Plan for kriseledelse

Transkript

1 1 Plan for kriseledelse Plan- og utbyggingsseksjonen Sørum kommune 1

2 2 VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL: Vedtatt/endret av Dato/sak Godkjent i lederforum Vinteren 2000/2001 Orientering i beredskapsrådet Orientering i kommunestyret , sak 0038/01 Revidert av seksjonsleder Revidert av seksjonsleder Revidert av seksjonsleder Seksjonsleder, eller den seksjonsleder gir dette ansvaret, er ansvarlig for rettelser i og kvalitetssikring av denne planen. Plan for kriseledelse i Plan- og utbyggingsseksjonen skal ajourføres så ofte det er nødvendig, og minst én gang i året og fordeles som beskrevet i pkt FORDELING 1.1 Fordelingsliste Plan for kriseledelse i Plan- og utbyggingsseksjonen er fordelt som følger: Ordfører Varaordfører (uten vedlegg) Kommunens lederforum (uten vedlegg) Rådhusets sentralbord (uten vedlegg) Lensmannen i Sørum Daglig beredskapsansvarlig/informasjonsleder Odd Hellum Seksjonsleder PLU Inger K. Tveranger Fagleder jordbruk Torunn Hoel Skogbrukssjef Harald Egner Fylkesmannen i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Postboks 8111 DEP, 0032 Oslo Fylkesmannen i Oslo og Akershus Stab for samordning og beredskap Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Vedleggene er unntatt offentlighet. Ved større endringer i planen skal samtlige innehavere av planen få oversendt revidert plan. Ved mindre endringer i planen skal kun de som vil ha behov for å være kjent med endringene få oversendt revidert plan. Ajourført plan for seksjonen skal til enhver tid ligge under Vedtatte planer på kommunens intranettsider. 2

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE: VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL: FORDELING Fordelingsliste ORGANISERING Målsetting Definisjoner Seksjonens kriseledelse VARSLING/INNKALLING Varsling av den kommunale kriseledelsen OPPGAVER Kriseledelsens oppgaver KRISELEDELSENS INFORMASJONSPLAN Kriseledelsens informasjonsopplegg/informasjonsplan EVAKUERING IVARETAGELSE AV BERØRTE KRISEAVSLUTNING - EVALUERING FAGPLANER FOR KRISEHÅNDTERING Beredskap ved jordras, leirras og flom Kobling av tiltak til aktuell hendelse i ROS analysen Seksjonens oppgaver ved rassituasjoner og flom Beredskap i skogbruket Kobling av tiltak til aktuelle hendelser i ROS-analysen Skogressursene i Sørum Skogsveger Skogsbilveger Traktorveger Kart Vedproduksjon Yrkesaktive skogeiere Større skogeiere Organisasjoner Skogsentreprenører Maskinleverandører og deleforhandlere Sikringsradioer Liste over vedlegg Beredskap i jordbruket Kobling av tiltak til aktuelle hendelser i ROS analysen Beredskap ved krig/krise som kan medføre at forsyningslinjer til landet avskjæres Radioaktivt nedfall som følge av uhell med atomreaktorer eller atomvåpen Sammenbrudd av grove overvannsledninger på jordbruksareal Utbrudd av husdyrsjukdommer Liste over vedlegg FORHOLDET TIL POLITI / LENSMANN KVALITETSSIKRING, KONTROLL OG OPPFØLGING TELEFON- OG ADRESSELISTER Kommunal kriseledelse Jordras, leirras, flom SJEKKLISTE OG LOGG FOR DEN KOMMUNALE KRISESTAB Løpende logg for telefonhenvendelser og andre muntlige henvendelser

4 4 2. ORGANISERING 2.1 Målsetting Planen bygger på følgende: - Plan for kommunal kriseledelse, med Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunal omleggingsplan (BEGRENSET) fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, med vedlegg om: Tiltak som berører Plan- og utbyggingsseksjonen, landbrukskontoret, og Instruks for situasjonsrapportering. - Faglig direktiv for beredskapsarbeidet til herredsagronomene i Akershus og Oslo med vedlegg om: sivil beredskap generelt, rasjonering, akutt (radioaktiv) forurensing av betydning for forsyningssituasjonen og om sjølforsyning. - Faglig beredskapsdirektiv for landbruksdirektøren hos fylkesmannen (BEGRENSET) med vedlegg om tiltak i omleggingsplaner, delplaner og diverse regelverk. All kriseledelse skal gjennomføres på lavest mulig nivå, kfr. Stortingsmelding 37:1996/97.Krise som oppstår innenfor seksjonens fagområder håndteres av seksjonsleder, som avgjør når/om kommunens kriseledelse skal varsles. Landbruket er sentralt da gardbrukere og skogeiere er i besittelse av store ressurser som kan anvendes i vanskelige situasjoner. Mange har høg kompetanse i å løse praktiske oppgaver og er samtidig i besittelse av aktuelt og tidsmessig teknisk utstyr. Selve planen har ingen begrensninger, mens vedleggene, som inneholder en rekke navn og stedsangivelser, må behandles som "unntatt offentlighet". 2.2 Definisjoner Krise defineres som en uønsket hendelse som rammer større grupper av mennesker og/eller er mer omfattende enn det ordinære hjelpeapparatet kan håndtere tilfredsstillende. Kriseplan defineres i Veileder for kriseplanlegging i kommunene, utarbeidet av Direktoratet for sivilt beredskap, som forberedte handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går ut over det som regnes som normalrisiko i fredstid. Plan- og utbyggingsseksjonens Plan for kriseledelse er primært utarbeidet for kriser og uønskede hendelser i fredstid. Planen skal imidlertid enkelt kunne tilpasses tilsvarende situasjoner i krig eller krigsforberedelse. 2.3 Seksjonens kriseledelse Seksjonsleder er kriseleder i seksjonen, og skal snarest ha informasjon hvis krise synes å ha oppstått. Kriseledelse vil da utøves av seksjonsleder inntil eventuelt den kommunale kriseledelsen overtar som følge av seksjonslederens varsling videre. 3. VARSLING/INNKALLING 3.1 Varsling av den kommunale kriseledelsen Enhver ansatt i Sørum kommune skal, når hun/han får kjennskap til en krise eller at det kan være fare for at krise kan oppstå, gjennomføre nødvendige strakstiltak for å forhindre eller begrense skaden. Akutt informasjon skal gis til personer som kan være i fare. Mindre kriser og uhell forutsettes løst av det daglige driftsapparat uten at kommunens toppledelse innkalles. 4

5 5 Seksjonsleder avgjør i samråd med rådmannen eller den stedfortreder om den kommunale kriseledelsen skal innkalles. Se ellers Plan for kommunal kriseledelse. 4. OPPGAVER 4.1 Kriseledelsens oppgaver Se Plan for kommunal kriseledelse. 5. KRISELEDELSENS INFORMASJONSPLAN 5.1 Kriseledelsens informasjonsopplegg/informasjonsplan Se Plan for kommunal kriseledelse. 6. EVAKUERING IVARETAGELSE AV BERØRTE Se Plan for kommunal kriseledelse og punkt 8.1 her. 7. KRISEAVSLUTNING - EVALUERING Se Plan for kommunal kriseledelse. 8. FAGPLANER FOR KRISEHÅNDTERING 8.1 Beredskap ved jordras, leirras og flom Kobling av tiltak til aktuell hendelse i ROS analysen Følgende hendelser i ROS analysen er her sentrale: Kommunen har store forekomster av leire og kvikkleire. Slike skred kan også medføre flom. Endrete klimaforhold antas også å øke faren for slike hendelser. (mer nedbør, større temperatursvinginger) Seksjonens oppgaver ved rassituasjoner og flom Seksjonsleder skal varsles snarest. I seksjonens arkiv, 2. etasje på rådhuset, finnes følgende i papirformat: Faresonekart for grunnforhold for hele kommunen. Geotekniske rapporter kronologisk organisert på områder. Disse rapportene er viktige dokumenter som viser grunnforhold og tidligere vurderinger. Grunnlagskart over hele kommunen. (tas ut nytt 1 gang/år) Den samme informasjonen finnes elektronisk: Grunnlagskart og faresonekartene finnes i GisLine Innsyn, og i SNR-karts intranett. Geotekniske rapporter ligger på K. 5

6 6 Følgende 10 punkter er en sjekkliste som alle ved seksjonen må følge: 1. Telefonhenvendelser og observasjoner angående sprekkdannelser og begynnende utglidninger skal alltid sjekkes ut med befaring umiddelbart. 2. Ta ut kartutsnitt over området og av faregradkartet (Faregradskartet er det kartet som viser hvilke områder som har størst fare for utglidning fra naturens side). 3. Legg igjen en kopi av kartutsnittet i byggesakstjenesten og informer om at du reiser ut. Da er det lettere for andre å gi supplerende opplysninger hvis det blir behov for det. 4. Før inn i K:/felles/ras og flom/leirras/ Logg for henvendelser - hvem som har ringt, hvilket område etc. før du reiser ut 5. Befar området, ta bilder og snakk om mulig med dem som bor der. Spør når sprekkene oppsto, og hvordan de har utviklet seg. Se på høydeforskjeller i terrenget, om sprekker/glidninger er nær husene, trær som står skjevt, sprekker i terrenget på feil side av huset = akutt situasjon. Vis litt forsiktighet hvis det har gått et ras - gå ikke ut på en raskant for å se ned. 6. Hvis dette åpenbart er overflateglidninger overlates til de som bor der å følge opp videre med å kontakte forskiringsselskaper, skaffe geoteknisk bistand og gjøre tiltak. Utlegging av pressenninger er et enkelt midlertidig sikringstiltak. 7. Hvis det er behov for geotekniker eller det er tvil kontakt seksjonsleder. Seksjonsleder informerer rådmannen og beredskapsansvarlig Odd Hellum. Hvis seksjonsleder ikke er tilstede skal rådmannen informeres direkte. Hvis akutt situasjon eller du ikke får tak på seksjonsleder - kontakt geotekniker direkte helst NGI formidle det du har av informasjon fra pkt. 4. Lensmannen skal informeres hvis det kan være fare for personskade eller materiell skade. Avklar med seksjonsleder om Lensmann skal kontaktes før geotekniker har vurdert situasjonen. Bilder kan oversendes geotekniker hvis de mener det kan være aktuelt. 8. Når geotekniker er på stedet vær tilgjengelig for å bistå. Geotekniker kan behøve: kart, innmålinger av profiler og mulige borrepunkter, kopi av geotekniske rapporter fra vårt arkiv, innhente kabelpåvisning før borring og andre praktiske ting. Når Lensmann og geotekniker er på stedet er det de som har styringen. 9. Det kan i spesielle tilfeller være aktuelt å gi et råd til beboerne for eksempel om å sove annet sted, dersom geotekniker ikke kan komme før dagen etter. Det kan også være aktuelt å varsle andre beboere i nærheten. Men det er kun Lensmannen som gir ordre om evakuering. Hvis denne situasjonen oppstår trer kommunens kriseledelse (rådmannen) inn og organiserer overnattingstilbud, informasjon til beboere, forsikringsselskaper og pressen. Vis slike henvendelser videre til sentralbordet som tar dem videre til kriseledelsen, og konsentrer på å følge opp geotekniker og evt. nye henvendelser eller observasjoner. 10. Gjør det som er vurderes som nødvendig, men ikke spre frykt. Si heller til beboerne at vi gjør dette for sikkerhets skyld. 11. Dersom det er nødvendig med tilgang til data fra matrikkelen for å kontakte hjemmelshavere i området, brukes webmatrikkel. Alle våre kart og matrikkeldata finnes både i våre egne baser, hos IT i Skedsmo (SNR-kart) og hos kartverket i Hønefoss. Beslutninger om evakuering av området, og senere tilbakeflytting til området, er det kun lensmannen som har myndighet til å ta. Viktige telefonnummer,- se kap. 11. Gårdbrukere som kan kontaktes dersom behov for maskiner til graving, se vedlegg J3. 6

7 7 8.2 Beredskap i skogbruket Kobling av tiltak til aktuelle hendelser i ROS-analysen For skogbruket sin del kobles de påfølgende hendelser i ROS-analysen til skogbrukets ansvarsområder. Andre forhold kan også være aktuelle ved store eller langvarige hendelser Skogbrann Skogbrann forårsaker store tap av tømmerverdier, men kan også true boligområder og tettsteder. Bruk følgende vedlegg for å utføre aktuelle tiltak: Skogsveger Yrkesaktive skogeiere Større skogeiere Organisasjoner Skogsentreprenører Sikringsradioer Storm/orkan Kraftig vind forårsaker trær som blåser over ende. Veger sperres og kraftlinjer brytes ned. For å få ryddet opp trengs i første rekke mannskap og utstyr. Bruk følgende oversikter for å gjennomføre tiltak: Yrkesaktive skogeiere Større skogeiere Skogsentreprenører Sikringsradioer Avskjæring av forsyningslinjer Sviktende strøm eller oljeleveranser kan medføre at alternativ fyring må iverksettes. Følgende oversikter brukes: Vedproduksjon Yrkesaktive skogeiere Større skogeiere Skogressursene i Sørum For å gi et bilde av mulighetene for å skaffe til veie tilstrekkelige mengder av trevirke, er det naturlig å gi noen opplysninger om skogressursene i bygda. Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over skogarealet fordelt på boniteter. Tabell 1. Skogareal i dekar. Svært høg og høg bonitet Middels bonitet Lav bonitet Produktiv skog Anna skogareal (tresatt impediment o.l.) Skogareal i alt Tømmeravvirkningen har de siste årene ligget på snaue kubikkmeter salgsvirke, og tilsvarer ca. 900 tømmerlass med bil og henger, dvs. 22 meters vogntog Skogsveger Skogsvegene kan være meget nyttige som alternative traséer både i en beredskapssituasjon og ved større ulykker. Ved skogbrann er det av avgjørende betydning å finne det raskeste og beste vegvalget fram til brannstedet. 7

8 8 Skogsvegene er primært bygd for skogbrukets transporter. De er som regel ikke åpne for allmenn ferdsel, men stengt med bom eller skilt. Sammen med Fet kommune er det innført et felles serie - låssystem, hvor en nøkkel, "generalnøkkelen," passer til de fleste låser. Kun et fåtall skogeiere har egne private låser. Lensmannen, brannmesteren, skogbrukssjefen og skogbrukslederen har generalnøkkelen Skogsbilveger I vedlegg S1 går det fram at vi i alt har 36 skogsbilveger i bygda med en samlet lengde på nesten 50 km. Vegnummeret samsvarer med det offisielle vegregisteret over private veger som benyttes til tømmertransport, og ligger inne dataregisteret «VBASE». Kolonnen med tilknytning gir informasjon om stedsangivelse for vegen. Den gir opplysninger om hvilken offentlig veg skogsvegen munner ut i. En del byggedata og områdedata framkommer i oversiktene og til slutt en enkel beskrivelse av vegstandarden. "0" betyr rimelig bra veg, "-" er veg med dårlig bæreevne, ujevn og smal vegbane eller bratte bakker, mens "+" står for meget god standard med høg bæreevne. Med unntak av veger i kommuneskogen er alle skogsbilveger private og de fleste er stengt for allmenn ferdsel med bom eller skilt. Mange av vegene er fellesveger mellom flere skogeiere og disse har en valgt leder til å ivareta vegens interesser. For raskt å få kontakt med den ansvarlige inneholder vedlegg S2 en oversikt over hvem som er valgt til å representere vegen. Har vegen kun en eier, står skogeieren eller skogeierens representant (skogbestyrer el. l.) oppført Traktorveger Oversikten i vedlegg S3 inneholder data for største og viktigste traktorveger. De fleste av disse veger er av en slik standard at de har fått statsbidrag eller investeringslån. Driftsveger og andre kjøretraseer i terrenget er ikke tatt med. Her er det også foretatt en enkel standardbeskrivelse med "0" som en veg med rimelig bra standard, "-" er en noe dårlig veg, mens "+" er meget gode veger hvor det ofte er mulig å ta seg fram med bil (4-hjulstrekker) Kart Alle veger er inntegnet på et kart, vedlegg S4. Bilveger er navnsatt med store bokstaver, mens traktorveger framkommer med små bokstaver. Kartoriginalen i målestokk 1: befinner seg på Landbrukskontoret i Rådhuset Vedproduksjon Vedterminaler Det finnes ikke større brenselsutsalg i kommunen i dag. For nødsituasjoner må det opprettes vederminaler. Da Glomma deler kommunen i to, må terminaler opprettes på begge sider av elva. I en krisesituasjon vil etterspørselen bli størst på nordsiden av Glomma, hvor de største befolkningskonsentrasjoner finnes. Derfor planlegges 2 terminaler på nordsiden av Glomma og 1 på sydsiden. Grunneierne er orientert om den rollen de er tiltenkt. Vedlegg S5 er et kart som viser hvor terminalene er planlagt. Vedlegg S6 inneholder en nærmere beskrivelse av terminalene Vedprodusenter Det er ikke kjent om noen i Sørum har investert i større produksjonsutstyr for mer industriell opparbeiding av ved. Men mange gårdbrukere har anskaffet kappsager og vedkløyvere for traktordrift for egenproduksjon og noe mer eller mindre tilfeldig salg av ved. Det legges til grunn at det finnes om lag 100 kappsager og kløyvere på gårdene i bygda hvor omtrent alle er beregnet for traktordrift. 8

9 Økning av vedproduksjonen Selv om det finnes lite av mer avansert produksjonsutstyr anses mulighetene som gode for å øke vedproduksjonen på kort sikt. Dette kan løses ved å ta i bruk de mange traktormonterte kappsager og kløyvere på gårdene og å opprette de beskrevne vedterminalene. Forsyning av flg. varer er nødvendig: * Dieselolje * Motorsagbensin, totaktsolje og kjedeolje * Reservedeler til traktorer og utstyr Yrkesaktive skogeiere I en vanskelig situasjon er det ofte nødvendig å spille på ressurspersoner. Vedlegg S7 inneholder yrkesaktive skogeiere som er utplukket på grunnlag av at de skal ha minst en måneds egeninnsats i skogen pr. år. Disse er de mest drevne og dyktige personer for alle typer skogsarbeid. Mange er også gode praktikere for annet arbeid, f. eks. snekker- og anleggsarbeid. Prestasjonene ved manuell hogst med motorsag og framkjøring med landbrukstraktor er på 5 kbm/dag. Forbruket av drivstoff pr. kubikkmeter er følgende (ca. tall): Hogst med motorsag Kjøring med landbrukstraktor Dieselolje - 2,0 liter Motorolje - 0,05 Kjedeolje 0,2 liter - Bensin 0, Større skogeiere Større skogeiere er en ressurs som kan være ønskelig å kontakte. Vedlegg S8 inneholder flere større skogeiere med egen skogbestyrer Organisasjoner Aktuelle organisasjoner i skogbruket framkommer i vedlegg S9. Den mest sentrale er Viken Skogeierforening med skogbruksleder ansatt i alle kommuner. Foreningens viktigste oppgave er tømmeromsetning, men de driver også utstrakt vegledning til skogeierne. Foreningen har knyttet til seg et driftsapparat med solide skogsarbeidere og større entreprenører som både utfører tømmerdrifter og skogkulturoppdrag Skogsentreprenører Det er ingen store entreprenører med hogstmaskiner i Sørum. De fleste hogstmaskindriftene blir derfor utført av entreprenører fra nabokommunene. Men vi har en rekke mindre og mellomstore entreprenører i bygda, særlig for skogsvegbygging og annet anleggsarbeid. Spesialbygde skogsmaskiner i form av hogstmaskiner og lassbærere har følgende kapasiteter: Hogstmaskin: kbm. pr. dag avhengig av forholdene, gj. sn. 75 kbm. pr. dag Lassbærer: kbm. pr. dag avhengig av forholdene, gj. sn. 75 kbm. pr. dag Skogsmaskinene krever følgende kvanta av drivstoff og smøremidler pr. avvirket kubikkmeter tømmer (ca. tall): Hogstmaskin Lassbærer til framkjøring Dieselolje 2,2 liter 1,3 liter Hydraulikkolje 0,09 0,05 Motorolje 0,007 0,007 Kjedeolje 0,02 - En oversikt over entreprenørene finnes i vedlegg S10. 9

10 Maskinleverandører og deleforhandlere I påkomne tilfeller er det nødvendig å anskaffe nye maskiner, redskaper eller deler. Ettersom avstanden er kort til større leverandører i nabokommuner, er det fornuftig å kjenne til noen av disse. Vedlegg S11 opplyser om en rekke aktuelle forhandlere av driftsmidler i landbruket Sikringsradioer Sikringsradioen for landbruket har lukkede frekvenser og kan være et supplerende kommunikasjonsutstyr i en krisesituasjon. Oversikten i vedlegg 12 inneholder medlemmer fra Sørum i Nedre Romerike Sikringsradiolag som kan ha en eller flere radioer. Kontaktperson i Sørum er Gunnar Hoel, Kvevli, 1925 Blaker, tlf / Kontaktperson er orientert om at kommunen i sine kriseplaner har lister over alle med sikringsradioer. En felles gjennomsnakkestasjon for sikringsradiolaget er etablert på Høgåsen rett nord for Bjørkelangen. Stasjonen sender på Kanal 11 og kan brukes for nødanrop og ved krisesituasjoner som ved skogbrann, leirras, større ulykker m.v. Tilsvarende stasjon for Øvre Romerike er montert på Mistberget i Eidsvoll og sender på Kanal 8. Nord i Sørum nås Mistberget på Kanal 8 ofte lettest. Begge kanaler kan brukes i forbindelse med nød- og krisesituasjoner Liste over vedlegg Vedlegg S1. Oversikt over skogsbilveger Vedlegg S2. Skogsbilveger med ansvarlig leder eller eier for vegen Vedlegg S3. Oversikt over traktorveger i Sørum kommune Vedlegg S4. Kart over skogsveger Vedlegg S5. Kart over vedterminaler Vedlegg S6. Beskrivelse av vedterminaler Vedlegg S7. Yrkesaktive skogeiere Vedlegg S8. Større skogeiere med egen skogbestyrer Vedlegg S9. Organisasjoner Vedlegg S10.Oversikt over skogsentreprenører Vedlegg S11.Maskinlevreandører og deleforhandlere Vedlegg S12.Registrerte eiere av sikringsradioer i Sørum 10

11 Beredskap i jordbruket Kobling av tiltak til aktuelle hendelser i ROS analysen For jordbruket sin del kan påfølgende hendelser i ROS - analysen kobles til seksjonens ansvarsområder. Andre forhold kan også være aktuelle ved store eller langvarige hendelser Beredskap ved krig/krise som kan medføre at forsyningslinjer til landet avskjæres Korttidshorisonten Beredskapssituasjon med antatt varighet på mindre enn én påbegynt vekstsesong. Medfører normalt ingen kommunale tiltak. Langtidshorisonten Beredskapssituasjon med antatt varighet utover én vekstsesong. Medfører at produksjonsplanlegging kan settes i verk i henhold til tiltak i Faglig beredskapsdirektiv for landbruksdirektøren hos fylkesmannen. Hensikten er å etablere et system for tiltak som berører jordbruket og som den sivile administrasjonen kan sette i verk raskt. Dette innebærer at data er på plass i beredskapsplanens vedlegg til å: - innhente beholdningsoppgaver og vurdere behov - etablere rutiner for varsling om endringer i situasjonen for driftsmidler, energi, maskiner og arbeidskraft - klarlegge nettverk som kan bidra til å opprettholde/auke produksjonskapasitet - klarlegge personellressurser som kan bidra til utføring av oppgaver ved krise/krig Omlegging av planteproduksjonen Det vil i de fleste kommunene bli pålegg om dyrking av potet og grove grønnsaker. Når kommunen får tilsendt oppgave over potetarealet og arealet for dyrking av grove grønnsaker, skal kommunen på grunnlag av landbrukskontorets lokalkunnskap og oversikt over dagens produsenter, fordele dette arealet på de enkelte bruka. Det blir mest aktuelt å knytte dette til eksisterende potetprodusenter og potetlager. Nåværende settepotetdyrkere blir sentrale i omlegginga av produksjonen Omlegging av husdyrproduksjonen For omlegging av husdyrproduksjonen skal kommunen på grunnlag av direktiver og tilsendte krisefôrplaner utarbeide plan for omlegging av kjøtt- og mjølkeproduksjonen. Landbrukskontorets oversikt over dagens produsenter er utgangspunktet Radioaktivt nedfall som følge av uhell med atomreaktorer eller atomvåpen. Kortsiktige tiltak mot radioaktiv nedfall Tiltak kan settes i verk etter beslutning fra Kriseutvalget for atomulykker. Landbruksdirektøren kan avklare praktiske spørsmål med kommunale myndigheter. Lokal landbruksforvaltning kan bli involvert ved å iverksette informasjonstiltak og utarbeide retningslinjer overfor primærprodusenter, i samarbeid med Mattilsynet. Tiltak mot langsiktige virkninger av radioaktivt nedfall Tiltak settes i verk etter pålegg fra Statens strålevern. Tiltak i landbruket kan hjemles i jordloven. 11

12 Sammenbrudd av grove overvannsledninger på jordbruksareal Oversikt over maskinentreprenører fremgår av vedlegg J3. Andre personer, som i en akutt situasjon kan lede unna vatn og utbedre ledninger, finnes i vedlegg 4 til beredskapsplan for Kommunalteknikk i Sørum kommune. Planer for eldre, hydrotekniske anlegg, i den grad disse kan være til nytte, finnes i bortsettingsarkiv for landbrukskontoret. Enklere oversikter over hydrotekniske anlegg kan være laga i forbindelse med plan for tekniske miljøtiltak, som finnes på gardsarkivet på landbrukskontoret Utbrudd av husdyrsjukdommer Mattilsynet har ansvaret dersom det skulle oppstå fare for eller utbrudd av sjukdom. Kommunen skal bistå med oversikt over dyrehold, bidra med informasjon samt å være bindeledd mellom kommunens innbyggere og Mattilsynet. Telefonnr. til Mattilsynet: Se Plan for kommunens kriseledelse, telefonliste Liste over vedlegg Vedlegg J1: Liste over husdyrbrukere Vedlegg J2: Oversikt over dyrkede arealer Vedlegg J3: Personell og bygningsressurser for reparering av landbruksmaskiner, gravemaskiner Vedlegg J4: Bygningsressurser - husdyr Vedlegg J5: Eiere av strømaggregat Vedlegg J6 Beredskapstanker for drivstoff (diesel) Vedlegg J7: Forhandlere av drivstoff Vedlegg J8: Organisasjoner 9. FORHOLDET TIL POLITI / LENSMANN Se Plan for kommunal kriseledelse og punkt 8.1 her. 10. KVALITETSSIKRING, KONTROLL OG OPPFØLGING En gang hvert år gjennomgås rutiner for håndtering av situasjoner relatert til ras i seksjonen. Se også Plan for kommunal kriseledelse. 12

13 13 11 TELEFON- OG ADRESSELISTER 11.1 Kommunal kriseledelse Stilling Navn Arbeidssted Tlf. arbeid Mob.tlf. Privatadresse E-postadresse Rådmann Rannveig Egerdal Eidet Rådhuset Hagavn. 6E 0980 Oslo Stedfortreder for rådmann Helga Soldal Rådhuset Nordvollvn Skedsmokorset Ordfører Hans Marius Johnsen Rådhuset Strandvn Sørumsand hans.marius.johnsen@sorum.kommune.no Varaordfører Ivar Egeberg Senterpartiet / Fjellheim 1925 Blaker ie@senterpartiet.no Daglig beredskapsansvarlig/ informasjonsleder Odd Hellum Rådhuset Vestbyvn Sørumsand odd.hellum@sorum.kommune.no Privattlf

14 Jordras, leirras, flom Stilling/oppgave Navn Arbeidssted Tlf. arbeid Mob.tlf. Privatadresse E-postadresse, faks Leder for Plan og utbyggingsseksjonen Leder Sørum kommunalteknikk KF Inger K. Tveranger Rådhuset Baldervegen Sørumsand inger.k.tveranger@sorum.kommune.no Hogne Røisheim Kuskerud Åskammen Bjørkelangen hogne.roisheim@sorum.kommune.no ngi@ngi.no GEOTEKNIKERE NGI Sentralbord: Utenom arbeidstid: GEOTEKNIKERE POLIT/LENSMANN Multiconsult (Noteby) Sørum lensmannskontor Operasjons sentralen, Romerike politidistrikt (formilder videre til den lokale lensmann) Fax: I kontortiden. Krise: døgnbemannet vakttelefon til politibilen i Sørum som kun er betjent når det er folk i bilen KOMMUNENS VAKTTELEFON døgnbemannet Kommunelege Harald Fonneløp Kabelpåvisning hvis nye Bravida geomatikk borringer A/S også kveld/helg Hafslund Nett Faks: Vann- kloakk, ledninger Se GIS line Innsyn Vegvesenet (Elin Ødegård/ Fax: multiconsult@multiconsult.no firmapost@hafslund.no Privattlf

15 15 Stilling/oppgave Navn Arbeidssted Tlf. arbeid Mob.tlf. Privatadresse E-postadresse, faks Roger Johansen Akutt vegsperring MESTA NSB Jernbaneverket - Togledelsen ved fare for jernbanespor og når tog må stoppes umiddelbart Privattlf. Aktuelle ansatte i Sørum kommune: Private mobilnummer skal kun benyttes i krisetilfeller Plan og utbyggingsseksjonen Stilling/oppgave Navn Tlf. arbeid Mob.tlf. /privat Privatadresse E-postadresse, Seksjonsleder Inger K. Tveranger / Baldervegen 7, 1920 Sørumsand inger.k.tveranger@sorum.kommune.no Virksomhetsleder Byggesak Sissel Andersen Stedsfortreder for seksjonsleder Byggesaksbehandler Hans Olav Balterud Byggesaksbehandler Mira Joanna Peuru Byggesaksbehandler Rune Sør-Reime Fagleder Geodata Anders H Malum Geodata, ingeniør Jan Ronald Helander Fagleder Plan og regulering Anita Veie Planlegger Anne Søbye Planlegger Mona Larsen Planlegger Ingunn P. Servold Fagleder jordbruk Torunn E Hoel Skogbruksjef Harald Egner Landbruksveileder Ragnhild Lystad Byggesakstjenesten Karin Foss Ann-Mari Elshaug /

16 16 Sørum kommunal teknikk kf (SKT) Stilling/oppgave Navn Tlf. arbeid Mob.tlf. Privatadresse E-postadresse, Daglig leder Hogne Røisheim Åskammen Bjørkelangen Virksomhetsleder staben Terje Stigen Virksomhetsleder driftssentralen Morten Nårstad Prosjektleder vann Ståle Grindaker Veiingeniør Nils Petter Rusånes Avløp Karsten Hinmo Avløp Elisabeth Thøgersen Sekretær, renovasjon Lillian Eid SJEKKLISTE OG LOGG FOR DEN KOMMUNALE KRISESTAB Se Plan for kommunal kriseledelse Løpende logg for telefonhenvendelser og andre muntlige henvendelser 16

17 17 LOGG Side Fra dato til dato Nr. Inn dato/ kl. Ut dato/ kl. Melders navn/adresse/tlf. Sak/innhold Fordeling Merknader 17