Nyboligmarkedet på veg opp Side 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyboligmarkedet på veg opp Side 12"

Transkript

1 Nr årgang Nyboligmarkedet på veg opp Side 12 Nyfusjonert sparebank med klare ambisjoner N R Side 6

2 N Y H E T E R Andenæs og Haugan overtar i Sparebank foreningen og Finans Norge Administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane, Arvid Andenæs overtok som ny styreleder i Sparebankforeningen på foreningens årsmøte 8. april. Samme dag overtok konsernsjef Finn Haugan i SpareBank 1 SMN som styreleder i Finans Norge. Arvid Andenæs overtar som styreleder i Sparebankforeningen. Andenæs sier at det er viktig at Spareb - ank foreningen og sparebankene er synlige. Det er ingen tvil om at vi som sparebanker kan gjøre en viktig forskjell i markedet. I dag handler bankvirksomhet om teknologi, marked og kunnskap. Slik jeg ser det er det særlig på kunnskapssiden at vi kan opparbeide klare fordeler. Sparebankene har store kunnskaper om sine kunder, og det er naturligvis viktig. Vi må imidlertid sørge for at kundene får kunnskaper oss som sparebanker, og ser at vi skiller oss positivt ut i forhold til andre aktører. Ser frem til å lede Finans Norge Som leder av hovedstyret i Finans Norge er jeg gitt mulighet til å engasjere meg enda sterkere i viktige næringspolitiske saker for landets finansnæring. Finans Norge har en meget kompetent og tydelig administrasjon. Jeg ser frem til samarbeidet med bransjekolleger og Finans Norges organisasjon, og tar fatt på styrelederoppgaven med respekt og ydmykhet, sier Finn Haugan. Den nyvalgte lederen mener Finans Norge har en viktig rolle som hele finansnæringens representant i spørsmål som har konsekvenser for kunder og samfunn. Finans Norge er en viktig aktør i mange næringspolitiske spørsmål, og finansnæringen helt avgjørende for fremtidig verdiskapning og utvikling i Norge. Samtidig er det svært mange rammebetingelser som nå skal på plass, og som vil være avgjørende for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn. Det ser jeg frem til å bli enda mer engasjert i, sier styreleder Finn Haugan. Finn Haugan over som styreleder i Finans Norge. Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil Annonseansvarlig: Stig Jacobsen Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Fax: Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Besøksadresse: Redaksjonen avsluttet: Finansnæringens Hus 7. april 2014 Layout og design: Eikli Media og INN as Hansteens gate 2, Oslo Grafisk produksjon: N R Maccompaniet AS, Oslo 3

3 L E D E R Strukturendringer med små skritt Strukturendringer i sparebankverdenen skjer ikke spesielt raskt. I løpet av fjoråret var det kun to fusjoner som involverte fire banker. Siden år 2000 og frem til siste nyttårsskifte ble antallet sparebanker her i landet redusert fra 130 til 108. Gjennomsnitts - farten i strukturendringer disse årene har altså vært i underkant av én fusjon årlig. Per i dag er det 107 sparebanker inkludert DNB. Fra i år kom den kanskje mest opplagte fusjonen mellom to større sparebanker på plass. Sparebanken Sør og Sparebanken Pluss slo seg sammen. Agder fylkene, ja hele Sørlandet har nå fått sin lenge etterlengtede regionsparebank på plass. Alt tyder på at ambisjon ene for den nye banken er store, og ledelsen har tatt mål av seg til å bli en enda større, sterkere og viktigere aktør for utviklingen av regionen. Begge sparebankene har alltid vært «enestående» i den forstand at de ikke er alliansetilknyttet. Det har imidlertid ikke forhindret samarbeid med andre sparebanker landet rundt. Flere av de frittstående sparebankene, også den nyfusjonerte, har vært sammen om etablering av Frende Forsikring, Brage Finans og Norne Securities, men aktørene aviser at samarbeidet skal utvikles til noe mer enn det er. Ser man på fusjonene så er det er det to klare mønstre. Det mest vanlige er at to mindre sparebanker i samme område går sammen. Men det er også nesten like vanlig at en mindre sparebank går sammen med en større. «Gjennomsnittsfarten i strukturendringene i sparebankene har vært litt i overkant av en fusjon årlig» Islike tilfeller ender det gjerne med at det opprettes en stiftelse hvor den mindre banken får beholde sin oppbygde som egenkapitalbevis i den store banken. Stiftelsen blir gjerne største eier i den store banken og får også midler som blant annet kan deles ut til allmennyttige formål i bankens markedsområde. Mange har ment at når det såkalte «bygderanet» ble borte, ville det føre til at fusjonene skjøt fart. Det har ikke skjedd i særlig grad.årsakene er sikker flere, men for er at det å opprettholde selvstedighet svært høyt prioritert både i bankenes styrende organer og også i ledelsen. Mindre sparebanker har da også greid seg godt. De tjener bra, er solide og ivaretar sin oppgave som lokalebank på en utmerket måte. De er heller ikke redde for å samarbeide om ting de alene ikke kan løse. En viktig grunn er at de med eier/medlemskap i Eika-alliansen har kunnet bygge opp løsninger som bankene er tjent med, enten det gjelder å kunne tilby produkter eller virksomhetsstyringen av banken. Når Sparebankforeningen snart skal feire 100 år vil det være med godt over 100 sparebankmedlemmer, og 22 stiftelser. INNHOLD Nyfusjonert Arbeidet med å slå sammen Sparebanken Sør i Arendal og Sparebanken Pluss i Kristian - sand har ifølge ledelsen gått svært så bra. Vi har hatt oppslutning rundt fusjonen fra politikere på lokalt og regionalt hold. Det samme gjelder nær ingsliv og privatkundene, sier Stein Hannevik. 6 Vinn-vinn Finans Norges toppleder Idar Kreutzer har stor tro på den av talen som nå er inngått mellom MOT og fin ansnær - ingen. Hans utgangspunkt er at banker og forsikringssel - skaper allerede har en rekke ak tiviteter rettet mot barn og ungdom over det ganske land. Aktivitetene strekker seg over et bredt spekter. 9 Over kneika Mens Tromsø er ute av kneika etter finanskrisen, mener Kristin Amund sen. Vi for - vent er en moderat prisvekst i For Nord-Norge generelt forventer vi en prisvekst på mellom 4 og 5 prosent, mens i Tromsø tror vi at prisøkningen vil være på cirka 6,5 prosent, sier hun. 16 Poolsjefen Terje Haug drifter i alt fire forsikringspooler. Det innebærer at han har primært ansvar for å serve po olenes styrer og årsmøter. Det dag lige arbeidet dreier seg mye om å oppfylle formalkrav fra myndigheter, lovverk og vedtekter. Videre - utvikling og ruste poolene til å møte fremtiden er også en del av jobben Andenæs og Haugen overtar i Sparebankforeningen og Finans Norge Nyfusjonert sparebank med klare ambisjoner MOT vil ha finansnæringen med på laget Nyboligmarkedet er på vei oppover BoligMeteret viser utviklingen på boligmarkedet nye boliger utenom statistikken Tromsø over kneika 18 Poolsjefen drivere for bærekraftig næringsliv ØKONOMISK PERSPEKTIV: Norge er et lite land Mange jern i ilden for Sparebankstiftelsen Holla Lunde CRD VI: Vet bankene hva som kreves? Mer enn rapportering og kontroll Standardmetoden kan utelukke kundesegmenter Nå kommer kommentarene til Finansavtaleloven Ålmennyttige bankar Forsikring i tall 2014 Flott markering av AFRs 5 års dag Hva jeg ikke lærte om personlig økonomi på skolen Dyrekjøp lærdom om pant i eiendomsselskap 4 N R N R

4 Sparebanken Sør: Nyfusjonert sparebank med klare ambisjoner Første januar i år var «nye» Sparebanken Sør opp å gå. Arbeidet med å slå sammen Sparebanken Sør i Arendal og Sparebanken Pluss i Kristiansand har ifølge ledelsen gått svært så bra. Vi har hatt oppslutning rundt fusjonen fra politikere på lokalt og regionalt hold. Næringslivet har forlengst annonsert at de ønsker en stor bank med hovedkontor i regionen, og når signaler fra privatkundene er overveiende positive, så har vi tydeligvis valgt riktig løsning. «ingen hemmelighet at de to sparebankene har gjort flere forsøk på å slå seg sammen» Vi tolker den sterke oppslutningen vi har fått omkring fusjonen som en manifestasjon av at det i Agder-fylkene er behov for en regionbank med et sterkt engasjement for utviklingen av Sør - landet, sier styreleder Stein Hanne - vik og administrerende direktør Geir Bergskaug. Nå er det ingen hemmelighet at de to sparebankene har gjort flere forsøk på å slå seg sammen, men det har ikke vært lett å få dette til. Nærmest kom man i Da så alt ut til å gå i boks, men så og si på overtid ble fusjonen avlyst. Siden er det fra enkelte hold blitt tatt til orde for å få til en fusjon, men det har blitt med tanken. Men for vel halvannet år siden ble det tatt et nytt initiativ. Denne gangen var det ingen store negative reaksjoner, tvert om. Fusjonsplan - ene ble heiet fram til stor glede for bankene og tospannet Hannevik Bergskaug. Med en forvaltingskapital på over 90 milliarder er Sparebanken Sør den femte største norskeide bank. Det skulle borge for at banken vil spille en sentral rolle i de to Agder-fylkene, og i andre markeder hvor vi har posisjonert oss. Vi er allerede sterke i Telemark. Ledelse I fusjonsavtalene er det lagt opp til en noe uvanlig løsning for ledelsen av banken. Ved siden av administrerende direktør har banken også en arbeidende styreleder. Hvordan fungerer dette? Det har gått ganske greit. Det viktigste er at vi har klare arbeidsog ansvarsområder, og ikke blander oss opp i hverandres oppgaver. Nå skal det ikke stikkes under stol at vi har hatt noen skikkelige diskusjon - er. Samtidig har vi funnet gode og balanserte løsninger hver gang. Nå fremgår det av avtalen at dersom én av oss må gå, må den andre også det. Det gjør at vi er i samme båt og må forholde oss til hverandre på en god måte. Avtalen sier også at dette er en ordning som skal vare i to år. At man ved fusjoner og i andre spesielle tilfeller har en arbeidende styreleder er ikke så uvanlig, vi har eksempelvis sett at det etter alt å dømme fungerte i DnB NOR-fusjonen, fremhever de to på topp i «Sør». Og de ansatte? Tilbakemeldingene fra de ansatte har i all hovedsak vært gode. Å gjen - nomføre en fusjon mellom to så store sparebanker er krevende, vi har laget nye felles løsninger, og satt i gang store og omfattende proses- Heiet fram: Fusjonsplan ene ble heiet fram til stor glede for bankene og tospannet Hannevik Bergskaug. Og med en forvaltingskapital på over 90 milliarder er Sparebanken Sør den femte største norskeide bank. Det skulle borge for at banken vil spille en sentral rolle i de to Agder-fylkene ser på flere områder. Vi har nok sett at det har vært krevende for noen medarbeidere. Derfor tok vi tidlig tak, og nå har de aller fleste funnet seg vel til rette i den nye Sparebank - en Sør, sier Bergskaug. Dere proklamerte at ingen skulle sies opp som følge av fusjonen. Har dere holdt denne lovnaden? Ja, ingen har blitt oppsagt. Det er imidlertid klart at vi med dagens bemanning har effektiviseringspotensial. Vi har derfor lagt opp til en reduksjon i bemanningen på 20 prosent over fire år. Det er grunn til å presisere at økt effektivitet ikke er ensbetydende med kutt i bemanning. Vi må sette i gang flere prosesser parallelt for å sikre at vi fremstår som konkurransedyktige i markedet, fremholder Geir Bergskaug og Stein Hannevik. Hvorfor har fusjonen gått så greit denne gangen? Mye av årsaken er å finne i at Ag - der-fylkene ikke er slik de var da bankene sist forsøkte å gå sammen. Vi har hatt en rivende utvikling på nær sagt alle områder i vår region. Nær ingslivet har et helt annet format og vi har også fått bedre infrastruktur ikke minst er det tilfellet på vegsektoren. Etter at firefeltsveien mellom Kristiansand og Grim - stad kom er det ikke lenger noe problem å bo i Aren dal og arbeide i Kristiansand, eller omvendt. Reise - tiden mellom de tre største byene i de to fylkene er blitt kraftig redusert. Bedre infrastruktur har skapt ny dynamikk og bidratt til vekst både i Kristiansand, Arendal og Grimstad. I dag har de tre byene samlet ca innbyggere. Kristiansand med sine er naturlig nok klart størst, så følger Arendal med og Grimstad Ettersom de tre byene har vokst stadig tettere mot hverandre, omtales de nå som Agderbyen. Å drive bank i et område med så sterk utvikling er selvfølgelig interessant, men det er all grunn til å fremheve at det skjer spennende ting i alle deler av de to fylkene. I de «bedre infrastruktur har skapt ny dynamikk og bidratt til vekst både i Kristiansand, Arendal og Grimstad» 6 N R N R

5 små kystbyene så vel som i innlandsstrøkene er det stor aktivitet, både innenfor primærnæringene, handel og industri. Det etableres årlig en god del arbeidsplasser utenfor byene, fastslår de to lederne. «sørlands regionen har den høyeste eksportverdien i landet utenom ren olje og gass» Eksportsterk juvel Styreleder Stein Hannevik fremhever at regionen de ti siste årene har hatt en fantastisk utvikling på nær sagt alle områder. Sørlandet er en juvel, men likevel kanskje den minst kjente landsdelen i kongeriket. De fleste ser nok Sørlandet som en sommeridyll, med reker, måker, makrell, Start og dyre feriehus på svabergene. Det er for så vidt riktig, men Sørlandet er så mye mer og ikke minst mye annet. Vi ligger nederst på norgeskartet og våre referanser og vår handelsvirksomhet har alltid vært rettet sørover mot kontinentet. I flere århundrer har skip fra vår region lagt kursen over Skagerak og mot nærmest alle deler av verden. Det har ført til at vi er mer orientert mot Europa og resten av verden enn mot de sentrale områdene her i landet. Vi har gjennom lang tid stått for store deler av landets eksport. Det er mange som blir overrasket når de får vite at sørlandsregionen har den høyeste eksportverdien i landet utenom ren olje og gass, sier Hannevik. Verdensledende I regionen satses det mot olje- og gassnæringen. Det har bidratt til et omfattende samarbeid hvor bedrifter i felleskap har utviklet teknologi og industrielle løsninger som er helt i verdenstoppen. Da Sparebankforeningen i 2012 hadde sitt medlemsmøte i Kristian - sand, var det nok flere bankersjefer som fikk seg en overraskelse da de ble presentert for det store og omfattende samarbeidet mellom 61 bedrifter i NODE-klyngen. Bedrift ene i klyngen er eksempelvis verdensledende når det gjelder levering av boreutstyr til olje- og gassvirksomhet. De har 90 prosent av verdensmarkedet på dette området. Det arbeides her kontinuerlig med å utvikle stadig nye høyteknologiske løsninger. Det overordende målet for bedriftene i NODE-klyngen er at olje- og gassnæringen på Sørlandet fortsatt skal være verdensledende uansett hvor sterk konkurransen er. Tredje størst i Telemark Nye Sparebanken Sør vil, trass i knalltøff konkurranse, bli den ledende banken i de to agderfylkene. Nå er imidlertid ikke dette den eneste regionen hvor banken bygget seg en solid markedsposisjon. Vi er i dag den tredje største banken i fylket. Sparebanken Sør er representert i nesten alle byene og på de største stedene i hele fylket. Vi hadde altså med oss en solid portefølje fra Telemark inn i den nye banken, fremholder Geir Berg skaug, Han understreker at satsingen i Telemark fortsatt vil være sterk og at ambisjonene om å videreutvikle bankens posisjon her er store. Ingen alliansebank Bergskaug og Hannevik avviser at Sparebanken Sør etter fusjonen har som mål å gå i allianse med andre sparebanker. Det har nok vært vurdert noen ganger, men det har alltid endt med samme konklusjon. Fusjonen ble gjennomført ut fra det grunnleggende målet om at vi selv skal ta grep om vår egen fremtid. Vi skal greie oss selv og har satt realistiske mål for utviklingen av Sparebanken Sør, sier de to lederne. Dere deltar i samarbeid med andre sparebanker på viktige områder. Samarbeidet rundt Frende Forsikring, Brage Finans og Norne Securities, ligger det her en spire til en ny allianse? Nei. Vi samarbeider med mange ulike aktører. Bakgrunnen er at vi skal tilby våre kunder best mulig tjenester. Dersom vi finner leverandører med produkter vi mener er gode, samarbeider vi gjerne omkring dette. Vi er blitt store nok til å høre hjemme i øverste bankdivisjon. Vi ser klart at vi nå kan oppnå stordriftsfordeler, men vi er oppmerksomme på at det også kan være både ulemper og store utfordringer å være blant de største. Vårt syn er at vi er store nok til å oppnå mye alene, men at vi er små nok til å ha stor glede av å kunne ta ut gode gevinster gjennom å samarbeide med andre. Bank for Kristen-Norge Sparebanken Pluss tok en svært interessant kunde med seg inn i fusjonen. Vi har gjennom mange år hatt gleden av å ha organisasjonen KNIF (Kristen-Norges Innkjøpsfelleskap) som en av våre viktige kunder. Dette er en organisasjon som samler store deler av de kristne organisasjonene ut fra flere formål. KNIF fremforhandler innkjøps - avtaler på en rekke varer, tjenester og forsikringsprodukter. KNIF forestår ikke selve innkjøpet, men tilbyr avtaler som medlemmene kan dra nytte av. I tillegg bistår KNIF-medlemmene i spørsmål knyttet til økonomiske rammebetingelser. For oss er samarbeidet med KNIF som kunde viktig og svært interessant, og vi mener begge parter har hatt god økonomisk gevinst av det gode forholdet vi har bygget opp med hverandre, sier styreleder Stein Hannevik. Bli enda sterkere Både administrerende direktør Geir Bergskaug og styreleder Stein Hannevik gjør det klart at fusjonen bare er starten på svært spennende fremtid for den nye banken. De legger ikke skjul på at målet nå er å bygge Sparebanken Sør til en enda sterkere og mer effektiv bank i Agder og Telemark, men også som en nasjonal aktør i viktige segmenter i bankmarkedet. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet TEAM FINANS-MOT: Direktør Jan Erik Fåne,FNO, Atle Vårvik, President MOT, Sigrun Vårvik, MOT leder utland, Marit Sagen Åstvedt, FNO, Marte Snorroeggen, leder MOT Norge, og Geir Nesset, visepresident MOT og Rune Bratseth. Finans Norge har inngått samarbeidsavtale med MOT. MOT er en organi sasjon som arbeider med holdninger og som har som mål å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljøer. Bedriftene knyttet til Finans Norge kan inngå sponsoravtaler med MOT og dermed bidra til at MOT ytterligere kan styrke sitt viktige engasjement for ungdom. De fire årlige MOT-kampanjene Drømmeuka (februar) Fokus på viktigheten av å ha drømmer og sette seg mål hva er din drøm? Begeistringsuka (mai) Fokus på det å la seg begeistre og gjøre mennesker rundt seg begeistret ta noen på fersken når de gjør noe bra. Verdiuka (august) Fokus på holdninger og verdier for økt trivsel og tilhørighet når gjør du andre verdifulle? MOT til å glede-dagen (november) Dagens MOTTO: Skape enkel glede med enkle midler (Ungdom besøker og skaper glede i barnehager, på gamlehjemmet, på skolen, på kjøpesenteret og så videre. MOTs samarbeids partnere i næringsliv et og andre voksne gjør også noe «ekstra» for å glede mennesker rundt seg.) MOT vil ha finansnæringen med på laget MOT ble startet av norske toppidrettsutøvere i 1997, og initiativtakere var skøyteløperne Atle Vårvik og Johann Olav Koss. Rundt september 2013 hadde organisasjonen 21 årsverk og medarbeidere som driver MOT-arbeidet i lokalsamfunn landet over. Under ledelse av sin president og primus motor Atle Vårvik har MOT også etablert virksomhet i Danmark, Sør-Afrika og Thailand. Sammen blir vi sterkere Atle Vårvik har store forventninger til samarbeidet med norske finansbedrifter. Finansnæringen er representert på de fleste steder i Norge, og partene har mye å tjene på å arbeide sammen, mener Vårvik. 8 N R N R

6 MOT arbeider etter en modell for hvordan lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom. Finans - næringen er viktig for MOT av to årsaker. Den har en viktig samfunnsrolle og en sterk posisjon. Mange steder i landet er finansbedriften en bærebjelke i lokalsamfunnet. At det offentlige og skolen tar ansvar for ungdoms oppvekst, er ikke nok. Lasset må dras i fellesskap, og næringslivet er viktig. Veldig mange finansinstitusjoner bidrar mye lokalt, og et samarbeid med MOT forsterker begge parters innsats. MOT gir næringslivet en ekstra knagg å henge arbeidet på. Mestring Grunnmuren i MOTs arbeid er det som kalles «life skills», forklarer Atle Vårvik og oversetter begrepet med «livskompetanse». I vår tid er det viktigere enn noensinne at det finnes muligheter for å skaffe seg slik kompetanse utenfor hjemmet, fastslår han. MOT er i dag inne i 148 lokalsamfunn i 130 kommuner. Organisasjon ens tiltak og aktiviteter når ut til ca. 20 prosent av ungdom i alderen år. Med finansnæringen i ryggen blir det mulig å gjøre enda mer. At flest mulig mestrer tilværelsen er et viktig element i arbeidet med å utvikle livskraftige lokalsamfunn. På den arenaen gjør mange finansbedrifter seg sterkt gjeldende allerede, fremhever han. MOTs arbeidsmodell består av programmer i ungdomsskolen og videregående skole, samt tiltak på ungdoms fritidsarenaer. Gjennom ung til ung-formidling, øvelser, historier, dialog og rollespill legges det til rette for bevisstgjøring. Ungdom settes i stand til å ta egne valg, ta vare på hverandre og vise mot. På denne måten skapes trygge lokalsamfunn. Et samarbeid med MOT har en betydelig positiv side for finans - næringen, mener Atle Vårvik og lister opp argumenter i fleng: MOT-varemerket forbindes med troverdighet og ungdommelighet. Det gir derfor gevinst å synliggjøre seg som MOT-bedrift. Dessuten kan MOT-virkemidlene brukes også internt. Det gir medarbeidere som i enda større grad tar ansvar for seg selv, tar vare på andre, er bevisste og utviser mot. Resultatet blir en sterkere bedriftskultur. Tilsluttede bedrifter kan også ta del i MOTs kampanjer (se egen ramme) og gjennomføre dem i eget hus eller på andre arenaer der bedriften er aktiv: Vi har lang erfaring for at dette bygger stolthet, tilhørighet og glede. Sist, men ikke minst: Bedriftene blir del av MOT-nettverket. Dette er av stor verdi for våre samarbeidspartnere. Gjennom jevnlige samlinger får våre partnere i næringslivet treffe hverandre. Samtidig som de støtter vårt samfunnsnyttige arbeid, får de dermed anledning til å etablere samarbeidsrelasjoner seg imellom, avslutter Atle Vårvik. Marit Sagen Åstvedt Finans Norge Idar Kreutzer: En vinn-vinn-situasjon Finans Norges toppleder har stor tro på samarbeidet mellom MOT og finansnær - ingen. Hans utgangspunkt er at banker og forsikringsselskaper allerede har en rekke aktiviteter rettet mot barn og ungdom over det ganske land. Finn Haugan: Stort samfunnsoppdrag I SpareBank 1 SMN har vi gjennom de tre siste årene støttet opp om MOT. Vi er en av tre hovedsamarbeidspartnere. Bakgrunnen for vårt engasjement er kort og godt at vi ser det viktige i det arbeidet MOT gjør for ungdom. Disse aktivitetene strekker seg over et bredt spekter. Mange bedrifter driver opplæring i personlig økonomi/karrierevalg, gründervirksomhet med mer, dels i samarbeid med Ungt Entreprenør - skap (UE) og dels gjennom egenutviklede aktiviteter. Andre har engasjert seg i skadeforebyggende arbeid, for eksempel trafikksikkerhet, svømmeopplæring og brannvern. Sparebankene og sparebankstiftelsene har barn og ungdom som en sentral målgruppe når gaver deles ut. Gjensidige-stiftelsen skal «fremme trygghet, helse og andre allmennyttige formål». Finans nær - ingen deltar på denne måten svært aktivt i barne- og ungdomsarbeid. Et eventuelt samarbeid mellom medlemsbedriftene og MOT vil kunne utfylle og styrke bedriftenes eksisterende aktiviteter. Dermed skapes det en vinn-vinnsituasjon: MOT bidrar til å forsterke finansnæringens eget arbeid, og partene legger i felleskap til rette for at lokalsamfunn kan «løftes» og ungdom oppnå personlig vekst. Sett fra Finans Norges synspunkt gir et slikt samarbeid mulighet for å synliggjøre og styrke den enkelte bedrifts samfunnsrolle, mener Idar Kreutzer. Stor tro: Både Idar Kreutzer og Atle Vårvik har stor tro på sam arbeidet mellom MOT og finans nær ingen. At noen stiller opp, tar ansvar og retter så mye arbeid og kompetanse inn i det å arbeide med ungdom er imponerende. Med dette har MOT tatt et stort samfunnsoppdrag, og deres engasjement knytter seg til de kanskje med sårbare i samfunnet, nemlig unge mellom 12 og 20 år, sier konsernsjef Finn Haugan. Han viser til at det er i denne perioden av livet vi som mennesker for alvor formes. Men det er også i denne perioden man kan utvikle usikkerhet, man får liten tro på seg selv og tar gale valg som får konsekvenser for fremtiden, noe som ikke alltid er så lett. De fleste greier seg godt, men noen faller utenfor. Det beste i seg selv MOT har tatt utfordringene med å få ungdom til finne det beste i seg selv, bli trygge på at de har en verdi og betyr noe. Å bidra til at ungdom kommer inn i gode og positive miljøer, er helt sentralt i MOTs arbeid. Å gå i gang med et så omfattende og vanskelig arbeid, fortjener støtte fra alle deler av samfunnet. Jeg har et klart ønske om at banker og finansbedrifter ser de muligheter som MOT gir i arbeidet med ungdom. Alle banker og finansbedrifter bør etter min mening inngå sponsoravtaler med MOT, sier Haugan. Ingen tradisjonell sponsing Han viser til at det å sponse MOT er noe helt annet enn tradisjonell sponsing av eksempelvis idrettslag. Som hovedsponsor for Rosenberg vil vi selvfølgelig ikke at konkurrenter skal ha logo på Rosenborg-drakten. Rosenborg er vår viktigste samarbeidspartner og vårt fyrtårn når det gjelder å promotere vår bank. For oss er det helt sentralt at vi er den eneste banken som har logo på Rosenborgdrakten. Hvor mange sparebanker og finansinstitusjoner har sponsoravtaler med MOT? Jeg har ikke noen oversikt over hvor mange banker og finansselskap som er støttespillere. Gjensidigestiftelsen er en av MOTs hovedsamarbeidspartnere, og har et sterkt engasjement i det arbeidet MOT driver. Fortjener støtte: MOT fortjener støtte fra alle deler av samfunnet, sier konsersjef Finn Haugan. Dette er veldig bra, og bør inspirere andre selskap i vår næring til også å inngå samarbeid med MOT. Reitangruppen er også en hovedsamarbeidspartner og her legger man også vekt på å følge en del av den filosofien som er utviklet i MOT. Ragnar Falck Sparebankbladet 10 N R N R

7 PEAB Eiendomsutvikling: Nyboligmarkedet er på vei oppover På Bondistranda i Asker bygges det, og de fleste av de 208 leilighetene i prosjektet som startet i 2010, er solgt. Utbygger Peab Eiendomsutvikling og Asker og Bærum Boligbyggerlag (ABBL) mener at markedet for nye boliger har tatt seg opp etter en bråstopp sist høst. Adm. dir. Henning Hanevold i Peab Eiendomsutvikling forteller at prosjektet er utviklet i tre byggetrinn. Leilighetene er fra to til fireroms og ligger i prissjiktet fra to til seks millioner kroner. Første byggetrinn på 84 leiligheter er allerede ferdig og alle leilighetene er solgt og innflyttet. 79 av de 89 leilighetene i byggetrinn to er solgt, og for byggetrinn tre er kontrakt signert for 28 av 35 leiligheter. Frem - driften går som planlagt og alt skal være innflyttingsklart til august. Hanevold tror det meste vil være solgt til dette tidspunktet. