Filippinere slåss om mat og vann SIDE Takk for din hjelp til vanskeligstilte immigranter!

Transkript

1 alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. Joh 1,12 Men ØKER IGJEN! TIRSDAG 12. NOVEMBER 2013 NR ÅRG. LØSSALG KR. 20,- Menighet satser på pasta-messe SIDE 4-5 Filippinere slåss om mat og vann SIDE Ulf Ekman snakker om katolsk tro SIDE Markerte Krystallnatten i palestinaskjerf FOTO: HILDE ØVREBEKK LEWIS, STAVANGER AFTENBLAD Dialogprest Odd Kristian Reme var en av talerne i Stavanger i helgen under markeringen av 75-årsminnet for Krystallnatten. Reme stilte opp ikledd et palestinaskjerf. Ervin Kohn, leder i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, reagerer sterkt på symbolbruken. Dette er et misbruk av det som skjedde med jødene, sier han. SIDE 7 Får immigranter inn i en god sirkel For noen innvandrere går livet langt fra på skinner. Da er det godt at noen går sammen med dem, Skulder ved skulder. Katef lekatef driver langsiktig oppfølging. Familiene følges opp av profesjonelle hjelpere og frivillige med livserfaring og hjertelag. På et par år har 350 familier fått oppfølging. Deltakerne får orden på hverdagen. Ni av ti er blitt økonomisk selvgående Takk for din hjelp til vanskeligstilte immigranter! Bruk giro vedlagt avisen eller send din gave til immigrantene på Holbergs plass 4, 0166 OSLO. Tlf Fax: E-post: post@hjhome.org Web:

2 2 MENINGER DAGEN - tirsdag 12. november 2013 Dagen En politisk og kirkelig uavhengig, riksdekkende allmennkirkelig avis på hel sannhets grunn. Hvor sitter du? Hvem setter du deg ved siden av på bussen? Et pussig spørsmål kanskje, men verdt å stille etter at det ble kjent at en av seks norske menn ville ha flyttet seg hvis de visste at personen i bussetet ved siden av var homofil. En av seks. En liten detalj i en undersøkelse gjort for Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), men med mye informasjon om holdningen til homofile i samfunnet vårt. Å flytte seg bort fra noen i avsky på bussen er en sterk symbolhandling. Det er en handling som degraderer mennesker, som stigmatiserer, ja faktisk som vekker assosiasjoner til apartheid. Prøv å sette en person med kors rundt halsen eller jødisk kalott inn i ligningen. Hvis kristne eller jøder opplevde at folk flyttet seg bort fra dem på bussen, hvordan ville vi da reagere? leder Å flytte seg bort fra noen i avsky på bussen er en sterk symbolhandling. Det er nærliggende å tenke på den amerikanske borgerrettskjempen Rosa Parks. Hun valgte nettopp bussen som demonstrasjonsarena da hun nektet å gi fra seg setet sitt til en hvit mann. Gjennom sin stillferdige aksjon ble hun en talsperson for svartes verdighet og rettigheter. Også vi kan demonstrere menneskeverd gjennom måten vi oppfører oss. Om arenaen er bussen, butikken eller kinokøen er likegyldig. Fremdeles opplever norske homofile å bli trakassert og diskriminert. Noen blir utsatt for vold. Dagen skrev i sommer om lederen i de homofiles organisasjon LLH, Bård Nylund, som ble slått ned på åpen gate i Oslo fordi han var homofil. Dette er forferdelig. Slik vil vi ikke ha det. Vi er stolte over at Norge fremdeles er et land der vi stort sett kan ferdes trygt over alt. Selvsagt skal det også gjelde for homofile. «Vi kan ikke akseptere at folk i disse gruppene føler seg utrygge på hvordan de blir møtt i hverdagssituasjoner», sier Mari Trommald, direktør i Bufdir. Det er vi enige med henne i. Holdningene våre kan ha blitt utfordret også i møte med andre saker i nyhetsbildet. Hvem satte du deg ved siden av på bussen eller hvem flyttet du deg vekk fra i dagene etter de forferdelige bussdrapene i Årdal? Det skal ikke ha vært mye morsomt å være mørkhudet busspassasjer i dagene etterpå, særlig ikke på ekspressbussene i distriktene. Mens innbyggerne i Årdal sørget, var beboerne på det lokale asylmottaket redd. De var redd for å bli stigmatisert og gjort kollektivt skyldige. «Det var én mann som gjorde dette. Jeg vil fortelle dere at vi er ikke alle som han», sa eritreiske Alam til NTB. Det er en ærlig sak å være for en restriktiv innvandringspolitikk. Det er legitimt å diskutere sikkerhet i forbindelse med tilbakesending av asylsøkere som har fått avslag. I møte med enkeltmennesket må vi likevel opptre med respekt og anstendighet, uansett hvilke politiske standpunkter vi måtte ha. Vi står fast på et klassisk kristent syn på homofilt samliv. Vi mener homofilt samliv er i strid med Guds vilje, og vi vil fortsatt kritisere homolobbyen for å opptre militant og aktivistisk. Samtidig er det for oss en selvfølge at kristne tar avstand fra diskriminering og vold mot homofile. Vi vil aldri slutte å minne om at enkeltmenneskets uendelige verdi forplikter oss til å møte medmennesker med kjærlighet, respekt og alminnelig folkeskikk. SVAKT: At kapitaltilskudd bare skal vurderes og bare til eldre bygninger, er svakt, skriver Torgeir Flateby. Bildet er fra Danielsen Ungdomskole Osterøy. illustrasjonsfoto: hanne kristin dypedal Hva vil regjeringen på friskolefeltet? Lærersatsingen i regjeringsplattformen er det mye bra i: «Lærerne er skolens viktigste ressurs. (...) satse på lærernes kompetanse. (...) vil at dyktige lærere skal fortsette å undervise, og at det skal bli mulig å stige i gradene som lærer og bli spesialist med økt lønn og status. Flere karriereveier i skolen (...) viktig for å tiltrekke flere av de flinkeste elevene til lærerstudiet (...) Staten skal bidra til finansieringen av nye karriereveier i skolen.» Det kan være viktig for kommende generasjoner om de lykkes med å gjenreise respekten for læreren og trekke mange dyktige unge inn i læreryrkene! I Tilleggsproposisjonen siste uke ga de bevilgninger for å begynne med etter- og videreutdanning. Egenandelene er kappet slik at det blir lettere å sette i gang tiltakene. Fra friskolehold er vi nå opptatt av at det fra første stund blir mulig å få de samme ressursene. Statlige myndigheter klarer ofte ikke å gi prosjektbevilgninger til friskolene fra starten. Om friskolene står det i plattformen: «Regjeringen vil åpne Ser du hele bildet? ANDAKT «Men dere skal få kraft i det Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til verdens ender.» Apostlenes gjerninger 1,8 for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Skoler (...) ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. (...) vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse. (...) ikke kunne betale utbytte til eierne.» Noe av dette er bra, men flere setninger kan diskuteres. Større åpning er bra, men «offentlig finansierte friskoler» kan være noe annet enn gjeldende regler. Dagens statstilskudd ut fra et landsgjennomsnitt er bedre enn kommunefinansiering slik det ble foreslått av statsråd Clemet i sin tid, og slik det er i Sverige. Uttrykket «rett til godkjenning» stiller alle søkere likt, men hvis «negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet», kan det sies nei. De siste ordene fra Jesus blir sett på som spesielt viktige. Hans befaling om å gå ut i hele verden ble fulgt av de første kristne og på kort tid var evangeliet gjort kjent over Europa, Afrika og Asia. I skriftstedet over ser vi Jesus dele opp misjonsbefalingen. Som menigheter har vi et ansvar for vårt lokalmiljø, men må ikke glemme det videre ansvaret for Judea og Samaria (vår region) og hele verden. En levende menighet har et sterkt engasjement i sitt nærmiljø, men er også aktive i forhold til å velsigne andre menigheter i sitt nærområde. Kanskje kan vår menighet starte nytt arbeid på et nytt sted? Vi har ressurser til å velsigne andre? Hva med misjon rettet mot verdens ender? Jeg tror vi trenger å våkne opp for et større misjonsaspekt i Privatskolelovene siden 1970, unntatt Friskoleloven , har gitt primat til religiøse og alternative skoler. Vi mener det er en menneskerett å få opprette private skoler, men det er en «dobbelt rett» å opprette slike skoler fundert i foreldrenes religiøse og moralske overbevisning. Vi vil derfor kjempe for de alternative skolenes primat og særlig hvis nå ikke alle får lik rett! Så er vi fornøyd med at det ikke skal betales utbytte. Kanskje holdes da useriøse eiere vekk. At kapitaltilskudd bare skal vurderes og bare til eldre bygninger, er svakt. De har ment noe tydeligere før, så vi får håpe fortsatt. At det ikke ble gitt noe i tilleggsproposisjonen sist uke var skuffende. Kan vi håpe på KrF og Venstre i vippeposisjon? I FOKUS Torgeir Flateby generalsekretær Kristne Friskolers Forbund våre menigheter. Ikke minst i forhold til å oppfylle Jesu ord og befaling. Mesteparten av mine krefter som pastor bruker jeg på å nå lokalsamfunnet. Men for meg er det viktig å ha et høyt blikk på regionen jeg er en del av. Hva kan vi gjøre for å utvide virksomheten? I forhold til misjon i utlandet. Kan vi utvide vårt engasjement? Leif Frode Svendsen Pastor Klippen Vedavågen

3 DAGEN - tirsdag 12. november Sjefredaktør: Vebjørn Selbekk, Redaktør: Kari Fure, Redaktør: Tarjei Gilje, Nyhetsredaktør: Fred C. Gjestad, Nyhetsleder: Kenneth Fjell Rasmussen, Adm. dir.: Geir Morten Nilsen Tips oss: Tlf E-post: nyhetsleder@dagen.no Dette er mennesker som med sine handlinger ikke har gjort seg fortjent for noe heltestempel, men heller burde sittet inne i fengsel på livstid, noe de også er dømt til av israelsk rettsvesen. Fredsforhandlinger med kraftig bismak Bjarne Bjelland Hafrsfjord SYNSPUNKT Mandag 29. juli og tirsdag 30. juli startet nye fredsforhandlinger mellom israelske og palestinske myndigheter i Washington D.C. De første som var ute med denne nyheten var utenriksdepartementet i USA, etter at USAs utenriksminister John Kerry hadde snakket med palestinske myndigheters president Mahmoud Abbas og Israels statsminister Benjamin Netanyahu og invitert dem til Washington for å gjenoppta samtaler om fred. Det var da tre år siden det hadde vært forhandlinger mellom partene. Samtidig ble det også gjort kjent at 104 palestinske fanger skulle frigis av israelske myndigheter. Frigivelse av 104 palestinske fanger var forutsetningen for at Mahmoud Abbas i det tatt skulle sette seg ned ved forhandlingsbordet. Etter sterkt press fra USA gikk Israel med på dette for Israel smertefulle grepet som igjen skulle foregå i fire runder med løslatelser. Runde to ble nylig effektuert, og onsdag i forrige uke ble 26 palestina-arabiske terrorister løslatt fra det israelske Oferfengslet nord for Jerusalem. Alle de frigitte fangene var dømt for mord på israelere. Forsvarsløse jøder var valgt ut av sine gjerningsmenn og blitt drept fordi de er født som jøder og har ønsket å bo i sitt eget hjemland. GRUFULLE: Abbas og hans ledere legitimerer forbryternes grufulle handlinger og godtar at drap på uskyldige mennesker er både heltemodig og greit når det handler om jøder, skriver Bjarne Bjelland. illustrasjonsfoto: ABBAS MOMANI, afp photo/ntb scanpix Det er et makabert skue å se hvordan folket i de palestinske områdene hyller og applauderer terroristene som helter. Dette er mennesker som med sine handlinger ikke har gjort seg fortjent for noe heltestempel, men heller burde sittet inne i fengsel på livstid, noe de også er dømt til av israelsk rettsvesen. «Terroristene får av PA: en offisiell velkomstseremoni og en stor pengegave pluss livslang pensjon på 5000 NIS (ca 9000 NOK) per måned. Dette beløpet er langt over en gjennomsnittslønn i palestinske områder.» (Israel report fra Livets Ord, Uppsala ). Slike belønninger er nesten å betrakte som en oppfordring til palestinske menn og kvinner om å utføre flere slike handlinger. Feiringen av terroristene sender også ut sterke signaler til alle verdens nasjoner. Abbas og hans ledere legitimerer forbryternes grufulle handlinger og godtar at drap på uskyldige mennesker er både heltemodig og greit når det handler om jøder. Abbas og hans ledere demonstrerer på denne måten at de bryter med de lands demokratiske normer og regler som han selv mottar store pengesummer fra. Dette er ingen nyhet eller overraskelse, men det aktualiserer igjen at Norge og landene som gir pengestøtte må stille krav til mottakeren av støtten. Frigivelsen av drapsmennene har vekket harme og avsky inne i Israel og skapt debatt og uro i det israelske folket og i Knesset. Israel har selv godtatt fangefrigivelsene under sterkt press som en del av forhandlingene, men det er dermed ikke gitt at vi etter frigivelsene skal være ukritiske av denne grunn. Norge bør selvfølgelig ikke blande seg opp i de pågående forhandlingene, men det er helt betimelig at den norske regjering bør vurdere å ta en ny titt på Abbas og de palestinske selvstyremyndigheters bruk av hvordan palestinerne forvalter de bistandmidler de mottar og videre også spørre hvem som finansierer terroristene sine utbetalinger. Undertegnede ønsker ikke at denne støtten skal oppheves, men de siste tids begivenheter viser behovet for eventuell øremerking av midlene. Israel støtter også den norske pengestøtten til de palestinske selvstyremyndightene. Den norske befolkning er heller ikke ukjent med hva slags praksis onkel Sam selv håndhever når det gjelder terror og drap på egen jord og også i andre land. USA ville nok aldri løslatt en fange som er dømt for drap og terror, men når det gjelder Israel ser det ut som egne oppfatninger av lov og rett ikke gjelder lenger for Obama administrasjonen når det handler om Israels fredsforhandlinger. SAGT Vi har en moralsk forpliktelse til å hjelpe. Utenriksminister Børge Brende (H), om tyfonofrene på Filippinene, til Vårt Land Det eg er redd for, er at den nye europaministeren ikkje blir ein forsvarer, men ein postkasse for Brussel sine direktiv. SV-leiar Audun Lysbakken, til Klassekampen Det er ikke sånn at vi står og tripper og lengter etter å komme oss ut i streiker og aksjoner, men blir vi utfordret, så er vi beredt til å bruke våre kampmidler. Fagforbundets leder Jan Davidsen, ifølge Aftenposten Jeg tror Deila er typen som kan åpne veien for norske trenere i større europeiske ligaer. Tidligere landslagsspiller Jan Åge Fjørtoft om Strømsgodsets trener, til VG

4 4 NYHETER DAGEN - tirsdag 12. november 2013 Tips oss: Tlf: E-post: nyhetsleder@dagen.no Trosopplæring som g Hardt arbeid er suksessoppskriften bak et lederutviklingsprogram for ungdom på Gjøvik. LupY er blant de nominerte til trosopplæringsprisen som deles ut onsdag. Johanna Hundvin Almelid johanna.hundvin.almelid@dagen.no «Ringer i vann» er temaet på årets trosopplæringskonferanse som går av stabelen i Lillestrøm 13. november. Ti år er gått siden reformen ble vedtatt i Stortinget. Da ble den første konferansen holdt med rundt 200 deltakere. Onsdag samles rundt 1800 for å få kunnskap og bli inspirert til å drive lokal trosopplæring. Blant årets gjester er advokat Geir Lippestad som skal dele sine tanker om hvilke verdier som er samlende i et livssynsåpent samfunn, og hva som er veien videre for dette arbeidet. Tre nominert På konferansen skal det også deles ut en pris til et arbeid som på en særlig måte har fremmet trosopplæring og kirkelig undervisning. Tre lokale aktører er nominert: Fadderpakker i Nittedal og Hakadal menigheter, pastamesse i Hauketo/Prinsdal menighet og Trosopplæringen i Gjøvik. Der har syv menigheter etablert en tverrfaglig stab som samlet driver trosopplæringen, og sentralt i arbeidet står LupY - et lederutviklingsprogram for ungdom etter konfirmasjonstid. Etter sju år med systematisk arbeid har det vokst fram et pulserende ungdomsmiljø som synes det er greit å være leder i kirkelig sammenheng, opplyser Karsten Torp, leder for trosopplæringen i Gjøvik. Tall viser at rundt prosent av konfirmantene ønsker å bli med som ledere etter endt konfirmasjonstid. I løpet av en periode på to år får de tilbud om systematisk opplæring. Noen kurs er obligatoriske, som for eksempel «jeg - en leder». Der undervises det om hva det betyr å være leder i en kristen sammenheng, opplyser Torp. FAKTA Trosopplæringsprisen IKO Kirkelig pedagogisk senter deler årlig ut en pris til menigheter, samarbeidsenheter, organisasjoner eller grupper som på en særlig måte har fremmet trosopplæring og kirkelig undervisning. De ønsker blant annet å framheve aktiviteter som involverer barn og unge, stimulerer til tverrfaglig samarbeid i menighetene og kan være til inspirasjon for andre. Vinneren får kroner og et kunstverk av Helge Bøe. Prisen deles ut på Trosopplæringskonferansen i Lillestrøm 13. november. Prøving og feiling Under årets trosopplæringskonferanse har en gruppe ungdommer fra Gjøvik fått ansvar for å filme det som skjer på scenen, og vise det på storskjerm. Opplæringen har de fått gjennom trosopplæringsmidler. Når menighetene på Gjøvik arranger større felleskirkelige arrangement, er det i stor grad ungdomslederne som tar hånd om det. Det høres enkelt ut, men etter flere års prøving og feiling har de blitt drillet og lært opp. Vi bruker våre krefter til å stå bak ungdomslederne, som produserer langt mer enn det vi kan klare, sier Torp. De har aldri foretatt noen måling på hvor mange som blir kristne gjennom arbeidet, men de ser at mange får en styrket relasjon til Gud. Når de har vært med i to-tre år, er det alltid noen som bekjenner seg som kristne, forteller Torp. Mangler midler Ti år etter at trosopplæringsreformen ble vedtatt, mangler det fortsatt 115 millioner til trosopplæring til alle landets døpte. Fremdeles er det rundt barn i menigheter som venter på å gjennomføre reformen lokalt. Noen steder står de klare til å bygge opp trosopplæringen men blir skuffet år etter år fordi ressursene utebli, sa Kristine Aksøy, Kirkerådets seksjonsleder for barn, unge og trosopplæring til Dagen tidligere i år. Pastamesse i Hauketo/Prinsdal PASTAMESSE: Pastamessen i Hauketo/Prinsdal menighet er egentlig et dansk konsept. Pastamesse er en gudstjeneste for barn i barns høyde. FOTO: Kristian Fjeldstad VAREMERKE: Et av varemerkene til pastamessen er en diger papegøye som kommer på besøk for å snakke med barna og predikanten. FOTO: Kristian Fjeldstad menighet er blant de som aldri har fått midler til sitt arbeid. Det inneholder formidling av bibelfortellinger og sanger. Et av varemerkene til messen er en diger papegøye som kommer på besøk for å snakke med barna og predikanten. Etter messen spiser gudstjenestedeltakerne kjøttdeig og pasta sammen. Foreldre og barn trives og vil gjerne komme tilbake. Vi ser at mange i området er positive til kirken selv om de ikke kommer på søndagsgudstjenesten, sier Ingrid Louise Mehus, som er leder for arbeidet. Fadderpakker i Nittedal og Hakadal menighet er den tredje nominerte. Siden 2010 har de delt ut rundt 440 pakker som skal hjelpe fadderne å følge opp dåpsbarn og foreldre. Dagen FADDERPAKKE: Fadderpakken i Nittedal og Hakadal menigheter består av en pose med tre innpakkede gaver som deles ut til alle faddere i kirken etter dåpshandlingen. FOTO: Kjell Asgeir Skartseterhagen GJØVIK: Sju menigheter har etablert en Vil ha raskere etikkvurdering i Oljefondet Finansdepartementet somler og bruker for lang tid på å vurdere om selskaper skal kastes ut av Oljefondet, mener miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner. I en kronikk i Aftenposten mandag skriver Organisasjonene i Forum for Utvikling og Miljø at de mener departementet bør bruke maksimalt seks måneder på å bestemme seg for om Oljefondet bør kvitte seg med et selskap. De mener Oljefondets etiske arbeid er blitt svekket de siste årene, blant annet fordi etikksaker er blitt liggende stadig lenger til behandling i Finansdepartementet. Tiden det tar fra Finansdepartementet mottar Etikkrådets tilrådinger til de blir offentliggjort varierer sterkt fra sak til sak. Ved siden av at prosessen i Etikkrådet er omstendelig, blir mange saker liggende i Finansdepartementet i godt over ett år før beslutningen offentliggjøres. Saken det har tatt lengst tid å vurdere var om Petro China skulle utelukkes på grunn av grove krenkelser av menneskerettighetene. Etter 559 dager konkluderte departementet med å gå imot Etikkrådets anbefaling. Det tok 370 dager å avgjøre at selskapet Alstom skulle utelukkes for grov korrupsjon. Det er uheldig at det går så sakte. Det gjør at sakens opplysninger kan bli utdaterte. Det kan også være situasjoner som i seg selv gjør det viktig at man påpeker forhold raskt, sier Etikkrådets leder, Ola Mestad. NTB Mener fysisk aktivitet er viktigst Foreldre med barn i barnehage mener det er viktigere å vektlegge fysisk aktivitet enn språk i barnehagen. 86 prosent av de spurte i en undersøkelse Opinion Perduco har gjennomført, sier helse og fysisk aktivitet er det temaet de ønsker at barnehagen skal ha størst fokus på. 77 prosent mener språkutvikling er viktigst, skriver Dagsavisen. NTB Enklere regler for flypassasjerer Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) vil forenkle reglene for fortolling av flybagasje. Han ha slutt på at reisende fra utlandet må sjekke inn bagasjen på nytt når de skal fly videre i Norge. Vi må forsikre oss om at vi tar alle nødvendige hensyn til for eksempel en forsvarlig tollbehandling. Men jeg kan si at dette er en sak som vi absolutt må få løst, sier Solvik-Olsen til Aftenposten. Samferdselsministeren sier han akter å gjennomføre forenklingen som en arbeidsgruppe med representanter fra Avinor, politi, Tollvesenet, flyselskaper og Mattilsynet har bedt om. NTB

5 DAGEN - tirsdag 12. november 2013 NYHETER 5 ir «ringer i vann» tverrfaglig stab som samlet driver trosopplæringen i Gjøvik. Bildet viser LupY-ledere i undervisning om Bibelen på konfirmantleir. FOTO: Andreas R. Pettersen HJELP TYFONOFRENE PÅ FILIPPINENE! SMS NØDHJELP til 2468 (200,-) benytt kontonummer , eller ring (200,-)

6 6 Nyheter DAGEN - tirsdag 12. november 2013 Varsler tøffe budsjettrunder på Stortinget IGANG: Budsjettforhandlinger startet i Stortinget i går. Fra venstre Gjermund Hagesæter (Frp), Svein Flåtten (H), Hans Olav Syversen (KrF) og Terje Breivik (V). FOTO: Gorm Kallestad, NTB Scanpix Frp advarer KrF og Venstre mot for høye forventninger til budsjettforhandlingene. De to støttepartiene vil forhandle om alt fra skatt til familiepolitikk, kollektivtrafikk og bistand. En time varte det første av flere møter i går mellom forhandlerne fra de to regjeringspartiene og de to støttepartiene. Da hadde de lagt fram sine posisjoner, og de fire gikk hver til sitt for å søke råd hos sine partifeller. Det er altfor tidlig å si noe om det materielle innholdet i dette, sa Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten. På forhånd hadde regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gjort sitt for å å dempe forventningene hos KrF og Venstre. Avstanden er stor, og forventningene svært høye kanskje urealistisk høye på enkelte områder, sa finanspolitisk talsmann Gjermund Hagesæter i Frp idet forhandlingene tok til mandag morgen. Hagesæter er optimist, men advarer om tøffe forhandlinger. Det blir ikke lett. Det er skummelt hvis alle tror det blir lett, for da kan det bli ganske tøft, sier han. Familie og grønn skatt Hans Olav Syversen har med seg til forhandlingene lista over prioriteringer som sentralstyret til Kristelig Folkeparti har utarbeidet i helgen. Det går på en god sosial profil, en god familieprofil og at vi får et grønt skatteskifte, oppsummerer han. Partiet har selv antydet at det kan bli en utfordrende kamp å beholde skatteklasse 2 for ektepar, som sørger for lavere skatt der den ene ektefellen har lav eller ingen inntekt. For KrF er det også viktig å gi mer til familiene. Økt kontantstøtte for ettåringene, økt engangsstønad ved fødsel og adopsjon og lavere barnehagesatser for familier med lav inntekt står på ønskelista. Partileder Knut Arild Hareide har også satt seg fore å sikre støtte til yngre pleietrengende. Venstres Terje Breivik har på sin side med seg partiets alternative budsjett. Han blinker ut miljø, klima, kollektiv- og jernbanesatsing og fattigdomssatsing som viktige områder, men er forsiktig med å spå om hvor de hardeste kampene vil stå. Både Venstre og KrF ønsker et skattesystem som oppmuntrer til mer miljøvennlige valg. Dessuten har begge med seg en bønn fra studentene om å redde 11 måneders studiestøtte, som Høyre/Frpregjeringen fjernet fra de rødgrønnes opprinnelige budsjettforslag. Målet for samtlige er enighet før torsdag klokka 10, når finanskomiteen etter planen skal møtes. Men Syversen, som leder finanskomiteen, vil ikke sette så «strikte grenser». Vi vet alltid hvordan forhandlinger kan ta litt lengre tid noen ganger enn det man tror, sier Syversen, og viser i stedet til reglementet for Stortinget som sier at finansinnstillingen skal være klar 20. november. Holder fast ved profilen De samme fire partiene har allerede vært gjennom tøffe forhandlinger sammen, som førte til samarbeidserklæringen etter valget. Regjeringen er etter denne erklæringen forpliktet til å forhandle med de to partiene før de eventuelt søker støtte hos andre opposisjonspartier. Frps Hagesæter viser til at regjeringspartiene allerede har tatt hensyn til samarbeidserklæringen i budsjettforslaget som finansminister Siv Jensen la fram fredag. Det som er viktig for regjeringspartiene, er at vi opprettholder profilen på budsjettet. Dette er et budsjett for vekst og velferd både på kort og lang sikt, og det er viktig at man ikke rokker ved at dette er et trendskifte og at man opprettholder denne nye kursendringen som regjeringen har lagt opp til i budsjettet, sier Hagesæter. NTB Nå kan du sjekke kvaliteten på sykehusbehandling Med et enkelt tastetrykk kan vi for første gang sjekke kvaliteten på behandlingen som gis i norske sykehus. Sammen med ekspertise og sjefer på ulike nivåer i Helse-Norge åpnet helseminister Bent Høie (H) mandag nettstedet Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, der resultater fra medisinske kvalitetsregistre offentliggjøres for første gang. En viktig milepæl, men bare en milepæl på veien mot noe som er enda bedre, sier helseminister Bent Høie. Han forsikrer at han vil følge det videre arbeidet nøye og sikre gode rammevilkår. Sverige først i løypa Sverige og Danmark ligger foran Norge både i etableringen og systematisk bruk av medisinske kvalitetsregistre. Men heller ikke i Norge er registre for enkelte sykdommer noe nytt. En rekke registre har vært i drift i flere år og har resultater å vise til, mens andre registre er i en oppstartsfase og dermed ikke har data tilgjengelig ennå. I dag har 45 kvalitetsregistre fått nasjonal status fra Helse- og omsorgsdepartementet. Ønsket om å forbedre helsetjenesten har vært en viktig drivkraft ved opprettelsen av registrene, som blant annet gir mulighet til å avdekke eventuelle forskjeller i kvalitet mellom sykehus og geografiske grupper. Avdekker mye Men data fra registrene kan brukes til langt mer, blant annet til forskning på behandlingsmetoder og resultater. De kan også brukes til å følge opp klinisk praksis for å avdekke om faglige retningslinjer blir fulgt og gir ønsket effekt. De gir også mulighet for å sammenligne virkningene av ulike behandlingsopplegg og tiltak. Målet er at resultater fra kvalitetsregistre skal gjøres tilgjengelig årlig. NTB

7 DAGEN - tirsdag 12. november 2013 Nyheter 7 MENINGSFULLT: Jeg synes det var meningsfullt med en liten markering under dette arrangementet, sier dialogprest Odd Kristian Reme, som her holder appell under markeringen i Stavanger. FOTO: Hilde Øvrebekk Lewis, Stavanger Aftenblad Minnet jødeforfølgelse med palestinaskjerf Da dialogpresten Odd Kristian Reme skulle tale på 75-årsmarkeringen for Krystallnatten, brukte han Palestina-skjerf. Misbruk av det som skjedde med jødene, sier Ervin Kohn. Ove Eikje ove.eikje@dagen.no Jeg tar sterkt avstand fra at han bruker minnet om Krystallnatten til å markere andre politiske spørsmål, og dette er misbruk av det som skjedde med jødene, sier Ervin Kohn, leder av Det mosaiske trossamfund i Oslo, til Dagen. Odd Kristian Reme er leder for Kirkelig Dialogsenter i Stavanger. Han var invitert av arrangøren SOS Rasisme til å holde appell på torget lørdag. Det gjorde han iført et Palestina-skjerf rundt halsen. FAKTA Krystallnatten november 1938 ble tyske jøder utsatt for et massivt angrep i nazimyndighetenes regi. Angrepet ble framstilt som en folkelig reaksjon på en tysk diplomat i Paris. Denne natten innledet de såkalte novemberpogromene, som regnes som oppløpet til Holocaust. I år var det 75 år siden dette skjedde. Aktuelle utfordringer I en kommentar til Kohns synspunkter, påpeker Reme at minnet om Krystallnatten er viktig for han. Og det er ingen tvil om hva som er og skal være hovedsaken: Minnet om ofrene for antisemittisme, først og fremst dødsofrene for Holocaust. For meg er det samtidig riktig og naturlig å knytte Krystallnatten til aktuelle utfordringer, sier Odd Kristian Reme til Dagen. Han viser til kampen mot fortsatt antisemittisme og antijudaisme, og mot all diskriminering og undertrykkelse. Den eneste formen for markering av at jeg var, er og fortsatt forblir Palestinavenn, var et lite skjerf! Med det ønsket jeg å formidle at også Palestinavenner må stå opp mot antisemittisme. Og MISBRUK: Dette er misbruk av det som skjedde med jødene, sier Ervin Kohn, som er leder i Det mosaiske trossamfund i Oslo. FOTO: Ove Eikje det må ærlig talt kunne gå an, sier Reme. Kraftig debatt Etter at bildet av ham med skjerfet rundt halsen ble lagt ut på aftenbladet.no, har det ført til en kraftig debatt på Facebook. «Kvalmt», skriver Joatle Vehus. «Markeringen var Krystallnatten, og da er Reme med Palestina-skjerf upassende», skriver Ole Christian Maaland. «Har besøk av et jødisk ungt par. De fikk nesten sjokk, og de sa det var bedre om det ikke hadde vært noen markering. Skamme seg burde Reme gjøre,» skriver Marit Vigdel. Bevisst valg Odd Kristian Reme legger ikke skjul på at det var et bevisst valg at han brukte Palestina-skjerf. Jeg synes det var meningsfullt med en liten markering under dette arrangementet, sier Reme til Aftenbladet. Jeg mener det må være mulig både å markere og ta avstand fra antisemittismen og det som skjedde Krystallnatten og samtidig støtte den palestinske saken som handler om at begge folk må få like rettigheter, sier Reme. I sin appell var han opptatt av å løfte fram at rasisme og etnisk diskriminering er noe som gjelder alle, enten det er snakk om jøder i hele verden og for eksempel romfolk i Stavanger. Jeg ville få fram at det ikke har noe å si hvem de er, men at det er vår felles plikt å minnes ofrene for denne type hendelser, sier Reme. Misbruk Ervin Kohn reagerer på at presten trekker inn palestinernes sak i forbindelse med Krystallnatten. Det er en utnyttelse av denne alvorlige hendelse, og forsøk på politifisering av en viktig markering, sier Kohn. Han legger til at flere steder i landet har markeringen av Krystallnatten blitt noe helt annet enn det var tenkt. Derfor har Det mosaiske trossamfund tatt over eierskapet av markeringen i Oslo, og dagen ble avviklet i samarbeid med Antirasistisk Senter og Ungdom mot rasisme, sier Ervin Kohn. «November-pogromene» Det var nazistene som gav den navnet Krystallnatten. HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, bruker ikke denne benevnelsen, men heller «november-pogromene». Det var nemlig ikke bare materielle ødeleggelser som ble ødelagt denne natten. Jøder ble drept og mange slått, blant annet ble barn tatt ut av barnehager og påført vold. Et hundreårig kulturelt samarbeid mellom jøder og Tyskland opphørte som en følge av denne hendelsen, sier Ervin Kohn. DAGEN

8 8 NYHETER DAGEN - tirsdag 12. november 2013 Må skrive nynorsk på Twitter I går melde Hordaland politidistrikt på mikrobloggtenesta Twitter at det var «Alarm i Strusshamn kirke: alt ok - Ikke tegn til innbrudd på stedet». Men no kan det bli færre slike meldingar. For Kulturdepartementet er klinkande klare til politidistriktet: Dei må bruke nynorsk, også i sosiale medier, skriv Bergensavisen. Konklusjonen kom etter at ein askøyværing hadde klaga til Språkrådet på at operasjonssentralen bryt mållova i sosiale medier. Dei aller fleste meldingane er på bokmål. Men sidan Hordaland politidistrikt har eit geografisk tenestedistrikt med nynorsk som fleirtalsmål, skulle alle meldingane vore skrive på nynorsk, heiter det i brevet frå departementet. DAGEN Unge vil ha søndagsåpne butikker Den nye regjeringen mener butikkene selv må få bestemme om de skal kunne holde åpent på søndager. Unge og byfolk er mest positive til forslaget. 48,8 prosent er imot regjeringens forslag om søndagsåpne butikker, mens 46,3 prosent støtter forslaget, viser en undersøkelse Sentio har gjort for Nationen. En større andel menn enn kvinner er åpne for forslaget. Mens over 54 prosent av kvinnene sier nei, sier nesten 52 prosent av mennene ja. Mens om lag 64 prosent av dem under 30 år gjerne vil kunne handle i de samme butikkene på søndager som ellers i uka, mener en like stor andel av dem mellom 50 og 60 at dette ikke er noen god idé. NTB STØTTER: Israels president Shimon Peres (t.h) vendte tidligere i høst seg til leder i Europarådet, Thorbjørn Jagland, for å få hans støtte til omskjæring av guttebarn i Europa. I brevet brukte han fornavn for å understreke den nære forbindelsen. Nå forsvarer Jagland omskjæring av guttebarn. Bildet er tatt under Peres sitt besøk i Norge i FOTO: TERJE BENDIKSBY, NTB SCANPIX Jagland forsvarer rett til omskjæring Torbjørn Jagland forsvarer jøders rett til å omskjære gutter. For en måned siden skrev president Shimon Peres brev til Jagland med bønn om hans støtte til dette. JOHN SOLSVIK ASTRID DALEHAUG NORHEIM redaksjonen@dagen.no Generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland, skriver i et leserinnlegg i Aftenposten at omskjæring av nyfødte gutter er med på å sikre det jødiske folks fortsatte eksistens. Omskjæring er en del av jødenes religiøse praksis, og Jagland hevder han entydig forsvarer jøders religionsfrihet og rett til omskjæring. Ikke minst er dette viktig sett i lys av det jødene har vært utsatt for i Europa, skriver han. Jødene ser på retten til å utøve sin religion som et spørsmål om det i det hele tatt er mulig å leve et jødisk liv i Europa, skriver Jagland. Personlig brev Israels president Shimon Peres skrev et personlig brev til sin norske venn Thorbjørn Jagland for en måned siden fordi Europarådet hadde vedtatt en reso- lusjon 2. oktober der de oppfordret sine medlemsland å innføre lovforbud mot omskjæring av gutter. I brevet ber han Jagland å sørge for å få omgjort vedtaket i Europarådet. Jødiske samfunn i hele Europa vil bli sterkt rammet om de skulle se sine kulturelle og religiøse rettigheter bli tråkket på av Europarådet, en institusjon som er opptatt av å beskytte disse rettighetene, skrev Peres. Grunn til varsomhet Jagland har tydeligvis tatt brevet til etterretning og skriver at det i dagens Europa er Jødene ser på retten til å utøve sin religion som et spørsmål om det i det hele tatt er mulig å leve et jødisk liv i Europa. THORBJØRN JAGLAND, GENERALSEKRETÆR I EUROPARÅDET særlig grunn til å være varsom med å gripe inn i folks religiøse følelser. Han peker på at nordmenn er flinke til å mene det rette i forbindelse med Krystallnatten. Men når det kommer til reell forståelse for jødenes religiøse følelser og den frykt de føler som følge av historien her i Europa, skorter det ofte. I stedet for forbud og begrensninger burde vi tilrettelegge for at omskjæring kan skje under de beste medisinske forhold. Det er det minste vi kan gjøre for å sikre en minoritet som også vårt folk dessverre bidro til å forsøke å tilintetgjøre, skriver Jagland. Lovforslag Helseminister Bent Høie (H) varslet før helgen at han før påske vil ta stilling til hvorvidt regjeringen kommer til å gå inn for omskjæring av guttebarn i det offentlige helsevesenet. Den rødgrønne regjeringen tok opp det kontroversielle spørsmålet og sendte for mer enn to år siden spørsmål om omskjæring ut på høring. De konkluderte aldri i saken. Nå vil Høie ha fortgang i saken. Vi tar sikte på å legge frem en FAKSIMILE DAGEN 9. OKTOBER 2013 proposisjon før påske, sa Høie til Aftenposten før helgen. Et flertall av partiene på Stortinget ønsker å regulere praksisen med omskjæring av guttebarn, ifølge Aftenposten. Hvert år omskjæres et ukjent antall muslimske og jødiske guttebarn av religiøse årsaker i Norden. Omskjæringen skjer fra guttene er noen dager gamle og opp til de er ti-tolv år. Både Barneombudet og Legeforeningen ønsker en aldersgrense på 16 år. DAGEN

9 DAGEN - tirsdag 12. november 2013 ANNONSE 9 Frivillig i kristen-norge? Samhold Velkommen til Kristen-Norges eget forsikringsselskap Nå kan du tegne dine privatforsikringer hos oss! Forsikring innebærer å være en del av et felles- skap. Knif Trygghet eies av 55 ulike organisasjoner og kirkesamfunn, og deler deres kristne grunnsyn og verdier. For oss er det viktig å tilby gode forsikringsløsninger til en konkurransedyktig pris. Vi hjelper deg med å avdekke hvilke forsikringsbehov du har - og ikke har. All avkastning fra forsikringsdriften forblir i KNIFfelleskapet, slik at mest mulig ressurser kan føres tilbake til kristent arbeid. Er du ansatt, Knif Trygghet tilbyr gode forsikringer til konkurransedyktige priser. Vi er 100 % eid av kristen-norge. Overskuddet forblir i fellesskapet. Bestill forsikringene dine på eller ring oss på tillitsvalgt eller har tjeneste som frivillig i Kristen-Norge ta kontakt med oss for å få et forsikringstilbud. Velg KNIF-fellesskapet og vær med å styrke Kristen-Norge. Bestill forsikringene dine direkte på

10 10 UTLAND DAGEN - tirsdag 12. november 2013 Tips oss: Tlf: E-post: nyhetsleder@dagen.no Drap, ran og f SELVBIOGRAFI: Pakistanske Malala Yousafzai har skrevet en selvbiografi, men den får ikke benyttes i pakistanske privatskoler. FOTO: OLIVIA HARRIS, Reuters/NTB Scanpix Pakistanske skoler forbyr Malalas selvbiografi Pakistanske privatskoler får ikke ta i bruk Malala Yousafzais selvbiografiske bok fordi den er antipakistansk og antiislamsk, opplyser pakistanske tjenestemenn. Ja, vi har forbudt Malalas bok («Jeg er Malala») fordi dens innhold er imot vårt lands ideologi og islamske verdier, bekrefter lederen for Pakistans privatskoleforbund, Kashif Mirza. Ingen av skolene kommer til å kjøpe boken til sine biblioteker eller andre pensumrelaterte formål på skolens område, fortsetter han og avviser at forbudet er innført som følge av press fra militante grupper. Tidligere har Taliban truet med å angripe pakistanske bokhandlere som selger Malalas bok. 16 år gamle Malala har i flere år kjempet for pakistanske jenters rett til å gå på skole. Hun ble kjent verden over etter at hun ble skutt i hodet på en Nord-Korea skal i begynnelsen av november ha henrettet 80 personer offentlig. Mange ble angivelig henrettet fordi de skal ha smuglet sørkoreanske TVserier inn i det isolerte landet. Det melder den konservative sørkoreanske avisen JoongAng Ilbo, som siterer en anonym kilde. Minst en avhoppergruppe fra Nord-Korea bekrefter at de har hørt rykter om henrettelsene. Kilden, som nylig skal ha kommet fra Nord-Korea, forteller at henrettelsene ble gjennomført i sju byer 3. november. I byen Wonsan skal myndighetene ha mønstret tilskuere på et stadion for å bevitne at åtte personer ble skutt av en eksekusjonspelotong. De fleste var anklaget for å ha sett skolebuss av Taliban i oktober i fjor. Uakseptable holdninger Forbudet er rettet mot boken og ikke imot Malala, presiserer Mirza. Han sier om lag privatskoler over hele Pakistan sto sammen om å støtte henne etter skyteepisoden i fjor. Men holdningene hun uttrykker i boken sin, er «uakseptable», fortsetter Mirza. Hun er vår datter, og hun er selv forvirret når det gjelder boka. Hennes far har bedt om at avsnittet som omhandler Salman Rushdie, blir fjernet, og at det skrives «fred være med ham» etter navnet på vår hellige profet Muhammed, sier Mirza. Salman Rushdie ble beskyldt for blasfemi da han ga ut romanen «Sataniske vers» i Han måtte gå under jorden da Irans overhode ayatolla Khomeini året etter utstedte en fatwa med ordre om å drepe ham. Fatwaen ble senere trukket tilbake. NTB Nord-Korea skal ha henrettet 80 personer offentlig ulovlig på sørkoreanske TVserier, andre for prostitusjon. Den Seoul-baserte nyhetssiden Daily NK, drevet av avhoppere fra nord, sier de ikke har hørt om henrettelsene. Men en annen nettside, North Korea Intellectual Solidarity, som også er drevet av avhoppere, meldte for flere måneder siden at det skulle være lagt planer for en bølge av offentlige henrettelser i Nord-Korea. Regimet frykter åpenbart at folks tankesett skal endres og forsøker derfor å skremme folk, sier en kilde fra nettstedet til avisen. Det å se på utenlandsk TV, særlig fra det kapitalistiske sør regnes som en alvorlig forbrytelse i Nord-Korea. NTB Det er døde overalt i byen og folk slåss om det som finnes av mat og rent vann. Organisasjonen Streetlight prøver å få sine folk bort fra øya Leyte. Stein Gudvangen stein.gudvangen@dagen.no Resultatene av supertyfonen Haiyans herjinger overskygger alt i de hardest tyfonrammede områdene i Filippinene. Midt i kaoset er Erlend Johannesen som startet organisasjonen Streetlight og driver et barnehjem. Han og 100 andre oppholdt seg på hjemmet og unnslapp nærmest mirakuløst, slik Dagen fortalte i går. Vil evakuere Nå vil ledelsen ha Johannesen og flere andre ut. Etter forholdene har de det greit, men vi prøver å få dem evakuert, forteller styreleder Robert Hoven i hjelpeorganisasjonen til Dagen. Johannesen har vært i Filippinene i åtte år. Der har han giftet seg med en filippiner, og han og kona har to barn. I Norge har den lille organisasjonen med tilknytning til Levanger i Nord-Trøndelag et styre på fire samt ti frivillige medarbeidere, men ingen ansatte. I tillegg til familien Johannesen, ønsker organisasjonen å få ut tre unge norske frivillige og de 23 guttene som har bodd på barnehjemmet. Dessuten søkte ansatte på barnehjemmet og deres nærmeste, i alt et syttitalls mennesker fra slummen, seg til barnehjemmet like før tyfonen feide inn over Leyte og den østvendte kystbyen Tacloban som er provinshovedstad og har innbyggere. Det meste av byen er rasert, og det er knapt infrastruktur igjen. Hytter, hus og alle slags bygninger er helt eller delvis ødelagt. Her må alt bygges opp fra grunnen, barnehjemmet også. Skip med norsk nødhjelp på vei Et treningsskip som brukes av Norwegian Training Centre (NTC) på Filippinene, er satt inn i nødhjelpsarbeidet etter tyfonen Haiyans herjinger. NTC lærer opp og utdanner filippinsk mannskap som skal jobbe på norskeide skip. Senteret ble etablert i 1990 av Norges Rederiforbund. For kort tid siden chartret vi skipet «Kapitan Felix Oca» for å bruke det til trening og opplæring av våre kadetter. Da tyfonen rammet Filippinene hardt var det klart at det er behov for umiddelbar nødhjelp, sier kaptein og leder FAKTA Supertyfonen Haiyan Tyfonen Haiyan, kalt en supertyfon, rammet det sentrale Filippinene fredag 8. november. Den tropiske stormen kom inn fra Stillehavet i en fart av over 300 kilometer i timen og rammet hardest i provinshovedstaden Tacloban på øya Leyte. Haiyan er en av de verste stormene man har registrert, og det er ventet at dødstallene vil overstige mennesker. Store bølger slo inn over østkysten av øya og tok med seg hele strøk med enkle hus og hytter langt inn på land prosent av husene skal være ødelagt der og i omkringliggende landsbyer. I Tacloban meldes det om lik i mengder i gatene og slåsskamper på grunn av knapt med mat og rent vann. Ran og drap virker også å være hyppige. Den lille norske hjelpeorganisasjonen Streetlight prøver å få sine folk ut blant annet av frykt for epidemier. EVAKUERES?:Streetlight-ledelsen i Norge håper å kunne få Erlend Johannesen og familien samt de tre norske frivillige ut av katastrofeområdet etter at tyfonen Haiyan traff øya Leyte i Filippinene. FOTO: Streetlight Én datamaskin Telesamband og internett er også nede. Den lille informasjonen Streetlight har fått tak i, er kommet via en datamaskin lokale myndigheter har stilt til rådighet. Den har Erlend Johannesen brukt i to korte økter på til sammen en halv time og i korte trekk meldt fra hjem om situasjonen. Drap og epidemifare Det er først og fremst helsemessige årsaker til at Streetlight ønsker å få grunnleggeren, hans familie og de for senteret, Erik Freberg Blom, til NTB. Stort behov Det tar rundt to døgn fra Manila til den hardt rammede havnebyen Tacloban. Skipet skulle etter planen dra til Tacloban uansett. Det ligger nå i Manila og drar med en gang det er fylt opp, sier Blom, som ikke kan si noe nærmere om når skipet er klar til å dra. Men det kommer bidrag hele tiden. Mens jeg snakker med deg nå har jeg fått inn en melding om at energidepartementet her på Filippinene bidrar med fire tonn med VANSKELIG: Forholdene er begredelige begrensede mengder. FOTO: ROMEO RANOCO, Reut norske frivillige ut av området. Det flyter av lik i gatene, så faren for en epidemi er stor. Det er også en psykisk påkjenning å være i et slikt Harmageddon der folk drepes over nødrasjoner, sier Hoven. I restene av barnehjemmet kan de ikke engang oppbevare mat eller vann til eget bruk. Til det er nødrasjonspakker, sier han. Blom tok kontakt med det lokale filippinsk-norske handelskammeret i Manila søndag og ba om støtte til å fylle skipet med nødhjelp og raskt få hjelpen av gårde. Det er et stort behov for nødhjelp i hele det østlige Filippinene, forklarer Blom og sier at NTC stilte opp med 1 million pesos (rundt kroner) som en begynnelse. Det norske næringslivet stiller også opp, samt at lokale myndigheter, WHO og FNs matvareprogram deltar for å fylle skipet med nødhjelp. NTB

11 DAGEN - tirsdag 12. november 2013 UTLAND 11 rykt for epidemi for svært mange i byen Tacloban etter Haiyans herjinger. Køen er lang i retning av hjelpesenteret i byen der det er muligheter for å få utldelt mat og rent vann, men bare i ers/ntb Scanpix risikoen for ran altfor stor. De 100 som er der, balanserer på tynn tråd, sier Hoven som ellers vektlegger at man i Norge vet lite om situasjonen. Tre ungdommer Selv ikke alt av det lille han vet, kan Hoven dele med offentligheten, av hensyn til de nærmeste. Vi sier ikke noe om dem, men vi har tatt kontakt med de pårørende, og de er godt orientert om situasjonen. De frivillige må eventuelt selv stå fram offentlig hvis de ønsker det, sier Hoven som ikke vil si hvem de tre er. Han opplyser at de kom til Filippinene en uke før syklonen rammet. Men dette er yngre folk som har reist ut for dere? Jeg ber deg respektere at vi ikke vil gå ut med noen informasjon om disse tre, sier Hoven som sier at Streetlight ikke er primærkontakt for dem. I Utenriksdepartementet er det også lite informasjon å hente. Der har man navn på en del nordmenn i området, men slett ikke alle, så nordmenn bes kontakte ambassaden i hovedstaden Manila så UDs arbeid kan gå lettere. Uansett vil ikke UD navngi noen nordmenn eller si hvor mange som kan være berørt av tyfonen. Det er mange nordmenn der, men situasjonen er uoversiktlig, sier Astrid Sehl i UD til Dagen. Utenrikstjenesten har som alle andre en vanskelig oppgave så lenge telenettet i stor grad er ute av funksjon, opplyser hun. DAGEN HARDT RAMMET: Et luftfoto av den hardt rammede byen Tacloban. FOTO: ERIK DE CASTRO, Reuters/NTB Scanpix Hjelpeløse mot uværet Myndighetene trodde at evakuering av en million mennesker skulle hindre høye dødstall. Men tyfonen Haiyan var så kraftig at folk i deler av landet var totalt hjelpeløse. Filippinene blir stadig rammet av naturkatastrofer, og president Benigno Aquino prioriterer høyt forberedende tiltak for å hindre høye dødstall når uvær rammer Før tyfonen Haiyan traff land ble nesten en million mennesker evakuert fra høyrisikoområder. Det ble også etablert et varslingssystem. Aquino trodde derfor at de denne gangen var godt nok forberedt. Men styrken på tyfonen var så kraftig at tusenvis av mennesker likevel mistet livet da bølger på opp til 5 meter skyllet inn over land. Ifølge eksperter er det umulig for å myndighetene å beskytte befolkningen mot så sterke tyfoner, noe som betyr at det samme kan skje igjen. Hvor kunne de dratt? Denne stormen har ikke noe sidestykke så langt. Dette er utenfor menneskelig kontroll. De gjorde det de kunne. Mange liv ble reddet, sier Lawrence Jeff Johnson i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) til AFP. Jori Loiz ved det nasjonale meteorologiske instituttet sier det flate terrenget ved den hardt rammede byen Tacloban betyr at folk ikke har noe sted å gjemme seg når stormen og vannmassene kommer. Alle disse menneskene, hvor kunne de dratt? Om jeg var guvernør der, hadde jeg ikke klart å finne ut av hvor disse menneskene skulle bli evakuert til, sier Loiz. NTB

12 12 Utland DAGEN - tirsdag 12. november 2013 Hvordan Frankrike stanset Iran-avtalen Frankrike motsatte seg avtalen med Iran i Geneve lørdag fordi et fransk parlamentsmedlem hevdet at Israel ville angripe Iran dersom avtalen ble undertegnet. korrespondent JOHN SOLSVIK I ISRAEL Det var den franske folkevalgte Meyer Habib som lørdag hindret avtalen med Iran å bli undertegnet i Geneve. Habib, som er en venn av den israelske statsministere Benjamin Netanyahu, ringte den franske utenriksminister Laurent Fabius og advarte ham mot israelsk angrep mot Irans kjernefysiske anlegg dersom avtalen ble undertegnet. Dette meldte israelsk tv søndag. Det blir krig Jeg vet det vil skje, sa den franske folkevalgte Meyer Habib til Fabius på telefonen. Han fortalte at Netanyahu ville bruke makt dersom avtalen ble godkjent slik den forelå. Dersom dere ikke stiller strengere krav, vil Netanyahu angripe Iran. Jeg vet det kommer til å skje. Jeg kjenner ham. Dere må stille strenger krav dersom dere vil unngå krig, sa Meyer Habib. Søndag ble det kjent at Laurent Fabius avviste å sluttføre avtalen sent lørdag kveld. Det førte til en stans i forhandlingene med Iran og en plan om å møtes igjen 20. november. Teheran sa nei Fabius forklarte sine innvendinger i Geneve ved å hevde at Teheran satte seg imot krav om å stanse reaktoren i Arak der de produserer plutonium, og å redusere sitt lager med enriket uran. Jeg har kjent Meyer Habib i mange år, og han er en god venn både for meg og Israel. Han kjemper for Israel, om hva folk mener, han bryr seg svært mye om Israel og Jerusalem, og han har hjulpet meg til å styrke forbindelsene mellom Israel og Frankrike, sa Netanyahu i en video som ble lagt ut på YouTube i mai i år. I en pressemelding fra regjeringsmøtet søndag karakteriserte FAKTA Geneve-forhandlingene P5+1-forhandlingene i Geneve november Begrensning av Irans kjernefysiske produksjon Avtale klar lørdag ble stanset av Frankrike Netanyahu kaller avtalen dårlig og farlig Nye forhandlinger 20. november Netanyahu avtalen i Geneve som både dårlig og farlig. Farlig avtale Den er ikke bare farlig for oss, men også for dem. Den er farlig for verdensfreden fordi den reduserer presset og sanksjonene som det tok år å bygge opp, samtidig som Iran har opprettholdt sin kjernefysiske kapasitet og har styrket evnen til å utvikle plutonium-sporet, sa Netanyahu. Han sa at han i helgen hadde snakket med USAs president Barack Obama, Russlands president Vladimir Putin, Frankrikes president Francois Hollande, den tyske kansleren Angela Merkel og den britiske statsministeren David Cameron. Jeg er klar over det sterke ønske om en avtale, men hvorfor slik hast? Ikke en eneste iransk sentrifuge vil bli stengt, ikke en eneste, sa Netanyhu til disse lederne. Skuffet over USA I følge The Times of Israel hevder kilder i Jerusalem at Netanyahu og ministre som står ham nær, er oppgitt over USAs iver etter å oppnå en avtale. Washington virker nærmest redd for en konfrontasjon med Iran. Det er ikke slik man forhandler. Amerikanerne gir opp sine krav, og iranerne avslører USAs svake punkter, sier kildene. Israel regner med at den foreliggende avtalen ville gitt Iran muligheter til å enrike uran og dermed sette dem i stand til å produsere kjernefysiske våpen når de selv måtte finne det for godt. Dagen FRANSK NEI: Nær venn av Benjamin Netanyahu, den franske parlamentarikeren Meyer Habib, ringte lørdag Frankrikes utenriksminister som dermed hindret avtalen med Iran å bli undertegnet i Geneve, i følge israelsk tv. Netanyahu kaller avtalen både dårlig og farlig fordi ikke en eneste iransk sentrifuge vil bli avviklet, sier Netanyahu. FOTO: David Buimovitch, REuters/ NTB Scanpix Israel med medisinsk hjelp til Filippinene Israels største humanitære organisasjon sendte lørdag sju leger til katastroferammede Filippinene, og søndag dro eksperter på leting, redning og medisin fra Den israelske hær til landet. John Solsvik john.solsvik@dagen.no Direktør Shahar Zahavi i organisasjonen IsraAID sier det er vanskelig å få oversikt over omfanget av katastrofen, som mange sammenligner med tsunamien i Det indiske hav i 2004 der mellom og ble drept i 14 land. Få oversikt Først må vi skaffe oss oversikt over skadeomfanget ved katastrofen. Det er ingen medisinsk hjelp å få, så vårt første mål er å gi slik hjelp, sier Zahavi til Jerusalem Post. Søndag kveld sendte Israel et team på seks personer til Filippinene som er eksperter innen leting, redning og medisin. Fire av hjelpearbeiderne kommer fra Hjemmefronten til Den israelske hær (IDF) og to fra Utenriksdepartementet, og de skal vurdere behovene på bakken før Israel sender en større delegasjon til landet. De nærmeste dagene vil IsraAID sende spesialister innen traumebehandling og innen behandling av barn ved katastrofer. Traumebehandling og hjelp til barn er vanligvis noen av de mest prekære behovene i slike situasjoner, sier Zahav. Infrastrukturen ødelagt Ekspertene skal også se på infrastrukturen etter tyfonherjingene og vurdere hvordan IDF på best mulig måte kan hjelpe redningsarbeidet til regjeringen i Filippinene. Hjelpen fra Israel skjer etter direktiver søndag fra IDFs stadssjef Benny Gantz og regjeringen i Israel. Israel har flere ganger tidligere gitt slik hjelp ved katastrofer, som ved jordskjelvet i Haiti i januar 2010 og ved jordskjelvet i Tyrkia i Dagen

13 DAGEN - tirsdag 12. november 2013 Utland 13 I FOKUS: Oslo Freedom Forum setter fokus på situasjonen for menneskerettighetene på sitt årlige møte. Cuba og Kina var blant hovedområdene på årets møte. Fra venstre: Ali Ferzat Syria), Berta Soler (Cuba), initiativtaker Thor Halvorssen, generalsekretær Amnesty Norge, John-Peder Egenæs, og menneskerettsforkjemper Chen Guangcheng (Kina). FOTO: Berit Roald, NTB/Scanpix «Versting-land» skal vokte menneskeretter Natt til onsdag velges land som Cuba, Vietnam, Kina og Russland inn i FNs Menneskerettighetsråd. De skal passe på at andre land ikke bryter menneskerettene. Tor Weibye tor.weibye@dagen.no Menneskerettighetsrådet har 47 medlemsland og FNs generalforsamling skal nå velge 14 nye. I følge politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Gerald Folkvord, har valget svært liten betydning. Det meste er avgjort på forhånd: Da rådet ble etablert var ideen at det skulle være et reelt valg og at generalforsamlingen kunne si at enkelte land ikke var egnet som medlem i rådet. Nå er det blitt slik at landene lager avtaler seg imellom. Det skal velges fire land fra Asia, og det er fire land som er kandidater. Alle fire kommer til å bli valgt. Det er en veldig uheldig praksis som er blitt etablert. Landene sikrer seg mot ydmykelsen det er ikke å bli valgt inn. Særlig for et stort land ville et slikt nederlag være alvorlig, påpeker Folkvord. Press etterpå Han legger til at siden valget dessverre har liten betydning, er det FAKTA FNs MR-råd FNs Menneskerettighetsråd skal gjennomgå menneskerettighetssituasjonen i medlemslandene og utarbeide en landrapport Tirsdag kveld, New York tid, skal det velges 14 nye medlemmer til rådet som har 47 medlemsland til enhver tid Hvert land velges inn i rådet for en periode på tre år. Norge var medlem av rådet fram til 2012 Blant årets 17 kandidatland er Kina, Saudi-Arabia, Vietnam, Algerie, Cuba, Russland og Jordan desto viktigere hvordan man utfordrer landene etter at de er valgt til en plass i rådet. Vi vil ikke fraråde Norge å stemme på noen. At Kina, Russland og USA er med i rådet er viktig, for hvis de boikotter det vil det ikke ha noen betydning lenger. Siden USA har inntatt en konstruktiv rolle ser vi at rådet fungerer. Kina er bedre innenfor enn utenfor. Da er Norges rolle viktig, at man går til land som Kina, Vietnam og Russland og minner dem om at de har gitt løfter, de har tatt systemet på alvor og da forventer vi at de følger opp også, understreker rådgiveren. Alvorlige problemer Gerald Folkvord er klar over at RÅDGIVER: Gerald Folkvord er politisk rådgiver i Amnesty International, Norge. FOTO: Amnesty International listen over kandidatland inkluderer mange land som har alvorlige menneskerettighetsproblemer selv og at det er en utfordring at et land viser manglende respekt for menneskerettighetene selv skal kritisere andre land for brudd på de samme rettighetene. Det å være medlem i menneskerettighetsrådet betyr jo at landene går med på å underkaste seg internasjonal kontroll og at de lover å ta menneskerettighetene på alvor. Forrige gang Kina var medlem av MR-rådet var det ikke spesielt synlig at de brukte rollen for å bedre situasjonen på hjemmebane. Men Folkvord ser at det har skjedd noe i forkant av dette valget: Internasjonalt støtter de nå ideen om universelle menneskeretter, at alle gjelder for alle. Slik var det ikke tidligere. Kineserne har ment at menneskeretter var et vestlig prosjekt og rettigheter knyttet til fattigdom var det viktigste. At de anerkjenner at alle menneskeretter gjelder for alle, er et viktig skritt som ikke ville skjedd dersom de ikke hadde villet være medlemmer i MR-rådet, påpeker Folkvord. Han legger til at den kinesiske nyorienteringen ikke vil bety mye for mennesker i Kina. De vil ikke bli utsatt for mindre forfølgelse og tortur. Men hvis en tenker på at Kina er en viktig aktør i forhold til land i sør, et forbilde som et utviklingsland som er blitt supermakt, så er det viktig at Kina vil være en del av prosessen. Sterk oppfordring Den New York-baserte organisasjonen Human Rights Watch (HRW) har også engasjert seg i valget til menneskerettighetsrådet. I et brev til samtlige kandidatland, ber direktør Philip Lynch, innstendig om at de 17 landene følger opp 11 konkrete krav i forhold til egen praktisering av menneskerettighetene. Et av hovedpunktene er at landene slutter å legge hindringer i veien for organisasjoner og personer som kjemper for menneskerettighetene, og som rådet er avhengig av når de skal utarbeide sine landrapporter. DAGEN Hundrevis av overgrep mot kristne i Tyskland Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) melder om 414 tilfeller av overgrep mot kristne og kristne institusjoner i Tyskland i Det dreier seg om voldshandlinger, kirkeskjending og tyverier, melder avisen Die Welt. Av de 414 overgrepene var 18 voldshandlinger, fire tilfeller var skjending av gravplasser, og i 19 tilfeller ble kirker skjendet og ramponert. Ett overgrep skjedde mot en ortodoks kirke, mens tre ganger gikk det ut over evangeliske gudshus, og ti ganger var det katolske kirker som ble rammet. I 16 tilfeller ble kirker eller kristne institusjoner utsatt for tyveri eller tilgriset av slagord og graffiti. Dagen

14 14 DAGEN - tirsdag 12. november 2013 Menighet Tips oss: Tlf: E-post: nyhetsleder@dagen.no Bibelskole gir god rehabilitering Evangeliesenterets bibelskole på Varna kan vise til svært gode resultater. Bladet «Ennå er det håp» forteller at 80 prosent av elevene som går to år ved skolen, gjennomfører hele løpet. Rektor Hanne Sørmo er selvsagt strålende fornøyd med dette. Jeg må jo si at det er bra når 80 prosent av dem som gjennomfører to år hos oss, ikke har noe tilbakefall til rus. Vi skulle selvsagt ønsket oss et tall på hundre prosent, men 80 prosent skal vi ikke kimse av, sier hun. Da rektoren overtok roret for noen år siden, gikk hun gjennom elevlistene for å undersøke fakta. Og kartleggingen viser ar Evangeliesenterets bibelskole på Varna i Østfold er en suksess i rusomsorgen. Dagen Studentprestene betyr mye Sjømannskirken sine fem studentprester har en viktig funksjon overfor norske studenter som studerer i utlandet. Studentorganisasjonen ANSA sin levekårsundersøkelse viser stor tilfredshet blant studentene, men at ikke alle har det like bra. De største utfordringene er økonomi, boforhold, men også fysisk og psykisk helse. For mange er studentprestene et viktig holdepunkt. Vi har en tett og god dialog med studentprestene. Vi opplever at de er en ressurs for studentene, og spesielt i beredskapssituasjoner er Sjømannsirken en essensiell samarbeidspartner for Ansa, sier ANSA-president Vibeke Munthe-Kaas til Bud & Hilsen. Dagen Mangler bevaringsplan for kirkegårder Bare en av ti kirkegårder har en bevaringsplan. Nå mener kirkegårdsekspert at vi står i fare for å miste mange viktige kulturminner. Av de 2000 kirkegårdene som finnes i Norge, regner man med at under ti prosent har laget en bevaringsplan. I verste fall vil vi miste viktige kulturminner. Når festeavtalen opphører så skal gravminnene normalt fjernes fra kirkegården. Hvis de blir fjernet og knust, så har man mistet dem for evig og alltid, sier rådgiver i gravplassaker i Den norske kirke, Åse Skrøvset til NRK Sørlandet. Dagen Fikk ny lisens i Dubai Sjømannskirken i Dubai har endelig fått fornyet lisens fra myndighetene sin side til å drive videre, men daglig leder og sjømannsprest Gisle Meling sier til Bud & Hilsen at det har vært en lang prosess. Vi har jobbet med godkjennelseskravene de siste to årene, sier han. Dagen Leter etter kirker Konvertering er en av grunnene til at Den katolske kirken i USA beholder sin posisjon. Birgit Opheim birgit.opheim@dagen.no Noe av det mest frustrerende ved å være protestant, er at det ikke er noe sted å vende seg mot når du er klar til å avslutte en samtale om et kontroversielt tema, skrev Mark Galli, seniorredaktør i bladet Christianity Today for et par år siden. Han etterlyser autoritetspersonen eller institusjonen som kan «stilne kjetteriet» og bekjenner at han er en av de som har kjent seg lokket av katolisismen. Den katolske kirken i USA har den fjerde største i verden med sine godt og vel 75 millioner medlemmer. I flere tiår har en fjerdedel av amerikanerne tilhørt Den katolske kirke. Bak tallene skjuler det seg likevel bevegelser som er usynlige i statistikken. Dropper barnetroen Å forandre religiøs tilknytning er ikke uvanlig i USA. Tvert om. Hver fjerde amerikaner har forlatt troen de har vokst opp med til fordel for en annen religion eller «ingen religion». Sistnevnte gruppe har økt jevnt og trutt siden 1972 og er på nærmere 20 prosent i Den katolske kirke har opplevd størst mannefall nettopp som følge av denne religiøse vandrin- gen, ifølge tall fra Pew Forum s U.S Religious Landscape Survey. Mens en av tre amerikanere (31 prosent) har vokst opp i et katolsk hjem, vil bare en av fire (24 prosent) beskrive seg selv som katolikker. En av ti voksne amerikanere er tidligere katolikker. Om det ikke hadde vært for konvertering, og at det er uforholdsmessig mange katolikker blant de som immigrerer til USA, ville det sett mørkere ut for kirken som bygger på apostolisk suksesjon og peker tilbake til Jesu disippel, Peter som sin grunnlegger. Tall fra 2007 viser at nærmere tre prosent av den voksne befolkningen i USA har konvertert til katolisismen. Ikke band og kule pastorer The Christian Pundit, en blogg som et anglikansk ektepar står bak, la i sommer ut et innlegg kalt «Young Evangelicals Are Getting High» (Unge evangelikale er i ferd med å bli høykirkelige). Der skriver forfatteren at for 10 til 15 år siden var det de evangeliskkristne forsamlingene som var banebrytende. De hadde band, den kuleste ungdomspastor, profesjonelle barnevakter for alle kvinner som fulgte menighetens bibelstudieopplegg og et kirkebibliotek fullt av de nyeste kristne romanene. Forfatteren spør: Hvorfor skulle man bytte jeans, rettferdig handel-kaffe, bibel og moderne lovsanger med kirkeklær, faste, bibel og en prest? Det gir ingen mening å ønske å ville knele på et steingulv i stedet for å sitte i en behagelig stol. Dersom du hører om Jesus uansett, har det noen betydning? Det er snakk om en omvendelse til det konvertitten oppfatter som «fylden av kristen tro». Fire kriser Ifølge Scot McKnight, professor i Det nye testamentet ved Northern Seminary, Illinois har det en mening. Inntil de evangeliske kirkene forstår betydningen av autoritet, enhet, historie, liturgi og en rimelig sikkerhet i forhold til bibeltolkningen vil det forsatt være mange som konverterer til katolisismen, sier Scott i et foredrag med tittelen «From Wheaton to Rome: Why evangelicals become Roman Catholic». Han legger også til estetikk til listen. Scot McKnight har, med utgangspunkt i 28 enkeltmenneskers liv, studert årsaker til at protestantiske kristne konverterer til katolsk tro, og mener å ha funnet et mønster: Konvertitten er i en krise som berører særlig fire forhold: trossikkerhet, kirkehistorisk sammenheng, enhet i kirken og autoritet i bibeltolkningen. Det er snakk om en omvendelse til det konvertitten oppfatter som «fylden av kristen tro», forklarer Mc Knight som også har scot mcknight oppdaget at mange som konverterer gjør det på bakgrunn av en «dynamisk relasjon» til en tilhenger av romersk katolsk tro. Ett av eksemplene han nevner er Tim Drake, som har konvertert fra luthersk tro. At teologiske temaer ble gjort til gjenstand for stemmegivning ledet ham til Roma og bort fra Wittenberg, forklarer McKnight. KATOLISISME: «Hvorfor skulle man bytte jeans, rettferdig handel-kaffe, bi den voksne befolkningen konvertert til katolisismen. Bildet viser katolske steskapets klær. Messen ber om velsignelse og visdom for rettsvesenet og Få i Norge Lutheranerne i Norge har ikke fulgt etter USA i nevneverdig grad så langt. Andreas Dingstad, informasjonskonsulent i Oslo katolske bispedømme forteller at det i Norge var 71 konvertitter i Oslo og Trondheim i I fjor var tallet enda lavere. Da konverterte 52 personer. Ottar Myrseth i Den nordiskkatolske kirken i Ålesund har heller ikke merket mye bevegelse: Det er ikke noen ny bølge. Det virker som det er en del som sitter på gjerdet og venter på utfallet av vigselsliturgien for homofile i Den norske kirke, sier Myrseth. Han tror det kan komme konverteringer dersom Den norske kirke skifter syn. Forundret Det tror ikke Harald Hegstad, professor ved Menighetsfakultetet i Oslo. Jeg har ikke noen tro på en stor medlemsflukt. Det vil være noen markerte enkeltpersoner, men mye av medlemsflukten er tatt ut allerede, sier han. Hegstad opplever at det er en paradoks at det er autoritet og fasthet konvertittene er ute etter. Ja, den katolske kirke er en autoritet, men samtidig er det en valgt autoritet. Du må velge hvilken tradisjon du vil holde. Å følge en absolutt autoritet vil likevel basere seg på individualitet, sier Hegstad. MF-professoren har problemer med å forstå at protestanter går over til en kirke som tror på pavens ufeilbarlighet, helgendyrkelse og Maria-forbønn: Det er noe som har forundret meg med de markante, konfesjonelle lutheranerne som plutselig er blitt katolikker. Jeg skjønner det ut fra etiske og fellesdogmatiske spørsmål som de ønsker å ivareta, men de har ikke redegjort godt nok for hvordan de kan ta med seg det andre de får med på kjøpet. DAGEN

15 DAGEN - tirsdag 12. november 2013 MENIGHET 15 Nytt tema hver dag: Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: Familie Menighet Misjon Kultur FreDagen Les i morgen: Temasider om misjon og fadderskap øtter bel og moderne lovsanger med kirkeklær, faste, bibel og en prest?» spør en blogger i USA og viser til at unge evangelikale blir katolikker. I USA har nærmere tre prosent av prester som går inn i St Matteus katedralen i Washington, USA, til den årlige «røde messen», som i år ble holdt 6. oktober. Den røde messen har navnet fra rødfargen på premyndighetspersoner før starten på Høyesteretts nye virksomhetsperiode. FOTO: JONATHAN ERNST Kaffen smakte tynt I bønneboken som Andrea Palpant Dilley leser i hver søndag, står ikke ordet «kompis» en eneste gang. Birgit Opheim birgit.opheim@dagen.no Da hun var 21 år, forlot amerikanske Andrea Palpant Dilley barndomstroen og reiv Jesus-fisken av bilen sin som et symbolsk avskjedstegn. I boken «Faith and Other Flat Tires: Searching for God on the Rough Road of Doubt» (Tro og punkterte dekk: Å søke etter Gud på tvilens humpete vei) som kom ut i 2012 forteller hun om sin trosvandring bort fra den høykirkelige presbyterianske kirken. «Kompis, jeg døper deg» Da jeg kom tilbake til kirken etter en troskrise tidlig i 20-årene, begynte jeg å gå jevnlig i en forsamling som het Praxis. Det var en type kirke der den unge, hippe pastoren løftet et spedbarn i armene sine og sa med oppriktighet: «Kompis, jeg døper deg i navnet til Faderen, Sønnen og Den hellige ånd»,forteller hun i en artikkel i «Faith and Leadership» fra juli i år. Gudstjenesten var uformell. Forsamlingen satt i sammenleggbare stoler, sang rockete lovsanger og andrea palpant dilley mottok «buffetstil»-nattverd uten at prester var involvert i handlingen. Etter to år smakte kaffien tynt. Jeg savnet flergenerasjonsfellesskapet. Jeg savnet salmer og historie, sakramenter og estetikk, begrunner hun. Tilbake til prosesjon Da Andrea Palpant Dilley og familien flyttet til Texas, fant de seg en anglikansk kirke. Der begynner gudstjenesten med at de geistlige går i prosesjon opp kirkegulvet til alteret mens de bærer på et stort kors. En prest deler ut nattverd. Han velsigner også barna med håndspåleggelse. Vår Far blir sunget og det blir lest fra «the Book of Common Prayer» hvor ordet «kompis» ikke står en eneste gang på de sidene, sier hun. Nå som hun er over 30, ønsker Dilley «å være del av en institusjon som er mye større og eldre enn henne selv, en kirke som begynte før hun ble født og vil fortsette etter hun dør». Jeg hviler i tryggheten om at jeg har noe å lene meg mot, sier Dilley, som presiserer at det folk vil ha når de er i 20-årene ikke nødvendigvis er det samme som de vil ha ti år etter. DAGEN

16 16 Menighet DAGEN - tirsdag 12. november 2013 Sakramenter: I Ulf Ekmans siste artikkel i Keryx argumenterer han for viktigheten av sakramenter. Han tar også til orde for apostolisk suksesjon. FOTO: livets ord Ekman om enhet, katol Han mener vi har tilgang til syv sakramenter, og tror på apostolisk suksesjon. For første gang gir Ulf Ekman et intervju om sin reorientering mot de historiske kirkene. Bjørn Olav Hammerstad bjorn.olav.hammerstad@dagen.no Ulf Ekmans yngste sønn, Benjamin Ekman, tok steget over i Den katolske kirke nylig. Redaktøren for Livets Ord teologiske tidsskrift, Keryx, har også bestemt seg for å bli katolikk. Grunnlegger av Livets Ord og sjefredaktør for det teologiske tidsskriftet, Ulf Ekman, har de siste årene vist stor interesse for teologien innen de historiske kirkene. Blir ikke katolsk kirke I sin seneste artikkel i Keryx tar Ulf Ekman opp temaet kirkesyn, altså hvordan vi ser på kirkene fra Jesu tid og frem til i dag. Artikkelen har vekket en debatt i Sverige om hvor Ulf Ekman og Livets Ord er på vei. I helgen rykket hovedpastor, Joakim Lundqvist, ut med en sak på Livets Ords nettsider og slo fast at menigheten ikke er i ferd med å bli en katolsk kirke. FAKTA Ulf Ekman Svensk teolog og pastor. Ble ordinert til prest i Svenska kyrkan i Startet Skandinavias største frimenighet, Livets Ord, i Har drevet et omfattende misjonsarbeid, startet en rekke bibelskoler og har utdannet elever ved bibelskolen på Livets Ord i Uppsala. Har også startet friskoler. I neste uke skal Ulf Ekman selv tale for 2000 katolikker i Polen. Hva har skjedd med mannen som tidligere tok et oppgjør med etablissementet i kristenheten og reise opp en radikal selvstendig pinsekarismatisk forsamling i Uppsala? I sitt første intervju om prosessen svarer Ulf Ekman til Dagen om hvor han står teologisk og om han vurderer å konvertere til Den katolske kirke. Vil øke bevissthet Din siste artikkel i Keryx har skapt debatt. Du peker på en rekke områder frikirkeligheten bør tenke over. Kan du si litt om artikkelen? Artikkelen min er en refleksjon over nødvendigheten av et Har fire sønner. Den yngste har konvertert til Den katolske kirke. De senere årene har Ulf Ekman beveget seg i retning de historiske kirkene, blant annet Den katolske kirke. I mai 2013 overlot han pastoransvaret for Livets Ord til Joakim Lundqvist. dypere kirkesyn, ikke et oppgjør med detaljene i reformasjonen. Det ser jeg også professor Jensen (se intervju neste side, red anm) observerer. I flere år har jeg studert både nye karismatiske bevegelsen og historiske kirker fra et kirkemessig perspektiv og fra et enhetsperspektiv. Hva har vi som skiller, hva forener, hva har vi å gi, hva behøver vi av andre? Dette er bakgrunnen for artikkelen som bunner i et behov for en større bevissthet rundt kirkesyn i karismatiske miljøer. Egen mening På hvilken måte har din reorientering mot de historiske kirkene preget menigheten Livets Ord? Denne artikkelen er et uttrykk for mine egne høyst personlige teologiske refleksjoner og har ikke noen normerende funksjon i forhold til Livets Ords teologi. Den (Livets Ord, red anm.) er fortsatt en protestantisk karismatisk menighet. Det er likevel viktige spørsmål som må stilles og som jeg mener angår oss alle. Livets Ords teologiske tidsskrift Keryx fyller ti år i år. Hvilken funksjon opplever du at tidsskriftet har hatt disse årene? Å hjelpe pastorer og ledere til å bli bredere og dypere i sin teologi og å oppdage nye horisonter. Splittelser Vil du si at tidsskriftet er en teologisk veiviser? Ja, spesielt når det gjelder å våge og oppdage vår historiske arv og søke historiske koblinger. Å se mer av kontinuitet i historiske hendelser, ikke bare diskontinuitet, samt å ta et oppgjør med tanker som plasserer det nyeste innen kristenheten som automatisk det beste. Å reflektere over arven av splittelser som fins i kristenheten og fundere over vårt måte å håndtere vekkelser, våre egne reaksjoner og vår delaktighet i alt dette. Menigheter og isolasjon Hvilke strukturer og lederskap trenger pinsekarismatiske forsamlinger? For meg er dette prinsipielle spørsmål, ikke i første hånd Personlig synes jeg at vi har tilgang til syv sakramenter. spørsmål om praktiske detaljer selv om det må settes i funksjon i det praktiske. Det er lett for at innslag av forakt ulf ekman for ordninger, form og historisk kontinuitet blir ødeleggende for det langsiktige arbeidet. Åndens vann må tross alt ha kar og former for ikke å spilles. Selvstendige menigheter pleier iblant å være modellen for den nytestamentlige menighet. Det mener jeg at det ikke nødvendigvis er. Det er ingen tvil om at NTs menigheter til tross for mye lokal frihet hadde et nært samfunn med apostoliske tjenester som hadde en overvåkende funksjon. En selvstendig menighet blir en isolert øy. Må ta et oppgjør Hvordan vil dette gjøre seg praktisk gjeldende i Livets Ord som jo

17 DAGEN - tirsdag 12. november 2013 Menighet 17 Teologi: Livets Ords teologiske tidsskrift Keryx har de siste ti årene vært et blad som har trykket artikler fra ulike kirkesamfunn. Her har Ulf Ekmans yngste sønn, Benjamin, vært redaktør. I dag er Henrik Engholm redaktør i Keryx. Begge har tatt steget over i Den katolske kirke. Nødvendig: Jeg er overbevist om at vi var ledet av Gud til å starte Livets Ord. Det var nødvendig, men naturligvis ikke nok. Uten dette arbeidet ville ikke personer ha gått på vår bibelskole i Uppsala og cirka personer gått på våre skoler rundt omkring i verden, sier Ulf Ekman. foto: livets ord isisme og sakramenter er en selvstendig pinsekarismatisk forsamling? Vi har alltid hatt en tydelig vektlegging av oversyn, lederskap og til og med nettverk hvor vi har ansvarlighet overfor hverandre. Det alle karismatiske menigheter er svake på er å søke den historiske arven og å arbeide mer sammen. Hvordan kan frimenigheter komme inn i en riktig, altså en bibelsk ordning i forhold til Kristi kropp, en ordning som innebærer blant annet apostolisk lederskap? Disse spørsmålene må vokse fram ut i fra en indre nød og kjærlighet til en større enhet i Kristi kropp. Deretter bør man utvide sitt fellesskap med andre sammenhenger og søke enhet der man er enige. Det begynner ikke med spørsmål om lederskapsstrukturer som skal settes sammen, men med hjertets fellesskap og en økt åpenhet for hverandre. Og så må man ta et oppgjør med en slags menighetsindividualisme. Fordommer På hvilken måte kan vekkelsesbevegelser få hjelp fra de historiske kirkene? Vi må ikke se på de historiske kirkene som en trussel, som frafall eller som noe vanskelig. Vi må også innse at det vi selv har fått som gave, som en levende tradisjon, ikke er fullheten i Kristi kropp, men et bidrag til hele kroppen. Eksklusivitet blir alltid et hinder for å komme nærmere Jesus. Vi må først og fremst se på hva vi har til felles, ikke hva som skiller oss. Vi må spørre oss selv om vi virkelig har oppfattet de andre rett, eller om vi faktisk ser på dem gjennom nedarvede fordommer. Vi må ikke bygge vår egen teologi på en reaksjon. Samtidig skal vi være glad for vårt eget bidrag og forvalte dette. Dypest sett tror jeg at vekkelsesbevegelser og gamle kirker hører sammen, men historiske årsaker har skapt splittelser slik at liv og form ikke har utfylt hverandre og det har på sikt skap utarming. I dag er det en annen tid og vi dras mot hverandre og skal kunne utfylle hverandre. Biskopsembetet Du sier at biskopsembetene trengs i hver generasjon. Hvordan fungerer dette embetet på Livets Ord? I frikirkelige og karismatiske sammenhenger har det eksistert en utpreget redsel for all form for embetssyn. Her må vi tenke på nytt. Hos oss har det delvis vært slik, og derfor har vi betonet og undervist om behovet av et tydelig lederskap, men som må være tjenende og stå i relasjon til andre. Episkope-funksjonen (biskopsfunksjonen, red anm.) vokser både ovenfra og nedenfra, horisontalt og vertikalt. Peter som klippen Har Gud gitt oss hellige strukturer, en hellig liturgi, som mange frimenigheter går glipp av? En menneskekropp har faste funksjoner og en fysisk struktur. NTs primære bilde av kirken er en kropp. Å bare gjøre kirken usynlig og forlate det praktiske og konkrete til et allment pragmatisk tankesett skaper svakhet og kan i sin ytterste konsekvens bli en fornektelse av den fysiske siden Denne uken skal jeg til en konferanse med 2000 katolikker, både av Kristi kropp. Det kan i det i lange løp også skape overfladiskhet, for- Polen. virring og usunnhet i kristne miljø der mye kan bli flytende og relativt. Innen visse rammer leder Ånden og skaper mangfoldighet, men man kjenner alltid igjen visse grunnmønster. Når Jesus sier til Peter: På denne klippe vil jeg bygge min menighet. Mener han da på bekjennelsen av Jesus som Messias, eller mener han også at han vil bygge sin menighet på personen Peter? Det er nok ingen tvil om at det handler om begge deler, både personen Peter og hans bekjennelse i Matteus 16:18. Allerede protestanten Oscar Cullman, som skrev en berømt bok om dette for lenge siden, innså dette. Syv sakramenter Du peker på skillelinjen mellom dem som omfavner en sakramental teologi og den som ikke gjør det. På de som ser på sakramentene som en formidler av Guds nåde, og de som ikke gjør det. Hvor mange sakramenter vil du si at vi har? Jeg synes man først og fremst bør øke forståelsen for hva sakramentene er og hva de inneholder. Da faller en del fordommer og man oppdager en skatt. Så kan man begynne å telle. Personlig synes jeg at vi har tilgang til syv sakramenter. prester og lekmenn ulf ekman Katolikk? Hvor går din egen vei? Er det aktuelt for deg å konvertere til Den katolske kirke? I det siste har vi vært inne i en herlig veksling av pastorskap på Livets Ord og jeg bruker nå mer tid på det internasjonale arbeidet og det å skrive. Gradvis kommer jeg til å trappe ned på arbeidstakten, men også å jobbe med enhetsarbeid. Jeg har nettopp kommet tilbake fra en reise til Yongi Chos menighet i Sør-Korea hvor jeg har forkynt. Denne uken skal jeg til en konferanse med 2000 katolikker, både prester og lekmenn i Polen. Her skal jeg tale om Åndens kraft i evangelisering. Dette og lignende ting er min horisont nå. Nødvendig med Livets Ord Hvis du hadde hatt ditt nåværende ståsted for 30 år siden, ville du da ha etablert Livets Ord, eller forblitt i Svenska kyrkan? Jeg er overbevist om at vi var ledet av Gud til å starte Livets Ord. Det var nødvendig, men naturligvis ikke nok. Uten dette arbeidet ville ikke personer ha gått på vår bibelskole i Uppsala og cirka personer gått på våre skoler rundt omkring i verden. Vårt store misjonsarbeid hadde ikke blitt til. Så er det slik at vi startet ut i fra de forutsetningene vi hadde for 30 år siden. Det har vært en fascinerende reise. dagen

18 18 Menighet DAGEN - tirsdag 12. november 2013 Kan bli krevende å r Skal man konvertere til Den romersk katolske kirke, melde seg inn i en folkekirke eller bygge en ny svensk frikirke? spør professor etter å ha lest Ulf Ekmans seneste artikkel. Bjørn Olav Hammerstad bjorn.olav.hammerstad@dagen.no Professor Oddvar Johan Jensen ved NLA Høgskolen i Bergen har lest Ulf Ekmans artikkel i Keryx. Jensen har forsket på kirke- og teologihistorie, og skrev sin doktorgrad om oddvar johan jensen Martin Luthers teologi. Han finner Ekmans artikkel spørrende og søkende. Realitetene peker likevel mot et generaloppgjør med kirkesynet i hele den frikirkelighet han selv har vært en markant leder av gjennom mange år, sier Jensen til Dagen. Etter å ha lest artikkelen spør jeg meg om hvor så løsningen ligger? Skal man konvertere til «moderkirken» (Den romersk katolske kirke), melde seg inn i en folkekirke eller bygge en ny svensk frikirke som i større grad tilfredsstiller de krav han peker på? Avgjørende veivalg Hva er det store bildet i Ekmans artikkel? I det store bildet fremstår reformasjonen som det skjebnesvangre veivalg. Han maler utviklingen med heller bred pensel og gir liten plass til nyanser. Det avgjørende poeng finner han i reformasjonens betoning av den usynlige kirke og den individualistiske kristendomsform. Mot dette står et kirkesyn der kirken som Kristi legeme er en form for fortsettelse av inkarnasjonen. Han kaller dette et sakramentalt kirkesyn hvor nåden blir formidlet gjennom ytre midler (det skapte), vann, brød, vin osv. Må rydde opp Hvilken vei er dette? Hvor står Ulf Ekman? Det er ikke vanskelig å se hvilken vei Ekman her har slått inn på. Han vil tilbake til den klassiske kirke, det han forstår som Jesu og apostlenes kirke. Slik han ser det var dette en kirke med sakramenter og embeter. Denne kirke hadde en «kropp» i denne verden som var Kristi kropp. Saken er imidlertid den at det ville også reformatorene. Det betyr at Ekman har et betydelig opprydningsarbeid fremfor seg om hans reformutspill skal kunne forstås mer presist i et økumenisk og reformatorisk perspektiv. Den oppgaven har han knapt begynt på. Kan vi si at Ekmans syn på embetene er et luthersk syn? Det oldkirkelige embetssyn som Ekman viser til er også langt på vei det lutherske. Ny menighet? Du nevner at Ekman har et opprydningsarbeid å gjøre. Kan du utdype det? På bakgrunn av de observasjoner jeg har gjort meg er det gode grunner til å spørre om Ekman har satt seg inn i den lutherske gren av reformasjonen. Det er flere forhold som peker i den retningen. Han omtaler knapt noen av de sentrale forskjeller mellom katolsk og luthersk teologi. Det betyr at luthersk profil versus katolsk blir heller uklar. Det er klart at det ikke er de konfesjonelle forskjeller mellom luthersk og katolsk teologi Ekman har satt som tema for sin artikkel, men den Ekman har et betydelig opprydningsarbeid fremfor seg. utfordring han har tatt innover seg krever like fullt at han gjør nettopp det. Så Oddvar Johan Jensen blir det spennende å se hvor veien går videre. Mulighetene er absolutt til stede for at den enten kan ende i Rom eller i en ny(e) frikirkedannelse. Alternativet er å «reformere» egen menighet. Det tror jeg blir en krevende oppgave, antakelig for krevende. dagen LUTHERSK?: På bakgrunn av de observasjoner jeg har gjort meg er det gode grunner til å spørre om Ekman Jeg gleder meg over utviklingen Jeg tror ikke Ulf blir katolikk, men om det skulle skje ville han skrive historie, sier Leif Jacobsen, teolog og tidligere leder innenfor trosbevegelsen. Bjørn Olav Hammerstad bjorn.olav.hammerstad@dagen.no Leif S. Jacobsen har selv vært pastor og bibellærer i trosbevegelsen, blant annet i Oslo Kristne senter, Sørlandet bibel- og misjonssenter (nå Sørlandskirken), Bergen Kristne Senter og Levende Ord bibelsenter. Utenkelig Jacobsen har nå landet i Metodistkirken, et kirkesamfunn med BRØDRE OG SØSTRE: Vi har godt av å lære å se på gjenfødte kristne i Romerkirken og Ortodokse kirker for den saks skyld som våre brødre og søstre i Herren, sier Leif Jacobsen. FOTO: Bjørn Olav Hammerstad tradisjonell liturgi, biskopelige ordninger og utsmykning. Men å vurdere å ta steget inn i Den katolske kirke ville vært utenkelig for ham. Personlig har jeg vanskelig for å forstå at en person med et bevisst protestantisk/reformert ståsted kan konvertere til Romerkirken. For meg er læren og synet på kirken så annerledes fra det jeg står for at jeg må søke forklaringen på dette andre steder. Benjamin Ekman forklarer dette for sin del med en personlig reise. Det handler altså om utvikling hos ham. Og det må man bare respektere, sier han til Dagen. Ja til katolikker Han synes likevel at det er viktig at frikirkekristne lærer seg respekt for kristne i andre samfunn, også i de katolske og ortodokse kirkene. Vi har godt av å lære å se på gjenfødte kristne i Romerkirken - og Ortodokse kirker for den saks skyld - som våre brødre og søstre i Herren. I frikirkeligheten har vi hatt altfor lett for å definere Den Katolske kirke ut av det kristne fellesskap. De er jo den store skjøgen i Åpenbaringen. Så dersom det som nå skjer kan få oss til å senke skuldrene og ankerkjenne hverandre som kristne også i den katolske kirkefamilie, så vil mye være vunnet. Historisk Hva synes du om Ulf Ekmans reise i retning av de historiske kirkene? Når det gjelder den utviklingen som Ulf og Livets Ord har vært igjennom de senere årene, så er jeg blant dem som opplever dette som noe gledelig og positivt. Jeg har også vært på en reise. Og jeg har landet. Om Ulfs reise fortsetter inn i Romerkirken, så vil vi stå overfor noe som savner sidestykke i moderne vekkelseshistorie, så langt jeg kjenner til. Det nærmeste vil vel være Michael Harper som var en fremtredende anglikansk prest under den karismatiske fornyelse og som senere konverterte til den Ortodokse kirke. Men han hadde ikke noe i nærheten av den plattformen som Ulf har gjennom Livets Ords globale arbeid. Ulf Ekman katolikk? Tror du Ulf Ekman kommer til å ende opp som katolikk? Personlig tror jeg ikke at Ulf kommer til å konvertere til Ro-

19 Menighet 19 DAGEN - tirsdag 12. november eformere Livets Ord har satt seg inn i den lutherske gren av reformasjonen. Det er flere forhold som peker i den retningen, sier Oddvar Johan Jensen. FOTO: LIVETS ORD Pastor rykker ut for å skape klarhet merkirken. Noe slikt ville jeg stille meg svært undrende til. Slik jeg kjenner Ulf, opplever jeg hans utvikling som en utvidet forståelse for Guds kirke på jorden og en oppdagelse av mangfoldigheten man her møter. Dette har vært en berikelse for ham og de som står omkring ham, slik det alltid er (bør være) å lære familien bedre å kjenne. Dersom - mot alle mine antagelser - Ulf skulle konvertere til Romerkirken, vil han fortsette å skrive vekkelseshistorie på en måte som ingen kunne forestille seg. Da begynner ting virkelig å bli spennende! dagen Holder Livets Ord på å bli katolsk? spør pastor Joakim Lundqvist på menighetens hjemmeside. Pastoren som tok over hovedansvaret for Livets Ord i mai etter Ulf Ekman har sett behovet for å klargjøre menighetens standpunkt. I en kronikk på livetsord.se uttrykker Lundqvist stor takknemlighet for at menigheten har nærmet seg andre kirkesamfunn. Han tar også opp spørsmålet om Livets Ord holder på å bli katolsk. Nei, nei «La meg ut i fra disse tankene svare tydelig på et par direkte spørsmål. Holder Livets Ord på å bli en katolsk kirke? Nei. Finns det en agenda for å føre Livets Ord inn i en katolsk organisasjon og tar man til orde for at alle burde konvertere til den? Nei.» Han skriver videre at enhet handler mer om mennesker og mindre om system. Opp av skyttergraven «Jeg har flere ganger møtt Jesuselskende, åndsfylte og bibeltroende brødre og søstre både fra Den katolske kirke og fra andre kristne sammenhenger i Sverige og i andre land. Møter, samtaler og bønner med disse søsknene har ikke gjort med til noen annen enn den jeg er, men det har fordypet meg og beriket meg, hjulpet meg til å forlate en og annen fordom, til å stige opp av skyttergraven og se høyden, bredden, FOTO: Livetsord.se lengden og dypet...» Pastoren forsikrer menighetsmedlemmene om at Livets Ord fortsatt vil stå i en pinsekarismatisk tradisjon, og at menigheten vil bevare sitt åndelige DNA. Ønsker fordypning Til slutt skriver han: «Samtidig er det en bønn at vår kirke alltid må bli bredere, at vi må fordype oss utvikle oss og vokse, og at vår relasjon til andre må bli preget av mer kjærlighet, respekt og genuin ambisjon om å oppdage Kristus i hverandre.» dagen

20 20 DEBATT Debattredaktør : Tarjei Gilje DAGEN - tirsdag 12. november 2013 E-post: debatt@dagen.no La ikke utslippskuttene blåse oss hus forbi Klima Martha Wilhelmine Revheim Natur og Ungdom Det er opplest og vedtatt at verdens klimagassutslipp må være redusert med 40 prosent innen 2020, om vi vil nå togradersmålet og unngå de verste klimaendringene. Norge har forpliktet seg til å kutte med tilsvarende 40 prosent her hjemme. Tiden er inne for å slutte å småspise utslipp, og ta vår del av kaken på alvor. En viktig og helt nødvendig ingrediens i dette kakestykket vårt er å satse på fornybare energikilder. De fleste er enige om at man skal gjøre dette ved å øke midlene til forskning på fremtidens finurlige løsninger. Det en del ser ut til å glemme, er at klimaet ikke har tid til å vente klimahandling og utslippskutt må skje nå. Vi er derfor nødt til å benytte oss av den gode, fornybare teknologien vi allerede har, noe som i aller høyeste grad innebærer å ta i bruk vinden og bygge ut vindparker rundt omkring i vårt langstrakte land. Vår lange forblåste kyst gjør at vi her i Norge har et av Nord-Europas beste potensialer for å drive med vindkraft. Vindkraftpotensialet bare langs kysten av Nord- Norge, er 1,5 ganger så stort som hele Norges årlige produksjon av vannkraft. I motsetning til så mye annen energiproduksjon, gir vindkraft null klimagassutslipp og vindparkene er reversible, som vil si at de fjernes uten å ha satt spor på natur og omgivelser. Det betyr likevel ikke at vi ønsker vindkraft for enhver pris. Hensynet til naturmangfoldet går alltid foran, da det tross alt er naturens sårbare samspill vi ønsker å bevare ved å begrense klimaendringene. Dette betyr som oftest også at det er bedre å legge parkene nært allerede eksisterende inngrep, uavhengig om dette betyr at vindmøllene blir synlige for folk flest eller ei. Uansett smak, behag og Hvem går fri fra skyld? Abort Gunvor Sørlie Tangerås Hovet For å bli utdannet til operasjonssykepleier måtte jeg, i sin tid, innom mange slags spesialavdelinger og nå var turen kommet til gynekologisk avdeling. Hvilke operasjoner skulle vi ha i dag tro? Det føltes jo både spennende og nyttig å få hjelpe pasienter til å få helsen sin tilbake. Men denne dagen stod navnet Abortus provocatus øverst på operasjonsprogrammet. Alle operasjonssykepleierne følte et mer eller mindre ubehag når dette ordet stod på programmet. Vi sa høyt at dette likte vi ikke! Og denne morgen var det min tur til å sterilisere instrumentene, dekke operasjonsbordet og legge MILJØVENNLIG: Oljeindustrien må fases ut, flere må over på tog, buss og bane, el-biler må prioriteres over bensin og diesel, landets tusen hjem og industribygg trenger miljøvennlig oppvarming, skriver Martha Wilhelmine Revheim. illustrasjonsfoto: jan-morten bjørnbakk, ntb scanpix sterile kleder over den sovende pasienten som ble trillet inn på operasjonsstuen. Jeg skulle også assistere legen som skulle foreta inngrepet. Snart var vi «i gang»! Jeg glemmer aldri denne formiddagen! Operatøren fortalte at han hadde seks egne, friske barn hjemme og «nå sitter jeg her for å utføre denne heslige jobben. De (øvrigheten) som har bestemt at vi skal gjøre det, skulle bare vært her, sett med egne øyne hva det er vi egentlig driver på med», sa han. Dette skjedde for snart 50 år siden. I våre dager snakkes det om «fri abort» og det å «ta abort». Forstår folk med hjertet sitt og hodet sitt virkelig innholdet i denne språkbruken? At dette i fritekst, ganske enkelt, betyr lemlesting og drap av uskyldige små barn som trenger en livmor for å vokse seg stor. Man snakker gjerne om den svake part, at det er kvinnen. Ja, så får mannen som estetisk sans, vil det å se den rene, fornybare energien som produseres, være et vakrere syn enn det klimaendringene vil forårsake. Over halvparten av Norges energiforbruk kommer i dag fra fossile energikilder, og hva utslipp angår, står petroleums- og transportsektoren tilsammen for om lag 60 prosent av Norges klimagassutslipp. Oljeindustrien må fases ut, flere må over på tog, buss har besvangret henne sannelig «manne seg opp» og støtte henne! Den virkelig svake part er da utvilsomt barnet. Det er lenge siden antallet ble nevnt om mennesker som er fjernet på denne måten. Men med de utleverte «hjemmepillene» der kvinnene på egen hånd kan ta seg «av saken» (stakkars arme kvinner) må da antall barn, tatt av dage, være mye høyere enn dette? Kunne vi et øyeblikk klare å se for oss alle disse barna, dersom de hadde fått lov til å leve, stå på rad og rekke, som åringer. De aller fleste friske og raske. Noen klare til å gå inn på skoler, universiteter og andre til arbeidsliv og eget familieliv. Forstår vi ikke at dette er helt meningsløst? Det må da finnes andre løsninger enn å ta menneskeliv? Nå går diskusjonen om legers og bane, el-biler må prioriteres over bensin og diesel, landets tusen hjem og industribygg trenger miljøvennlig oppvarming. For å få til dette trenger vi miljøvennlig energi fra fornybare energikilder, og per i dag, er vindkraft et av de beste alternativene vi har. Vi har verken tid eller råd til å la utslippskutt blåse oss hus forbi klimahandling kreves nå, og det inkluderer vindmøller. reservasjonsrett. SV-politikerne på Stortinget mener det er stor prinsipiell forskjell på det å utføre et inngrep, og det å henvise pasienter til et lovpålagt tilbud. Ja, si det? Alle ting henger nøye sammen. Jeg la alt til rette på operasjonsbordet og jeg leverte de nødvendige instrumenter til operatørens hånd. Hvem har ikke blod på hendene? Hvem går fri? Dessuten mener legene som ønsker å reservere seg at dette lille problemet kan løses på enkel måte. Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg mener at den svakeste part er kvinnen som søker hjelp. Barnet glemmes helt i diskusjonen. Kanskje kunne det vært en idé å la Stortingets representanter få se filmen «Det tause skriket»? NRK og korset Siv Kristin Sællmann fikk forbud mot å bære kors på TVskjermen i NRK. Dette er et nytt eksempel på ateister og humanetikeres «korstog» mot de kristne. Den rødgrønne regjeringen har bidratt nok til avkristningen av landet. Det er underlig at man ikke tåler å se vårt viktigste kristne symbol i vårt land. Det skulle være overflødig å minne om at Norges og hele den vestlige kultur er bygget på de kristne verdier. Et diskret kors eller en muslimsk halvmåne for den saks skyld burde ikke provosere noen. Hijab eller turban som offentlige uniformer i politi, fengsel, toll, militære eller rettsvesen er en helt annen sak. NRKs driftredaktør Anders Sårheim mener at NRK må fremstå nøytralt. NRK formidler det som er politisk korrekt og har bevist utallige ganger at de ikke er nøytrale. Det beste eksempelet på dette er NRKs dekning av midtøstenkonflikten. Dette er en prinsipiell viktig sak. Har vi trosfrihet og demokrati i Norge? NRK er vår statskanal og man må forvente et spesielt ansvar for at de også tar vare på våre kulturelle og kristne verdier og ikke motarbeider dem. Trosfrihet gir rett til å la være å tro, men ikke rett til intoleranse overfor de som er kristne. Korsnekt er et overtramp og et angrep på vår tro og vår personlige frihet. NRK bør beklage dette! Frode A. Filseth Arendal Bispe-krøll Biskopene i Den norske kirke diskuterte vigsel av homofile og lesbiske. Det er høyst underlig at kirkens øverste tjenere i det hele tatt gir seg inn på en slik diskusjon. Selv i vår tid preget av idealer som frihet og toleranse, burde biskopene holde seg for gode til å kverulere med Guds ord! De burde være de fremste til å etterleve det Bibelen sier om nettopp dette! Og de biskoper og prester som synes det er greit å vie to menn eller to kvinner, tar ikke Guds ord på alvor! Er det da rart at folk rømmer fra Dnk og over til andre kirkesamfunn, hvor hyrdene forkynner og etterlever Guds ord? For mennesker som tar Bibelens budskap på alvor, er nettopp dette med homofili et tema hvor det ikke tillates vingling. I hvert fall ikke fra dem som har hyrdefunksjon i trossamfunn. Det anbefales herved at de «liberale» hyrdene leser 3. Mosebok, 20:13, og Johannes åpenbaring, 22:18 og 19 en gang til! Terje Haugom kirkemusiker Rådal