg til å søke, sier hun. I tillegg til godkjenning trenger de fleste økonomisk støtte for å kunne bli med om bord. Et semester ombord på TSS koster over amerikanske dollar på bachelornivå, og selv med en eksepsjonelt lav dollarkurs blir det en god del norske kroner. TSS står ikke på listen over godkjente utenlandske utdanningsinstitusjoner hos Lånekassen, men det gjør Macquarie University. Muligheten for å få støtte er dermed til stede. I tillegg er det gode muligheter for å få stipend fra TSS. Om du ikke har mulighet til å dekke hele studieoppholdet selv, skriver du det i søknaden. Hvis du har gode karakterer, er det ganske store sjanser for å få et stipend, opplyser Walle-Hansen.UD Det flytende universitetet The Scholar Ship (TSS) ble startet opp høsten TSS er et samarbeidsprosjekt mellom sju universiteter: Al Akhawayn University (Marokko); Fudan University (Kina); University of California, Berkely (USA); Cardiff University (Wales); Macquarie University (Australia); University of Ghana (Ghana); Tecnologico de Monterrey (Mexico). Høstens tur starter 5. september i Amsterdam og ender i Hong Kong 23. desember. Søknadsfrist for høstsemesteret er 30. april. Kilde: 16

17 studiene > STORT KLASSEROM: Som student på The Scholar Ship kan du studere samtidig som du forflytter deg sjøveien fra Amsterdam til Hong Kong (illustrasjon: Ingrid Elise Kirknes). amsterdam lisboa shanghai hongkong panama city papeete guayaquil sidney auckland (Alle foto: Privat)

