Kommuneplanens arealdel gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 113/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Transkript

1 Kvinesdal kommune Kommuneplanens arealdel gangs behandling Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: / /2015 Nina Nissestad Saksnr: Utvalg: Dato: 113/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret kommuneplanens arealdel med tilhørende plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser, slik det lå ut til offentlig ettersyn med følgende endring: Planbestemmelsene: 2-14, 1. setning: «Flomfare skal vurderes i forarbeidet til alle reguleringsplaner som omfatter vassdrag, herunder også vassdrag utenfor planområdet som kan medføre flomfare innenfor planområdet.» 7-3, 2. ledd: «For de eldre sjøbumiljøene langs Fedafjorden skal retningslinjene til 3-6, med unntak av bokstav g), legges til grunn ved ny bebyggelse og andre tiltak.». Vedtaket opphever gjeldende kommunedelplan for Feda , kommunedelplan for Storekvina og kommunedelplan for Krågeland Planvedtaket kunngjøres og distribueres i samsvar med plan- og bygningsloven Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag ble enstemmig innstilt. Formannskapets innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret kommuneplanens arealdel med tilhørende plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser, slik det lå ut til offentlig ettersyn med følgende endring: Planbestemmelsene:

2 2-14, 1. setning: «Flomfare skal vurderes i forarbeidet til alle reguleringsplaner som omfatter vassdrag, herunder også vassdrag utenfor planområdet som kan medføre flomfare innenfor planområdet.» 7-3, 2. ledd: «For de eldre sjøbumiljøene langs Fedafjorden skal retningslinjene til 3-6, med unntak av bokstav g), legges til grunn ved ny bebyggelse og andre tiltak.». Vedtaket opphever gjeldende kommunedelplan for Feda , kommunedelplan for Storekvina og kommunedelplan for Krågeland Planvedtaket kunngjøres og distribueres i samsvar med plan- og bygningsloven Behandling i Kommunestyret Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret kommuneplanens arealdel med tilhørende plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser, slik det lå ut til offentlig ettersyn med følgende endring: Planbestemmelsene: 2-14, 1. setning: «Flomfare skal vurderes i forarbeidet til alle reguleringsplaner som omfatter vassdrag, herunder også vassdrag utenfor planområdet som kan medføre flomfare innenfor planområdet.» 7-3, 2. ledd: «For de eldre sjøbumiljøene langs Fedafjorden skal retningslinjene til 3-6, med unntak av bokstav g), legges til grunn ved ny bebyggelse og andre tiltak.». Vedtaket opphever gjeldende kommunedelplan for Feda , kommunedelplan for Storekvina og kommunedelplan for Krågeland Planvedtaket kunngjøres og distribueres i samsvar med plan- og bygningsloven

3 Problemstillinga i få ord: Forslag til kommuneplanens arealdel var gjenstand for 2. gangs behandling den , sak 83/15. Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i samsvar med plan- og bygningslovens (pbl) bestemmelser. Ved høringsfristens utløp, , var det innkommet 7 høringsuttalelser fra offentlige instanser og 3 merknader fra private. Ved det offentlige ettersynet ble det understreket at formålet ikke var å åpne for nye eller endrede forslag til arealbruk, men å få merknader til planforslaget slik det forelå. Det er ikke funnet grunnlag for å foreslå endringer i arealbruken/arealformålene. Det gjøres oppmerksom på at endringer i arealbruk/arealformål som ikke har vært gjenstand for høring betinger nytt offentlig ettersyn, jfr. pbl Det er foretatt endring i 2-14 og 7-3 i bestemmelsene. Endringene utløser ikke krav om nytt offentlig ettersyn. Fylkesmannen i Vest-Agder har trukket innsigelse reist i brev datert Det foreligger ingen andre innsigelser og planen kan egengodkjennes av kommunestyret. Saksopplysninger: Forslag til kommuneplanens arealdel var gjenstand for 2. gangs behandling den , sak 83/15. Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring med høringsfrist Etter høringsfristens utløp er det innkommet 7 uttalelser fra offentlige instanser og 3 merknader fra private. Uttalelsene er gjengitt og vurdert nedenfor. Tilgang til innkomne uttalelser/merknader kan fås ved henvendelse til kommunen. Uttalelser fra offentlige instanser Forsvarsbygg, brev datert Forsvarsbygg forutsetter at kommuneplanens arealdel ikke begrenser Forsvarets virksomhet i kommunen og har for øvrig ingen kommentarer til forslaget. Planen legger ingen føringer for Forsvarets virksomhet i kommunen. Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen, brev datert Fylkesmannen viser til innsigelse reist i brev datert og drøftingsmøte med kommunen den Miljøvernavdelingen meddeler i sitt brev at de vurderer at innsigelsespunktene nå er løst og viser for øvrig til de innspill som ble gitt ved sist høring. På bakgrunn av den enighet som fylkesmannen og kommunen kom frem til på møte den ble det innarbeidet endringer i planforslaget. Fylkesmannen har funnet at innarbeidede endringer samsvarer med enighet oppnådd på møte i mars og har dermed trukket innsigelse av Fylkesmannen viser til tidligere gitte merknader til planforslaget. For kommunen er det ikke aktuelt å foreta endringer som følge av merknader fra fylkesmannen

4 utover det som ble gjort ved 2. gangs behandling. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert NVE gir uttrykk for at de er tilfreds med plankravet i 2-2 knyttet til nye byggetiltak. Det pekes på at tilstrekkelig sikkerhet mot flom- og skredfare må vurderes og dokumenteres utover det som er gjort på kommuneplannivå. NVE er tilfreds med at bestemmelsens 2-14 sikrer at det tas hensyn til flomfare for alle nye tiltak langs vassdrag. NVE ber om at bestemmelsens første setning endres slik at det tydelig fremgår at flomfare også må vurderes i reguleringsplaner som ikke omfatter vassdrag. Etter anmodning fra kommunen har NVE i e-post datert presisert at deres ønske om endring av bestemmelsene er å sørge for at flomfare også blir utredet og ivaretatt i reguleringsplaner der vassdrag utenfor planområdet kan medføre flomfare innenfor planområdet. NVE er tilfreds med at vassdrag er vist i plankartet og at bestemmelsens 6-1 angir byggeforbud langs vassdrag. NVE har imidlertid ikke i denne sammenheng vurdert om de angitte avstandene knyttet til de ulike vassdragene er tilfredsstillende i henhold til allmenne interesser. NVE er tilfreds med at plankartet viser faresone for ras og skred, og at bestemmelsenes 7-1 sikrer at det blir dokumentert tilfredsstillende sikkerhet før tiltak gjennomføres. Det legges til grunn at alle aktsomhetsområdene på NVE Atlas (snøskred, steinsprang og jord- og flomskred) er lagt til grunn ved tegning av faresonene. NVE ber om at kraftledninger i sentral- og regionalnettet vises som hensynssone i plankartet og at øvrige anlegg for energiforsyning og -overføring angis med formål teknisk infrastruktur. I bestemmelenses 7-1 fremgår det at innenfor områder angitt som hensynssone ras- og skredfare, er det ikke tillatt å gjennomføre tiltak og anlegg som nevnt i PBL 20-1 og 20-2 uten at det foreligger en fagkyndig utredning og dokumentasjon om tilstrekkelig sikkerhet. I samme bestemmelsen fremgår det at i flomutsatte områder langs vassdrag og i fjordområdene skal NVEs anbefalte kotehøyde for 200-årsflom + 0,50 m sikkerhetsmargin følges ved planlegging og byggetiltak. Dette sikrer at det må foretas ytterligere utredninger/vurderinger enn det som er foretatt på kommuneplannivået. Kommunen er positiv til NVEs anmodning om endring av 1. setning i 2-14 for å sikre at det blir foretatt vurdering av flomfare knyttet til vassdrag som ligger utenfor selve planområdet anbefales derfor endret som følger: «Flomfare skal vurderes i forarbeidet til alle reguleringsplaner som omfatter vassdrag, herunder også vassdrag utenfor planområdet som kan medføre flomfare innenfor planområdet.». Endring av bestemmelsen betinger ikke nytt offentlig ettersyn av planforslaget. På plankart 2 ser vi at hensynssone for kraftledninger i sentral- og regionalnettet ved en feil ikke er kommet med. Dette er rettet opp. Statens vegvesen Region sør, brev datert

5 Statens vegvesen skriver at deres merknader ved 1. gangs høring i det alt vesentlige er fulgt opp i planforslaget som nå er på høring. Vegvesenet har ingen merknader til planen. Tas til etterretning. Jernbaneverket, brev datert Jernbaneverket fremhever at hensynet til sikkerhet og fremkommelighet langs jernbanen er sentrale vurderingsmomenter for dem. Jernbaneverket setter som generelt krav til alle arealplaner at jernbanens arealer skal avsettes til jernbaneformål (sosikode 2020). Det påpekes at det er vanskelig å se av kommuneplankartet om alt av jernbanens arealer er avsatt til jernbaneformål. Det uttrykkes tvil om dette er tilfellet ved stasjonsområdet ved Storekvina. Jernbaneverket peker på jernbanelovens 10 som blant annet omhandler byggegrense på 30 m fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Det vises også til at det i henhold til forskrift ikke er tillatt å bygge nye planoverganger. Det vises for øvrig til Jernbaneverkets veileder i nasjonale jernbaneinteresser i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. I plankartet er sosikode 2020 benyttet for å angi jernbaneformål. Når det gjelder områder ved Storekvina stasjon er området regulert. Stasjonsområdet omfattes av reguleringsplan for Storekvina, planid Arealplankartet stadfester således gjeldende arealbruk og angir dette ved bruk av hensynssone der gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde, H910. Vest-Agder fylkeskommune, e-post av Fylkeskommunen fastholder tidligere råd om ikke å åpne for utbygging av hytter på Nesjen. Bedehuset som foreslås lokalisert til Øvre Egeland bør av hensyn til å styrke og videreutvikle Liknes, lokaliseres til Fjotlandsgata slik det er forutsatt i områderegulering for Liknes. Fylkeskommunen anbefaler at kommunen heller ser nærmere på reguleringsbestemmelsene i områdereguleringen for Liknes for om mulig komme frem til en økonomisk og praktisk gjennomførbar løsning på parkeringsproblematikken. Fylkeskommunen ber om at retningslinjene for de eldre sjøbuområdene langs Fedafjorden bearbeides slik at muligheten for legge inn vann og strøm i sjøbuene begrenses til kun å gjelde nye sjøbuer. Dette fordi innlegging av vann i de eksisterende buene indirekte kan utløse behov for bygningsmessige tiltak (isolering m.m.) som kan være vanskelig å forene med byggeskikken til de eldre buene. Fylkeskommunen tar til orde for at formuleringen «Som hovedregel tillates ikke riving innenfor hensynssonen» i 7-3 bør omarbeides. Begrepet «som hovedregel» vil kunne bidra til uklarhet og svekke intensjonene i retningslinjene. Sjøbodmiljøene vurderes å inneha betydelig lokal og regional kulturhistorisk verdi og de relativt få gjenværende buene må etter fylkeskommunens vurdering tas vare på. Det tas til orde for at rapporten «Sjøbuer i Fedafjorden» som ligger til grunn for retningslinjene for oppføring av nye sjøbuer legges ved bestemmelsene som eget bilag. Fylkeskommunen viser til at de tidligere har oversendt kommunen et detaljert forslag til avgrensning av hensynsoneområende ved Fedafjorden. Det legges til grunn at disse avgrensningene er lagt inn i det reviderte plankartet, men at det rent teknisk ikke er mulig å se de eksakte grensene i det tilsendte planmaterialet. Det forutsettes at dette blir rettet opp i endelig plan, eventuelt av hensynssonene inntegnes på et eget kartbilag som vedlegges planen/bestemmelsene. Fylkeskommunen viser for øvrig til de råd og merknader som ble gitt i forbindelse med første gangs behandling av planen.

6 Kommunen har gitt uttrykk for at en løsning med nytt bedehus i Fjotlandsgata i samsvar med Liknesplanen er å foretrekke. I løpet av sommeren har det blitt klart at realisering av parkeringshus i Fjotlandsgata ikke vil være mulig innenfor en tidshorisont som gjør det mulig for Kvinesdal bedehus å oppføre sitt nye bedehus her. Rådmannen ser poenget med å differensiere retningslinjene knyttet til utforming av de eldre sjøbuene i Fedafjorden slik at muligheten for å legge inn vann og strøm begrenses til kun å gjelde for sjøbuene som kan oppføres i Hålandstrand etter reguleringsplan. Dette innebærer at 7-3, 2. ledd må endres. Det forslås at bestemmelsene endres som følger: «For de eldre sjøbumiljøene langs Fedafjorden skal retningslinjene til 3-6, med unntak av bokstav g), legges til grunn ved ny bebyggelse og andre tiltak.». Etter en nærmere vurdering finner rådmannen ikke å ville anbefale at rapporten «Sjøbuer i Fedafjorden» inngår som eget vedlegg til bestemmelsene. Dette fordi bestemmelsene til arealplanen avviker fra anbefalingene i rapporten noe som kan skape unødvendig uklarheter. Rådmannen ser ikke behovet for å endre formuleringen i 7-3 knyttet til riving av bygg innenfor hensynssonen H570. Dette da det i bestemmelsen er inntatt følgende føring: «Alle tiltak skal på forhånd forelegges kulturminnevernmyndighetene». Det gjøres oppmerksom på at retningslinjen knyttet til riving ikke kun gjelder for sjøbumiljøet i Fedafjorden, men samtlige områder avsatt til hensynssone kulturmiljø. Det vurderes som hensiktsmessig og signaliserer at bygg i utgangspunktet ikke skal rives, men at dette vil være gjenstand for en konkret vurdering der også Fylkeskonservatorens vurderinger tillegges vekt. Avgrensningene av hensynssoneområdene for de eldre sjøbuområdene i Fedafjorden baserer seg på Fylkeskonservatorens forslag. Som det er redegjort for ved flere anledninger er det på grunn av plankartets målestokk ikke mulig å lese det ut av papirutgaven av plankartet. I praksis vil den elektroniske kartløsningen bli benyttet. Vest-Agder fylkeskommune viser til tidligere gitte merknader til planforslaget. For kommunen er det ikke aktuelt å foreta endringer som følge av merknader fra fylkeskommunen utover det som ble gjort ved 2. gangs behandling. Kystverket Sørøst, brev datert Områdene i Fedafjorden er vist med arealformål farled. Framtidige småbåthavner i Hangelandsvika og øst for Feda småbåthavn utgår. Kystverket kan ikke se av plankartet at det er lagt inn andre småbåthavner og ber derfor om at tegnforklaringen rettes opp i tråd med endringene av plankartet. Kystverket har ellers ingen merknader til andre gangs offentlig ettersyn. Tegnforklaringen er korrekt da den angir nåværende småbåthavner som er lokalisert ved Feda (to mindre småbåthavner). Merknader fra private Nr. 57: Per Arne Sjekkeland Nordøst for Storekvina, gnr. 153/21 Sjekkeland viser i brev datert til kommunens vurdering av sitt innspill av (innspill nr. 47) og gir uttrykk for at han ønsker å tilrettelegge for boliger på ca. 25 daa av eiendommen på totalt ca. 370 daa. Området som ønskes utlagt ligger inntil areal som er avsatt til boligbebyggelse og blir dermed et sammenhengende område, jfr. utsnitt av kart (område markert med rødt).

7 Sjekkeland anfører at dette er det eneste aktuelle området som naturlig kan benyttes til boligformål på eiendommen og at han ønsker å kunne legge til rette for boliger for egne barn. Kommunen fant ikke å åpne for spredt boligbygging på Sjekkelands eiendom på grunn av tomtereservene som planen åpner for på Storekvina frem til Sjekkeland har nå avgrenset tidligere innspill på egen eiendom. Vi ser da at området vil være i forlengelse av området avsatt til byggeområde for boliger (gult i utsnitt ovenfor) og inntil området for spredt boligbygging (SB36 i utsnitt ovenfor). Å åpne for eventuell boligbygging i dette området bør fortrinnsvis skje som utvidelse av byggeområde for boliger og ikke ved å åpne for ytterligere spredt boligbygging i området. Sjekkeland gir uttrykk for at ønske med tilrettelegging for boliger er å kunne gi egne barn mulighet til å bygge. Rådmannen vurderer det som riktig å fastholde planforslaget slik det nå foreligger og ikke åpne for spredt boligbygging i LNF-området. Endring av planen vil betinge nytt offentlig ettersyn. Dette vurderes som uhensiktsmessig med tanke på at det dreier seg om boliger for Sjekkelands egne barn og det er beheftet usikkerhet til når en eventuell bygging vil finne sted. Blir det aktuelt for barna å bygge bolig før neste rullering av arealplanen kan det søkes om dispensasjon fra arealplanen etter PBL kapittel 19. Nr. 58: Oddvar Omland m/fl. Ved Kalvedalskoren, vest for Solbjørnvannet, øst for Storekvina, gnr. 151/5, 9, 12 og 15 Omland gir i brev datert uttrykk for at innspill datert (innspill nr. 51) om omdisponering av LNF-område med spredt fritidsbebyggelse til LNFområde med spredt boligbebyggelse primært ble fremmet for at området skal være i samsvar med faktisk arealbruk, dvs. boligformål. Det påpekes at man da oppnår at SF-områdene blir redusert og vil være i tråd med fylkesmannens anbefaling. Innspillet av ble vurdert å være et ønske om omdisponering til spredt boligformål i LNF-området for å kunne få oppføre ytterligere en bolig. Omland reiser en interessant problemstilling, nemlig hvorvidt dagens områder for spredt bolig- og hyttebygging i LNF-områdene er «riktige» ut fra faktisk bruk av områdene. For områder som i planen er avsatt til spredt hyttebygging, men som i realitetene er områder med mer konsentrert boligbebyggelse, vil det fra de fastboende sin side ofte være å foretrekke at ny bebyggelse skjer i form av boliger og ikke hytter. Utgangspunktet for rulleringsarbeidet har vært å fastholde planens

8 innretning i forhold til spredt bygging i LNF-områdene. I de områder der planen av 2006 åpnet for kombinerte områder er de i disse områdene nå kun åpnet for boligbygging. Utover dette er det lagt opp til svært få endringer knyttet til spredt bygging i LNF-områdene. Omland opplyser at ønske om å få oppført ytterligere en bolig er løst gjennom dispensasjon fra arealplanen av Rådmannen har forståelse for grunneiernes ønske om at området forbeholdes spredt boligbygging, men finner på dette stadiet i planarbeidet ikke å ville tilrå at arealformålet endres, da det betinger nytt offentlig ettersyn. Med tanke på å skape robuste og levende boområder, er det rådmannens vurdering at lokalisering av områder for spredt bolig- og hyttebygging i LNF-områdene blir gjenstand for egen vurdering ved neste rullering av arealplanen. Det gjøres oppmerksom på at grunneierne bak innspillet selv bestemmer om de ønsker å åpne for hyttebygging på sine eiendommer, men vil måtte forholde seg til oppføring av spredte hytter i regi av omkringliggende naboer slik planen forslås vedtatt. Det er verdt å merke seg at spredt hyttebygging i LNF-områdene i henhold til plan- og bygningsloven er ment å ha en slik avstand at det kan drives jordbruksvirksomhet imellom. Nr. 59: Andreas Jerstad, brev datert Jerstad protesterer i brev datert mot at nytt bedehus blir lokalisert til Øvre Egeland. Bedehuset bør heller lokaliseres til Liknes sentrum eller ved gangbrua/krågehølen. Jerstad trekker frem at det må tas hensyn til de som spaserer til bedehuset. Kommunen har gitt uttrykk for at en løsning med nytt bedehus i Fjotlandsgata i samsvar med Liknesplanen er å foretrekke. I løpet av sommeren har det blitt klart at realisering av parkeringshus i Fjotlandsgata ikke vil være mulig innenfor en tidshorisont som gjør det mulig for Kvinesdal bedehus å oppføre sitt nye bedehus her. Andre mulige lokaliseringer er utredet, jfr. egen utredning av alternativ lokalisering til etablering av nytt bedehus på Øvre Egeland datert Kommunen finner derfor å ville fastholde foreslått lokalisering av nytt bedehus til Øvre Egeland. Rådmannens vurdering: I pbl heter det: «Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk av areal som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling.». Ved det offentlige ettersynet innkom det 7 uttalelser fra offentlige instanser og 3 merknader fra private. Som det fremkommer ovenfor har rådmannen anbefalt endringer i planbestemmelsene som følge av merknad fra NVE og Vest-Agder fylkeskommune. Endringene her betinger ikke nytt offentlig ettersyn av planforslaget. Når det gjelder merknadene fra private har rådmannen ikke funnet grunnlag for å tilrå endringer i planforslaget. Nærmere begrunnelse for dette er gitt i vurderingene av innspillene. Det foreligger ingen innsigelser til planforslaget og kommunestyret kan egengodkjenne planen i samsvar med bestemmelsene i pbl Foreliggende planforslag er grundig gjennomarbeidet og sikrer etter rådmannens vurdering en fremtidig arealbruk som vil kunne bidra til kommunens mål om vekst.

9 6722: Vurdert i saksframstillingen: Ikke relevant: Økonomi Levekår og likestilling Klima/miljø Barn og unges oppvekstvilkår Trafikksikkerhet Vedlegg 1 Planbeskrivelse med KU, endelig versjon 2 Planbestemmelser, endelig versjon 3 Plankart 1, endelig versjon 4 Plankart 2, endelig versjon