TILVALGSSPRÅK: TYSK/FRANSK/FINSK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILVALGSSPRÅK: TYSK/FRANSK/FINSK"

Transkript

1 TILVALGSSPRÅK: TYSK/FRANSK/FINSK Astrid Løvaas og Kirsten Wagle: Port, Seilduk, sokker, regntøy, boblejakke SIDE 278 TILVALGSSPRÅK: TYSK

2 TYSK INNLEDNING Fagets plass i skolen Det blir stadig viktigere å kunne språk. Mellomfolkelig kontakt og samhandling over landegrenser og kulturgrenser har økt. Løsninger på viktige spørsmål som angår våre livsbetingelser, må søkes gjennom globalt samarbeid på tvers av de kulturelle ulikhetene i verden. Flere virksomheter som hittil har vært nasjonale, sprenger nå riksgrensene. Slik stiller også arbeidslivet og videre utdanning økte krav til kunnskaper i flere språk i tillegg til engelsk. Kunnskaper i flere språk er også nødvendig for at en bedre skal bli i stand til å orientere seg i informasjonssamfunnet og til å bruke informasjon på en uavhengig, kritisk og konstruktiv måte. De allmenne kravene til bredere og bedre språkkyndighet skjerpes. Tysk åpner for kontakt med store språkområder i Europa. Samtidig representerer det tyske språket en kultur som har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen i vårt eget land langt tilbake i historien. I dag er tysk særlig aktuelt fordi den europeiske kontakten styrkes generelt innenfor alle samfunnsområder. Sammen med engelsk og fransk er tysk blant de mest brukte språkene i europeisk sammenheng, både kulturelt, økonomisk og i hverdagslivet. Ved å gjøre seg forstått på tysk og forstå mennesker som bruker tysk, kan elevene ta del i disse menneskenes erfaringer, opplevelser og kunnskap. Slik får elevene mulighet til å bli kjent med en annen kultur. Det bidrar til andre tenkemåter og vil fremme forståelsen av forholdet mellom majoritets- og minoritetskulturer, av språklig likeverd og av egen kulturtilhørighet. Tyskfaget er en del av skolens arbeid med å styrke den totale språkkompetansen til elevene. Morsmåls- og fremmedspråkfagene legger til grunn et felles språksyn der språkopplæring ikke bare innebærer ferdighetstrening, men også dreier seg om dannelse, sosialisering og utvikling av språk- og kulturbevissthet. Opplæringen i tysk bygger på det grunnlaget for å lære språk som elevene utvikler gjennom opplæringen i morsmål og engelsk, på erfaringer som elevene allerede har fått gjennom kontakt med andre språk og kulturer både i og utenfor skolen, og på den viten om tekst som elevene har med seg fra morsmåls- og engelskopplæringen. Arbeidet med faget gir grunnlag for videregående opplæring. Arbeidsmåter i faget Arbeidsmåtene i faget tar sikte på å gjøre faget tilgjengelig for alle elever. Elevene skal få ta i bruk mange sider ved seg selv og lære på SIDE 279 TILVALGSSPRÅK: TYSK

3 sin egen måte. Elevene kan tilegne seg språklige elementer i ulik rekkefølge, og de kan også tilegne seg til dels forskjelligartete kunnskaper i språket. Gjennom samarbeid med lærere og medelever får elevene erfaring med å utforme sin egen språklæring. Arbeidet med språket gjøres både praktisk og teoretisk slik at elevene får oppdage og undersøke språket, ta det i bruk fra første stund og gjennom sin egen språkbruk gradvis systematisere sine oppdagelser og prøve ut kunnskapen sin om språket. Det legges vekt på at elevene også skal arbeide med tekster som ikke er laget med tanke på språkopplæring (autentiske tekster). Gjennom slike tekster vil elevene få kontakt med det levende språket slik de møter det i de tysktalende områdene. I arbeidet med språklæringen legges det vekt på skapende virksomhet, der blant annet drama og musikk får en naturlig plass. Elevene får bruke språket til å produsere egne muntlige og skriftlige tekster, som også kan deles med andre. Dette er tekster i vid forstand og omfatter både muntlig og skriftlig språkbruk. Det legges vekt på den estetiske utformingen både av lærestoffet som elevene møter, og av det de selv lager. Når elevene retter oppmerksomheten mot forholdet mellom form og innhold og oppdager at flertydighet gir flere veier til forståelse og innsikt, kan de finne det rom de trenger for å utfolde seg med og på språket. Da kan de undersøke, tolke og bruke fantasien sin. Feil kan ofte betraktes som tegn på læringsutvikling. Prosessen som er knyttet til utviklingen av elevenes egne tekster, bør derfor få spesiell oppmerksomhet. Elevenes egen vurdering av tekstene de lager, og av selve arbeidsprosessen bidrar til å utvikle innsikt i egen språklæring og progresjon. Informasjonsteknologien vil i økende grad skape en ny situasjon når det gjelder å gjøre det mulig for alle elever å lære tysk. Ved hjelp av teknologien kan elevene skaffe seg direkte og realistisk erfaring med språket på en motiverende og effektiv måte. Teknologien kan gjøre det mulig for elevene å delta i levende språksamfunn ved at de kan snakke med mennesker fra nesten hele verden og kommunisere med mennesker som har tysk som morsmål. Denne direkte kontakten med språket innbyr også til selvstendig læring. Strukturen i faget Faget omfatter fire hovedområder: 1 2 Bruk av språket 3 Kunnskap om tysk språk og språkets kulturelle sammenheng 4 Kunnskap om egen språklæring Områdene 1 og 2 er samlet under overskriften Møte med språket i muntlig. SIDE 280 TILVALGSSPRÅK: TYSK

4 Områdene 3 og 4 er samlet under overskriften Kunnskap om tysk språk, kultur og egen læring. Bruk av språket er hovedstammen i faget. Dette utgjør både veien og målet; elevene lærer å bruke tysk ved å ta språket i bruk muntlig og skriftlig som lytter, leser, samtalepartner og skriver. Det dreier seg her ikke bare om rene språkferdigheter, men om evne til å kommunisere på tvers av kulturforskjeller. De tre andre områdene støtter opp om dette, samtidig som de er mål i seg selv. Opplæringen tar utgangspunkt i elevenes møte med språket i en sammenheng som gir dem holdepunkter for å orientere seg og utforske det nye. Her kan elevene utvikle evnen til å ta seg fram i ukjente tyske tekster, gi uttrykk for det de opplever og erfarer i møtet med tekstene, og slik utvide sin tekstkompetanse og sin språkbevissthet. Gjennom området Kunnskap om tysk språk og språkets kulturelle sammenheng kan elevene, ut fra egne behov for å forstå og uttrykke seg på tysk, utvikle kunnskaper om språket som struktur, språket som uttrykk for kultur og språket som kommunikasjon. Området Kunnskap om egen språklæring skal åpne for innsikt i det å lære tysk, slik at elevene kan bli mer selvstendige og dyktigere som språkelever. Læreplanens to målområder samler hovedmomenter fra fagets fire hovedområder. F. Hundertwasser: Hüte tragen, 1982 SIDE 281 TILVALGSSPRÅK: TYSK