18 DAGSORDEN Fakta og meninger om et aktuelt tema 22. april - 5. mai Navn lykke eller u Hvorfor heter du akkurat det du heter? Er det mote, sier det noe om foreldrene dine og sist, men ikke minst: Kan du skylde på navnet ditt dersom du havner i fengsel? PERSONNAVN TEKST: Anne Marit H. Grimsbo ILLUSTRASJON: ARNE SKEIE INTERVJU MED IVAR UTNE Hvor lenge har vi hatt personnavn? Vi vet at folk har hatt navn helt tilbake til før vikingtida, det har vi sett på runesteiner. Vi vet imidlertid ikke hvilken betydning navnene hadde for folk flest på den tiden. De kan ha lignet mer på den betydningen kallenavn har for oss i dag. Speiler et navn et individs personlighet? Det gjør det egentlig ikke, men samtidig er det mange som oppfatter en sammenheng mellom navn og personlighet. Ofte identifiserer folk seg med navnet sitt, men dette kan være veldig forskjellig fra person til person. Hva heter en typisk kunstner og en typisk firmaleder? En firmaleder vil i praksis hete et av de navnene som er vanligst for aldersgruppen år. For eksempel Jan, Kjell, Kristian, Anne, Bente og Heidi. Men i visse sosiale lag i samfunnet kan enkelte navn være mer brukt enn andre, og det kan gi utslag her. En kunstner kan hete hva som helst, men har vedkommende kunstnerforeldre, heter han eller hun gjerne noe uvanlig, eller har et spesielt kallenavn som brukes daglig. Når det er sagt er det viktig å påpeke at hvem som helst kan bli firmaleder eller kunstner. Er det noen navn som per dags dato er ulovlige, men som tidligere har vært tillatt? Før vi fikk navneloven i 1923 hadde vi ingen regulering av navn, så da kunne unger få navn med nedset- Navneforsker og førsteamanuensis i nordisk språk ved Universitetet i Bergen. tende eller latterlige betydninger. Før den tid kunne man også bruke etternavn fritt som fornavn. For eksempel kunne du hete Brøndbo til fornavn, som i Bjarne Brøndbo. Eksempler fra den tida er Sverdrup og Jentoft. Dette ble forbudt da navneloven kom. Når det gjelder personnavn, er det visse reguleringer rundt typiske tabuforestillinger, men det er svært få navn som uten videre er ulovlige i dag. Jeg kan ikke gi noen konkrete eksempler på navn folk prøver å få godkjent, men de dreier seg gjerne om kjønnsorganer og banning. Kukka er et jentenavn i Finland og på Grønland. Det vil man mest sannsynlig ikke få godkjent i Norge. Og vi har flere av samme slag. Vagina ville heller ikke blitt godkjent selv om det ender på ina, som er en vanlig ending på jentenavn. Fyfasan og Helvete kan også ligne på noe enkelte søker om å få godkjent, men det er ikke lovlig. Søren er et godkjent navn selv om det for noen er et banneord. Søren er nemlig etablert som et navn i Norge, i motsetning til Fyfasan. Hvilke navn bør man unngå hvis man ikke vil at avkommet skal havne i trøbbel? Det er umulig å svare klart på dette spørsmålet. Det er ikke opplagt at folk med spesielle navn har havnet i trøbbel. Det er snarere andre forhold enn navnet hos eller rundt personen som er problemet, men navneloven er viktig her fordi den som sagt setter noen grenser rundt tabuer. Man kan ikke kalle barnet sitt noe som minner om for eksempel en sykdom eller kjønnsorganer. I praksis er det uvanlig at foreldre ønsker problematiske navn til barnea sine. Hva tenker du når du hører navnene Ronny og Sebastian? Begge navnene har vært populære, og mye brukt både nasjonalt og internasjonalt. Det har vært sagt at Ronny har vært knyttet til forbrytelser, men statistikken viser at det ikke er slik. Sebastian har opphav i gammelgresk og har en to tusen år gammel tradisjon som fornavn i mange europeiske land. Navnet er i ferd med å bli mer populært enn på lenge nå. Hvorfor har vi så mange assosiasjoner rundt forskjellige navn? Det er fordi vi har sett ulike navn brukt i media, som i såpeserier, underholdningsprogram og på film. Og fordi vi selv har opplevd personer med navnene, for eksempel gjennom spesielle personer i familien. Hvorfor har vi navnemoter? Det er enkelt og greit fordi vi har moter. Vi har moter for alt annet også. For navn har det for eksempel vært en periode med ganske lange fornavn i et tiår nå, som Karoline, Camilla, Sebastian og Aleksander. Midt på 1900-tallet var navn svært korte, som Anne, Kari, Liv, Jan, Per og Tor. Dessuten var det dobbelt så vanlig med doble fornavn for 50 år siden. Hvordan avspeiler foreldrene seg i valg av navn til barnet sitt? Navn sier mer om foreldrene enn om barna selv. Det sier noe om hvordan foreldrene tenker. Vil man være original, velger man et sjeldent navn. Vil man derimot ta vare på norsk kultur, velger man et norsk navn, og hvis man ikke vil stikke seg ut, velger man et vanlig navn, altså et som er i tiden. Får vi nye navn eller er det bare gamle som sirkulerer? Det er stort sett de gamle som sirkulerer. Det som varierer, er hvor langt tilbake i tid man henter navnene fra. Det har lenge vært vanlig å hente navnene fra sent på 1800-tallet, som Kristoffer, Matias, Marte og Julie. Nå er det en skiftning i retning av det tidlige 1800-tallet, som Bendik, Iver, Henrikke, Tale og Dorte. I første halvdelen av 1900-tallet var det vanlig å hente navn fra den norske sagalitteraturen, som Ragnhild, Åse, Einar og Odd. Men det er fullt lovlig å lage nye navn. Tiril var nytt for år siden, og det er populært i dag. Hvor vanlig er det å kalle opp barn etter slektninger, som for eksempel besteforeldre? Å kalle opp barn etter besteforeldre er lite vanlig nå. Besteforeldre i dag heter gjerne Heidi, Hilde, Kari, Kjell og Bjørn. Og dette er navn man ikke finner i motebildet i dag, derfor blir de sjeldent gitt til barn nå. Besteforeldrene har navn som tilhører en motebølge fra midten av tallet. Navn til barn i dag blir heller hentet fra eldre slektninger som olde- eller tippoldeforeldre altså fra 1800-talllet. Hvorfor velger noen å skrive Christian med Ch mens andre skriver Kristian med K? Det er to grunner til at man skriver med Ch framfor K. For det første er Ch den gamle skrivemåten av navnet. For det andre er det påvirkning fra utlandet, gjerne gjennom film og tv. Sarah og Hannah er gode eksempler på navn som er påvirket av utenlandsk skrivemåte. Navn som Thomas, Christopher og Thea er gjerne skrevet slik av samme grunner som Christian. Det samme gjelder Camilla, som i dag er det vanligste navnet skrevet med C. Heter man derimot Kamilla, er det veldig originalt i dag. Er det mange som skifter fornavn og eventuelt hvorfor? Det er få som skifter fornavn i dag, og hvis de gjør det er det ofte de med to navn som skifter ut navnet som for eksempel kommer fra en besteforelder. Dette navnet kan være umoderne eller upassende. Folk skifter sjelden det navnet de bruker til daglig.ud

19 w.u d rdu lykke?

20 Meninger KNUT STEINFELD Kronikk- og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 1. mai Ingen vil ha kroner! Hvem vil ha jobben min? STUDENTENGASJEMENT Sebastian Eidem Leder av Velferdstinget I år som i fjor skal Velferdstingets Studentpris deles ut. Jeg vet kandidatene finnes der ute, men de har ikke meldt seg. På torsdag skal det velges ny leder og nestleder i Velferdstinget. Jeg vet kandidatene finnes der ute, men de har ikke meldt seg. I fjor opprettet vi Velferdstingets Studentpris. Ideen bak er å synliggjøre de gode bidragene studentene frivillig gir Trondheim. Den første prisvinneren ble «livsglede for eldre». Kort fortalt er det sykepleierstudenter som øker livskvaliteten til Trondheims eldre. Jeg synes de er et prakteksempel på hva slags bidrag prisen vår skal synliggjøre. I år skal prisen deles ut på nytt, men kandidatene har latt vente på seg. Velferdstinget skal dele ut kroner betingelsesløst, og prisvinneren kan være en person eller organisasjon som har gjort noe godt for byen på frivillig grunnlag. I snart halvannet år har jeg vært leder for Velferdstinget og representert alle av dere i mange sammenhenger. Jeg har lært mer det siste året enn de tre årene jeg brukte på lesesalen, og derfor fatter jeg ikke hvorfor dere ikke slåss om å få overta stillingen? Jeg ser på jobben min som et traineeprogram i ledelse, politikk og kommunikasjon. Rekk opp hånden de som syns det høres ut som en bortkastet erfaring. Hansken er kastet! Ta utfordringene! Ta kontakt! Koiene er hundre prosent trygge KOIENE Rasmus Bøckman og Anders Gylland Koiegruppene, NTNUI I forrige utgave av Under Dusken er det en artikkel som blant annet omhandler standarden på koiene. I denne artikkelen har koiesjef Rasmus Bøckman blitt feilsitert. Stakkslettbua holder ikke «på å falle ifra hverandre» og det stemmer heller ikke at «grunnmuren på Stakkslettbua holder på å rase ut». Det er riktig at koiegruppa har stengt Stakkslettbua på grunn av mistanke om at fundamentene har vært ustabile. Det var også ønske om befaring fra en fagmann. En slik befaring ble utført i uke 15 (etter utgivelsen av Under Dusken nr. 6) og det konkluderes entydig med at koia er hundre prosent trygg. Det har vært en bevegelse av fundamentene, men det er ikke kritisk for selve konstruksjonen av koia eller stabiliteten av fundamenteringen. Til den generelle fremstillingen i artikkelen av situasjonen i Koiegruppa vil vi kommentere at vi er to koiestyrer (Gløshaugen og Dragvoll) med til sammen over tyve personer som gjør en daglig innsats. I høst har det også vært mange frivillige som har stilt på koienes dugnader og gjort en fantastisk innsats. Tusen takk! Dere bidrar til å opprettholde koienes fantastiske tilbud. Det skal likevel ikke skyves under en stol at det er vanskelig å finne personer til å ta de tunge vervene. Det er også riktig, som Under Dusken får frem at det til tider er vanskelig å få folk med på dugnader. Det har alltid vært mye vedlikehold med koiene, helt siden den første ble satt opp i Koiene står i værutsatte områder og man må naturlig nok KOIENE TEKST RA MUS SANDVOLL WESCKE rasmus sken no forvente vedlikehold. De er kke like lett siste årene har det likevel årene kommet for dagen en del større oppgaver som utskifting av samtlige ovner og sier Bøckman piper, bytting av gamle bunnstokker og bytting av gamle vinduer. Dette førte til at vi for noen år siden økte prisen til 30 kroner per natt. Med større ressurser gikk vi i gang med å ruste opp koiene. Dette arbeidet pågår fortsatt. I vår dukket det i tilegg opp to nye veldig store oppgaver. Den ene er å utbedre fundamentene på Stakkslett, og den andre er å bygge opp igjen badstua på Heinfjord etter at denne brant. Dette arbeidet er altfor omfattende til at vi kan gjøre det i tilegg til de vanlige dugnadene vi har i løpet av semesteret. Derfor har vi startet www underdusken no Koiene forfaller må ansette folk Koia «Stakkslettbua» er stengt fordi den holder på å falle fra hverandre. Mange store oppgaver venter koiestyret. Grunnmuren på Stakkslet bua er i ferd med å rase ut sier koiesjef Rasmus Bøckman ved Gløshaugen Han forte ler at koia inn il videre er stengt på grunn av s kkerhetshensyn Ved flere and e koier står det og å då lig t l Mange s o e vedl keho ds il ak er nødvendig for å hind e forfa l i årene som kommer Ansetter folk Ifølge Bøckman er det ikke vanskelig å skaffe folk t l helgedugnader men å å folk til å påta seg store verv og oppgaver Han forte ler at mange koier begynner å bli gamle og at s y ene de for har stått bak systematisk oppussing de sis e Nå venter likevel omfattende oppgaver For å ta seg av di se vil NTNUI i sommer an ette og betale koiesjef Rasmus Bøckman og to and e De skal i seks uker ta for seg de store vedl keho dsoppgavene om er nødvendige Vi kal blant annet rette grunnmu en bygge badstu og utføre sårt tiltrengt vedl kehold på ul ke koier Dugnadskulturen er endret Det er fø ste gang i koienes hi torie det blir an a t fo k på denne måten Dugnadskulturen er åpenbart endret de seneste årene ier nestleder i NTNUI Marianne R ksheim Hun mener at tid har bli t en knapp ressurs og at frivil ighetsarbeid er det førs e som blir ofret Trondheim er ikevel kjent for å ha en solid dugnadskultur selv om mange i frivil ighets-trondheim mener at ting var bedre før Sammenl knet med andre studentbyer gjør Trondheim det fortsa t bra på friv llighe sfronten NTNUI er tross alt DUGNADSKUL UR Ig bu ble bygd i dugnadsåndens glansdager Den ble reist fra bunn av på rekordt d av omlag 200 frivi lige studenter Bildet er et llustra jonsfo o Personen på bi det er ikke t lkny tet saken (A kivfoto Kari Sø n s) Norges største idrettsforening drevet u elukkende på friv llig basis ier Riksheim «Den Digre Dugnaden» Iglbu en av de 21 ilgjenge ige koiene ble reist i 1964 et er at alt av ma erialer ble båret eks kilometer innover fjellet av omlag 200 f ivi lige s udenter Fo tsatt går tidsregningen i koia ut ifra antall uker siden «Den Digre Dugnaden» (DDD) Det ryk es at foreleserne ga fri il studen er som vi le gjøre en dugnads- inn ats forte ler Bøckman I gamle dager kunne man samle noen hundre mann og bygge en koie fra bunn av i løpet av noen helger s ik om de te Det er ikke mu ig lenger sier koiesjef Even Nybakke på Dragvoll Han nevner Kvali etsrefo men om en av grunnene til at fo k nå har mindre tid til dugnadsjobbing Bøckman ti føyer at det finnes nok penger ved Koiene Gløshaugen e ter 4150 overnat inger i fjor og at de derfor har mu ighet til betale fo k for å jobbe UD opp sommerjobbprosjektet. Stakkslettbua er nå åpen for reservasjoner igjen og vi håper artikkelen ikke skremmer noen fra å dra dit. Det ligger mye snø i området og skiterrenget rundt koia er som kjent fantastisk. NYHETER MIN STUDIETID KNUT TØRUM Tidligere Rosenborg-trener Har studert ved d e tshøyskolen i Oslo Trene studiet pedagogikk og idrettspsykologi Hvorfor valg e du akkurat dette studiet? Jeg hadde t dlig lyst t l å bl fotba l rener Syntes det var spennende Pedagogikk tenkte jeg var smart å ha med eg som trener d ettsp ykologi også fordi det er næ t kny tet opp mot pres asjoner på banen Hvordan var du som tudent? Jeg var he dig som havnet i gode sosiale m ljø Var kanskje kke den som var flinkest t l å le e men var sånn gjennomsnit lig godt forberedt t l forelesninger og eksamen Hva er ditt beste s udieminne? Hvis jeg skal velge én ing så må det b i en s udietur t l Tenerife Den var ålreit Fortell en morsom his orie fra studietiden? Vi skulle ar angere fotballskole for ungdom i nærmi jøet Før vi skulle ette i gang måtte jeg løpe og hente fotba lene Mens jeg var borte var det to gu ter som hadde begynt å k angle Den ene hadde slå t den andre inn i en mu vegg Han var dekket av blod og det var nes en så man kunne se murs einsmøns eret i pannen hans Det var pas e rykket stemning da jeg kom og ku le sette i gang fotba l- turnering I s edet må te jeg ilka le nødhjelp Hva er ditt verste studieminne? En gang gjorde vi fotba lanaly e med et helt nytt nalyseve ktøy Vi jobbet lenge og da vi var fe dig skulle vi gjø e et par små endringer før vi krev ut Da k a jet programmet og vi mistet alt arbe det Den oppga en ble ikke leve t Hva er ditt råd il dagens studenter? Først og frem t å være engasjert Bruke seg selv det er god trening il når du skal ut på egen hånd et er s udiet den Det er jo også en fantastisk fin t d sosialt I mange mi jø man kan finne and e med samme in eresser Som regel har man lite forpl ktel er og kan gjø e som man selv vil Av Sindre Midt un 7 20

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Områdemåte 31.05.2014

Områdemåte 31.05.2014 1 Områdemåte 31.05.2014 Møteleder: Frode Sekretær: Sven Åpner med Stille stund. Tradisjoner lest opp inspirert av en kjærlig Gud. 11 konsept. Ble lest opp Agenda for dagen: Tilstede: Monica GSR Strand,

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Kari Ellila Brodahl, Pernille Skaug, Maja Amundsen, Simen Nicolaysen, Henrik Rode, Jørgen Nicolaysen og Harald Olsvik.

Kari Ellila Brodahl, Pernille Skaug, Maja Amundsen, Simen Nicolaysen, Henrik Rode, Jørgen Nicolaysen og Harald Olsvik. Møtereferat Dato: 01.10.2014 Møte i: Juridisk studentutvalg Møteleder/referent: Harald Olsvik Møtedato: 30.09.2014 kl. 17.00 Møtested: TEO-H4.213 Til stede: Kari Ellila Brodahl, Pernille Skaug, Maja Amundsen,

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Referat fra Årsmøte med NMBUI Mandag 23.mars 2015

Referat fra Årsmøte med NMBUI Mandag 23.mars 2015 Referat fra Årsmøte med NMBUI Mandag 23.mars 2015 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 1.1. Kommentarer: 1.1.1. Rugby har ikke mottatt mail med sakspapirer en uke før årsmøte, slik det står at det

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard JURIDISK FAGRÅD 15. OKTOBER 2006 OSLO REFERAT Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard Tilstede: Christine Oppegaard (Fagrådskoordinator) Bergitte () Remi Iversen () Martin Skarra

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Anna Louise Nes Axelsen Isabelle-Louise Aabel STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Anna Louise Nes Axelsen Isabelle-Louise Aabel STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 12.12.2011 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

MR-møte 26.01.15. Samtalereferat fra møte med kirkesjef, personalsjef og fellesrådsleder.

MR-møte 26.01.15. Samtalereferat fra møte med kirkesjef, personalsjef og fellesrådsleder. MR-møte 26.01.15. Samtalereferat fra møte med kirkesjef, personalsjef og fellesrådsleder. Per Johannes hadde en kort innledning og ga ordet til Øyvind Stabrun. Øyvind Stabrun innledet samtalen med å redegjøre

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Rapporter: Til stede:

Rapporter: Til stede: Til stede: Leder: Nest Leder: Sekretær: HI&OI: Leder aktivitetskomite: Kasserer: Veien til frihet: Arendalsgruppa: Gjør det enkelt: Vennesla Hæran: Åpen dør: Fly fri: NA club 67: Mandalsgruppa: Hjemmegruppa:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i Jakobsgrenda velforening torsdag 9. juni 2011. Tid: kl. 19.00 Sted: Barnehagen 2. etasje

Innkalling til Årsmøte i Jakobsgrenda velforening torsdag 9. juni 2011. Tid: kl. 19.00 Sted: Barnehagen 2. etasje Innkalling til Årsmøte i Jakobsgrenda velforening torsdag 9. juni 2011 Tid: kl. 19.00 Sted: Barnehagen 2. etasje Vedlagt følger: Saksliste med vedlegg Årsberetning Årsregnskap og budsjett Vedlegg innmeldte

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

AU-03/15 Regnskap Studentparlamentet 2014

AU-03/15 Regnskap Studentparlamentet 2014 Referat fra Arbeidsutvalgsmøte 02/15 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Fag- og forskningspolitisk Marte Øien Internasjonalt Ingrid Søfteland Læringsmiljø

Detaljer

Statistikk og papir eller faglig nytte av mobilitet?

Statistikk og papir eller faglig nytte av mobilitet? Statistikk og papir eller faglig nytte av mobilitet? Hva fremmer og hemmer norske studenters utreisemuligheter? Fra hverdagen på HF ved UiO «Agenter» for studentmobilitet (eller mot) Administrative tilretteleggere

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Referat fra Studentparlamentsmøte 09/13 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Kristoffer Skorpen (AFT) FU Kristoffer Gjørtz(AFT)

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referent: Ingrid Ikke tilstede: readme Info fra leder Diskusjon blant linjeledere om arrangering av fadderperiode Quak lurer på om man skal ha felles arrangering av fadderperioden

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

REFERAT ARBEIDSUTVALGET

REFERAT ARBEIDSUTVALGET REFERAT ARBEIDSUTVALGET Tid: 27.08.14 Sted: Drammen Referent: Emma Vestli Tilstede: Ida Huitfeldt Anne Marte Holand Eli Kristin Sjøen Henrik Søhoel Rikke Andersen Trine Mathisen Emma Vestli Inger Lene

Detaljer

Må finne ut hvor mye av utdelingen av studentorgansmidlene som kan referatføres. Dermed utsettes godkjenning av referat til neste møte.

Må finne ut hvor mye av utdelingen av studentorgansmidlene som kan referatføres. Dermed utsettes godkjenning av referat til neste møte. TIL: Studentparlamentets Arbeidsutvalg 2012/2013 OSLO, 10.09.2012 REFERAT MØTE 29/12 I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG Tid: Tirsdag 25.09.2012, kl. 09:00 Sted: Møterommet, 2. etasje på Villa Eika 231/12

Detaljer

Stillingsbeskrivelser

Stillingsbeskrivelser Stillingsbeskrivelser STA- styret og lokalavdelingen i Grimstad Innholdsfortegnelse STA- styret Leder Nestleder Velferdsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Tillitsvalgtansvarlig Informasjonsansvarlig Lokalavdeling

Detaljer

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Av Onar Åm 13. november, 2015 I juli 2012 besøkte en ressurssterk Fana-kvinne i 40-årene legevakten etter å ha vært dårlig på reise i en uke. Det ble tatt

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

Protokoll Landsmøte Norsk OCD forening, Ananke 21.03. 2009 Rica Hotel Bergen Møtestart: 12.20

Protokoll Landsmøte Norsk OCD forening, Ananke 21.03. 2009 Rica Hotel Bergen Møtestart: 12.20 Protokoll Landsmøte Norsk OCD forening, Ananke 21.03. 2009 Rica Hotel Bergen Møtestart: 12.20 Til stede Styret: Vara: Delegater Bergen: Oslo: Stavanger: Tromsø: Tromsø: Trondheim: Ålesund: Mona Brester

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter:

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Nr. 1 2012 Ting som skjer Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Onsdag 29. februar: Karneval! Torsdag

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00.

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00. Side 1 Nr.1.2012 INNHOLD: Side 1: Invitasjon til årsmøte 10 mars. Grasrotandel. Side 2: Lederen, Saksliste. Side 3 : Referat fra julebord m/bilder Side 4.: Minneord. Side 5: Reklame. Invitasjon til årsmøte

Detaljer

Program Fadderuken 2013

Program Fadderuken 2013 Program Fadderuken 2013 Vi i NSF student lokallag Oslo er en stor gjeng med engasjerte sykepleierstudenter som jobber for å spre kunnskap om utdanningen vår. Vi arrangerer quizkvelder, masterclass, fagdag

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Avd. for informatikk og e-læring 7004 Trondheim Tlf. 73 55 95 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD. Navn: Eirik Kvalheim. Adresse: Seljeveien 4, Porgrunn

Avd. for informatikk og e-læring 7004 Trondheim Tlf. 73 55 95 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD. Navn: Eirik Kvalheim. Adresse: Seljeveien 4, Porgrunn Avd. for informatikk og e-læring 7004 Trondheim Tlf. 73 55 95 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Eirik Kvalheim Adresse: Seljeveien 4, Porgrunn Postnummer: 3940 Epost: eirikkva@stud.hist.no Utdanning

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 IVT Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER Karen Ane Skjenum, Elisa Elmies, Douglas Chukwuekwe, Lars Flå, Asle Joachim Tomstad, Markus Log, DAI

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Smørblomsten Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 September er vel overstått og vi har hatt en måned der vi har hatt hovedfokus på Forut aksjonen vår og på hvordan barna i Nepal lever og har

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer