MENINGSBÆRENDE TILSTANDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MENINGSBÆRENDE TILSTANDER"

Transkript

1 MENINGSBÆRENDE TILSTANDER -en personlighetspsykologisk tilnærming til opplevelsen av sammenhenger og subjektivt velvære Leiv Einar Gabrielsen Hovedfagsoppgave i psykologi November 2004 Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap og Teknologiledelse Psykologisk Institutt

2 I FORORD Denne oppgaven har i all hovedsak blitt til i Året har dermed vært preget av mening i dobbel forstand. Det har vært meningsfullt å skrive om mening. Jeg retter en stor takk til min veileder, Reidulf G. Watten, som med sine imponerende kunnskaper har bidratt med inspirerte, velfunderte og av og til underfundige innspill. Dine evner til å sortere og strukturere et så vidt stort materiale har oppriktig fascinert meg. Jeg har i tillegg spesielt lyst til å takke mine foreldre, Vigdis og Jan Ludvig, for at vi fikk låne stedet deres i Provence i vår. Jeg liker å tro at oppgaven bærer preg av denne helt spesielle tiden i vårt liv. Det hjelper lite å takke Lothar, vår Riesenschnauzer. Du forstår nok ikke helt hvorfor jeg ofte har valgt den hvite skjermen fremfor viktige gjøremål som å kaste ball eller gjemme pølsebiter i skogen. Jeg lover herved, min tålmodige venn, at du nå går en fin tid i møte. Du skal få bære kløv, snørekjøre, velte deg i myrvann, jage ravn og rype så mye du orker. er i havn! Til Iris, min medstudent og forlovede, vil jeg bare si; vel blåst vakre kvinne, vi Leiv Einar Gabrielsen november 2004

3 II FORORD side ABSTRACT 1 1. INNLEDNING Begrunnelse for valg av oppgave Mål og avgrensing Problemstillinger 5 2. METODE OG KILDEBRUK Teoretisk analyse som metode 5 3. LIVSKVALITET OG SUBJEKTIVT VELVÆRE Menneskets søken etter det gode liv i et historisk perspektiv Tidlig psykologisk tilnærming Et sosialt fokus på livskvalitet, QOL Forgrening mot medisinsk vitenskap og mental helse Psykologien fatter ny interesse og definerer det menneskelige velværet Det hedonistiske syn på velvære Det eudaimoniske syn på velvære Oppgavens forståelse av SWB Arves forutsetningen for det gode liv? Metodologiske og etiske betraktninger POSITIV PSYKOLOGI Fremveksten av positiv psykologi Hvorfor betrakter positiv psykologi seg selv som en ny retning i forhold til humanismen? Positiv psykologi og eklektisisme DEN MENINGSBÆRENDE TILSTAND Mening og den meningsbærende tilstand Empiri rundt ulike aspekter av meningsbegrepet Myten om en høyere mening? Mening og dennes funksjonalitet i forhold til SWB Hva gir ikke mening? OPPLEVELSENS PSYKOLOGI OG BEVISSTHET Forståelsesmodeller rundt bevisstgjøringen av opplevelser Personlig attribusjonsstil som variabel SELVAKTUALISERING SOM MENINGSBÆRENDE TILSTAND Relasjonen mellom selvaktualisering og meningsbærende tilstander 45

4 III 7.2 Utviklingen av selvaktualisering som sentralt begrep i forståelsen av SWB Nyere tids forståelse av selvaktualisering Andre teorier om selvaktualisering HØYDEPUNKTS- OG FLYTOPPLEVELSER SOM MENINGS- BÆRENDE TILSTANDER Høydepunktsopplevelsen Flytopplevelsen Relasjonen mellom høydepunktsopplevelser og meningsbærende tilstander Relasjonen mellom flytopplevelser og meningsbærende tilstander Sammenligning av høydepunkts- og flytopplevelsen i lys av empiriske studier Noen begrepskritiske aspekter ANDRE FORSTÅELSER AV OPTIMALE OPPLEVELSER, MENINGSBÆRENDE TILSTANDER OG SWB Disposisjonelle perspektiver Evolusjonspsykologi og nevrobiologiske perspektiver Religionspsykologi og spiritualitet Endrede bevissthetstilstander Opplevelse av takknemlighet INDIVIDETS SAMSPILL MED NATUR Hva er natur? Naturestetikk og mennesket Økofilosofi og økopsykologi MENINGSBÆRENDE TILSTANDER, EN AVSLUTTENDE DISKUSJON Meningsbærende tilstander, en fortsettelse av diskusjonen En kritisk diskusjon rundt selvaktualisering En kritisk diskusjon av positiv psykologi Tanker til slutt 99 side 12. SAMMENFATNING 104 LITTERATURLISTE 106

5 1 ABSTRACT This study analyses the relationships between conditions that are perceived as meaningful, and various forms of psychological well-being. As positive psychology is gaining momentum a new emphasis on scientific research has been awarded areas such as meaning, different types of self-actualization, spirituality and gratitude. Through an in-depth consideration of existing literature the essence of the relationships between meaning and wellbeing seems to be the personal discovery of interconnectedness. Meaningfulness arises when these connections include those areas that lie within the goals and values of the personality. Natures ability to provide states of profound meaningfulness is used as an example to further understand the psychological processes that goes on within the individual.

6 2 1. INNLEDNING Jeg er en heldig kar. De meningsbærende opplevelsene har vært mange...tror jeg. Eller har de det? Min livsledsager er av edel sort, og mitt hode har jevnt over holdt tritt med utfordringene. Jeg har sett mye, opplevd mer. De tunge dagene er sjeldent bitre og nederlagene har vært overkommelige. Jeg tror jeg vet hva intens lykke er og at mitt liv er preget av velvære...ja det finnes det ingen tvil om. Men mening? Sannelig om jeg vet... Det er et paradoks at ordet mening finnes i stikkordregisteret til svært mye psykologisk litteratur, og likevel oppleves fenomenet ofte som diffust og teoretisk vanskelig tilgjengelig. Jeg våger den påstand at vi i vår daglige omgang med begrepene ofte blander sammen opplevelsen av å ha det bra, opplevelsen av å være lykkelig og opplevelsen av å vurdere noe som meningsfylt. Dette gjør da ingenting, kan man parere, og selvsagt ha rett i det...med mindre man velger en faglig-teoretisk tilnærming. De underliggende prosessene, skal det vise seg, er nemlig ganske ulike. Dette arbeidet har som mål å oppnå økt innsikt i disse psykologiske prosessene. 1.1 Begrunnelse for valg av oppgave Jeg har i de senere år interessert meg for menneskets personlighet. Denne grenen innen psykologisk vitenskap gjennomgår hurtige endringer ettersom stadig ny viten assimileres inn i fagfeltet. Samtidig som kunnskapen øker vil mange hevde at de tradisjonelle polariseringene av ståsted svinner hen. En større villighet til eklektisk tenkning, kanskje best eksemplifisert gjennom positiv psykologi, gjør det i økende grad mulig på vitenskapelige måter å nærme seg områder som tidligere var forbeholdt de mer "fargerike" forgreninger av faget. I dette arbeidet forsøker jeg å sammenholde to slike områder; opplevelsen av mening og psykologisk velvære. Gjensidigheten mellom disse begrepene fascinerer, men reiser også en rekke spørsmål som eksisterende litteratur og empiri bare delvis har beskjeftiget seg med. Jeg søker i større grad å forstå prosessene bak de meningsbærende tilstandene og hvilken funksjonalitet disse har i forhold til velvære. Dette berører menneskets sanne vesen, og tangerer ofte innom områder som filosofi, religion og biologi. Et nøkkelbegrep gjennom hele teksten blir sammenhenger og vår tilsynelatende godt utviklede evne til å oppdage disse og gi dem mening. Der hvor dette er naturlig har jeg koplet temaet mot individets samspill med natur. Lenge har jeg vært opptatt av hvordan interaksjonen mellom menneske og natur fremkaller

7 3 dypt meningsbærende tilstander. Hva er årsaken til dette, og kan man se andre fasetter av tilværelsen i lys av denne kunnskapen? 1.2 Mål og avgrensing Oppgaven skal behandle problemstillingene beskrevet i kapittel 1.3 ved hjelp av eksisterende teori og empiri. Mitt mål er å presentere et relevant og representativt utvalg av den litteratur som finnes på områdene. I den grad utgangspunktet har betydning for temaet er dette farget av en personlighetspsykologisk vinkling. Oppgaven kan selvsagt også ses fra andre ståsteder. Teorier med utgangspunkt i humanistiske, disposisjonelle, biologiske, evolusjonspsykologiske og økopsykologiske forståelsesmodeller blir vektlagt. Ettersom arbeidet er begrenset i omfang er en avgrensing nødvendig. I prinsipp behandles temaet i forhold til det voksne "normalt fungerende" menneske. Selv om en del empiri dokumenterer forskjeller i resultater som funksjon av kjønn og alder, blir ikke dette sentralt og derfor bare unntaksvis omtalt. Det finnes også en rekke personlighetspsykologiske ståsteder som ikke behandles fordi deres fokus er på andre områder en oppgavens tema. De selvopplevde historiene som ses i teksten inngår ikke i den vitenskapelige tilnærmingen til problemstillingene og må leses som de uavhengige introspeksjonene de er ment å være. Det meste av den empiri jeg har valgt å benytte i dette arbeidet er av forholdsvis ny dato, det vil si ikke mer enn 10 år gammelt. Det finnes selvsagt hederlige unntak i blant annet sentral teori rundt begrep som selvaktualisering og høydepunktsopplevelser. Maslow døde som kjent i 1970 og innen det psykologiske fagfelt hadde den humanistiske forståelsen bedre kår for noen tiår siden. Sentrale representanter for mye av den omtalte forskningen rundt ulike forståelser av velvære er Diener, Kahneman, Argyle, Deci og Ryan. Det menneskelige velværet inngår også i fokuset til positiv psykologi som her representeres av blant annet Seligman og Csikszentmihalyi. Meningsbegrepet belyses grundig av Baumeister, Emmons og i filosofisk forstand av Nyeng. Vinklingen mot nevrobiologi ivaretas i stor grad av Buss og Gray men også Zuckerman's teorier rundt sensasjonssøking blir omtalt. I min behandling av religion, ekstase og takknemlighet brytes behørig idéen om ny teori ettersom Raknes sitt arbeid fra 1927 stadig viser seg relevant. Det gjør også Fontana og Geels & Wikstrøm om enn av nyere dato. Vinkling av tema mot natur, økopsykologi og filosofi er motivert av tankene til A. Næss og Roszak. Den mer vitenskapelige tilnærmingen til menneskets samspill med natur står Kaplan & Kaplan samt en rekke andre for.

8 4 Det fremgår av dette at ulike teoretikere har engasjert seg i ulike sider av temaet for oppgaven. I den grad deler av dette er samlet kan det nevnes Antonovsky's teorier om opplevelse av sammenheng og Vittersø sitt fokus på opplevd velvære i natur. Positiv psykologi generelt er i prosessen med å oppnå dypere innsikt i flere aspekter rundt velvære og mening. Det faktum at vi inngår i en større økologisk sammenheng som alt det ovenstående avhenger av, blir også vektlagt i stadig større grad. Problemstillingene som følger utgjør rammen for oppgaven. Deres rekkefølge er av betydning for danne en logisk fremdrift i arbeidet. Eksempelvis vil problemstiling 3 støtte seg på teori presentert i problemstillingene 1 og 2 og så videre. Den første problemstillingen vurderer ulike forståelsesmodeller til livskvalitetsbegrepet, samt subjektivt og psykologisk velvære. Oppgaven er i fortsettelsen helt avhengig av å ha et avklart forhold til hvilke føringer den legger til grunn for velvære. Problemstilling 2 omhandler positiv psykologi og dennes fokus på menneskets muligheter, styrker og kvaliteter. Det er i de senere år samlet og koordinert mye empiri omkring hva som legger forutsetninger for individuell vekst, heriblant forskning på meningsbærende tilstander og opplevelsen av velvære. Denne kunnskapen utdypes videre i problemstilling 3, som i tillegg til å differensiere mellom mening og meningsbærende tilstander, også ser på samspillet mellom disse og opplevelsen av velvære. Siste problemstilling utgjør en "personlig vri" i forsøket på å belyse de underliggende prosessene i dypt meningsbærende tilstander og som ofte har et spirituelt tilsnitt. Samspill med natur ser ut til å være svært godt egnet til å illustrere nettopp dette. Mot slutten av oppgaven drøfter jeg hvordan denne innsikten kan anvendes i en rekke sammenhenger, og hvor man ønsker å få økt kunnskap omkring forholdene mellom opplevelsen av mening og opplevd velvære. Denne diskusjonen synliggjør også hvordan psykologien som fagfelt naturlig inngår i flerspann med blant annet filosofiske og teologiske vitenskaper. Som oppgaven etter hvert vil vise, trer menneskets behov for å se seg selv i større sammenhenger frem. For bedre å forstå de underliggende prosessene i dette behovet, som ofte preges av ulike former for spiritualitet, er samarbeid på tvers av tradisjonene essensielt.

9 5 1.3 Problemstillinger 1. Hvordan kan livskvalitet/ subjektivt velvære forstås psykologisk? 2. Hva er rollen til positiv psykologi i forskningen på meningsbærende tilstander og opplevelsen av velvære? 3. Hva skiller mening fra den meningsbærende tilstand, og hvilket samspill ses mellom sistnevnte og opplevelsen av velvære? 4. Hvordan kan økopsykologi illustrere samspillet mellom en meningsbærende tilstand og opplevelsen av velvære? 2. METODE OG KILDEBRUK Det ble tidlig klart at jeg ønsket å behandle problemstillingene gjennom et litteraturstudium. Det finnes lite teori og empiri som knytter nøkkelbegrepene i denne oppgaven sammen. Dessuten farges mye av den eksisterende viten av pluralistisk metodiske tilnærminger som bærer preg av svingningene i den vitenskapelige tidsånd. Mange av fenomenene har i den senere tid vært gjenstand for ny oppmerksomhet preget av alternative forståelsesmodeller, blant annet som følge av fremveksten av positiv psykologi. Det ville være mulig å utlede interessante hypoteser mot en undersøkelse hvis formålet var å belyse en enkelt, kanskje to av problemstillingene. I mangelen av det jeg oppfatter som et solid teoretisk fundament for flere av fenomenene mener jeg likevel at det er mer hensiktsmessig å sammenholde disse ved hjelp av teoretisk baserte analyser. Det er å håpe at dette arbeidet vil gi økt oversikt over forholdene mellom mening og velvære, og derved gi et bedre utgangspunkt for fremtidige empiriske undersøkelser enn det jeg opplever å ha i dag. 2.1 Teoretisk analyse som metode Det eksisterer meg bekjent ingen meta-analyser eller reviews som dekker temaet for oppgaven. Riktignok finnes det sentrale arbeider innen hedonistisk velvære, eudaimonisk velvære, mening, religion, natur og så videre. Denne teoretiske analysen beveger seg dermed i skjæringspunktene mellom disse og andre felt. Det var ikke mulig å begynne søket et sted og utvide derifra. I stedet gjennomgikk jeg sentrale arbeider innen de ulike disipliner på jakt etter henvisninger som kunne ta meg videre. Ettersom kunnskapen økte og søket videt seg ut åpenbarte det seg nye sammenhenger, koblinger og innfallsvinkler som ikke var synlige

10 6 tidligere. Det meste av søket har vært internettbasert gjennom ulike databaser, BIBSYS systemet og NTNU sine elektroniske tidskriftstilganger. Jeg har med andre ord hatt tilgang på all den informasjon jeg har måttet finne nødvendig. Enkelte tidskrift har vist seg sentrale hvor emnesøk ikke har vært tilstrekkelig, og hvor årganger har blitt systematisk gjennomgått i jakten på nyttige innfallsvinkler. Etter hvert som bøker og artikler ble filtrert dukket det opp stadig nye forgreninger som ble undersøkt for så å bli forkastet eller innlemmet i arbeidet. Lenge opplevde jeg å befinne meg i ulike faglige verdener slik som positiv psykologi, humanistisk psykologi, filosofi, økopsykologi og religionspsykologi. Frykten for å bevege meg stadig lenger utover i flere retninger samtidig medførte en følelse av å havne i intellektuell spagat. Gleden og lettelsen ble derfor stor når jeg oppdaget at områder som jeg hadde ansett som ulike begynte å referere til hverandre i sin behandling av de sentrale elementene i denne oppgaven. Temaene for fremtidige forskningsområder ble nå også åpenbare. Her kan nevnes økt klargjøring av kausale sammenhenger. Dette gjelder ikke bare oppgavens problemstillinger men store deler av livskvalitetsfeltet generelt. Jeg ser også at det ligger store utfordringer i å bedre forstå hvordan personligheten påvirker (eller påvirkes av) de ulike former for meningsbærende tilstander. 3. LIVSKVALITET OG SUBJEKTIVT VELVÆRE "We cling to the belief that we are happy; we teach our children that we are more advanced than any generation before us, that eventually no wish will remain unfulfilled and nothing will be out of our reach" (Fromm, 1950 s.3) I oppgaven vurderes meningsbærende tilstander og deres forhold til menneskelig velvære. I dette kapittelet blir begrep som Quality of Life (QOL), Subjective Well-Being (SWB) og Psychological Well-Being (PWB) gjennomgått for å danne et grunnlag som det videre arbeidet kan bygge på når problemstillingene skal belyses. Vi skal se at begrepene er kompliserte, sammensatte og til dels kontroversielle konstrukter. I dag har likevel mange av de teoretikere som har arbeidet med temaene funnet en felles havn i den forholdsvis nye retningen positiv psykologi. I dette ligger en erkjennelse av at økt forståelse av hva som utgjør et godt liv vil kunne ha vidtrekkende konsekvenser for individ og samfunn. At dette nå i større grad gjøres ut fra en felles plattform bidrar til å klargjøre både dissensområder og sammenfallenheter i dette arbeidet på en ny og konstruktiv måte. Veien frem til den

11 7 kunnskapen vi har i dag er likevel lang og fargerik. Den er preget av filosofi, teologi, naturvitenskap, sosiologi og psykologi. Det sies at det eneste vi har lært av historien er at vi ikke lærer av historien. I erkjennelsen av at dette trolig har en viss sannhetsgehalt blir veien frem til begrepenes stilling i dag viet en del plass. Ikke bare er den interessant, den er også avgjørende for å forstå, og senere benytte, den definisjon av subjektivt velvære som jeg ender opp med i slutten av kapittelet og som danner sterke føringer for resten av oppgaven. 3.1 Menneskets søken etter det gode liv i et historisk perspektiv Filosofer har debattert hva som utgjør det gode liv i årtusener (Csikszentmihalyi, 1999, Ryan, 2001, Diener et al., 2003). Svarene har variert fra søken etter ekstern lykke gjennom ekstrem materialisme til forståelsen av mentale holdninger som fremmer spiritualistisk lykke. Innen tidlig gresk filosofi var kunnskapsteori, sjelens natur, teleologi, hukommelse, sanser og fornuft temaer i tiden (Hergenhahn, 1997, Egidius, 2002). Av dette fattet Aristoteles interesse for motivasjon og lykke. Sistnevnte, mente han, var å gjøre det som var naturlig fordi det innfrir en hensikt. Denne hensikten er for mennesket å tenke rasjonelt og medfører dermed den største lykke (Ryan, 2001, Rapley, 2003). Men, presiserte han, vi har også en del av de motiver dyrene har. Her er atferd motivert av indre mangeltilstander hvor eliminering av ubehaget gjenspeiler en form for hedonisme som individet gjennom sin rasjonelle kraft kan overvinne. Ved å leve et liv i moderasjon viser man karakter og oppnår et godt liv (Hergenhahn, 1997). Etter Aristoteles død (322 f. kr.) vokste det frem flere ulike tilnærminger i forsøket på å forstå det gode liv. En av disse var skeptisismen anført av Pyrrhon hvis hovedanliggende var angrep på enhver av datidens dogmer (Egidius, 2002). Livet burde i så stor grad som mulig by på de gode følelser og opplevelser, men i tillegg skulle man følge samfunnets lover og tradisjoner (uavhengig av om man var enig eller ikke). Kynismen, derimot, forkastet samfunnets verdigrunnlag totalt, med den vektlegging som fantes på materielle goder, status og arbeid. Fremstående representanter for tenkningen var Antisthenes og Diogenes som forfektet en "tilbake til naturen" ideologi hvor den ekte lykke kom som et resultat av egen uavhengighet i forhold til eksisterende kulturelle føringer. Både skeptisismen og kynismen mente at den filosofi som forelå ikke hadde noe nyttig å bidra med. Epicurus fra Samos baserte seg på sin side på en filosofi som postulerte menneskets frie vilje, og forkastet dermed en determinisme forståelse. Det gode livet måtte oppnås i dette livet for et etterliv eksisterte ikke. Gjennom et liv i moderasjon skulle man søke så mye glede som

12 8 mulig over så lange perioder som mulig. Kilden til behag kunne vi finne i oss selv påstod han (Csikszentmihalyi, 1999, Selnes et al., 2004). Avhengig av historiens gang slik som fremveksten og fall av imperier, kriger og pandemier, har enkeltmenneskets lykke blitt vektlagt på ulike måter og i ulik grad. I omlag 2000 år er det likevel en faktor som, i den vestlige verden, har satt sitt stempel på mye av denne tenkningen; kristendommen. Augustin fikk for 1600 år siden i oppgave å tilpasse deler av den eksisterende filosofi til den kristne tro. Av dette fant han at mennesket kunne bli kjent med Gud gjennom intens introspeksjon. På kognitivt vis kunne Gud omfavnes, noe som ville medføre emosjoner av ekstatisk karakter. Dette kunne likevel bare oppnås gjennom begrensning av verdslige (kjødelige) erfaringer. Ved å postulere at individet hadde fri vilje oppnådde Augustin flere ting. Ondt ble forklart ved at mennesket hadde valgt ondt over godt. Det ble dermed ansvarlig for egen skjebne slik at personlig skyldfølelse ble et viktig verktøy i kontroll av atferd (Hergenhahn, 1997). Kirken hadde absolutt makt og dennes inkvisisjoner og forfølgelser er kjent. Fortsatt støtter den kristne tro seg til at det virkelig gode livet, Paradis, først blir menneskene til del når vårt liv på jorden er slutt. Det jordiske livet er derimot ilagt en rekke restriksjoner (Baumeister, 1991). For mange mennesker oppleves likevel deres religiøsitet dypt meningsfull (Argyle, 1999), noe som behandles senere i oppgaven. Etter hvert som den kirkelige institusjon gradvis mistet sin totalitære makt har de siste 500 år sett en rekke retninger som alle har forsøkt å forstå mennesket og hvilke sammenhenger det inngår i. Renessansen, empirismen, positivismen, rasjonalismen, romantisismen og eksistensialismen var alle, til tross for innbyrdes ulik ontologi, av prinsipp skeptiske til de dogmer som var fremlagt av geistlige krefter (Hergenhahn, 1997). Det var i større grad blitt konformt å stille spørsmål ved det etablerte uten nødvendigvis å være antikirkelig av den grunn. Tenkere som Gianbattista Vico, David Hume, John Locke, David Hartley, Joseph Priestley og Jeremy Bentham nærmet seg på hver sine måter holdningen om at et godt samfunn er det som tillater størst mulig lykke for flest mulig (Hergenhahn, 1997, Csikszentmihalyi, 1999). Nasjonale, kulturelle og sosiale faktorer øver nå stadig større innflytelse på forståelsen av livskvalitet.

13 9 3.2 Tidlig psykologisk tilnærming Vel vitende om at psykologiske fokus tidligere har inngått i filosofi og ulike former for vitenskap, regnes i denne sammenheng fagfeltet som 125 år gammelt med utgangspunkt i at Wilhelm Wundt grunnla det første laboratorium for psykologisk forskning i 1879 (Hergenhahn, 1997). Likevel er det William James, en sterk kritiker av Wundt, som ofte blir koblet til tidlig fokus på hva som utgjør et godt liv (Strümpfer, 2003). Veien dit var for James kronglete fordi han først måtte overvinne det han selv betegnet som en personlig krise i forståelsen av determinisme begrepet, som han mente ikke gav rom for frihet, håp og valgmuligheter. Dette så han som en barriere for den menneskelige innsats mot et bedre og mer meningsfylt liv. Selv om han aldri helt løste kontroversen rundt fri vilje versus determinisme, skrev han i sin dagbok fra 1920; "now I will go one step further with my will, not only act with it, but believe as well; believe in my individual reality and creative power" (Hergenhahn, 1997 s. 305). Hans funksjonalistiske teori omhandlet hvordan sjelelivets natur er å skape et bilde av virkeligheten som er slik at vi kan håndtere den på en fruktbar måte (Egidius, 2002). Han fattet også stor interesse for parapsykologi og religionspsykologi hvor han blant annet beskrev opplevelser som minner om Malow's høydepunktsopplevelser og Csikszentmihalyi's flyttilstander, begrep som diskuteres senere i forhold til meningsbærende tilstander (Maslow, 1970, Csikszentmihalyi, 1975/2000, Strümpfer, 2003). I perioden frem til 1960 årene dukket fokus på livskvalitet, mening, velvære og lykke stadig opp i ulike former. Carl Jung skrev om hvordan assimilering av det ubevisste kunne bringe individet mot opplevelse av helhet. Alfred Adler fokuserte på individuelle livsstiler, oppnådd gjennom striving for superiority. Charlotte Bühler forsøkte å flette verdibegrepet inn i materialiseringstendensen i samfunnet, og gjennom konseptet intentionality beskrev hun hvordan mennesker søkte meningsfullhet i livet. Kurt Goldstein lanserte individets driv mot selvrealisering i et forsøk på å forklare pasienters kapasitet etter hjerneskader, en indre kvalitet han mente kjennetegnet den menneskelige organisme (Hergenhahn, 1997, Egidius, 2002, Strümpfer, 2003). Likevel var det ikke det psykologiske fagfelt som skulle drive frem det voldsomme oppsving rundt temaet livskvalitet som nå var rett om hjørnet.

14 Et sosialt fokus på livskvalitet, QOL Mange vestlige samfunn har systematisk vurdert seg selv, "statens tilstand", siden tallet. Heri lå en vurdering av sosiale, økonomiske og demografiske data som gjenspeilet styringssystemets effekt på enkeltindividets liv. Ulike sosiale indikatorer ble sett på, og blir det til en viss grad fremdeles, som beskrivende for hvordan en politikk og ideologi påvirker samfunnet og dets innbyggere (Rapley, 2003). Frem til omlag 50 år siden rådet en "jo mer jo bedre" holdning hvor man knyttet muligheten for individuell lykke opp mot størrelsen på, og svingningene i, landets brutto nasjonalprodukt. Etter hvert fokuserte de samfunnsvitenskapelige disiplinene i stadig større grad på spørsmålet om økende nasjonal omsetning og materielle mål virkelig hadde en direkte påvirkning på hvordan et gitt menneske opplevde sin hverdag. Eksempelvis beskriver Glatzer & Bös (1998) hvordan økt opplevelse av anomi (normløshet) i den vesttyske befolkning etter 2. verdenskrig, til tross for økende materiell velstand, pekte på kompleksiteten i en befolkningsgruppes velvære. I en tale i 1964 skal president Johnson ha uttalt at det sosiale fremskritt ikke kan leses av innbyggernes kontooversikter, men i kvaliteten til det livet menneskene lever. Av denne endringen i metodesyn vokste det frem et ønske om å tallfeste enkeltindividets livskvalitet og begrepet Quality Of Life, QOL, ble anvendt (Power, 2003). Rapley (2003) knytter QOL og Social Indicators Movement sammen som et resultat av at NASA på begynnelsen av 1960-tallet ønsket å predikere hvilke sosiale konsekvenser romfartskappløpet ville få. Anvendelsesområdene av denne type forskning ble raskt vurdert til å være flere, og fra 1970 var QOL blitt et innarbeidet begrep med lanseringen av det internasjonale tidsskriftet Social Indicators Research i 1974, og hvor 1976 ble utpekt som livskvalitetens år i Europa. I USA så man også flere store sosiologiske studier av befolkningsgruppers livskvalitet (Diener et al., 2003). Allerede i 1960 offentliggjorde Gurin med kolleger en nasjonal studie av mental helse og i hvilken grad mennesker evnet å leve med deres frykt, angst, styrker og ressurser. Bradburn & Caplovitz fulgte i 1965 i samme spor ut i fra teorien om at opplevelsen av velvære kom som resultat av emosjonell balanse. I samme år publiserte Hadley Cantril The Pattern of Human Concerns, et internasjonalt studie med fokus på aspirasjoner og behovs tilfredsstillelse (Campbell et al., 1976, Glatzer & Bös, 1998). I 1976 utgav Campbell og kolleger den innflytelsesrike The Quality Of American Life samtidig som Andrews & Withey fra Ann Arbor miljøet lanserte Social indicators of wellbeing; Americans perceptions of quality of life (Evans & Huxley, 2002). Begge surveyer er

15 11 store levekårsundersøkelser der livskvalitetsspørsmål er i fokus og hvor det benyttes både et mikro- og et makroperspektiv. I introduksjonen til førstnevnte kan man lese dennes oppgjør med individuell materialisme og hvordan nasjonale mål på BNP er inadekvate som beskrivende indikatorer for livskvalitet: "...and those who presume to define the national goals increasingly speak of quality of life rather than further material possessions/.../it is no longer enough for the nation to aspire to material wealth; the experience of life must be stimulating, rewarding, and secure/.../in this achievement it has freed its people to concern themselves with the higher-order needs for social esteem, recognition, and self-actualization" (s.1-2) Forfatterne går videre i rette med objektivitet i forsøket på å oppnå innsikt i individets velvære. Denne metoden blir betegnet som den skandinaviske tilnærming til QOL (Rapley, 2003). Her argumenterte teoretikere som Drenowski, Erikson og Uusitalo for sterke sammenhenger mellom individet og det sosiale system. Sosialt ansvar og velferd muliggjorde en frigjøring av innbyggernes ressurser slik at disse kunne bidra til personlig velvære. I måling av QOL omsettes objektivt målbare variabler slik som inntekt, kriminalitet, husvære, miljø med mer, til faktorer som samvarierer med livskvalitet. Campbell og kolleger (1976) understreker derimot at man ikke kjenner til hvor godt slike objektive mål virkelig representerer underliggende psykologiske tilstander, med andre ord hvor godt sosiale indikatorer predikerer livskvalitet. Deres forståelse blir til det som senere blir beskrevet som den amerikanske tilnærmingen (Rapley, 2003). Ønsker man å vite hvordan mennesker opplever sine liv så går man direkte til dem og spør. Metodologisk var dette nybrotts arbeide og det ble reist mange spørsmål som også er sentrale i dag. Her kan nevnes i hvilken grad tidsperspektivet i måleinstrumentet påvirker utkommet, og hvordan affektive tilstander i øyeblikket influerer på subjektive vurderinger av global art. Faren for ulike former for responsbias som sosial sammenligning og sosialt ønskelige svar vil alltid være til stede, og i tillegg spørres det hvorvidt man egentlig bare måler samme affektive tilstand uavhengig av hvilket demografisk område som står i fokus (Diener, 2000, Stenner et al., 2003). Rundt selve lykke-begrepet, happiness, blir det reist spesielt mange spørsmål. Det blir konstatert at det gjennom årene har blitt stadig færre som rapporterer at de er "veldig lykkelige". Er dette en virkelig trend (slik Csikszentmihalyi senere hevder i 1999) og er det i så fall mulig å isolere kausale effekter? Eller, spør Campbell og kolleger (1976), har begrepet lykkelig endret

16 12 språklig mening? Man blir i studiet også fascinert over at data på opplevelsen av lykke og opplevelsen av livs tilfredshet "oppfører" seg ulikt. I sin oppsummering understrekes det hvor upresist QOL begrepet er og at dette i seg selv utgjør et alvorlig problem for studiet. Dypere innsikt er i tillegg, hevdes det, avhengig av omfattende longitudinelle tilnærminger. Først da kan man håpe å forstå dynamikken bak de endringer som finner sted i et samfunn til enhver tid. I USA ble på 1980-tallet operasjonaliseringsproblemet bortimot lammende, og den samtidige samfunnsforskningen mistet noe av gløden overfor temaet. I Europa derimot vokste det frem en fortsatt levekraftig Social Indicators Movement hvor livskvalitetsforskning brukes aktivt i forsøket på å forstå samfunnet i relasjon til individet. Nederland har utgitt Social and Cultural Report annen hvert år fra 1974, Storbritannia har utgitt Social Trends hvert år fra 1970, og Frankrike har utgitt Donées Sociales hvert tredje år siden 1973 (Zumbo, 2002, Rapley, 2003). Også Tyskland har produsert jevnlige Wohlfarts- velferdsundersøkelser fra 1978 og frem til i dag. Videre eksempler på mer spesifikk forskning er individets opplevelser av anomi før og etter sammenslåingen av Øst- og Vest Tyskland (Glatzer & Bös, 1998). Michalos og kolleger (2000) har studert nasjonale forskjeller på opplevd helse i forhold til livstilfredshet, og Christoph & Noll (2003) har sammenlignet livskvalitetsmålinger i ulike EU land i 1990-årene. I Norge så man oppstarten av "Gruppe for livskvalitetsforskning" hvor Mastekaasa med kolleger (1988) utgav rapport 88:6. Denne operasjonaliserer livskvalitetsbegrepet og vurderer metodologiske tilnærminger og anvendelsesområder. Denne gruppen, som var inspirert av forskningen til Campbell og kolleger, var kjennetegnet av stor tverrfaglighet hvor sosiologer, statsvitere, sosialøkonomer og medisinere inngikk. I det hele var miljøet rundt Institutt for Samfunnsforskning svært heterogent. Den første større norske levekårsundersøkelsen med vekt på livskvalitet og helse ble påbegynt i Nord-Trøndelag på midten av 1980-tallet. Statistisk Sentralbyrå gjennomførte også i 1985 en stor helseundersøkelse (n=10576) som tangerte innom temaer som egenvurdert helse, sosiale bakgrunnsfaktorer og miljøets innvirkning (Moum, 1991). Utgått av dette miljøet, men med større fokus på en psykologisk basert tilnærming til livskvalitet, er Reidulf G. Watten og Joar Vittersø. Watten og kolleger har produsert flere artikler som omhandler ulike aspekter av personlighet og livskvalitet (1995a, 1995b, 1997). Joar Vittersø har i den senere tid forsket mye rundt temaet psykologisk og subjektivt velvære, som i psykologisk forstand kan ses som

17 13 en naturlig forlengelse av livskvalitets tenkningen (Vittersø, 1995, 1998a, 1998b, Vittersø & Nilsen, 2001, Selnes et al., 2004). 3.4 Forgrening mot medisinsk vitenskap og mental helse Etter 2. verdenskrig har det vokst frem et stadig sterkere fokus på forholdet mellom ulike former for helse og livskvalitet, og ulike former for helserelaterte QOL verktøy er i utstrakt bruk i dag (Stenner et al., 2003, Marquis et al., 2004). Man så tidlig innen nye aggressive former for cellegiftsbehandlinger mot kreft at enkelte pasienter valgte et kortere liv med høyere grad av livskvalitet enn motsatt. Forlengelse av liv ble etter hvert ikke fagfolkenes eneste mål. I 1949 lanserte Karnofsky & Burchenal et verktøy hvis mål var å vurdere pasientens sykdomsstatus, selvivaretakelse og sosiale fungering. Instrumentet sammenholdt variablene og reduserte disse ved hjelp av faktoranalyse ned til en éndimensjonal skala (Power, 2003). Fremgangsmåten kjennes igjen i dagens Global Assessment of Functioning skala (GAF), Quality Adjusted Life Year (QALY) og Disability Adjusted Life Year (DALY). Metodisk fører dette til både validitets- og reliabilitets problemer, og til tross for at instrumentene fortsatt brukes, er det nå økende evidens for at QOL må forstås som et multidimensjonalt konstrukt (Evans & Huxley, 2002, Power, 2003). Denne kompleksiteten kan ses i WHO's definisjon av QOL: "Individuals' perception of their position in life in the context of the culture and value systems in which they live and in relation to their goals, expectations, standards and concerns. It is a broad ranging concept affected in a complex way by the persons' physical health, psychological state, level of independence, social relationships and their relationship to salient features of their environment" (WHOQOL Group, 1995 s.1404), "and their spiritual, religious and personal beliefs" (WHOQOL Group, 1998 s.1569) Av dette ble WHOQOL-100 utviklet, et måleredskap for livskvalitet som gjennom hundre spørsmål dekker følgende seks domener; fysiologisk, psykologisk, nivå av uavhengighet, sosiale forhold, miljø og spiritualitet/ religion/ tro. Dette er punkter som i stor grad kan kjennes igjen i Marie Jahoda's Current Consepts of Positive Mental Health (1958) og som kjennetegnet en positiv psykisk helsebevegelse i 1950 og 1960 årene. Kimweli & Stilwell (2002) understreker likevel at det fortsatt er et betydelig etterslep mellom hva som finnes av kunnskap om QOL og hvordan denne blir nyttiggjort i den kliniske hverdag.

18 14 Ettersom opplevelse av mestring korrelerer med QOL ligger det her gode muligheter for måling av effekt av en rekke tiltak ved bruk av QOL tester. Likevel ser man i ettertid at for eksempel "Psykiatriens samtidshistorie" av Einar Kringlen (2001) omtaler lite hvordan faget har forstått, vurdert og vektlagt pasienters opplevelse av kvalitet i livet. Likeså omtaler Dahl og kolleger (1997) i "Lærebok i psykiatri" kun livskvalitet kortfattet et sted. 3.5 Psykologien fatter ny interesse og definerer det menneskelige velværet Samtidig med at den sosiale tilnærmingen til QOL skjøt fart fostret det psykologiske fagfelt en humanistisk retning som brakte med seg tenkning omkring selvrealisering (Maslow, 1970) og kongruensforståelse (Rogers, 1961). Denne vektleggingen av verdier kjennes igjen i Campbell med kolleger (1976) sitt syn på QOL. Begrepet menneskelig well-being, velvære, ble benyttet. Forskjellige teorier med utgangspunkt i the human potential movement så velvære som et kjennetegn på et liv levd i utvikling og vekst, i tråd med eget potensial og kongruent med selvdefinerte verdier. Disse teoriene blir omtalt senere da deres forståelse av meningsbærende tilstander fortsatt har, om enn i "moderniserte" former, stor slagkraft. Etter hvert som forskningen omkring menneskelig velvære skred frem delte denne seg i to hovedretninger, hedonistisk og eudaimonisk velvære, som frem til nylig har levd sine liv i forholdsvis isolasjon fra hverandre. Begge har likevel, hver på sin måte, stor relevans for dette arbeidet og presenteres derfor i det følgende Det hedonistiske syn på velvære "We can never get enough of what we didn't need in the first place" Sam Keen (Swanson, 1995 s.62) Det kan hevdes at røttene til den hedonistiske forståelsen av velvære, også betegnet lykke, går 2300 år tilbake i tid til tidligere omtalte Epicurus (Csikszentmihalyi, 1999, Selnes et al., 2004). Diener med kolleger (2002a) refererer videre til den "nyere" utilitarismen og Jeremy Bentham spesielt, som var opptatt av emosjonelle, mentale og fysiske gleder og smerter, og hvis teorier ledet opp mot den Darwinistiske formen for hedonistisk tenkning. Heri ligger det at individet i stor grad søker den atferd som gagner seg selv eller det sosiale system det er en del av. Dette gjenspeiler seg også i Freud's teori om lystprinsippene som gav seg uttrykk gjennom libido og aggresjon (Pervin & John, 1997).

19 15 I dag regnes Ed Diener og Daniel Kahneman blant de fremste teoretikere innen forskningen rundt subjective well-being, SWB, som har sitt utgangspunkt i denne hedonistiske tilnærmingen (Snyder & Lopez, 2002). Diener (2000) definerer subjektivt velvære som "people's cognitive and affective evaluations of their lives" (s.34). Vittersø (1998a) anvender en definisjon som utdyper denne; "SWB refers to a global, lasting and mental state of being, which is composed of perceived life satisfaction, presence of pleasant affect and absence of unpleasant affect" (s.17). Sentralt i forståelsen av SWB er at sosiale indikatorer alene ikke kan definere livskvalitet (Diener et al., 1999). Svaret på spørsmålet; How do you feel about your life as a whole? makter alene å gi svært god informasjon om et individs subjektive opplevelse av egen livskvalitet (Argyle, 2001, Rapley, 2003). Likevel måles SWB oftest gjennom selvrapporteringsverktøy som blant annet Positive and Negative Affect Scale, PANAS, og Satisfaction With Life Scale, SWLS. Her avgir respondenten sine evalueringer av påstander som "in most ways my life is close to my ideal" og "so far I have gotten the important things I want in life" (Pavot & Diener, 1993). I tillegg anvendes Experiencing Sampling Method, ESM, for å måle SWB på randomiserte tidspunkt. Det er moderate til sterke korrelasjoner (ikke tallfestet i artikkelen) mellom enkeltmålinger av SWB, ESM målinger av SWB og rapporter avgitt av familie og venner (Diener, 2000). Likevel må mulige feilkilder vurderes slik tidligere beskrevet av Campbell med kolleger (1976). Særlig er det evidens for at globale vurderinger av tilfredshet kan påvirkes av det humør testpersonen befinner seg i under responderingssituasjonen (Averill, 1997). Man har også kunnet innvirke på resultatet ved for eksempel å plassere en person med funksjonshemning innen synsvidden til respondenten (Schimmack et al., 2002) Responsbias kan videre gi seg utslag i at enkelte er i den oppfatning at lykke er sosialt ønskelig og dermed farger svarene sine i den retning (Diener et al., 1999, S. Næss, 2001). Diener (2000) presiserer at intens lykke ikke er en forutsetning for høy SWB. Mennesker må forstå, sier han, at slike intense opplevelser ikke er hjørnesteinen i det gode liv (slik selvaktualiseringsteorier ofte fremhever). Gode og positive emosjonelle tilstander over tid er bedre prediktorer, hevdes det. I diskusjonen om menneskelig lykke står teorier rundt den "hedonistiske tredemøllen" sentralt (Campbell et al., 1976, Kahneman et al., 1999). I dette ligger konseptet om at man etter å ha oppnådd et mål raskt habituerer til sin nye tilstand og definerer nye mål (som er ment å bringe med seg ytterligere lykke). Etter å ha opplevd et kortvarig oppsving i SWB som følge av måloppnåelsen, stabiliserer denne seg igjen på det

20 16 opprinnelige nivå, ofte benevnt som baseline (Diener, 2000, Lucas et al., 2003). Et mye brukt eksempel på dette er økte materielle/ økonomiske goder som forskning viser at, utover et verdig minimumsnivå, har marginal innvirkning på SWB (Csikszentmihalyi, 1999, Diener, 2000, Ryan 2001). Baseline teorien fungerer også på denne måten etter tilbakeslag i livet som for eksempel uønskede endringer i arbeidsforhold, tap av førlighet eller betydningsfulle andre (Diener et al., 1999). Det er verdt å merke seg at det er substansielle individuelle forskjeller i denne tendensen (Lucas et al., 2003). Allerede i 1976 estimerte Campbell med kolleger at 10 antatt sentrale ressurser, heriblant inntekt, antall venner, religiøs tro, intelligens og utdannelse bare representerte 15% av variansen i lykke. Selv om subjektivt opplevd helse korrelerer med velvære (Watten et al., 1997) gjør ikke objektiv helse det i særlig grad (Diener, 2000). I dette ligger det sterke føringer om en menneskelig tilpasningsevne til nye situasjoner og at individuelle variasjoner i lykke må forklares ut i fra våre individuelle baseline nivå som vi returnerer tilbake til. Personlige predisposisjoner ser med andre ord ut til å være en av de sterkeste påvirkningsfaktorene til SWB (Strack et al., 1991, Lykken & Tellegen, 1996, Kahneman et al., 1999, Diener et al., 2003). De trekk som har blitt mest empirisk vektlagt i denne sammenheng er nevrotisisme og ekstraversjon som blir knyttet til henholdsvis negativ og positiv affekt (Costa & McCrae, 1980, Argyle & Lu, 1990). Nevrotisisme er ifølge Vittersø (1998a) en enda sterkere prediktor for SWB enn ekstraversjon. Det ser med andre ord ut som at emosjonell stabilitet påvirker SWB i større grad enn positiv affektivitet. Baumeister (1991) presiserer at også andre disposisjonelle faktorer som selvfølelse, personlig kontroll (mestringstro) og optimisme innvirker i retning av økt opplevelse av lykke. Lykken & Tellegen (1996) beregnet at mellom 44% og 52% av variasjonen i øyeblikkets SWB kan forklares genetisk, og at 80% av en persons gjennomsnittlige SWB er arvelig. Det anmodes likevel av Diener med kolleger (1999) om forsiktighet da en rekke studier har vært svært inkonsistente i sine funn rundt arvelighetsfaktoren. Vittersø (1998a) viser i denne sammenheng til Veenhoven som i 1994 gjennomgikk flere hundre longitudinelle studier på velvære. Her beregnet han en gjennomsnittlig stabilitetskoeffisient på.35. Koeffisienten sank fra.60 når det var mindre enn et år mellom målingene, til.15 dersom denne tiden var mellom 10 til 15 år. Det skilles derfor ofte mellom Top-down og Bottom-up forståelser av SWB. Førstnevnte vektlegger disposisjonelle faktorer som trekk og temperament i møtet med miljøet, mens sistnevnte fokuserer på demografiske faktorerer og livshendelser. Det er en tiltakende enighet om at SWB til slutt er et resultat av samspillet mellom

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll 4/29/14 MainTech Konferansen Positiv psykologi: Mennesker på sitt beste Lisa Vivoll Straume Ph.D* / Faglig leder i Mind: AS respekt ekspertise utholdenhet kjærlighet trygghet interesse glede humor omsorg

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Positiv Psykologi. - hva er det? - kan det / hva kan det tilføre rehabilitering? Seksjon for coaching og psykologi. Marte.bentzen@nih.

Positiv Psykologi. - hva er det? - kan det / hva kan det tilføre rehabilitering? Seksjon for coaching og psykologi. Marte.bentzen@nih. Positiv Psykologi - hva er det? - kan det / hva kan det tilføre rehabilitering? Marte Bentzen Doktorgradsstipendiat Marte.bentzen@nih.no Seksjon for coaching og psykologi Norges idrettshøyskole Disposisjon

Detaljer

Gode turopplevelser, hva er det?

Gode turopplevelser, hva er det? Gode turopplevelser, hva er det? Psykologiske bidrag til forskning på subjektive opplevelser Helga Synnevåg Løvoll, stipendiat Høgskolen i Volda/Universitetet i Bergen helgal@hivolda.no Øyeblikksopplevelser

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Livskvalitet og lykke

Livskvalitet og lykke Livskvalitet og lykke Er livskvalitet og lykke det samme? Bruker norske samfunnsforskere de to ordene på samme måte? TEKST Siri Næss PUBLISERT 1. april 2006 For noen definisjoner av «livskvalitet» og for

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

9/18/13. Ekte lykke? Hvorfor lykke? Functional Well-Being Approach. Hedonia Feeling good Presence of pleasure, absence of pain Reach goal

9/18/13. Ekte lykke? Hvorfor lykke? Functional Well-Being Approach. Hedonia Feeling good Presence of pleasure, absence of pain Reach goal 9/18/13 Helsefremmende Arbeidsplasser BI Oslo 18.09.2013 Helsefremming i praksis: Positive faktorer som drivkraft for gode prestasjoner Lisa Vivoll Staume Faglig leder / PhD* Hvorfor lykke? Ekte lykke?

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

Upløyd mark: Kunnskap om bygdeungdoms tilfredshet med livet. Masteroppgave i helsevitenskap Kristin Myklevoll Mars 2019

Upløyd mark: Kunnskap om bygdeungdoms tilfredshet med livet. Masteroppgave i helsevitenskap Kristin Myklevoll Mars 2019 Upløyd mark: Kunnskap om bygdeungdoms tilfredshet med livet Masteroppgave i helsevitenskap Kristin Myklevoll Mars 2019 Artikkel 1 teoretisk artikkel Konseptet satisfaction with life og måleverktøyet Satisfaction

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Alderdommen bedre enn sitt rykte?

Alderdommen bedre enn sitt rykte? Alderdommen bedre enn sitt rykte? Livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, NOVA Både yngre og eldre antar av lykken reduseres fra 20-årene Lacey et al. (2006). Hope I die before I get old:

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Sensorveiledning PSY1250/PSYC1220 H2018 (utsatt eksamen)

Sensorveiledning PSY1250/PSYC1220 H2018 (utsatt eksamen) Sensorveiledning PSY1250/PSYC1220 H2018 (utsatt eksamen) Generell informasjon om hvordan man skal sette karakter: - I denne sensorveiledningen beskrives det et ideelt svar, samt et minimumssvar. Minimumssvaret

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv Professor Ove Jakobsen Høstkonferanse Norsk Dialog Festsalen i Håndverkeren Oslo 22 oktober 2013 Illustrasjoner; Steinerhøgskolen - Avgangsutstilling

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca.

Detaljer

Kilder til lykke. Modum Bad 19. januar Ragnhild Bang Nes

Kilder til lykke. Modum Bad 19. januar Ragnhild Bang Nes Kilder til lykke Modum Bad 19. januar 2017 Ragnhild Bang Nes Arbeidslivet? Arbeidslivet er jo en del av det store livet Espen Røysamb Arbeidslivet - og livet Arbeid 7,5 timer 230 dager 44 år (23-67) =75

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet Glimt av lykke Ragnhild Bang Nes Folkehelseinstituttet oversikt Hva er lykke? Hvorfor lykke? Tre studier av lykke Grep for glimt av lykke Hva er lykke? Hva er lykke? Eudaimonisk lykke Utvikle ens potensiale,

Detaljer

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Senter for psykisk helse og rus

Senter for psykisk helse og rus Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor Universitetet i Bergen Varsleren Treffer de fleste Lav

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Hva er innebærer det å ha det bra? Måte å operasjonalisere

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Friskfaktorer og arbeidsglede! Karoline Kopperud Ph.D. Organisasjonspsykologi og ledelse

Friskfaktorer og arbeidsglede! Karoline Kopperud Ph.D. Organisasjonspsykologi og ledelse Friskfaktorer og arbeidsglede! Karoline Kopperud Ph.D. Organisasjonspsykologi og ledelse Friskfaktorer Innflytelse på arbeidsplassen God kommunikasjon Kontroll i arbeidet Optimisme Arbeidsglede Engasjert

Detaljer

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com STOP KISS av Diana Son Scene for to kvinner. Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at night,

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Kapittel 2 Velferd ulike perspektiver... 20 Innledning... 20 Velferd som preferanseoppfyllelse

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

Fagutvikling som kulturarbeid

Fagutvikling som kulturarbeid Fagutvikling som kulturarbeid Vedlikehold av kompetanse betyr at ønskede ferdigheter, kunnskap og forståelser opprettholdes i en slik grad at de har den ønskede plassen i avdelingens praktiske hverdag.

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer