Skogmesterens beretning
|
|
- Stephen Johansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skogmesterens beretning skogsarbeid gjennom årtier
2 2 1. opplag - 1. desember 2013 Grafisk arbeid: Johanne Lunga Trykk: Rådhustrykk Forside- og bakside- og margfoto: Johanne Lunga Profileringsbilde på forsiden: Per Ivar Somby
3 Skogreisning i Tromsø Det har blitt anlagt barskogplantefelt i Troms fra om lag Dette var de såkalte fredskogfeltene som var planlagt av fylkesskogmestrene og som fikk statstilskudd til inngjerding og planting. Kommunene hadde på denne tiden ingen egen skogadministrasjon, men Troms Skogselskap hadde mer eller mindre faste tillitsfolk rundt om i bygdene. Disse drev agitasjon for skogsaka, vervet medlemmer og tok opp plantebestillinger. Slik ble det inngått avtaler om anlegg av fredskogfelt, som direkte betyr fredning fra beite. Det meste av utmarksarealet var snaubeitet, og på sine steder var det rett og slett mangel på skog til husbehov. Skogmester Leidulf Olsrud Foto: ukjent fotograf Herredsskogmesteren skriver i den første skogreisingsplanen for storkommunen Tromsø at plantinger fra før 1951 utgjorde 980 dekar. Plantene kom stort sett fra Fagerlidal planteskole i Målselv som hadde blitt anlagt i Det viste seg at plantingen slo godt til, og det ble klart at Troms kunne bli et stort barskogfylke med et mer planmessig treslagskifte. Skogselskapene og skogadministrasjonen i fylkene drev påvirkning ovenfor politikerne, og i 1952 vedtok Stortinget å bevilge midler til statstilskudd for skogreising i distrikter som manglet barskog. For Nordland, Troms og Finnmark ble tilskuddet 75 prosent av totalkostnaden som omfattet rydding, planter, transport, utplanting og inngjerding. Herredsskogmesteren og skogreisningslederne I 1953 ble Ola Skurdal ansatt som herredsskogmester i Tromsøysund, Hillesøy, Ullsfjord, Balsfjord og Karlsøy. Hans oppgave var først og fremst å undersøke mulighetene for barskogplanting i de forskjellige bygdene, agitere for barskogplanting og følge opp de som var interesserte i å prøve. 3
4 Den første skogreisingsplanen Skurdal laget i 1964 forutsatte et tilplantet areal for Tromsøysund på dekar, for Ullsfjord dekar og for Hillesøy dekar, sammenlagt dekar. Dette skulle utføres i løpet av år. I planen står det at tidligere plantinger utgjør dekar. I løpet av de første 4 årene , 55, 56 og 57 ble det satt ut henholdsvis 4.000, , og planter. Fra 1958 ble Ove G. Høegh ansatt som deltids skogreisingsleder, plantetallet steg i 1959 til planter, og var i 1964 steget til Da var kommunesammenslåinga et faktum: Tromsøysund, en del av Ullsfjord og en del av Hillesøy var blitt Tromsø kommune. De høye tallene med planting på eiendommer årlig, ble i meste laget for en deltidsansatt, og fra 1964 ble Erling Dyngeseth ansatt som heltids skogreisingsleder. Dyngeseth sa opp sin stilling i 1966, og samme vår ble Leidulf Olsrud ansatt i stillingen. Stillingen omfattet også bestyrerfunksjonen for kommuneskogene. En gang først på 50-tallet - nøyaktige data mangler - kjøpte Tromsøysund kommune eiendommen «Framnes» på Fagernes. Eiendommen ble kjøpt for et lån i Skogreisingsfondet, rente- og avdragsfritt på betingelse av at eiendommen ble brukt til barskogplanting. Samtidig anla herredsskogmesteren en liten planteskole på eiendommen, mellom veien og havet. Her ble det produsert granplanter fra frø, og det meste av dette ble brukt på framneseiendommen. De siste plantene herfra ble levert cirka Det var tung og leirholdig jord på dette feltet, og stell av småplantene må ha vært tungvint. De siste plantene ble stående i mange år, og ble etter hvert solgt til private som ville ha hageplanter. Arbeidsåret Fra 1965 begynte en årrekke med høye plantetall. Vi som var skogreisingsledere i kommunene i Troms på denne tida hadde et bestemt inntrykk av at herredsskogmestrene konkurrerte om hvem som fikk satt ut flest planter i sine distrikter. Fra skogadministrasjonen i fylket ble det også presset på for å oppnå mest mulig, og lojaliteten fra fotfolket var stor. Man hadde ikke så mange andre oppgaver i skogbruket på denne tida. Fra først i mars og til plantesesongen begynte gikk dagene med til å reise rundt i bygdene og ta opp plantebestillinger fra gamle og nye kunder. Det var forholdsvis sjelden at folk bestilte planter selv, tradisjonen var å vente besøk av skogreisingslederen eller herredsskogmesteren. 4
5 Siden skulle det gjøres avtale med plantegjenger. Det var særlig ramfjordingene som var med på plantinga, nærmest faste folk som sto på fra år til år. De skulle følges opp med skyss til og fra plantefeltet, kontroll av arbeidet og avlønning. Senhøstes skulle alle feltene kontrolleres, det var et oppdrag vi utførte for staten og det var særskilt lønnet. Gjennomsnittlig ble det satt ut planter i perioden , fordelt på 100 skogeiere hvert år. Fagerlidal planteskole hadde ikke kapasitet til å levere alle de millioner planter som trengtes i hele fylket. Til sørfylket leverte Ervik planteskole det meste, og til Tromsø kom den største mengden fra Alstahaug planteskole på Helgeland. Plantene kom med båt i fiskekasser med 500 planter i, kassene veide rundt 30 kilo, og de skulle kjøres ut med lastebil til nære og fjerne mottakere. Det var ikke alle lastebilene på den tida som var utstyrt med hiab - løftekran, og kassene måtte stables i 7-8 høyder for å utnytte bilen best mulig. Veiene var uten fast dekke, så kjøringa tok tid, og slike arbeidsdager ble gjerne på timer. Veinettet i Tromsø kommune var ellers ikke fullt utbygd i disse årene. Planter måtte sendes med båt til bygder som Jøvik og Olderbakken, Sjøtun og bygdene på Reinøya. Til dette formålet hadde Troms skogselskap inngått avtale med Troms fylkes dampskipsselskap som sponset med gratis frakt for alt som hadde med skogreising å gjøre. 5
6 Skogreisingslederne følte - og føler vel fremdeles - at de hadde ansvaret for hver eneste plante. Plantene skulle helst i jorda så fort som mulig, og de tålte ikke å ligge særlig lenge i kassene. Mens de ventet på plantegjengen måtte buntene på 50 planter tas ut av kassene og jordslåes - settes i ei grøft slik at de fikk nok luft og vann. Av og til kunne skogeieren gjøre dette arbeidet, men ofte ble det skogreisingslederens jobb - særlig når det skulle plantes på ubebodde eiendommer. Så ble plantegjengene hentet, kjørt ut i marka og fikk anvist plantefeltene. Fram til cirka 1973 hadde vi ikke kart med eiendomsgrenser, grensene hadde vi fått påvist på forhånd av skogeieren og merket dem opp for plantegjengene. Plantegjengene bodde i tilfeldige ledige hus på gårdene, men for det meste i telt. Fram til 1975 var alle plantene såkalte barrotplanter som ble satt ned med Morks plantehakke. De største gjengene hadde en gjengleder som holdt rede på grensene for feltet og leverte lister over hvor mye den enkelte hadde plantet. Gjennomsnittsprestasjonen var regnet til 500 planter om dagen, dette ville ha vært umulig i dag, men både voksne og unge var mer vant med kroppsarbeid i den tida. Plantesesongen for barrotplantene varte fra første uke av juni til cirka 10. juli. Dermed var skogreisingsledernes sommerferie bestemt: den kom når alle plantene var i jorda og alle planterne - opp til 30 personer - hadde fått lønning. Lønn til innleid arbeidskraft ble forskuttert av kommunen. Skogreisingslederen hadde en egen postgirokonto til disposisjon, på den måten kunne avlønning skje straks arbeidet var ferdig og kontrollert. August måned var stort sett en rolig periode. Høsten er ei god tid for planting, men det ble sjelden satt ned mer enn planter på denne årstida, og det meste av dette gjorde skogeierne selv. 6
7 Hvert år ble det inngjerdet 6-7 plantefelt, der skogeieren mente at det var nødvendig av hensyn til beitet. Minstearealet det ble gitt tilskudd til var 10 dekar, som tilsvarer 260 staur og 400 meter netting, toppstreng og gjerdekramper. Gjerdestaur ble levert fra Bardu og Målselv av Troms skogeierforening, og skogreisingslederen var med som kjentmann når stauren skulle leveres. Når de aller fleste feltene var kontrollerte kunne skogreisingslederen gå i gang med skogkulturoppgjøret. Alle utgiftene til planter, transport, gjerdemateriell, plantegjeng og skogeiernes egen innsats ble samlet på et skjema for hver eiendom og ført over til et felles statistikkskjema som ble sendt inn til Fylkesskogkontoret for godkjenning. Skjemaet fungerte også som søknad om statstilskudd til den enkelte eiendommen. Her var det mange tall å holde rede på, og til slutt skulle alt stemme til siste øre før det ble godkjent. Å lage skogkulturoppgjøret i disse store planteårene tok stort sett en måned. Når oppgjøret fra alle kommunene var kommet inn og var godkjent sendte Fylkesskogkontoret krav til staten om utbetaling, og så ble pengene overført til Fylkesskogkontoret. Planteskolene fikk det de hadde til gode for planter, og resten ble oversendt skogreisingslederne som fordelte pengene til kommunen og skogeierne som hadde noe til gode. Dette kunne vanligvis gjøres før jul, så var arbeidsåret over, og bare årsmeldinga sto igjen. Pottebrettplantene I 1977 ble det for første gang brukt pottebrettplanter i Tromsø. Dette betydde forenkling av plantemetoden men også mer arbeid i forbindelse med transporten. Blant annet skulle tombrettene leveres tilbake til planteskolen, noe som betydde merarbeid med innsamling før plantetransporten året etter. Plantesesongen kunne forlenges til hele barmarkperioden, men brettene med 95 planter krevde helt andre transportmidler enn barrotplantene i kasser og sponbrett. Arbeidet for skogmestrene ble ikke mindre med denne omlegginga. Gran, furu og sitkagran Det aller meste av plantingene i Tromsø er norsk gran. Det er fordi vi har mest granmark i Tromsø, høy og middels bonitet. Grana kan også plantes ut i bjørkeskog som skal hogges i løpet av år. Furu må ha omtrent snau mark for å kunne utnytte lyset, og helt snau mark der også jordsmonnet passet for furu, middels og lav bonitet, fantes omtrent ikke i Tromsø. Sitkagran stammer fra Alaska og har blitt brukt på granboniteter der feltet ligger utsatt til for havvind og sjørokk. 7
8 Den unge lauvskogen I 1984 tok Tromsøysund skogeierlag opp spørsmålet om statstilskudd til tynning i ung lauvskog. Etter at utmarksbeitet var redusert grodde bjørkekrattet opp, og dersom dette skulle bli kvalitetsskog i rimelig tid måtte det tynning til. Henvendelsen var godt begrunnet og kom på rett tid, og fra 1985 ble det gitt 75 % tilskudd til avstandsregulering av lauvskog på høy og middels bonitet. Siden har det hvert år blitt avstandsregulert større og mindre arealer, det meste med leid arbeidskraft. Økonomisk kartverk I 1967 ble det aller meste av Tromsø Kommune flyfotografert for Økonomisk Kartverk. Representanter for Bloms Oppmåling besøkte alle bygdene og informerte om hvordan de ferdige kartene skulle se ut, hva de ville kunne fortelle, og ikke minst om grunneiernes jobb - oppmerking av eiendomsgrensene. Skogbruksetaten var med på møtene og lovte å bistå med oppmerkinga. Merkesystemet var kvitmalte platter av bord, 60 centimeter i firkant, som skulle legges over skjellsteiner og kors i berg. Det kunne også males direkte på større bergflater. Kontaktpersoner i bygdene fikk utlevert maling og et antall platter som var produsert på snekkerverkstedet på Åsgård sykehus. Som bestyrer for kommuneskogene ble det min jobb å merke eiendomsgrensene på de 8-10 større skogeiendommene kommunen eide. Arbeidet måtte gjøres i begynnelsen av juni og kom i tillegg til det normale arbeidet. En regnfull sommer gjorde at fotograferinga tok tid, men litt ut i juli ble det såpass klarvær at dette kunne utføres. 8
9 I årene som fulgte ble registreringa i marka foretatt av samvittighetsfulle inventører, og cirka 1972 fikk vi de første blyantkopiene med eiendomsgrensene på. Allerede dette var et stort framskritt, og da de ferdige kartene endelig kom i 1975 ble de til stor nytte i planleggings- og kontrollarbeidet. Jeg mener ellers at kartene for Tromsø er av svært høy kvalitet, og at alle data stemmer med de faktiske forholdene. Bare enkelte steder vil en skogfunksjonær velge en annen bonitet enn den som står på kartet, men dette er likevel mye et skjønnsspørsmål. Selv om vi i dag har adgang til digitale kart kan disse ikke måle seg med de vanlige store papirkartene i oversiktsplanlegging og til hjelp ved befaringer. Fra cirka 1980 ble de nye plantefeltene tegnet omtrentlig inn på de originale kartbladene. Kommuneskogene Ervervet av kommuneskogene har skjedd på mange forskjellige vis. Flere av dem ble kjøpt av Tromsøysund eller Ullsfjord kommuner som skoleeiendommer - tilleggsnæring for lærerne. Enkelte er tatt for gjeld, og enkelte har blitt tilbudt kommunen på regulært vis. Det var lite annet enn barskogplanting å bruke disse eiendommene til, og omtrent alle fikk sine plantefelt i løpet av de første 20 årene av skogreisingsperioden. Det første utbyttet av plantinga var juletrehogst som kunne begynne cirka 1975, trærne ble solgt på rot til BUL, Tromsø. Etter hvert har det blitt hogd store mengder juletrær i kommuneskogene. De første årene i skogreisingsperioden ble ofte kommuneskogene brukt til avtak av planter som ble avbestilt, og det ble plantet svært tett enkelte steder, særlig på Fagernes. Dette kom jo til nytte i 1990-årene da det ble arrangert familiehogst flere år på rad. 4H-klubber og Ramfjord pensjonistforening administrerte hogsten etter at skogmesteren hadde merket trær som kunne tas ut. Selvhogst av ved til brensel i kommuneskogene begynte rundt Det gjaldt gammelbjørk i de eldste plantefeltene i Tromsdalen, men det gikk mange år før dette fikk et visst omfang. Fra 1990 har det blitt en fast rutine med flere og flere interesserte hvert år. Selvhogstfeltene ligger i bratt og ulendt terreng, og rydding av disse feltene ville ha betydd utlegg for kommunen. Hoggerne får veden gratis, og alle er tjent med ei slik ordning. Sponplatefabrikken Troms Treforedling startet opp produksjonen i Det var Troms Skogeierforening som hvert år garanterte for den virkesmengden fabrikken trengte. 9
10 Det dreide seg om fastkubikkmeter årlig, men skogeierforeninga hadde ikke funksjonærer som kunne reise rundt og gjøre avtaler om hogst. Hogsten skulle stort sett utføres av skogeierne selv, og det ble skogreisingsledernes og herredsskogmestrenes oppgave å oppfordre til hogst, formidle informasjon om leveringsbetingelsene og godkjenne velteplassene, måle henteklare vedpartier og sende henteklarmeldinger til skogeierforeninga. Tromsø har aldri blitt av de store leverandørene til sponplatefabrikken. Det fantes lite hogst- og framkjøringsutstyr de første årene, driftsforholdene bestemte mye av den årlige aktiviteten, og det kunne være vanskelig å få skogeierne til å selge skog på rot til naboer som ville satse på skogsdrift. De største leverandørene ble Tromsøysundets sparebank som har flere eiendommer på Breivikeidet, og Tromsø kommune som hadde bra med gammelskog på flere av eiendommene. I årene 1972 til 1977 var gjennomsnittet fastkubikkmeter pr. år. De siste årene har stort sett all hogst i Tromsø dreid seg om vedproduksjon. Lite og ingen ting har gått til sponplateved. Tromsø ligger da også på grensen av den transportavstanden som er akseptabel for sponplateved til Sørreisa. Kommandolinjene Skogreisingslederne var ansatt av kommunene og var underlagt skogreisingsnemnda i kommunen. I Tromsø kommune og i de fleste andre kommunene i Troms var dette bare en formell vedtekt. Våre virkelige arbeidsgivere var fylkesskogsjefene som uten unntak har vært opptatt av skogsak generelt og skogreising/treslagskifte spesielt. Som sekretærer i Troms skogselskap har de også hatt et visst ansvar for drifta av planteskolene og at disse hadde god økonomi. Skogselskapet har på denne måten kunnet sponse mye av de årlige samlingene for skogfunksjonærer som har vært en viktig del av etterutdanninga for disse. Samlingene ble arrangert vår og høst, der kunne kollegaer møtes og diskutere felles problemer og lære nye måter å løse dem på. Disse samlingene har vært svært populære, de varte vanligvis i 2 dager og var lagt til Bardufoss hotell, Rundhaug eller Bardufosstun som er midt i fylket. Dermed ble funksjonærene på fylkesplanet de som hadde den beste kontakten med oss, som fulgte oss opp, som kunne løse de fleste problemer og kunne svare på alle spørsmål. Dette hadde blitt slik fordi det vanligvis ikke var mer enn en skogfunksjonær og knapt nok det i hver kommune. Det var greitt å kunne møtes av og til og ha kontakt med et litt større miljø. Inspirasjonen til å påta seg stadig nye arbeidsoppgaver kom gjerne på disse samlingene. 10
11 I 1981 overtok staten landbrukskontorene og skogreisingslederne. Tittelen ble etter hvert skogmester, og kommunen ble Skogoppsynet - statens forlengede arm. I praksis betydde dette ingen ting for det tradisjonelle arbeidet, men i instruksen var det tatt med at skogreisingslederne kunne pålegges andre oppgaver for kommune og andre organer. Fra 1994 ble landbruksforvaltningen på nytt overført til kommunene. Heller ikke denne gangen ble det endring i de vanlige arbeidsoppgavene. Til syvende og sist er det jo skogeierne som har vært arbeidsgiverne. Det er på private eiendommer alt arbeidet har foregått, og alt har dreid seg om å øke og å utnytte ressursene i utmarka på private og kommunale eiendommer. Viltnemda I 1982 overtok jeg sekretariatet for Tromsø viltnemd etter Ola Skurdal. Viltnemndas hovedoppgave hadde siden cirka 1968 vært å administrere elgjakta som hovedsakelig hadde foregått på Breivikeidet og på strekningen Tomasjord/Snarby. Elgstammen var i rask vekst, og det ble behov for grunneierlag som kunne samle store nok arealer til å få fellingsløyve. Skogoppsynet deltok i dette arbeidet, hovedsakelig med å skaffe kart og regne ut arealet på enkelteiendommer. Det kunne være et tidkrevende arbeid å få arealene nok sammenhengende til at elgvaldene kunne bli godtatt av viltkonsulenten i fylket, og i alle områdene var det grunneiere som ikke ville være medlem av noe som helst. Jeg deltok på flere stiftelsesmøter med innlegg om elgforvaltning, om arbeidet i andre grunneierlag og med kommentar til de foreslåtte vedtektene. Til slutt var ca 70 % av kommunens areal organisert i grunneierlag, utmarkslag og sams jaktområder - det vil si samlinger av ei- 11
12 endommer med bare elgjakt som formål. Sekretæren organiserte jaktledermøter før elgjakta og jegermøte etter jakta. Dette var nyttige møter der utsiktene for årets jakt ble diskutert, regelverket og sett-elg-skjemaene ble gjennomgått. Etter hvert ble det organisert elgfeltskyting med vandrepokal, dette var det skytterlagene som administrerte, og det ble et populært tiltak. Til hjelp for viltnemndas tildeling av fellingsløyver ble det satt i gang bakketelling - vintertelling av elgbestanden. Dette fungerte godt, men viltforvaltningen i fylket hadde problemer med å godta grunneierlagenes observasjoner. Et par flytellinger viste at tellingene var ganske nøyaktige, og tallene ble godtatt etter hvert. Den obligatoriske jegerprøven med deltakere hvert år ble stort sett arrangert av Tromsø jeger- og fiskerforening. Sekretærens oppgave var å lede den teoretiske prøven, være sensor og sørge for at deltakerne betalte kursavgiften