kommuniké. HER KNIVER DE OM SOMMERJOBBENE SIDE 4 Ti år i Beatlesfansens tjeneste SIDE 22 Færre fristes av helsesekretæryrket SIDE 15 GOD SOMMER!

Transkript

1 kommuniké. blad for medlemmer i delta kommuniké 62. årgang HER KNIVER DE OM SOMMERJOBBENE SIDE 4 Ti år i Beatlesfansens tjeneste SIDE 22 Færre fristes av helsesekretæryrket SIDE 15 GOD SOMMER!

2 2 leder lederen Vern om arbeidsmiljøloven! «Dette er nærmest å gjøre arbeidstakerne til husmenn» En vanlig arbeidsdag for om lag 130 år siden var på minst 13 timer. I 1889 var det generalstreik i usa for retten til å jobbe åtte timer om dagen. Året etter ble 1. mai bestemt til å bli arbeidstakernes frihetsdag og kampdag. Kampen om kortere arbeidsdag varte i mange år. I 1919 ble åttetimersdagen innført i Norge. Nå står vi muligens foran en kamp mot økt arbeidstid. Flere politikere vil endre arbeidsmiljøloven, som regulerer arbeidstiden. De mener at loven ikke passer det moderne arbeidslivet, at flere vil jobbe mer, at overtidsarbeid og nattarbeid bør avtales lokalt og ikke lenger begrenses av loven. Mindre pauser, mulighet for å jobbe dobbelt så mye overtid som nå, mer liberale regler for hvem som kan jobbe søndager og å fjerne sentrale fagforeningers vetorett for alternative turnuser foreslås. Arbeidstakere vil bli tilgjengelig for arbeidsgiver hele døgnet. Dette er nærmest å gjøre arbeidstakerne til husmenn. Vi mennesker vet at det alltid er lettere å rive ned enn å bygge opp. De som snakker høyt om mer fleksibilitet og mer frihet for de ansatte, vil egentlig redusere de ansattes rettigheter, og det skaper mer utrygghet i norsk arbeidsliv. Norske kvinner og menn er helt på topp i verden i yrkesdeltakelse. De vil ikke finne seg i å skvises ytterligere. Disse forslagene kommer fra politikere som ser på de ansatte og de ansattes fagforeninger som bremseklosser. I sosiale sammenkomster før sommeren og på julebordet snakkes det varmt om unik arbeidsinnstas og om den ansatte som den viktigste ressursen. Nå har de arbeidstakerfiendtlige politikerne vist oss sine ansikter. I 2005 vedtok Bondevik ii-regjeringen en ny arbeidsmiljølov. Den åpnet opp for å myke opp arbeidstidskapittelet i arbeidsmiljøloven og foreslo 13 timers arbeidsdag uten overtidsbetaling. Regjeringen falt og Stoltenberg II-regjeringen gjeninnførte den opprinnelige arbeidsmiljøloven. Foran Stortingsvalget i 2009, prøvde de to største borgerlige partiene seg igjen på det samme. Hadde de vunnet, kunne «Adecco-tilstandene» blitt normalen. Nå foreslås det på ny å føre arbeidstakernes rettigheter 130 år tilbake. Å si at arbeidsmiljøloven er «mer et hinder enn hjelpemiddel for arbeidstakerne», er uhørt. Politikerne bør vite at skift- og turnusarbeidere i snitt er utslitt og går av når de er 55 år, og så ønsker samfunnet at vi skal jobbe til vi er 70 år. Arbeidsmiljøloven skal være «helsefremmende» og forebygge helseskader. Skift- og turnusarbeidere er overrepresentert på statistikker over sykdommer og tidligere død enn de som jobber normal arbeidsdag. De som vil endre loven er gjerne de samme som foreslår kutt i pensjonene og ytelsene til uføre. Istedenfor å mistenke folk for å jobbe for lite, bør de som vil rasere de ansattes rettigheter se seg rundt. I de nordiske landene gjelder trepartssamarbeidet, mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten. Dette har ført Norden helt i teten i verden, i undersøkelser om konkurransekraft, evne til fornyelse, og vi har skapt et velfungerende sikkerhetsnett og sosiale goder til trygghet for de ansatte. Trepartssamarbeidet sikrer gode løsninger gjennom forhandlinger og som gavner flertallet. Vi ønsker ikke at tiden skal skrus tilbake til da det var større forskjeller i samfunnet og mer utrygt å være arbeidstaker. audun hopland kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Telefon Faks Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver delta en arbeidstakerorganisasjon i ys Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Opplag issn Redaksjonen avsluttet 7. juni Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Exil design Trykk Ålgård Offset

3 innhold 3 innhold #4> Unge kniver om pleiejobber i sommer 09 Delta-lederen Aktiv vår. Viktig høst. God sommer! 10 Resultatene fra vårens lønnsoppgjør 12 din arbeidsdag: Kirkegårdsarbeider 13 Ambulansearbeidere må skifte arbeidsgiver 14 Nytt navn: Kontoret 15 Få vil bli helsesekretærer 20 Kostbare seniortiltak 22 portrettet: Beatlesfan Arne Bjørn Sætre i Ålesund 28 Deltas første administrative spesialist 29 Smånytt 30 Mange innspill til framtidsrettet utdanning 33 Aktiviteter landet rundt 36 Frispark med Andreas Hompland om dyrka mark og utbygging 37 Sitater 38 Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet. 40 etter jobb: Kryssord, musikk og bøker, mitt kulturliv, diktet, tegneserien Rocky 43 petit: Sesong for slektstreff forsidebilde martin müller Foto: Martin Müller, Gunhild Lervåg, Hege Heløe, Erik Haugen og Siv M. Bjelland

4 4 nyheter

5 nyheter 5 foto martin müller og audun hopland DAGENS UNGDOM IKKE LATE En av tre norske ungdommer vil ikke ha sommerjobb. Ved Stabæktunet bo- og behandlingssenter er situasjonen en annen. Der ser de at ungdommen har større interesse for jobb nå enn for 5 10 år siden. helene sundhagen trives i jobben som sommervikar og som miljøarbeider ved Stabæktunet bo- og behandlingssenter. Se side 8. i en undersøkelse som Synovate har gjennomført for DnB nor framgår det at hver tredje ungdom ikke vil jobbe om sommeren. Ungdommen foretrekker sjø, måkeskrik og avslapping ute i sola, skriver vg. Nav er bekymret. De etterlyser unge som ser verdien i å skaffe seg arbeidserfaring før de skal ut på arbeidsmarkedet etter endte studier. På Stabektunet bo- og behandlingssenter er tendensen en annen: Der knives det om jobbene. De tar kontakt lenge før sommeren starter. De ringer, sender e-post eller kommer innom. Vi ser at ungdommer har større interesse for jobb nå enn for noen år tilbake, forteller Tove Hagen Venås, tjenesteleder ved Stabæktunet og avdelingssekretær Elzbieta Piwonska- Jaskula. Begge tror pågangen skyldes gode rutiner og et godt arbeidsmiljø. ikke late Stabæktunet bo- og behandlingssenter er nest størst i Bærum med 86 beboere på tre avdelinger. De har to somatiske avdelinger og en avdeling for demente. Her finnes også et dagsenter med plass til tolv mennesker som har behov for tilsyn. Senteret, som har rundt 100 fast ansatte, har hver sommer omtrent 40 vikarer i arbeid. De fleste er studenter. Hvorfor er pågangen så stor? Et rettferdig vaktsystem og godt arbeidsmiljø. Alle skal med. Hvis vi har et arrangement, så er det viktig for oss at alle ansatte om de er faste eller vikarer skal ha muligheten til å være med, sier Venås. Tjenestelederen tror at fellesskapsfølelsen er avgjørende. Det hviler et stort ansvar på de unge ansatte, et ansvar som verdsettes, mener Venås. Jobben har mennesker i fokus, ansatte så vel som pasienter. Da kreves modenhet og ansvarsfølelse. Unnasluntring aksepteres ikke. Heller ikke slappe holdninger. Det som står i avisen stemmer ikke. Og vi holder til i Bærum! Mange er flinke. Vi hadde ikke greid oss uten vikarene. Så er det er fint at de kommer igjen, sier hun. Piwonska-Jaskula er enig: Jeg syns ikke norske ungdommer er late. Her får de ta del i andre menneskers liv. De opplever hvordan det er å jobbe og ta ansvar. Det er en læringsprosess. rett person viktig Mange av vikarene er ufaglærte. For avdelingen er personlig egnethet og ydmykhet derfor svært viktig. Et nøkkelord for både ansatte og pasienter ved behandlingssenteret er forutsigbarhet. For pasientene er Stabæktunet siste oppholdssted, og det kan være tøft, også for de ansatte. Her er det full fart hele døgnet. Vi er en 24 timers bedrift, og er ikke på utkikk etter verdensmestere. Man blir aldri utlært i å jobbe med mennesker, sier Venås. >>>

6 6 nyheter Stabæktunet bo-og behandlingssenter i Bærum. De er imponert over hvor godt vikarene takler hverdagen på behandlingssenteret. Mange og forskjellige oppgaver, ansvar og perioder med stress gjør jobben krevende, men også innholdsrik og attraktiv, tror tjenestelederen. Selv gleder vi oss til å gå på jobb. Latteren sitter løst. Det er en hektisk hverdag, derfor er medarbeiderskap viktig. Vi gleder oss til å treffe kollegene. Vi blir kjent med nye mennesker. Det er gøy å være på jobb. De gamle har mye humør, forteller fra gamle dager, og har mye visdom. Man blir veldig ydmyk, sier hun. jobbet med nonner Da Kommuniké spurte leder i Helsefagarbeidere i Delta, Jette Dyrnes, hva slags sommerjobb hun hadde som ung, fikk vi et uventet svar: Jeg jobbet med nonner, sier Dyrnes som mener dagens ungdom har mye å vinne på å ta seg sommerjobb. Vi skrur tiden tilbake. Året er Det er jul. I Tønsberg driver St. Elisabethsøstrene St. Olavs øre-, nese- og hals-klinikk. Den er underlagt Tønsberg sykehus og drevet av nonner. Arbeidslivets spilleregler, lønnsrammer og vilkår er svært annerledes enn i dag. Og Jette Dyrnes er 15 år. Hun går på ungdomskolen, men om et halvt år må hun slutte. Søsteren min jobbet hos nonnene. Så en dag ble hun syk og kunne ikke møte på jobb, og jeg fikk beskjed av mor og far om å steppe inn. Det høres ut som jeg er 140 år, men det er jeg ikke, sier hun. Jette synes det er lenge siden nå. Hun var bare 15 år, yngre enn mange unge som tar seg sommerjobb for første gang er i dag. Men jobben, som det første halvåret var et ferie- og helgeengasjement, ble til fast stilling sommeren Det var sånn det ble. ingen nonne Jeg var ikke nonne for å si det sånn. Vi var fire ansatte og femten nonner, forteller Jette. Hun minnes søstrene som mystiske, svevende og de bodde på loftet. Klinikken, som ble åpnet i slutten av 1920-årene, huset i nonner, av Jette omtalt som strenge, men rettferdige. Men det som en gang startet med en avdeling for øre-, nese- og halspasienter, en avdeling som med tiden kom til å være den eneste i sitt slag, er nå for lengst historie. Det samme er arbeidsforholdene. Når jeg tenker tilbake ser jeg at sjefene var strengere og mer dominerende på den tiden, man gjorde det man fikk beskjed om. Alt måtte gjøres ordentlig og skikkelig hver gang. Ikke noe slingringsmonn. Ellers var det kjeft å få. andre tider Jette bodde på hybel sammen med søsteren. Hendte det at de hadde vært litt for lenge oppe og så litt slitne ut på jobb neste dag, risikerte de å bli sendt hjem eller av gårde til kapellet for å tørke støv.

7 nyheter 7 Hos oss får de ta del i andre menneskers liv. De lærer å ta ansvar sier Elzbieta Piwonska Jaskula (t.h.) og Tove Hagen Venås på Stabæktunet. Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeidere i Delta, hadde sin første sommerjobb sammen med nonner. Foto: Siv. M. Bjelland Man fikk ikke være «pasientnære» da, forteller hun. Det var spesielt med nonnene. Vi ble fortalt hva vi skulle gjøre, det var ikke noe rom for kreativitet. Opplæringen var god, men streng! Det kunne aldri vært sånn i dag. Arbeidsgiver bestemte hver dag hvor mange timer man skulle jobbe, sier Jette. De ansatte jobbet hver dag til og med lørdag, enkelte ganger såkalte «deltvakter» hvis det var stille. En «deltvakt» var en vakt som ble delt opp. Man kunne begynne om morgenen og bli sendt hjem igjen hvis det var lite å gjøre, for deretter, senere på dagen, å måtte møte på jobb igjen. en annerledes fagstige og verden De unge som startet arbeidslivet hos nonnene var alle ufaglærte. Når man begynte, startet man med gulvvask. Når man ble god på det, fikk man også stelle med pasienter. Når man ble god på det, fikk man i tillegg gi tabletter. Når man var god i alt dette fikk man assistere legen. Jette fikk assistere legen etter ett og et halvt år i jobben. Hun forteller at det var en god læringsperiode. Hvorfor ville du ikke tilbake på skolen? På den tiden var alt annerledes. For å gå på gymnas, måtte man være flink i matte- og språkfag, ellers kom man ikke inn. Jeg var et praktisk menneske, aldri interessert i det andre. Jeg var praktikeren. råd til dagens unge Jeg synes det er synd hvis ikke dagens ungdom jobber om sommeren. Vi er helt avhengige av studenter og lærlinger som jobber sommeren. De må få de samme vilkårene som vanlig ansatte, ellers skremmes de vekk, sier Jette. I en intervjusituasjon, forteller hun, vil de unges sommerengasjementer være en opplagt ting å spørre om. Hun råder derfor ungdommer til å være aktive på jobbfronten i sommerhalvåret: Oppsøk arbeidsgiver. Husk at de begynner nederst på karakterboka, oppførsel og fravær. Tenk på dette det siste året på skolen. Vær åpen for fleksibilitet. Jeg tror arbeidslivet krever fleksibilitet i arbeidsoppgavene. Hun er fullt klar over at dagens unge møter stadig mer krevende arbeidsoppgaver i dagens arbeidsliv. Da jeg var 15 fikk man jobb om man ville. Sånn er det ikke nå, dessverre. På grunn av samfunnets kompleksitet så kreves fagbrev i flere og flere sammenhenger. Samfunnet er blitt så avansert, sier hun. >>>

8 8 nyheter Om sommerjobb i mediene: E24 Sju av ti norske ungdommer ser for seg en sommer hvor de kan tjene sine egne penger. Men resten er ikke interessert i å finne seg en sommerjobb. Det er betenkelig at åringer ser for seg åtte uker uten jobb. Det er dårlig utnyttelse av tiden, sier forbrukerøkonom Sidsel Jørgensen i DnB nor. Nav lyste ut flere jobber i årets tre første måneder, en økning på åtte prosent fra i fjor. Det ser bedre ut i år enn i fjor. Det er absolutt mulig å finne en sommerjobb, men vær tidlig ute og ikke vær redd for å kontakte arbeidsgiver, sier Johannes Sørbø, rådgiver i Nav. Jeg liker å ha noe å gjøre, sier Helene Sundhagen. SOMMERVIKAREN navn: Helene Sundhagen alder: 22 år fra: Snarøya, Bærum studier: Markedsføring ved Leeds Metropolitan University Hva gjør du i sommer? Jeg jobber som miljøarbeider ved Stabæktunet bo- og behandlingssenter Hvilke arbeidsoppgaver har du der? Jeg vasker, lager mat, har sosialt samvær med pasientene samt andre hjelpeoppgaver. Andre jobber: Har jobbet siden jeg var 15 år, engasjert i blant annet: Røde Kors, Benneton cc West, produksjon av klær og vesker i India, Online Marketing i England. Hvorfor jobber du om sommeren? Foreldrene mine har alltid jobbet. Jeg syns det er viktig med kontroll over egen økonomi, også jeg liker å ha noe å gjøre. Jeg syns det er fint å møte nye mennesker. På jobb lærer jeg noe hele tiden. Hvorfor helse og omsorg? Fordi det er sosialt, man lærer om medmenneskelighet og møter nye mennesker, både pasienter og ansatte. Mange rørende opplevelser, og det skjer mye. Hva mener vennene dine om jobben din? De fleste syns det er tøft. Jobber vennene dine? De fleste som studerer jobber, ja. Men ikke alle. NRK Avd.direktør i Nav Vest-Agder, Per Lund, sier ungdommer er mer kresne nå enn tidligere. Det ser vi en tendens til, ja. Vi har et arbeidsmarked med lav ledighet. Det gjør at ungdommene har mye større mulighet til å velge, sier Lund. Markedssjef Eirik Steen Nøding i deltidsjobb.no, der hjelper de ungdom å skaffe seg deltidsjobb og sommerjobb, har også sett tendensen. Vi vet blant annet fra undersøkelser og tilbakemeldinger at ungdom som studerer ønsker i stor grad utdanningsrelatert sommerjobb. I tillegg vet vi at sommerjobber som er godt betalt alltid er populære. VG En god del av sommerjobbene lyses ikke ut, så det viktig å bruke eget nettverk og litt oppfinnsomhet for å finne frem til de ledige jobbene, sier Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i nho.

9 deltalederen 9 deltalederen SOMMEREN STÅR FOR TUR VI FORTJENER EN PAUSE, FØR EN AKTIV HØST! Det er sommer og ferietid for de fleste av oss og vi kan se tilbake på et aktivt og godt halvår i Delta. Forhandlingene i Spekter og ks-områdene har stått sentralt. Selv om dette var et mellomoppgjør, var det på flere områder krevende. Jeg er tilfreds med at vi denne gangen kom i havn både i ks og Spekter-området i forhandlinger og ikke måtte i mekling. Våre medlemmer er sikret en reallønnsvekst, men videre framover er det viktig at man ser nærmere på hvordan mindrelønnsutviklingen både i forhold til statlig og privat sektor skal kompenseres. Det ble mekling i Oslo kommune, men også der ble det enighet og et resultat som sikrer våre medlemmer en lønnsvekst på lik linje med andre i offentlig sektor. Vi får alle en reallønnsvekst i Norge, noe som ikke er situasjonen for resten av Europa. Våre naboland og Europa står ovenfor store krevende økonomiske utfordringer som rammer land etter land. Offentlig sektor er den som rammest først og hardest. I flere land opplever man kutt i lønninger i offentlig sektor på opp til femti prosent. Masseoppsigelser og innstramninger rammer millioner av europeere, og utfordrer internasjonal og europeisk fagbevegelse på en helt ny måte. For Delta er det viktig å jobbe både hjemme og ute. Vi har et samfunnspolitisk engasjement som arbeidstakerorganisasjon som setter medlemmenes interesser i front her hjemme, og vi har et internasjonalt engasjement. Delta, som har lederskapet i Nordisk Tjenestemannsråd (ntr) dette året, har nylig vært vertskap for en stor nordisk konferanse nå i juni. Her var over 100 sentrale tillitsvalgte og ansatte fra fagbevegelsen i alle de fem nordiske land pluss Færøyene samlet. Framtidens velferdssamfunn i Norden, og fagbevegelsens rolle og ansvar var på dagsorden. Jeg er glad over å ha kunnet ønske våre nordiske venner velkommen til Ullensvang i Hardanger, og tatt del i gode innledninger og diskusjoner. Vi sammen trenger hverandres erfaringer og styrke i en urolig internasjonal tid. Delta vil engasjere seg aktivt i kommende kommune- og fylkestingsvalg. Vi er allerede godt i gang med planleggingen av Delta-uka, som går av stabelen i uke 36, siste uke før valgdagen 12. september. Vi har involvert hele organisasjonen i forberedelsene, og det er allerede planlagt en rekke aktiviteter over hele landet, hvor vi setter våre saker i fokus. Arbeidsgiverrollen til kommune- og fylkestingspolitikere vil også i dette kommunevalget stå sentralt, og vi skal bevisstgjøre politikerne på sin arbeidsgiverrolle. Hvordan en god arbeidsgiverpolitikk kan bidra til å legge til rette for bedre ledelse og organisering i virksomheten, hvordan se på en bedre oppgave- og funksjonsfordeling for å ta i bruk den kompetansen den enkelte besitter, og hvordan samspillet med de ansatte kan bidra til å skape den beste velferden for brukerne. Våre medlemmer skal faktisk gjennom valget velge en framtidig sjef. Jeg gleder meg over det engasjementet jeg ser og hører fra ulike arenaer i Delta, både lokalt, regionalt og sentralt, noe både medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i Delta tar del i til daglig. Det er sammen vi er best! Da ønsker jeg hver enkelt av dere en riktig god sommer, nyt den uansett hvor og på hvilken måte, og jeg ser fram til å ønske velkommen til en aktiv og offensiv høst God sommer og ferie! gunn olander forbundsleder i Delta

10 10 lønnsoppgjøret Disse var med på å forhandle fram årets lønn for kommuneansatte. Fra venstre: Per Sundnes, forhandlingsleder i ks, Ole Jacob Knudsen, forhandlingsleder for Akademikerne kommune, Mimi Bjerkestrand, forhandlingsleder i Unio, ks-direktør Sigrun Vågeng og leder for ys kommune, Gunn Olander. Foto: Audun Hopland. KOMMUNEANSATTE FÅR MINST KRONER MER I LØNN Alle kommuneansatte sikres reallønnsøkning etter årets lønnsoppgjør i kommunene. i god tid før fristens utløp 1. mai kom partene til enighet i årets mellomoppgjør for kommunesektoren. Leder Gunn Olander i ys-kommune er fornøyd med oppgjøret. Alle våre medlemmer får nå en lønnsøkning på minimum 7000 kroner fra 1. mai. Arbeidstakere med høyere årslønn enn omlag kroner vil få et tillegg på 1,72 prosent. Dette sikrer en reallønnsvekst for alle våre medlemmer, sier Olander. Mens lønnsoppgjøret for statsansatte har en økonomisk ramme på drøye 4 prosent, endte kommuneoppgjøret på 4,3 prosent. Framover er det viktig at man ser nærmere på hvordan mindrelønnsutviklingen i ks-området skal kompenseres. Ansatte i ks-området kan ikke fortsette å henge lønnsmessig etter resten av offentlig sektor og privat sektor, sier Gunn Olander. Forbedret kjøpekraft til alle statsansatte Alle statsansatte får minst 7000 kroner mer i lønn. Vi er meget tilfreds med at vårt hovedkrav om forbedret kjøpekraft for alle er innfridd. Det er også flott at likelønnsprofilen er videreført, sier leder i ys Stat, Pål N. Arnesen. Oppgjøret har en ramme på drøye 4 prosent. Det gjør at vi kan hindre at lønnsforskjellen mellom statlig og privat sektor øker ytterligere, sier Arnesen. Det gis et generelt tillegg på lønnstabellen til alle med virkning fra 1. mai Tillegget er gitt som et kronetillegg fra lønnstrinn 1 t.o.m. lønnstrinn 52, og fra lønnstrinn 53 er det gitt et prosenttillegg. Endringene på tabellen utgjør for alle et tillegg på minimum 1,72 prosent. tillegget blir som følger: Lønnstrinn 1 34 kr 7.000,- Lønnstrinn 35 kr 7.100,- Lønnstrinn 36 kr 7.200,- Lønnstrinn 37 kr 7.300,- Lønnstrinn kr 7.400,- Lønnstrinn kr 7.300,- Lønnstrinn ,72%. 0,25 prosent av potten skal gå til lokale forhandlinger.

11 lønnsoppgjøret 11 De som forhandler i lønnsoppgjøret for Delta sine medlemmer som jobber i Oslo kommune: Fra venstre mot høyre Dagrunn E. Seim, Wenche Svoor, Martin Moen, Mette Sæthre, Sveinung Berger, Svein Ervik, Elisabeth Rasmussen, Kari Lifjell, Roger Manda. Foto. Audun Hopland oslo-oppgjøret Viktig å følge resten av kommunene Ansatte i Oslo kommune får et lønnstillegg på minst kroner eller 3,35 prosent av lønnen. slik er resultatet av for ansatte i oslo kommune: Deltas medlemmer med lønnstrinn 1 30 får kr. i lønnstillegg pr. 1. mai. Deltas medlemmer med lønnstrinn får et prosenttillegg på 3,35 prosent pr. 1. mai. Resultatet sikrer alle Deltas medlemmer i Oslo kommune en god lønnsutvikling, i tråd med offentlig sektor for øvrig. Partene er enige om å se nærmere på tilpasninger i pensjonsordningen i Oslo kommune, i henhold til lovendringer og endringer i tjenestepensjonen i offentlig sektor for øvrig. Det var viktig for oss å få om lag samme økonomiske ramme som resten av kommunal sektor. Dette har vi nå oppnådd. Ikke minst er resultatet av stor viktighet for Oslo kommune som konkurrerer om arbeidskraften med omkringliggende kommuner og statlig sektor, sier Sveinung Berger, forhandlingsleder i ys-kommune. ys-kommune har forhandlet for Delta, Parat, Norsk Skolelederforbund, Bibliotekarforbundet, Det norske maskinistforbund og Lærernes Yrkesforbund. 8.ooo kr mer per 1. juni i Spekter Alle våre medlemmer får en lønnsøkning på 2,4 prosent minimum kroner per 1. juni. Det er så langt vi kom i år. Vi skulle gjerne hatt tilleggene fra 1. mai som i resten av offentlig sektor, sier Erik Kollerud, leder i ys Spekter Helse. Avstanden mellom minstelønnsnivåene i de to sektorene er blitt noe mindre i dette oppgjøret. Minstelønnssatsene økes i takt med det generelle tillegget fra 1. juli. ys Spekter vil i gang en kartlegging av den faktiske årsverks- og lønnsutviklingen i område helseforetakene fra rett person på rett plass For ys er det viktig å følge med på hvordan ressursene brukes i helseforetakene. Rett person må brukes på rett plass, slik at vi sikrer best mulig kvalitet i spesialisthelsetjenesten, sier Erik Kollerud. Ut over dette skal det på bakgrunn av kompetansekartlegging i sykehusene innen 1. november gjennomføres lokale forhandlinger om kompetansetillegg med virkning fra 1. januar Oppgjøret omfatter ys-forbundene Delta, Parat og Bibliotekarforbundet. Erik Kollerud er opptatt av å få rett person på rett plan. Her er han i lønnsforhandlinger med Spekter Helse. Foto: Liv Hilde Hansen

12 12 din arbeidsdag tekst martin müller foto jan fredrik myrabakk GRAVER OG FIKSER navn: karl-ivar hildal alder: 54 bosted: mo i rana utdanning: fagbrev som yrkessjåfør stilling: kirkegårdsarbeider tillitsverv: hovedtillitsvalgt i ka (kirkelig arbeidsgiverog interesseorganisasjon), styremedlem i landsstyret i kirkeansatte. lønn: kroner fritid: hytte og motorsykkel. Hva gjør du på jobben? Jeg gjør alt mulig. Jeg er kirkegårdsarbeider, og driver med alt fra grave- til verkstedsarbeid. Vi har et lite verksted hvor vi reparerer utstyr, for eksempel gressklippere. Vanligvis begynner vi klokka sju om morgenen. Da fordeles arbeidsoppgavene, og vi drar ut på enten kirkegården for å grave eller vi drar til verkstedet. Er vi på kirkegården og graver, er vi bestandig to stykker. Arbeidsdagen varer til tre om ettermiddagen. Jeg har arbeidet som kirkegårdsarbeider siden Arbeidsdagen består stort sett av graving og vedlikehold. Vi er fem som har oppsynet med ti kirkegårder, og distansen er stor, på det meste ti mil. Men det er helt greit. Jeg trives godt. Arbeidet er variert og allsidig. Hvilke utfordringer møter du på daglig basis? Det er vel dem man treffer i kirken. I tillegg har vi utfordringer med tele og snø om vinteren. Snøen freser vi bort. Til telen bruker vi teletinere med styrke på mellom 4 og 6 kilowatt. I år lå teletinerne om lag tre døgn på bakken før vi kunne grave. I fjor var det kaldere og de måtte ligge minst sju døgn. Det er lite vi får gjort med været, så vi tar det som det kommer. Hva kan du ikke klare deg uten på jobben? Det må nok være arbeidskollegene. Jeg har gode kolleger, og det er viktig på en sånn arbeidsplass. Hva gjør du om tre år? Da håper jeg at jeg fortsatt er her. Jeg trives godt. Hva er det beste med jobben? Arbeidstiden! Vi har fast arbeidstid, og jobber ikke lørdager og søndager. Det er veldig bra. Er det noen ulemper? Nei, vi kunne ha fått fornyet utstyret kanskje, men ellers er det bra. Hva ville du sagt til Delta-lederen om du fikk henne på tomannshånd? Takk for sist! Nei, altså, jeg skulle gjerne sett at Delta kunne fått til flere kurs for kirkegårdsarbeidere. Noe faglig påfyll. Hvem fortjener en blomst? Det må bli min kone.

13 nyheter 13 SLUTT PÅ PRIVAT AMBULANSEDRIFT Helse Midt-Norge overtar ambulansetjenesten fra tekst gunhild lervåg Delta-tillitsvalgte Fredrik Westmark og Trude Dragseth Marsteen er glade for at det offentlige vil bli arbeidsgiver for alle ambulansearbeidere i Midt-Norge fra Foto: Erik Haugen og Gunhild Lervåg. Styret i Helse-Midt-Norge har nå bestemt at helseforetakene selv skal drive ambulansetjenesten. Det betyr at det blir slutt på privat ambulansedrift også i denne regionen. Det er Delta glad for. Dette er en klok avgjørelse. Offentlig drift vil føre til bedre helhet og forutsigbarheten sikres, sier konserntillitsvalgt for Delta i Helse Midt-Norge, Trude Dragseth Marsteen, og leder Fredrik Westmark i Ambulansepersonellets yrkesorganisajson (ampy). Styreleder Kolbjørn Almlid i Helse Midt-Norge understreker at avgjørelsen ikke skyldes at de private driverne og de ansatte gjør en for dårlig jobb. Vi har en godt fungerende ambulansetjeneste i dag med høy kvalitet, sier han. I Midt-Norge er ambulansetjenesten i dag for det meste drevet av private firmaer på kontrakt med Helse Midt- Norge. I byene er ambulansene drevet av helseforetakene selv, mens de er privat drevet i distriktene. ryddig prosess Også Marsteen og Westmark i Delta er opptatt av at det har vært høy og god kvalitet på det arbeidet og den innsatsen som til nå har vært utført av både de offentlig ansatte, de privat ansatte ambulansearbeiderne og de private driverne. De berømmer også prosessen fram til styrevedtaket for å være ryddig og grundig. Alle aktører har vært positive bidragsytere, sier de. De ansatte har også vist stort engasjement i saken, og mange har støttet fortsatt privat drift. amk som før nho Service ønsket en konsekvensutredning før det ble fattet et vedtak, men nådde ikke fram med et slikt krav. Namsos Trafikkselskap, som er en av de store private driverne, melder at de forventer å miste 70 prosent av omsetning på grunn av vedtaket i Helse Midt- Norge. Helse-Midt-styret vedtok også å opprettholde virksomheten ved alle de fire amk-sentralene i regionen. DET OFFENTLIGE OVERTAR Rundt prosent av ambulansearbeiderne landet rundt har det offentlige som arbeidsgiver. Ambulansetjenesten hadde i 2009 ca årsverk. Av disse er 400 privat ansatt. De fleste av dem er i Midt-Norge. Sykehuset Innlandet vedtok i 2009 å drifte ambulansene selv. Overtakelsen skjer gradvis fram mot De andre helseforetakene driver nå ambulansetjenesten selv.

14 14 nyheter KONTORET NYTT NAVN FOR KOMMUNALØKONOMISK FORBUND tekst og foto hege heløe Dette tror jeg blir bra. Det er et navn det er greit å selge. Det er viktig å få fram identifikasjonen med Delta og jeg likte fargen på logoen, sier Aud Hanssen. Leder Jon Inge Tvedt og resten av styret samler seg om det nye navnet Kontoret. Astrid Krangnes, Jon Inge Tvedt, Sonja Smith, Trond Ellefsen og Marit S. Hansen viser stolt fram den nye logoen. Det nye navnet Kontoret knytter organisasjonen tettere opp mot Deltas profil. 29. april 1985 så Kommunaløkonomisk forbund dagens lys. Yrkesorganisasjonen favner bredt og har mange ulike yrkesgrupper representert innen it/ikt, saksbehandling, arkiv, skatt, lønn og personal, service/førstelinjetjeneste, økonomi, revisjon, innfordring, kontroll og andre nærliggende administrative funksjoner. trengte nytt navn Behovet for nytt navn og logo ble tydelig etter at kfo byttet navn. Først ut var Helsefagarbeidere i Delta. Nå var det Kommunaløkonomisk forbund sin tur til å fornye seg. Etter mye og grundig arbeid, så falt valget på Kontoret. Et enkelt men slagkraftig navn. Kommunikasjonssjef i Delta, Karl Haakon Sævold bygget opp under spenningen i forkant av lanseringen. Dette er det ultimate navnet som klinger godt. Det er mer moderne og mer profesjonelt og Delta-identiteten blir mer tydelig, samtidig som man kjenner igjen det gamle symbolet for organisasjonen og dermed bevarer identiteten, sa han. god respons Det enkle er ofte det beste, fastslo Trond Ellefsen, som er med i styret for Kontoret. Han applauderer navnet og får støtte av styremedlem Astrid Krangnes, som også har vært med i navnegruppen. Kjempebra navn. Gleder oss til å profilere og selge organisasjonen. Med ny profil og navnebytte synes jeg at Delta begynner å få en helhet. Det er viktig, fastslår hun. htv i Tromsø kommune, Aud Hanssen, var spent i forkant av lanseringen. Hun ble positivt overrasket over navnet.