Avfall Norge. Fornybar andel i avfall til norske forbrenningsanlegg. Rapport 7/2006

Transkript

1 Avfall Norge Fornybar andel i avfall til norske forbrenningsanlegg Rapport 7/2006 Oktober 2006

2 R A P P O R T Rapport nr: Dato: Revidert: Rev. dato: 7/2006 Distribusjon: ISSN: ISBN: Fri Tittel : Fornybar andel i avfall til norske forbrenningsanlegg Oppdragsgiver: Norsk Renholdsverks-forening Forfatter(e): Kontaktperson: Håkon Jentoft Medforfatter(e): Jarle Marthinsen Oppdragstaker: Mepex Consult AS/PROFU AB Emneord: Fossilt, fornybart, plukkanalyse, forbrenningsanlegg Morten Berggren, Mattias Olofsson (Vedlegg 5) Prosjektleder: Jarle Marthinsen Subject word: Utdrag: Myndighetene har ønsket å utvikle økonomiske virkemidler for å øke produksjonen av fornybar energi. Som underlag for eventuelle kommende virkemidler, er det gjennomført et prosjekt for å fastslå fornybar andel i avfall til norske forbrenningsanlegg. Fornybar andel av samlet avfall til forbrenning i norske anlegg er beregnet både som vektandel og som energiandel. Prosjektet er gjennomført i 3 faser: 1. Sammenstilling av kjente data/utvikling av beregningsmodell 2. Gjennomføring av plukkanalyser 3. Beregninger, analyse og rapportering Som grunnlag for å beregne fornybar andel på vektbasis er det foretatt: Sammenstilling av tidligere gjennomførte plukkanalyser på husholdningsavfall 10 nye plukkanalyser på ulike inn til norske forbrenningsanlegg. En materialstrømsanalyse på utvalgte fraksjoner i husholdningsavfallet. Basert på disse beregningene er det gjennomført en beregning av fossil andel på energibasis, basert på data over brennverdi og elementærinnhold i ulike avfallskategorier til norske forbrenningsanlegg. Godkjent av: Dato: Håkon Dahl Sign:

3 Sammendrag Avfall til forbrenning består av ulike materialer som har fornybar eller fossil opprinnelse. Fossilt avfall er i dette prosjektet avfall med opprinnelse i fossil gass og olje. Dette er først og fremt ulike plastprodukter samt syntetisk framstilt gummi og syntetiske klær og tekstiler. Det øvrige avfallet består av en fornybar brennbar andel (biomasse) og inert eller ikke brennbart avfall (metall, glass, stein osv). NRF har gjennomført et prosjekt for å fastsette andelen fornybart avfall som går til forbrenning i norske forbrenningsanlegg. Prosjektet kan være et underlag for eventuelle kommende virkemidler for tildeling av økonomisk støtte til energiproduksjon fra fornybart avfall. Fornybar andel er beregnet både på vekt- og energibasis. Fornybar andel på vektbasis er bestemt på bakgrunn av plukkanalyser, materialstrømsanalyser og tilgjengelig statistikk. Det er innhentet data fra norske forbrenningsanlegg som viser at ca tonn ble levert til forbrenning i Avfallet fordeler seg på de ulike avfallskategoriene som vist nedenfor: Avfall til norske forbrenningsanlegg - sammensetning 14 % 5 % 2 % 16 % 63 % Husholdning (H) Sortert næringsavfall (N1) Usortert næring (N2) Gjenvinningsstasjon (N3) Annet næringsavfall (N4) Det er gjennomført nye plukkanalyser på husholdningsavfall til norske forbrenningsanlegg. I tillegg er resultater av tidligere gjennomførte plukkanalyser på Avfall Norge rapport nr 3/ side 3/64

4 husholdningsavfall til norske forbrenningsanlegg sammenstilt. Disse analysene dekker nær 60 % av husholdningsavfallet som går til norske forbrenningsanlegg. Resultater av tidligere analyser inngår i beregningsgrunnlaget for husholdningsavfallets sammensetning. Det er i tillegg gjennomført en materialstrømsanalyse for utvalgte fraksjoner i husholdningsavfallet (papir, plastemballasje, klær og våtorganisk) som også inngår i beregningsgrunnlaget. Ettersom avfallet til norske anlegg endres i mengde og sammensetning, kan det være behov for å repetere beregningene etter en tid. Det er derfor utviklet en regnearkmodell for beregning av husholdningsavfallets sammensetning som kan benyttes når nytt datagrunnlag foreligger. Det foreligger svært lite data over sammensetningen av næringsavfall som går til forbrenning. Grunnlag for beregning av sammensetningen er derfor plukkanalyser gjennomført i dette prosjektet. Det er gjennom 10 nye plukkanalyser på avfall som går til norske forbrenningsanlegg, herav 8 på ulike næringsavfallskategorier. Analysene ble gjennomført på 4 forskjellige anlegg lokalisert på ulike steder i landet. Avfallskategori Antall plukkanalyser Anlegg Husholdningsavfall (H) 2 Frevar, Forusenergi Sortert næring (N1) 3 Klemetsrud (2), Heimdal Usortert næring (N2) 3 Klemetsrud, Heimdal, Forusenergi Gjenvinningsstasjon (N3) 2 Klemetsrud, Frevar Plukkanalysene ble foretatt på et bredt sortiment som ble inndelt i fossil avfall og fornybart avfall. Fraksjoner som besto av både fossilt og fornybart avfall (f.eks klær og tekstiler) ble i størst mulig grad skilt i to underfraksjoner. Inert avfall ble sortert for seg. Plastemballasje og papir ble korrigert for fukt og matrester slik at fukt fra de våte avfallstypene (f.eks. matavfall) ble lagt på fornybart avfall. Med grunnlag i materialstrømsanalyse og plukkanalyser er det beregnet en fornybar andel i avfallet til norske forbrenningsanlegg til 68 % på mengdebasis. 21 % av avfallet er fossilt og 11 % inert. Øvrige resultater er vist nedenfor: Avfall Norge rapport nr 3/ side 4/64

5 100 % 90 % % 70 % % 50 % 40 % 30 % Inert andel Fossil andel Fornybar andel 20 % 10 % 0 % Sortert næring Usortert næring Husholdningsavfall Gjenvinningsstasjon Annet næringsavfall Gjennomsnitt alle Det er også gjennomført en beregning av fossil andel på energibasis. Denne vil ikke være lik fossil andel på vektbasis ettersom fossilt og fornybart avfall har ulike egenskaper. Bl.a. har fornybart avfall lavere brennverdi og høyere fuktinnhold enn fossilt avfall. Beregningene er gjennomført av PROFU med bakgrunn i beregninger på avfallets sammensetning og grunnlagsdata fra egen database (SEA). Databasen inneholder bl.a. opplysninger om ulike avfallstypers egenskaper som elementsammensetning, brennverdi, askeinnhold osv. Denne beregningen viser at fornybar andel på energibasis ligger rundt 50 %. Jf tabell nedenfor. Øvre og nedre brennverdi er beregnet for alt avfallet slik det leveres til norske anlegg (inkludert fukt) og på tørrstoffbasis. PROFUS rapport er vedlagt i vedlegg 5. HHV TS MJ/kg LHV eff MJ/kg Brennverdi alt avfall 21,6 12,0 Bidrag til brennverdi fossile fraksjoner 10,8 6,3 Avfall Norge rapport nr 3/ side 5/64

6 Bidrag til brennverdig fornybare fraksjoner 10,8 5,7 Andel fossilt avfall på energibasis 50 % 52 % Andel fornybart avfall på energibasis 50 % 48 % Usikkerheter i resultatene omfatter bl.a. Usikkerhet i plukkanalysene spesielt for næringsavfall Usikkerhet i materialstrømsanalysene for husholdningsavfall Det er gjennomført en følsomhetsanalyse ved å endre på sentrale forutsetninger i beregningene. Dette gir et variasjonsområde for fornybar og fossil andel som vist nedenfor: Vektbasis (%) Energibasis (%) Fornybar andel Fossil andel Inert andel Ut fra dette anses anslagene å være relativ robuste. Avfall Norge rapport nr 3/ side 6/64

7 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNN OG MÅLSETNING FORPROSJEKT HOVEDPROSJEKT METODE OG GJENNOMFØRING AVFALLSMENGDER OG TYPER TIL FORBRENNING NORSKE AVFALLSFORBRENNINGSANLEGG AVFALL TIL FORBRENNING RESULTAT FRA NYE PLUKKANALYSER GJENNOMFØRING RÅDATA OG KORREKSJON FOR FUKT OG MATRESTER RESULTAT HUSHOLDNINGSAVFALL(H) RESULTAT SORTERT NÆRINGSAVFALL (N1) RESULTAT USORTERT NÆRINGSAVFALL (N2) RESULTAT BRENNBAR REST FRA GJENVINNINGSSTASJON (N3) AVFALLETS SAMMENSETNING OG FORNYBAR ANDEL METODE FOR BEREGNINGER PLUKKANALYSER HUSHOLDNINGSAVFALL MATERIALSTRØMSBETRAKTNING Varetilførsel og avfallsstatistikk Totalt husholdningsavfall Papiravfall Våtorganisk avfall Plastemballasje Klær Sammensetning av husholdningsavfallet BEREGNINGSMODELL HUSHOLDNINGSAVFALL Beregning av nøkkeltall basert på materialstrømsanalyse Beregning av nøkkeltall for øvrige fraksjoner Sammensetning av husholdningsavfall til norske forbrenningsanlegg Næringsavfall FORNYBAR ANDEL I AVFALLET Fordeling fornybart, fossilt og inert Annet næringsavfall (N4) Sammenstilt resultat FORNYBAR ANDEL PÅ ENERGIBASIS DISKUSJON OG USIKKERHET KILDER VEDLEGG Avfall Norge rapport nr 3/ side 7/64

8 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og målsetning Myndighetene har i flere år hatt som siktemål å innføre en pliktig elsertifikatordning for å stimulere til økt produksjon av fornybar energi. Intensjonene de siste årene har vært å etablere et felles svensk norsk marked for omsetning av grønne elsertifikater. Avfallsforbrenningsanlegg som produserer elektrisitet kunne komme inn under ordningen, men bare for den andelen av energien som er produsert fra fornybart avfall. Som et underlag for arbeidet med elsertifikatordningen ble prosjektet Fornybar andel i avfall til norske forbrenningsanlegg etablert høsten På vårparten i 2006 la regjeringen planene om et felles svensk-norsk sertifikatmarked på is inntil videre og arbeider nå med alternative løsninger. Prosjektets utgangspunkt er derfor fortsatt at det skal utvikles virkemidler for tildeling av økonomiske støtte til energiproduksjon fra fornybart avfall. Målsetningen med prosjektet er å fastsette den fornybare andelen avfall på vekt- og energibasis, som går til forbrenning i norske forbrenningsanlegg. Det er lagt vekt på at det skal fastsettes en felles gjennomsnittlig fornybar andel som skal legges til grunn for alle forbrenningsanleggene. 1.2 Forprosjekt Det er gjennomført et forprosjekt /1/som gir en oversikt over avfallsmengder til norske forbrenningsanlegg fordelt på ulike avfallskategorier. Forprosjektet gir videre anbefalinger til hovedprosjektet om gjennomføring av plukkanalyser for ulike fraksjoner, plukksortiment, prøveuttak og prøvestørrelse. 1.3 Hovedprosjekt metode og gjennomføring Hovedprosjektet er styrt av en styringsgruppe bestående av representanter fra forbrenningsanleggene, NRF, samt myndighetene ved SFT og NVE. Prosjektet er finansiert av NVE og NRF. Hovedprosjektet har vært gjennomført i følgende faser: Avfall Norge rapport nr 3/ side 8/64

9 1. Sammenstilling av kjente data/utvikling av beregningsmodell 2. Gjennomføring av plukkanalyser 3. Beregninger, analyse og rapportering Avfall til forbrenning består av ulike materialer som har fornybar eller fossil opprinnelse. Fossilt avfall er i dette prosjektet definert som avfall med opprinnelse i fossil gass eller olje. Dette er først og fremst ulike plastprodukter samt syntetisk framstilt gummi og syntetiske klær og tekstiler. Det øvrige avfallet består av en andel fornybart og brennbart avfall (biomasse vegetabilsk eller animalsk opprinnelse) og inert eller ikke brennbart avfall (metall, glass, stein osv). For å bestemme den fornybare vektandelen av avfallet inn til norske forbrenningsanlegg må vi derfor ha kunnskap om mengder og typer avfall som inngår i brenslet til norske anlegg, og materialsammensetningen av de ulike avfallstypene. Sammensetningen av avfallet og den fornybare andelen er bestemt på bakgrunn av plukkanalyser, materialstrømsanalyser og tilgjengelig statistikk. For husholdningsavfall har vi kombinert dagens kunnskap om ulike avfallsstrømmer og statistikk med nye og tidligere gjennomførte plukkanalyser. Dette har gitt et bedre grunnlag for analysen og dermed sikrere resultater. For husholdningsavfallet er det utarbeidet en beregningsmodell som kan oppdateres med nye data når det foreligger. Over tid må det forventes endringer i avfallets sammensetning og mengde, og det kan derfor være behov for å gjenta beregningene. Det er tidligere i liten grad gjennomført relevante plukkanalyser på næringsavfall og det foreligger svært lite data over sammensetningen av næringsavfallet. Samtidig er statistikken for næringsavfall mangelfull. Ettersom plukkanalysene som skulle gjennomføres i dette prosjektet ville danne grunnlag for sammensetningen av næringsavfallet, ble det besluttet å øke antallet analyser for næringsavfall på bekostning av husholdningsavfallet. Usikkerheten i resultatene er allikevel størst for ulike kategorier næringsavfall. Målet med hovedprosjektet er som nevnt å fastsette fornybar, fossil og inert vektandel i avfallet til norske forbrenningsanlegg, samt tilhørende fossil og fornybar andel på energibasis. På bakgrunn av avfallets sammensetning har PROFU beregnet fossil andel i avfallet på energibasis med bruk av grunnlagsdata over brennverdier, ulike materialtypers kjemiske sammensetning mm. fra en database (SEA). PROFUs delrapport er vedlagt i vedlegg 5. Avfall Norge rapport nr 3/ side 9/64

10 2. Avfallsmengder og typer til forbrenning 2.1 Norske avfallsforbrenningsanlegg Kommunale og private avfallsforbrenningsanlegg som inngår i dette prosjektet er oppgitt i tabellen nedenfor. Anlegg Lokalisering Forbrenningskapasitet BIR avfallsenergi Bergen Brobekkanlegget Oslo Finnsnes Senja Forus Energigjenvinning Sandnes Frevar Fredrikstad Grorud varmesentral Oslo Hallingdal Renovasjon Kleivi Heimdal Varmesentral Trondheim Hurum Energigjenvinning Hurum Klemetsrudanlegget Oslo Nordmøre Energigjenvinning Averøy Sarpsborg Energigjenvinning Sarpsborg Ålesund Ålesund SUM Norsk avfallsforbrenningsanlegg lokalisering og teknisk kapasitet I samarbeid med NRF er det gjort en avgrensning mot energianlegg som kun brenner trevirkeavfall samt rene industrianlegg hvor de ikke anses å være aktuelt for el-produksjon. 2.2 Avfall til forbrenning 2004 Det er valgt å bruke data fra 2004 for å kunne benytte ferdig statistikk fra Statistisk sentralbyrå i de etterfølgende beregningene. Data for anleggene er i hovedsak Avfall Norge rapport nr 3/ side 10/64

11 innhentet direkte fra anleggseier. Forbrenningsanleggene brenner i hovedsak husholdningsavfall, men også en del ulike fraksjoner næringsavfall. Mengdedata er derfor fordelt etter de avfallskategorier som er foreslått i forprosjektet. H Husholdningsavfall N1 Sortert næringsavfall N2 Usortert næringsavfall N3 Brennbar rest fra gjenvinningsstasjon N4 Annet næringsavfall Kategorien N1 sortert næringsavfall omfatter brennbart avfall fra sorteringsanlegg. Kategorien N2 usortert næringsavfall omfatter avfall fra container- og beholderrenovasjon fra mindre bedrifter, forretninger, kontorer, dagligvare osv. Avfallet kan være blandet usortert eller restavfall etter kildesortering, men har ikke passert sorteringsanlegg for sentralsortering. Kategorien N3 omfatter brennbar rest fra gjenvinningsstasjon og kan både være rest fra husholdninger og næringer eller en blanding av dette. Kategorien N4 - annet næringsavfall omfatter en rekke mindre spesielle fraksjoner som sykehusavfall, makulering, avløpssøppel osv. Følgende mengdedata legges til grunn for 2004: Forbrenningsanlegg H N1 N2 N3 N4 Sum forbrenning BIR avfallsenergi Brobekkanlegget Finnsnes Forus energigjenvinning Frevar Grorud Varmesentral Hallingdal Renovasjon Heimdal Varmesentral Avfall Norge rapport nr 3/ side 11/64

12 Hurum Energigjenvinning Klemetsrudanlegget Geithus Nordmøre Energigjenvinning Sarpsborg Energigjenvinning Ålesund Sum hele landet Avfallsmengder til norske forbrenningsanlegg 2004 Data er vurdert mot SSBs avfallsstatistikk. For enkelte anlegg er det noe usikkerhet i fordelingen mellom de ulike kategoriene. 3. Resultat fra nye plukkanalyser 3.1 Gjennomføring Det er gjennomført 10 nye plukkanalyser på avfall inn til norske forbrenningsanlegg. Analysene ble gjennomført på avfall som er representativt for 4 av kategoriene nevnt ovenfor (H, N1, N2, N3). Det ble valgt å gjennomføre analysene ved 4 forskjellige forbrenningsanlegg lokalisert i ulike deler av landet. Avfallskategori Antall plukkanalyser Anlegg Husholdningsavfall (H) 2 Frevar, Forusenergi Sortert næring (N1) 3 Klemetsrud (2), Heimdal Usortert næring (N2) 3 Klemetsrud, Heimdal, Forusenergi Gjenvinningsstasjon (N3) 2 Klemetsrud, Frevar Plukkanalyser gjennomført i prosjektet. Detaljer om gjennomføring av plukkanalysene er omtalt i vedlegg 1, mens resultatene er vist i vedlegg 2. Avfall Norge rapport nr 3/ side 12/64

13 3.2 Rådata og korreksjon for fukt og matrester Det har vært nødvendig å foreta korreksjon av rådata for å få et så korrekt bilde som mulig av sammensetningen i den faktiske brenselfraksjonen. Næringsavfall fra et av sorteringsanleggene er derfor korrigert for den ettersortering som foretas før brenslet leveres til forbrenning. Husholdningsavfall og næringsavfall fra restauranter, kafeer og dagligvare inneholder mye fuktig matavfall. Fukt og matrester fra matavfallet vil smitte over på andre materialer når det blandes sammen i restavfallet og komprimeres ved innsamling. Plastemballasje og papir i dette avfallet er korrigert for fukt og matrester. Svenska Renhållningsverksföreningen (RVF)/2/ og Mepex/3/ har gjennomført undersøkelser som viser betydelig innhold av matrester og fukt i emballasjeavfallet. Avfall Andel fukt og smuss (%) RVF (2005) Mepex (2005) Aviser 34 - Myk plastemballasje Hard plastemballasje Papiremballasje 45 - Glassemballasje 5 5 Metallemballasje Andel fukt og matrester i fraksjoner etter RVF og Mepex. Det anses relevant å korrigere for fuktighet og matrester både for plastemballasjen og papiravfallet for det avfallet som inneholder matavfall. På grunn av årstiden vil avfallet ved oppsamling, innsamling og transport kunne komme i kontakt med fuktighet i form av snø eller regn. Dette er det ikke korrigert for ved beregning av avfallets sammensetning, men er anslått ved beregning av fossil og fornybar andel på energibasis. Avfall Norge rapport nr 3/ side 13/64

14 Plukkanalysene viser at det er mye matavfall i husholdningsavfallet (H) og i usortert næringsavfall (N2). Avfall fra sorteringsanlegg (N1) og gjenvinningsstasjon (N3) inneholder så lite matavfall at det ikke anses relevant å korrigere for fukt og mat i dette avfallet. I plukkanalysen ble emballert matavfall lagt i beholder for matavfall. Det ble foretatt observasjoner av innhold av papir- og plastemballasje i etterkant og korrigert for dette. Vi har valg følgende korrigering av fukt og matavfall i plastemballasje og papir Husholdningsavfall uten sortering av matavfall Husholdningsavfall med sortering av matavfall Usortert næringsavfall Andel fukt/mat i plastemballasje Andel fukt/mat i papir Andel plastemballasje i matavfall Andel papir i matavfall Korreksjonsfaktorer for fukt og matavfall Resultater fra plukkanalysene er sammenstilt i tabellform i vedlegg Resultat husholdningsavfall(h) Det ble tatt analyse av husholdningsavfall hhv. med og uten kildesortering av våtorganisk avfall. Som ventet er det tydelig forskjell mellom de to analysene når det gjelder innhold av våtorganisk avfall. Plastemballasjemengden er høy i begge analysene, spesielt i avfallet til Forusenergi. Avfall Norge rapport nr 3/ side 14/64

15 60,0 % sammensetning 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Frevar Forusenergi Gjennomsnitt Våtorganisk Plastprodukter Trefiber Inert Bleier - bind Annet og finstoff Klær og tekstiler Produkter av lær og gummi EE avfall Farlig avfall Plukkanalyse husholdningsavfall Frevar og Forus samt gjennomsnitt fraksjoner organisert etter fallende mengde 3.4 Resultat sortert næringsavfall (N1) Som ventet viser resultatene av rest fra sorteringsanlegg viser relativt like resultater for to prøver (KA1 og Heimdal), mens KA 2 viser en vesentlig annen sammensetning. Det er grunn til understreke at sammensetningen av denne avfallskategorien er forbundet med usikkerhet. 60,0 50,0 % sammensetning 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 KA 1 KA 2 Heimdal Gjennomsnitt Trefiber Plastprodukter Klær og tekstiler Annet og finstoff Våtorganisk Inert Farlig avfall Produkter av lær og gummi EE avfall Bleier - bind Plukkanalyse sortert næringsavfall KA, Heimdal og gjennomsnitt fraksjoner organisert etter fallende mengde Avfall Norge rapport nr 3/ side 15/64

16 3.5 Resultat usortert næringsavfall (N2) Det ble gjennomført 3 separate plukkanalyser av fraksjonen N2 Usortert næringsavfall. Det er betydelig variasjon mellom de tre prøvene, men hovedbilde er ganske klart. Avfallet domineres av tre store fraksjoner matavfall, papir og plastemballasje som utgjør 70 % av totalmengden. % sammensetning 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Forusenergi Heimdal KA & BA Gjennomsnitt Våtorganisk Trefiber Plastprodukter Inert Annet og finstoff EE avfall Klær og tekstiler Bleier - bind Farlig avfall Produkter av lær og gummi Plukkanalyser usortert næring Forusenergi, Heimdal, KA og gjennomsnitt fraksjoner organisert etter fallende mengde 3.6 Resultat brennbar rest fra gjenvinningsstasjon (N3) Det ble gjennomført 2 plukkanalyse på fraksjonen N3 brennbar rest fra gjenvinningsstasjon, en på avfall til Frevar og en på avfall til KA/BA. Resultatene viser tydelig variasjon spesielt innholdet av tekstiler som var meget høyt i fraksjonen fra KA/BA. Avfall Norge rapport nr 3/ side 16/64

17 % sammensetning 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Trefiber Klær og tekstiler Plastprodukter Annet og finstoff Inert Våtorganisk Produkter av lær og gummi EE avfall Farlig avfall Bleier - bind Frevar KA & BA Gjennomsnitt Plukkanalyser brennbar rest fra gjenvinningsstasjon organisert etter fallende mengde 4. Avfallets sammensetning og fornybar andel 4.1 Metode for beregninger For å beregne fornybar, fossil og inert andel i husholdningsavfallet er de lagt vekt på å kombinere tidligere og nye plukkanalyser med avfallsstatistikk og materialstrømsberegninger for enkelte avfallstyper. Følgende framgangsmåte er benyttet: 1. Data fra relevante plukkanalyser er først sammenstilt. Dette gir en gjennomsnittlig sammensetning av restavfallet for avfall til forbrenning ( i vektprosent) basert på plukkanalyser. Jf. kap Det er deretter foretatt en materialstrømsanalyse for å finne fram til total mengder papir, våtorganisk avfall, plastemballasje og klær som oppstår som husholdningsavfall. Jf. kap Basert på folketall kan det beregnes Avfall Norge rapport nr 3/ side 17/64

18 nøkkeltall for gjennomsnittlig generering målt som kg/innbygger Jf. kap Nøkkeltall (kg/inb) for hver av de 4 fraksjonene papir, våtorganisk, klær samt øvrige fraksjoner, er deretter benyttet inn i en regnearkmodell på kommunenivå. Vi har mao. forutsatt lik avfallsgenerering i alle kommuner. Ettersom data over mengde kildesortert er kjent for hver fraksjon og kommune (SSBs avfallsstatistikk), kan det foretas en beregning av mengdene av hver fraksjon (papir, plastemballasje, klær, våtorganisk og øvrige fraksjoner) i restavfall fra alle kommuner. Ved å skille ut de kommuner som levere restavfallet til forbrenning og summere data for disse kommunene separat framkommer mengden av hver fraksjon (papir, våtorganisk, plastemballasje, klær og øvrige fraksjonen) i restavfallet til forbrenning. Det gir nye nøkkeltall (kg/inb) for de 4 fraksjonene samt øvrige fraksjoner i restavfallet til norske forbrenningsanlegg. Jf. pkt For å finne den totale sammensetningen gjenstår nå å fordele øvrige fraksjoner i restavfallet på materialtyper. Denne andelen fordeles iht. sammensetningen av øvrige fraksjoner i plukkanalysene. Jf. kap Ved å kombinere materialstrømsberegninger og resultater fra plukkanalyser kan det settes opp en gjennomsnittlig sammensetning for alt husholdningsavfall inn til norske forbrenningsanlegg. Jf. kap For næringsavfallsfraksjonene N1 N3 er gjennomsnittlig sammensetning fra gjennomførte plukkanalyser benyttet. Jf. kap For N4 er det foretatt en skjønnsmessig fordeling av fossilt, fornybart og inert med bakgrunn i opplysninger om avfallstyper. Jf. kap Denne fraksjonen utgjør i mengde en svært liten andel. 7. Fornybar, fossil og inert andel kan da beregnes for hver avfallskategori og samlet som et veid gjennomsnitt. Jf. kap Plukkanalyser husholdningsavfall Det er tidligere gjennomført en rekke plukkanalyser på husholdningsavfall som inngår i grunnlaget for beregning av husholdningsavfallets sammensetning. Mange plukkanalyser er innrettet for å finne fram til potensialet for økt materialgjenvinning. Valg av plukksortiment kan derfor ha vært for grovkornet for formålet med dette prosjektet. Det kan f.eks være at flere fraksjoner er slått sammen til en samlefraksjon (finstoff, annet eller annet brennbart) hvor fordelingen mellom fossilt, fornybart og inert ikke er kjent. Disse analysene fungerer som et underlag for prosjektet, men er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget. Vi har derfor, i tillegg til nye plukkanalyser, benyttet følgende analyser i vurderingen av sammensetningen av husholdningsavfallet. Avfall Norge rapport nr 3/ side 18/64

19 Region Årstall Folketall Andel av de som leverer til forbrenning Sorteringsordninger (henteordninger) Oslo 2000, ,0 Papir Grenland ,4 Papir Drammensregionen 2002, ,9 Papir, plast, våtorganisk Trondheim 1999,2001, ,3 Papir, miljøavfall(nå plastemballasje) Asker, Bærum ,3 Papir, plastemballasje 58,8 Oversikt over plukkanalyser på husholdningsavfall som inngår i beregningsgrunnlaget. Plukkanalyser som tidligere ikke er korrigert for fukt og matrester er korrigert som angitt i kap Materialstrømsanalyse Varetilførsel og avfallsstatistikk Mengdene husholdningsavfall rapporteres årlig fra kommunene til Statistisk sentralbyrå (SSB) via KOSTRA. SSB har også, gjennom avfallsregnskapet, foretatt anslag over de totale avfallsmengdene som oppstår fordelt på kilde og materialslag for en rekke materialtyper. Regnskapet er basert på to metoder, varetilførselsmetoden og avfallsstatistikkmetoden. Varetilførselsmetoden bygger på statistikk over den totale mengden varer som tilføres samfunnet hvert år, kombinert med anslag over andeler av ulike materialtyper i varestrømmene og levetid for varen/materialet. Varetilførselsmetoden gir mao et mål på den totale mengden av et materiale som oppstår som avfall hver år. Avfallsstatistikkmetoden er en sammenstilling av tilgjengelig avfallsstatistikk og gir et mål på hvor mye avfall som samles inn hvert år og hvordan dette disponeres. Det er usikkerhet knyttet til begge metodene. Feilrapportering fra kommunene, feil knyttet til datahåndteringen i SSB og feil i nøkkeltall gir usikkerhet i tallmaterialet. I tillegg er det svært mangelfull statistikk over næringsavfall. Det er derfor først og fremst for innenfor husholdningsavfall det er grunnlag for å benytte materialstrømsanalyser. En materialstrømsbetraktning gir en mulighet til å etablere et samlet regnskap for generering og disponering av bestemte materialslag. Avfall Norge rapport nr 3/ side 19/64

20 4.3.2 Totalt husholdningsavfall Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir total avfallsgenerering fra husholdningene til ca tonn (2004) Vi har i denne sammenhengen valgt å holde innsamlet hageavfall og treavfall utenfor beregningene. Dette er avfall som i stor rad samles inn via gjenvinningsstasjoner eller andre innsamlingsordninger. Totalbildet for generering og disponering av hageavfall er dessuten svært usikkert. Total mengde husholdningsavfall er da ca tonn eller 327 kg/inb i Disponering Mengde (tonn) Utsortering for materialgjenvinning Forbrenning i norske anlegg Annen restavfallsdisponering SUM Papiravfall Disponering av husholdningsavfall 2004 På bakgrunn av avfallsregnskapet (jf. ligger den totale mengden papir i husholdningene på ca tonn. Av dette er det anslått at ca tonn papir brennes i husholdningene i fyringssesongen tonn omfatter sanitær og husholdningspapir /4/som inkluderer toalettpapir, tørkepapir og papir som inngår i bleier og bind. Det er anslått at ca. 10 % av dette oppstår som næringsavfall. Det er videre anslått i samsvar med SSB, at ca. halvparten av mengden er toalettpapir som tilføres avløpet. På bakgrunn av plukkanalyser og en materialstrømsvurdering er mengde bleier og bind er anslått til ca tonn/år. Andelen papir er av SSB anslått til 10 %. Dvs papirmengden i bleiefraksjonen er ca tonn. Tørkepapir vil til dels havne i restavfallet eller i våtorganisk fraksjon. Baser på plukkanalyser er andelen i restavfallet ca. 3 %. Samlet papirmengde kan derfor settes opp som følger: Husholdninger Mengde 2004 (tonn) Merknad Brutto papp/papir Brennes i husholdningene Toalettpapir i avløpet Papir i bleier og bind % papirinnhold Tørkepapir samlet inn som våtorganisk avfall Ca. 3,5 % i bioavfallet Avfall Norge rapport nr 3/ side 20/64

21 Tørkepapir i restavfallet Ca. 3 % Papirinnsamling SSB/Kostra Netto papp/papir i restavfallet Papiravfall fra husholdninger alle kommuner Ut fra denne sammenstillingen utgjør netto papiravfall tonn eller 95 kg/inb som et gjennomsnitt Våtorganisk avfall På bakgrunn av avfallsregnskapet er mengden våtorganisk avfall fra husholdninger anslått til tonn eller 96 kg/innbygger som et gjennomsnitt. Fraksjonen omfatter også noe tørkepapir og hageavfall som samles inn sammen med matavfallet i de kommuner som har utsortering Plastemballasje Plastretur (nå Emballasjeretur) har beregnet nevneren for plastemballasje til tonn for Ca tonn eller 13, 7 kg/innbygger og år. Mengdene som rapporteres til gjenvinning inn til Plastretur omfatter ca t i Det gir en andel i restavfallet på 6,2 %. SSB opererer med høyere tall. Plukkanalyser viser til dels vesentlig høyere plastandeler. Selv når analysene korrigeres for innhold av fukt og smuss ligger innholdet av plastemballasje høyere enn det Plastreturs nevner skulle tilsi. Restavfall fra Andel plastemballasje (%) Grenland 5,4 Trondheim 6,2 Snitt av flere Oslo 7,4 Snitt av flere Asker-Bærum 9,6 RfD 10,3 Snitt av flere Frevar 11,2 Forusenergi 16,3 Avfall Norge rapport nr 3/ side 21/64

22 Det er mange forhold som påvirker andelen plast, ikke minst sorteringsregimet i de aktuelle kommunene. Det er allikevel en klar tendens som peker i retning av høyere plastemballasjemengde enn det som framgår av Plastreturs nevnerberegning. Vi har her valgt å sette plastandelen i restavfallet til 7,3 %. Det innebærer en generering på 15,5 kg/inb. og år Klær Totaltmengden klesavfall, beregnet ut fra SSBs avfallsregnskap, er satt til ca tonn eller 8,3 kg innbygger i Sammensetning av husholdningsavfallet Følgende sammensetning og mengder legges til grunn for husholdningsavfallet Fraksjoner Totalt avfallsmengde tonn Kg/inb Våtorganisk avfall ,6 Papp/papir ,3 Plastemballasje ,2 Klær ,3 Øvrige fraksjoner ,7 SUM Husholdningsavfall alle kommuner totalt og spesielle fraksjoner tonn og kg/innbygger. Øvrig avfall omfatter en rekke fraksjoner som hver for seg er relativt små, men som samlet utgjør noe over 30 % av restavfallsmengden. Materialer som inngår er: Annen plast Andre tekstiler Lær, gummi Bleier, bind Avfall Norge rapport nr 3/ side 22/64

23 EE avfall Farlig avfall Inert Trevirke Hageavfall Annet 4.4 Beregningsmodell husholdningsavfall Beregning av nøkkeltall basert på materialstrømsanalyse Generert mengde, faktisk utsortert mengde etter kommunenes rapportering via KOSTRA og restmengde er beregnet for alle kommuner i en regnearkmodell. Utdrag fra regnearkmodell er vist nedenfor (papirfraksjonen). Oppsummerte data er vist i vedlegg Telemark Papir Kommuner Folketall Generert mengde papir Innsamlet papir Papir i restavfall Restavfall - norske f.anlegg Tonn/år Tonn/år Tonn/år tonn 0805 Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble SUM Telemark SUM kommuner som leverer til norske anlegg ,5 kg/inb 64,0 kg/inb 31, 5 kg/inb 26,9 kg/inb Avfall Norge rapport nr 3/ side 23/64

24 Del av regnearkmodell eksempel papiravfall. Kommunene som leverer restavfallet til forbrenning i norske anlegg er deretter sammenstilt for seg for å få fram nøkkeltall for fraksjonene mål som kg pr innbygger. Basert på materialstrømsanalyse har vi nå funnes sammensetningen av 4 viktige fraksjoner i restavfallet til norske forbrenningsanlegg. Fraksjon Restavfall kg/inb % Papir/papp 26,9 14,1 Plastemballasje 13,8 7,3 Våtorganisk avfall 77,2 40,6 Klær 5,0 2,6 Øvrig avfall 67,3 35,4 SUM 190,2 100,0 Nøkkeltall for utvalget fraksjoner i restavfall fra husholdninger Beregning av nøkkeltall for øvrige fraksjoner I henhold til beregningen består 35, 4 % av avfallet av øvrige fraksjoner. Denne andelen er fordelt i samsvar med veid snitt i plukkanalysene som legges til grunn for analysen. Fordeling etter plukkanalyser Øvrige fraksjoner i restavfallet Fraksjon Snitt Mengde kg/inb % % Kg/inb Øvrige fraksjoner 67,3 35,4 Annen plast 2,0 3,8 Avfall Norge rapport nr 3/ side 24/64

25 fraksjoner Andre tekstiler 0,8 1,5 Gummi-lær 1,0 2,0 Bleier -bind 9,3 17,7 EE - avfall 0,9 1,8 Farlig avfall 0,3 0,5 Inert 12,0 22,7 Treverk 1,2 2,3 Annet 4,0 7,6 Finstoff 3,9 7,5 SUM 67,3 35,4 35,4 67,3 Sammensetning øvrige avfallsfraksjoner Sammensetning av husholdningsavfall til norske forbrenningsanlegg Ved å kombinere beregningene i kap og kan det settes opp en gjennomsnittlig sammensetning av restavfallet fra husholdninger som leverer til norske forbrenningsanlegg. Materialtyper Sammensetning restavfall (%) Papir/papp 14,1 Plastemballasje 7,3 Våtorganisk 40,6 Klær 2,6 Annen plast 2,0 Andre tekstiler 0,8 Gummi-lær 1,0 Bleier -bind 9,3 EE - avfall 0,9 Avfall Norge rapport nr 3/ side 25/64

26 Materialtyper Sammensetning restavfall (%) Farlig avfall 0,3 Inert 12,0 Treverk 1,2 Annet 4,0 Finstoff 3,9 100,0 Sammensetning av husholdningsavfall til norske forbrenningsanlegg Næringsavfall For næringsavfallet må resultatene av plukkanalysene legges til grunn for beregningen av fornybar andel. N1 N2 N3 Nr Materiale Sortert næringsavfall Usortert næringsavfall Gjenvinningsstasjon 1A Plastemballasje 8,0 15,7 2,8 1B Annen Plast 13,4 2,2 8,1 2A-B Klær 3,7 0,5 5,4 2C-D Andre tekstiler 5,8 0,5 21,5 3A-B Lær og gummi 1,0 0,1 1,5 4 Bleier - bind 0,4 0,8 0,1 5A-D EE - Avfall 0,8 1,1 0,7 6A-C Farlig avfall 1,4 0,4 0,6 7 Inert 5,5 8,8 4,4 8A Treverk 18,1 2,9 18,8 8B Papir, papp 28,3 21,3 29,3 8C Drikkekartong 0,1 1,7 0,1 9A Matavfall 5,6 33,2 1,2 9B Hageavfall 0,7 0,4 0,7 9C Tørkepapir 1,6 6,1 0,1 Avfall Norge rapport nr 3/ side 26/64

27 N1 N2 N3 Nr Materiale Sortert næringsavfall Usortert næringsavfall Gjenvinningsstasjon 10A-C Annet og finstoff 2,3 1,2 1,2 11 Finstoff 3,1 3,2 3,6 SUM 100,0 100,0 100,0 Korrigert gjennomsnittlig sammensetning av næringsavfall kategorier N1, N2 og N Fornybar andel i avfallet Fordeling fornybart, fossilt og inert Basert på beregningene av sammensetningen av de ulike avfallskategoriene inn til norske forbrenningsanlegg, kan fossil, fornybar og inert andel i avfallet beregnes. For sammensatte fraksjoner legges erfaringsdata fra plukkanalysene til grunn. Fordelingen for hver avfallskategori er vist i vedlegg Annet næringsavfall (N4) Forbrenningsanleggene mottar også en del diverse næring som ikke kan fordeles på de tre andre avfallstypene. Det er innhentet data over avfallstyper og mengder fra anleggene og foretatt en skjønnsmessig fordeling av fossil, fornybar og inert andel. Usikkerheten i disse anslagene er i seg selv relativt store, men ettersom denne avfallsfraksjonen ikke utgjør med enn 1,8 % av samlet avfallsmengde inn til forbrenningsanleggene, veier den lite i totalbildet. Avfall Norge rapport nr 3/ side 27/64

28 Mengde Fossil Fornybar Inert Beskrivelse A l (t ) KA % 50 % 23 % Sykehusavfall, medisiner, ristgods, rest fra ii li BA % 37 % 26 % Sykehusavfall, medisiner, malingsavfall Frevar % 100 % 0 % CCA tre, annet tre Heimdal % 90 % 0 % Mye våtorganisk og makulering HR % 70 % 10 % Antas mye likt som husholdning/næring Hurum % 40 % 0 % Hovedsak melkekartong og rejekt vask prosess, mye plast Tafjord % 100 % 0 % Tre SUM Sammenstilt resultat Totalt sett er avfallsmengden inn til norske forbrenningsanlegg i underkant av tonn med følgende fordeling: Fossil, fornybar og inert andel i avfall til norske forbrenningsanlegg % % % 40 % Inert andel Fossil andel Fornybar andel 20 % 0 % Sortert næring Usortert næring Husholdningsavfall Gjenvinningsstasjon Annet næringsavfall Gjennomsnitt alle Fossil, fornybar og inert andel i avfall til norske forbrenningsanlegg ( vektbasis). Avfall Norge rapport nr 3/ side 28/64

29 Fornybar andel på energibasis 4.6 Innledning Fornybar andel i avfallet på energibasis vil ikke være det samme som fornybar andel på mengdebasis ettersom fornybart og fossilt avfall har ulike egenskaper. Det viktigste her er at fossilt avfall har høyere brennverdi og lavere fuktinnhold enn fornybart avfall. Ettersom eventuell støtte til anleggene vil bli gitt for fornybar energi er det også foretatt en beregning av energinnholdet i hhv. fornybar og fossil andel. Beregningene er foretatt av PROFU med bruk av grunnlagsdata fra egen database (SEA) samt data over avfallets sammensetning og fossil og fornybar andel på vektbasis beregnet i dette prosjektet. Databasen (SEA) inneholder opplysninger om ulike avfallstypers egenskaper som elementsammensetning, brennverdi, askeinnhold osv. På bakgrunn av mengde, sammensetning og avfallets bidrag til brennverdi er det beregnet en fossil andel, på energibasis, for avfall som går til norske forbrenningsanlegg PROFUs rapport er vedlagt i vedlegg Metodikk PROFUs metodikk for beregningene tar utgangspunkt i at energiholdet i en avfallsfraksjon bestemmes av fraksjonens kjemiske sammensetning(c, H, O, N, S), askeinnhold og fukt. Det er derfor benyttet litteraturdata for å beregne kjemisk sammensetning for hver avfallsfraksjon (papir, matavfall, plastemballasje osv.). Dette er beregnet separat for fossile og fornybare fraksjoner. Tilsvarende er gjort for hhv. fornybar og fossil andel i fraksjoner som både har fornybart og fossilt innhold. Kjemisk sammensetning, samt fukt- og askeinnhold, for fossilt og fornybart avfall er deretter beregnet for hver av de 5 avfallskategoriene (husholdningsavfall, sortert næring osv.). Deretter er kjemisk sammensetning for hhv. fossilt og fornybart avfall, summert for hele avfallsmengden som går inn til norske forbrenningsanlegg. I beregningene er det gjort anslag over fuktinnholdet i avfallsfraksjonene basert på litteraturdata og erfaringstall. Inert andel er lagt til den fossile og fornybare avfall i forhold til hvor stor andel dette utgjør av hele fraksjonen. Avfall Norge rapport nr 3/ side 29/64

30 På bakgrunn av kjemisk sammensetning, fukt og askeinnhold er det beregnet øvre brennverdi (HHV) i det fossile og det fornybare avfallet. Det er benyttet to formellsett: (1) HHV Milne = 0,341C + 1,322H - 0,12O - 0,12N + 0,0686S - 0,0153Ash (2) HHV Chan = 0,3491C + 1,1783H -0,1034O 0,0211Ash + 0,1005S 0,0151N Øvre brennverdi representerer kalorimetrisk brennverdi for den absolutt tørre bestanddelen i avfall. Det er også beregnet øvre og nedre effektiv brennverdi for hele avfallsmengden inkludert fukt. Ytterligere detaljer om metodikk er gitt i vedlegg Resultat fossil og fornybar andel Basert på formellverket er det beregnet fossil og fornybar andel på energibasis som Øvre brennverdi (HHV) og Nedre brennverdi (LVH). Brennverdi er beregnet for hele avfallsfraksjonen inkludert fukt og på tørrstoff. Beregningene viser at fornybar andel i avfallet ligger rundt 50 %. HHV TS HHV avfall LHV TS LHV avfall Hele avfallet 21,6 MJ/kg 13,8 MJ/kg 20,2 MJ/kg 12,0 MJ/kg Fossil andel 10,8 MJ/kg 6,9 MJ/kg 10,1 MJ/kg 6,3 MJ/kg Fossil energiandel 50 % 50 % 50 % 52 % Energiinnhold og fossil energiandel etter PROFU. 5. Diskusjon og usikkerhet Avfall Norge rapport nr 3/ side 30/64

31 Det er flere kilder til usikkerhet i beregningene som får ulik betydning for resultatet. Det er foretatt en vurdering av forhold som påvirker resultatene og følsomheten for endringer i forutsetningene. Størst usikkerhet antas å være knyttet til følgende forhold: 1. Plukkanalysene på næringsavfall representerer ikke gjennomsnittet av det næringsavfallet som går til forbrenning. 2. Større usikkerhet i materialstrømsanalysen for husholdningsavfall enn i plukkanalysene. Ad. 1 Trolig er den største usikkerheten knyttet til resultatet fra plukkanalysene på næringsavfall. Det er gjennomført et fåtall analyser og resultatene viser betydelig sprik for flere av avfallskategoriene. For å vurdere usikkerheter er det foretatt alternative beregninger der enkeltanalyser for næringsavfallskategoriene inngår i regnemodellen. Ved å velge ut de analysene som har hhv. lavest og høyest innhold av fossile fraksjoner for hver avfallskategori, vil vi få fram variasjonsområdene. Husholdningsavfallet holdes i denne omgang uendret. Resultatet av denne øvelsen gir følgende resultat. Resultat av hovedberegning er vist til sammenligning. Plukkanalyser med laveste fossilt andel Plukkanalyser med høyest fossil andel Hovedberegning Fossil andel 19,0 24,0 20,5 Fornybar andel 70,0 65,0 68,0 Inert andel 11,0 11,0 11,5 Ad. 2 Avfallets sammensetning er beregnet ved å kombinere materialstrømsanalyser og plukkanalyser. Det er gjennomført en alternativ beregning der det benyttes et veiet snitt fra alle plukkanalysene for alle fraksjoner. Næringsavfallskategoriene holdes uendret. Dette gir følgende resultat: Avfall Norge rapport nr 3/ side 31/64

32 Veid snitt plukkanalyser Fossil andel 20,5 Fornybar andel 70,0 Inert andel 9,5 Fossil andel er her uendret i forhold til hovedberegningen, men fornybar andel økte på bekostning av inert andel. Det er også foretatt beregninger med bruk av enkeltanalyser fra plukkanalysene gjennomført i dette prosjektet. Dette gir til dels vesentlig høyere fossil andel for husholdningsavfall til Forusenergi. Vi anser dette som mindre relevant for den gjennomsnittlige sammensetningen i 2004, men det kan gi en indikasjon på at andelen fossilt avfall vil øke når kommuner med utsortering av våtorganisk i økende grad leverer restavfall til forbrenning. Vi har deretter kombinert 1 og 2 ovenfor og også sett på hvordan dette slår ut på fossil andel på energibasis. Det er foretatt beregninger på: 3. Laveste fossil andel næring og høyeste fornybar andel husholdning. 4. Høyeste fossil andel næring. Uendret sammensetning husholdning. 3 4 Mengdebasis Energibasis Mengdebasis Energibasis (LHV) Fossil andel 19, ,0 54 Fornybar andel 72, ,0 46 Inert andel 9,0-11,0 - Fossil, fornybar og inert andel variasjonsområde ved ulike forutsetninger Andre usikkerheter i resultatene er: Feil i fordelingen mellom de ulike avfallskategoriene Avfall Norge rapport nr 3/ side 32/64

33 Grunnlagsdata ikke i overensstemmelse med de faktiske avfallsfraksjonene Håndtering av fukt i beregningene på energibasis Det ligger en viss usikkerhet i data som er innhentet fra forbrenningsanleggene, først og fremst i fordelingen på avfallskategori. Data er vurdert opp mot SSBs avfallsstatistikk og feilkilden anses ikke å kunne påvirke resultatet nevneverdig. Grunnlagsdata i PROFUS database for beregning av avfallsfraksjonenes sammensetning er hentet fra internasjonale publikasjoner. Mange av analysene omfatter rene materialer (f.eks ren PE folie), mens en reel avfallsfraksjon kan bestå av flere ulike materialslag. Ikke alle data er helt representativ for norsk avfall, bl.a. vil våtorganisk fraksjon normalt være fuktigere og ha mindre innhold av hageavfall i Norge enn på kontinentet. Totalt sett anser vi allikevel ikke at disse feilkildene vil ha vesentlig påvirkning på resultatet. Håndtering av fukt i beregningene har vært en stor utfordring. I beregning av avfallets sammensetning har vi kommet til at det mest korrekte er å legge all fukt som kommer fra avfallsfraksjonene på den fornybare andelen. Dette gjelder spesielt matavfallsfraksjonen og bleiefraksjonen. I beregningsmodellen for fossil andel på energibasis er det antatt et fuktinnhold for alle fraksjonene på bakgrunn av litteraturdata og erfaringer. Det er foretatt flere beregninger med ulikt fuktinnhold som viser at endringer i denne forutsetningen ikke påvirker hovedresultatet vesentlig. Avfall Norge rapport nr 3/ side 33/64

34 Kilder Nr Utgiver Tittel År 1 NRF Fornybar energiandel i brennbart avfall. Asplan Viak RVF Utveckling Manual för plockanalys av hushållsavfall i kärl och säckar RVF 2005:19 3 Asker og Bærum kommune 4 Norsk Returpapirforbund Sorteringsanalyse restavfall husholdninger Mepex 2005 Analyse av papirmengdene i Norge Mepex Plastretur as Samlet materialregnskap for plastemballasje Mepex Oslo kommune Avfallsanalysen 2005 REN SFT Utslipp ved håndtering av kommunalt avfall 96:16 8 NVE Grønne sertifikater NVE 11/ SSB Avfallsregnskap for Norge SSB Avfallsregnskap for Norge - Metoder og resultater for tekstilavfall 11 SSB Avfallsregnskap for Norge - Metoder og resultater for treavfall 12 SSB Avfallsregnskap for Norge - Metoder og resultater for plast 13 SSB Avfallsregnskap for Norge - Metoder og resultater for papir og glass 2001/ / / /12 14 PIL Avfallsbaserte brensler Biffaward Thermal metodes of municipal waste treatment C-Tech Innovation Ltd NRF Veileder for plukkanalyser av husholdningsavfall NRF 2/ Stoseb Avfall och energi SFT Sorteringsanalyser kommunalt avfall Interconsult Daimyo Analyser av avfall ved forbrenningsanlegg Hurum Daimyo RfD Analyser av Våtorganisk-, rest- og papiravfall fra Drammensregionen 2002 Interconsult 2002 Avfall Norge rapport nr 3/ side 34/64

35 Drammensregionen RfD Analyse av husholdningsavfall fra Drammensregionen 2003 Interconsult Oslo Ren Avfallsanalyser Oslo 2000 ICG Forus energigjenvinning KS Plukkanalyse av metallrejekt i avfallsbrensel NOAS BIR Sorteringsanalyse restavfall 2002 BIR RVF Förbränning av avfall Utslipp av växthusgaser.. 26 HIAS Sorteringsanalyse av våtorganisk avfall og restavfall fra husholdninger 2003: : RVF Plast som avfallsbränsla 96:10 28 RVF Rammebetingelser for energiutnyttelse av avfall i Norge 2/ Trondheim kommune Analyse av avfall i Trondheim 2002 Interconsult Kristiansand kommune m.fl. 31 Kristiansand kommune m.fl. Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall i Agder Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall i Agder RKR 2003 RKR GLT - avfall Sorteringsanalyse av kjøkkenavfall og restavfall fra husholdninger NORSAS Stavanger kommune Plukkanalyse av restavfall fra husholdinger NOAS IVAR Sorteringsanalyse av restavfall og papir.. NOAS Trondheim kommune Analyse av papp/papir, miljøavfall og restavfall ICG Renovasjon i Grenland Analyse av husholdningsavfall i Grenland 2002 Interconsult Kristiansand kommune m.fl. 38 Kristiansand kommune m.fl. Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall i Agder Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall i Agder RKR 2003 RKR 2001 Avfall Norge rapport nr 3/ side 35/64

36 Vedlegg Vedlegg 1: Fase 2 - plukkanalyser Vedlegg 2: Resultater fra plukkanalyser Vedlegg 3: Sammenstilling av husholdningsavfall til norske anlegg Vedlegg 4: Beregning av fornybar andel Vedlegg 5: Rapport PROFU Avfall Norge rapport nr 3/ side 36/64

37 Vedlegg 1 Fase 2 plukkanalyserinnholdsfortegnelse 1. PLUKKSORTIMENT HOVEDINNDELING UNDERINNDELING Gruppe 1 - Plastprodukter Gruppe 2 - Klær og tekstiler Gruppe 3 - Lær og gummivarer Gruppe 4 - Bleier og bind Gruppe 5 EE avfall Gruppe 6 Farlig avfall Gruppe 7 Inert Gruppe 8 Trefiber Gruppe 9 - Våtorganisk avfall Gruppe 10 Annet Gruppe 11 Finstoff GJENNOMFØRING AV PLUKKANALYSER OMFANG AV ANALYSEN PLUKKANALYSER PÅ KLEMETSRUDANLEGGET Lokalisering og fraksjoner Prøveuttak og prøvebehandling FREVAR Lokalisering og fraksjoner Prøveuttak og prøvebehandling HEIMDAL Lokalisering og fraksjoner Prøveuttak og prøvebehandling FORUSENERGI Lokalisering og fraksjoner Prøveuttak og prøvebehandling HUSHOLDNINGSAVFALL (H) NÆRINGSAVFALL FRA SORTERINGSANLEGG (N1) USORTERT NÆRING (N2) GJENVINNINGSSTASJON Plukksortiment 5.1 Hovedinndeling I gjennomføringen av alle plukkanalysene ble følgende inndeling av avfallet benyttet. Hovedgruppe Produktgruppe Materialer, produkter Avfall Norge rapport nr 3/ side 37/64