Forelesningsnotat torsdag 29.april 2004 elektronisk versjon finnes på

Transkript

1 Forelesningsnotat torsdag 29.april 2004 elektronisk versjon finnes på

2 Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) samt databaser Max Ingar Mørk Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon Disposisjon FDVU - noen grunnleggende begreper og metoder Tilstandsvurdering og vedlikehold FDVU-kostnader, nøkkeltall og benchmarking Databaser Databaserte FDVU-systemer Sentral kirkebyggdatabase Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 2 Tilstandskurven Forventningsavvik Byggefeil/skade Kvalitet / Funksjon Nye krav -Offentlig -Marked -Virksomhet Bærekraftig bygging Ref.: S. Bjørberg Multiconsult Utvikling Oppgradering TG 0 Utskifting Akkumulert vedlikeholdsbehov Påvirkningsmulighet Periodisk vedlikehold TG 1 Reparasjon Utbedring TG 2 TG 3 Idé, Program Ferdigstillelse TG = Tilstandsgrad iht NS Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 3

3 Skippertak eller planlagt vedlikehold? Kostnad Preventivt vedlikeh. Mindre repar. Preventivt vedlikeh. Følge - skade Store repar. Følge - skade Utskift TG=0 TG=1 TG=2 TG=3 Ingen Svake Middels Kraftige symptomer symptomer kraftige symptomer symptomer (evt Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser sammenbrudd) 4 Tilstandsanalyse etter NS 3424 Metodeskjema Bygningens egenskaper Tilstandsgrad Konsekvenser ved ved skade skade Konsekvensgrad Vurdering Svikt/ikke svikt svikt Risiko Risiko Liten-middels-stor for for H M S E Ø Tiltak Tiltak Bruker- og og myndighetskrav Sannsynlighet Referansenivå for for skade skade f.eks. f.eks. TG TG 1 Høy/lav Høy/lav Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 5 Tilstandsrapport Eksempel på samleskjema Bygn.del / Tilstandsbygn.funksj. beskrivelse 21 Grunn og fundament 22 Bæresystemer 23 Yttervegger 24 Innervegger 25 Dekker 26 Yttertak Mindre sprekker i muren Ingen synlige skader Råte i panel på V- og S-vegg Riper i overflaten Reparert for 1 år siden Taket lekker som en sil TG 0-3 Ref.nivå 0-3 Svikt KG 0-3 Risiko Tiltak 2 1 Svikt 3 Middels Forsterke muren. Pusse Mulig 0 0 skjult 3 svikt Middels Nærmere undersøkelser 1 1 Svikt 2 Middels / liten 2 1 Svikt 3E 1Ø Liten 0 1 Ikke svikt 2 Liten Ingen 3 1 Svikt 3 Stor Skifte råtnet panel Sparkling og maling Kjøpe flere bøtter Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 6

4 Riksantikvarens verktøy for tilstandsregistrering og vedlikehold av kirker 1.Tilstand og vedlikehold av kirkebygg, prioritering av tiltak og bistand Prosedyrer og registreringsskjema 2.Program for vedlikehold og istandsetting av fredete og listeførte kirker Veiledning til forvaltere Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 7 Optimalt vedlikehold Sammenhengen mellom løpende og periodisk vedlikehold for å opprettholde ønsket tilstandsnivå (f. eks. TG 1) Vedlikeholdskostnad Optimalt arbeidsområde Total vedlikeholdskostnad Periodisk vedlikehold (forebyggende) Løpende vedlikehold Byggforsk: ca. 100 kr./m² år For kirker: ca. 200 kr./m² år Kilde: Byggforsk Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 8 Livssykluskostnader Kontoplan etter NS 3454 STANDARDPOSTER BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING TILLEGGSPOSTER FM - Facilities Management FDVU 10 Kapital- Forvaltningskostnader 20 kostnader 30 Drifts- kostnader 40 Vedlikeholdskostnader 50 Utviklings- kostnader Service/Støttekostnad til 60 Ledig 70 kjernevirksomheten 80 Potensiale i eiendom 90 Ledig 11 Prosjektkost nader 21 Skatter og avgifter 31 Løpende drift 41 Planlagt vedlikehold 51 Løpende ombygging Adm. og kontorledelse 81 Ombygging Restkostnad 22 Forsikringer 32 Renhold 42 Utskiftinger 52 Offentlige krav og pålegg Sentralbord/resepsjonstjeneste 82 Påbygg/Tilbygg Administrasjon 33 Energi Oppgradering Kantine/Catering tjeneste Vann og avløp Møbler og inventar Avfallshåndtering Flytting/rokkering arbeidsplasser Vakt og sikring Tele- og IT-tjenester Utendørs 47 Utendørs 57 Utendørs Post- og budtjeneste 87 Utendørs Rekvisita- og kopieringstjeneste Diverse 29 Diverse 39 Diverse 49 Diverse 59 Diverse Diverse 89 Diverse Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 9

5 Fra regnskapstall til FDVUkostnader Forskr. om budsjettordning, NS 3454 Livssykluskostnader regnskap og revisjon for KF for bygg og MR Kontoplan Ut fra regnskapet må utgiftene fordeles med en viss andel for hver H.formål 1: Kirkelig adm 1 Kapitalkostnader kirke Lønn & sos.utg. Hva med møtegodtgjørelse og 2 Forvaltningskostnader ytelser til MR? 21 Skatter og avgifter 22 Forsikringer Utstyr Vedlikehold 23 Administrasjon Andre driftsutgifter: Alle 29 Diverse utgifter knyttet til kontordrifta Hva med utg. til men.arbeid: Dåpsoppl, diakoni, bibler osv.? Overføringsutgifter 39 Kalk. utgifter/komm. tj.yt.? 3 Driftskostnader 7 Overføringsinntekter 31 Løpende drift (inkl vedl) 70 Sykelønn (tas til inntekt?) 32 Renhold 33 Energi H.formål 2: Kirker 34 Vann og avløp Lønn & sos. utg 35 Avfallshåndtering Kirketjener-lønn 36 Vakt og sikring Renholder-lønn 37 Utendørs Vikarer? 39 Diverse Utstyr Vedlikehold 151 Vedlikehold bygninger 4 Vedlikeholdskostnader Herav: Løpende vedl 41 Planlagt vedlikehold Større (planlagt) vedlikehold 42 Utskiftninger 153 Vedlikehold uteanlegg 47 Utendørs 157 Vintervedlikehold 49 Diverse Andre driftsutgifter 211 Elektrisk energi 212 Renhold 214 Kommunale avgifter 5 Utviklingskostnader 222 Forsikringer 51 Løpende ombygging 233 Telefon 52 Offentlige krav og pålegg 270 Vedlikehold invent/utstyr 53 Oppgradering 279 Alarmovervåking 57 Utendørs Resten er løpende drift 59 Diverse Overføringsutgifter 390 Kalk utg./komm. tj.yt N ybygg og nyanlegg? Salgs- og leieinntekter 7 O verføringsinntekter? Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 10 FDVU-kostnader for 66 kirker i Møre i Utviklingskostnader Vedlikeholdskostnader Driftskostnader Forvaltningskostnader Molde domkirke Nesset kirke Aure kyrkje Røbekk kirke Øre kyrkje Vestnes kyrkje Bremsnes kirke Giske kyrkje Rindal kirke Øye kyrkje Tingvoll kyrkje Sira kyrkje Sylte kyrkje Otrøy kyrkje Vartdal kyrkje Kvernes kirke Mo kyrkje Åsskard kyrkje Ranes kyrkje Straumsnes kyrkje Grytten kirke Vistdal kyrkje Hen kirke Holm kyrkje Fiksdal kyrkje Geiranger kyrkje Brattvær kirke Øvre Rindal kapell Voll kyrkje Liabygda kyrkje N-Heggdal kapell Eikesdal kyrkje Øverdalen kirke Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 11 FDVU-kostnader på underpostnivå Gjennomsnitt for 66 kirker i Møre i LØNN ADM 21 AVGIFTER 22 FORSIKRINGER 23 ADMINISTRASJON 29 KALK UTG ADM 30 LØNN DRIFT 31 LØPENDE DRIFT 33 ENERGI 36 VAKT OG SIKRING 37 UTENDØRS 39 KALK UTG DRIFT 40 USPES VEDL 41 PLANL VEDL 42 UTSKIFTINGER 47 UTENDØRS 49 KALK UTG VEDL 51 LØP OMBYGG 52 OFF KRAV 53 OPPGRAD 57 UTENDØRS Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 12

6 1600 Nøkkeltall Forvaltnings- og driftskostnader pr. m² BTA for 66 kirke i Møre i 1999 sortert etter kostnad D/BTA F/BTA Giske kyrkje Frei kirke Tresfjord kyrkje Aukra kyrkje Eide kirke Ørsta kyrkje Bremsnes kirke Vestnes kyrkje Aure kyrkje Norddal kyrkje Vigra kyrkje Todalen kyrkje Bjørke kyrkje Røvik kyrkje Vistdal kyrkje Veøy kyrkje Gjemnes kirke Ranes kyrkje Edøy gamle kirke Molde domkirke Holm kyrkje Rindal kirke Kvernes kirke Grytten kirke Straumsnes kyrkje Vike kyrkje Eid kyrkje Sunnylven kyrkje Stangvik kyrkje N-Heggdal kapell Kors kirke Brattvær kirke Bergmo småkirke Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 13 Nøkkeltall Forvaltnings- og driftskostnader pr. m² BTA 2002-nivå Minverdi Minverdi Lav Lav verdi verdi Median Median Høy Høy verdi verdi Maksverdi Maksverdi Kr. Kr. pr. pr. kvm. kvm. bruttoareal bruttoareal Forvaltning Forvaltning Drift Drift Forvaltning Forvaltning og og drift drift Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 14 Nøkkeltall Dyre og billige kirker Molde domkrk. Mediankirken Eikesdal kyrkje Total FD-kostnad , , ,- Pr. m 2 grunnflate 744,- 616,- 463,- Pr. m 2 bruttoareal 431,- 467,- 373,- Pr. kirkelig handl. 3370,- 3567,- 5601,- Pr. gudstjeneste 5968,- 5808,- 7002,- Pr. gudstj.delt. 38,- 73,- 283,- Pr. medl. i soknet 96,- 174,- 651, Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 15

7 Nøkkeltall Vedlikeholds- og utviklingskostnader Beregningsprosedyre: Samlede V- og U-kostnader i 1999 ble fordelt likt på samlet areal for de 66 kirkene. Disse kostnadene ble sammenlignet med planlagte tiltak de neste fire år. Disse viste seg å ligge ca. 50% høyere enn 99-nivået. En antar at det planlagte nivået ligger nærmere behovet på lang sikt, eller bærekraftig nivå. VU-kostnader pr. m² BTA (2002): Normalt nivå V 130,- pr. m² U 60,- pr. m² Bærekraftig nivå V 200,- pr. m² U 90,- pr. m² Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 16 Beregningseksempel Årlige kostnader for en gjennomsnittlig stor kirke i Møre med BTA 400 m² og midlere kostnadsnivå 2002: Forvaltning 21 % Utvikling 8 % Vedlikehold 18 % Drift 53 % Forvaltning kr. 140, = kr ,- Drift kr. 350, = kr ,- Vedlikehold kr. 130, = kr ,- Utvikling kr. 60, = kr ,- kr , Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 17 Benchmarking sammenligning av nøkkeltall Kirkene i Møre Normalt nivå Kyrkfakta Median Videreg. skole (nfb) Idrettsbygning (nfb) Univ. og høgskole (nfb) Videreg. skole (HolteProsjekt) Idrettshall, håndball (HolteProsjekt) Skoler (Årskostnader) Helsebygg (Årskostnader) Alle eiend. - eide (DFM-nøgletal) Kr. pr. kvm BTA Forvaltning Drift Vedlikehold Utvikling Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 18

8 Noen utsagn basert på FDVU-undersøkelsen i Møre Tilstanden til kirkene har antagelig aldri vært så god som nå, men det har heller aldri stått så store verdier på spill Vedlikeholdstiltak blir ikke satt i gang før skadene er synlige Det er ingen enkel sammenheng mellom FDVU-kostnadene og kirkens størrelse, aktivitetsnivå, alder eller materiale Vedlikeholdsinnsatsen må økes for å holde tilstanden oppe på lengre sikt ( bærekraftig nivå ) (+ ca. 50%?) Samarbeid mellom kirkelige og antikvariske myndigheter gir en synergieffekt som er til fordel for kirkeforvaltningen Sektoren trenger økt bygningsteknisk kunnskap og kompetanse Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 19 Databaserte FDVU-systemer Hva er et FDVU-system? Forenklet sagt er det et informasjonssystem for FDVU som inneholder: Teknisk informasjon Økonomisk informasjon Virksomhetsinformasjon Kilde: K.B. Kvinge / Multiconsult Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 20 Databaserte FDVU-systemer Det finnes en rekke systemer på markedet De fleste er modulbaserte Eksempel: Modulsystemet til Plania Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 21

9 Databaserte FDVU-systemer De tre vanligste fallgruvene Manglende målsetting - Hva skal systemet brukes til? Manglende avsetting av egne personellressurser For detaljert og omfattende datafangst - alt på en gang Kilde: K.B. Kvinge / Multiconsult Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 22 Sentral FDVU-database for kirkebygg Utvikles av KA på oppdrag fra KKD Database for felles forsikringsordning FDVU-database med opplysninger om Dnk s kirker og andre bygninger, inventar, eiendeler og verdier KAs strategiplan: Utvikle databaser og verktøy for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kirker Felles arena for alle kirkeforvalterne: Kirkekonsulenten, Riksantikvaren, bispedømmekontorene og kirkevergene Komplett kirkelig bygg- og eiendomsregister Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 23 Hvorfor sentral database? Kirkene representerer landets viktigste kulturskatt representerer store økonomiske, arkitektoniske og tekniske verdier skal forvaltes i et nasjonalt og langsiktig perspektiv forvaltes i et samspill mellom aktører i flere sektorer og på flere nivåer er kompliserte enkeltbygg med felles særtrekk og felles løsninger / strategier krever kompetanse ut over lokalt nivå eies lokalt, men tilhører samme organisasjon er underlagt eget lovverk Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 24

10 r Kirkebyggdatabasen Detaljeringsnivåer Tilstandsanalyse, nivåer Bygningens tilstand T F I Verdifastsettelse Forsikringsdata Detaljeringsnivå Fa sad er Yttertak Dekk er Bygg In ner veg ger VVS E l-kraft Tele Overordnet DV-plan Ombygging DV-plan Ombygging Vinduer Dør e r Taknedløp FDVUdata Skader Beslag T e tte lis ter Ka r m er G lasslister Puss : 18 Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 25 Figur: B. F. Kristiansen / Multiconsult Kirkebyggdatabasen Framdriftsplan Forprosjekt Klarering med KKD Forberedende møter Prosjektbeskrivelse Utredning Prosjektorganisering Workshop 1 og 2 Konkurransegrunnlag Tilbudsinnhenting Tilbudsvurdering Etablere redaksjon Utvikling Kontrahering Programutvikling/tilpasning Innlegging av sentrale data Implementering Opplæring av brukere Innlegging av forsikringsog andre brukerdata Driftsfase Lokal drift FDVU Redaksjonell drift Teknisk drift Videre utvikling Brukerstøtte Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 26 Kirkebyggdatabasen Innhold Sentral kirkebyggdatabase (FDVU) Kirkevergenes arkiver Geistlig status Historiske data Grunnboksdata Statistiske data Kart og planer Kostnadsdata Bygningsdata Dokumenter, Byggetegninger avtaler Bygningsdeler DV-systemer Bygn.funksjoner IK-system/HMS Antikvarisk verdi Brannvern Verneregler Driftsdata Interiør Energidata Inventar Forsikringsdata Tekn. Presentasjonsfoto installasjoner Tilstandsfoto Kirkekonsulentens kirkeregister Riksantikvarens kirkeregister KNIFs forsikringsdatabase Kirkerådets KMEprosjekt (energi) Annen bygningsrelatert informasjon Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 27

11 Kirkelig FDVUsystem Rapportgenerator Utlisting av fritt valgte data på ulike nivåer (f.eks. kommune, fylke, hele landet) Hovedside Verktøykasse FDVU-verktøy for tilstandsanalyser, årskostnader, vedlikeholdsplaner, nøkkeltall Kunnskapsbank Byggforsk kunnskapssystemer Kirkekonsulenten informerer Eksterne lenker og databaser Eksterne lenker Riksantikvarens info-blader Lovdata Kirkelige lenker Eksterne databaser Kirkekons Sentral kirkedatabase (FDVU) Kirkeverger Askeladden KNIF Geistlig status Grunnboksdata Kart og planer Bygningsdata Byggetegninger Bygningsdeler Bygn.funksjoner Antikvarisk verdi Verneregler Interiør Inventar Tekn. install. Historiske data Statistiske data Kostnadsdata Dokum., avtaler DV-systemer IK-system/HMS Brannvern Driftsdata Energidata Forsikringsdata Presentasj.foto Tilstandsfoto Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 28 Riksantikv. KMEprosj. Annen info Kirkelig årsstatist. Kirkebyggdatabasen Internettbasert system 434 kirkeverger / fellesråd 1700 kirker Kirkeregnskap Kirkelig medlemsregister Kirkekonsulenten Riksantikvaren Bispedømmekontorene Sentral server Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 29 Kirkebyggdatabasen Funksjonalitet 1. Bygg- og eiendomsdata 2. Tegninger 3. Kart 4. Foto og dokumenter 5. Drift og vedlikehold 6. Økonomi FDVU Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 30

12 Funksjonalitet 1. Bygg- og eiendomsdata Administrative opplysninger Gnr/bnr, GAB, adresse, geistlig tilhørighet Tomteinformasjon Eier, størrelse, beskaffenhet, klausuler Teknisk bygningsinformasjon Byggeår, arkitekt, type, størrelse, konstruksjoner, materialer, funksjoner, VVS, El, Tele, sikring Innredning og inventar Antikvariske opplysninger Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 31 Plantegninger Snitt Detaljer Tematiske tegninger Renhold Brann Funksjonalitet 2. Tegninger Grafisk funksjonalitet for: Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 32 Funksjonalitet 3. Kart GIS-baserte kart for zooming fra hele Norge til den enkelte kirke Eiendomskart Situasjonskart Reguleringsplaner Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 33

13 Funksjonalitet 4. Foto og dokumenter Foto Generell presentasjon Tilstand/skade/vedlikehold Dokumentasjon (interiør, inventar, utstyr, før-etter) Dokumenter Skjøter, kontrakter Brev, avtaler Sakspapirer, vedtak, godkjenninger Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 34 Funksjonalitet 5. Drift og vedlikehold Logg for vedlikeholds- og utviklingstiltak Tilstandsrapporter / vedlikeholdsplaner Personell Forsikring Energi Renhold Vakt og sikring DV-instrukser Arbeidsordre Serviceavtaler HMS / Internkontroll Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 35 Funksjonalitet 6. Økonomi FDVU FDVU-regnskap etter NS 3454 Budsjettoppfølging FDVU Nøkkeltall - lokalt, regionalt, nasjonalt Benchmarking Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 36

14 Framtidas kirkenettverk? Kirkeportalen Kirkevergen Lokale datasystem for adm. og kirk. virks. Intranett for Dnk, mailsystem, publisering KA: PAIregister Sentral kirkegårdsdatabase KA: Kirkebyggdatabase (FDVU) Kirkerådet: Menighetsstatistikk SSB: Kirkeregnskapsstatistikk Kirkerådet: Elektronisk kirkebok & medl.reg Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 37 Oppsummering Planmessig FDVU kan brukes for å oppnå bedre oversikt bedre tekniske løsninger bedre utnyttelse av økonomiske ressurser Felles kirkebyggdatabase gir felles arena for alle kirkeforvaltere bedre kunnskapsgrunnlag bedre forvaltningsverktøy systematisk kompetanseoppbygging og -spredning og - forhåpentligvis - bedre bygningsforvaltning Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser 38

15 Utbedring av betongskader Reparasjonsmetoder Jan M Østvik Betongens 6 v- er Vann Volder Vondt Så derfor Vis Vann Vekk Dato: Side: 2 Reparasjonsmetoder Overflatebehandling Mekanisk reparasjon Realkalisering Kloriduttrekk Katodisk beskyttelse Dato: Side: 3

16 Dato: Side: 4 Forarbeider Forarbeidenes kvalitet er styrende for reparasjonens sluttresultat Aktuelle rengjøringsmetoder Sandblåsing Vannmeisling Høytrykksrengjøring med og uten sand Lavtrykksrengjøring med og uten sand Bruk av ulike kjemikalier (maling/lakkfjernere) Sandblåsing Tørr sand påføres under høyt trykk. Sandpartiklene river av maling, belegg etc Fordeler En effektiv rengjøringsmetode Gir en ru overflate og derved god heft for slemminig/puss mm Egner seg godt til rengjøring av armering Passer best på frittliggende konstruksjoner Ulemper Støvplager Passer dårlig til tykke malingsbelegg Vanskelig å samle opp Uegnet på gamle pussede fasader Gir en meget ru overflate Dato: Side: 5 Vannmeisling Vann under svært høyt trykk 450 til 1000 BAR og en vannmengde fra 160 til 240 l pr min presses gjennom en 3,5 til 6 mm dyse Passer til meisling/fjerning av betong inn til og bak armeringen. Ofte brukt på kaier og brukonstruksjoner i tilknytning til reparasjoner som følge av klorider Store krav til sikkerhet under utførelse Passer dårlig på bygninger Dato: Side: 6

17 Dato: Side: 7 Høytrykksrengjøring med vann Vann påføres overflaten under høyt trykk og roterende dyser og river gammel overflatebehandlingen av konstruksjonselementet Fordeler Rimelig i bruk ved behandling etter f eks brann Effektiv å rimelig metode for rengjøring av malt betong Ulemper Begrensede muligheter for oppsamling av avfallsprodukter Vannsøl Kan etterlate spor i overflaten som vil vises etter overflatebehandling Kan ikke brukes på pussede flater Lavtrykksrengjøring - Slurryvasking Hovedprinsippet er at en blanding av vann og sand påføres konstruksjonen ved bruk av trykkluft med lavt trykk 2 6 bar Vannforbruk 2 6 liter/min Sandforbruk kg pr m 2 Bruksområder Fjerning av maling på betong Fjerning maling på gammel puss Rensk av fuger på teglvegg Rengjøring av naturstein Fjerning av graffiti Rengjøring av metaller Dato: Side: 8 Kriterier for valg av rengjøringsmetode Type maling/belegg som skal fjernes Fastheten på underlaget (puss/betong) Underlagets overflatestruktur Hva skal påføres etter rengjøringen Type konstruksjon og konstruksjonens beliggenhet Krav til rengjort flate Spesielle miljøhensyn Dato: Side: 9

18 Dato: Side: 10 Mekanisk reparasjon Mekanisk reparasjon omfatter følgende deloperasjoner Merking av skader Fjerning av løs/skadet betong Rengjøring av korrodert armering og sårflater Forsterkning/innlegging av ny armering Påføring av korrosjonsbeskyttelse Forvanning og påføring av heftbro Fylling av skaden gjennom sprøyting, mørtling eller utstøping Etterbehandling av reparasjonsområdene for å hindre uttørring Etterbehandling/overflatebehandling for å skape lik overflate på konstruksjonen Generelle krav til mekanisk reparasjon Det må settes krav til de ulike materialene som inngår i prosessen Krav til ferdig reparert flate Krav til utstyr Krav til utførende/arbeidsledelse Krav til kontroll Krav til dokumentasjon Krav til sluttrapport fra utførende Dato: Side: 11 Fjerning av betong for mekanisk reparasjon Skadeårsak Karbonatisert betong Kloridinfisert betong Karbonatisert og kloridinfisert betong Frostskadet betong Brannskadet betong Nedbrytende kjemikaler Alkaliekiselreaksjoner Støpefeil Kriterier for fjerning av betong Der armeringen ligger i karbonatisert betong, fjernes betongen i en dybde av 20 mm bak armeringen Der armeringen ligger i betong med kloridinnhold over kritisk grenseverdi, fjernes betongen i en dybde av 30 mm bak armeringen. Kritisk grenseverdi skal være angitt Tilsvarende som for kloridinfisert betong, men med lavere grenseverdier All frostskadet og porøs betong fjernes All betong som har vært utsatt for temperaturer over +300 o C og eller betong med påvist redusert fasthet fjernes All skadet betong fjernes. I tillegg fjernes ytterligere betong i en dybde som fastsettes gjennom prøving i hvert enkelt tilfelle Generelle kriterier kan ikke settes opp. Må bestemmes spesielt for hvert enkelt tilfelle Steinreir og dårlig utstøpt betong fjernes Dato: Side: 12

19 Dato: Side: 13 Realkalisering Gjenvinner betongens korrosjonsbeskyttende egenskaper i form av økt ph gjennom transport av alkalier fra et ytre reservoar inn i betongens porevolum ved å koble armeringen til den negative polen i en likestrømskrets og elektrodenettet til den positive polen Karbonatisert betong Lav ph, ph< 9 Realkalisert betong Høy ph > 12 Generelle arbeidsoperasjoner Forarbeider fjerning av maling eller annen overflatebehandling Reparasjon av synlige skader Realkalisering varighet 3 8 dager Etterarbeider Dato: Side: 14 Arbeidsoperasjoner ved realkalisering Kontroll og etablering av armeringskontinuitet Etablering av ledningskontakter til armeringen Montering av elektrodenett Påføring av elektrolytt Vedlikehold av elektrolytt Tilkobling av strøm Justering og kontroll av spenning Testing av ph i konstruksjonen Frakobling av strøm Fjerning av elektrodenett og elektrolytt Etterarbeider Dato: Side: 15

20 Dato: Side: 16 Kloriduttrekk Reduserer kloridinnholdet i konstruksjonen til under kritisk grense Kloriduttrekk går i korthet ut på å transportere negative Cl-ioner bort fra armeringen ved å sette armeringen til den negative polen i en likestrømskrets Nært på betongoverflaten etableres det et elektrodenett som kobles til den positive polen i en likestrømskrets Det påføres en elektrolytt Generelle arbeidsoperasjoner Forarbeider fjerning av maling Reparasjon av synlige skader Kloriduttrekk varighet på 2 3 uker Etterarbeider Dato: Side: 17 Arbeidsoperasjoner ved kloriduttrekk Kontroll og etablering av armeringskontinuitet Etablering av ledningskontakter til armeringen Bestemmelse av målepunkter for kontrollmålinger av kloridinnholdet Montering av elektrodenett Påføring av elektrolytt Vedlikehold av elektrolytt i form av fukting Tilkobling av strøm Justering og kontroll av spenning Måling av kloridinnholdet i konstruksjonen Frakobling av strøm Fjerning av elektrodenett og elektrolytt Etterarbeider Dato: Side: 18

21 Dato: Side: 19 Katodisk beskyttelse Forskyver armeringens potensial til et nivå hvor det termodynamisk ikke kan korrodere Det er vanskelig for stålet å korrodere Korrosjonshastigheten er akseptabelt lav Anodesystemer Det er flere ulike anodesystemer for katodisk beskyttelse: Nettanoder Tråd eller båndanoder Stavanoder Ledende belegg Offeranoder Dato: Side: 20 Arbeidsoperasjoner ved KB Kontroll og etablering av armeringskontinuitet Etablering av ledningskontakter til armeringen Montering anoder Kortslutningskontroll Kabeltrekking, installasjon og tilkobling av strøforsyning Montering og oppkobling av referanseelektroder Oppkobling av styreenhet I gangkjøring - innregulering Oppkobling mot modem Drifts- og vedlikeholdsmanual Garantiperiode Dato: Side: 21

22 Dato: Side: 22 Strømtetthet ved de ulik metodene Det påtrykkes en likespenning mellom armeringen og en elektrode på betongoverflaten Katodisk Beskyttelse Liten strømtetthet (3-20 ma/m 2 ) Kloriduttrekk og Realkalisering Høy strømtetthet (0,5-2,0 A/m 2 ) Prinsippskisse for alle elektrokjemiske metoder Dato: Side: 23 Takk for meg! Dato: Side: 24

23 Nasjonal konferanse vedrørende forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av våre kirker Kulturarv i fritt fall april 2004, Høgskolen i Narvik Veiledning for antikvarisk rehabilitering Rådgivende ingeniør Jan Lindland Stærk & Co. a.s Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN Skader på en fredet bygning Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN Bakgrunn for veiledningen Stadig flere byggverk med betongkonstruksjoner blir verneverdige/eller har kulturhistorisk verdi Manglende kompetanse om betongskader/ betongrehabilitering innen kulturminneforvaltningen Rehabilitering av verneverdige betongkonstruksjoner reiser en del antikvariske problemstillinger som er avgjørende for valg av utbedringsmetode Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN

24 Veiledning i metoder for utbedring av karbonatisert betong i verneverdige bygninger Utarbeidet av Stærk & Co for Riksantikvaren ned bakgrunn i gjennomførte prosjekt Rapporten er tilgjengelig på Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN Karbonatisering hva skjer? Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN Veiledningen omhandler: Mekanisk reparasjon Elektrokjemisk realkalisering Katodisk beskyttelse Korrosjonsinhibitorer Preventiv overflatebehandling Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN

25 Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN For hver metode omtales: Metodebeskrivelse Bygningsmessige konsekvenser Antikvariske konsekvenser Drifts- og vedlikeholdsmessige konsekvenser Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN Antikvariske elementer Arkitektur Inngrep Materialer og byggemetoder Reversibilitet Lesbarhet Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN

26 Arkitektur - endringer I hvilken grad utbedringen bidrar til bevaring av karakter, uttrykk og overflate på mikronivå samt form på makronivå Ved overflatebehandling av tidligere ubehandlede flater Endring i farge Annen type overflatebehandling enn opprinnelig Endret overflatestruktur som følge av forbehandling, reparasjoner og/eller overflatebehandling Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN Endret overflatestruktur som følge av forbehandling Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN Endret overflatestruktur som følge av reparasjon Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN

27 Inngrep Ut fra et antikvarisk synspunkt ønskes minst mulig inngrep i konstruksjonen Fjerning betong Fjerning av overflatebehandling Fjerning av puss Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN Materialer og byggemetode Ut fra et antikvarisk synspunkt ønskes minst mulig bruk av nye materialer eller annen byggemetode reparasjonsmateriale ny puss overflatebehandling anodesystem m/tilhørende kabling og instrumentering Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN Reversibilitet Med reversibilitet menes muligheten for å fjerne nye materialer/deler uten å skade originalmaterialet Korrosjoninhibitorer og impregneringer er ikke reversible Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN

28 Lesbarhet Tiltakene skal være minst mulig synlige, men lesbare og ikke forstyrrende reparasjonsområder anodesystem m/tilhørende kabling og instrumentering Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN Svært synlige reparasjoner Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN Lite synlig reparasjon Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN

29 Misfarging Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN Tilstandskontroll - prøveprosjekt Tilstandsanalyse må alltid utføres i forkant av utbedring Gjennomføring av prøveprosjekt er svært viktig for å oppnå et optimalt antikvarisk og kulturhistorisk sluttresultat En rehabilitering krever ydmykhet ift antikvariske elementer Konferanse: Kulturarv i fritt forfall april 2004 / HiN

30 Bevaring av kunst og inventar - hvorfor og hvordan Mille Stein Malerikonservator/forsker NIKU Status Konservatorens arbeid Jeg vil beskrive dagens situasjon med hensyn til bevaring av kirkekunst og kirkeinventar ut i fra mitt faglige ståsted. Som malerikonservator i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) arbeider jeg ut i fra et overordnet prinsipp, formulert av den engelske kritiker John Ruskin. I 1849 erklærte han: "Take proper care of your monuments, and you do not need to restore them" (Tschudi-Madsen 1985). Ruskins avstandstaging til restaurering må ses i sammenheng med den restaureringsiver som ellers var gjeldende i hans samtid. Monumenter kunne da bli "tilbakeført" til et utseende de aldri hadde hatt, men som de ideelt sett kunne eller burde ha hatt (etter enkelte restaureringsarkitekters mening). En tilsvarende restaureringsiver gjorde seg mer eller mindre gjeldende også i Norge. Helt frem til årene ble kirkens kunst og inventar ofte overmalt eller avdekket for å "tilbakeføres" til et tidligere utseende. Sikringsarbeidet, eksempelvis i form av fastlegging av løs maling, var lavt prioritert. Resultatet av denne strategi ser vi som arbeider med behandling av kirkekunst i dag. Mange nye skader er oppstått på grunn av feilbehandling. Det, og ny kunnskap om miljøets nedbrytende effekt på materialer, har fått oss til å endre kursen og til å prioritere sikring fremfor restaurering (Lidén 1991), (Stein 2003). En tilsvarende ideologisk plattform finner vi i det internasjonale fagmiljøet (Hanssen-Bauer 1996). Mye av arbeidsinnsatsen legges på det preventive arbeid, dvs. å tilrettelegge miljøet som kulturminnet er i, slik at nedbrytningen går langsomst mulig (Vingelsgaard et al. 1998). Innenfor dette feltet utføres også forskning med hensyn til å definere grenseverdier for miljøbelastning og for å redusere denne belastningen mest mulig. Riksantikvarens klimaprosjekt, som ble påbegynt i 1986 og som i dag går under navnet Kirkeoppvarmingsprosjektet, er et eksempel på dette (Marstein & Stein 1987), (Olstad & Stein 1996), (Olstad et al. 2001). Inkludert i konservatorens preventive arbeid er rådgivning om hvordan kunst og inventar skal håndteres og vedlikeholdes. De fleste skader på våre kulturminner er nemlig menneskeskapte pga manglende kunnskap om hva som nedbryter og skader. Den utøvende delen av bevaringsarbeidet til en konservator består i å sikre ustabile strukturer, et arbeide som gjerne kalles konservering. Målet for behandlingen er å forlenge kulturminnets levetid lengst mulig, samtidig som det bevares uten vesentlige endringer og uten at senere behandlingsmuligheter begrenses. Valg av behandlingsmetode tilpasses derfor det enkelte kulturminnets materialer, nedbrytningsstadium og oppbevaringsmiljø. Begrunnelsen for den overnevnte minimalistiske holdning til restaurering finner vi etter min mening i hvordan vi (konservatorer og antikvarer) betrakter kirkens kunst og inventar. Vi ser på dem som historiske kilder. De er informanter om fortidens bruk av materialer og redskap, og om utvikling av nye produkter. De forandringer de har gjennomgått visualiserer nye moter i kunst og arkitektur, og nye religiøse og liturgiske retninger. Forandringene kan også fortelle om kulturminnets varierende status i dets historie. Disse kildene vil vi derfor endre minst mulig. Hvilket også er i overensstemmelse med hvordan Kulturminneloven definerer kulturminner som vitenskapelige kilder, og rundskrivet om kirker og kirkegårder begrunner vernet av kirkene og dets inventar (Miljøverndepartementet 2000), 5). Derfor blir også undersøkelsen og dokumentasjonen av det enkelte kulturminnet så viktig.