5 FELLES MÅL FOR FAGET MÅL OG HOVEDMOMENTER Opplæringen i faget har som mål å utvikle elevenes evne til å bruke tysk muntlig og skriftlig og stimulere dem til å samhandle med mennesker fra tyskspråklige og andre kulturer Elevene skal utvikle evnen til å oppfatte det tyske språket, uttrykke seg og finne mening i tyske tekster. Elevene skal utvikle sin evne til å kommunisere på tysk. å utvikle elevenes bevissthet om kommunikasjonssituasjoner og tysk språkbruk og utvikle deres perspektiv på både den fremmede og egen kultur å fremme elevenes innsikt i det å lære tysk og deres evne til å ta hånd om egen tysklæring, slik at alle elever får gode muligheter til å lære språket og får et grunnlag for videre læring av tysk og andre språk Kunnskap om tysk språk, kultur og egen læring Elevene skal utvikle noe innsikt i språket som samhandling og som uttrykk for kultur. De skal utvikle innsikt i hvordan de kan arbeide med å lære seg tysk, og bli stadig mer selvstendige som språkbrukere. Hovedmomenter 8. klasse oppleve og danne seg et inntrykk av det tyske språket og tysk språkbruk ved å møte et allsidig utvalg av muntlige, skriftlige og visuelle tekster. Noen av tekstene skal være tekster som ikke er laget spesielt for språklæring (autentiske tekster) fra ulike tidsperioder, f eks kjente eventyr som «Hänsel und Gretel» og «Dornröschen», bibelske tekster som juleevangeliet, rim, regler, dikt og sanger som elevene kan kjenne igjen fra sitt eget språk, f eks «Alle Vögel sind schon da», tekster hentet fra medier, f eks tyske spillefilmer og dokumentarfilmer som er tekstet på et språk elevene kjenner, fjernsynsprogrammer, aviser, magasiner og sakprosatekster, f eks intervjuer, meningsmålinger, oppskrifter og brosjyrer finne fram til mening i muntlige og skriftlige tekster og bruke bilder, sanger og musikk for å leve seg inn i og skape mening i det de leser og lytter til, oppleve og erfare samspill med andre i arbeidet med tekstene SIDE 282 TILVALGSSPRÅK: TYSK

6 arbeide med å forstå og selv utforme ulike typer tekster der de også prøver å kommunisere med andre, f eks dikt, spill, rebuser, kryssord, intervjuer, postkort, oppskrifter, tegneserier og multimedietekster se likheter og ulikheter mellom tysk og norsk ved å bruke det de kan fra morsmålet og andre språk, og ved å sammenlikne originaltekster med oversettelser Kunnskap om tysk språk, kultur og egen læring gjennom arbeidet med tysk språk observere og undersøke regler og ulike ords funksjon i språket og øve seg i å gjenkjenne ord fra andre språk i de tyske tekstene de møter, venne seg til å bruke ordbøker og grammatikker som hjelpemidler i arbeidet med språket, hente stoff fra ulike kilder og bruke moderne informasjonsteknologi som informasjonskilde og arbeidsredskap være med på å utforme gode læringssituasjoner og arbeidsformer i opplæringen, gjøre egne valg, samtale om arbeidet sitt med å lære språket og drøfte hva som kan gi hele elevgruppen gode vilkår for å lære tysk samtale om sin egen og om tyskspråklig kultur i tilknytning til arbeidet med tekster, bl a om tenkemåter, levevilkår, tradisjoner og skikker 9. klasse utforske muntlige og skriftlige tekster, skaffe seg kunnskaper om den sammenhengen tekstene står i; de skal ha tilgang til for eksempel korte fortellinger og noveller fra de ulike tysktalende områdene, f eks av Irina Korschunow, Erich Kästner og Christine Nöstlinger, utdrag av barnebøker og romaner, f eks av Johanna Spyri og Peter Härtling, eventyr, f eks «Frau Holle» og «Bremer Stadtmusikanten», sagn, som «Wilhelm Tell» og «Die Lorelei», dikt, f eks av Hermann Hesse, Bertolt Brecht og Roswitha Fröhlich, viser, tradisjonelle sanger, som «Wiegenlied» og «Komm, lieber Mai und mache», popog rocketekster, enkle sakprosatekster, f eks om kjente og ukjente personers liv arbeide med å utforme ulike typer tekster der de prøver å kommunisere med andre blant annet ved å bruke språket i samspill med uttrykksformer som bilder, musikk, sang, dans, drama, lage f eks video-, fotoog lydmontasje, små skuespill, portretter, dagbok, brev, oppslag, informasjonsmateriell arbeide med å tolke og uttrykke mening gjennom å lese, skrive, lytte, tale og samtale i ulike kommunikasjonssituasjoner bruke språket utenfor klasserommet både lokalt, regionalt og internasjonalt, f eks gjennom brev, telefon, faks, Internett og video- og lydopptak Kunnskap om tysk språk, kultur og egen læring sette seg inn i strukturer og regler i tysk på setnings- og tekstnivå for å kunne forstå og uttrykke seg, bruke ordbøker, grammatikker og andre hjelpemidler i arbeidet med språket og få erfaring med å utforme øvingsoppgaver og utveksle disse med andre elever arbeide med å gjøre seg noe kjent med likheter og ulikheter mellom tysk og morsmålet ved å sammenlikne tekster på tysk og morsmålet definere egne læringsbehov, formulere læringsmål og vurdere egen utvikling og egen innsats i arbeid med språket sette seg inn i kultur- og samfunnsforhold i de tysktalende områdene, f eks geografi, SIDE 283 TILVALGSSPRÅK: TYSK

7 historie, kunst, kulturhistorie, styreform, og samtale om sin egen og om tyskspråklig kultur knyttet til arbeidet med tekstene og til kontakten med mennesker i Tyskland og i andre land 10. klasse arbeide med autentiske tekster; de skal ha tilgang til fortellinger av f eks Marie Luise Kaschnitz og Peter Bichsel, ungdomsbøker, moderne eventyr av f eks Michael Ende, dokumenter som Menneskerettighetserklæringen, formelle brev, salmer av f eks Martin Luther, folkeviser som «Es waren zwei Königskinder» og «Die Gedanken sind frei», utdrag av skuespill, sakprosatekster, f eks reisebeskrivelser, ordspråk og vitser lese, skrive, lytte, tale og samtale og bruke tysk til å greie ut om hendelser de har vært med på, fortellinger de har lest, og for eksempel filmer de har sett, fabulere og utfolde seg på språket i ulike kommunikasjonssituasjoner Kunnskap om tysk språk, kultur og egen læring lære seg strukturer, regler og former for tekstbinding i tysk språk som de kan nyttiggjøre seg for å fungere stadig bedre som språkbrukere, skaffe seg noe kjennskap til ordenes historie (etymologi) i det tyske språket og erfare hvordan kulturelle trekk ved en språksituasjon har betydning for språkbruk lære å bruke et bredt spekter av hjelpemidler for å løse problemer de møter i arbeidet med språket, og øke sin innsikt i hvordan informasjon som er nyttig i tyskfaget, kan lagres, organiseres og gjøres tilgjengelig manuelt eller elektronisk i klasserom og bibliotek samtale om og vurdere lærestoff og arbeidsmåter i forhold til målene for tyskfaget og gjøre valg som er nyttige for egen språklæring arbeide med kultur og samfunnsforhold i de tysktalende områdene knyttet til for eksempel fredsarbeid, kulturminner, natur og miljø gjennom for eksempel internasjonalt samarbeid arbeide med å utforme ulike type tekster som også kan brukes i kommunikasjon med andre, f eks eventyr, fortellinger, hørespill, reklametekster, anmeldelser, og bruke tekster de møter, som forbilde og utgangspunkt for selv å ta i bruk språket muntlig og skriftlig. knytte kontakt med mennesker i andre land, f eks gjennom ulike samarbeidsprosjekter der de blant annet formidler både majoritets- og minoritetskulturer i sitt eget land SIDE 284 TILVALGSSPRÅK: FRANSK

8 FRANSK INNLEDNING Fagets plass i skolen Det blir stadig viktigere å kunne språk. Mellomfolkelig kontakt og samhandling over landegrenser og kulturgrenser har økt. Løsninger på viktige spørsmål som angår våre livsbetingelser, må søkes gjennom globalt samarbeid på tvers av de kulturelle ulikhetene i verden. Flere virksomheter som hittil har vært nasjonale, sprenger nå riksgrensene. Slik stiller også arbeidslivet og videre utdanning økte krav til kunnskaper i flere språk i tillegg til engelsk. Kunnskaper i flere språk er også nødvendig for at en bedre skal bli i stand til å orientere seg i informasjonssamfunnet og til å bruke informasjon på en uavhengig, kritisk og konstruktiv måte. De allmenne kravene til bredere og bedre språkkyndighet skjerpes. Fransk åpner for kontakt med store språkområder i Europa. Samtidig representerer det franske språket en kultur som har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen i vårt eget land langt tilbake i historien. I dag er fransk særlig aktuelt fordi den europeiske kontakten styrkes generelt innenfor alle samfunnsområder. Sammen med engelsk og tysk er fransk blant de mest brukte språkene i europeisk sammenheng, både kulturelt, økonomisk og i hverdagslivet. Ved å gjøre seg forstått på fransk og forstå mennesker som bruker fransk, kan elevene ta del i disse menneskenes erfaringer, opplevelser og kunnskap. Slik får elevene mulighet til å bli kjent med en annen kultur. Det bidrar til andre tenkemåter og vil fremme forståelsen av forholdet mellom majoritets- og minoritetskulturer, av språklig likeverd og av egen kulturtilhørighet. Opplæringen i fransk er en del av skolens arbeid med å styrke den totale språkkompetansen til elevene. Morsmåls- og fremmedspråkfagene legger til grunn et felles språksyn der språkopplæring ikke bare innebærer ferdighetstrening, men også dreier seg om dannelse, sosialisering og utvikling av språk- og kulturbevissthet. Franskfaget bygger på det grunnlaget for å lære språk som elevene utvikler gjennom opplæringen i morsmål og engelsk, på erfaringer som elevene allerede har fått gjennom kontakt med andre språk og kulturer både i og utenfor skolen, og på den viten om tekst som elevene har med seg fra morsmåls- og engelskopplæringen. Arbeidet med faget gir grunnlag for videregående opplæring. Arbeidsmåter i faget Arbeidsmåtene i faget tar sikte på å gjøre faget tilgjengelig for alle elever. Elevene skal få ta i bruk mange sider ved seg selv og lære på sin egen måte. Elevene kan tilegne seg språklige elementer i ulik rek- SIDE 285 TILVALGSSPRÅK: FRANSK

9 kefølge, og de kan også tilegne seg til dels forskjelligartete kunnskaper i språket. Gjennom samarbeid med lærere og medelever får elevene erfaring med å utforme sin egen språklæring. Arbeidet med språket gjøres både praktisk og teoretisk slik at elevene får oppdage og undersøke språket, ta det i bruk fra første stund og gjennom sin egen språkbruk gradvis systematisere sine oppdagelser og prøve ut kunnskapen sin om språket. Det legges vekt på at elevene også skal arbeide med tekster som ikke er laget med tanke på språkopplæring (autentiske tekster). Gjennom slike tekster vil elevene få kontakt med det levende språket slik de møter det i de fransktalende områdene. I arbeidet med språklæringen legges det vekt på skapende virksomhet, der blant annet drama og musikk får en naturlig plass. Elevene får bruke språket til å produsere egne muntlige og skriftlige tekster, som også kan deles med andre. Dette er tekster i vid forstand og omfatter både muntlig og skriftlig språkbruk. Det legges vekt på den estetiske utformingen både av lærestoffet som elevene møter, og av det de selv lager. Når elevene retter oppmerksomheten mot forholdet mellom form og innhold og oppdager at flertydighet gir flere veier til forståelse og innsikt, kan de finne det rom de trenger for å utfolde seg med og på språket. Da kan de undersøke, tolke og bruke fantasien sin. Feil kan ofte betraktes som tegn på læringsutvikling. Prosessen som er knyttet til utviklingen av elevenes egne tekster, bør derfor få spesiell oppmerksomhet. Elevenes egen vurdering av tekstene de lager, og av selve arbeidsprosessen bidrar til å utvikle innsikt i egen språklæring og progresjon. Informasjonsteknologien vil i økende grad skape en ny situasjon når det gjelder å gjøre det mulig for alle elever å lære fransk. Ved hjelp av teknologien kan elevene skaffe seg direkte og realistisk erfaring med språket på en motiverende og effektiv måte. Teknologien kan gjøre det mulig for elevene å delta i levende språksamfunn ved at de kan snakke med mennesker fra nesten hele verden og kommunisere med mennesker som har fransk som morsmål. Denne direkte kontakten med språket innbyr også til selvstendig læring. Strukturen i faget Faget omfatter fire hovedområder: 1 2 Bruk av språket 3 Kunnskap om fransk språk og språkets kulturelle sammenheng 4 Kunnskap om egen språklæring Områdene 1 og 2 er samlet under overskriften Møte med språket i muntlig. Områdene 3 og 4 er samlet under overskriften Kunnskap om fransk språk, kultur og egen læring. SIDE 286 TILVALGSSPRÅK: FRANSK

10 Bruk av språket er hovedstammen i faget. Dette utgjør både veien og målet; elevene lærer å bruke fransk ved å ta språket i bruk muntlig og skriftlig som lytter, leser, samtalepartner og skriver. Det dreier seg her ikke bare om rene språkferdigheter, men om evne til å kommunisere på tvers av kulturforskjeller. De tre andre områdene støtter opp om dette, samtidig som de er mål i seg selv. Opplæringen tar utgangspunkt i elevenes møte med språket i en sammenheng som gir dem holdepunkter for å orientere seg og utforske det nye. Her kan elevene utvikle evnen til å ta seg fram i ukjente franske tekster, gi uttrykk for det de opplever og erfarer i møtet med tekstene, og slik utvide sin tekstkompetanse og sin språkbevissthet. Gjennom området Kunnskap om fransk språk og språkets kulturelle sammenheng kan elevene, ut fra egne behov for å forstå og uttrykke seg på fransk, utvikle kunnskaper om språket som struktur, språket som uttrykk for kultur og språket som kommunikasjon. Området Kunnskap om egen språklæring skal åpne for innsikt i det å lære fransk, slik at elevene kan bli mer selvstendige og dyktigere som språkelever. Læreplanens to målområder samler hovedmomenter fra fagets fire hovedområder. Henri de Toulouse Lautrec: La revue blanche, Plakat for et litteraturmagasin SIDE 287 TILVALGSSPRÅK: FRANSK

11 FELLES MÅL FOR FAGET MÅL OG HOVEDMOMENTER Opplæringen i faget har som mål å utvikle elevenes evne til å bruke fransk muntlig og skriftlig og stimulere dem til å samhandle med mennesker fra franskspråklige og andre kulturer Elevene skal utvikle evnen til å oppfatte det franske språket, uttrykke seg og finne mening i franske tekster. Elevene skal utvikle sin evne til å kommunisere på fransk. å utvikle elevenes bevissthet om kommunikasjonssituasjoner og fransk språkbruk og utvikle deres perspektiv på både den fremmede og egen kultur å fremme elevenes innsikt i det å lære fransk og deres evne til å ta hånd om egen fransklæring, slik at alle elever får gode muligheter til å lære språket og får et grunnlag for videre læring av fransk og andre språk Kunnskap om fransk språk, kultur og egen læring Elevene skal utvikle noe innsikt i språket som samhandling og som uttrykk for kultur. De skal utvikle innsikt i hvordan de kan arbeide med å lære seg fransk, og bli stadig mer selvstendige som språkbrukere. Hovedmomenter 8. klasse oppleve og danne seg et inntrykk av det franske språket og fransk språkbruk ved å møte et allsidig utvalg av muntlige, skriftlige og visuelle tekster. Noen av tekstene skal være tekster som ikke er laget spesielt for språklæring, f eks autentiske tekster fra ulike tidsperioder, f eks kjente eventyr som «Blanche Neige», bibelske tekster, f eks juleevangeliet, sanger som elevene kan kjenne igjen fra sitt eget språk, f eks «Frère Jacques», rim, regler, dikt, tekster hentet fra medier, f eks bilder, franske spillefilmer og dokumentarfilmer som er tekstet på et språk elevene kjenner, fjernsynsprogrammer, aviser og magasiner og sakprosatekster, f eks intervjuer, meningsmålinger, oppskrifter og brosjyrer finne fram til mening i muntlige og skriftlige tekster og bruke bilder, sanger og musikk for å leve seg inn i og skape mening i det de leser og lytter til, oppleve og erfare samspill med andre i arbeidet med tekstene SIDE 288 TILVALGSSPRÅK: FRANSK

12 arbeide med å forstå og selv utforme ulike typer tekster der de også prøver å kommunisere med andre, f eks dikt, spill, rebuser, kryssord, intervjuer, postkort, oppskrifter, tegneserier og multimedietekster se likheter og ulikheter mellom fransk og norsk ved å bruke det de kan fra morsmålet og andre språk, og ved å sammenlikne originaltekster med oversettelser Kunnskap om fransk språk, kultur og egen læring gjennom arbeidet med fransk språk observere og undersøke regler og ulike ords funksjon i språket og øve seg i å gjenkjenne ord fra andre språk i de franske tekstene de møter, venne seg til å bruke ordbøker og grammatikker som hjelpemidler i arbeidet med språket, hente stoff fra ulike kilder og bruke moderne informasjonsteknologi som informasjonskilde og arbeidsredskap være med på å utforme gode læringssituasjoner og arbeidsformer i opplæringen, gjøre egne valg, samtale om arbeidet sitt med å lære språket og drøfte hva som kan gi hele elevgruppen gode vilkår for å lære fransk samtale om sin egen og om fransk kultur i tilknytning til arbeidet med tekster, bl a om tenkemåter, levevilkår, tradisjoner og skikker 9. klasse utforske muntlige og skriftlige tekster, skaffe seg kunnskaper om den sammenhengen tekstene står i; de skal ha tilgang til for eksempel korte fortellinger, f eks fra «Le petit Nicolas» av Jean-Jacques Sempé og René Goscinny, eventyr, tegneserier, f eks av Claire Bretecher, viser, tradisjonelle sanger som «Avec mes sabots» og «Alouette», pop- og rocketekster, enkle sakprosatekster, f eks om kjente og ukjente kvinner og menns liv arbeide med å utforme ulike typer tekster der de prøver å kommunisere med andre blant annet ved å bruke språket i samspill med uttrykksformer som bilder, musikk, sang, dans, drama, lage f eks video-, fotoog lydmontasje, små skuespill, portretter, dagbok, brev, oppslag, informasjonsmateriell arbeide med å tolke og uttrykke mening gjennom å lese, skrive, lytte, tale og samtale i ulike kommunikasjonssituasjoner bruke språket utenfor klasserommet både lokalt, regionalt og internasjonalt, f eks gjennom brev, telefon, faks, Internett, video- og lydopptak Kunnskap om fransk språk, kultur og egen læring sette seg inn i strukturer og regler i fransk på setnings- og tekstnivå for å kunne forstå og uttrykke seg, bruke ordbøker, grammatikker og andre hjelpemidler i arbeidet med språket og få erfaring med å utforme øvingsoppgaver og utveksle disse med andre elever arbeide med å gjøre seg noe kjent med likheter og ulikheter mellom fransk og morsmålet, ved å sammenlikne tekster på fransk og morsmålet definere egne læringsbehov, formulere læringsmål og vurdere egen utvikling og egen innsats i arbeid med språket sette seg inn i kultur- og samfunnsforhold i de fransktalende områdene, f eks geografi, historie, kunst, kulturhistorie, styreform og samtale om sin egen og om franskspråklig kultur knyttet til arbeidet med tekstene og til kontakten med mennesker i Frankrike og i andre land SIDE 289 TILVALGSSPRÅK: FRANSK

13 10. klasse arbeide med autentiske tekster; de skal ha tilgang til utdrag fra romaner av f eks Antoine Saint-Exupéry og Christiane Rochefort, fabler av f eks Jean de La Fontaine, eventyr av f eks Charles Perrault, utdrag av historiske dokumenter, f eks Menneskerettighetserklæringen, utdrag av skuespill, artikler fra aviser og magasiner, sakprosatekster, f eks reisebeskrivelser, ordspråk, vitser lese, skrive, lytte, tale og samtale og bruke fransk til å greie ut om hendelser de har vært med på, fortellinger de har lest, og for eksempel filmer de har sett, fabulere og utfolde seg på språket i ulike kommunikasjonssituasjoner lære å bruke et bredt spekter av hjelpemidler for å løse problemer de møter i arbeidet med språket, og øke sin innsikt i hvordan informasjon som er nyttig i franskfaget, kan lagres, organiseres og gjøres tilgjengelig manuelt eller elektronisk i klasserom og bibliotek samtale om og vurdere lærestoff og arbeidsmåter i forhold til målene for franskfaget og gjøre valg som er nyttige for egen språklæring arbeide med kultur og samfunnsforhold i de fransktalende områdene knyttet til for eksempel fredsarbeid, kulturminner, natur og miljø gjennom for eksempel internasjonalt samarbeid arbeide med å utforme ulike type tekster som også kan brukes i kommunikasjon med andre, f eks eventyr, fortellinger, hørespill, reklametekster, anmeldelser, og bruke tekster de møter, som forbilde og utgangspunkt for selv å ta i bruk språket muntlig og skriftlig knytte kontakt med mennesker i andre land, f eks gjennom ulike samarbeidsprosjekter der de blant annet formidler både majoritets- og minoritetskulturer i sitt eget land Kunnskap om fransk språk, kultur og egen læring lære seg strukturer, regler og former for tekstbinding i fransk språk som de kan nyttiggjøre seg for å fungere stadig bedre som språkbrukere, skaffe seg noe kjennskap til ordenes historie (etymologi) i det franske språket, og erfare hvordan kulturelle trekk ved en språksituasjon har betydning for språkbruk SIDE 290 TILVALGSSPRÅK: FINSK

14 FINSK INNLEDNING Fagets plass i skolen Det blir stadig viktigere å kunne språk. Mellomfolkelig kontakt og samhandling over landegrenser og kulturgrenser har økt. Løsninger på viktige spørsmål som angår våre livsbetingelser, må søkes gjennom globalt samarbeid på tvers av de kulturelle ulikhetene i verden. Flere virksomheter som hittil har vært nasjonale, sprenger nå riksgrensene. Slik stiller også arbeidslivet og videre utdanning økte krav til kunnskaper i flere språk i tillegg til engelsk. Kunnskaper i flere språk er også nødvendig for at en bedre skal bli i stand til å orientere seg i informasjonssamfunnet og til å bruke informasjon på en uavhengig, kritisk og konstruktiv måte. De allmenne kravene til bredere og bedre språkkyndighet skjerpes. Finsk er et majoritetsspråk i Finland og et minoritetsspråk i Norge, Sverige og Russland. Kunnskaper i finsk språk og om finsk samfunnsliv er viktige i det norsk-finske samarbeidet. I dagens samfunn har Norge kontakt med nabolandet Finland på mange forskjellige plan: næringsliv, kultur, turisme, forskning, politisk samarbeid osv. I tillegg er kunnskaper i finsk språk og kultur viktig i det nordiske samarbeidet, i Barents-samarbeidet og i det europeiske samarbeidet. Finsk er også et EU-språk. Faget tar også utgangspunkt i det grunnlaget som finsk språk og kvensk og finsk kultur har i Norge. Faget skal bidra til å levendegjøre og videreutvikle det språklige og kulturelle mangfold som dette representerer. Ved å gjøre seg forstått på finsk og forstå mennesker som bruker finsk, kan elevene ta del i disse menneskenes erfaringer, opplevelser og kunnskaper. Gjennom opplæringen i finsk tilvalgsfag vil elevene få både et majoritets- og et minoritetsperspektiv på språk og kultur. Dette utvider også elevenes forståelse av egen kulturtilhørighet. Finsk som tilvalgsspråk er en del av skolens arbeid med å styrke den totale språkkompetansen til elevene. Morsmåls- og fremmedspråkfagene legger til grunn et felles språksyn der språkopplæring ikke bare innebærer ferdighetstrening, men også dreier seg om dannelse, sosialisering og utvikling av språk- og kulturbevissthet. Opplæringen i finsk bygger på det grunnlaget for å lære språk som elevene utvikler gjennom opplæringen i morsmål og engelsk, på erfaringer som elevene allerede har fått gjennom kontakt med andre språk og kulturer både i og utenfor skolen, og på den viten om tekst som elevene har med seg fra morsmåls- og engelskopplæringen. Arbeidet med faget gir grunnlag for videregående opplæring. SIDE 291 TILVALGSSPRÅK: FINSK

15 Arbeidsmåter i faget Arbeidsmåtene i faget tar sikte på å gjøre faget tilgjengelig for alle elever. Elevene skal få ta i bruk mange sider ved seg selv og lære på sin egen måte. Elevene kan tilegne seg språklige elementer i ulik rekkefølge, og de kan også tilegne seg til dels forskjelligartete kunnskaper i språket. Gjennom samarbeid med lærere og medelever får elevene erfaring med å utforme sin egen språklæring. Arbeidet med språket gjøres både praktisk og teoretisk slik at elevene får oppdage og undersøke språket, ta det i bruk fra første stund og gjennom sin egen språkbruk gradvis systematisere sine oppdagelser og prøve ut kunnskapen sin om språket. Det legges vekt på at elevene også skal arbeide med tekster som ikke er laget med tanke på språkopplæring (autentiske tekster). Gjennom slike tekster vil elevene få kontakt med det levende språket slik de møter det i de finsktalende områdene. I arbeidet med språklæringen legges det vekt på skapende virksomhet, der blant annet drama og musikk får en naturlig plass. Elevene får bruke språket til å produsere egne muntlige og skriftlige tekster, som også kan deles med andre. Dette er tekster i vid forstand og omfatter både muntlig og skriftlig språkbruk. Det legges vekt på den estetiske utformingen både av lærestoffet som elevene møter, og av det de selv lager. Når elevene retter oppmerksomheten mot forholdet mellom form og innhold og oppdager at flertydighet gir flere veier til forståelse og innsikt, kan de finne det rom de trenger for å utfolde seg med og på språket. Da kan de undersøke, tolke og bruke fantasien sin. Feil kan ofte betraktes som tegn på læringsutvikling. Prosessen som er knyttet til utviklingen av elevenes egne tekster, bør derfor få spesiell oppmerksomhet. Elevenes egen vurdering av tekstene de lager, og av selve arbeidsprosessen bidrar til å utvikle innsikt i egen språklæring og progresjon. Informasjonsteknologien vil i økende grad skape en ny situasjon når det gjelder å gjøre det mulig for alle elever å lære finsk. Ved hjelp av teknologien kan elevene skaffe seg direkte og realistisk erfaring med språket på en motiverende og effektiv måte. Teknologien kan gjøre det mulig for elevene å delta i levende språksamfunn ved at de kan snakke med mennesker fra nesten hele verden og kommunisere med mennesker som har finsk som morsmål. Denne direkte kontakten med språket innbyr også til selvstendig læring. Strukturen i faget Faget omfatter fire hovedområder: 1 2 Bruk av språket 3 Kunnskap om finsk språk og språkets kulturelle sammenheng 4 Kunnskap om egen språklæring SIDE 292 TILVALGSSPRÅK: FINSK

16 Områdene 1 og 2 er samlet under overskriften Møte med språket i muntlig. Områdene 3 og 4 er samlet under overskriften Kunnskap om finsk språk, kultur og egen læring. Bruk av språket er hovedstammen i faget. Dette utgjør både veien og målet; elevene lærer å bruke finsk ved å ta språket i bruk muntlig og skriftlig som lytter, leser, samtalepartner og skriver. Det dreier seg her ikke bare om rene språkferdigheter, men om evne til å kommunisere på tvers av kulturforskjeller. De tre andre områdene støtter opp om dette, samtidig som de er mål i seg selv. Opplæringen tar utgangspunkt i elevenes møte med språket i en sammenheng som gir dem holdepunkter for å orientere seg og utforske det nye. Her kan elevene utvikle evnen til å ta seg fram i ukjente finske tekster, gi uttrykk for det de opplever og erfarer i møtet med tekstene, og slik utvide sin tekstkompetanse og sin språkbevissthet. Gjennom området Kunnskap om finsk språk og språkets kulturelle sammenheng kan elevene, ut fra egne behov for å forstå og uttrykke seg på finsk, utvikle kunnskaper om språket som struktur, språket som uttrykk for kultur og språket som kommunikasjon. Området Kunnskap om egen språklæring skal åpne for innsikt i det å lære finsk, slik at elevene kan bli mer selvstendige og dyktigere som språkelever. Læreplanens to hovedområder samler hovedmomenter fra fagets fire hovedområder. SIDE 293 TILVALGSSPRÅK: FINSK

17 FELLES MÅL FOR FAGET MÅL OG HOVEDMOMENTER Opplæringen i faget har som mål å utvikle elevenes evne til å bruke finsk muntlig og skriftlig og stimulere dem til å samhandle med mennesker fra finskspråklige og andre kulturer Elevene skal utvikle evnen til å oppfatte det finske språket, uttrykke seg og finne mening i finske tekster. Elevene skal utvikle sin evne til å kommunisere på finsk. å utvikle elevenes bevissthet om kommunikasjonssituasjoner og finsk språkbruk og utvikle deres perspektiv på både den fremmede og egen kultur å fremme elevenes innsikt i det å lære finsk og deres evne til å ta hånd om egen finsklæring, slik at alle elever får gode muligheter til å lære språket og får et grunnlag for videre læring av finsk og andre språk Kunnskap om finsk språk, kultur og egen språklæring Elevene skal utvikle noe innsikt i språket som samhandling og som uttrykk for kultur. De skal utvikle innsikt i hvordan de kan arbeide med å lære seg finsk, og bli stadig mer selvstendige som språkbrukere. Hovedmomenter 8. klasse oppleve og danne seg et inntrykk av det finske språket og finsk språkbruk ved å møte et allsidig utvalg av muntlige, skriftlige og visuelle tekster. Noen av tekstene skal være tekster som ikke er laget spesielt for språklæring, f eks autentiske tekster fra ulike tidsperioder, finske og kvenske eventyr og fortellinger i oversettelse, f eks Turid Farbregd: Finske eventyr og Just Knud Qvigstad: Finske fortællinger fra Kvænangen og Nordreisa, tradisjonsstoff fra Finnskogen, rim, regler, ellinger, enkle dikt, kjente sanger som «Jaakko kulta», tradisjonelle kjente salmer, julesanger som «Maa on niin kaunis», tekster hentet fra medier, f eks finske (spille) filmer, f eks Muumilaakso, og dokumentarfilmer som er tekstet på et språk elevene kjenner, fjernsynsprogrammer, sakprosatekster, f eks oppskrifter og brosjyrer arbeide med å forstå og selv utforme ulike typer tekster der de prøver å kommunisere med andre, f eks dikt, spill, rebuser, kryss- SIDE 294 TILVALGSSPRÅK: FINSK

18 ord, intervjuer, postkort, oppskrifter, tegneserier og multimedietekster se likheter og ulikheter mellom finsk og norsk ved å bruke det de kan fra morsmålet og andre språk, og ved å sammenlikne originaltekster med oversettelser Kunnskap om finsk språk, kultur og egen språklæring gjennom arbeidet med finsk språk observere og undersøke regler og ulike ords funksjon i språket og øve seg i å gjenkjenne ord fra andre språk i de finske tekstene de møter, venne seg til å bruke ordbøker og grammatikker som hjelpemidler i arbeidet med språket, hente stoff fra ulike kilder og bruke moderne informasjonsteknologi som informasjonskilde og arbeidsredskap være med på å utforme gode læringssituasjoner og arbeidsformer i opplæringen, gjøre egne valg, samtale om arbeidet sitt med å lære språket og drøfte hva som kan gi hele elevgruppen gode vilkår for å lære finsk få innblikk i Finlands kultur og samfunnsforhold og finsk og kvensk kultur i Norge i tilknytning til arbeidet med tekstene, bl a om tenkemåter, levevilkår, tradisjoner og skikker 9. klasse utforske muntlige og skriftlige tekster, skaffe seg kunnskaper om den sammenhengen tekstene står i; de skal ha tilgang til for eksempel korte fortellinger og skjønnlitterære tekster på finsk, oversatte noveller, f eks Eeva-Liisa Jor: Finland forteller, oversatte utdrag og ev filmatiseringer av kjent skjønnlitteratur, f eks «Kalevala», enkle sang- og visetekster, sakprosatekster som aviser og magasiner arbeide med å utforme ulike typer tekster der de prøver å kommunisere med andre blant annet ved å bruke språket i samspill med uttrykksformer som bilder, musikk, sang, dans og drama, lage f eks video-, foto- og lydmontasje, små skuespill, portretter, dagbok, brev, oppslag og informasjonsmateriell arbeide med å tolke og uttrykke mening gjennom å lese, skrive, lytte, tale og samtale i ulike kommunikasjonssituasjoner bruke språket utenfor klasserommet både lokalt, regionalt og internasjonalt, f eks gjennom brev, telefon, faks, Internett, video- og lydopptak Kunnskap om finsk språk, kultur og egen språklæring sette seg inn i strukturer og regler i finsk på setnings- og tekstnivå for å kunne forstå og uttrykke seg, bruke ordbøker, grammatikker og andre hjelpemidler i arbeidet med språket, få erfaring med å utforme øvingsoppgaver og utveksle disse med andre elever arbeide med å gjøre seg noe kjent med likheter og ulikheter mellom finsk og morsmålet, ved å sammenlikne tekster på finsk og morsmålet definere egne læringsbehov, formulere læringsmål og vurdere egen utvikling og egen innsats i arbeid med språket sette seg inn kultur- og samfunnsforhold i kvensk- og finsktalende områder, f eks geografi, historie, kunst, kulturhistorie, styreform, og bli kjent med andre finsk-ugriske folk og språk, oppdage forskjeller og forbindelseslinjer mellom sin egen og språkområdets kultur SIDE 295 TILVALGSSPRÅK: FINSK

19 10. klasse arbeide med autentiske tekster; de skal ha tilgang til for eksempel korte fortellinger og eventyr på finsk, utdrag av romaner, f eks oversatte utdrag og ev filmatiseringer av «Seitsemän veljestä» av Aleksis Kivi, legender, dikt fra ulike finskspråklige samfunn, sanger, salmer, utdrag av skuespill, sakprosatekster, f eks intervjuer, reisebeskrivelser og ulike typer informasjonsmateriell lese, skrive, lytte, tale og samtale og bruke finsk til å greie ut om hendelser de har vært med på, fortellinger de har lest, og for eksempel filmer de har sett, fabulere og utfolde seg på språket i ulike kommunikasjonssituasjoner lære å bruke et bredt spekter av hjelpemidler for å løse problemer de møter i arbeidet med språket, og øke sin innsikt i hvordan informasjon som er nyttig i finskfaget, kan lagres, organiseres og gjøres tilgjengelig manuelt eller elektronisk i klasserom og bibliotek samtale om og vurdere lærestoff og arbeidsmåter i forhold til målene for finskfaget og gjøre valg som er nyttige for egen språklæring arbeide med kultur og samfunnsforhold i kvensk- og finsktalende områder knyttet til for eksempel fredsarbeid, kulturminner, natur og miljø gjennom for eksempel internasjonalt samarbeid og i kontakt med andre finsk-ugriske folk og språk arbeide med å utforme ulike type tekster som også kan brukes i kommunikasjon med andre, f eks eventyr, fortellinger, hørespill, reklametekster, anmeldelser, og bruke tekster de møter, som forbilde og utgangspunkt for selv å ta i bruk språket muntlig og skriftlig knytte kontakt med mennesker i andre land, f eks gjennom ulike samarbeidsprosjekter der de blant annet formidler både majoritets- og minoritetskulturer i sitt eget land Kunnskap om finsk språk, kultur og egen språklæring lære seg strukturer, regler og former for tekstbinding i finsk språk som de kan nyttiggjøre seg for å fungere stadig bedre som språkbrukere, skaffe seg noe kjennskap til ordenes historie (etymologi) i det finske språket og erfare hvordan kulturelle trekk ved en språksituasjon har betydning for språkbruken SIDE 296 TILVALGSSPRÅK: FINSK

20 Helene Schjerfbeck: Jenta ved gjerdet II, Olje på lerret SIDE 297 TILVALGSSPRÅK: FINSK

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

FINSK SOM ANDRESPRÅK. Britta Marakatt Labba: Hverdagshendelser, 1979. Broderi SIDE 314 FINSK SOM ANDRESPRÅK

FINSK SOM ANDRESPRÅK. Britta Marakatt Labba: Hverdagshendelser, 1979. Broderi SIDE 314 FINSK SOM ANDRESPRÅK FINSK SOM ANDRESPRÅK Britta Marakatt Labba: Hverdagshendelser, 1979. Broderi SIDE 314 FINSK SOM ANDRESPRÅK FINSK SOM ANDRESPRÅK INNLEDNING Fagets plass i skolen Finsk språk og kvensk/finsk kultur har lang

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Fransk TRINN: 8. TRINN Kompetansemål Språklæring utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Årsplan i tysk 2016/2017. Faglærer: Jorunn Tjoflaat og Randi Sellevold

Årsplan i tysk 2016/2017. Faglærer: Jorunn Tjoflaat og Randi Sellevold Årsplan i tysk 2016/2017. Faglærer: Jorunn Tjoflaat og Randi Sellevold Språklæring Hovedområdet språklæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Å utvikle evnen til å bruke hensiktsmessige

Detaljer

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017 Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017 Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 11 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Års- og vurderingsplan Engelsk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Engelsk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Engelsk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 14 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Nivå 1, tilbys i ungdomsskolen og videregående skole Nivå 2, tilbys bare i videregående skole og bygger på nivå 1.

Nivå 1, tilbys i ungdomsskolen og videregående skole Nivå 2, tilbys bare i videregående skole og bygger på nivå 1. Til alle elever på 7.trinn I 8.klasse får du to økter (2 klokketimer) i uka med fremmedspråk, fordypning i engelsk eller arbeidslivsfag. På vedlagte skjema skal du krysse av for valget ditt. Skjemaet leverer

Detaljer

TILVALG: SPRÅKLIG FORDYPNING NORSK/TEGNSPRÅK/ENGELSK

TILVALG: SPRÅKLIG FORDYPNING NORSK/TEGNSPRÅK/ENGELSK TILVALG: SPRÅKLIG FORDYPNING NORSK/TEGNSPRÅK/ENGELSK Hannah Ryggen: Dikt av T. S. Eliot, 1952. Billedvev SIDE 298 TILVALG: NORSK FORDYPNING NORSK FORDYPNING Innledning Norsk fordypning gir elevene mulighet

Detaljer

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole RØNVIK SKOLE 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole skoleåret 2014/2015 Orientering om 2.fremmedspråk og faglig fordypning Når du skal begynne på 8.trinn skal du velge et fremmedspråk eller

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 9. trinn, 2017/2018

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 9. trinn, 2017/2018 28.september 2017 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 9. trinn, 2017/2018 Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 11 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet s pråklæring omfatter

Detaljer

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 ÅRSPLAN Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 FORDYPNING I ENGELSK Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

ÅRSPLAN 9. trinn,

ÅRSPLAN 9. trinn, ÅRSPLAN 9. trinn, 2016-2017 Fag: Tysk Lærer: Jorunn Tjoflaat Læreverk: Los geht`s 9. 1. utgave. Fagbokforlaget Formål med faget Språk åpner dører. Når vi andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Tysk TRINN: 8. TRINN Kompetansemål Språklæring utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Operasjonaliserte læringsmål Hovedområdet språklæring

Detaljer

22.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

22.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 22.september 2017 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 10 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet s pråklæring omfatter innsikt i

Detaljer

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst Når Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Oppgåver i, Searching 10, https://www.learnenglishfeelgood.com/ + anna ad hoc NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget

Detaljer

Lokal læreplan i ENGELSK for 3.trinn med periodeplaner. [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE. Karen Stenslund

Lokal læreplan i ENGELSK for 3.trinn med periodeplaner. [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE. Karen Stenslund [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE Karen Stenslund 1 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I engelsk

Detaljer

Sidsel Karlsen: Robinson finner sin øy, men hvor er Fredag? 1989. Billedvev

Sidsel Karlsen: Robinson finner sin øy, men hvor er Fredag? 1989. Billedvev Sidsel Karlsen: Robinson finner sin øy, men hvor er Fredag? 1989. Billedvev ENGELSK SIDE 222 ENGELSK INNLEDNING Fagets plass i skolen For et lite språksamfunn som det norske er gode språkkunnskaper av

Detaljer

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 10 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring omfatter

Detaljer

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 8. trinn, 2016/2017

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 8. trinn, 2016/2017 Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 8. trinn, 2016/2017 Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 11 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2017/2018

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2017/2018 13.september 2018 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2017/2018 Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 10 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet s pråklæring omfatter

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 9.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis.

Detaljer

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Searching 8 Searching 9 Read and Write NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget består av to hovedområder: Utforsking av

Detaljer

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013 Læreplan i engelsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/eng1-03 Formål Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land,

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging.

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging. 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Engelsk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 9 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring omfatter

Detaljer

Årsplan i tysk 8.trinn 2016/2017. Faglærer: Jorunn Tjoflaat

Årsplan i tysk 8.trinn 2016/2017. Faglærer: Jorunn Tjoflaat Årsplan i tysk 8.trinn 2016/2017. Fag: Jorunn Tjoflaat Uke Emne Kompetansemål (K06) Læringsmål (nedbrutt) Metoder Vurdering for læring Læringsmåter Materiell Organisering 34-37 Wer bist du? Deutschland

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET lokal læreplan i faget ENGELSK

KUNNSKAPSLØFTET lokal læreplan i faget ENGELSK FORMÅL MED FAGET Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, kommer vi ikke langt uten engelsk. Engelsk brukes i film, litteratur, sang, sport,

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Engelsk Astrid Haugestad, Høgskolen Vestlandet Annelén Stenbakken, Oslo voksenopplæring Helsfyr Medlemmer i læreplangruppa Heidi A. Andersen, Voksenopplæringa

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016. Periode 1: UKE 34-UKE 39.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Side 1 av 9 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket

Detaljer

Læreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster

Læreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster Læreplan i engelsk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Engelsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole ÅRSPLAN 2017-2018 Laudal og Bjelland skole Fag: Engelsk Klasse: 5. Lærer: Tor Stian Aurebekk Kompetansemål 5.-7-årstrinn Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt

Detaljer

14.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

14.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 14.september 2018 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 11 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet s pråklæring omfatter innsikt

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019 Årsplan engelsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 018/019 Hege Boklund fordypning Knudsen Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek, musikk og

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Tegnspråk B-/C-språk Alle studieretninger Oslo, desember 1999 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019 Årsplan engelsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk fordypning 8 018/019 Læreverk: On the Move 1 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner: Oversettinger.

Detaljer

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013 ENGELSK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Språklæring: 1. bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk 2. kommentere eget arbeid med å lære

Detaljer

Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige:

Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige: Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige: Bokmål Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2010 http://www.udir.no/kl06/eng1-01

Detaljer

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-02. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni Gjelder fra

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-02. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni Gjelder fra Læreplan i engelsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra 01.08.2010 Gjelder til 31.07.2013 http://www.udir.no/kl06/eng1-02 Formål Det engelske språket er i bruk overalt.

Detaljer

Høstplan i fransk, 10. trinn skoleåret 2018/2019

Høstplan i fransk, 10. trinn skoleåret 2018/2019 Høstplan i fransk, 10. trinn skoleåret 2018/2019 «Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for

Detaljer

Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Grunnleggende

Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Grunnleggende Engelsk årsplan Hinna Skole Høst World Wide English Augustseptember Engelsk som verdensspråk bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne i forstå og bruke et generelt

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Fransk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Fransk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Fransk Språklæring: Grammatikk, egenvurdering, hjelpemiddel, digitale verktøy Kommunikasjon: Formidle, forstå, uttale, finne relevant stoff, tilpasse språk

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Engelsk årsplan 2017/2018 Hinna Skole

Engelsk årsplan 2017/2018 Hinna Skole Engelsk årsplan 2017/2018 Hinna Skole World Wide English Augustseptember Engelsk som verdensspråk bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne i forstå og bruke et generelt

Detaljer

LÆREPLAN I ENGELSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010

LÆREPLAN I ENGELSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 LÆREPLAN I ENGELSK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 Formål med faget Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land,

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013 Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk, å lære det engelske språket, og å se sammenhenger mellom engelsk, morsmål

Detaljer

Læreplan i engelsk - kompetansemål

Læreplan i engelsk - kompetansemål Årstimetallet i faget: 57 ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Sandefjordskolen. Periode 1: UKE 33-UKE 42 projektarbeid Paris

Sandefjordskolen. Periode 1: UKE 33-UKE 42 projektarbeid Paris Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Periode 1: UKE 33-UKE 42 projektarbeid Paris utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye

Detaljer

ÅRSPLAN. Fag: Spansk, Hanne. Klasse: 9. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

ÅRSPLAN. Fag: Spansk, Hanne. Klasse: 9. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram ÅRSPLAN Fag: Spansk, Hanne Klasse: 9 Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34 35 36 Undersøke likheter og ulikheter mellom

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Fransk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Fransk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn 2017-18 FAG: Fransk Språklæring: Grammatikk, egenvurdering, hjelpemiddel, digitale verktøy Kommunikasjon: Formidle, forstå, uttale, finne relevant stoff, tilpasse språk

Detaljer

9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN

9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN 9. KLASSE 201-15 ÅRSPLAN Fag: Spansk Faglærer: David Romero Læreverk: Amigos dos Nettsiden: www.gyldendal.no/amigos For grundigere omtale av læreverket: http://www.gyldendal.no/amigos/html/les_mer_om.html

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: ENGELSK 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: ENGELSK 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: ENGELSK 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Årsplan for Spansk Trinn 10, 2016/2017 Lærere: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos

Årsplan for Spansk Trinn 10, 2016/2017 Lærere: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos Årsplan for Spansk Trinn 10, 2016/2017 Lærere: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 8.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli

Detaljer

Årsplan i: Spansk 9. trinn 2015/2016. Bryne ungdomsskule. Faglærere: Kristian Mora og Bergljot Olsen. Læremiddel/læresto ff/ læringsstrategi:

Årsplan i: Spansk 9. trinn 2015/2016. Bryne ungdomsskule. Faglærere: Kristian Mora og Bergljot Olsen. Læremiddel/læresto ff/ læringsstrategi: Faglærere: Kristian Mora og Bergljot Olsen Uke Periode/em ne Innhold/metode/ grunnleggende ferdigheter Læremiddel/læresto ff/ læringsstrategi: Vurdering Kompetansemål 34-37 1. : Manifest mot mobbing repetisjon

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2018/19. FAG: Fransk. Trinn: 10.trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2018/19. FAG: Fransk. Trinn: 10.trinn ÅRSPLAN 2018/19 Bryne ungdomsskule FAG: Fransk Trinn: 10.trinn Periode: uke 34 43 Tema: Ma famille et moi Formål med faget: Grunnleggjande ferdigheit Kompetansemål Lesing: Lese tekster om ungdommer og

Detaljer

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Lærebok: Måns Bodemar On the Move2, Cappelen Damm, Bromseth og Mydland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt

Detaljer

9. KLASSE ÅRSPLAN

9. KLASSE ÅRSPLAN 9. KLASSE 2016-17 ÅRSPLAN Fag: Spansk Faglærer: David Romero Læreverk: Amigos dos Nettsiden: www.gyldendal.no/amigos For grundigere omtale av læreverket: http://www.gyldendal.no/amigos/html/les_mer_om.html

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Foreldremøte 7. trinn mai 2016

Foreldremøte 7. trinn mai 2016 Foreldremøte 7. trinn mai 2016 Hvem er vi? Rektor: Nina Bordewich Assisterende rektor: Eirik Haugberg Undervisningsinspektør: Ingjerd Tesaker Rådgiver: Ellen Gyllensten Alvestad Helsesøster: Heidi Rusten

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Årsplan i engelsk for 6. og 7. klasse for skuleåret 2016/2017

Årsplan i engelsk for 6. og 7. klasse for skuleåret 2016/2017 Årsplan i engelsk for 6. og 7. klasse for skuleåret 2016/2017 Faglærar: Wenche L. Kvæven Lærebøker: Steps 7, Munden, Musk og Wessman. Gyldendal Norsk Forlag 2008. Kompetansemål: Sjå under. Veke Tema Delmål

Detaljer

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter

Detaljer

ÅRSPLAN 9. trinn, 2014-2015

ÅRSPLAN 9. trinn, 2014-2015 ÅRSPLAN 9. trinn, 2014-2015 Fag: Fordypning i engelsk Lærer: Ina Hernar Læreverk: On the Move 2 Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget som engelskfaget skal legge

Detaljer

Årsplan i Fransk. C est chouette trinn,

Årsplan i Fransk. C est chouette trinn, Årsplan i Fransk C est chouette 1 8. trinn, 2016-2017 Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i fransk for 8.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis. En full oversikt

Detaljer