og fikk sine diplomer og annet materiell. Viltnemndarbeidet tok mer og mer tid, og da jeg overlot sekretariatet til parksjefen hadde jeg inntrykk av at det utgjorde cirka 1/3 årsverk. I denne tida var skogkulturarbeidet i nedgang, flere av de store skogeierne hadde fullført plantinga si, og årlig ble det bare satt ned om lag planter fordelt på skogeiere. En fordel med viltnemndarbeidet var at sekretæren tok imot arbeidsoppgavene i stedet for å måtte skaffe dem selv. Interessen for elgjakt var generelt betydelig større enn for den mer langsiktige skogkulturen. Aktivt skogbruk Først på 80-tallet ble det opprettet en kursserie for skogeiere og andre som hadde behov for utdanning i praktisk og teoretisk skogstell. Skogbrukets Kursinstitutt utdannet instruktører i bruk av motorsag, hogstteknikk og andre skoglige emner, og skogreisingslederne fikk jobben med å arrangere kurs. Dette gikk ut på å informere om kursene, samle deltakere, finne kurslokale og øvingsområde, gjøre avtale med instruktøren, være formell kursleder med innkreving av kursavgift og skrive ut kursbevis. Alle som har deltatt på slike kurs er godt fornøyd med det de har fått lære, miljøet har vært godt og instruktørene flinke. Vanligvis har det vært 2-4 slike kurs i Tromsø hvert år siden. 12
13 Kulturlandskapet I 1993 ble det innført ei tilskuddsordning for bevaring av kulturlandskap og bygninger. Fylkesmannens landbruksavdeling og Kulturlandskapsgruppa skulle bevilge midlene til de enkelte tiltakene, og Landbrukskontorene ble saksbehandlere. Skogmesteren fikk hovedansvaret for å informere om ordninga og rettlede søkerne. De fleste søknadene har dreid seg om restaurering av gamle bygninger og rydding av turstier. Levende skog, sertifisering av tømmer Med jevne mellomrom i perioden fra 1970 fram til i dag har det dukket opp avisartikler som har slått fast at grana ikke hører heime nord for Saltfjellet, at plantefeltene ødelegger naturen og landskapet, forsurer jorda, ødelegger beitemarka, dyrelivet og fuglelivet, at tømmeret er av dårlig kvalitet og vil aldri kunne brukes til noe fornuftig. Det har blitt snakket om urskog og rasering av miljø, og ødeleggelsen av tropiske regnskoger har vært brukt som argument for å gjøre minst mulig i utmarksområdene. Mye av denne innstillinga til bruk av skog og skogsmark stammer fra den grønne bølgen i 70- åra, og felles for de fleste som har uttalt seg om disse tingene er at de aldri har hatt noe med skogbruk å gjøre, eller har hatt faglig belegg for uttalelsene. Skogbruksadministrasjonen har kunnet tilbakevise alle disse påstandene i tur og orden, men kritiske innlegg får gjerne ukritisk plass i avisene uten at de som kjenner de faktiske forholdene blir bedt om å kommentere. Kritikerne har ofte blitt bedt om å møte på skogselskapets befaringer og skogdager for å se nærmere på virkeligheten, men så vidt jeg kjenner til har ingen av dem deltatt. Risikoen for nederlag har antakelig vært for stor. 13
14 De fornuftige momentene i dette har likevel blitt fulgt opp av skogbrukerne ved at det har blitt satt opp detaljerte regler for miljøvennlig skogbehandling. Skogsentreprenører har blitt undervist i disse prinsippene, og Skogeierforeninga nord er i dag sertifisert og garanterer at det som entreprenørene leverer er hogd etter alle krav til miljø og landskap. Men dette var ikke nok - miljøvernorganisasjonene må stadig ha nye kampsaker for å holde interessen oppe. Granplantinga - og statstilskuddene til dette og annen skogkultur har blitt tatt opp på nytt, det har blitt drevet aktiv lobbyvirksomhet ovenfor politikerne, og resultatet var at tilskuddene ble tatt vekk uten det minste forvarsel. Med tanke på alle som har hatt ressursoppbygginga som yrke - fra skogfrøverket via planteskolene, skogkulturarbeidene og alle som har forpliktet seg til skogkultur gjennom driftsplaner og hogstavtaler, er dette et overgrep som man helt sikkert kommer til å angre i årene framover. Hvor langt har vi kommet? Skurdals skogreisingsplan fra 1964 var laget på grunnlag av et mangelfullt kartverk, men med solid kjennskap til lokale skogforhold og ikke minst til skogeiere. Med et årlig areal på 750 dekar slik det var foreslått skulle vi i dag ha tilplantet dekar. Statistikken viser litt under dekar, medregnet plantinga i Vi må nok trekke fra litt for mislykkede plantinger, men vi kan ha rundt dekar barskogplantefelt i dag. Det meste av dette nærmer seg første tynning som normalt skal skje etter 40 år. Vi mangler dekar som etter planen skulle ha vært fullført i dekar pr år. Men her ser det ut til å stanse opp. Statstilskuddene til skogkultur er strøket i statsbudsjettet fra 2003, og plantinga dette siste året - cirka som ble betalt av skogeierne selv, har liten mulighet til å bli fulgt opp i årene som kommer. Omtrent all gran har blitt plantet under en skjerm av gammel bjørkeskog. Etter år skal denne skjermen hogges. Dette er et litt vanskelig arbeid som det hittil har blitt gitt spesielt tilskudd til. Rydding av lauvkratt er nødvendig for å sikre kvaliteten på det ferdige tømmeret. Også dette tilskuddet er fjernet. Vi er på etterskudd med både krattrydding og skjermhogst. Vi har likevel mange store og vellykkede plantefelt - kanskje en tredje- 14
15 del av totalarealet - der dette arbeidet allerede er utført, og som vil kunne produsere store verdier i framtida. En viktig oppgave for den som skal være rådgiver i privatskogbruket vil være å få tynnet disse feltene slik at trærne ikke bare blir 20 meter høye men også har dimensjoner som gir skikkelig sagtømmer. Vi vet nå at kvaliteten på kulturgrana i Troms er like god som naturgrana i granskogfylkene. Hogsten i fredskogfeltene som tross alt har noen år igjen til hogstmoden alder viser dette klart nok. Fra 2004 vil fylkesmannen få til disposisjon et visst beløp som muligens kan rette opp noe av det tapte statstilskuddet: Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Det vil kunne brukes til etterarbeid som ungskogpleie, kunstig kvisting og førstegangstynning. Ordninga ser ut til å bli noe mer byråkratisk enn den har vært tidligere, med forhåndssøknader og bevilgning til den enkelte kommunen som skal forvalte midlene. Det er å håpe at ordninga likevel kan bli til praktisk nytte for skogbruket. En aktiv rådgivingstjeneste vil nok være nøkkelfaktoren - nå som før. Oktober 2003 Leidulf Olsrud 15
16 16
Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012
Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og
DetaljerTILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND. Vedtatt i landbruksnemnda
TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND Vedtatt i landbruksnemnda 28.01.2009 Utfordringer i skogbruket i Bjugn og Ørland Mer av ungskogen bør stelles og gammelskogen bør avvirkes. Skogbruket har en utfordring
DetaljerForskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.
DetaljerDølakultur, jord, skog, villmark
Dølakultur, jord, skog, villmark Hvorfor lykkes Målselv kommune med skogbrukssatsinga? Arktisk landbrukskonferanse 28. mars 2017. Ordfører Nils O. Foshaug, Målselv kommune Næringsgrunnlaget i Målselv Forsvaret
DetaljerInformasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008
Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI
DetaljerFOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og
DetaljerVEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2013
VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2013 40 kontordager med veiledning 2 skogdager 4 skogkvelder 40 timer med møter 3 timer med konkret kursing 400 enkelttimer i veiledning av skogeiere. Estimert antall veiledede
DetaljerKlimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av
Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det
DetaljerSkogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst
Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
DetaljerBakgrunn for prosjektet Jorda i drift
Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal
DetaljerNBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
DetaljerVEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012
VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,
DetaljerTILTAKSSTRATEGI Skogmidlene
Tiltaksstrategier 01/14 TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene 2014 Kommune: Dato: 01.11.2013 Verran Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre
DetaljerPLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping
En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste
DetaljerRetningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa
Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa 2017-2019 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fastsatt av
DetaljerOverordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011
ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,
DetaljerBalsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE
SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE GUNNAR KVAAL GUNNAR KVAAL * Rådgiver * Skogbruksjef (Tidl. også Tromsø og Karlsøy) * Klima- og energiplan for Balsfjord * Gjennomgått temaet på konferanse i Tromsø 2002 Hva
DetaljerUtskrift av møtebok for Dåfjord syd-vestre jaktfelt. Styremøte lørdag 11. Januar 2014 kl. 12.00.
Utskrift av møtebok for Dåfjord syd-vestre jaktfelt. Styremøte lørdag 11. Januar 2014 kl. 12.00. Avholdt hos Karin Svendsen, Dåfjord Tilstede: Sissel Eliassen, Karin Svendsen og Thomas Austad på telefon
DetaljerRådgiving i landbruket
Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd
DetaljerStorlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.
Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat.
DetaljerVerditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9
Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9 Eiendomsinformasjon Adresse Hardangerfjordvegen 647 5610 ØYSTESE Kommune 1238 Kvam Rapportdato Befaringsdato 14.04.2019 Matrikkel Gnr Bnr Snr Fnr Lnr
DetaljerPraktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet
Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan
DetaljerVERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING
DetaljerSkogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett
DetaljerBestillingsfrist 8. desember.
Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerVERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling
VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2014 -NMSK- RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING
DetaljerSkogsamling Møre og Romsdal
Skogsamling Møre og Romsdal 21.02.2019 ALLSKOG 2019 Samvirke eid av 7800 andelseiere Driftsinntekter 912 millioner Resultat 13,5 mill Volum salg virke/flis 1 120 000 m3 Drift av 992 000 m3 gårdskog Egenaktive
DetaljerAnkomst beskär beskär ELMIA. 5 9. April 2012. Min opplevelse med ELMIA. Jeg hadde lovet president Tage at Karin og jeg skulle hjelpe til på messen ELMIA i påsken. Det var besluttet at CAC skulle være
DetaljerRetningslinjer for Nærings og miljøtiltak i
Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for kommunene i Finnmark og Kvænangen kommune i Troms 2017 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
DetaljerMØTEINNKALLING Viltnemnda
Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Viltnemnda Dato: 10.11.2016 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon 77 72 20
DetaljerSkogbrukskonferansen Bodø august
Skogbrukskonferansen 2014 Bodø 28.- 29. august Skogsveier søknad og tilskudd Se e-post fra 24.4.2014, «Tilskudd til skogsveier 2014» Skogsveier - søknad og tilskudd e-post - tre vedlegg: Skogsveier søknad
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune
Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune Innledning Tilskuddet forvaltes etter forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerINTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL
Prosjektbeskrivelse INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL SAMMENDRAG Skogprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Vefsn - regionen, ALLSKOG SA og STATSKOG. For å utarbeide
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
DetaljerSertifisering av skog
Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det
DetaljerSkogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim
Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond
DetaljerTilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen
Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde
DetaljerKommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -
Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var
DetaljerRETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA
RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA Fastsatt av skogansvarlige i kommunene Hemne, Snillfjord og Hitra, 03.03.2014 Innledning Disse
DetaljerGJØDSLING OG TETTERE PLANTING
11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerKLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS
21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern
DetaljerTUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007
TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.
DetaljerSkogressurser og karbonkretsløp
På Vestlandet er det naturlig lauv- og furuskog. Tilplanting med gran gjør at det nå er like mye barskog som lauvskog. Fusa, Hordaland. Foto: John Y. Larsson, Til tross for store regionale forskjeller
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004063 : E: K02 : Arnt Mørkesdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 26.08.2010 10/10 innlandsfiskenemnd HØRING
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE
Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik
DetaljerSkogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.
Skogfond Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt. Skogfond Bjørn Helge Bjørnstad Senior prosjektleder Skogfond og skatt Vårsamling for
DetaljerAilin Wigelius Innherred samkommune
2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerSPØRSMÅL FRA HADLE OG INNSPILL FRA OSS
SPØRSMÅL FRA HADLE OG INNSPILL FRA OSS Hvordan jobber vi i kulturminnevernet med «landbrukssakene»? Dreneringsforskriften kva skal man være obs på når man skal vurdere potensialet for kulturminner? Eller:
DetaljerForslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter
Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Menighetssenter Idrettshall/-anlegg Skole INNLEDNING Vi vil med dette heftet prøve å fortelle dere hvordan vi har jobbet med forslag
DetaljerFørst var det for lite vann, og så var det for mye vann, slik at Gjedda fortsatt står på land. Men så fort det lar seg gjøre, skal den i bruk
Månedsbrev Harelabben Juni 2013 Hva har vi gjort: Så skriver vi juni, og dette barnehageårets siste månedsbrev er klart! I mai skjer det Tilbakeblikk påmye mai:i barnehagen, og vi må jammen jobbe på, for
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerElgforvaltning på kommunalt nivå hva er gjort og hva bør gjøres?
Elgforvaltning på kommunalt nivå hva er gjort og hva bør gjøres? Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler Saltdal Fauske Sørfold Bodø Beiarn Gildeskål Meløy Prosjekt Utmark Siden 2000/2001 har kommunene i
DetaljerHogstforslaget er laget innenfor disse rammene satt av FMMR
1 Innledning Med bakgrunn i at fremmede treslag ønskes fjernet innenfor reservatet Gule-/Stavikmyrene naturreservat har vi på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga, fått i oppgave
DetaljerHøsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag
Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerUtvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg
Hurdal kommune Arkiv: V70 Saksmappe: 05/00885-2 Saksbehandler: Eivind Engh Dato: 05.09.2005 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg 13.09.05 HØRING - Forskrift om berekraftig skogbruk
DetaljerRådgiving i landbruket
Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr
DetaljerETABLERER- BANKEN I TANA
ETABLERER- BANKEN I TANA - en uvanlig bank for kvinner som vil starte for seg sjøl TROR DU AT ETABLERERBANKEN ER NOE FOR DEG? Kontakt utviklingsavdelingen i Tana kommune, tlf. 7892 5300 ETABLERERBANKEN
DetaljerBalsfjord kommune for framtida
Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse 18.04.2016 2015/1638-5208/2016 Arkivkode: L12 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Kristin Norbye-Bekkelund, tlf Rådgiver
DetaljerEksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda )
Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda ) Tentamensdager, helligdager, avspaseringsdager, m.m. er ikke med i denne årsplanen. Uke 33 SKOLESTART Innføring i ulike emner og blir kjent både med skolen,
DetaljerErvika Besøksgård & 4H-Gård
Ervika Besøksgård & 4H-Gård Min motivasjon for å starte egen bedrift: Et ønske om å kombinere fag og livsstil Ville bo landlig og omgitt av dyr Friluftsentusiast Skaffe seg en levevei på en gård uten
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet
DetaljerVerdivurdering skogeiendom
Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT TILLEGG TIL UT. 7209 Bindende avtale om oppgjør? Den 23.1.06 ble det begått innbrudd i sikredes leilighet. I telefaks
DetaljerNÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr
NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin
DetaljerTauno har bygget 370 tømmerhus
Her er noen av hyttene Tauno står bak. Den neste kan bli din. Foto: Finnhaus. Tauno har bygget 370 tømmerhus Det har han klart fordi finsk kvalitet og personlig oppfølging gir fornøyde kunder. - Det er
DetaljerNyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte
DetaljerRapport-nr.: 17/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2013
Rapport-nr.: 17/2014 13.06.2014 Statusrapport for foryngelseskontroll 2013 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 11 Rapport: Statusrapport for foryngelseskontroll 2013 Avdeling: Seksjon: Ressurs og
DetaljerEnebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.
Enebakk kommuneskoger Mål og retningslinjer for forvaltning og drift. 1 1.2 Forord Denne planen er et foreløpig dokument som skal legges frem for politikerne i Enebakk. Planen er tenkt å være et grunnlag
DetaljerTiltaksplan for skogbruket
Tiltaksplan for skogbruket Lenvik kommune i Troms 2007 2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 2. SKOGBRUKET I LENVIK 3 2.1. VEKSTFORHOLD 3 2.1.1. JORDSMONN 3 2.1.2. KLIMA 4 2.2. SKOGRESSURSENE 4 2.2.1.
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES
Trondheim 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES Nå går startskuddet for ny skogbruksplantakst i Vestnes kommune, og du er herved invitert til å delta! Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon
DetaljerETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...
ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at
DetaljerBorgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke
Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed
DetaljerVil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?
Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg
DetaljerNå må alle komme til ro og sette seg på plassen sin (eller tilsvarende) Venter til alle er kommet til ro
Det som står med vanlig skrift, slik som her, skal leses av styremedlemmene og. Det som står med kursiv skrift, slik som her, er forklaringer om hvordan ting skal gjøres under møtet. Nå må alle komme til
DetaljerVEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2014
VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2014 45 kontordager med veiledning 7 skogdager 8 skogkvelder 110 timer med møter 600 enkelttimer i veiledning av skogeiere. Estimert antall veiledede skogeiere er 670. Eksempel
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerSpørsmål 1. Drøft og ta standpunkt til om virksomheten kan etableres som enkeltmannsforetak?
Oppgave 1) Organisering av næringsvirksomhet. Peder Ås og Lars Holm ønsket å starte opp virksomhet som maskinentreprenører. De var i tvil om hvilken organisasjonsform som skulle velges for virksomheten.
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerFYLKESMANNEN I NORDLAND Landbruksavdelingen 8002 BODØ - TELEFON
FYLKESMANNEN I NORDLAND Landbruksavdelingen 8002 BODØ - TELEFON 75 54 78 40 Utvalg/styre: Fylkeslandbruksstyret Møtedag: 12.02.04 Møteforum: Åpent Dokument: Offentlig Sak nr.: 05/04 Vår ref.: Gnr./bnr.:
DetaljerDiskusjonsgrunnlag til ettermøte i forbindelse med årsmøtet i Østlandske lørdag 29.03.08
Diskusjonsgrunnlag til ettermøte i forbindelse med årsmøtet i Østlandske lørdag 29.03.08 Bakgrunn På siste barneleir hadde en del av de voksne lederne på leiren i Vegårdshei, et uformelt møte den siste
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerMØTEINNKALLING Viltnemnda
Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Viltnemnda Dato: 06.07.2016 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon 77 72 20
DetaljerLepraregisteret. Opprettelsen
Lepraregisteret Opprettelsen Tekst og illustrasjoner på denne og de følgende sidene er hentet fra en utstilling åpnet i oktober 1998 ved Locus for Registry- Based Epidemiology, Bergen. Overlege Ove Guldberg
DetaljerNoen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli
Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,
Detaljer"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.
"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter
Detaljer(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)
Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som
DetaljerUtvalgssaksnr. Utvalg Møtedato
Sel kommune UTSKRIFT AV MØTEBOK Arkiv: V70 &00 Saksmappe: 03/01385-2 Saksbeh: Per Arvid Bragelien Dato: 26.02.2004 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 031/04 Formannskapet 03.03.04 FORSLAG TIL NY LOV OM SKOGBRUK
Detaljer