Humanist refser Høyre for å styres av feminister

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Humanist refser Høyre for å styres av feminister"

Transkript

1 ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. Ordspr 4,23 Bevar ØKER IGJEN! fredag 12. juli 2013 Nr årg. Løssalg kr. 20,- Vi må ikke bare bli suppearmeen Side 10 Blomsterprakt i strandkanten Side Prekær matmangel truer Aleppo Side Humanist refser Høyre for å styres av feminister Overlege og humanetiker Morten Horn kritiserer Høyres feminister. Han mener ensidig fokus på kvinners selvbestemmelse hindrer partiet i å stoppe omstridt blodprøve. Han følger åpenbart ikke med, tordner nestleder Bent Høie i Høyre, som mener humanetikeren blander to debatter. Høyre har en restriktiv linje i bioteknologispørsmål, presiserer han. Side 4-5 FOTO: Privat FOTO: Bård Kristian Bøe Rita valgte Israel som tenåring og angrer ikke Under et Israelsbesøk som 16-åring tok Rita (30) fra Hviterussland valget: Hit skulle hun flytte! To år senere var hun på plass. Visst har det vært nedturer underveis. Men hun er glad for valget hun gjorde. Mye av æren for det gir hun til den jødiske ungdomsbevegelsen Ezra, som HJH har støttet i mange år. Det var også på Ezraturer at hun møtte David som hun er gift med! Sammen har de datteren Noa. Dere i Norge som støtter HJH og Ezra har gitt oss muligheten til å få en jødisk identitet og finne oss til rette i våre forfedres og vårt hjem, Israel. Takk! Takk for din hjelp til Israels immigranter! Bruk giro vedlagt avisen eller send din gave til immigrantene på Holbergs plass 4, 0166 OSLO. Tlf Fax: E-post: Web: Annon Annon Kunde Kunde Telefo Kjøpe Første Siste_ Antall Side:0 Selge Meldi Faxnr

2 2 MENINGER DAGEN - fredag 12. juli 2013 Dagen En politisk og kirkelig uavhengig, riksdekkende allmennkirkelig avis på hel sannhets grunn. Sjø og land hand i hand leder La oss få samme promillegrense på vann som på land Det er noe alvorlig ulogisk med den norske promillelovgivningen på sjøen: På land er reglene innskjerpet slik at man i praksis ikke kan smake alkohol før man starter et motorisert framkomstmiddel. På sjøen derimot er promillegrensen mer liberal enn den noen gang har vært i veitrafikken. Men også på vannet handler det om å hanskes med tildels kraftige motorer og framkomstmidler som har et stort skadepotensiale dersom ulykken først er ute. For femten måneder siden la en arbeidssgruppe, ledet av sjøfartsdirektør Olav Akselsen, fram en utredning om tiltak for å øke sikkerheten i småbåttrafikken. To av forslagene var lavere promillegrense og påbud om bruk av flytevest. Den rapporten har altså regjeringen, ved Trond Giske og Lisbeth Berg-Hansen, sittet på i mer enn et år uten at de har gjort noe. Endret promillegrense og flytevest-påbud «krever lovendring og en bredere vurdering. Det har vi ikke tatt stilling til ennå», uttalte næringsminister Giske i en pressemelding denne uka. Det er forresten ikke helt presist å si at regjeringen ikke har gjort noe. De har «trappet opp kampen for å få flere til å bruke flytevest». Til det har man spandert 1,4 millioner kroner ekstra i året til «holdningsskapende arbeid». Kanskje det hadde vært bedre å gjøre noe med en av årsakene til at folk havner i vannet og blir skadet eller dør? Tall fra Sjøfartsdirektoratet viser at det i gjennomsnitt dør 33 personer årlig her i landet som følge av ulykker med fritidsbåter. I en stor del av tilfellene er alkoholbruk med i spillet. På toppen av dette kommer rene drukningsulykker der vi har kunnskap om at alkohol i mange tilfeller er en medvirkende faktor. «Man bør vurdere promillegrensa på nytt. Alkohol og båt går ikke sammen», sa sjøfartsdirektør Akselsen for et drøyt år siden. Sist helg kontrollerte kystvaktskipet KV Tor 49 førere av fritidsbåter i forbindelse med en festival på Karmøy. Et sted hadde 18 prosent promille over den tillatte grensen. «Det er altfor høy promille på sjøen. Mange har dessverre langt over 0,8 i promille når de fører båten», sier skipssjef Jon Skålheim til NRK. Det fikk stortingsrepresentant Eirin Sund (Ap) til å uttale at «Dersom dette resultatet tyder på at problemet blir verre og verre, så er det absolutt noe vi må se på». I Agderfylkene har politiet anmeldt 25 promillekjørere på sjøen så langt denne sommeren. Ove Austenaa, som er ansvarlig for politiets arbeid til sjøs i Agder, mener at ingen ville finne på å kjøre bil med promille på 0,8. «Å kjøre båt kan ofte være enda mer krevende og farlig, og særlig hvis uhellet skulle være ute. Da er man veldig overlatt til seg selv» sier han i følge NRK Sørlandet. Så mange momenter som peker i samme retning burde for lengst ha gitt regjeringen det nødvendige dyttet til å sette i gang med en lovendring på dette området. Oppfordringen må være: La oss få samme promillegrense på vann som på land. BERØRES: Skal Gud få vist sin kjærlighet til alle de som lever i vår nærhet, må de berøres av våre hender, mettes med fellesskap ved våre middagsbord, skriver Arnfinn Løyning. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen, Scanpix Elske verden som Gud elsker verden Det er ikke tilfeldig at det er Johannes 3,16 som kalles den lille bibel. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Jeg husker godt da jeg som ung ble hjulpet til frelsesvisshet. Joh 3,16 var et av versene som ble brukt. I stedet for «verden», og «hver den», skulle jeg få sette inn mitt eget navn. «For så høyt har Gud elsket Arnfinn at han ga sin Sønn, den enbårne, for at Arnfinn som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Det ga stor trøst og har vært til hjelp resten av livet. Men det spørs om ikke en slik bruk av kjerneverset har bidratt til en litt snever forståelse. Det er stort at Gud elsker meg, og elsker oss, men det som står er jo så mye, mye større. Gud elsker verden. Gud elsket kosmos så høyt at han gav sin enbårne Sønn. Hele skaperverket er gjenstand for Guds kjærlighet. Alt det skapte som nå ligger under En alternativ bruk av hendene ANDAKT «Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det» (Ef 4:28). Ikke mange av Dagens lesere bruker hendene til å stjele. Skjønt hva vet jeg? Det er jo mange måter å stjele på. I forklaringen til det syvende budet, budet om å stjele, heter det at vi skal hjelpe vår neste til «å berge sin eiendom og bedre sine kår». Å karre til seg mest mulig og forgjengelighet skal en gang forløses til fullkommenhet. Det er blant annet derfor at vern om skaperverket, kamp for klimaet, og arbeidet for en mer rettferdig verden, ikke er et sidespor, eller «bare» noe som hører skapelsesteologien til, det er en naturlig del av å tro på en Gud som elsker verden. Gud elsker verden! Gud elsker ikke alt som verdens mennesker tenker, mener og gjør. Men Gud elsker alle verdens mennesker uansett hvem de er, uansett hva de mener og uansett hvordan de lever. Ingen av oss vil noen gang se inn i to øyne som ikke er elsket av Gud. Vi vil aldri møte et så ondt menneske, at ikke Guds kjærlighet er større. Guds kjærlighet er alltid størst og Guds kjærlighet er alltid først. Så høyt har Gud elsket verden. Alle våre naboer, alle våre kollegaer, alle i slekta vår, alle i gata vår er elsket av Gud. Alle rundt kirka vår, alle i Frp, alle i Rødt eller Grønt er omsluttet av Guds kjærlighet. Alle muslimer, alle humanetikere, ha et kaldt hjerte for nødlidende mennesker, det er faktisk tyveri. Jesus tok opp dette i selveste Bergprekenen. Du skal ikke la «den venstre hånden vite hva den høyre gjør», sa han (Matt 5:3). Med det mente han: Vis raushet, vær ikke smålig, la hendene dine rekkes ut med hjelp og økonomisk støtte både her og der. Og hva så? Jesus sier: «Din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.» alle sekulariserte europeere og alle anarkister er elsket av Gud. Og alle helt vanlige hverdagsmennesker er elsket av Gud. Skal Gud få vist sin kjærlighet til alle de som lever i vår nærhet, må de berøres av våre hender, mettes med fellesskap ved våre middagsbord. Skal Guds nåde bli inkarnert i dag, må menneskene i våre små verdener få kjenne at vi bryr oss, smake på godhet og velsignelse. Det er så mange som bærer konsekvenser av svik, av brutt tillit, av falskhet og overfladisk kjærlighet. Disse kan vi berøre og bevege nærmere Jesus. Hvis vi som Gud virkelig elsker verden. Det er dette som er å leve misjonalt og være misjonale kristne; å elske verden slik Gud elsker verden. I FOKUS Arnfinn Løyning synodeformann i Frikirke Alternativet til gjerrige hender er åpne hender. Det innebærer ikke at det er galt å tjene penger. Nei, vi skal forvalte vår arbeidskraft og våre muligheter på en klok måte. Men gavmilde hender, det har Gud sansen for. Han gav selv sin egen Sønn. «Derfor fra det høye kor, lyder det her nede: Gi, det er din sak på jord. Gi og gi med glede!» Egil Sjaastad førstelektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole

3 DAGEN - fredag 12. juli Sjefredaktør: Vebjørn Selbekk, Redaktør: Kari Fure, Redaktør: Tarjei Gilje, Nyhetsredaktør: Fred C. Gjestad, Nyhetsleder: Kenneth Fjell Rasmussen, Adm. dir.: Geir Morten Nilsen Tips oss: Tlf E-post: Opptørking både når det gjelder åndskraft, misjonsiver og misjonærer er overhengende når klassisk misjon ikke lenger defineres etter Jesu egne ord i Bibelen. Misjonærtørke? Norvald Yri misjonsforsker SYNSPUNKT Norsk råd for misjon og evangelisering (NORME) arrangerer til høsten en konferanse med «misjonærtørke?» som tema. I invitasjonen sies det: «Vi sender stadig ut færre misjonærer fra Norge, og utsendingene gjør andre oppgaver. Er misjonærtørken (mangelen på misjonærer) en lykke eller tegn på krise? Hvordan forholder organisasjonene seg til dette bilde. Og hvordan ser deres fremtidige misjonærer ut?» Vi vet at både den kristne tro og klassisk misjon lever ved det bibelske budskapet om Jesus Kristus som Frelser og Herre. Slik også i Norge. Nøden for at mennesker skulle bli frelst, kom fra sterke åndelige bevegelser der budskapet om Jesus Kristus som døde for våre synder og sto opp igjen til vår rettferdiggjørelse, sto i sentrum. Mennesker fikk se friheten i Kristus og gikk inn i tjenesten for at andre, overalt i verden, måtte få oppleve den samme friheten, få forlatelse for alle synder ved Guds nåde i Kristus. Bare i Norge vokste det fram tusenvis av foreninger, bedehus og misjonshus. Norsk Luthersk Misjonssamband, som jeg selv fikk tjene i, hadde en tid opp til syv hundre misjonærer. Noe av det mest typiske var at både evangelister og misjonærer skulle besøke misjonsfolket, forkynne evangeliet til frelse og fortelle om evangeliets gang til folkeslagene. Kallet står ved lag, og ikke minst engasjerte unge ved ulike kristne skoler, leirsteder og konferanser viser seg som formidlere av klassisk misjon i dag, dette sammen med voksengenerasjonen i mange ulike sammenhenger. Verdiforskyvning er både en fristelse og en fare. Grunnfjellet i norsk klassisk misjon tar vare på de sentrale misjonssannhetene som knyttes til misjonsbefalingene i NT: evangelisering, den kristne dåp og opplæring (f.eks. Matt 28). Dette har ikke minst preget foreningsmisjonen i kristne misjonsorganisasjoner. I dag bombarderes klassisk misjon med rørsler som vil ha misjonsfolket med på en stadig mer utvidet forståelse av «misjon». Dette kan komme både BOMBARDERES: I dag bombarderes klassisk misjon med rørsler som vil ha misjonsfolket med på en stadig mer utvidet forståelse av «misjon», skriver Norvald Yri. Illustrasjonsfoto: Privat utenfra og innenfra. Både Kirkenes Verdensråd og Det lutherske verdensforbund har på ulike måter vært med på å svekke klassisk misjon mellom medlemskirker og misjoner. Nedslag av slike nasjonale og internasjonale rørsler finner vi i det vi kaller den kirkelige rådsstruktur i Norge, slik som i Norsk Mellomkirkelig råd, i Kirkeråd og Kirkemøte, i Bispemøte og i Kirkens Nødhjelp, for å nevne noen av de mest sentrale. Men også den nyere evangeliske Lausannebevegelsen har i den senere tid gitt signal som er egnet til å svekke klassisk misjon etter Skriftene. I Norge har dette blitt markert både ved utsagn fra misjonsledere, fra ledelsen i NORME og i en rekke artikler og innlegg i den kristne dagspresse. Eksempel på verdiforskyvningen i norsk misjon er mellom annet misjonslederes økende vinkling mot økologi og klima som en del av den kristne misjon, noe som den kirkelige rådsstrukturen, med vekt på den grønne kirke og den grønne misjon, bare kan fryde seg over (se også heftet Misjon til forandring, utgitt av Menighet og Misjon, et felles samarbeid mellom Folkekirken og en rekke misjonsorganisasjoner). Etter hundreårsmarkeringen av misjonsmøtet i Edinburgh 1910, fikk vi en rekke debatter om miljø, klima og nye samfunnsmodeller er naturlige emner i klassisk misjon. Noen norske misjonsledere var blitt så grepet av «den økologiske vekkelse» og det ansvar vi alle har for den, at de sto fram både i media og på generalforsamlinger og formante misjonsfolket til å innse alvoret i den globale krise. Ledelsen i NORME fulgte opp med sterke utspill om det globale forvalteransvaret som en del av misjonen. NORME har også ved valg av foredragsholdere og inviterte kontakter de senere år, bevisstgjort en misjonsforståelse som har rom både for liberale økumeniske og for økologiske globale rørsler. Opptørking både når det gjelder åndskraft, misjonsiver og misjonærer er overhengende når klassisk misjon ikke lenger defineres etter Jesu egne ord i Bibelen. Her har kristenfolket et ansvar til å forkynne evangeliet som gir sann åndskraft og misjonsiver. Noen mener det klassiske misjonsfolket bør legge ned sin egen virksomhet og slutte seg til rørsler og bevegelser som har en mye videre misjonsforståelse. Nyere kirkehistorie har igjen lært oss at de mange små og større frie misjonsbevegelser inspirert av det kristne evangelium, er selve grunnfjellet i verdensmisjonen. Men så kommer fremdeles både økumeniske og evangeliske ledere og ber oss legge ned vår egen lokale eller nasjonale misjonsvirksomhet og slutte oss til de store rørsler. Slik tok Kirkenes Verdensråd livet av en lang rekke vitale misjonsbevegelser i kristenheten. La oss heller ta vare på det bibelske misjonskallet, om vi er få eller mange i arbeidslaget. Og la oss ikke bli forvirret av de store, oppblåste syner. SAGT Et demokrati kan aldri defineres kun ut fra om det har foregått et valg - Hitler var valgt med stort flertall. Når du kaller en spade for en spade, må du skjønne hva en spade er. Per Olaf Lundteigen, Sp, til Vårt Land Problemet med Høyres politikk er at de ikke lover noe som helst. Jonas Gahr Støre, helseminister, til VG. Norge bidrar til å opprettholde striden mellom palestinerne og bidrar dermed til å motarbeide en reell fredsprosess. Janne Haaland-Matlary, professor, i Dagens Næringsliv Dag Tuastad, forsker ved UiB, til Dagens Næringsliv

4 4 NYHETER DAGEN - fredag 12. juli 2013 Tips oss: Tlf: E-post: Høyre i blodprøvekra Hvordan kan Høyre stoppe blodprøven når de mener kvinner selv skal bestemme over egen kropp, spør overlege og humanetiker Morten Horn. Silje Rognsvåg Han følger åpenbart ikke med, tordner nestleder Bent Høie (H). Onsdag gikk Høie ut i Dagen og utfordret Human-Etisk Forbund til å engasjere seg i etiske debatter om bioteknologi og fosterdiagnostikk. Han avviste også kritikken fra humanetiker og overlege Morten Horn, som i juni anklaget de politiske partiene, utenom KrF, for å abdisere i verdispørsmål. Overfor Dagen sier Horn at han ikke har fulgt nøye med på partiets politiske debatter. Han baserer sin kritikk på debatten på Høyres landsmøte, der flertallet stemte ned Høyre-ledernes forslag om å stramme inn abortloven. Feminisme i flertall? Mitt inntrykk er at sterke krefter i Høyre, med Bent Høie og Erna Solberg, tenker klokt og varsomt rundt bioteknologi, fosterdiagnostikk og andre vanskelige tema. Samtidig er det andre som ikke gjør det, men som sjablongmessig reduserer dette til spørsmål om kvinners valgfrihet, sier Horn. Høie vedgikk onsdag i Dagen at det er vanskelig å si nei til den nye blodprøven som er enklere og mindre risikofylt enn dagens fosterdiagnostikk. Forutsetningen for godkjenning er at vi ikke åpner for å tilby blodprøven til flere grupper enn dem som i dag får fosterdiagnostikk. Det må ikke bli et tilbud til alle gravide, sa han. Horn tror at Høie utgjør et mindretall i Høyre når det gjelder bioteknologispørsmål. Han viser til Høyre-kvinnene Julie Brodtkorb og Heidi Nordby Lunde som stod i spissen for en slags feminisme om at kvinner må få bestemme over sin egen kropp. Om det er Høyres linje, skjønner jeg ikke hvordan de skal klare å si at samfunnet tross alt også må sette grenser. Feil prinsipp Personlig vil ikke Horn moralisere over hva som er rett og galt, men han mener at kvinners valgfrihet ikke kan være det eneste prinsippet man styrer etter i debatten om bioteknologiske metoder. Da har ikke samfunnet mulighet til å gjøre som Høie sier, at vi må ha klare rammer for bruk av bioteknologien. Hvorfor skal han sette grenser når det er kvinner selv som skal bestemme, spør Horn. Han retter dermed en utfordring til Høie: Nå som flertalletpå Høyres landsmøte så tydelig har betonet at det må være kvinnen selv som skal råde over sin graviditet - herunder hva slags barn som skal bli resultatet av graviditeten - hvordan skal Høyre da plutselig klare å snu, og bestemme at gravide ikke skal få full tilgang på viktig informasjon om barnet de bærer i magen, spør Horn. Overraskende kritikk Nestleder i Høyre, Bent Høie, mener at Horn ikke har grunnlag for et slikt resonnement. Han kobler sammen en abortdebatt som handler om abortloven, med en annen diskusjon om FAKTA Dagen lørdag 4. mai 2013 Blodprøve-debatten Den såkalte NIPD-prøven er uten risiko for abort, svært treffsikker, enklere og billigere enn dagens fosterdiagnostikk. I vår skrev Dagen at Helsedirektoratet nå behandler en søknad fra Universitetssykehuset i Nord- Norge (UNN) om å ta i bruk en blodprøve som allerede i 10. uke i svangerskapet kan avdekke om fosteret har Downs syndrom eller andre kromosomavvik. Saken har skapt stor debatt om hvor vidt samfunnet bør åpne for å utrydde Downs syndrom. bioteknologiloven, sier Høie til Dagen. Han viser til at landsmøtet holdt en restriktiv linje i bioteknologisakene, og vedtok å hindre sortering av menneskeliv ut fra egenskaper, og sa nei til eggdonasjon, surrogati og forskning på befruktede egg. Dette er i tråd med det Kristelig Folkeparti står for. Horn må ha fulgt veldig lite med i debattene og konklusjonene. Det er overraskende at han våger å gå så tøft ut mot politiske partier når han åpenbart ikke har fulgt med i den politiske diskusjonen om disse temaene, sier Høie. Landsmøtet sa nei til eggdonasjon, men med knapp margin. Et forslag om å tillate eggdonasjon holdt på å få flertall helt uten debatt. DAGEN STOR DISKUSJON: Nestleder Bent Høie fikk flertallet mot seg i abortdebat SKILL DEG: Reklamen som oppfordrer folk til å skille seg viste seg å være et stunt fra Kondomeriet. FOTO: Silje Rognsvåg Må stanse reklame for skilsmisser Forbrukerombudet reagerer sterkt på Kondomeriets skjulte reklame for skilsmisser. Silje Rognsvåg «Skilsmisse er bra for samfunnet» skriver nettstedet skilldeg.no. Reklameskilt på gata med spørsmål som «Prioriteres karrieren framfor deg?» viser til nettstedet skilldeg.no og slagordet «Det er aldri for sent å angre». Debatten har gått i sosiale medier om hvem som står bak reklamekampanjen etter at den ble lansert denne uken. Forbrukerombudet reagerer på at avsenderen ikke kommer klart fram. Vi synes dette er problematisk. Reklame skal framstå som reklame, ikke som noe annet, sier Bente Øverlie, fungerende Forbrukerombud, til NRK. Hun trekker paralleller til en sak der Norsk Tipping måtte betale en bot på kroner, etter en finn.no-annonse der en fiktiv lottomillionær ville gi vekk eiendeler fordi han skulle kjøpe nye. Ifølge NRK er det Kondomeriet som står bak reklamen, men det opplyses ikke på reklameplakatene. Folk spekulerer og vet ikke hva dette er, og i hvert fall ikke at det er reklame for en bedrift som har produkter de vil at folk skal kjøpe, sier Øverlie. Hun vil nå sende et brev til kondomeriet, slik at kampanjen stoppes umiddelbart. I tillegg kan saken få rettslige følger. Kondomeriet forklarer at reklamekampanjen er ironisk ment. Vi forventer at folk skal se ironien og at man forstår at sammenlikningen mellom oss og å ta vare på ekteskapet er en selvfølge, sier Sofie Jonsson, presseansvarlig i Kondomeriet, til NRK. DAGEN

5 DAGEN - fredag 12. juli 2013 NYHETER 5 ngel MÅ FLY: Nyutnevnt miljødirektør Ellen Hambro må pendle jevnlig med fly mellom hovedstaden og sitt nye arbeidssted i Trondheim. FOTO: Håkon Mosvold Larsen, NTB SCANPIX Miljødirektøren må bruke fly til jobb På grunn av desentralisering av statlige direktorater og andre organer, må nyutnevnt miljødirektør Ellen Hambro pendle jevnlig med fly mellom hovedstaden og sitt nye arbeidssted i Trondheim. Hambro er nyutnevnt direktør for Miljødirektoratet, som ble opprettet 1. juli da Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ble slått sammen. Norske myndigheter har et sterkt ønske om å desentralisere direktorater og statlige organer. I stillingsutlysningen var det et krav at øverste ledelse i Miljødirektoratet skal ha sete i Trondheim. 250 medarbeidere skal jobbe i Trondheim og 360 i Oslo. For Hambro betyr det at hun må pendle mellom hovedstaden og Trondheim, skriver Teknisk Ukeblad. Hun skal i utgangspunktet tilbringe tre dager i uken i Trondheim. Men det er lagt til rette for praktiske tilpasninger. Hambro viser til at det kan bli noen hele uker i Trondheim og noen hele uker i Oslo, avhengig av hvor hun trengs mest. Uansett blir det mange flyreiser for miljødirektøren. Det ser hun selv på som et dilemma. Det er klart jeg ser det. Det er vår jobb å redusere klimagassutslippene, samtidig som jeg må reise fram og tilbake, noe som vil medføre noen utslipp når jeg flyr. Det er et dilemma, men samtidig også en konsekvens av at det er opprettet et direktorat som er delt mellom to byer, sier hun. NTB ten under Høyres landsmøte i mai. FOTO: Silje Rognsvåg Rentevekst hos DNB provoserer huseierne Torsdag kunne DNB melde at de har økt renteinntektene med 846 millioner kroner de siste tre månedene. Det får Huseiernes Landsforbund til å se rødt. Før skatt satt DNB igjen med et overskudd på 5,18 milliarder kroner i andre kvartal. Banken offentliggjorde tallene for andre kvartal torsdag. Driftsresultatet før skatt var over 800 millioner høyere enn tilsvarende tall for årets første kvartal, men likevel rundt 900 millioner svakere enn andre kvartal i fjor. Konsernets driftsinntekter for perioden ligger på millioner kroner. Spesielt har DNB tjent på økte renteinntekter, fordi banken satte opp boliglånsrenten da myndighetene varslet krav om større egenkapital i bankene. Renteoppgangen har ført til at renteinntektene økte med over 12 prosent. Det tilsvarer over 846 millioner kroner, til millioner. Det later til å bli enda et rekordoverskudd i norske banker i år, og dette er det i stor grad kunder med boliglån som betaler for, sier Peter Batta, administrerende direktør i Huseiernes Landsforbund, til NTB. Da DNB valgte å sette opp boliglånsrenten med 0,3 prosent, satte dette i gang en heftig debatt. Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) var blant dem som uttalte at å heve renten var helt unødvendig, og at bankene ikke kunne skylde på strengere kapitalkrav fra staten. Norske banker er bunnsolide. De må øke egenkapitalen sin, men nå legger banker som DNB opp et veldig hardt løp, sier Batta. NTB Mangelfull styring med forskningsmidler Helse Bergen og Universitetet i Bergen har manglet kontroll med flere hundre millioner i forskningsmidler, viser en granskningsrapport. Nå har Helse Bergen har satt i gang full opprydding etter granskingsrapporten om selskapet Innovest AS, skriver Bergens Tidende. Rapporten avslører at enkeltforskere har hatt for vide fullmakter og at noen forskere har fått dobbel lønn. Stikkprøver har også avslørt tvilsom pengebruk i selskapet. Innovest AS ble opprettet i 1997 for å administrere medisinsk forskning. NTB Ap lovte sykehjemsplasser har klart drøye Coldplay skal spille på Skaugum Mette-Marit skal ha hanket inn superkjendisene i Coldplay til å spille på kronprinsparets 40-årsfeiring neste helg. Det er ukebladet Se og Hør som skriver at det britiske bandet skal spille på kronprinsparets felles feiring på Skaugum neste helg. Ifølge bladet er 300 gjester, blant dem en rekke kongelige, invitert til festen. Feiringen skal ha et hippie-tema, og gjestene er oppfordret til å komme i passende kostyme. En rekke norske artister skal også opptre på den spesialbygde scenen i hagen på Skaugum. NTB Foran stortingsvalget i 2009 lovte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) å sørge for nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger innen Fasiten fram til nå er På Arbeiderpartiets nettsider proklamerte Stoltenberg at de «vil ha full sykehjemsdekning innen 2015». Tall som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet for VG, viser en annen virkelighet. Fra 2008 og fram til 2012 ble det etablert 398 flere sykehjemsplasser i Norge. Totalt er det nå sykehjemsplasser, inkludert plasser i aldershjem. NTB

6 6 Nyheter DAGEN - fredag 12. juli 2013 Frp-representanter på Stortingets spørretopp Usle fire spørsmål skiller de to som topper lista over de mest spørrelystne stortingsrepresentantene. At begge representerer Fremskrittspartiet, vil neppe overraske noen. Fryktelig irriterende, sier Frpnestleder og finanspolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen. Han har nettopp fått høre at partifellen Bård Hoksrud fra Bamble i Telemark har levert flest spørsmål den siste fireårsperioden. Det er gøy å slå Ketil. Frp er jo et konkurranseparti, smiler Hoksrud, som er godt fornøyd med totalen på 336 spørsmål. Tallene fra Stortingets datatjeneste avslører at jærbuen følger hakk i hæl med 332. Seks ukers pappapermisjon to ganger har frarøvet meg seieren. Vi kan stille to spørsmål i uka, så jeg har tapt 24 spørsmål på å være hjemme med barna, konstaterer Solvik-Olsen. Sp på bunnen Frp-politikerne har for lenge siden opparbeidet seg rykte som notoriske nysgjerrigperer i landets nasjonalforsamling. Fra høsten 2009 og fram til sommeren i år har partiets 41 representanter fyrt av muntlige og skriftlige spørsmål, spørretimespørsmål og interpellasjoner. Spørsmål i Stortinget er først og fremst et virkemiddel for opposisjonen, men Senterpartiets elleve representanter har til sammenligning gitt seg over til spørrelysten beskjedne 22 ganger. Sps mest nysgjerrige er Anne Wøien, med åtte spørsmål og interpellasjoner de siste fire årene. I SV er det Karin Andersen som går av med seieren. Hun har stått for 17 av partiets 45 spørsmål, mens Håkon Haugli vinner den interne konkurransen i Arbeiderpartiet. 31 av 226 spørsmål den siste perioden har kommet fra ham. Sammenlagt blir fasiten 293 spørsmål fra de rødgrønne. Det er godt under antallet Hoksrud og Solvik-Olsen har levert på egen hånd. Jeg håper at en borgerlig regjering vil gi sine stortingsrepresentanter større rom til å ta opp spørsmål enn den rødgrønne synes å ha gjort, sier Solvik-Olsen. Aktive Venstre På plassen bak de to Frp-representantene følger Venstre-leder Trine Skei Grande med 280 spørsmål av partiets totale 452. Deretter følger Frp-representantene Per Roar Bredvold fra Hedmark (267), Torgeir Trældal (265) fra Narvik og Harald Tom Nesvik (234) fra Møre og Romsdal. Høyres stortingsrepresentanter har samlet levert spørsmål, og mest aktiv har hedmarkingen Gunnar Gundersen vært med sine 220 spørsmål. Partiets andreplass HÅRFIN KNIVING: Ketil Solvik-Olsen, nestleder i Fremskrittspartiet og partifellen Bård Hoksrud ligger helt i toppen på Stortingets statistikk over hvem som stiller flest spørsmål. Det har vært hårfin kniving om førsteplassen mellom de to partikollegene. FOTO: Vegard Grøtt, NTB Scanpix inntas av næringspolitisk talsmann Svein Flåtten fra Vestfold med 175, mens justispolitiker Andre Oktay Dahl kaprer bronsen med 152 spørsmål. Kristelig Folkepartis ti representanter har spurt ganger, og der i gården er Laila Dåvøy mest aktiv. Hun har grepet til spørsmål 176 ganger, 20 ganger oftere enn andremann Kjell Ingolf Ropstad. Tredjeplassen tilfaller eksleder Dagfinn Høybråten med 148 spørsmål. Ulne svar Fremskrittspartiets Bård Hoksrud sier han ofte stiller spørsmål på vegne av enkeltpersoner som ber ham ta opp spesielle og gjerne helt konkrete saker. Denne ombudsmannsrollen er viktig for meg. Samtidig har jeg jo et øye for samferdselssaker, sier Hoksrud, som medgir at han ofte har gjort et tema av én bestemt veistrekning, nemlig E18 gjennom hjemfylket Telemark. Jeg har stilt spørsmål om alt fra amalgam i fyllinger til datalagringsdirektivet, men det jeg kanskje er mest fornøyd med å ha tatt opp, er Telemark-politiets ønsker om å legge ned lensmannskontorer. Den prosessen klarte jeg å få stoppet, sier Hoksrud. 91 prosent sannsynlig med blåblå valgseier Beregninger fra Norsk Regnesentral viser at det er 91 prosents sannsynlighet for et blåblått flertall ved høstens valg. De rødgrønne har under 5 prosents sjanse til å vinne. Prognosen fra Norsk Regnesentral er utarbeidet på bakgrunn av tidligere meningsmålinger fra stortingsvalgene i 2005 og Forskerne mener denne prognosen er mer presis enn vanlige meningsmålinger, skriver Aftenposten. Den statistiske modellen som er brukt, skal gi en prognose for hva det faktiske valgresultatet blir, ikke hva folk sier de ville stemt hvis valget var i morgen. Gitt at modellen stemmer, mener vi det er minst 90 prosent sannsynlighet for at partiene får de antall mandater som intervallene våre angir, sier seniorforsker Clara-Cecilie Günther ved Norsk Regnesentral. Prognosen viser at Høyre og Frp vil få minst 84 mandater alene, og sannsynligheten er stor for mellom ett og ni mandater til. Beregningene slår også fast at SV vil havne under sperregrensen og kun få én representant inn på Stortinget. Ifølge Norsk Regnesentral er Mens Ketil Solvik-Olsen trekker fram SVs Kristin Halvorsen som den av statsrådene som er flinkest til å gi klare og gode svar, mener Hoksrud at Aps Rigmor Aasrud fortjener honnør. Den verste er nok finansminister Sigbjørn Johnsen. Han er ofte veldig overfladisk i sine svar til meg, mener Solvik-Olsen. NTB prognosen basert på en forenklet versjon av den statistiske modellen den amerikanske statistikeren Nate Silver har hatt stor suksess med. I presidentvalget i 2012 fikk han rett i hvem av kandidatene som ville vinne i alle de 50 amerikanske delstatene. Under valget i 2008 fikk han rett i 49 av 50 stater. NTB

7 DAGEN - fredag 12. juli 2013 Nyheter 7 Kunde Kjøpe Første Siste_ Antall Side:T Selge Meldin Faxnr E-pos Bibelcamp 2013 Evjetun ETTERLYSER MENN: Menn kan til nød stable stoler, men det er få åndelige foregangsmenn, sier ungdomskonsulent Karen Sofie Aasmyr. IllustrasjonsfOTO: Astrid Dalehaug Norheim Pionér-menn ikke verdsatt Bedehus-Norge mangler ikke kvinner i topposisjoner, men menn som trosser Janteloven og gjør mer enn å stable stoler, mener ung kvinnelig ansatt i Indremisjonsforbundet. Stein Gudvangen Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) innrømmet overfor Dagen i går at organisasjonen han leder, står overfor en mannskrise. Det er ikke til å legge skjul på at vi har en mannskrise i ImF, sier Furnes og får i dag både støtte og motbør på en og samme tid fra ungdomskonsulent Karen Sofie Aasmyr. Verdsettes ikke Heller enn at menn trykker kvinner ned, trykker Janteloven menn ned, mener Aasmyr. Det er ikke mange menn som står opp på bedehuset, har drømmer og visjoner og sier at de ønsker å være ledere i forsamlingene. Kanskje er heller ikke pionerer de som er høyest verdsatt i Indremisjonsforbundet. «Du skal ikke tro at du er noe», gjelder også hos oss, mener Aasmyr som savner de visjonære mennene i sammenhengene hun kjenner. Krisediagnosen stilles etter at kvinner er innsatt i stillinger med hyrde- og læreansvar som etter ImFs egne retningslinjer er forbeholdt menn. På Indremisjonsforbundets bibelskole på Bildøy på Sotra har de ansatt en kvinne som midlertidig FAKTA Mannskrise i ImF Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet medgir at organisasjonen er i en mannskrise. I slutten av juni ble Aud Karin Kjølvik konstituert som rektor ved bibelskolen på Bildøy, mens Indremisjonssamskipnaden ansatte Marit Håklau Ådnanes som daglig leder denne uka. I begge tilfeller var det ingen menn å finne til stillingene. Det er funnet alternative løsninger i forbindelse med ansettelsene fordi begge to er stillinger som etter ImFs regler er forbeholdt menn på grunn av hyrde- og lederansvaret. rektor fordi ingen mann var å oppdrive. Indremisjonssamskipnaden for Hardanger, Sunnhordland og Voss, som er en krets i ImF, har akkurat ansatt sin barne- og ungdomssekretær, Marit Hårklau Ådnanes, som kretsleder. Det skjedde etter ett års mislykket leteaksjon etter en egnet og villig mann til stillingen. Stille opprør Signaler tyder på at disse tilfellene har skapt opprør på deler av grasrota, men foreløpig bare i det stille, og bildet er sammensatt. Vi er så travle i det vi står i til daglig. Det er like greit at vi ikke skal ha de siste få plassene på toppen, mener Karen Sofie Aasmyr. 31-åringen har vært ungdomskonsulent i Nordhordland Indremisjon i flere år og er oppvokst i Indremisjonsforbundet. Dermed kjenner hun miljøet og holdningene godt. For tiden er hun på tredje året i permisjon etter å ha Dagen 11. juli 2013 fått barn ganske tett, samtidig som familien bygger hus. Noen allmenn kvinnelig protest mot tjenestedelingen og at mennene eksklusivt inntar de øverste lederposisjonene, merker ikke Aasmyr. Hun er heller ikke noen målbærer for en slik holdning. Mangler foregangsmenn Derimot etterlyser hun at flere menn kommer på banen og tar ansvar: Vi har et uttrykk i heimen hos oss: «Adam, hvor du er du?». Nå må mannen ta sitt ansvar. Problemet er at han ikke gjør det, hverken lokalt eller på ledernivå i ImF, sier Aasmyr. Overfor Dagen sier Aasmyr at mang en mann har en slentrende holdning til kristen tjeneste. De har nesten ikke noe bevisst forhold til sitt kall og sin utrustning. De kan til nød stable noen stoler, men det er få åndelige foregangsmann. Det er problemet. Men jeg møter ingen kvinner som synes at problemet er at menn innehar de øverste lederrollene, sier hun. DAGEN Velkommen! Vi har hentet inn gode talere og det blir mye sang! Bibelcampen åpner med konsert med "Guttane" lørdag 29. juni For mer informasjon: Evjetun Leirsted, 4735 Evje Tlf.: E-post: Se også oppdatert informasjon på

8 8 Nyheter DAGEN - fredag 12. juli 2013 SPONTANT: Opp til seks daglig møter byr på frie vitnesbyrd, spontante prekener, tunger med tydning og mye strengemusikk. Alle FOTO: Victor Skimmeland Ruster seg for vekkelse i Norge Maran Ata-vekkelsen ruster seg for ny vekkelse i Norge. I Seljord vokste begeistringen i takt med halleluja-ropene. VICTOR SKIMMELAND Det er 34. gang Maran Ata inviterer til landsstevne på Dyrskuplassen i Seljord. I følge presseansvarlig og nestleder for stevnet, eldstebror Terje Raanås, er dette stevnet unikt i Norge. Mange stevner samler profiler for å ha en bred meny. Det gjør vi også, men det vi føler er spesielt hos oss, er formen. Vi har beholdt strengemusikken, og vi tillater både at folk roper i møtene og kommer med frie vitnesbyrd, forklarer Raanås. Spontane uttrykk for begeistring, både for Jesus og egen frelse, er det typiske blant Maran Atas stevnedeltagere. Derfor kommer de samme deltagerne tilbake år etter år, for de får ikke dette noe annet sted, opplyser stevneledelsen. Men spontaniteten foregår under kontrollerte former, forsikrer Raanås. Frie vitnesbyrd, spontante prekener, tunger med tydning og mye salig musikk følger møtene, som det er mange av. Opp til seks hver dag. Møtene er viktige, for vi ser at mennesker får et møte med Gud. Det skjer at folk blir åndsdøpt og FAKTA Maran Atas landsstevne juli 2013 i Seljord Har holdt til på Dyrskuplassen sien Regner med innom i løpet av uken. Møtesalen tar 700. Inntil 6 møter daglig. Spontant, fritt og bare et minimum av organisering. folk blir helbredet her. Mange får også en fornyelse i sitt kristenliv. Vi trenger alle å søke inn til Herren igjen. Grå hår Anton Kolle fra Skien har akkurat kommet til stevnet og bare fått med seg ett møte. Selv tilhører han en pinsemenighet i Grenland. Kolle er enig i at kristenfolket trenger fornyelse. Sommeren er ingen ferie fra møter, nei, tvert i mot. Nå må vi lade opp til høsten, sier den spreke 75-åringen. Maran Ata er et friskt pust i kristenlivet. Jeg får gjerne med meg noen møter hvert år, og for to år siden lå vi her hele uka. Det var veldig bra! Kolle registrerer at det er mange grå hår på stevnet, men synes bare det er fint at godt voksne har et STEVNELEDER: - Jeg tilhører den kategorien som vil ha ny vekkelse og ny bevegelse i landet. Vi er ute etter hjertene til de som virkelig vil ha vekkelse, sier stevneleder Terje Raanås. eget tilbud i stevne-norge. Kolle har rett i at dette ikke er noen ungdomsfestival, humrer Raanås. Maran Ata på YouTube Maran Ata legger nå møter ut på facebook og YouTube. Det siste året har over unike brukere sett snuttene, i følge stevnelederen. Han mener det er bevis på at menigheten når videre ut enn bare til egen forsamling og generasjon. Vi ser også at barn av de gamle kommer tilbake med sine barn. Dette går i arv nå. Samtidig etterlyser Raanås en ny vekkelse, og han tror den kommer snart. Vi ber til Herren om en ny besøkelsestid for Norge. Vi tror på en ny vekkelse. Vi vet det er behov for det. Det er en lengsel blant folk. Raanås advarer imidlertid mot å tro på at vekkelsen blir stille og fredelig. Splid blant de kristne Vi må være klar over at når det blir vekkelse, da blir det også splid. Da engasjerer den onde seg. Sitter vi stille, har vi ro, men når vi ser Herren bevege seg og oss, beveger den onde seg. Jeg er oppvokst i vekkelsestid, og det var mye mobbing. Raanås tror det må bli et skille blant de som kaller seg kristne. GRÅ HÅR: Anton Kolle fra Skien registrerer mange grå hår på Maran Atas landsstevne, men synes det er fint at godt voksne har eget tilbud i stevne-norge. Det vil bli kristne som bare ønsker mer religiøsitet, og det vil bli noen som vil ha sann, kristen vekkelse. Jeg tilhører den kategorien som vil ha ny vekkelse og ny bevegelse i landet, og vi er ikke så nøye med den kristnes partibok. Vi er ute etter hjertene til de som virkelig vil ha vekkelse. Eldstebroren mener kristne i Norge står i fare for å bli veldig formelle og bruke veldig mange ord. Det vil han ha en slutt på. Blir det strid, så tar jeg den striden. Vi må være forberedt på at vi som kristne må ta en større kamp. Og det kan du sitere meg på. Det sier jeg offisielt på vegne av Maran Ata, avslutter Raanås. DAGEN

9 Annon Annon Kunde Kunde Første Siste_ Antall Side:H Selge Meldi Faxnr E-pos DAGEN - fredag 12. juli 2013 ANNONSE 9

10 10 NYHETER DAGEN - fredag 12. juli 2013 SUPPE; SÅPE OG FRELSE: De hadde litt problemer med å få frem Frelsesarmeens verdier på flagget på Kvåstunet, men Grethe Berg (t.v) og Peter og Rut Baronkowsky er alle enige om at frelsen er organisasjonens viktigste verdi. FOTO: Erlend Haddeland Vil ikke være «suppearmeen» Som alle kristne kirker i Europa har vi i Norge opplevd nedgangstider, men det tror vi vil snu. Grethe Berg, Divisjonsleder 125-årsjubilanten vil ikke bli husket ene og alene for å ha drevet sosialarbeid. Erlend Haddeland Frelsesarmeens verdier bygger på «suppe, såpe og frelse». I et stadig mer sekularisert Europa ytrer organisasjonen selv et sterkt ønske om å ha frelsen som den viktigste verdien. Vi er Frelsesarmeen, ikke KIRKETEIGEN KVAM I GUDBRANDSDALEN Bibelcampens 40-års jubileum fortsetter den 16. juli med elltur. Denne uken står i sangens og musikkens tegn. Ta med sangstemmen og det instrumentet du har, så synger og spiller vi sammen. Programmet er lagt ut på vår hjemmeside eller bestilles på telefon Velkommen til Kirketeigen! suppe armeen, sier løytnant Peter Baronkowsky. Bibelen er oppskriften Sammen med sin kone Rut er han hovedtaler på Frelsesarmeens Sørlandsfestival i Kvås i Lyngdal kommune. Etter å ha vært med i Frelsesarmeen i over 40 år er han bombesikker på hvorfor organisasjonen har vært en suksess. I et stadig mer sekularisert Europa har Frelsesarmeen klart å holde seg tro til Bibelen, både det nye og det gamle testamentet. Sekularisering er ikke veien å gå. Å være liberale er ikke veien å gå, understreker han. Ekteparet sitter sammen med Grethe Berg, som er divisjonsleder for 24 menigheter fra Risør i Aust-Agder til Vik i Sogn og Fjordane. Hun konstaterer at det pågår en sekulariseringsbølge i Europa, men tror Frelsesarmeen vil stå opp som en bauta som holder Bibelen høyt. Som alle kristne kirker i Europa har vi i Norge opplevd nedgangstider, men det tror vi vil snu. Det er stor pågang for innvielser av offiserer i Frelsesarmeen, sier hun. Nye tider For tredje året på rad arrangeres Sørlandsfestivalen i Kvås. Tidligere har de vært nede i på Kvavik i Lyngdal, der festivalen har FAKTA Frelsesarmeen 125 år i Norge Frelsesarmeen ble stiftet i 1865 av det engelske ekteparet William og Catherine Booth. «Suppe, såpe og frelse» kom til Norge i 1888 og feirer sitt 125-årsjubileum i år. holdt til i en mannsalder. Teltmøtenes tid er forbi, påpeker Berg. Det er også andre tegn som tyder på at kristne organisasjoner har andre utfordringer å stri med. Mandag skrev Dagen om Norges speiderforbund som står overfor en mulig lovendring som kan fjerne det kristne innholdet i speideren. Speiderløftet lyder: «Jeg lover etter beste evne å være åpen for Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven». I Frelsesarmeen må alle offiserene som innvies forplikte seg på flere punkter i en høytidelig pakt. Blant annet må offiserene love «å elske og tjene Gud etter beste evne alle sine dager». Kravene i Frelsesarmeen er veldig stramme. Man lover mye mer. Gud liker pakter. Han vil ikke ha løse forbindelser, sier Peter Baronkowsky. Rut Berg forteller at det ikke er Fra juli arrangerer Frelsesarmeens vestre divisjon Sørlandsfestivalen i Kvås i Lyngdal kommune. alle som ser like positivt på offisererpakten, da særlig totalforbudet mot både røyking og alkohol. Det er langt ifra alle tilbakemeldingene som er slik, og hun husker spesielt godt én av de. Det var da vi innviet en 68 år gammel mann til å bli offiser. Han kunne fortelle at det han likte godt med Frelsesarmeen var at der måtte man forplikte seg, sier hun. Feiring På søndag venter bløtkake for 125-årsjubilanten som skal feires hele året igjennom på ulike arrangementer. «Suppe, såpe og frelse» står fortsatt høyt i kurs, og det vil det fortsette med, skal vi tro Berg. Det ene må ikke komme foran det andre. Jeg mener vi har blitt flinkere med årene til å fremheve frelsen, sier hun. DAGEN

11 DAGEN - fredag 12. juli 2013 ANNONSE 11

12 12 Nyheter DAGEN - fredag 12. juli 2013 STEVNE M TET Gleder seg over å le Det er veldig moro å lede i en situasjon der bevegelsen preges av enhet, framtidstro og oppdrift. FOTO: Tor Weibye NAVN: John Andersen (68) BOSTED: Mjøndalen STEVNE: Liv & Vekst Hvorfor er du på stevne? Det er både på grunn av tradisjonen og for å få et åndelig fellesskap. Hvem reiser du sammen med? Reiser sammen med kona, hunden og en fugl. Og så har vi to barnebarn her som er med og synger. Hotell eller telt? Campingvogn. Vi har aldri ligget i telt. Vi har hatt vogn hele tiden. Favorittmat på stevnet? Det er den vi lager selv. På grillen. Men jeg har glemt igjen slangen til grillen hjemme. Så denne gangen blir det bare mat fra steikepanne. Det går det også. Jeg fikk litt kjeft da, veit du, når vi pakket opp grillen og så at det viktigste var vekk. Hvor mange ganger har du vært på Liv & Vekst? Sånn omtrent fra begynnelsen. Tror jeg har vært med sånn omlag 40 ganger. Beste stevneopplevelse? Det er nok knyttet til opplevelser med de fire barna våre da de var små. Mange av de som var med den gangen har forsvunnet, men det er veldig positivt å se at det kommer så mange unge folk her. Verste stevneopplevelse? Når det har pøsregnet i dagesvis og ungene kommer inn i vogna våte fra topp til tå. Er du fornøyd med været? Sånn som det er nå, da kan det ikke bli bedre. Tor Weibye Det sier generalsekretær Øyvind Haraldseid i Misjonsforbundet som snart har et år bak seg i lederjobben. I disse dager kommer enhet og oppdrift til syne på sommerfestivalen Liv & Vekst, som kan notere deltakerrekord enda et år. Vi nærmer oss taket for kapasiteten her. I år er vi omlag deltakere i alle aldersgrupper, sier Haraldseid. Familien samlet At mennesker i alle aldre kommer sammen til sommerfestival er blitt en sentral idé i Misjonsforbundet. Vi mener det betyr noe i forhold til at hele familien kan dra på samme arrangement. Vi har noen differensierte opplegg, men også en del ting som skjer felles. Vi vil bygge menigheter som ikke bare er opptatt av en aldersgruppe, men som gir rom for alle generasjoner. Vi vet at ikke minst barn og ungdom er avhengig av dedikerte personer i livet som kan formidle sin tro. Levende tro er et konsept vi snakker mye om i Misjonsforbundet, og det handler om å føre alle grupper sammen, poengterer Haraldseid. På Liv & Vekst modellerer organisasjonen det de ønsker skal skje både på menighetsplan og i den kristne familien. Generalsekretæren understreker at trosformidling skal være en naturlig del av hverdagen. Det hadde vi ikke fått til om det ikke var et godt opplegg for barn, ungdom, vokse og de godt voksne. Noe differensiert opplegg må vi ha, men vi skal spille hverandre gode, for å bruke et Eggen-uttrykk. Stadig flere Misjonsforbundets sommerfestival inneholder i sannhet både liv og vekst. Mye av livet står de mange barna for og veksten i antall deltakere har kommet år etter år. Haraldseid tror den økte interessen har flere årsaker uten at han er helt sikker på i hvilken rekkefølge de ulike faktorene kommer. Det som har skjedd er dels et resultat av at vi flyttet hele arrangementet hit til Stavern. Her foregår alt sentralt på området, folk kan «plukke fra et koldtbord» og finner det de ønsker: De kan bo i telt, campingvogn, sovesaler, enkle rom eller finere rom på hotell. Det er et kompakt arrangement. Jeg tror tunet her kanskje er den fremste suksessfaktoren. Her er det alltid folk. Du kan være sammen med folk du kjenner og bli kjent med nye. Det er en del av konseptet. Mer enhetlig Generalsekretæren fremhever også at Misjonsforbundet er i en fase med løft i organisasjonen. Det har mye med strategiplanen «Vekst 2020» å gjøre. Vi opplever at vi er blitt en mye mer enhetlig bevegelse de siste årene med tydeligere satsingsområder. Det gjør at det blir FORNØYD: Generalsekretær Øyvind Haraldseid er overbevist om at det store samlingsområdet utenfor matt og knytter nye kontakter. Alle FOTO: Tor Weibye MATKØ: Tre ganger om dagen serveres det mat til deltagerne på Misjonsforbundets sommerfestival i det store spiseteltet som er reist i bakgården på Fredtun Fokehøyskole. Matkø må alle finne seg i, og de fleste finner også venner og kjente å spise sammen med på mingleområdet utenfor. mer spennende å være en del av fellesskapet og at folk ønsker å komme sammen og treffe hverandre. Haraldseid tror at et tredje suksesselement er menighetsplantingene de har opplevd de siste årene. Liv & Vekst blir et sted der mange av de nye medlemmene kommer for å treffe folk fra resten av Misjonsforbundet. Et fantastisk år Det første året som generalsekretær karakteriserer han som «fantastisk». Haraldseid har brukt mye tid på å reise rundt og besøke menighetene. FULLT: Det er helt fullt på campingområ vern. Vogner og biler står tett, med fors kerhet. Det har vært skrekkelig moro å bli overrasket mange ganger over alt det positive som skjer og i hvilken grad de tar til seg visjonen. Når det gjelder meg som person har jeg en følelse av å bli tatt veldig godt i mot. Jeg opplever det ikke vanskelig å etterfølge pro-

13 Nyheter 13 DAGEN - fredag 12. juli de i oppdrift eltet er en av hovedgrunnene til at stadig flere kommer til Liv & Vekst. Her treffer folk venner og kjente det ved Fredtun Folkehøyskole i Stavarlig avstand av hensyn til brannsik- filerte ledere som har gått foran meg. I stedet opplever jeg at mine forgjengere hjelper og løfter opp og fram. De er der med en gang og vil hjelpe meg til å gjøre en god jobb, sier Øyvind Haraldseid. DAGEN TO GODE FORMÅL: Resirkulering er et godt formål i seg selv. På Misjonsforbundets sommerfestival blir flaskepanten til læremidler for fattige skolebarn. FAKTA Liv & Vekst 2013 Arrangeres av Det Norske Misjonsforbund, Misjonsforbundet Ung, og Ansgarskolen på Fredtun Folkehøyskole, Stavern, juli Omlag deltakere i alle aldre Runar Eldebo, Arne G. Skagen, Ingrid Eskilt, Torbjørg Oline Oustorp og Erik Andreassen er blant forkynnerne som skal tale over årets motto «Kom». PRESENTERER SOLKREMER: Direktør Randi Flesland presenterer solkremer Forbrukerrådet har testet for hormonforstyrrende stoffer under en pressekonferanse torsdag formiddag. FOTO: Aleksander Andersen, NTB Scanpix 11 av 25 solkremer stryker i test Forbrukerrådet varsler at det er funnet urovekkende mye stoffer som kan virke hormonforstyrrende og være helseskadelige, i solkremer som selges i Norge. Bestselgere som Nivea Sun Kids Caring og Garnier Ambre Solaire Light & Silky er blant solkremtestens tapere. Resultatet av testen er nedslående. 11 av de 25 solkremene vi har testet anbefaler vi småbarnsfamilier og gravide å unngå. Stoffene i disse kremene kan både svekke forplantningsevne og virke kreftfremkallende, sier forbrukerdirektør Randi Flesland. Lett å unngå Testen tar utgangspunkt i EUs liste over hormonforstyrrende stoffer. Alle disse stoffene er dokumentert hormonforstyrrende i minst ett dyreforsøk. Flesland ønsker at produsentene skal ta mer ansvar, og hun påpeker at det er mulig å erstatte de hormonforstyrrende stoffene med tryggere alternativer. Det er interessant at samme produsent klarer å lage solkremmer med både hormonforstyrrende stoffer og solkremmer uten disse, sier Flesland. Anbefaler app Stoffene Forbrukerrådet anbefaler folk å unngå, er ethylparaben, methylparaben, propylparaben og ethylhexyl methoxycinnamate. Propylparaben er i Danmark forbudt i pleieprodukter til barn under 3 år. Vår politikere og regjeringen må ta ansvar å påvirke EU til å komme med strengere regler for solkrem. Mange av de aktuelle solkremene produseres utenfor Norge, mener Flesland. Forbrukerdirektøren anbefaler forbrukere å laste ned deres hormonsjekk-app. Slik kan forbrukere selv skanne solkrem og andre kosmetiske produkter for å få vite hva de inneholder. NTB Forbrukerrådets solkremliste Forbrukerrådet advarer mot: Soltan Moisturising Suncare Lotion 50 + Garnier Ambre Solaire Light & Silky 30 Nivea Pure & Sensitive Sun Lotion 30 Nivea Sun Kids Swim & Play 30 Hawaiian Tropic Protective Sun Lotion 30 Soltan Moisturising Suncare Lotion 30 Nivea Sun Kids Caring Sun Spray 20 Nivea Sun Moisturising Sun Lotion 20 Eucerin Sun Protection Sun Spray 20 Nivea Sun Caring Sun Spray 15 Hawaiian Tropic Protective Sun Lotion 15 Forbrukerrådet anbefaler: Eucerin Kids Sun Spray 50+ Vichy Capital Soleil 50+ Garnier Ambre Solaire Resisto 50+ Vita Harmoni Solkrem 30 (Svanemerket) Kids Solkrem 30 (Svanemerket) La Roche- Posay Anthelios Dermo- Kids 30 Cosmica Kids High Protection Sun Spray 30 Biotherm Lait Solaire SPF 30 Cliniderm Ultra Light Sun Milk 30 Cosmica Moisturising Sun Lotion 25 Nivea Sun Protect & Refresh Invisible Cooling Mist 20 Cosmica Kids Sun Protection Cream 20 Harmoni med Vita Vannfast Solspray 15 (Svanemerket) Piz Buin In Sun Moisturising Sun Lotion 15

14 Kan ikke utelukke ny 14 UTLAND DAGEN - fredag 12. juli 2013 Tips oss: Tlf: E-post: Verdenssamfunnet har gitt opp Bosnia-Hercegovina, mener Helge Lurås, sjef for forskningssenteret SISA. Ny krig kan ikke utelukkes, mener professor og Balkan-ekspert Svein Mønnesland. I går var det 18-årsdagen for de bosniske serbernes militære overtakelse av Srebrenica, bynavnet som er blitt symbol for den verste krigsforbrytelsen i Europa siden andre verdenskrig. To dager etter begynte massakrene på tusener av krigsfanger og sivile menn og gutter. Massakrene ble begynnelsen til slutten på krigen som endte med Daytonavtalen. Et dysfunksjonelt Bosnia- Hercegovina er fastlåst i etnisk konflikt og splittelse. Gitt opp Har verdenssamfunnet gitt opp Bosnia-Hercegovina? Ja, det tror jeg man nesten kan si. I hvert fall sammenlignet med den oppmerksomheten landet fikk både politisk, økonomisk og militært de første årene etter krigen, sier Lurås, som kjenner Bosnia-Hercegovina godt fra flere langvarige opphold i landet. Nå er det ingen vesentlige hovedsteder som driver en aktiv Bosnia-politikk lenger, tilføyer han. Jeg tror ikke det har vært vilje til å følge opp situasjonen de siste årene. Man føler at de fleste tiltak er forsøkt. Kanskje har det vært feilslått fra begynnelsen, mener Lurås. Han tror situasjonen vil fortsette som nå enda noen år. Men en deling av Bosnia- Hercegovina kan kanskje skje om år, sier han. FAKTA Srebrenica Srebrenica er en by i Bosnia-Hercegovina, cirka 80 km nordøst for Sarajevo, nær grensen til Serbia. Etter folketellingen i 1991 hadde Srebrenica 75 prosent muslimer og 23 prosent serbere. I 1993 hadde befolkningen vokst fra cirka til cirka etter stor tilstrømning av flyktninger. Srebrenica var av FN erklært som «sikker sone», men byen ble likevel offer for en bosnisk-serbisk offensiv i Ny krig? Professor Svein Mønnesland er heller ikke optimist. Jeg hadde et visst håp til EUs engasjement, men jeg kan ikke se at det kommer noe ut av det. Det virker som om Bosnia er falt ut av EUs oppmerksomhet, at EU har gitt opp, sier han. En bosnisk diplomat sa på et relativt åpent møte at han er redd for en ny krig. Da kan ikke jeg være optimist, sier Mønnesland. Det vil neppe være noen sak for bosnjakene å drive serberne i Øst-Bosnia ut i en ny krig, hvis ikke Serbia griper inn. Og det kan vel Serbia neppe. Bosnjakene vil bli fordømt, men etter et par år er vel det glemt igjen. Må forstå Bosnia Å markere 18-årsdagen for Srebrenica-massakren uten å tenke på Bosnia-Hercegovinas framtid er opprørende, mener Sonia Biserko, mangeårig leder av Helsingforskomiteen i Serbia. Så lenge EU ikke har forstått og løst problemene i Bosnia-Hercegovina, vil Unionen heller aldri forstå det Balkan som er i ferd med å bli en del av EU, sier hun. Det er på høy tid at verdenssamfunnet gjør et seriøst forsøk på å etablere Bosnia som én stat og slutter å la seg manipulere av de etniske elitene som styrer alt. Folket vil noe annet, understreker Biserko. Hun viser til de siste ukenes protester i Sarajevo mot korrupte, selvtilfredse og likegyldige politikere av alle etnisiteter. Planlagt Srebrenica var sammen med Zepa og Gorazde tre byer i Øst-Bosnia med et bosnisk-muslimsk folkeflertall. Det siste serbiske angrepet på Cirka bosnjakiske gutter og menn ble massakrert av serbiske soldater i dagene fra 13. til 17. juli Dette er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig. Både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Haag-domstolen (ICJ) har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord. Srebrenica er i dag en del av Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina. IKKE OPTIMIST: Det vil neppe være noen sak for bosnjakene å drive serberne i Øst-Bosnia ut i en ny krig, hvis ikke Serbia griper inn. Og det kan vel Serbia neppe. Bosnjakene vil bli fordømt, men etter et par år er vel det glemt igjen, sier Svein Mønnesland. FOTO: Bendiksby, Terje Srebrenica begynte 6. juli 1995, og byen ble inntatt av bosniskserbiske soldater 11. juli etter en plan som Radovan Karadzic og Ratko Mladic hadde utarbeidet samme vår. Erobringen av Srebrenica og seinere Zepa var avgjørende for å opprette et «etnisk rent» serbisk Øst-Bosnia, som seinere skulle slås sammen med Serbia. NTB 409 NYE KISTER: En bosnisk mann ber ved kisten til en av sine slektninger, moni i går. FOTO: DADO RUVIC, Reuters/NTB Scanpix MATBLOKADE: Matvareprisene i Aleppo er mer enn tidoblet. Innbyggerne kjemper stadig harderer for å skaffe seg sitt daglige brød. FOTO: MUZAFFAR SALMAN, NTB SCANPIX Syriske opprørere sulter ut befolkningen i Alepp Syriske opprørere blokkerer matforsyninger til Aleppos indre bydeler. De kaster mat på bakken og trakker på den, forteller en medarbeider i Det syriske bibelselskapet. Kari Fure Væpnede kamper og flyangrep har lenge satt innbyggernes liv i fare i den syriske storbyen Aleppo. Nå er de også truet på livet av kritisk matmangel. Syriske opprørere har trappet opp blokaden av de regjeringskontrollerte områdene av byen, melder nyhetsbyrået Reuters. Matvareprisene i byen er mer enn tidoblet. Innbyggerne må kjempe stadig hardere for å skaffe seg sitt daglige brød. Som Leningrad Mange kristne bor i Aleppos bykjerne. Det er her Bibelselskapets butikk og lager ligger, og her har mange av de store kirkene sine hovedkontor. Bernt Greger Olsen, bibelmisjonsleder i Det norske bibelselskap, snakket med sine syriske kollegaer for et par dager siden. Har folk med seg så lite som en kilo med mat, så kaster opprørssoldatene det på bakken og tråkker på det, sa Melo, en av Bibelselskapets medarbeidere. Vi har ikke brød, ikke mel til å bake brødet, ikke frukt og grønnsaker, sa hun. Det rapporteres også om utstrakt bruk av bombekastere mot bykjernen. Risikerer folk å sulte i hjel? De uttrykte seg ikke på den måten. De lever av det de har hjemme. Folk har bygget seg opp visse lagre, men situasjonen er dramatisk, kanskje det mest dramatiske de har opplevd så langt.

15 DAGEN - fredag 12. juli 2013 UTLAND 15 Bosnia-krig MALALA-DAGEN: Fredag 12. juli er offisielt døpt Malaladagen til ære for Malala Yousufzai. FOTO: AFP PHOTO/NTB SCANPIX Malala holder tale i FN på bursdagen Pakistanske Malala Yousufzai bruker 16-årsdagen sin til å fremme jenters rett til utdanning. Jenter risikerer liv og helse for å gå på skole i konfliktområder, ifølge Redd Barna. Malala Yousufzai er blitt et globalt ikon for jenters rett til utdanning etter at hun ble skutt av Taliban på vei til skolen i oktober i fjor. På sin 16-årsdag fredag taler hun til FNs hovedforsamling for å fremme jenters rett til utdanning. Fredag 12. juli er offisielt døpt Malala-dagen til ære for jenta. Men ifølge Redd Barna er Malala langt ifra alene om å risikere liv og helse for å ta utdanning. Jenters skolegang rammes spesielt hardt i konflikter, skriver organisasjonen i en ny rapport. «Beundringsverdig mot» Nye tall viser at 28,5 millioner barn i konfliktområder ikke får skolegang, ifølge Redd Barna. Av disse er 55 prosent jenter. I konflikter er det en del faktorer som rammer jenter spesielt. De utsettes oftere for overgrep som voldtekt, som i seg selv medfører skam og i noen tilfeller graviditet som gjør at de ikke fortsetter på skolen, sier Gerd-Hanne Fosen, leder av Redd Barnas utdanningsteam, til NTB. Man kan også tenke seg at foreldre er mer beskyttende overfor jenter, og at de i større grad blir holdt hjemme, sier hun. Ifølge Røde Kors kan jenter være mål for angrep i kraft av å være jenter, slik Malala var. I land som Afghanistan, Pakistan, Mali og Kongo føres en ideologisk begrunnet kampanje mot jenters utdanning. Malalas mot er beundringsverdig på mange vis, sier Fosen. NTB en av 409 nye kister med identifiserte ofre etter Srebrenica-massakren som ble begravet i en minnesere- o Det minner om slikt vi har hørt fra Leningrad under 2. verdenskrig. Vi hadde ikke trodd vi skulle oppleve dette i 2013, sier Bernt Greger Olsen. Det føles vondt å snakke med mennesker som er i en slik situasjon. Maktesløsheten oppleves så sterkt. Demonstrasjoner Hensikten med blokaden skal være å ramme regjeringshæren, men aksjonen fordømmes av mange aktivister som mener det er feil å straffe de mer enn to millioner innbyggerne som fremdeles holder til i de indre bydelene. Blokaden er en forbrytelse. Det er en helt forferdelig matmangel, sier en kilde til Reuters. Aktivister i Aleppo har protestert mot matblokaden. Ifølge The Syrian Observatory for Human Rights ble en av demonstrantene skutt og drept. Gjennom videoopptak kan gruppen dokumentere hendelser der kvinner desperat forsøker å forhandle med opprørere om å få ta med seg matvarer hjem. De fleste av veiene inn til Aleppo er nå stengt av opprørerne. Det er forbundet med livsfare å gi seg ut på de få som er åpne, melder The Syrian Observatory for Human Rights. Oppgitt over Vesten Jeg er sterkt imponert over de som holder ut i Aleppo. De fortsetter i sine jobber og utfører sine oppdrag, i solidaritet med folket som de er en del av, sier Bernt Greger Olsen. Han forteller at mange kristne er oppgitt over Vesten som velger å støtte opprørerne. De føler at de gale personene får støtte og opplever det som et angrep på seg selv, sier han. Bibelselskapet har måttet flytte store deler av lageret sitt fra Aleppo til Damaskus. dagen Koptisk mann funnet halshogd En koptisk kristen mann er funnet halshogd på Sinaihalvøya. Det opplyser kilder i sikkerhetstjenestene og øyenvitner til AFP. Mannen ble funnet i Sheikh Zuwayd i det nordlige Sinai. En tjenestemann i sikkerhetstjenesten anklager «ekstremister» for å stå bak drapet. Situasjonen i det nordlige Sinai har vært svært urolig siden president Mohamed Mursi ble avsatt i forrige uke. Radikale islamister har siden revolusjonen i Egypt i 2011 etablert seg i området og brukt det som en base for angrep på sikkerhetsstyrker. NTB Bensinmangel ledd i kuppforberedelse På meget kort tid er de akutte krisesymptomene som bidro til folks misnøye med den avsatte president Mohamed Mursis styre, borte. Det var kuppforberedelser, mener noen. Det er den amerikanske storavisen The New York Times som forteller hvordan de akutte krisesymptomene som rammet egypterne plutselig er over. Bensinstasjoner har igjen både bensin og diesel, det er ingen køer, og de stadige strømbruddene er forsvunnet som dugg for sola. Og kanskje aller viktigst: Politiet er tilbake på gatene. NTB Egypt glad for amerikansk forståelse Egyptiske myndigheter er glad for at USA viser «forståelse» ved å beskrive den avsatte presidenten Mohamed Mursis styre som udemokratisk. Talsmann for det egyptiske utenriksdepartementet Badr Abdelatty sier at USAs holdning til den tidligere presidentens styre viser at amerikansk «forståelse» for de politiske endringene landet har gått igjennom. Han viste til en uttalelse fra talspersonen Jen Psaki fra amerikansk UD som beskrev Mursis styre som udemokratisk. Demokrati handler om mer enn bare å vinne valget ved urnene, sa Psaki. NTB

16 16 Utland DAGEN - fredag 12. juli 2013 VIDSYN

17 Utland 17 DAGEN - fredag 12. juli RAMADAN: Tyrkiske muslimer i Istanbul gjør seg klare til å bryte fasten ved solnedgang. Ramadan er den niende måneden i den islamske kalender og islams fastemåned. Den mest framtredende hendelse under denne måneden er en faste som blir praktisert av alle muslimer. Man skal avstå fra handlinger som bryter fasten: å spise, drikke, ha seksuelt samvær, røyke eller havne i krangler. Man skal også være bevisst på sitt språk. Man skal unngå legebesøk og tannlegebesøk under ramadan slik at man ikke bryter fasten. Etter solnedgang gjelder fastebestemmelsene ikke. FOTO: BULENT KILIC, AP PHOTO/NTB Scanpix

18 18 ANNONSE DAGEN - fredag 12. juli 2013 Vil bare takke for Maritakafeen. Sov ute i Oslo i tre år og det var alltid godt å komme inn dit og få varme, grøt, klær, sovepose og møte noen som faktisk så meg og ville snakke med meg, selv om jeg ikke var hyggelig tilbake. I ettertid har jeg blitt frelst og begynt helt på nytt med fast jobb og leilighet og har det kjempegodt. Tusen takk! Illustrasjonsfoto fra Marita Brukthandel GI NOEN EN NY START PÅ LIVET Maritastiftelsens virksomhetsområder er bl.a.: kontaktkafé og oppsøkende virksomhet fengselsarbeid arbeidstrening og oppfølging musikkverksted for ungdom botilbud for ungdom Rock mot Rus og foredrag - forebyggende arbeid for ungdom Mercy House, et lavterskeltilbud til mennesker i ulike livsfaser Gi din gave til gavekonto , eller online på Støtt Maritastiftelsen og gi noen en ny start på livet! I sommer har Maritastiftelsen stand på: Sommerstevnet til EUTF på Frekhaug Juli Oase i Kristiansand juli Visjon 13 i Stavern juli Evangeliesenterets sommerstevne på Østerbo juli

19 DAGEN - fredag 12. juli 2013 Utland 19 STORT TEAM: NLA Høgskolen vitjar Uganda Christian University februar i år. Framme frå venstre: Carol Azungi Dralega (Vestlandsforsking), John Senyonyi (rektor, UCU), Monica Chibita (UCU), Terje S. Skjerdal (NLA Høgskolen). Bak frå venstre: Kåre Melhus (NLA Høgskolen), Oddgeir Tveiten (Høgskolen i Agder), Siri E. Haug (NLA Høgskolen) og Liv Iren Hognestad (NLA Høgskolen). FOTO: Privat NLA skal utdanne journalistar i Uganda Gimlekollen etablerer mastergrad i journalistikk i vaklande afrikansk demokrati. Andreas Sørås Dette er veldig gledeleg. Me meinte å ha eit godt prosjekt, men kjende oss absolutt ikkje sikre på å kome til å hevde oss, seier prosjektleiar Terje S. Skjerdal. Prosjektet har fått 12 millionar kroner frå NORAD over 5 år. Dei er eit av 46 prosjekt som fekk tildeling. I korte trekk handlar prosjektet om å opprette ein mastergrad ved Uganda Christian University (UCU), fortel projektleiaren. Frå før har NLA Mediehøgskolen Gimlekollen etablert FAKTA Gimlekollen i Uganda NLA Gimlekollen har tidlegare etablert matergradar i journalistikk i Kosovo og Etiopia. Har fått tildelt 11,8 millionar kroner over fem år til etablering av mastergrad i Uganda. Uganda Christian University har studentar. 400 av desse på journalistikk. mastergradar i journalistikk i Etiopia og Kosovo. Langt NLA-samarbeid UCU har i dag 400 studentar på bacehlorgraden i massekommunikasjon. NLA har samarbeidd med universitetet i omlag 10 år innan andre fagområde. 19 studentar frå Uganda har som ein del av samarbeidet tatt mastergrad i pedagogikk ved NLA i Bergen. Kvifor akkurat Uganda? Grunnen til at me inngår samarbeid med UCU er at institusjonen er fagleg solid og samstundes har behov for meir kompetanse. Skjerdal fortel at også gode personlege kontaktar har spelt inn for at valet fall på nettopp Uganda. Gode erfaringar Med kunnskapen frå Etiopia og Kosovo meiner Skjerdal NLA har ein spisskompetanse på medieutvikling i overgangsamfunn. Me ser på styrking av journalistar og medier som ein viktig faktor i eit land sin demokratiseringsprosess, seier Skjerdal, som tidligare i år forsvarte ein doktorgradsavhandling om journalistikk i Etiopia. Som fleire andre afrikanske land fekk Uganda ei demokratisk styreordning rundt 1990, men regjeringa har dei seinare åra vorte meir og meir einerådig. Dette merkast mellom anna i mediesektoren, som ifølgje Skjerdal har vorte gjenstand for ulike typar restriksjonar. Sjølv om Uganda vert framheva som eit land med eit mangfaldig medielandskap og omlag 150 radiostasjonar, er kvaliteten på mediekanalane svært variabel. Det er behov for kompetanse, både når det gjeld praktisk journalistikk og ikkje minst når det gjeld medieforsking, seier han. Doktorgrad viktig Det er ifølgje Skjerdal for svake undervisningsressursar i Uganda. Dei har berre ein på medieinstituttet med doktorgrad. Ein sentral del av prosjektet er å utdanne fire personar med doktorgrad ved eit universitet i Sør-Afrika og i oppbyggingsfasen støtte arbeidet med utarbeiding av læreplan. Skjerdal seier det viktigaste er å få kompetansen på plass gjennom utdanninga i Sør-Afrika, og så vil lærarar frå NLA undervise dei første åra. Resultat i Etiopia I Etiopia har NLA sitt arbeid gitt resultat. Utdanninga ved universitetet i Addis Abeba er i dag ein ressursbase for dei 21 regionale høgskulane i landet. I Uganda vonar Skjerdal at noko liknande skal skje. Uganda har ein spanande mediakontekst sidan dei har ein etablert medieindustri, men manglar formell kompetanse. Me er spesielt opptatt av å skape eit berekraftig prosjekt. Det greidde me i Etiopia og det vonar me å greie igjen. DAGEN GLADE: Siri E. Haug (NLA Høgskolen) saman med ugandiske prosjektmedarbeidarar. FOTO: NLA STORT UNIVERSITET: Uganda Christian University fekk universitetstatus i 1997 FOTO: Terje S. Skjerdal MUKONO: 25 kilometer utanfor hovudstaden Kampala ligg UCU. FOTO: Terje S. Skjerdal

20 20 REPORTASJE DAGEN - fredag 12. juli 2013 SART: Lys rosa, sarte blomster er villrosens kjennetegn. BLÅ: Jeg visste ikke navnet, men uansett, den fungerer for meg, blott til lyst og glede. Se på blomstene ved havet ROSEBUSK: Nyperoser er for meg alltid knyttet sammen med blankskurte Jeg håper jeg aldri blir lei av å se på blomstene i den norske naturen, enten jeg finner dem ved sjøen, i skogen eller på fjellet. Tor Weibye Jeg kan ikke la være å tenke på hvilken generøs skjønnhet jeg blir til del, helt uten at det koster meg noen ting der jeg finner veien, sammen med bikkja: Over svaberg, ned i kløfter, forbi tjern der rumpetrollene forlengst har blitt frosker, på nedsiden av dammen der nøkkerosene snart vil blomstre, inn i «tunnelen» formet av varmekjære løvtrær og prydbusker og videre langs en humpete, støvete og smal hyttevei. Men overalt står de der, blomstene, både kjente og ukjente. Jeg tenker at det spiller liten SVART: Hvite blomster i et tornekratt gir løfter om svarte bær i august. Bjørnebær blir det om ettersommeren er varm nok. rolle om jeg vet hva de heter eller ikke. Noen kjenner jeg, så som villroser, prestekrager, tepperot, tiriltunge, og strandsmelle. Jeg nikker gjenkjennende til markjordbær, bjørnebær og strandnellik. Og jeg finner soleier av et eller annet slag, følblom og medlemmer av skjermplantefamilien. Geitramsen blomstrer også her og der. GULT: En av de lavtvoksende blomstene langs tur-ruten er tiriltunge, gul, rød og oransje på samme tid. Anerkjent skjønnhet Andre aner jeg ikke navnet på, men jeg anerkjenner uansett deres skjønnhet. Som den korsblomstrede, spinkle planten jeg finner inne i skjul under løvtrærne, på en grunn som består av rullesteiner. Den har bittesmå hvite blomster på syltynne stilker. Eller planten som byr på mange blå blomster oppover en lodden stilk og med små, sverdformede blader. Eller den sterkt lilla-fargede blomsten som opptrer i tuer helt ned mot vannkanten. Uansett: Blomstene er der som enkeltstående skjønnhets-åpenbaringer, som hele kulørte tepper eller som fargesterke kontraster til blekt og blankskurt berg. De blomstrer, tilbyr innsektene sin nektar, setter frø og sikrer formeringen. Plantenes liv og eventuelle nytte er likevel ikke avgjørende for opplevelsen. Det handler bare om det vakre i det enkle, i det tandre og spinkle. I de klare fargene. Og lenger framme på turen, nærmere på folk og ferdsel, langs veien, er allerede de første gule delikatessene på vei opp av jorda. Ennå er kantarellene små og puslete, men de lyser lovende blekt gult gjennom løvet som falt i fjor. Snart skal de få godgjøre seg i en stekepanne nær meg i selskap bare med smør, salt og pepper. Med den slags på tallerkenen behøver man ikke så mye annet enn en skive godt brød for å ha det veldig bra som ferierende vandrer og naturnyter. DAGEN

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 2 2013 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 2 2013 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 2 2013 ÅRGANG 44 17. mai fest kl. 18.00 Kretsmøte 1.-2. juni Meld deg på forsamlingstur til Visthus 14-16 Juni www.moldebedehus.no Forsamlingslederen har ordet

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10

For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10 Velsignet sommer! For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10 I hebreerbrevets ellevte kapittel leser vi om tro. I løpet av 40 vers løftes troen

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Påske 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for påske 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

7. søndag i treenighetstiden, 2015

7. søndag i treenighetstiden, 2015 7. søndag i treenighetstiden, 2015 En mann sa en gang: «Noen mennesker er så ensomme at de ringer til kontofonen tre ganger om dagen bare for å høre en stemme som snakker til dem!» Dette er noen år siden,

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Fredag 29. juni søndag 8. juli Kvåstunet ved Lyngdal

Fredag 29. juni søndag 8. juli Kvåstunet ved Lyngdal Ferie Inspirasjon Bibelseminarer Barneaktiviteter Åpent festivalkor Kveldsarrangementer Sang- & musikkskole for voksne Sørlandsfestivalen 2012 Fredag 29. juni søndag 8. juli Kvåstunet ved Lyngdal Velkommen!

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG 44 Høstmøte 20. oktober Finn frem Bibelen! Dugnad på bedehuset 3. oktober Fakkeltog for forfulgte kristne 29. oktober www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer

Bibelens kvinnebilde. www.sykepleien.no

Bibelens kvinnebilde. www.sykepleien.no Bibelens kvinnebilde GT om kvinner: Kvinnen og barnet: Morskallet løftes sterkt frem i GT. Kvinnen kalles til å føde barn og være en god mor og hustru Men hennes kall strekker seg lengre enn det. www.sykepleien.no

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Ny nettside: www.moldebedehus.no

Ny nettside: www.moldebedehus.no Informasjonsblad for Molde Indremisjon April 2013 Andakt og bønneemner Forsamlingslederen har ordet Nytt Styre og hyrderåd Ny nettside: www.moldebedehus.no Forsamlingslederen har ordet Vinne, utruste og

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer