En mann og hans mørke

Transkript

1 En mann og hans mørke by John Anders Bjøkne Revisions by John Ander Bjøkne John Anders Bjøkne Colletts gate 39a 0456 Oslo

2 INT. SCENE Det kommer spylyder Lyden av fugler og hav var lyder som til vanlig gjorde han trygg. Men ikke i dag. Klippen var begynt å trekke lenger unna. Han falt. Magen hans ville tømme seg der han raste nedover klippesiden raskere en han hadde bevegd seg noen sinne, men han visste at DET ville være et mindre intelligent valg på grunn av hans ulempe med fart og vinkel. Dessverre, var det for sent. (CONT D) Da han traff, bommet han. Mann annkommer scenen sakte, gjennom et hull i sceneteppet. (CONT'D) Lukten av gammel luft omringet ham mens han fløt gjennom en mørkhet uten like. Dette kan vise seg å være ganske upraktisk tenkte han. Han måtte innrømme, at han hadde alltid ønsket å reise, men han lurte på om han burde ha tatt med et pass. Han pleide jo alltid å ha det på seg. Men ikke i dag. I dag hadde han ingenting. Ikke en gang våtservietter, som hans kone alltid fortalte ham at han burde ha med seg. Lys på bilde av ham. Mulig passbilde. Naken men med våtservietter på. (CONT'D) Det føltes ikke ut som om han beveget seg lenger. Mørket rundt ham minnet ham om død og hans bestemors undertøy. Begge deler var ganske store sett fra øynene hans, og han hadde vært svært nær begge to, på samme tid. Forskjellen var lukten her. Og kulden. Det var mer som hjemme her. Lys på bildet av ham i et stort tøy, mulig bestemors truse.

3 CONTINUED: 2. (CONT'D) Da han roterte med klokka, siden han var for redd for å rotere mot klokken på grunn av visse teorier om tids og rom paradokser, la han plutselig merke til et lite hint av lys. Han tenkte på å røre det, men nølte. Tross alt hadde han alltid vært hensynsfull til andre folks eiendeler. Hallo Sa han. Stemmen hans forsvant inn i mørket og ingen besvarte. Han kunne ikke være høfligere da han ikke viste tidspunktet på døgnet på dette stedet. Han tok seg litt lengre tid i tilfelle det var noen som hørte dårlig eller var redde for å svare. Da fortsatt ingen svarte tok han mot til seg og tenkte at han nå kunne være litt frekk. Da han rørte lyset skinte det sterkt og plutselig kunne han se. Scenen blir helt synlig. Man ser de to maleriene, flere leker og en eske dekt med laken. Det er mange våtservietter over det hele. (CONT'D) Dessverre var det ikke mye å se på. To malerier, noe rot og en eske. Og mange øyne. Han følte dem mer en han så dem, men han visste med sikkerhet at det var mange. Hallo? Igjen var det stillhet. (Improviser om noen snakker.) Det er jo ikke helt stille da. Jeg kan høre deg. Sa han, mens han så seg rundt etter stemmen han hørte.

4 CONTINUED: (2) 3. Kan du ikke snakke MED meg istedenfor om meg. Jeg er din fortellerstemme. Du kan ikke be meg snakke med deg, det ville jo kludre til hele historien. Hvilken historie er det du snakker om? Din naturligvis. Jeg er DIN fortellerstemme. Kan jeg spørre deg om noe, fortellerstemme? Ja vel, versågod. Hva er det du lurer på? Vel, alt dette her. Mørket, lyset, bildene av minnene mine, dette rotet her og øynene. Hvor er jeg? Det kan du svaret på alt. Jeg er død. Ikke sant? Så og si. Du har noen hundredels sekunder igjen. Er du? Gud? Jeg trodde vi skulle holde oss til ett spørsmål. Nei. Jeg er ikke gud. Jeg er deg. Jeg er tankene dine. Noen kan kalle meg samvittigheten din. Men jeg er ikke noe annet en deg. Ikke flere spørsmål. Men jeg kan vel fortsatt spørre meg selv? Ja, det vil jeg tro.

5 CONTINUED: (3) 4. Ser seg mer rundt og går mot bildet av han med alt tøyet rundt seg. (CONT'D) Jeg husker dette. Bestemor hang dem ute til tørk. Jeg var bare tre år. Vinden var sterk den dagen og plutselig... Det verste var nok mørket. Kløinga og lukten var overlevbar. De var rene da. Men vaskemiddel har alltid fått meg til å klø. Den kvelende følelsen. Jeg døde nesten. Kvalt. Jeg kan fortsatt ikke bruke undertøy. Han så på bildet med en skrekkslagen ro. Han strakte ut hånden for å ta (Kremter). Han strekte ut hånden for å ta (Pause) Har du tenkt til å følge historien? Unnskyld. Han strekte ut hånden for å ta på bildet. Det var kaldt, men fullt av følelser. Det er veldig vanskelig å føle det du sier. Det er veldig sjeldent så sort-hvitt. Noen ganger er det mere, mere, annerledes. Jeg vet ikke helt hva jeg mener. (Pause) Jeg er redd for å dø, tror jeg. Jeg tror dette er bildet mitt på frykt. Det er så lite man kan gjøre når man sitter innestengt i par store truser. De klemmer liksom, overalt. Og det blir varmt og innestengt. Og mørkt. (Pause) Jeg liker ikke mørket heller. Det er så mye som man ikke ser. Når det er helt mørkt da. Ikke skumring. Da ser man litt. Og det man ser kan være skummelt det og. Så lenge det er mørkt. Til og med lukter forandrer seg når det blir mørkt. Det lukter mer mørkt, en lyst. Som en lukt du kjenner men ikke vil vite om. Det er som om den siver gjennom de få glimtene av gatelys, og stuelys. Du vet når det er nesten helt mørkt. Jeg ser (Pause) så det ofte hos naboen. Lyset var på i stua hele tiden. (MORE)

6 CONTINUED: (4) (CONT'D) Hele natten egentlig. Og han gikk frem og tilbake. Ofte naken. Man kan jo det i sitt eget hjem. Gå rundt omkring naken. Det er behagelig å være naken. Luftig. Ikke så innestengt, som det er i et par truser. Det lukta sikkert mye bedre hos han. 5. Han begynner å åpne buksa. Pause. Slutt med det der. De som hører historien vil ikke se deg naken. Jeg trodde jeg var fri her. Ikke så bundet. Vent litt. Er ikke nakenhet bra for historier? Det trekker jo folk hele tiden. Kompisen min elsker det. Jeg har ikke helt sett hvorfor. Vi er jo like, selv om vi er forskjellige. Det er sikkert løs seksualitet, og det vi lærer på skolen som gjør han så glad i nakne kropper. Er jeg feil som ikke har samme interessene? Jeg har en kone. Jeg liker sex. Men bare med henne. Jeg forstår det ikke... Er du redd? Selvfølgelig er jeg det. Jeg er alltid redd. Er ikke det naturlig? Jeg redd og sint og glad og trist og spørrende og trøtt og våken og kåt og forelsket og lykkelig. Er det derfor jeg er så rolig? Fordi jeg er alt dette på en gang. (Pause) Jeg forvirrer meg selv veldig ofte. Det er lett å forvirre seg selv. Vi gjør det hele tiden. Det er en stor verden, men vi er små, jeg til og med mindre. Men bare for deg. Så man kan si at jeg er størst. For deg. Jeg er deg. For deg. Med deg. Vi.

7 CONTINUED: (5) 6. (CONT D) Kjenner du deg igjen? Er det meg? Jeg ser så vanlig ut. Er det bildet fra passet mitt? Kanskje jeg tok det med allikevel. Er det her. Jeg vet ikke helt hvem jeg er uten det. Alt står der. Bursdagen min, hvor jeg ble født, personnummeret mitt. Hadde jeg vært en person uten personnummeret mitt? Jeg var nummer Det er det ikke mange som kan si de er. Er du en person nå? Nå(Pause) akkurat nå er jeg vel det tror jeg. Jeg tenker, jeg er sulten og jeg må litt på do kjenner jeg. Er det en do her? Se deg rundt. Jeg mener, Han så seg rundt. Det er våtservietter her. Men jeg ser ingen do. Du får holde det inne. Om jeg dør snart så spiller det jo ingen rolle. Jeg er ikke nødt på do lenger da. Jeg er ikke nødt til noe da. Nei, Det er nok det tryggeste. Å holde det. Men det gjør litt vondt. Det slutter nok etter hvert. En gang holdt jeg meg i nesten tre timer. Jeg var utendørs. Det føltes som år. Men man kan jo ikke tisse foran folk, og ikke på andres eiendommer heller, så hva skal man gjøre? Man kan jo ikke tisse på seg selv heller. Selv om det føles litt godt av og til. Varmt, behagelig, som en slags utløsning. (Pause) Men etterpå blir det bare kaldt og jævlig og så angrer man. Man burde alltid huske på våtservietter i det minste.

8 CONTINUED: (6) 7. Begynner å rydde opp våtservietter. Han finner en ring. Han likte det ryddig. Ikke sant? Du liker det ryddig. Det er letter å holde en oversikt da. Det er lettere å vite hvor ting er. Mindre kaos. (Pause) Det er nok av ting jeg ikke forstår som det er. Når du setter alt på linjer og plasserer det etter høyde, tykkelse og farge og utseende da blir det mye lettere å finne igjen. Og så ser man hva som er brukbart og ikke. Hva gjør vi med det som ikke er brukbart? Jeg beholder det. De ville vært feil å kaste det bare fordi det ikke lenger kan brukes med alt det andre. Vi kan fortsatt se på det. (Pause) Og det vil ha minner. Kaster vi det forsvinner minnene sakte men sikkert og. Og de blir glemt. Gjemt bort. (CONT'D) Denne var pen Han plukker opp ringen og et teppe fra esken faller ned. Han går bort og undersøker. (CONT D) Hva er dette? Jeg tror du har skjult det for oss. Men jeg har ikke vært her før. Som jeg husker i allefall. Plukker opp et skilt. (CONT D) Mørke minner? Tror du dette hørte til esken?

9 CONTINUED: (7) 8. Ja. Vi burde ikke åpne den. Hvordan vet du det? Tilhører den noen andre kanskje. Den ligner en av eskene bestemor hadde. Den er vår. Er du redd? Ja. Selvfølgelig er jeg det. Jeg er vi. Men kan jeg åpne den? Jeg kan ikke huske at jeg hadde flyttet en eske hit. Da burde jeg jo husket dette stedet og. Har jeg vært nær døden før? Den er ikke låst. Det er mørkt her oppi. Men noe er her. Det er vått. Og litt klissete? (Kaster ut våtservietter.) Sikkert bare innpakning. Han tar opp en sort tosidig dildo. (CONT'D) Jeg husker denne. Det var en gave. Jeg lurte alltid på hvor den ble av. Jeg kunne jo aldri bruke den skikkelig selv men gutta synes det var en gøy gave. De mobbe meg mye den. Det var en som likte å daske meg i ansiktet med den. Edvard. Han fulgte alltid etter meg på fest og slo på meg. Noen ganger nesten ubehagelig lavt. Han sa at det var fordi jeg hadde for ømme muskler i rompa. Men jeg er god til både og varme opp og tøye ut. Han smiler og legger vekk dildoen. Tar opp et smykkeskrin. (CONT'D) Dette var min mors. Jeg lekte mye med dette, husker jeg. Det var alltid smykker og sminke og små lapper med telefonnumre på oppi her. Hun brukte det for å huske alle hennes arbeidskontaker. De var veldig ofte innom. Hun hadde alltid møter husker jeg. (MORE)

10 CONTINUED: (8) (CONT'D) Og var alltid i telefonen. Noen ganger hadde de ganske høylytte gruppemøter og. En gang husker jeg en av dem kom ut med et blått øye. Han var illsint og gikk nesten på meg. Han bannet voldsomt før han gikk ut av huset. Da jeg gikk inn til mamma satt hun og gråt. Øredobbene hennes lå på gulvet. Hun sa hun hadde falt og slått seg. Hun må ha blirr skikkelig overrasket over noe med møtet. Jeg plukket opp øredobbene og ga dem til henne. Hun svarte ikke husker jeg. Bare så på meg og lukket hånden min rundt dem. Jeg liker å pynte meg med smykkene hennes. 9. Legger vekk smykkeskrinet og tar opp en stringtruse. Blir nesten litt flau. (CONT'D) Jeg husker det ble mye oppstyr da pappa fant meg i denne her. Han trodde jeg var blitt homofil, og truet med å kappe av meg penisen min. De hadde alt gjort det med min søster sa han. Sånn går det når man oppfører seg som en bakstikker. Jeg skjønte etterhvert at han bare spøkte. Jeg bare forklarte han at jeg synes den så fin ut. Jeg ville ikke være en jente. Jeg husker jeg syntes jenter var så ekle og skjønte ikke hvorfor noen ville være en. Men de hadde fine klær, og det virket som at de alltid fikk jobb. Og da jeg vokste opp skjønte jeg at det var mange fordeler med å være en jente. Jeg har vurdert en del ganger nå åssen det ville vært å være en jente. Med hormoner, og gravide mager og mannfolk som setter seg ved siden av deg på bussen selv om du ikke har dusjet. Vi skulle vært født som jente. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en søster. Og ikke en sønn. Sønner er det så mange av og de skal alltid tilhøre noen, noen de skal vie alt til. Søstre kan man alltid stole på stiller opp. De er der alltid. (MORE)

11 CONTINUED: (9) (CONT'D) Men sønner og brødre, spesielt brødre virker det som, havner alltid trøbbel. De leker med ting de ikke burde og utfordrer skjebnen. Røyker gjør de og. Masse. Uannsett hva de kommer over, og uannsett hvor. De sa han ikke følte noe. At røyken kvalte han. Nei, det er tryggere med søstre. Denne var min søsters. Jeg pleide å låne dem og så sove ved siden av henne. Jeg var alltid uten dem når jeg våknet. Hun var glad i meg. Det sa hun når hun døde. Hun var alltid glad i meg. 10. Legger vekk trusa og tar opp en bamse. (CONT'D) Denne var min. Den var min til huset til foreldrene mine brant. Da forsvant den. Jeg må ha vært smart og tatt vare på den. Du var alltid der for meg du. Du var alltid tålmodig og lyttet alltid og visste alltid råd. Jeg satt mange lange kvelder med deg på fanget og snakket med deg om alt mulig jeg fant rart. Som husetasjer, trappetrinn, lekehester, malermester og katter. Og du forklarte alltid alt så jeg skjønte det. Klemmer den og går og setter den blant lekene, ser på dem, før han begynner å leke stille. Vi skulle vært barn fortsatt. Vi er barn enda. Vi blir barn. Jeg har barn nå. Tre stykker. De er vakre, men stille. Og redd for moren sin. Hun er streng. Men rettferdig. Jeg tror hun skylder på meg for å ta fra henne friheten sin, men jeg har mange ganger påpekt at hvis hun leker med dem blir hun et barn hun og. (Pause) Hun blir som oftest mer irritert av det. Hun lager ikke middag lenger. Bare røyker. Ute i hagen og røyker. (Pause)Hun har ikke askebeger der heller. Så alt havner i gresset. Og vi har ikke råd til bensin for plenklipperen. (MORE)

12 CONTINUED: (10) (CONT'D) Jeg tror hun prøvde å brenne vekk gresset en gang. Jeg måtte slokke det så ikke huset skulle brenne ned. Det var flaks jeg så det. Man pleier jo ikke å brenne eller klippe plenen midt på natten. Jeg elsker henne. Og hun elsker meg. Sa hun. Da vi giftet oss. Jeg elsker henne av hele mitt hjerte 11. Lyd av havbrus. Men hun tok det og gjemte det for lenge siden. Gjorde hun? Det husker jeg ikke. Folk sier jo fortsatt hvor godt hjerte jeg har. Så jeg må jo ha det. Eller viser hun det frem til folk? Jeg skjønner henne ikke. (Pause). Det er mye jeg ikke skjønner. Men vi glemmer aldri. Vi bare gjemmer det. Du kanskje. Jeg er ikke god til å leke gjemsel. Jeg er faktisk ganske dårlig på det. Så jeg tar heller vare på det. Det som er viktig. BEGGE Det er på tide å gå ikke sant? Tiden er slutt og vi må tilbake. Minnene her vil nok være her om vi kommer tilbake. Men det er et hull i den nå. Ting vil lekke. La oss gå og tisse og så dø. For vi er bare en mann og dette stedet er for mørkt for oss.