Tour de Europe. «Lønnstaper» side 14. Forsvarslinjer side 15. I form til jakta. side side 36

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tour de Europe. «Lønnstaper» side 14. Forsvarslinjer side 15. I form til jakta. side 20-25. side 36"

Transkript

1 Befalsbladet Norges Offisersforbund Nr «Lønnstaper» side 14 Forsvarslinjer side 15 I form til jakta side 36 Tour de Europe 2014 side 20-25

2 Tematittel Dynamic Edition ekte kjøreglede på hver tur Vi feirer lanseringen av 2015-modeller med kampanjemodellen V70 Dynamic Edition. I tillegg til V70s velkjente romslighet, sikkerhet og komfort, får du med Dynamic Edition et unikt sportslig design med bl.a. tøffe svartlakkerte detaljer, R-Designelementer og massevis av utstyr. Nye Volvo V70 Dynamic Edition Skinninteriør m/dynamic kontrastsøm Navigasjon High Performance stereo og 7 skjerm Aktive Dual-Xenon hovedlys DAB+ radio Svart High Gloss designdetaljer Digitalt kombiinstrumentpanel Ekstra interiørbelysning El. innfellbare sidespeil Dynamic luftinntak Ryggesensor Alarm Alu.felg 18 City Safety autobremssystem LED kjørelys Volvo V70 D2 Dynamic Edition 115 hk, man. Fra kr ,-* Utstyrsverdi til kr ,- er inkludert. MEDLEMMER AV NORGES OFFISERFORBUND FÅR MEDLEMSRABATT * Veil pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny 2015-modell ut august 2014 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 4,2 10,2 l/100 km, CO 2 -utslipp l g/km NOF (V70 3/2014 D2 man V70 T6 ADW aut). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no.

3 Tematittel Keb Jacket Keb Trousers Novel Awards 2012 Product of the Year En nyhet i sommer er Keb Gaiter Trousers med langbukse, shorts og gamasjer i ett og samme plagg. Perfekt for vandring i vekslende temperaturer og gjennom busk og kratt. TØFFE TAK I KEB keb er en serie tekniske friluftsplagg som er utviklet for krevende vandring i ulendt terreng. Da Keb Trousers kom i 2011, ble den raskt kåret til Beste friluftsbukse i Outdoor Industry Awards, og Keb Jacket har mottatt den prestisjetunge soa Sustainability Award for holdbarhet og gode miljøegenskaper. Nå går vi videre og utvider serien med Keb Gaiter Trousers med smart gamasjefunksjon, og vi lanserer i tillegg en rekke funksjonelle mellomlagsplagg. I likhet med de populære forgjengerne er de nye plaggene utviklet for bevegelsesfrihet, optimalisert materialfunksjon og slitestyrke. Og i likhet med dem er nyhetene inspirert av terrenget rundt Sveriges høyeste fjell, Kebnekaise. Se hele Keb-kolleksjonen på 3/2014 NOF l 3

4 Innhold Sjef for operasjonsstaben i Forsvarets operative hovedkvarter Generalmajor Yngve Odlo deler ut Afghanistan medalje til Major Espen Stiberg under en sermoni i Fanehallen på Akershus festning. Foto: Torbjørn Kjosvold. 05 LEderen har ordet 05 Kontakt oss Hvem gjør hva i NOF. 06 NOF Akademiet Kursoversikt og utdanningstilbud. 08 ny befalsordning NOF og spesialistene. 10 miltek Vernepliktens utvikling. 14 Lokal lønn Hjelp til lønnstaperen. 15 forsvarslinjer Debatten om fremtidens trygghet. 20 Tour de europe Nøtterøy Paris på 12 dager. 26 sikkerhetsklareringen 26 nordområdekonferansen Trygt nord? 30 feriesaken 32 forvaltning av befal Revisjon av FPH del B. 33 lønnsforhandlinger 34 Hva skjer i NOF? Lokalavdeling Bergen. 36 FYFO-forum I form til jakta. 38 Historie August Sptember produktnytt Hagler, rifler og jaktutstyr. 42 bålkos og god drikke 44 nofka/neon 46 pensjonistutvalget 48 Min region 50 vertikal helseforsikring Skaden stoppet ikke Stine. 52 underholdning 52 medlemsfordeler Ansvarlig redaktør: Egil Andrè Aas. Redaktør: Markus Källvik. Redaksjonskomité: Markus Källvik, Kennet Bergland, Torbjørn Liestøl, Torbjørn Bongo, Eigil Jespersen, Christer Lindseth og Kenneth Askjem. Redaksjonen Avsluttet: 3. september Annonsehenvendelser: mka@nof.no. Redaksjonell/teknisk produksjon: LO Media, Storgt. 33, 0179 Oslo, Sheila Hegge Olsen design/layout. Trykk: BK Grafiske, Sandefjord. ISSN Befalsbladet er trykket i Svane-merket trykkeri. Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen regning og uttrykker ikke nødvendigvis redaksjonens syn. Forsidefoto: Roy Røisland. 4 l NOF 3/2014

5 Leder Fremtiden - tunge og viktige beslutninger Tirsdag 14. oktober 2014 åpner landsmøtet i Norges Offisersforbund, det 42. i rekken. Forbundet har en stolt historie helt tilbake til 24. oktober 1847, da Christiania Underofficersforening ble stiftet. Etter dette ble mange foreninger startet, og 7. februar 1896 ble alle samlet i et landsomfattende forbund. Norges Offisersforbund er således bærer av en lang og stolt historie, krydret med mange harde kamper. En mengde seire og noen tilbakeslag, hvor flere igjen er snudd til suksess. Forbundet kan se tilbake på en landsmøteperiode fra 2010, som organisatorisk, etter mitt syn, er meget vellykket, men samtidig forsvarspolitisk bekymringsfull. De ressurser som stilles til rådighet gir dessverre, etter forbundets syn og mange med oss, ikke harmoni mellom mål og oppgaver som Stortinget har trukket opp. Frafall av verdifullt personell som innehar en kompetanse vi sårt har hatt behov for videre, samt omstillingskostnader som vi får signaler på vil overstige de estimat som er lagt til grunn i gjeldende budsjetter, gjør at skyen fremfor oss stadig blir mørkere. I en tid hvor terror og i tillegg uroligheter i våre nærområder nesten daglig preger forsidene i media, er det særdeles viktig at regjering og storting er sitt ansvar bevisst, slik at Forsvaret til enhver tid er rede til å sikre våre nasjonale interesser. Dette blir en viktig kampsak for forbundet i kommende landsmøteperiode. Vi er nå i gang med høringer opp mot det arbeid som er gjort i forhold til ny personell-/befalsordning. Målet er at Stortinget skal foreta sin behandling av forslaget i vårsesjonen (2015), som igjen vil medføre at en implementering kan se sitt lys i I det jeg leser av innholdet, er min oppfatning at det straks må igangsettes et arbeid for å få på plass overgangsordninger som legger til rette for ivaretakelse av det personellet vi ønsker med videre, men som nå er på tur ut med bakgrunn i fullførte avdelingsbefalskontrakter, og det samme gjelder vervede. Vi må også passe oss for ikke å bli for opptatte av det tekniske, men ha fokus på ivaretakelse av personellet. I så måte blir det også viktig å snarest gå i gang med et arbeid for å dreie kulturen knyttet til opplevelsen av gradsstrukturen, for å være best mulig forberedt hvis vedtaket om todelt gradsstruktur kommer. Her må vi ta lærdom av historien. Norges Offisersforbund har og skal fortsatt som fagforbund sette mennesket i sentrum, ivareta medlemmenes interesser og bidra til en troverdig utvikling av Forsvaret som gir trygghet og arbeidsglede. Vi ønsker våre delegater velkommen til landsmøte, som skal stake ut kursen! Forhandler Tariff: Staale I. Reiten Tlf E-post: sir@nof.no Kontorsekretær/sentralbord: Elisabeth Lange Tlf E-post: el@nof.no Østlandet Torbjørn Liestøl, Mobil: E-post: tl@nof.no Utgiver: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, Sentralbord tlf.: , Faks: , Militær linje: , Internett: E-post: post@nof.no Sekretariatet Forbundsleder: Egil André Aas Tlf E-post: eaa@nof.no Nestleder: Torbjørn Bongo Tlf E-post: tb@nof.no Leder forhandlingsavd: Eigil Jespersen Tlf E-post: ej@nof.no Forsikringsansvarlig: Chris Lindseth Tlf E-post: cl@nof.no Stabssjef: Odd-Einar Eilertsen Tlf E-post: oee@nof.no Økonomiansvarlig: Vigdis Berntsberg Lundahl Tlf: E-post: vbl@nof.no Informasjonsansvarlig: Markus Källvik Tlf E-post: mka@nof.no Rekrutteringsansvarlig: Kenneth Askjem Tlf E-post: ka@nof.no Regionale tillitsvalgte Troms og Finnmark Pål B. Nygaard Mobil: E-post: pbn@nof.no Jan Helge Andersen Tlf E-post: jha@nof.no Nordland Bjørn Tore Woll Tlf E-post: btw@nof.no Vestlandet Thor Manum Tlf E-post: tm@nof.no Espen Lockert Tlf E-post: elo@nof.no Tor Egil Vangstad Tlf E-post: tev@nof.no Farhad Fard Tlf E-post: ff@nof.no OMTV/HTV FLO Kennet Bergland Tlf E-post: kb@nof.no NEON André Salte, leder Tlf E-post: neon@nof.no NOFKA Thea Charlotte Andersen, leder Tlf E-post: nofka@nof.no Forhandler Tariff : Harald Johansen Tlf E-post: drc@nof.no Kompetanseansvarlig: Kjell-Oddvar Mathisen Tlf: E-post: kom@nof.no Midt-Norge Kristian Espenes Tlf E-post: ke@nof.no Pensjonistutvalg (PU) E-post: pensjonist@nof.no 3/2014 NOF l 5

6 NOF AKADEMIET Kursplan uke Kurstype Tidspunkt sted ansvarlig søknadsfrist LO-Skolen Modul Organisasjon Sørmarka AOF 19. sept Arbeidsrett - Kollektiv arbeidsrett Sørmarka AOF 26. sept Int. emner - Perspektiver på Midtøsten Sørmarka AOF 03. okt Pensjon Molde LO Stat 24. okt Påmelding:

7 ATM/ATF NOF-EVENT 2015 Chamonix februar 2015 (uke 8) Pris ,- (per person) Billigere enn dette får du det ikke i vinterferieuka. Bli med og opplev en av Europas råeste skidestinasjoner! Tidsrom lørdag 13. lørdag 20. februar (uke 8) Gå sammen med en NOF-kollega og meld deg på. En unik mulighet til å oppleve de franske alper med kremen av norsk ungdom. Her treffer du kun folk som er ute etter å ha det trevlig! Kun 30 plasser førstemann til mølla. Påmeldingen starter 1. november på NOFs facebook-side. Hva er inkludert? ~ ~ Fly t/r Oslo Geneve ~ ~ Busstransfer til hotellet ~ ~ En uke på Hotell Gustavia ~ ~ Frokost hver dag ~ ~ Tre-retters middag hver dag ~ ~ Heiskort 6 dager ~ ~ NOF-gave ~ ~ Mange nye venner ~ ~ Pudder og brilleskille ~ ~ Episk afterski 3/2014 NOF l 7

8 Foto: Lars Magne Hovtun Planer frem mot mars 8 l NOF 3/2014

9 ny befalsordning NOF og spesialistene Norges Offisersforbund (NOF) ser behovet for en forbedret befalsordning for å bevare nødvendig kompetanse. Samtidig skal vi være en viktig kravstiller når premissene for den nye ordningen settes. Tor Egil vangstad (tekst) Som fagforening kjenner NOF sitt ansvar for å bidra med arbeidstakerperspektivet når den nye befalsordningen skal diskuteres, både i form av formelle drøftinger og forhandlinger, og i det offentlige rom. Samtidig som vi arbeider for forbedringer, skal vi ha en sunn kritisk holdning til de varslede endringer i befalsordningen. Kritisk fordi vi i iveren etter en ny ordning ikke må gi slipp på de ansattes behov og interesser. NOF ønsker å sette søkelyset på følgende faktorer: Forutsigbarhet. Den nye ordningen for spesialistene må være forutsigbar for den ansatte. Tall fra 2013 viser at avdelingsbefal i Hæren kun står i snitt 3,5 år i jobben før de slutter, og det er grunn til å tro at manglende forutsigbarhet er en viktig faktor som forklarer den korte ståtiden. Hvorfor seigpine seg selv til 35 år før man får en avgjørelse på om man blir yrkestilsatt på GBU-nivå? Mange i avdelingsbefalskategorien ser ikke nytten av å leve i håpet om en yrkeskarriere i Forsvaret frem til avgangstiden på 35 år, og slutter heller for å starte sin nye karriere i det sivile. NOF mener at avgjørelsen på om man kan tilsettes som spesialist bør kunne komme vesentlig tidligere i karrieren. Den forutsigbarheten dette vil skape vil skape en økt økonomisk trygghet for den ansatte, og redusere behovet for en alternativ sivil karriere. Vi tror dette vil føre til mindre årlig utskiftning blant spesialistene, og det bør vel også arbeidsgiver være interessert i? Forutsigbarhet hva angår geografisk tjenestested antas å bli et av de store stridsspørsmålene når spesialistordningen skal dannes. Der offiserene nå har fått et mer rendyrket søknadssystem, og selv søker seg til stillinger der man ønsker å jobbe, får vi signaler om at arbeidsgiver ønsker å kunne disponere spesialistene der behovet for arbeidskraften dukker opp. En slik ordning vil kunne skape en klasseskille mellom OR- og OF-systemet, og vil ikke nødvendigvis gi spesialistene den forutsigbarheten de søker. Familiepolitisk vil dette være et stort skritt tilbake, så vi er mildt sagt spente på hva utfallet vil bli når ordningen er klar til bruk. Er det verdt å ofre denne forutsigbarheten for å få til en spesialistordning? Vi antar at det er delte meninger om dette. En rettferdig lønnsutvikling. NOF vil jobbe for at spesialistene får en rettferdig lønnsutvikling, og da ikke begrenset til lønnsrammene for avdelingsbefalsgradene sersjant til løytnant. Forsvaret sparer store summer på å slippe å utdanne nytt personell som erstatning for dem som slutter etter kort tid, og denne besparelsen bør komme de trofaste og lojale spesialistene til gode. En god lønnsutvikling vil også kunne ha den positive effekten at man stimuleres og motiveres til å stå lenger i Forsvaret. Fleksible overgangsordninger. Vi er opptatte av at man ikke settes i bås for livstid ved å tilsettes som spesialist. Det må fortsatt finnes ordninger som gjør at man kan overføres fra OR- til OF-søylen med den rette egeninnsatsen i form av tilleggsutdanning. Forsvaret må da skru utdanningssystemet rett, slik at denne overgangen gjøres lett tilgjengelig for spesialistene, og uten å måtte starte helt på nytt igjen. Dette gjelder både utdanningsmessig og lønnsmessig. Vil det bli stilt krav til ytterligere nivådannende utdanning for å kunne bli tilsatt som spesialist, for eksempel kvalifiseringskurs? I Luftforsvaret er kvalifiseringskurset det samme som 1. året på den 3-årige bachelorutdanningen ved Luftkrigsskolen. Skulle Luftforsvaret ha stilt krav til kvalifiseringskurs for sine spesialister, ville de da ved å ta de to siste årene på Luftkrigsskolen senere kunne bli offiserer. Modellen har visse likhetstrekk med den tidligere KS 2-modellen, der offiserer kom tilbake til Krigsskolen etter noen år ute i bruket for å få et faglig og akademisk påfyll. Uavhengig av hvilke utdanningskrav som vil bli stilt til spesialistene, så vil vi kjempe for en fleksibel overgangsordning mellom søylene. Hensynet til forsvarsgrenene. Utfordringen videre blir å finne en befalsordning som passer for alle grenene. Vi opplever Hæren som den store pådriveren for spesialistkorpset, mens Luft og Sjø kanskje virker litt mer avmålte i sine betraktninger. En grunn til dette kan være at de to sistnevnte har funnet andre løsninger som ivaretar utfordringene med store årlige utskiftninger av avdelingsbefalsmassen. Som et eksempel kan det nevnes at Luftforsvaret benytter muligheten til å yrkestilsette visse teknikerkategorier ved opprykk til fenrik, for på den måten å kunne tilby dem en fast jobb resten av livet, og ikke bare til fylte 35 år. Utfordringen med denne yrkestilsettingen er at manglende gradsutvikling ofte gir manglende lønnsutvikling. Med de nye lønnsrammene 35 og 38 for hhv løytnant og kaptein ble situasjonen mye bedre, men det fordrer at arbeidsgiver er villig til å benytte disse rammene. Med et spesialistkorps kunne denne lønnsutviklingen vært satt i et mer forutsigbart system. NOF ønsker en ny befalsordning for spesialistene velkommen, men vi vil sørge for at ordningen bygges på et fundament som gjør at de ansatte får tilgang til de samme eller tilsvarende rettigheter som offiserene nå har. 3/2014 NOF l 9

10 Miltek Hvorfor er vi der vi er? Vernepliktens utvikling i Norge og Europa Verneplikten, eller tvungen militærtjeneste, er en av de virkelig tunge plikter et land pålegger sine borgere. Verneplikt var tidligere vanlig i mange land, men i dag har de fleste land avskaffet verneplikten, og i den vestlige verden er det bare noen få, mindre land som fortsatt har verneplikt. MilitærTeknikk (tekst) Verneplikt er et relativt moderne begrep, i den forstand at ordningen er knyttet til nasjonalstatenes fremvekst i Europa i tiden etter Den franske revolusjon (1789). Men ordningen har paralleller i tidligere historiske epoker. Former for verneplikt har vært praktisert så langt tilbake som i de eldste egyptiske kongedømmer, og vi kjenner til at ulike utskrivningssystemer ble praktisert både i Romerriket og i de kinesiske dynastier. Også i Norge har vi utskriving av soldater helt tilbake til middelalderen i form av den såkalte Leidangen, som påla bøndene å stille med fullt utrustede fartøyer og mannskap til krigstjeneste. Den viktigste forskjellen mellom disse historiske militære utskrivingssystemer og den moderne verneplikten var at de gamle systemene ikke var almenne, men bare omfattet enkelte, da selvsagt de lavere, samfunnslag. Den store endringen kom etter den franske revolusjon da Frankrike innførte en verneplikt som gjaldt hele den mannlige befolkningen. Dette systemet viste seg raskt å være overlegent de andre systemene for å rekruttere soldater. Mens andre land baserte seg på profesjonelle leiesoldater, eller tvangsutskrevne mannskaper (straffedømte, krigsfanger), hentet Frankrike soldater fra hele befolkningen. Følgelig kunne Frankrike mønstre langt større styrker i felt, og de franske soldatene var i utgangspunktet langt mer lojale og motiverte for tjeneste enn leiesoldater, straffedømte og krigsfanger. Dette var også en av forutsetningene for Napoleons suksess og basis for at Napoleon kunne opprette «La Grande Armée» (Den store arméen). Imidlertid skulle verneplikten møte en motreaksjon i Europa etter Napoleons fall. Fakta Utviklingen i antall som fullfører førstegangstjenesten perioden (Fra 2006 er også kvinner innrullert). År Fullført førstegangstjeneste A ndel kvinner Innrullerte ,6 % ,0 % ,2 % ,3 % ,8 % % % % ,9 % ,6 % ,7 % Tabellen over viser at av den mannlige befolkning er det knapt 20 prosent som fullfører førstegangstjenesten, og det er da vanskelig å snakke om en alminnelig verneplikt for menn. Til sammenligning var antallet som avtjente førstegangstjeneste på og 1980-tallet om lag Legges så til de som av overbevisningsgrunner avtjente siviltjeneste, innebar dette at tilnærmet hele den tjenestedyktige mannlige befolkningen avtjente en eller annen form for «verneplikt». I flere land ble verneplikten og arméer basert på «folket» assosiert med revolusjon, noe styresmaktene for en hver pris ville unngå. Folket var farlig, og en ville i hvert fall ikke gi folket våpen og militær opplæring. Det landet der verneplikten «overvintret» var Preussen, som innførte verneplikt etter nederlaget for Napoleon ved Jena i I Preussen, særlig på slutten av 1800-tallet, utvikles vernepliktssystemet til et effektiv militært instrument. Denne utviklingen skjer parallelt med den industrielle revolusjon, noe som gjør det mulig å produsere våpen og militært materiell i stort antall. Dette er en viktig forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg det store antall soldater som verneplikten gir tilgang til. Norge og verneplikten. I tiden fram til første verdenskrig er det en rekke land i Europa som innfører verneplikt. I Norge ble «alminnelig verneplikt for menn» grunnlovsfestet allerede i 1814, men det er først på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og særlig fram mot første verdenskrig, at vernepliktsordningen ble utbygget og mannskapene gitt nødvendig trening og materiell.tiden etter 1. verdenskrig er generelt preget av vanskelige statsfinanser både i Norge og i Europa, og dette resulterte i reduserte økonomiske rammer for Forsvaret. I Norge, som i de fleste land i Europa, ble militærvesenet redusert i størrelse. Her hjemme ble slagordet; «Den lille, men gode hær». Problemet var bare at den norske hæren var liten, men ikke god. Forsvaret manglet penger, både til materiell, trening 10 l NOF 3/2014

11 Korvetten KNM Storm av Skjold-klassen. Som et eksempel på færre soldater og enheter, men større militær effekt, brukes ofte marinens missiltorpedobåter, eller MTBer. Under den kalde krigen hadde Norge på det meste opp mot 40 MTB-fartøy, i dag har Norge 6 av fartøyer (korvetter) av Skjold-klassen. Men dagens Skjold-klasse har langt større militær kapasitet enn de gamle MTBene. Eksempelvis var de gamle MTBene utrustet med Penguin-missiler med en rekkevidde på ca km, mens det nye NSM-missilet som skal om bord på Skjold-klassen har en rekkevidde på 180+ km. (Foto: FMS) av soldatene og til å ansette offiserer. Samtidig skapte sosiale og politiske motsetninger i mellomkrigstiden en utbredt skepsis mot det militære i befolkningen. I Norge var det mange, særlig innen arbeiderbevegelsen, som så på Forsvaret som et forsvar for borgerskapet. Dermed ble Forsvaret marginalisert i samfunnet, og selv om bevilgningene økte kraftig i de siste årene før utbruddet av 2. verdenskrig, var det for sent. Tiden etter Norges militære nederlag i 1940 ble i stor grad tilskrevet nedbyggingen av Forsvaret i mellomkrigstiden, og i tiden etter 2. verdenskrig var det stor vilje både i befolkningen og blant politikere til å ruste opp Forsvaret. Ikke minst den stadig økende spenning mellom øst og vest bidro til økende bevissthet om behovet for et sterkt nasjonalt forsvar, noe som resulterte i en kraftig økning i forsvarsbudsjettene, kraftig økning i antall vernepliktige og betydelig utvidelse av tjenestetiden. Perioden fra begynnelsen på 1950-tallet Ingen militære styrker Ingen verneplikt Verneplikt skal bort innen 3 år Verneplikt Ingen informasjon. I dag er det bare små land i Vest- Europa som fortsatt har verneplikt, deriblant Norge. I Øst- Europa har en rekke land verneplikt, bl.a. Russland og flere tidligere Sovjet-republikker. Ut over dette er det Afrika som har flest land med verneplikt. Verdt å merke seg er det også at Kina formelt har verneplikt for alle, både menn og kvinner, men i praksis et profesjonelt forsvar basert på frivillighet. (Ill. Wikipedia) og fram til midten av 1970-tallet er på mange måter norsk verneplikts storhetstid. Da klarte man for første gang i historien å gjennomføre verneplikten fullt ut, og mannskapene fikk etter datidens begreper tidsmessig materiell. Det siste skyldes imidlertid i stor grad våpenhjelpen fra USA, noe som gjorde at de norske budsjettene i langt 3/2014 NOF l 11

12 Miltek Selv om den norske hær er liten, er soldatene godt trent og godt utstyrt, noe som bl.a. engasjementet i Afghanistan har vist. (Foto: FMS) større grad kunne brukes på vernepliktsmassen. Fra midten av 1970-tallet var det imidlertid på nytt gap mellom Forsvarets økonomiske rammer og Forsvarets målsetninger, og allerede i 1985 hadde etterslepet rukket å summere seg opp til en verdi tilsvarende halvparten av Hærens materiell. Men etterslepet ble kamuflert, og Forsvaret fortsatte å kalle inn vernepliktige i stort antall, samtidig som det ikke var penger nok til å fornye utrangert materiell. Mange avdelinger ble følgelig «tomme skall» med et stort antall personell, men med betydelige materiellmessige mangler. Først da Sovjetunionen ble oppløst ca og invasjonstrusselen fra øst var borte, ble det tatt grep for å gjøre noe med ubalansen. Forsvaret ble redusert kraftig i størrelse, noe som også medførte en dramatisk nedgang i behovet for å utdanne mannskaper. Fra flere hold ble det da tatt til orde for å legge om vernepliktsordningen for å unngå en overproduksjon av soldater. Det ble bl.a. argumentert med at verneplikten gir et stort antall soldater, noe som var berettiget under den kalde krigen da invasjonstrusselen var reell. Men siden invasjonstrusselen forsvant med Sovjetunionens oppløsning, var også grunnlaget for det store antall soldater og dermed også verneplikten, falt bort. Imidlertid ble det fra politisk hold forutsatt at prinsippet om allmenn verneplikt fortsatt skulle legges til grunn for Forsvaret. Samtidig er det to andre utviklingstrekk som utover 1990-tallet og fram til i dag er blitt stadig viktigere. For det første har den raske militærteknologiske utviklingen medført mer avansert materiell, og følgelig er kravene til soldatens kompetanse økt kraftig. For det andre har deltagelse i skarpere internasjonale operasjoner, bl.a. I Afghanistan, gjort at kravene som stilles både til den enkelte soldat og til de militære avdelingene som helhet er betydelig skjerpet. Disse to utviklingstrekkene, sammen med at dagens forsvarsstruktur bare har behov for brøkdelen av den totale vernepliktsmassen, har aktualisert spørsmålet om Norge, i likhet med en rekke andre europeiske land, bør gå over til et forsvar basert på vervede, profesjonelle soldater. Utviklingen har også de senere år gått i retning av at andelen vervede i Forsvaret er økende, og alt tyder på at antallet vil øke også i årene som kommer. Den lille, men gode hær nok en gang?. På mange måter er Norge tilbake til mellomkrigstidens tankegang om «Den lille, men gode hær». Men i motsetning til i mellomkrigstiden kan det være liten tvil om at selv om dagens forsvar er lite, så er mannskapene godt trent og godt utstyrt. På samme måte som i Norge, har de fleste landene i Europa vært gjennom en omlegging av Forsvaret til færre soldater, men med mer moderne utstyr og materiell. Men i motsetning til oljelandet Norge, har mange europeiske land bl.a. som følge av finanskrisen, redusert forsvarsbudsjettene ytterligere, slik at takten i fornyelse og modernisering av materiellet er redusert eller stoppet opp. Om denne utviklingen ikke snur, vil mange land komme i 1930-tallets situasjon med en liten hær, som heller ikke er god. Og dette i en tid da trusselbildet i Europas nærområder er i sterk endring. 12 l NOF 3/2014

13 Miltek 55 tusen nye kjøretøy Gjennom Joint Light Tactical Vehicle (JLTV)- programmet er planen å utvikle et lett, avansert og panseret hjulgående kjøretøy som skal erstatte dagens HUMVEEer i det amerikanske forsvaret. Etter en omfattende evalueringsprosess gjenstår det i dag tre kandidater som hver har fått midler til å produsere 22 prototype kjøretøyer for utprøving og testing. De tre kandidatene er Lockheed Martin, Oshkosh Defense og AM General. Prøveflyving med Black Knight Transformer (Foto: Advanced Tactics Inc) Virkelighetens «Transformers» I april i år gjennomførte det amerikanske selskapet Advanced Tactics Inc. en vellykket prøveflyving med sin Black Knight Transformer. Black Knight Transformer er en ubemannet farkost som kombinerer egenskapene til et helikopter og et terrengkjøretøy. Black Knight Transformer kan fly, lande og lette som et helikopter, men når rotorbladene foldes inn, kan farkosten kjøre på vei eller i terrenget. Farkosten er utviklet særlig med tanke på å bringe forsyninger fram til militære enheter i felt, eller evakuering av sårede soldater. Prinsippet som farkosten bygger på med i alt åtte mindre rotorer, gir muligheter for en rekke ulike flygende farkoster i framtiden. Black Knight Transformer har en maks take-off vekt på ca kg. På bakken kan farkosten kjøre med en hastighet opp til 100 km/t. L-ATV fra Oshkosh er en av kandidatene til gigantkontrakten på opp mot lette og pansrede kjøretøy. (Foto: US Army/ Oshkosh) Missilet som skjøt ned Malaysia Airlines Flight 17? Både amerikanske og ukrainske myndigheter hevder at det var et bakke-til-luft-missil som skjøt ned Malaysia Airlines-flyet over østlige Ukraina i sommer. Ifølge internasjonale kilder var det trolig et russisk BUK missilsystem (betegnet SA-11 «Gadfly» i NATO) som ble brukt, da dette systemet er det eneste bakke-til-luft-systemet i regionen som har kapasitet til å nå opp til den høyden Mye kan tyde på at det var et russiskprodusert BUK bakke-til-luft-missilsystem som skjøt ned Malaysia Airlines flyet over Ukraina i sommer. (Foto: Ajvol) som passasjerflyet fløy. Dette styrkes også av at flere av vrakdelene har hull som tyder på at små splinter med stor hastighet har truffet flyet, et skademønster som er typisk når et fly treffes av et missil. BUK missilsystemet ble operativt første gang på begynnelsen av 1980-tallet og er senere kommet i en rekke versjoner og med en rekke ulike missilertyper. Missilvekten varierer mellom ca. 600 til ca. 700 kg og hastigheten er opp mot 4.5 Mach, avhengig av typen missil. BUK missilsystemet har kapasitet til å angripe luftmål om mot hele meters høyde. 3/2014 NOF l 13

14 Lokal lønn «Lønnstaper» denne er til deg! Er du klar over hvilke elementer som påvirker din verdi og hvilke prosesser som kan brukes og når? Vet sjefen din? Har du vilje, tid og anledning til å tenke på slikt? Hvis svarene er nei, tyder det på at du sannsynligvis fortsetter å være en lønnstaper. Kennet Bergland (Tekst) Rettferdighet. Lønna di skal henge sammen med det du gjør. Det er regler som skal sørge for at de som er like i arbeid skal ha relativt lik lønn. Så om du får store endringer i oppgavene dine, skal du kreve mer lønn. Om du er spesielt verdifull, kompetent eller ettertraktet, kan det også gi mer penger til deg. Slike grep kan arbeidsgiver og din tillitsvalgte jobbe med uavhengig av årstid og tildelte lønnsmidler. Visste du det? Høstens vakreste eventyr. langt over hundre millioner kroner skal i høst fordeles i lokale lønnsforhandlinger. Ikke alle får. «Jeg fortjener mer lønn enn deg,» hilsen kollegaen din. Dette handler om deg. Før årets lønnsoppgjør visste vi at staten generelt har vært lønnstapende over lang tid. Innen staten har Forsvaret også sakket akterut med hele 10 prosent over en periode på 10 år. Dette fikk vi ikke justert for i årets oppgjør. Du er lønnstapende. Grenseløs. I tillegg til etterslepet, har du andre arbeidsrammer og avtaleverk - unntak i arbeidsmiljøloven (aml) sier at kan du drives i arbeid langt ut over det som er lov for andre. I tillegg kan du makse ut overtidsgrenser innen aml. Dertil kan du sendes utenlands og der arbeide døgnet rundt, uten noen begrensninger i det hele tatt. Billig. Det er system i galskapen, og lavere lønnstrinn får også mindre for ekstra belastning. Det mange i tillegg ikke er klar over, er at man på øvelse og vakt kun får betalt for en fremforhandlet brøk. Andre har avtale med lønn time for time, men i Forsvaret? «Utenkelig og urealistisk. Altfor dyrt!» lar vi oss fortelle. Forsvaret ville ikke kunne øve eller holde vakt i nødvendig grad. Fleksibel.- Ved å stokke arbeidstid slik at man kan drive aktivitet ut over normalarbeidsdagen, uten å måtte betale ekstra for det, øyner noen sjefer mulighet for ytterligere effektivitet. Den ansatte får formelt ingen ekstra belastning, ut over den som tilfeldig treffer den enkeltes familie og andre slike sivile hensyn. Dermed kan den sporbare merbelastningen utsettes til en senere dag. Lojal. gratisarbeid, «GA» er et kjent uttrykk i Forsvarets rekker. Denne koden finner du ikke i FiF, og det er poenget. Alt fra å jobbe gratis i lunsjen til det å sitte litt ut over for å bli ferdig for dagen. Dette gjør sitt til at avdelinger med sprengt overtidsbudsjett får tjenesten til å gå rundt. Artikkelforfatter summerte «G A» for én kollega i spesialmiljøene til over trekvart million kroner i en fireårsperiode. Er det greit har arbeidsgiver faktisk betalt for det han får? Hva med forventningene til andre i avdelingen, skal de også jobbe gratis? De «beste» er de verste. Avdelinger som har mest operativ fokus, har personell som er minst oppdaterte på egne lønnsvilkår. Dersom sjefen heller ikke har prioritet på slikt «tull», ja, da er sjansen stor for at alle har sakket ytterligere akterut over tid. Dette er avdelinger som ofte også har «null» kultur for å søke støtte i forbindelse med sine arbeidsforhold og betingelser. Noen skal få. Etter at partene sentralt er enige om eventuelle gruppejusteringer, kommer en pott som nettopp du kan konkurrere om. Du har allerede fått et generelt tillegg i mai men om du ikke får mer, da har du i realiteten gått på nok en smell. En nedgang i reallønn. Hvorfor skal akkurat du få en del av disse midlene og ikke andre? Det er dette du selv og din arbeidsgiver må spille inn i forhandlingene. Din rolle. Du har selv et ansvar for å passe på lønnen din. Det er systemer som skal fange opp og rette opp skjevheter, sørge for rettferdighet og likebehandling. Alt avhenger av kvalitet i virkelighetsbeskrivelsen. Du må selv vite og forstå nok til å ta vare på deg selv! Et minimumskrav er å be noen om hjelp bruk din organisasjon. Send inn krav nå. Sjefens rolle. Sjefen må tenke på avdelingens beste. Dermed ta regelmessige grep som ivaretar og beholder kompetansen. Være rettferdig. Forutsigbar. Forståelig. Om jobben er gjort rett eller galt, skal lønn like fullt forhandles om i høst. Se på dine underlagte. Send inn innspill til høyere ledd nå. Hva skal vektes. Forhandlingene blir ledsaget av et sett føringer som skal være kommunisert når dette bladet er ferdig. Det ligger lønnspolitikk til grunn i Forsvaret og i de største DIF-ene. De som har lest og forstått sin egen, stiller sterkere i å spille inn sitt krav. Krav som sammenfaller med føringene og lønnspolitikken får størst prioritet i prinsipp. Men, det skal også forhandles alle skal ha. Lønn er ikke automatisk rettferdig du må også sørge for deg selv. Dersom du ikke vet, dersom du ikke selv tar grep så taper du lønnskampen. Lønnstaper?. Våkne. For å konkurrere om midler av denne sorten, må du stille opp. Send inn ditt krav nå. 14 l NOF 3/2014

15 forsvarslinjer FORSVARSLINJER debatten om fremtidens trygghet Debatten fortsetter gjennom høsten lanseres tema 3, 4 og 5. Nå får du anledning til å debattere Ny Styring, Ny Produksjon og Menneskene. Hva skal til for at Forsvaret leverer sin del av den totale beredskapen i landet. Torbjørn Bongo (tekst) Ordskifte. Norges Offisersforbund og NTL Forsvaret lanserte i vår debattordskiftet Forsvarslinjer. Hovedmålsetningen er å løfte frem en debatt om tryggheten i samfunnet vårt, og ha et naturlig søkelys på rollene til Forsvaret i dette arbeidet. Forsvarets rolle. Samfunnet har behov for flere lag med forsvarsmekanismer mot de ulike potensielle truslene som kan true tryggheten i samfunnet vårt. Forsvaret har oppdrag og oppgaver innenfor de fleste av disse forsvarslinjene. Debattens faser. Debatten er organisert i totalt fem ulike tema. Man startet bredt med å se på hva som er truslene, og hvordan samfunnet best kan organiseres for å forsvare seg mot disse. Deretter snevret man sakte og sikkert inn, og i siste tema løfter man frem spørsmålet om hvordan man skal skaffe og beholde de menneskene man trenger for å løse oppdraget. Debattarenaen. Det er en målsetning at debatten skal finne sted på flere arenaer, men med utgangspunkt i hovedarenaen som er nettsiden som er opprettet for ordskiftet og der hovedinnleggene på temaene blir presentert. Etter anmodning fra leserne, vil vi denne høsten legge enda bedre til rette for bruk av facebook som debattarena. Delta i debatten på no og facebook. 3/2014 NOF l 15

16 Forsvarslinjer tema 4 Ny produksjon Når oppgavene er klarlagt, tilgjengelig utstyr og materiell er bestemt og rammefaktorene er undersøkt, kan man gå videre til neste steg og vurdere hvordan man best skal tilegne seg evne til å utføre oppdragene. Hvordan skal man produsere beredskap og operasjonsevne? Torbjørn Bongo (tekst) I de tre første temaene knyttet til Forsvarslinjer, har vi først diskutert hvilke oppgaver Forsvaret skal ha, og da sett i lys av en utvidet forståelse av samfunnets samlede beredskap. Dette med en erkjennelse av at Forsvaret har oppgaver og ansvar i de fleste av samfunnets forsvarslinjer. Videre har vi vurdert hvilke kapasiteter Forsvaret bør besitte for å løse disse oppgavene, og deretter gjort en kartlegging av hvilke rammefaktorer vi vil operere under i fremtiden. Neste steg, og tema 4 i Forsvarslinjer, er debatt om hvordan vi best kan settes oss i stand til å produsere den beredskap og operasjonsevne vi er helt avhengig av for å løse oppdragene. En elementær debatt knyttet til Forsvaret, er hvorvidt Forsvaret skal være basert på verneplikt eller om Forsvaret utelukkende skal basere seg på engasjerte og ansatte. Verneplikten står sterkt i Norge, og fikk fornyet tillit senest ved behandling av langtidsplan for Forsvaret i En av grunnene var vernepliktens rolle ift rekruttering til Forsvaret, og at den fremstår nærmest som en forutsetning for videreføring av Heimevernet. Samtidig ser vi at stadig flere land i våre områder forlater konseptet og går over til å engasjere og rekruttere soldater på andre måter. En ny dimensjon i denne debatten er det nylige vedtaket i Stortinget om å innføre allmenn verneplikt for begge kjønn. Gitt at verneplikten skal bestå, hvordan bør den brukes og organiseres for å løse alle Forsvarets oppgaver best mulig? En annen elementær sannhet knyttet til Forsvarets drift, er det utstrakte behovet for å trene og øve på relativt kompliserte og krevende oppdrag og operasjoner. Det er relativt formidable ressurser Forsvaret bruker årlig på trening og øving, både økonomisk og i form av menneskelige ressurser. Det er i denne sammenheng helt naturlig at man gjør en kritisk vurdering av hvilke tiltak som gir best effekt for å nå påkrevd standard i oppgaveutførelsen. Sett i lys av en uttalt målsetning og behovet for å forsterke Forsvarets evne til å samvirke med øvrige beredskapsaktører i mange ulike scenario, fremstår det som nødvendig å gjennomgå hvordan de ulike beredskapsaktørene kan skape evne til samvirke gjennom daglig trening og øving. I et samvirkescenario reiser det seg raskt spørsmålsstillinger som er knyttet til infrastruktur. Hvordan skal enhetene fra Forsvaret, politiet og Røde Kors etablere samband? Hvordan er evnen for de respektive etaters kommando- og kontrollverktøy til å samarbeide og utveksle informasjon? Vil innsatsfaktorene fra de ulike etatene kunne brukes sammen? Samlet gir dette oss en utfordring i forhold til hvordan vi best kan evne å produsere for å møte fremtidens behov for beredskap og operasjonsevne? 16 l NOF 3/2014

17 Foto: Anton Ligaarden Foto: Jonas Halse Rygh Foto: Didrik Linnerud

18 Forsvarslinjer tema 5 Menneskene Ingen mennesker intet forsvar. Oppgaver, oppdrag, strukturer, fartøyer, fly, kjøretøy, systemer, rutiner, rapporteringer krever mennesker som løser og bemanner disse, skal de ha noen hensikt. Kvaliteten på det produkt som forsvaret skaper, avhenger i stort av kompetansen og holdningen til personellet som jobber i Forsvaret. Hvordan skal vi også i fremtiden sikre oss et produkt i toppklasse? Torbjørn Bongo (tekst) Personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Denne setningen som har vært brukt i mang en festtale, inneholder en stor grad av sannhet, hvis man tar seg tid til å reflektere over sammenhengene, og ikke tar menneskene i Forsvaret for gitt. Samtidig er det kanskje lett å gjøre det siste. Forsvaret har over svært lang tid vært velsignet med stabil kompetent bemanning, som har hatt en usedvanlig lojalitet mot system og oppdrag. Arbeidets art, og fokus på motto som «For konge, fedreland og flaggets heder», skaper muligens et bånd som ikke finnes i andre yrker. Tidene forandrer seg. Det samme gjør også menneskene. Det er ikke lenge siden vi hadde media oppslag om at vi risikerte et ikke operativt kampflyvåpen, fordi Luftforsvaret ikke hadde tilstrekkelig bemanning til å ta unna nødvendig vedlikehold og ettersyn. Sjøforsvaret har over tid slitt betydelig med å bemanne de nye fregattene. Gode jobber i det sivile næringsliv, med arbeidsordninger som gir den ansatte og familien forutsigbarhet, har lokket mange forsvarsansatte over på den andre siden av gjerde. Det store spørsmålet har vært, hvordan skal vi rekruttere og ikke minst beholde den bemanning som vi trenger. Samtidig som Sjøforsvaret og Luftforsvaret har slitt med et godt arbeidsmarked utenfor Forsvaret, har Hæren slitt med lav ståtid blant de personellkategoriene som skulle sikre kompetanse og kontinuitet på de lavere nivå i organisasjonen. Dette har reist debatten og behovet for å se på de ordninger som disse gruppene er underlagt. I disse dager pågår det en debatt om fremtidens personell- og befalsordning. Denne debatten er særdeles viktig, og vil prege det militærfaglige yrket i flere tiår fremover. Et tredje område som det er naturlig å rette søkelyset mot, er hvilke muligheter og synergier det er mulig å dra mellom de ulike beredskapsetatene. I hvilken utstrekning er det mulig å tenke på felles systemer for utdanning, trening og opplæring? Kan personell med kompetanse fra en etat, overføres til en annen etat? Kan verneplikten være rekrutteringsbrønn for både kommunal og frivillig beredskap? Vurderingene av hvordan man skal sikre menneskene til Forsvaret, inneholder både de små utfordringene, og de store prinsipielle debattene. 18 l NOF 3/2014

19 Foto: Torgeir Haugaard Langtidsperspektivet Foto: Marius Pettersen Foto: Jon Vaag Eikeland 3/2014 NOF l 19

20 Nøtterøy Paris på 12 dager Det hele startet en fuktig kveld på et av Oslos mange vannhull. Jeg ble utfordret til å sykle til Paris på 12 dager, og det var selvfølgelig ikke noe problem. Da jeg våknet dagen etter og forsto hva jeg hadde begitt meg ut på, var det bare å gjøre alt jeg kunne for å samle et topp-team til turen. Kenneth Askjem (Tekst) 20 l NOF 3/2014

21 3/2014 NOF l 21 Foto: andreas næss

22 Tour de Europe 2014 Foto: andreas næss Punktering: Frustrasjonen brer seg i gruppa etter 8. punktering dag 2. Etter nøye selektering valgte jeg en bakersønn (Næss) og en tidligere 3.divisjonsspiller fra Tønsberg FK (Müller). I tillegg måtte vi jo ha følgebil, og Roy, mannen som utfordret meg, stilte bak rattet grunnet hans ene års erfaring som «yrkessjåfør» i Posten. Vi bestemte oss fort for at vi ønsket å samle inn penger til Kreftforeningen mens vi syklet, og satte oss et noe hårete mål på ,-. Den 14. juli sto vi klare med nyinnkjøpte sykler, leiebil sponset av Europcar og usedvanlig raske briller stinne av selvtillit og motivasjon. Dette skulle bli tidenes tur! Dag 1 Nøtterøy Hirtshals. Klokken 12:00 gikk startskuddet fra Teie torv på Nøtterøy. En flott avskjedskomité på opptil flere personer vinket oss farvel og ønsket oss lykke til på reisen. I tillegg var selveste Tønsbergs Blad på plass og intervjuet oss. Etter ca. fire minutter møtte vi vårt første hinder, broåpning mellom Nøtterøy og Tønsberg. Etter dette gikk resten av etappen som en lek. Vi hadde lagt opp til særdeles rolig start med i underkant av 50 km sykling til Larvik. Deretter fraktet Color Line oss behagelig over til turens første stopp, Hirtshals. Her tok vi inn på en flott liten campinghytte og ladet opp til morgendagen med pizza og litt dansk sportsdrikk fra taxfree n sammen med våre hyggelige campingnaboer fra Fredrikstad. Motivasjonen var på topp etter en fantastisk start på turen. Dag 2 Hirtshals Hobro «Punkteringsbonanza». Etter en nydelig natt så vi virkelig frem til turens første prøvelse. Om lag 140 km skulle sykles, så nå skulle vi endelig få se hvordan formen egentlig var. Våre kjære naboer fra kvelden før applauderte oss av sted, og vi måtte til og med skrive våre første (og eneste) autografer på turen. Selv om det regnet og blåste, skulle ikke det sette en stopper for stemninga, men etter ca. 5 mil kom den første av det som skulle vise seg å bli mange punkteringer i løpet av denne dagen. Begge Andreasene ropte plutselig ut at de hadde punktert, og vi måtte iverksette slangeskift langs motorveien. Kun få km senere var det min tur, og etter dette gikk det slag i slag. Til slutt hadde vi brukt åtte slanger og fire dekk, og lageret var rett og slett tomt. Det endte derfor med at Næss måtte hive seg inn i følgebilen de siste milene og til nærmeste sykkelforhandler. Müller og jeg fortsatte inn mot Hobro, som var dagens endestasjon, i været som nå hadde utviklet seg til stiv kuling og kraftig regn. Illusjonen vår om at Danmark var et flatt land ble også knust denne dagen. Alt dette, i kombinasjon med altfor lite næring, gjorde at det var to utslitte ryttere som til slutt kom frem til kaserna vår i Hobro. Motivasjonen hadde fått seg en knekk, og alle håpet på en mindre punkteringsfylt dag i morgen. 22 l NOF 3/2014

23 Tour de Europe 2014 Nederlandske diker: Helt fantastisk å sykle langs de nederlandske dikene. Anbefales til alle som liker å sykle. Neste år starter for øvrig Tour de France her. Foto: andreas næss Foto: kennth askjem Dag 3 Hobro Vejle «Lavvobonanza». En dusj, litt mat og en god natts søvn hadde sletta alle vonde minner fra dagen før. Med unntak av litt vind var det nå strålende vær, og vi var igjen topp motiverte for 142 enkle km. På dagens første stopp ble vi servert FR som undertegnede hadde vært så heldig å få fra HMKG. I laget var Næss den eneste som ikke hadde smakt dette før, og bolognesen falt virkelig i smak. For oss andre var det mer nødvendig enn godt. Dagen i dag ble den rake motsetning til gårsdagen, og takk Gud for det. Med- og sidevind hele veien, sol og intakte dekk gjorde denne dagen til en god opplevelse. Jeg, som kapteinen i laget, må innrømme at jeg var bekymra for motivasjonen til mine hjelperyttere og meg selv etter gårsdagen, men nå hadde pipa fått en helt annen lyd. På rekordtid (i hvert fall for oss) var vi på plass på Vejle camping og fikk endelig testa lavvoen vi hadde fått med oss. Vi rakk også innom en italiensk restaurant som også serverte dansk sportsdrikk. I morgen kunne Tyskland bare komme. Dag 4 Vejle Schleswig Holstein «Grensekrøssingsbonanza». Etter en nydelig natt i lavvoen var vi alle friske og uthvilte, men vi manglet én person. Grunnet snorking (ikke fra kapteinen, selvfølgelig) hadde Müller tatt med seg madrassen og lagt seg ute i friluft, noe som skulle vise seg å bli en gjenganger resten av turen. Vi startet dagen med en god frokost og litt smøring av kjeder før vi tok fatt på dagens 156 km lange etappe. Etter godt driv de første milene, fikk plutselig rytterne en solid knekk rett før grensa til Tyskland. Dårlige knær, seige lår, knirkete håndledd, vonde «skrukker» og en nesten-påkjørsel gjorde at motivasjonen var ganske langt nede, men så kom nyheten. Kristoff hadde endelig vunnet sin første Tour de France-etappe! Dette ga oss en vitamininnsprøytning, og ferden videre gikk som en lek. Vi tok inn på et flott hotell vi ikke vil anbefale til noen, og fikk oss en grei natts søvn. Ventetjeneste: Müller og Kenneth måtte ofte vente på Næss, her fra en åker i Danmark. Dag 5 Schleswig Holstein Bremerhaven «Politibonanza». Uthvilte etter en natt på hotell og en typisk tysk frokost, bega vi oss ut på turens så langt lengste etappe på 170 km. Det ble en lang og lite innholdsrik dag med mange pauser, grunnet temperaturer på rundt 30 grader stort sett hele dagen. Da vi omsider var fremme, viste det seg at det ikke var ledige plasser på noen 3/2014 NOF l 23

24 Tour de Europe 2014 Foto: roy røisland Foto: andreas næss Frankrike: Krangel om å få vasket seg først ble løst diplomatisk. Åpen himmel: Müller ble lei av snorkingen i lavvoen og måtte rømme teltet hver natt. av byens campingplasser, og vi ble nødt til å slå opp lavvoen på en gresslette utenfor den lokale roklubben. Nærmeste nabo så på denne aktiviteten som «mistenkelig» og tilkalte die polizei. Etter en prat med disse hyggelige politifolkene, fikk vi tillatelse til å tilbringe natten på denne sletta og kom oss til slutt i posen, godt over midnatt. Dag 6 Bremerhaven Winschoten «Sydenvarmebonanza». Dagen startet bra med et morgenbad på brygga til den lokale roklubben, noe vi trengte etter en natt på en gresslette som viste seg å være et loppereir. I tillegg var det nesten uutholdelig varmt da vi satte oss på syklene, men tanken på en ny grensekryssing og en lørdagskveld på campingplass gjorde at vi holdt ut hele veien. Utallige vannstopp måtte til, men omsider kom vi frem til ferdig oppsatt lavvo og en kjøleboks med kald nederlandsk sportsdrikk. Akkurat slik vi liker det, fra vår eminente sportsdirektør. Han hadde også investert i campingstoler, så nå kunne tropenatten bare komme. Dag 7 Winschoten Kampen «Værvariasjonsbonanza». Litt for mye sportsdrikk på campingen kvelden før og 35 grader på stokken, førte til turens så langt laveste gjennomsnittsfart på starten av dagens etappe. Omsider fikk vi fart i beina og møtte sportsdirektøren til en nydelig lunsj, levert av Forsvaret, i 14-draget. Lunsjen hjalp, og alle var i bedre forfatning og fulle av energi, så åpna himmelen seg. Motivasjonen fikk nok en gang en knekk, men igjen kom Kristoff til unnsetning. Etappeseier nummer to var nok til å gi oss giv til å peise på til mål. Nederlenderne viste seg fra sin beste side, og to campingnaboer hjalp Kapteinen: Topp motivert kaptein før sjarmøretappen inn mot Paris. sportsdirektøren med teltoppsettet. Én kom med hammer og én fulgte Roy rundt med paraply så han ikke skulle bli våt fantastisk! Dag 8 Amsterdam og velfortjent hviledag!. En kort etappe sto for tur, snaue 80 km inn til Amsterdam. Vi satte i Foto: roy røisland gang tidlig og rullet inn i byen idet skyene åpnet seg. Dette gjorde ingenting for oss, da vi kun tenkte på at morgendagen skulle bli sykkelfri. En varm dusj og en god biffmiddag gjorde susen, og vi så alle frem til morgendagens hviledag. Dag 10 Amsterdam Burgh Haamstede «Medvindsbonanza». Etter en flott hviledag var alle syklistene mest interessert i å avslutte turen og bare bli værende, men målet var Paris, og det var stadig nærmere. Dagens meny var på drøye 120 km, og dette skulle vise seg å bli en av turens flotteste etapper. Vi syklet langs kysten av Nederland i strålende sol, 30 grader i lufta og ikke minst kraftig medvind. Dikene og strendene nedover kysten er noe jeg anbefaler alle å ta en visitt til. Et lite tips: Neste år går første etappe av Tour de France nettopp her, så slå to fluer i en smekk. Det var med blandede følelser vi visste at vi skulle ut av Nederland dagen etter. Dette landet var helt fantastisk, ikke minst å sykle i. Dag 11 Burgh Haamstede - Tournai «Masseveltsbonanza». Denne dagens etappe skulle vise seg å inneholde det meste. Demotiverte ryttere tråkka i gang mot Belgia etter nok en natt i lavvo. En blanding av medvind og sidemotvind gjorde første del av etappen periodevis god. Et par flotte bruer og en liten fergetur var underholdningen på første halvdel av etap- 24 l NOF 3/2014

25 Tour de Europe 2014 Foto: andreas næss Norskesvingen: Turen ble avsluttet med finaledag i Tour de France. Skyhøy stemning i norskesvingen! pen, men så skulle dramatikken starte. Kartverket i Kortrijk hadde tydeligvis ikke gjort jobben sin. Speider Næss roper «KART!» og klemmer inn bremsene. Müller klinker inn i Næss før jeg dunker inn igjen og setter prikken over i-en i turens første offisielle massevelt. Vi slapp heldigvis unna uten alvorlige skader på personellet, men sykkelen til Næss fikk en solid trøkk. Giret røyk tvers av, og etappen var over for hans del. De siste milene til Tournai gikk som en lek, og vi tok oss en fortjent belgisk sportsdrikk. Den beste så langt på turen. Dag 12 Tournai Ukjent sted i Frankrike «Forvirringsbonanza». Etter en forrykende start, ble vi plutselig fortapt ute på franske jorder som Google maps hadde glemt da de lagde kart over Europa. Da vi hadde passert samme hus for tredje gang, forsto vi at noe var galt. Til slutt kom vi oss på rett spor og kunne lukte Paris i det fjerne. Da vi kom frem til dette ukjente stedet, kun få mil utenfor Paris, var det med blandede følelser vi visste at dette skulle bli siste kvelden i posen for denne gang. I morgen Broåpning: En av Nederlands utallige bruoverganger. var målet her, kun en kort 7-mils etappe inn til Paris, det kunne jo ikke gå galt. Dag 13 Paris «Motorveibonanza». Denne dagens etappe gikk unna i en fei. I mangel på andre ruter ble motorveien valgt, noe som viste seg å være svært effektivt, dog lite populært blant bilistene. Inngangen til Paris skjedde heller ikke uten dramatikk. Et lite barn som var ute og sykla sikksakk, Foto: andreas næss fikk kjenne Næss vrede da han ble overkjørt i høy fart. Turens første supervelt var et faktum. Med knekt sete og vindskeive hjul fortsatte vi allikevel innover i byen, og til slutt var vi der. Eiffeltårnet! Sportsdirektøren tok oss imot med champis og jubel. Det var en uvirkelig følelse å stå der og vite at vi hadde gjennomført det ingen trodde vi skulle klare. I tillegg visste vi at vi i morgen skulle få se Tour de France rytterne sykle i mål. Vi var nå de lykkeligste menneskene i Paris! Stolte og slitne vendte vi nesene hjemover, i visshet om at vi hadde brukt ferien vår på en måte vi aldri kommer til å glemme. Vi ble også omtalt på TV2 under finaleetappen, og fikk hilse på legenden Dag Otto Lauritzen, i det hele tatt en flott opplevelse. Innsamlingen vår gikk over all forventning, og endte opp på over ,- noe vi også er svært stolte av. Slike eventyr er morsomme, minnerike og ikke minst slitsomme. Om det blir en ny sykkeltur for min del er ikke godt å si, men det er jo OL i Brasil i 2016, så hvem vet 3/2014 NOF l 25

26 sikkerhetsklarering Hva skjer hvis sikkerhetsklareringen forsvinner? Har du forestilt deg hva som skjer med din arbeidshverdag hvis du mister sikkerhetsklareringen? De som havner i en slik situasjon, har i allefall et klart ønske, rask avklaring på situasjonen. Men det skal du ikke ta for gitt at skjer. Torbjørn Bongo (tekst) Klarering. De aller fleste i Forsvaret har en eller annen form for sikkerhetsklarering, og nesten like mange har en stilling som krever nettopp en slik klarering. Har du noen gang tenkt over hva som hender hvis du mister denne? Hvert år det noen som opplever nettopp det. For mange er det helt legitime grunner til at sikkerhetsmyndighetene iverksetter slike tiltak. Men samtidig er det også flere eksempler på at vedtakene ikke har vært tilstrekkelig begrunnet eller hatt tilstrekkelig hjemmel. Vanskelige saker. De som havner i slike situasjoner tar ofte kontakt med fagforeningen for hjelp, og vi søker å hjelpe så godt vi kan. Samtidig er dette vanskelige saker. Foto: Vladislav Gajic Innsynsmulighetene er begrensede og omstendelige. Men det er én ting som går igjen i svært mange saker: Saksbehandlingen er lang, altfor lang. Og for de som rammes av tap av sikkerhetsklarering, medfører det som regel meget stor påkjenning, både psykisk, jobbmessig og karrieremessig. Da er det ekstra kritikkverdig at disse sakene bruker alt for lang tid til å finne sinne løsning. Økt kapasitet. Forbundet har ikke noe grunnlag for å si at den enkelte saksbehandler bevisst trenerer saker, men det fremstår som åpenbart at saksbehandlingskapasiteten ikke er tilstrekkelig. Det er et problem som vi også ser i ordinære klareringssaker, som tar vesentlig lengre tid enn det som burde være påkrevd. Derfor er NOF viktigste krav til de ansvarlige myndigheter på dette området at saksbehandlingskapasiteten må økes, markant. Veiledning. NOF stiller også spørsmål ved om de ansvarlige i tilstrekkelig grad veileder Forsvarets ansatte, for å forhindre at uheldige situasjoner oppstår. Når leste du sist om hva du bør og ikke bør gjøre på dette feltet? MC-klubb: Kan medlemskap i en motorsykkelklubb påvirke din sikkerhetsklarering? 26 l NOF 3/2014

27 landsmøte LANDSMØTE 2014 Setter NOFs kurs for perioden Rica Hotell Hamar oktober DIN MAKKER HVER DAG Følg med på under Landsmøte for oppdateringer. 3/2014 NOF l 27

28 LOs nordområdekonferanse Trygt nord? LO sentralt fulgte opp initiativet fra NOF og NTL Forsvaret debattordskiftet Forsvarslinjer, og dedikerte LOs årlige nordområdekonferanse til trygghet og sikkerhet i nord. Torbjørn Bongo (tekst) Innenfor LOs nordområdestrategi gjennomfører LO en årlig nordområdekonferanse. Hovedtema for de årlige konferansene har variert, fra næringsmuligheter, forvaltningsutfordringer og til kompetanse i nord. Årets konferanse, som gikk av stabelen i Tromsø september på det nye prakthotellet The Edge, var dedikert trygghet og sikkerhet i nord. NOF, i samarbeid med NTL Forsvaret, lanserte den 9. april nettstedet og debattordskiftet Forsvarslinjer. Debattordskiftet har som overordnet målsetning å reise debatt om tryggheten og sikkerheten i det norske samfunnet i flere ulike dimensjoner. Og implisitt i denne, Forsvaret rolle og oppgaver innenfor de ulike «forsvarslinjene» som er etablert for å sikre tryggheten. Debattordskiftet er blitt godt mottatt, og lagt merke til. Så spennende syntes ledelsen i LO at prosjektet var, at de valgte å følge dette opp med å vie årets konferanse til samme tema, og samtidig sette temaet inn i et enda bredere perspektiv, ved å inkludere næringsmuligheter, teknologiske utfordringer og fremme dialog. Selv om perspektivet var utvidet, fikk sikkerhetspolitikken og forsvarspolitikken bred dekning, gjennom innlegg fra LOs nestleder, Jonas Gahr Støre, Høyres medlem i Stortingets forsvarskomité, Regina Alexandrova, general Lars J. Sølvberg, sjef E Kjell Grandhagen og NOFs forbundsleder Egil André Aas. NOF er meget fornøyd med at LO gjennom denne konferansen tok utfordringen med å sette trygghetsdebatten på agendaen, og inkluderer forsvarspolitikken i et bredere perspektiv. Konferansen samlet mellom 100 og 150 deltakere fra svært mange av LOs ulike forbund, og NOF deltok naturlig nok med en betydelig delegasjon, frontet av forbundsledelsen. LO har signalisert at tematikken rundt samfunnstrygghet skal følges opp som et prosjekt i regi av tenketanken Agenda. I etterkant av LOs nordområdekonferanse, ble det arrangert en egen fagligpolitisk konferanse med særlig fokus på forsvarspolitikk, på Sydspissen i Tromsø. Les oppdaterte nyheter fra konferansen på og i Utdrag fra programmet den 2. september: Åpning v/leder av LOs nordområdeutvalg Terje Olsson Trygt nord trygghet i nord. Utfordringer og muligheter for Forsvaret, næringslivet og storsamfunnet v/los 1. nestleder Tor-Arne Solbakken Kommentarinnlegg v/ordfører Jens Johan Hjort Trusler og usikkerhet; sikkerhet og trygghet v/leder av Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre Trygge? Forberedte? Kommentarinnlegg v/stortingsrepresentant Regina Alexandrova (H) Politikk, bosetting og næring v/mette Nord, leder i Fagforbundet Forsvarslinjer: Forsvar er mer enn Forsvaret. Kommentarinnlegg v/general Lars J. Sølvberg Paneldebatt mellom de fem innlederne. Debattleder Hans Kristian Amundsen Oppsummering og avslutning v/terje Olsson Utdrag fra programmet den 3. september: longyearbyen som arktisk arena for maritim aktivitet v/lokalstyreleder Christin Kristoffersen og stortingsrepresentant Else May Botten (Ap) Tankevekkende næringsmuligheter v/kongsberg Gruppens konserndirektør for samfunnskontakt, Even Aas Teknologi, sikkerhetsgrunnlag i nord v/bi-professor Øystein Noreng Samarbeid skaper sikkerhet v/nestleder Sergey Nekrasov i FNPR (russisk LO) innsikt for sikkerhet. Sjef for etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen Samlet innsikt, felles trygghet militær ryggrad v/forbundsleder i Norsk Offisersforbund Egil André Aas 28 l NOF 3/2014

29 LOs nordområdekonferanse KNM Storm får forsyninger fra KV Harstad. Foto: Rune Håverstad 3/2014 NOF l 29

30 feriesaken full gjennomgang av alle feriesaker Etter møtet med Forsvarsdepartementet (FD) 12. juni er det nå klart at rettsforliket som ble inngått i Tingretten 5. juni 2014 gjør at det nå ryddes opp i alle feriesakene. På grunn av omfanget av sakene skal det etableres en egen gruppe som skal håndtere alt av erstatningskrav. Det er ventet at denne vil starte arbeidet i august/september. Staale I. Reiten (tekst) Rettsforliket i Oslo tingrett mellom NOF og Regjeringsadvokaten, gjør nå at alle som har saker liggende eller saker som er tidligere behandlet, vil få disse automatisk gjenopptatt for å sikre at de er håndtert i tråd med enigheten på møte mellom FD og organisasjonene 12/6. Nå ryddes det opp. I ettertid har Forsvaret lagt ut informasjon på Intranett (FIS B) om hvordan det på bakgrunn av rettsforliket vil håndtere erstatningssaker videre, samt krav til søknaden og påtegningen før saken fremmes tjenesteveg til FPVS. Erstatningssøknader skal inneholde antall dager det kreves erstatning for, begrunnelse for hvorfor ferie ikke ble avviklet, samt navn, adresse og ansattnummer Avdelingens påtegning skal inneholde bekreftelse av de faktiske forhold knyttet til planlegging og avvikling av ferie samt informasjon rundt eventuell INT OPS-beordring, oppsettingsperiode, deployering, redeployering. Om det er andre relevante forhold skal det også tas med. På møtet stilte forhandler Staale Reiten samt LO-advokat Nina Kroken, som var prosessfullmektig for NOF og Espen Bragstad ifm rettsforliket. Etter krav og innspill fra NOF ble partene på møtet 12. juni 2014 enig om å gå ut med følgende informasjon.: Erstatning for tapt velferd etter ferieloven. På bakgrunn av rettsforlik i en konkret sak om erstatning for tapt velferd etter ferieloven, har FD og arbeidstakerorganisasjonene den 12. juni 2014 gjennomført et møte om håndteringen av andre krav om velferdstapserstatning. Det er ønskelig å rydde opp i disse sakene, og at de nå finner sin løsning. Kanskje så mye som 1000 befal kan ha rett på erstatning på rundt ,- kroner som følge av at Norges Offisersforbund vant frem i Bragstad saken i Oslo tingrett. NOF fikk dermed stadfestet at personell som ikke har fått avviklet lovbestemt ferie har krav på erstatning. Partene ble enige om følgende: For ferieårene 2009 og 2010 gis en dagsats á kr. 1000,-. For ferieårene 2011 til og med 2013 gis en dagsats á kr. 1200,-. For ferieåret 2014 og fremover gis en dagsats á kr. 1200,- indeksregulert etter rammen for tariffoppgjøret pr. 1. mai det enkelte år. Forutsetning for erstatning for velferdstap er at vilkårene i ferieloven 14 er oppfylt. Forsvaret vil nå foreta en gjennomgang av saker med krav om erstatning for velferdstap fra og med ferieåret De som allerede har fremmet krav i denne perioden, og som har fått behandlet søknaden sin, behøver derfor ikke fremme kravet på nytt. Eventuelt nye krav fremmes tjenestevei gjennom egen avdeling til FPVS. Foto: fotolia Videre saksgang. Det er etablert en egen gruppe for å få sakene behandlet. I informasjonen som ligger ute på FIS B sier Forsvaret (dvs FPVS) at det skal etableres en gruppe som skal behandle krav om erstatning for velferdstap fra og med ferieåret Det er antatt at denne gruppen starter sitt arbeid i august/september Det står videre i informasjonen at det er et stort antall saker som skal behandles, så det må påregnes noe saksbehandlingstid. Ut fra informasjon vi fikk i møtet 12/6 må over 300 saker gjennomgås på nytt, slik at de får riktig saksbehandling og resultat etter rettsforliket. I tillegg vil det fra avdelinger og DIF-nivå komme saker som FPVS har bedt avvente resultatet av saken Norges Offisersforbund nå har løst. Vi forventer også at det kommer inn et betydelig antall saker fra personell som ennå ikke har fremmet erstatningskrav. Som FPVS antyder er det dermed et stort antall saker som skal behandles på nytt i tillegg til nye saker, og det må derfor påregnes noe saksbehandlingstid. Så snart gruppen som skal behandle saken er etablert og i gang, vil vi be om en estimering på hvor lang tid saksbehandlingen vil ta, slik at personellet som venter erstatning skal ha en formening om når utbetaling vil komme. Fakta Saken dreier seg om personell som ikke har fått avviklet ferie etter ferielovens bestemmelser, og dermed har krav på erstatning etter ferielovens 14. De fleste sakene dreier seg om personell som har vært ute i internasjonale operasjoner. 30 l NOF 3/2014

31 Tematittel Hva kan FP tilby deg som medlem? FPs Nettbank, kontokreditt God sparerente Lån: bolig, fritidsbolig, forbruk Forsikringer: If og i SpareBank 1 Kort: FP American Express, Esso MasterCard FUNIF: Nedbetaling fra din FP konto For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: eller kontakt oss på: Tlf , faks , e-post: fp@fp.no Forsvarets Personellservice 3/2014 NOF l 31

32 Forvaltning av befal Revisjon av Forsvarets personellhåndbok del B (FPH del B) Forvaltning av befal Revisjon pr 1. august 2014 Med bakgrunn i bl.a innspill fra DIFene og et nødvendig behov for presiseringer og oppdateringer, er det gjennomført en revisjon av FPH del B. Drøftinger og forhandlinger mellom partene ble gjennomført mai/ juni Endringene gjelder fra 1. august Endringene er å finne i FOBID og på NOFs hjemmesider. Hele dokumentet er gjennomgått med vurdering av ansvar og myndighet mellom de ulike nivåene, spesielt mellom sjef FST/P og sjef FPVS. Endringene har medført at sjef FPVS er gitt myndighet til å fatte beslutninger innenfor de fleste områder sjef FST/P hadde myndighet tidligere. Det medfører at sjef FPVS får et mer helhetlig ansvar for den utøvende personellforvaltningen. Det er også en naturlig konsekvens av det fagansvar sjef FPVS er gitt gjennom «Direktiv for HR-området». I forbindelse med implementeringen av ny militær ordning (PO/BO) vil det være et behov for et omfattende arbeid med nye bestemmelser. Dette arbeidet er planlagt igangsatt i løpet av høsten Organisasjonene vil være aktive i dette arbeidet. I skrivende stund er høringen ute. I det videre arbeidet ber vi våre medlemmer om å gi innspill. Sjef FPVS, Brigader Jan Erik Thoresen, får et mer helhetlig ansvar for den utøvende personellforvaltningen. Foto: Torgeir Haugaard/ FMS 32 l NOF 3/2014

33 forhandlinger Hektiske forhandlinger I løpet av høsten skal det gjennomføres lokale lønnsforhandlinger. I tillegg er både Kompensasjonsavtalen og Arbeidstidsavtalen for Forsvaret (ATF) sagt opp til reforhandling innen 1. januar Det er ventet å bli en interessant og hektisk høst. Lokale lønnsforhandlinger. Vi er allerede i gang med de lokale lønnsforhandlingene. På det første møtet ble det skissert en grovplan for den videre prosessen, og allerede i begynnelsen av september må det avklares hvor mye av de 128 millionene som skal fordeles mellom særavtaler, gruppejustering og ut til DIF-nivå. Potten utgjør 1,75 prosent av lønnsmassen og har virkningsdato 1. aug Totalt utgjør midler avsatt til lokale forhandlinger vel 1/3 av årets lønnstillegg, og partene har fått frist til 31. oktober 2014 med å gjennomføre forhandlingene. Kompensasjonsavtalen.skal også reforhandles. Avtalen er sagt opp, men vi har ikke startet prosessen med når forhandlingene skal starte. Trolig vil dette skje når vi har kontroll på gjennomføringen av de lokale lønnsforhandlingene. Mye av avtalen er knyttet opp mot overordnet avtaleverk i staten, men vi har også særegenheter som må videreføres. Utfordringen her er at mange av de forsvarsspesifikke tilleggene i stor grad har stått stille over lang tid. Å få en verdiutvikling generelt her vil være en pri. Arbeidstidsbestemmelser for Forsvaret. (ATF) er kanskje den største utfordringen. Som kjent er det mye her vi i Norges Offisersforbund ikke er enig i, og som vi i stor grad ble dømt inn i gjennom nemndsbehandlingen i fjor vår. I tillegg har de ulike organisasjonene i Forsvaret egne avtaler. Vi har fått mange tilbakemeldinger både på verdiutviklingen i avtalen og på hvordan avtalen forvaltes. Så langt har vi god grunn til å fremme krav både ift verdiutvikling og endring i selve teksten. Dette vil bli tatt med i de kommende forhandlingene. Oppstart på forhandlingene er ennå ikke bestemt, så vi kommer tilbake med mer informasjon når dette er på plass, men vi er i gang med evaluering og diskusjon på hvilke krav som skal fremmes. Dette vil også bli et viktig tema på HTV-konferansen i midten av september. Fra HTV-konferansen som ble gjennomført tidligere i år. Foto: Torbjørn Bongo 3/2014 NOF l 33

34 hva skjer i nof? Lokalavdeling Bergen Norges Offisersforbund består av medlemmer og tillitsvalgte fra alle militære instanser over hele landet. Det er en god håndfull mennesker som er ansatte som tillitsvalgte på heltid, og med godt over 5000 medlemmer er vi helt avhengige av alle ildsjelene ute ved de forskjellige avdelingene som innehar forskjellige verv, og som på frivillig basis setter av tid til å bidra for å bedre hverdagen til det enkelte medlem. Espen Lockert, FRITV Vestlandet (Tekst) Uten dem, drivkraften og lokalkunnskapene de sitter på, så hadde vi ikke hatt i nærheten av muligheten til å yte støtte til medlemmene våre på samme nivå som i dag. Disse menneskene er alt fra unge, ferske befalselever til harde, garvede sjefer, som alle har til felles at de mer enn gjerne tar i et ekstra tak for å hjelpe og støtte andre. I denne artikkelen skal vi gå litt inn på en av de viktigste instansene vi har i fagforeningsnettverket vårt, lokalavdelingene, nærmere bestemt denne gang, lokalavdeling Bergen. Lokalavdelingen i Bergen er en av mange velfungerende lokalavdelinger som er svært aktive og dyktige i sitt virke. Den består av frivillige ansatte i Bergensområdet, som alle setter av mye tid til å jobbe med saker som gagner sine kollegaer. Befalsbladet har snakket med tre av styremedlemmene og spurt dem hva de mener gjør lokalavdeling Bergen til et eksempel til etterlevelse. Per-Bjørn Eilertsen er en av dem, han er pensjonert kommandørkaptein og styremedlem i lokalavdelingen med kvote fra pensjonistgruppen. Eilertsen mener at noe av det viktigste grunnlaget for å få en velfungerende lokalavdeling, ligger i engasjementet hver enkelt person viser for forbundet, medlemmene, og sakene som de kjemper for. Det være Fra v. Opskar, Mauritzen (styreleder) og Eilertsen. seg i de store tunge sakene som berører hele Forsvaret, ned til de små sakene som enkeltmedlemmene trenger støtte til. «Ingen sak er for stor eller for liten,» sier Eilertsen. Han er dessuten svært godt fornøyd med at man også blir ivaretatt etter at man har trådt inn i pensjonistenes rekker, og var selv med på å få vedtektsfestet at et av styremedlemmene i lokalavdelingen skal komme fra pensjonistgruppen i Bergen. En av tingene han drar frem, er forventningene man har til hver enkelt som blir valgt inn i styret. Folk må møte opp, være seriøse og engasjere seg. Dette gjør automatisk noe med hele lokalavdelingen, og folk ser Foto: Thor Manum 34 l NOF 3/2014

35 hva skjer i nof? Foto: Thor Manum Styret i Lokalavdelingen. virkelig nytten av å være en del av dette klimaet når premissene blir lagt, sier Eilertsen. Et annet styremedlem som har fingrene med i det aller meste av fagforeningsarbeid i NOF, er Henning Opskar. Han er orlogskaptein, og jobber til daglig ved FLO MARKAP i Bergen. Opskar har vært aktiv i fagforeningen så lenge han kan huske, og er en av våre medlemmer som virkelig tar i et ekstra tak for fellesskapet. Han er i tillegg til å være styremedlem i Bergen, vara ATV ved sin avdeling og medlem av landsstyret i NOF. Gjennom sitt verv der har han også fått sete i forbundsstyret. Man skulle nesten tro dette blir litt for meget å engasjere seg i, men når Henning blir spurt om hvorfor, så får man inntrykket av at det nesten er verdens mest naturlige ting å gjøre. Han drar spesielt frem muligheten til å påvirke hverdagen for seg og sine kollegaer til det bedre, som en av de største motivasjonsfaktorene. Når det gjelder lokalavdelingen i Bergen spesielt, så sier Opskar at det er en av de bedre han har vært med i. Han tror ønsket hos ham selv og andre om å få informasjon tidlig, slik at man kan være forberedt på endringer som eventuelt måtte komme, ligger bak mye av engasjementet han opplever. Alle sammen bidrar gjennom sitt engasjement til godt samarbeid og gode løsninger, samtidig som man alltid har integriteten sin i god behold, sier han. Befalsbladet har også snakket med lederen av lokalavdeling Bergen, Terje Mauritzen. Mauritzen er også orlogskaptein, og har sitt daglige virke i Kysteskadren, hvor han er teknisk leder for fregattvåpenet. Mauritzen har som de to ovennevnte også innehatt en hel rekke verv som tillitsvalgt i løpet av sine 28 år i Forsvaret. Han har gjennom sitt lederverv lagt merke til at nå i senere tid, med den store belastningen Marinen opplever gjennom det økte aktivitetsnivået, at flere og flere, unge som gamle, fokuserer mer på lover og avtaler. Ref intopsavtalen. Han mener dette, kombinert med breddekompetansen de sitter på ved at de har medlemmer fra alle gruppene i sjøforsvaret med seg inn i lokalavdelingen, er noe av det som gir dem den gode effekten man opplever at de har i arbeidet de gjør. Mauritzen drar også frem pensjonistgruppen som et svært viktig element i det hele, samt vår egen Thor Manum, som er HTV for Sjøforsvaret. Synergiene man får fra disse menneskene, kombinert med det det ovennevnte, gjør at flere og flere ser nytteverdien, og ønsker å bidra inn i lokalavdelingen i Bergen. 3/2014 NOF l 35

36 FYFO-FORUM I form til jakta Har du glemt hvor tung sekken var under reinsdyrjakta på Hardangervidda sist høst? Eller har du vært flink til å trene siden da? Det er lett å glemme hvor fysisk krevende storviltjakt og lange fjellturer kan være; her er noen treningstips for deg som vil bli bedre med tung sekk. Mange drar på reinsdyrjakt uten å ha trent seg i god form. Resultat kan være vond rygg eller enda verre problemer med hjertet! Du bør derfor absolutt legge inn fysisk trening som forbereder kroppen på belastningen jakta gir. At du blir i bedre form, er jo bare en bonus. Gå med tung sekk Vil du bli god til å gå langt med tung sekk? Gå langt med tung sekk! Vanskeligere er det ikke. Finn fram den sekken du har med på jakt eller lange fotturer, og last den opp med en passende vekt. Start pent med f.eks 15 kg, og øk vekta gradvis. Husk at tyngre bør enn 25 kg fungerer bedre med en pakkrammesekk med meis enn med en anatomisk sekk uten meis. Bruk marsj- eller jaktstøvlene På føttene snører du de samme marsj-, fjell- eller jaktstøvlene som du bruker i terrenget. Da får du trent med litt tyngre fottøy enn løpesko, og samtidig går du inn støvlene i god tid før jakten eller fjellturen. Skal du kjøpe nye støvler, så passer det bra å gjøre det når treningen med sekk starter. Du bør ha minst 50 km i støvlene før du legger ut på reinsdyrjakt eller en lang fjelltur. Kettlebell sving Vi sitter for mye. Vi går for lite. Verdens beste øvelse for å rette opp mye av det negative ved å sitte for mye, er tohåndssving med kettlebell. Den gir samtidig god kjernestyrke for turer med tung ryggsekk. Riktig utført gir øvelsen god treningseffekt på de musklene som retter ut kroppen, og da spesielt hofte, sete, bakside lår, rygg, skuldre og nakke. Obs! Det er veldig viktig å lære øvelsen riktig! Mange instruktører i Forsvaret kan lære deg sving, evt. kan den læres gjennom app-en Steve Cotter s Kettlebell Encyclopedia som koster noen få kroner i appstore. Start med en passende tung kettlebell f.eks 12 kg for damer og 16 kg for menn. Still deg opp med omtrent skulderbredde mellom føttene og sett kula på gulvet ca. 50 cm foran føttene dine. Grip kula, løft den klar av gulvet og la den pendle mellom bena. Prøv å øke farten du skyver hoftene frem/ retter ut hoftene med, så ser du at kula løfter seg høyere. Med en liten bøy på knærne, skyver du baken så langt bak du klarer. Før så hofta fram med så stor kraft at kula løftes til skulderhøyde, og sørg for at vekten hele tiden ligger i hælene med andre ord at du står støtt! Obs! Det er kraften i hofta som skal løfte kula, ikke armer og skuldre. Hvis du blir sliten i korsryggen, Tung sekk så kan det tyde på at du løfter ryggen i stedet for å skyte hofta fram! Kjør 3x10 reps så eksplosivt som du klarer går dette greit, så er du klar for tyngre kettlebell! Kettlebell Halo Halo styrker skuldrene og gir både stabilitet og bevegelighet, noe som er viktig når du løfter en tung sekk på eller av ryggen. Øvelsen foregår ved at du griper kettlebellen opp ned og holder i hornet. Stå med stabil kropp med bra trykk i magen og stram rygg. Løft kula og før den opp og langs hodet fra venstre, rundt nakken og ned igjen på høyre side. Gå tilbake samme vei og repeter. Husk at stabil overkropp er viktig, det er kun armer og skuldre som skal jobbe. Kjør 2x10 reps (5 til hver side). Dyp knebøy uten vekt Det å gå med sekk er tungt for hofter, knær og ankler. Dype knebøy styrker lår og sete på en enkel måte, og samtidig gjør øvelsen underverker for de av oss som ikke klarer å sette oss helt ned på huk med hælene i bakken og ryggen rett. Sett deg ned mens du trekker rumpa bakover/nedover til den er lavere enn knærne. Hold armene fremover og ryggen rett, vær nøye med at knærne og tærne lager en rett linje når du kikker ned, og at knærne ikke er foran tærne i bunnposisjon. Strekk beina ut igjen og rett deg helt opp, mens du skyver ned gjennom hælene. Ikke gå lenger ned enn at du klarer å holde ryggen rett, jobb deg heller gradvis nedover etter som bevegeligheten i bekken, hofte og korsrygg blir bedre. Når øvelsen går greit, kan du f.eks kjøre 3x20 reps rolig og kontrollert. To til tre ganger i uka Hvis du kan legge inn en langtur med sekk i løpet av helga, så kan du kjøre en lett løpetur og så dette styrkeprogrammet to kvelder i uka. Det er alt som skal til for at du kan møte jakta i mye bedre form. Og er du allerede en ivrig birkebeiner eller annen type mosjonist, så legger du styrkeøvelsene til det programmet du allerede følger. Lese mer: Sveinung Voreland skrev en flott artikkel om trening med kettlebells i Befalsbladet På nett: Du finner andre effektive styrkeøvelser på i 36 l NOF 3/2014

37 FYFO-FORUM Kettlebell Halo Dype knebøy Kettlebell sving Kettlebell sving 3/2014 NOF l 37

38 Historie August September 1914 «Everybody will be entrenched in the next war. It will be a great war of entrenchments. The spade will be as indispensable to the soldier as his rifle.» I. S. Bloch (i boka; Is war now Impossible), 1899 Knut Werner-Hagen (tekst) Diplomatiet feiler. Skuddene i Sarajevo, 28. juni 1914, utløste en serie av febrilske diplomatiske fremstøt, sommeren Gjennom mer enn ti år hadde Balkan vært en farlig kruttønne, hvor østerriksk-ungarske interesser kjempet mot tilsvarende russiske. Det hele mulig på grunn av svekkelsen av det ottomanske imperium. Det habsburgske monarkiet evnet ikke å utnytte den sympati de fikk etter attentatet. Østerrike-Ungarn var den eneste av de europeiske stormakter som bestod av en rekke ulike nasjonaliteter. Som en følge av dette, vinglet de østerrikske politikere seg gjennom juli måned, uten noen helt klar retning for veien videre. Storbritannia la all sin kraft i å roe ned situasjonen. Statsminister Asquith trodde han hadde tysk støtte for dette, men forregnet seg kraftig. Den tyske ledelse hadde allerede bestemt seg for å utnytte situasjonen til å rette et preventivt slag mot sine argeste konkurrenter i Europa. Krigen var derfor nærmest uunngåelig. Schlieffenplanen. Den tyske grev Alfred von Schlieffen ( ) hadde, mens han var generalstabssjef, utviklet en plan for et hurtig og systematisk angrep på Frankrike, som var ment å skulle gjenta suksessen fra krigen i Det tyskerne fryktet mest var en langvarig tofrontskrig mot Frankrike i vest og Russland i øst. Frankrike måtte derfor tvinges i kne så hurtig som mulig, slik at man deretter kunne overføre styrker til Østfronten for å knuse all russisk motstand. Von Schlieffen baserte sin plan på Hannibals seier ved Cannae i 216 f. Kr. Enkelt beskrevet gikk planen ut på å slå de franske hovedstyrker ved å omgå dem gjennom Belgia. Forflytningen av soldater, organisert i syv armeer, var planlagt ned i minste detalj fra dag til dag. Jernbaneknutepunktet Liege i Belgia var avgjørende, og skulle etter planen tas D Deretter skulle en metodisk fremrykning føre til at den franske grensen ble krysset D + 22, og Paris skulle etter planen falle D D-dag var det samme som mobiliseringsdagen. Moderne teknologi og manøverkrig. Allerede i 1870 hadde hurtige frontalangrep på slagfeltet blitt det reneste selvmord. Den moderne teknologien, utviklet i årene rett før den fransk-tyske krig, førte til enorme tap i en rekke tilfeller. Et av de grelleste eksempler finner vi ved Gravelotte St. Privat, den 18. august Det prøyssiske gardekorps gjennomførte den dagen et stormangrep mot de franske linjer, bare for å miste 8000 soldater på mindre enn 20 minutter. Til tross for dette taktiske nederlaget, festet det seg, både på tysk og fransk side, en tro på angrep som den viktigste stridsform, og en idé om at hurtige manøvrer ville gi avgjørende resultater. Den teknologiske revolusjon på slagfeltet, i form av mitraljøser og hurtigskytende kanoner, ble det i mindre grad tatt hensyn til. Stridsteknikk, på mange måter lik den som ble fulgt under Napoleonskrigene, var fremdeles hovedoppskriften i de taktiske reglementer, helt 38 l NOF 3/2014

39 Historie frem til krigsutbruddet i Uniformene var fargerike og godt synlige på lange avstander. Tyskland skulle komme til å erfare virkningen av sin tro på hurtige manøvrer både i 1914 og Angrep i vest. Den 4. august 1914 startet ca tyske soldater invasjonen av Belgia. En uskyldig tredjepart fikk lide fordi belgiske veier og jernbanelinjer spilte en avgjørende rolle i de tyske planene. England erklærte Tyskland krig. Det tyske angrepet forløp i henhold til planen de første dagene. Da det franske motangrepet kom i Alsace-Lorraine i midten av august, var det som forventet. Franskmennene led voldsomme tap i sin offensiv, og da kronprins Rupprecht av Bayern ba om tillatelse til å forfølge de franske styrkene, ble det innvilget. Den tyske generalstaben så for seg mulighetene til å gjøre en dobbel omfatning. Her ble Schlieffens plan fraveket. Trusselen fra Russland førte til at den tyske høyrefløy ble noe svekket. Summen av det hele ble at de angripende tyske armeer verken hadde ressurser eller styrke nok til å utflankere og omfatte de allierte styrker. Det avgjørende tilbakeslag kom ved Marne, der mer enn soldater kjempet på slagmarken. Den tyske manøver stoppet opp. Kappløpet til kysten. Etter den mislykkede fransk britiske offensiven ved Aisne i midten av september 1914, startet en serie av mindre omfatningsforsøk fra begge sider. De stadige forsøkene på å utflankere motstanderen har av historikere fått det noe misvisende navnet «Kappløpet til kysten». Etter to måneders stadige kamper, nådde de stridende parter Nordsjøkysten. Der stivnet frontlinjene gjennom de blodige slagene ved Yser og Ypres. Skyttergravskrig. Slaget ved Ypres i Belgia i oktober-november 1914, satte mønsteret for de neste tre årenes krigføring. Soldatene gikk bort fra å angripe i åpent terreng, og gikk isteden over til å grave seg ned i forsvarsstillinger. Maksimal utnyttelse av ildkraften i de siste tiårenes våpenteknologi gjorde det umulig å gjennomføre offensive operasjoner i dagslys. For første gang i historien hadde begge sider store nok styrker til å etablere en sammenhengende kamplinje fra kanalkysten til den sveitsiske grense. Den tyske generalstabssjefen, Erich von Falkenhayn, fastslo at det ikke ville være mulig å oppnå en avgjørende seier i vest. På hans initiativ ble den til da førte «Vernichtungsstrategie» (ødeleggelsesstrategi) forlatt, og Tyskland satset isteden på en «Ermattungsstrategie» (utmattelsesstrategi), som skulle gi seier på lengre sikt. De dramatiske august og septemberdagene for 100 år siden forandret krigen for all fremtid. Hva kan vi lære av dette i dag? Mislykket diplomati, nasjonalisme og et alvorlig misforhold mellom teknologi og troen på hurtige manøvrer som grunnlag for viktige avgjørelser, er kanskje noen stikkord. Fakta august: Tre tyske armeer besetter hoveddelen av Belgia august: Kamper langs den fransktyske grense. Den franske offensiven i Alsace-Lorraine, og Ardennene blir slått tilbake, med over mann i tap på fransk side. 23. august: Slaget ved Mons. Det britiske ekspedisjonskorps (BEF) gjennomfører en suksessfull oppholdende strid august: BEF fører ny oppholdende strid ved La Cateau. 29. august: Slaget ved Guise, taktisk vellykket fransk motangrep på den tyske 2. armé september: Det første Marne-slaget. Tre tyske armeer stanses av franske og britiske styrker, og tvinges til retrett september: Det første slaget ved Aisne. Mislykket alliert forsøk på å utflankere og bryte gjennom de tyske linjer ved Aisne. 19. september 24. november: «Kappløpet til kysten» 3/2014 NOF l 39

40 PRODUKTNYTT Artikkel laget av Harald Rishovd. Rifler Er du en etablert storviltjeger med sans for det klassiske? Er du en ivrig småviltjeger som vil jakte med et presisjonsvåpen som også duger perfekt til blinkskyting? Her er noen tips ,- Krieghoff Hubertus Ettskuddsrifler er ikke for alle. Men har du sans for det enkle, så er dette det noe av grommeste som finnes! Krieghoff Hubertus er oppkalt etter St. Hubertus, jegernes helgen, og kombinerer klassisk børsemakerkunst med noen nye, innovative funksjoner, som f.eks den manuelle oppspenneren. Den er plassert på tangen der man normalt finner den konvensjonelle sikringsfløyen, noe som gjør det mulig å bære HUBERTUS fulladet med hanen nedspent den tryggeste plasseringen, siden det ikke er noen sjanse for et vådeskudd! Vekt fra 2,5 kg. Kaliber fra 222 Remington til 300 Winchester Magnum. Fra , ,- Mauser M03 Extreme Det norske forsvaret har lange tradisjoner med Mauser. Det sies at det er laget rundt 1 million av Model 98. Etterlatte tyske våpen ble etter krigen brukt av Hæren og spesielt Heimevernet, og etter hvert også som skarpskyttergevær som ble lisensprodusert av Kongsberg Våpenfabrikk. I tillegg var dette lenge det mest brukte geværet blant sivile norske konkurranseskyttere. Mauser M03 er en videreutviklet versjon, Sako 85 Varmint Laminated Stainless Er du på utkikk etter en solid jaktrifle med boltmekanisme? Som kan brukes uansett vær? 85 Varmint Laminated Stainless har en klassisk rett kolbe i laminert tre. Grepet er bredere i forkant. Videre har våpenet frittliggende pipe og en låskasse som er frest for kikkertmontasje. Uttakbart boksmagasin, 3+1 rettmating (5-skudds magasin er ekstrautstyr), Push-feed mating, kort utdrager og automatisk utkaster. Avtrekket er direkte jaktavtrekk, og kan justeres fra 1 2 kg. BRNO CZ 455 Evolution Varmint LR På jakt etter en salongrifle til mindre fugl og småvilt? CZ 455 Evo er en videreutvikling av CZ 452. Kaliberet er fremdeles 22LR, men den 3,1 kg tunge børsa oser av nytenking. Den har tradisjonell boltmekanisme og en moderne, ergonomisk stokk av laminert tre. Pipa er frittliggende uten åpne sikter, mens det er frest spor i låsekassen for kikkert. Det uttakbare boksmagasinet rommer patroner. Mekanismen har lang utdrager, fast utkaster, og avtrekket er på ca. 1,3 kg (noe justerbart). og regnes av mange for å være noe av det desidert beste og moderne som finnes av jaktrifler på markedet i dag. M03 har manuelt oppspennersystem, utskiftbare løp i en rekke kaliber ,- Marlin Model 1895 Har du lest mange westernbøker og levd deg inn i filmer fra «det ville vesten»? Da har du kanskje lyst på en ekte bøylerepeterrifle (lever-action). Forfatteren Kjell Hallbing har skrevet noen fantastiske jaktskildringer i bøkene om Morgan Kane. US Marshall-en som var «svak for kvinner og hasardspill. Nervøs, innesluttet, med psykopatiske trekk» var også en lidenskapelig jeger, og han var glad i Marlin Model 1895 i kaliber Gov t. Opprinnelig laget som en kort og kompakt rifle som passet godt i hylsteret på siden av sadelen, er det i dag et anvendelig våpen til f.eks hjortejakt i kronglete terreng. Magasinet rommer fire skudd, utkastet av tomhylser er til siden og både løpet, rørmagasinet og låsekassa er blånert ,- og et løst magasin som også kan lades ovenfra når magasinet sitter i våpenet. En ny integrert enkel og solid kikkertmontasje gir minimalt treffpunktavvik ved montering/demontering. Sluttstykkehodet har seks solide låseklakker for maksimal styrke, og kan enkelt skiftes ut uten bruk av spesialverktøy. Magasinkapasitet: standardkaliber 5+1, magnum 4+1, short magnum l NOF 3/2014

41 12 990,- Hagler Sjøfugljakt fra robåt eller kajakk? Eller foretrekker du lange fjellturer etter rype? Her er noen tips. F.A.I.R. Lady På jakt etter en lett og kompakt hagle for trening og jakt? Lady er en kvinnetilpasset hagle i kaliber 12/76 med Fx-wood stokk, 63,5 cm langt løp og justerbar kolbe. Ekstraktor og automatisk sikring. Løpsvelger. Tre stk. choker medfølger. Leveres i koffert. Vekt 2,9 kg, kan evt. også leveres med låskasse i aluminium, vekt er da 2,7 kg. Franchi Affinity Camo Affinity er nyeste modell av halvautomatiske hagler fra italienske Franchi. Våpenet er en slank og perfekt balansert rekyldrevet halvautomat (Inertia ). Det slanke forskjeftet gir lav vekt, presis symmetri og god respons. Inertiasystemet sørger for at gass, røyk og kruttrester blir med i løpet, og våpenet har et solid roterende bolthode med låseklakker i solid stål. Leveres i eske med tre stk. choker (7 cm full/modified/cylinder), chokenøkkel og våpenolje. Kaliber 12/76. Vekt 3140 g , ,- Benelli M2 Comfortech Er dette markedets beste halvautomat? Benelli har utviklet en ny halvautomatisk hagle der ladingen skjer med rekylkreftene. Resultatet er en rask og lett hagle til jakt og leirdueskyting. Kolben i Technopolymer og Air Touch overflate kan justeres for individuell tilpasning, og mekanismen er kjent for å fungere under alle forhold. Benellis patenterte Comfortech System reduserer at løpet stiger og lar deg dermed skyte neste skudd raskere. Siktet er malt i fluoriserende rød, avtrekket kan justeres for individuell tilpasning og den integrerte 25 mm rekyldemperen i Technogel gjør skytingen komfortabel. Vekt 3,2 kg. Kaliber 12/76. Winchester Super X3 Composite Er du på utkikk etter en kjapp og robust halvautomat til jakt og skyting på leirduebanen? Super X3 Composite har stokk i vedlikeholdsfritt komposittmateriale. En støtdempende Inflex kolbekappe gir komfort ved lynraske oppfølgingsskudd. Teknisk sett er dette samme våpen som brukes av verdensrekordholderen, SX3 Red Performance, men uten den særegne røde låskassen. Stokken er belagt med Dura-Tough for godt grep, og både låskasse og løp er belagt med metallgrå Perma-Cote UT for ekstrem rustbeskyttelse. Tar alt av ammunisjon, fra 24 g leirduepatroner til de kraftigste Kaliber 12/ ,- Jakttilbehør Jakt handler også om å kle seg riktig, å sko seg etter terrenget og å ha en kniv som aldri svikter. I tillegg er det morsomt å spenne opp en bue for blinkskyting utenfor hytteveggen. Dakota Longbow En langbue uten sikter er perfekt for bueskyting på gamlemåten. Med solide trepiler med feltspiss kan du skyte på stubber og tørre trær. Dakota Longbow er, som navnet sier, en langbue. Fasongen er elegant, med lønn og nøttetre forsterket med sort glassfiber, og kombinasjonen av de tre materialene gir både kjapp respons og stor kraft. Finnes i ulike dravekter fra 20# til 55#. Lengde 163 cm. Buen leveres komplett med Bearpaw Whisper buestreng og et montert og grovjustert nockpunkt i messing (der pilen settes på strengen). Pilanlegget er kledd med skinn og filt ,- Varg Rastegaisa jaktstøvler Jakter du i kronglete terreng? Rastegaisa har toppegenskaper i røft og ulendt terreng, men er også en utmerket allroundstøvel for turer med tung bør. Støvelen har ekstra bred lest, er laget av beste 3 mm tykt fullær, har integrert pløse og færrest mulig 3 399,- sømmer noe som bidrar til å holde vannet ute. Høy gummikalosjering gir god beskyttelse mot skarpe steiner, en kraftig Vibram yttersåle sørger for grepet, mens en behagelig innleggssåle demper støt fra underlaget. Str BenchMade Fixed Adamas Trenger du en ny allroundkniv som duger til det meste? Fixed Adamas har et såkalt Skeletonskaft som kan vikles med fallskjermline både for komfort og for å gi deg en sterk line som kan brukes til mye. Bladet er av D2 verktøystål (60-62HRC) med serratert rygg og har fallende tupp (drop point). Slira er av solid Kydex og har justerbar friksjon. Vekt 159 g uten slire ,- 3/2014 NOF l 41

42 Bålkos og god Kjenner du følelsen? Når du har gått i skogen eller fjellet gjennom en lang dag, og kan strekke kroppen ut på liggeunderlaget like ved et knitrende bål mens du kjenner hvordan varmen brer seg i kroppen? Da smaker en god øl og et lite glass whisky mer magisk enn noen gang! Ta turen til japanske whiskytradisjoner Japansk whisky? Jepp, det er ikke så rart som det kanskje høres. De siste årene har japanske whiskydestillerier mer enn én gang skremt vannet av etablerte skotter, og flere japanske produsenter har lange aner innen whiskyproduksjon! I dette nummeret av Befalsbladet tar vi for oss to tappinger fra Yoichi, et destilleri på den vakre øya Hokkaido, 50 km vest for det kjente vintersportsstedet Sapporo. I 1918 ble unge Masataka Taketsuru sendt til Skottland for å lære å lage whisky. Gjennom studier ved Universitetet i Glasgow, og mange reiser rundt på den skotske landsbygda, lærte han seg kunsten å destillere og å blande whisky. Reisen fram til ferdig whisky ble imidlertid lang, det var ikke før i 1952 at den første tønna var klar for tapping og salg under navnet Nikka Whisky. Nikka Yoichi Single Malt 15 year old Denne tappingen satte den etablerte whiskyverdenen på hodet og ble kåret til verdens beste single malt i 2001 og 2008! Fersken, pekannøtter, nyslått gress. Glir over i maltsukker, salt, forskjellige kryddersorter, blomster og sjokolade. Yoichi Single Malt 15 er en whisky man sjelden glemmer! Perfekt etter en tung jaktmiddag med storviltkjøtt, nydelig på et blankskurt svaberg mens kajakken glinser i kveldssolen. Alkohol: 45 %. Innhold 0,7 liter. 869,- Nikka from the barrel Blandet sammen av Nikkas egne Miyagikyo og Yoichi single malts. Hell i et par dråper vann, la det blande seg med whiskyen mens du virvler glasset. Løft det til nesen og lukt før du tar en liten smak. Den første opplevelsen er preget av styrken, etter hvert kjenner du magien med blomster, aprikos, pepper, pære og karamellisert eple. Har en lang ettersmak som styrker opplevelsen av en fantastisk dag i naturen. Alkohol: 51,4 %. Volum 0,5 liter. 410, l NOF 3/2014

43 drikke Godt til maten, godt foran bålet Langt vest i Telemark ligger bygda Åmotsdal. For mange reisende er den bare noe man kjører gjennom på vei mot Rauland. For ølentusiaster er Åmotsdal bygda der Fjellbryggeriet brygger sitt velsmakende øl. Historien om bryggeriet er ikke så ulik andre mikrobryggerier det startet med en solid dose entusiasme for godt øl og gamle bygdetradisjoner. Det samme kan sies om bryggeriet Nøisom fem ølentusiaster fra Fredrikstad ville lage skikkelig øl, og det med en utradisjonell vri. Eller hva kan man si om 2,5 liters «kegs» med vippekork og fylt med godt øl? Nøisom Birdie Birdie Num Num Har du oppdaget IPA? Fullt navn er India Pale Ale, og øltypen stammer fra tiden da engelskmennene skulle frakte øl til sine tropper i India. Lang seilas, skiftende temperaturer og urolig sjø gjorde imidlertid vanlig øl (ale) surt. I stedet tok bryggeriene en tradisjonell engelsk oktoberøl, og økte alkoholstyrke, bitterhet og humle. Resultatet er en frisk øl med mye smak. Egner seg godt alene, passer bra til fårikål, biff, røkt kjøtt og lett modnet ost. Alkohol: 4,7 %. Innhold: 0,5 liter. 65,- Fjellbryggeriet Korp Korp er en stout, og nesten svart som natten. Fløyelsmyk følelse i munnen, passer like godt med sjokoladekake eller en søt dessert som den gjør ved peisen etter en lang tur. Mektig smaksopplevelse! Er du en ivrig rådyrjeger, så er Korp et godt tips til viltmiddagen. Brygget blant annet med Maris Otter malt, sjokolademalt og humle fra Williamette. Alkohol: 4,6 %. Innhold: 0,5 liter. 65,- 3/2014 NOF l 43

44 Norges offisersforbunds kadettutvalg (NOFKA) Velkommen nye kadetter Først og fremst ønsker jeg på vegne av Norges Offisersforbund å gratulere alle nye kadetter med skoleplass. Med utgangspunkt i de to årene jeg nå har tilbakelagt på Krigsskolen på Linderud, kan jeg si at jeg føler meg ganske sikker på at samtlige har tre fine år å se frem til uansett studieløp. Magnus Babsvik (tekst) Med omstillingen til en ny tilværelse og hverdag følger det som regel en del administrative forhold å sette seg inn i. NOF ønsker å gjøre sitt for å forenkle denne prosessen, og gir derfor hvert år ut kadetthjelpen, som Magnus Babsvik, 3 avd. operativ, Krigsskolen Foto: markus källvik i kort er et hefte med informasjon om lønn, forvaltning av kadetter (blant annet grad, disponering etter endt utdanning, plikttjeneste), pendling, boligbestemmelser, skatt, NOFs forsikringer med mer. Kadetthjelpen skal være distribuert ut på de forskjellige skolene. Finner du den ikke, kan du ta kontakt med en klassetillitsvalgt, eller finne den på nett via enkelt søk. Etter snart ett år i NOFKAs sentralstyre har jeg fått inntrykk av at de fleste kadetter på tvers av krigsskolene er tilfreds med kadettilværelsen, til tross for at det alltid vil være områder med forbedringspotensial. Inneværende styreår har ikke vært noe unntak, men sett bort ifra boligsituasjonen og vaktordningen på Sjøkrigsskolen, vil jeg likevel hevde at de fleste sakene som opptar kadettene og som NOFKA har arbeidet for, har vært ganske trivielle, noe som er et godt tegn på at vi egentlig har det veldig bra. Dersom det er spesifikke saker som opptar deg som kadett, eller du rett og slett bare ønsker å engasjere deg i NOF, vil jeg oppfordre deg til å bli med på NOFs høstkonferanse i november. På høstkonferansen blir det valgt nytt sentralstyre, og handlingsprogrammet for neste styreår blir satt. Med andre ord: om du ønsker å påvirke kadettilværelsen, er det i all hovedsak her du har muligheten. Jeg vil også si at utover det man faktisk får utrettet i løpet av et styreår, er det å engasjere seg i NOF en gylden mulighet til å få en grunnleggende innføring i praktisk styrearbeid, samtidig som det er en praksisarena for personlig utvikling med overføringsverdi til den treårige dannelsesreisen som kadett. Ved interesse, ta kontakt med NOFKAs lokalstyre eller en NOFrepresentant ved din skole. Til både dere nye og til dere som allerede er på plass, lykke til med neste skoleår så ser jeg frem til å møte noen av dere på høstkonferansen. 44 l NOF 3/2014

45 Norges offisersforbunds elevutvalg (NEON) Først og fremst Fra alle oss i NEON: Gratulerer med skoleplass og vel gjennomført FOS! Dere går et år med opplevelser i møte, både positive og negative, aksepter dem likefullt. Nyt den tiden dere har på Befalsskolen, og husk at her skal det være rom for smil, latter og tårer. Det er av menneskelig å feile, og den som aldri har feilet har aldri våget! André Salte leder NEON Anniken Minde (tekst) Tips og triks når en er ny på skole. Det er alltid en overgang å forlate de trygge omgivelsene i hjemmet. I møte med din nye hverdag og liv på skolen er det viktig å være sosial. Ta initiativ til å snakke med medstudenter og andre rundt deg så fort som mulig. De fleste skoler har egne elevsamfunn og liknende ordninger. Inkluder deg og engasjer deg i ditt elevsamfunn de er der for å bedre en felles tilværelse for nettopp deg og dine medstudenter. Vær med å forme din skoles identitet og vær med på å få opp engasjementet blant dine medelever. Å ha noe annet enn kun skole og kaserneliv å fokusere på, vil også kunne hjelpe for å unngå kasernesyken. Kasernesyke er kanskje et ord mange ler av men skal for all del ikke undervurderes. Man kan fort legge til seg en rutine hvor man ender mye for seg selv etter skoletid. Det er viktig (selv om man ikke «orker») å komme seg ut blant medelever og venner for å gjøre noe helt annet. Å grave seg dypt ned i et skolehull inne på leir er ikke ideelt for noen. Selv om du har fått et svært godt utdanningstilbud med betalt utdanning, så ikke glem dine rettigheter. Benytt deg av tillitsmannsordningen og fagforeningene, NEON og BESO, som er der for å hjelpe deg under utdanningen. Tør å si ifra dersom du opplever urettferdig behandling eller at dine krav og rettigheter blir oversett. Retningslinjer for hvordan oppføre seg som soldat og befalselev. Som befalselev er du konstant under vurdering av dine foresatte, men også et forbilde for de som kommer etter deg. Du er pliktig til En av aspirantene under årets FOS er fornøyd etter vel gjennomført case. Nå er det full gass på Befalsskolen med mange utfordringer. Foto: Didrik Linnerud å holde deg til de retningslinjer og de holdninger som er satt for dette systemet. Aksepter de gitte rammer og rutiner som er satt rundt deg. Selv om det kan virke unødvendig å vaske rom og toalett hver dag, er disse rutinene på plass for å passe på at du skal ha det bra. Selv om ting virker veldig strengt, er dette kun i starten. Jo raskere du klarer å bevise at du kan håndtere oppgavene, desto raskere vil «jernhånden» løsne rundt deg. Befalet er ikke der for å gjøre hverdagen din sur, men for å passe på at du i det store og hele har det bra. I Forsvaret blir tillit gitt der tillit er fortjent! Husk at ditt befal har vært i dine sko, ta til deg deres råd og de erfaringer de har gjort seg gjennom egen utdanning og karriere i Forsvaret. Du er i uniform både på leir og i det norske samfunnet. Du representerer ikke lenger kun deg selv, men er også Forsvarets ansikt utad. Dine handlinger vil påvirke hvordan samfunnet ser på Forsvaret. Nå skal man ikke overdrive helt heller, men vis til sunn fornuft og god norsk folkeskikk. Gjør deg kjent med Forsvarets kjerneverdier: respekt, ansvar, mot og lev etter dem. Et dårlig førsteinntrykk er vanskelig å rette opp. Høstkonferanse. I slutten av oktober arrangerer NOF høstkonferanse for befalselevene og kadettene i kongeriket. Høstkonferansen er de unges arena for å påvirke NOF-policyer og komme med innspill til hva som er viktig og hva som påvirker oss. Høstkonferansen er også en sosial arena med mye moro, en del faglig påfyll og en arena for å utvide sine egen horisont og vennekrets litt. Deres lokale tillitsvalgte kommer tilbake med mer informasjon om høstkonferansen. Lykke til videre med befalsutdannelsen. Stå på og gi gass, så blir det en uforglemmelig tid i livet ditt, en tid du kan se tilbake på med stolthet, fordi du vet du gjorde ditt ypperste. 3/2014 NOF l 45

46 pensjonistutvalget Klagenemd for veteraner med psykiske belastninger oppsummering og status i nemda Fra 1. januar 2010 har Norge hatt en særskilt kompensasjonsordning for veteraner med psykiske belastningsskader. For ytterligere å styrke erstatningsordningen vedtok Kongen i statsråd den 24. juni 2011 at det skulle etableres en uavhengig klagenemd for veteraner. Nemda ble oppnevnt med to jurister og to med militær bakgrunn, og personlige vararepresentanter høsten Undertegnede var så heldig å bli forespurt om å være en av de to faste representantene med militær bakgrunn. Dagens erstatningsordninger for veteraner som sliter med psykiske belastningsskader kan kort deles inn i tre: - Billighetserstatning. - Forskrift om kompensasjonsordning med inntil 35 G av Forskrift om kompensasjonsordning med inntil 65 G av Alle tre ordningene forvaltes av Statens pensjonskasse. (G er lik folketrygdens grunnbeløp som pr. dato er kr ,). Hovedforskjell mellom 35 G-ordningen og 65 G-ordningen er krav til dokumentasjon. 35 G-ordningen skal håndheves med lempelige krav til dokumentasjon, mens det etter 65 G-ordningen skal være de generelle regler innenfor erstatningsretten som anvendes. Siden etablering av nemda i 2011 har vi behandlet drøyt 100 klager, hvorav opp mot 80 prosent av klagerne har fått helt eller delvis medhold. I nemdas første år ble det gjennomført månedlige møter av en- og todagers varighet. Dette for å komme à jour med alle sakene. Etter nemdas etablering og innarbeiding av praksis, er det med glede en nå kan registrere at antall klagesaker er sterkt synkende, samtidig som antallet som får medhold er sterkt redusert. Dette mener jeg skyldes at Statens pensjonskasse følger nemdas praksis, samtidig som ordningene er blitt bedre kjent, og det er flere saker av typen «det er lov å prøve seg». Pr. dato er Forsvarets veteransenter på Bæreia er et naturlig samlingspunkt for veteranene. nemda à jour med behandlingen; vi møtes derfor nå fast hver annen måned for behandling av de saker som da er klargjort for nemda. For å komme inn under ordningen med erstatning etter ovennevnte ordninger, kreves det at en har pådratt seg en psykisk belastningsskade som følge av tjenestegjøring i internasjonal operasjon i tidsrommet fra 1978 d.d. Belastningsskaden må ha medført varig ervervsmessig uførhet. Erstatningskrav etter ordningene skal reises overfor Statens pensjonskasse. Veteranene har krav på å få dekket utgifter til juridisk bistand, innenfor rimelighetens grenser. Veteraner som klager sin sak inn for klagenemda har rett til personlig oppmøte for nemda. Etter snart tre år som medlem av klagenemda, er det med en viss stolthet og stor grad av ydmykhet jeg påstår at Norge ved innføring av ovennevnte erstatningsordninger og etablering av egen klageordning, virkelig tar veteraner som sliter med psykiske belastningsskader på alvor, og gir dem en erstatning som en kan være bekjent av. Trond Jørgensen Pensjonert offiser og veteran Foto: Torbjørn Kjosvold 46 l NOF 3/2014

47 Til den bedre halvdel N Y H E T: CAMELBAK MED MIL SPEC ANTIDOTE VANNBEHOLDER Vannbeholder med stor anvendelighet for varierte oppdrag og bruk Lav profil og god stabilitet Laget av 3-lags polyuretan med Camelbaks HydroGuard teknologi Stor åpning for rask og enkel påfylling/rensing Enkel og robust Quick Link lukkemekanisme Camelbaks Big Bite Valve lukker seg selv og unngår søl og drypp Ta kontakt for mer info! Tlf: Fax: Epost: info@equipnor.no - Adresse: Glynitveien 27, 1400 Ski - 3/2014 NOF l 47

48 Min region Fra Troms og Finnmark Jan Helge Andersen Tlf E-post: Pål B. Nygaard Mobil: E-post: Ommfattende bygging under og oppå bakken i Rusta leir begynner å materialisere seg. To nye topp moderne kaserner står ferdig møblert i mars 2015, og nytt messebygg er klart til sommeren Alle som har ferdes inne i leiren har hatt til dels store utfordringer fra dag til dag med å bevege seg til fots og med bil. Til tross for dette har det nesten ikke vært noen som har klaget på forholdene til oss, sier Tor Arne Fagerheim. Nordland Bjørn Tore Woll Tlf E-post: btw@nof.no Omstilling og endring. I skrivende stund er det full trøkk i omstillingen på kampflybasen i Bodø og ved FOH. Den enkelte som er i omstilling skal vite at vi i NOF følger med og gir innspill og påvirker. Dette bidrar til bedre grunnlag og bedre beslutninger. Vi og de lokale tillitsvalgte er imidlertid helt avhengige av dine innspill for å sikre at prosessen og resultatet blir optimalt for både deg og Forsvaret. Gi innspill! NOF har også opprettet en omstillingsgruppe som sitter på kompetanse og gjennomslagskraft. Jeg har tatt på meg oppgaven å lede denne gruppen. Vi kommer til å aktivt gjennomføre omstillingsmøter, nettopp for å sikre en ryddig prosess og gode beslutninger. Møtetider blir distribuert gjennom nyhetsbrevene. En av utfordringene som har dukket opp er midlertidige beordringer. Feil eller lave lønnstrinn ift. likelønn og vanskeligheter med å få innslag på lokale lønnsforhandlinger er bla. konsekvenser. Dette har vi nå løftet opp på rett nivå og sikret at er blitt kjent og håndtert. Det er svært viktig at den enkelte selv er aktiv både ift. ny jobb, og ift. utvikling av kompetanse for tiden som kommer. Du er din egen personelloffiser. Gjør deg selv en tjeneste, stopp opp og vurder hvor du er og hvor du skal treff tiltak slik at du har rett kompetanse og mulighet til å nå dit du skal. Bruk ressursene som stilles til rådighet. Midt-Norge Kristian Espenes Tlf E-post: ke@nof.no Sommeren går mot slutten og høsten står for tur. De aller fleste har hatt sommerferie, men også i år er det ansatte i Forsvaret som ikke får avviklet den lovpålagte ferien. Som de aller fleste har fått med seg, har NOF jobbet med det som er omtalt som «Feriesaken» i lengre tid. I vår kunne vi med glede stadfeste at regjeringsadvokaten innrømmet erstatningsansvar og med det en stor og viktig seier for de ansatte i Forsvaret. Før sommeren kom vi også til enighet med Forsvaret om erstatningssummer og prosedyrer for behandling av erstatningssaker fra ansatte. Det er fortsatt mange medlemmer som tar kontakt og lurer på om de har en sak de bør gå videre med. Hvis du er en av dem som er i tvil, oppfordrer jeg deg til å ta kontakt med meg for å få avklart saken din. Det ligger mye god informasjon på internettsidene til NOF, som omhandler «Feriesaken», og du bør også ta en titt på en e-post jeg sendte i slutten av juni på Forsvarets nett som inneholder lenke til saksbehandlingsprosedyrene for disse sakene. Det er også verdt å nevne at NOF har åpnet for at vervede kan bli medlemmer. Det føles helt naturlig, spesielt når vi ser konturene av en ny befals- og personellordning, og også skulle snakke grenaderene og matrosenes sak når vi jobber for at Forsvaret fortsatt skal være en god og attraktiv arbeidsplass for oss i uniform. Forhåpentligvis er det mange vervede som mottar dette bladet nå for aller første gang. Dere oppfordres herved til å engasjere dere og bidra med innspill i alle saker. Både de som angår Forsvaret generelt, og dere spesielt. 48 l NOF 3/2014

49 Min region Vestlandet Thor Manum Tlf E-post: Espen Lockert Tlf: Epost: Østlandet Partene i Sjøforsvaret gjennomførte for første gang på nivå 2 nytilsetting av avdelingsbefal i DIF i juni måned. En historisk milepæl! Nå har en i Sjøforsvaret i lengre tid praktisert disponeringsråd for gradsjiktet opp til LT, men det var utrolig kjekt også å kunne tilsette innenfor samme gradsnivå. Endelig en fullmakt med kraft i. Rådsarbeidet i DIF krever riktig nok en del av administrasjonen (SST/P), men som rådsmedlem i Sjø har jeg så langt bare gode ord å si om arbeidet som gjøres. Også når vi i selve rådet vurderer den enkeltes tjenestehistorikk og realkompetanse, gjøres det et godt arbeid. Det skal bli kjekt å forvalte denne fullmakten videre utover året. BZ til alle som er involvert i rådsarbeidet i DIF. Forsvaret ser på ny personellordning (PO) og befalsordning (BO) basert på St. meld. 14 (12/13) Kompetanse for en ny tid (kompetansemld.) fra FD. Dette er Sjøforsvaret også opptatt av. I juni ble det etablert en arbeidsgruppe for innfasing av ny BO i Sjøforsvaret. En partssammensatt arbeidsgruppe skal utover høsten jobbe frem faglige innspill til GIS ifm. implementering av ny BO. Det er forventet at ny PO/BO blir gjenstand for stortingsbehandling i vårsesjonen Arbeidsgruppen skal fremme anbefalinger til GIS basert på innretningen og omfanget av ny BO i sjø. Det kan bla. være utfordringer knyttet til nye personellkategorier, kompetansestrukturer og forholdet til ulike fagmiljøer Som HTV i Sjøforsvaret er det naturlig å være med i arbeidsgruppen, men gruppen og NOF trenger også innspill fra medlemmene. Har du meninger om ny PO/BO, imøteser Thor og Espen skriftlige innspill. Torbjørn Liestøl, Mobil: E-post: tl@nof.no Tor Egil Vangstad Tlf E-post: tev@nof.no OMTV/HTV FLO Norges Offisersforbund skriver i disse dager et nytt kapittel fagforeningshistorie. Som første militære tjenestemannsorganisasjon ønsker vi nå vervede velkommen som medlemmer. Med tanke på vår historie som underoffisersforening er det kanskje ikke så rart at vi mener tiden nå er moden for å åpne for våre kollegaer. I løpet av de to første månedene har responsen vært overveldende, så det er ingen tvil om at dette har vært etterlengtet. Farhad Fard Tlf E-post: ff@nof.no Hvorfor åpner vi nå for vervede? Med ny befalsordning integreres vervede enda tettere sammen med sersjantene i OR-søylen, og danner fundamentet i spesialistprofesjonen. Vi ser allerede at opptak og seleksjon (FOS) for vervede blir stadig likere befalskoleopptaket, både når det gjelder fysiske krav og personlige egenskaper. Befal og vervede er kollegaer som sammen utgjør den militære yrkesprofesjon. Vi står sammen i oppdrag og operasjoner, enten det er i en patrulje eller på et fartøy. Vi har mye til felles og noe som skiller oss. Vi er ikke like, men yter likeverdige innsats, risikerer like mye og har de samme grunnleggende behov. Nå har alle grenaderer og matroser mulighetene til å bli medlem i en 100 prosent militær fagforening, som vil bidra til å spleise oss enda tettere sammen og styrke den militære profesjonen ytterligere. Håper alle dere som har vervede i avdelingen, hjelper oss å informere om nyheten. Vi gleder oss til å ta fatt på oppgaven og vise oss tilliten verdig. Velkommen som medlemmer! Kennet Bergland Tlf E-post: kb@nof.no Lønn. Når dette bladet finner deg, er det klart hvor mye penger som blir fordelt til FLO, hvor det skal forhandles og hvilke føringer for tildeling som gjelder. Forrige gjennomføring i FLO var stort sett ryddig NOF var godt forberedt og vi sa oss fornøyd med resultatet. Vi forutsetter en god og rettferdig prosess også denne gang. Du må selv sende inn ditt krav om høyere lønn NOFere i FLO sender dette til HTV. Omstilling. Prosess rundt overføring av IF-avdelingen i FELLESSKAP fortsetter. Her har partene sentralt blitt enige om å rydde opp, og sørge for at alt er på stell før ferdigstilling. Avtaleverket skal følges, og prosessledere må kunne vise til en svært etterrettelig behandling og inkludering av innspill fra de ansatte og organisasjonene. HTV beklager at dette løpet kan fremstå som slitsomt for noen av de involverte. Rolleavklaring. Dersom du befinner deg i en situasjon hvor du som leder vet mer enn du kan dele med underlagte; spør deg selv om hvordan det henger sammen. Jeg vil anbefale alle å være bevisst på det samspillet som avtaleverket forutsetter mellom ansatte og lederen. Det er desiderte forskjeller på myndighet, ansvar og oppgaver men informasjonen til grunn for partsprosesser, den skal deles. Aktivitet. Minner om at HTV og svært mange er klar til å understøtte og bidra der du er ta en kontakt om du har et udekket behov. HTV har tidligere gitt honnør til NOF avd. Kjeller for svært godt arbeid. Denne gang trekkes NOF avd. Kolsås frem den nye ledelsen har signalisert god aktivitet for høsten og det videre. 3/2014 NOF l 49

50 nofs forsikringer Skaden stoppet ikke Stine Som aktiv student ved Krigsskolen finnes det aldri et gunstig tidspunkt å bli skadet på. Da krigsskolekadett Stine Therese Sjo (27) skadet seg i vinter, hjalp forsikringen hun hadde som NOF-medlem henne raskere tilbake. Torkjell Trædal (tekst og foto) I grå treningsdresser kommer kadettene ved Krigsskolen på rad og rekke inn i kantina på Olympiatoppen i Oslo. De er røde i kinnene etter å ha gjennomført nok en treningsøkt, slik krigsskolekadetter ofte gjør både i og utenfor studietiden. En av dem som er vant til mye aktivitet, er den 27 år gamle krigsskolekadetten Stine Therese Sjo. Derfor var det viktig å komme raskt tilbake, da hun etter en romjul med hyppig trening, skadet seg på årets siste dag. Jeg hadde trent mye armhevinger, frivendinger og andre øvelser med stor belastning på håndleddene i en periode. Da jeg skulle stå på hendene på en benk under trening på nyttårsaften, kjente jeg at det gjorde vondt, forteller Stine. NOF har siden i fjor høst tilbudt helseforsikring som en del av forsikringspakken til krigsskolekadettene. Den skal sikre at man unngår lang ventetid og får raskere behandling. Da Stine ble skadet, benyttet hun seg av forsikringen. Kort ventetid. I dagene etter skaden forsøkte hun seg vekselsvis med hvile og lett trening. Etter en stund gikk hun til behandling hos kiropraktor. Men selv om hun kom seg gjennom Krigsskolens vinterøvelse, måtte hun etter hvert se etter mer behandling. Jeg tenkte etter seks uker at jeg burde ta en MR-undersøkelse. Men jeg visste også at det var kø og at det koster penger å gjøre det privat. Da kom jeg på forsikringa jeg hadde gjennom NOF, sier Stine. Hun meldte ifra om skaden til forsikringsselskapet. I underkant av en uke senere ble hun kontaktet at et røntgeninstitutt i Trondheim. De ringte torsdag og ga meg time fredag. Det gikk raskt. Deretter fikk jeg henvisning til spesialist som anbefalte operasjon, forklarer Stine. Det viste seg at Stine hadde fått en avrivning i delene som stabiliserer håndleddet. I dag er det rundt 22 uker ventetid for å få utredet slike skader ved St. Olavs Hospital i Trondheim. I Oslo er den korteste ventetiden det dobbelte. Gjennom forsikringa ble jeg sendt til en klinikk i Oslo for konsultasjon. Et par dager senere fikk jeg operasjonsdato. Totalt tok det rundt sju uker fra jeg meldte ifra om at jeg ville ta MR til jeg ble tilbudt første operasjonsdato, slår Stine fast. Angrer på at hun ventet. Til slutt ble Stine operert 25. april, etter at hun måtte stå over første operasjonsdato på grunn av matteeksamen. Flybilletter fram og tilbake fra Trondheim til Oslo ble bestilt av forsikringsselskapet. De andre utgiftene Stine hadde til reise, fikk hun refundert i ettertid. Fortsatt er ikke Stine helt frisk i håndleddet. Det gjenstår oppfølgingstimer hos legen som opererte henne, og hun må vente før hun for eksempel kan gjøre armhevninger igjen. Jeg angrer på at jeg ikke meldte inn skaden og tok MR-undersøkelsen raskere. Stines tidslinje 17.02: Stine kontakter forsikringsselskapet : MRundersøkelse. 10:03: Påvist skaden i håndleddet : Innkalt til spesialist i Trondheim : Ny time hos spesialist i Oslo : Stine blir innkalt til operasjon Første tilbud om operasjon : Operert etter å ha flyttet operasjonsdatoen. Juli/august: Oppfølgingstimer hos legen i Oslo. Kilde: Frittsykehusvalg.no 1 uke 2 uker 3 uker 4 uker 5 uker 6 uker 7 uker 50 l NOF 3/2014

51 nofs forsikringer Selv om ikke Stine er helt frisk etter skaden, er hun tilbake i trening. Hun er glad for at hun har sluppet å vente lenge for å komme tilbake. Det kunne kortet ned tiden, slår hun fast. Skulle du ønske noe var gjort annerledes fram mot operasjonen? Det var litt ventetid hos noen spesialister og hos de som skulle analysere MRundersøkelsen min. Men det er sånn det er, mener Stine. Kan gå utover motivasjonen. Som krigsskolekadett må man gjennomføre flere fysiske eksamener og øvelser. Stine, som nå går sitt andre år på Luftkrigsskolen, klarte å gjennomføre skriftlige eksamener. Men hun ble hindret i å gjennomføre de fysiske testene på våren. Vi har for eksempel eksamen i hinderbane, svømming, skyting og styrke. Jeg kunne ikke gjøre noe av dette. Heldigvis skal de fysiske eksamenene gjennomføres to ganger i året, der den beste teller. Jeg hadde allerede tatt dem før jul, sånn at jeg hadde tellende resultater, forklarer hun. Men dersom hun hadde blitt skadet på et annet tidspunkt, kunne det vært verre. Får man ikke gjennomført fysisk eksamen, må man ta den igjen senere, eller i verste fall kan man risikere å bli holdt igjen et år. Men skader som man bruker lang tid på å bli kvitt, kan også gå utover mer enn kravene fra skolen, tror hun. Det kan gå utover motivasjonen og psyken din, hvis du er vant til å trene og være i aktivitet. Selv merket jeg at jeg mistet noe av motivasjonen da jeg ikke kunne gjøre de øvelsene jeg synes er gøy, sier Stine. Ventetider i Helse Midt-Norge (basert på kortest mulig ventetid i Trondheim der Stine bor) Fastlege: Rundt fem dager. MR-undersøkelse: Tre uker. Utredning: 22 uker i Trondheim. Ved reise å reise til Kristiansund kan ventetiden forkortes til 12 uker. Kikhullsoperasjon av håndledd: 37 uker i Trondheim, 12 uker i Kristiansund. Totalt kan det ta over et år dersom man vil opereres i håndleddet ved St. Olavs hospital i Trondheim. Fritt sykehusvalg gjør at ventetiden kan forkortes til rundt 28 uker rundt 5 mnd. Kilde: Frittsykehusvalg.no 0 2 mnd 4 mnd 6 mnd 8 mnd 10 mnd 1 år 3/2014 NOF l 51

52 Underholdning 52 l NOF 3/2014

53 Underholdning NOF-quiz 1. Hvilken filosof, født i sa at det som ikke dreper deg, det gjør deg sterkere? 2. Hvor mange tær har en struts? 3. Hvor mange ganger vant Liverpool FC Premier League i perioden ? 4. På hvilken øy finner du Djævelens tommelfinger? 5. Er det lengde- eller breddegraden du bør se på dersom du vil finne ut om en by er lenger vest enn en annen? 6. Under hvilket navn er Paul Hewson bedre kjent? 7. Ifølge overtroen, hva kan du pådra deg dersom du knuser et speil? 8. I hvilken amerikansk stat har Sopranos-mafiaen sin base? 9. Hva kan man få operert inn for å regulere hjerter som banker ujevnt? 10. Hva er Norges nordligste fastlandspunkt? 11. Hvor mange melketenner får et barn? 12. Hvilken bokstav kommer etter Alfa i det greske alfabetet? 13. Hvilket ord kan både dreie seg om en truet dyreart i Kina og en hinduprest? 14. Hvilken republikansk visepresidentkandidat fikk i 2008 en makeover verdt dollar av partiet? 15. Hvilket stjernetegn er aktivt på julaften? 16. Hvilken online-tjeneste for korte meldinger ble grunnlagt av Jack Dorsey i 2006? 17. Hvilket uvanlig verktøy er William S. Burroughs kjent for å ha brukt til å lage maleriene sine? 18. Hvilket kjempeland består av øyer? 19. Nevn èn av de to norske byene som har hval i kommunevåpenet sitt. 1. (Friedrich) Nietzsche 2. Fire to på hvert bein 3. Ingen 4. Grønland 5. Lengdegraden 6. Bono 7. Syv års ulykke 8. New Jersey 9. Pacemaker 10. Knivskjelodden 1500 m nord for Nordkapp Beta 13. Panda 14. Sarah Palin 15. Steinbukken 16. Twitter 17. Hagle 1 8. Indonesia 19. Sandefjord og Molde Svar: Tegningsblankett forsikringer For deg som allerede er medlem av NOF Etternavn Fornavn Fødselsnummer (6 siffer) Adresse Postnummer Poststed E-postadresse Mobilnummer NOF Gruppeforsikringer Jeg ønsker NOF SINGEL Jeg ønsker NOF FAMILIE Sted/dato: Signatur: Mer informasjon på eller forsikringsbrosjyren. Helseforsikring med 20 dagers behandlingsgaranti Jeg ønsker å tegne Vertikal Helseforsikring Sted/dato: Mer informasjon på eller forsikringsbrosjyren. Jeg ønsker å tegne: Sted/dato: Mer informasjon på eller forsikringsbrosjyren. Signatur: Conteinerforsikring utenfor Norden Fra dato: Til dato: Innboforsikring utenfor Norden Forsikringssum (sett kryss) ,2 mill kr 2,0 mill Signatur: Spesialforsikringer, utland Ferdig utfylt innmeldingsblankett sendes til: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, eller skannes og sendes på mail til post@nof.no eller fakses på JANuAr /2014 NOF l 53

54 Vervepremier 2014 Vervekampanje 2014 Gavekort på 1000,- hos Equipnor.* Vervekampanje SPAR & PLUKK Landeveissykkel Richmond SLRG Fullkarbon NYhet! 20 verv Verv 1 Verv 2 Verv 3 *Gavekortene er gyldig fram til 24. desember Ønsker du noe annet enn gavekort, kan du velge blant produktene til høyre. For å få registrert vervinger må du gjøre følgende: Benytt en innmeldingsblankett, verv en venn og skriv navnet ditt under «Ververs navn». Den du verver må være i aktiv tjeneste og motta lønn fra Forsvaret. Send mail til ka@nof.no for uttak av vervepremie eller andre spørsmål. EL-sykkel EcoRide Summit Kjørelengde km For flere vervepremier se Terrengsykkel Richmond SL 27,5" Produktene er levert av: Januar 2013 Innmeldingsblankett For deg som vil melde deg inn i NOF Personopplysninger Etternavn Fornavn Fødselsnummer (11 siffer) Kontaktadresse (Der du ønsker tilsendt viktig informasjon fra NOF) Postnummer Poststed E-postadresse H S L Tjenestested Avdeling/Skole Grad Mobilnummer Jobbopplysninger Yrkesbefal Avdelingsbefal/spesialist Engasjert befal til mnd/år: Kadett til mnd/år: Gjennomgående KS til mnd/år: BS/UB/GBK til mnd/år: Grenader/matros til mnd/år: NOF Personforsikring med reservasjonsrett Jeg ønsker NOF SINGEL Jeg ønsker NOF FAMILIE Jeg ønsker å reservere meg mot NOF SINGEL/NOF FAMILIE (Krysser du ikke av får du automatisk NOF SINGEL. For mer informasjon om forsikringene se eller forsikringsbrosjyren s. 5-8) Tidligere medlemskap og signatur Jeg er tidligere medlem av BFO KOL NTL PEFO Annet: og ønsker at NOF ordner med utmeldelse snarest. Sted: Dato: Underskrift: Jeg bekrefter at opplysningene er riktige og samtykker at de registreres i NOFs medlemssystem. Jeg samtykker at medlemskontingent og forsikringspremier skal trekkes av min lønn gjennom Forsvarets lønnssystem. Forsikringsordningene trer i kraft ifra innmeldingen er levert til NOF, såfremt kontingent og forsikringspremie er innbetalt til NOF. Ververs Navn: Ferdig utfylt innmeldingsblankett sendes til: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, eller skannes og sendes på mail til post@nof.no eller fakses på JUNI l NOF 3/2014

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Uke 7 - mandag. Treninngslogg for Siri. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Uke 7 - mandag. Treninngslogg for Siri. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar Uke 7 - mandag Jeg var veldig spent. Beina mine var litt støle etter en joggetur sent søndag kveld. Været var så fint og kaldt, at jeg tenkte at denne testen kom til å bli perfekt. Pulsen var passe lav,

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Malaga 2014. Dag 1. Ruten var ca 85 km lang med 1710 høydemeter og forholdsvis lettkuppert.

Malaga 2014. Dag 1. Ruten var ca 85 km lang med 1710 høydemeter og forholdsvis lettkuppert. Malaga 2014 Dag 1 Opp grytidlig for å ta flyet kl 06.10 fra Bergen til Malaga. Alle kom seg med og alle fikk etterhvert også sykkelen sin med. Ankomst Malaga ca kl 10, så var det sammenskruing av sykkel

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

- tur til cognac 4. til 7. juni 2010. Terje, Morten, Rune og Kay Tore, et reisebrev til minne om vår gode venn Terje Sørli

- tur til cognac 4. til 7. juni 2010. Terje, Morten, Rune og Kay Tore, et reisebrev til minne om vår gode venn Terje Sørli - tur til cognac 4. til 7. juni 2010 Terje, Morten, Rune og Kay Tore, et reisebrev til minne om vår gode venn Terje Sørli FREDAG 4. juni: Vi startet tidlig om morgenen 4. juni på Rygge med Ryan Air med

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tilværelsens uutholdelige tretthet

Tilværelsens uutholdelige tretthet Tilværelsens uutholdelige tretthet Om ensomhet og stress i verdens beste land Svein Gran, Psykologspesialist Noe «mystisk» holder på å skje. Kilde : «Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000-2011»

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar Uke 7 - mandag Jeg var litt nervøs og veldig spent i dag. Nå starter prosjektet vårt og jeg er ikke i så god form for tiden. Men jeg har tenkt å gjøre mitt aller beste! Dette vil jeg være med på! Før det

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Dato: 10 februar 2011 Forsvarets lønnssystem -Problemer med dagens system og KOLs forslag til løsning- Dagens situasjon i korte trekk: Stillingsutlysning med

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer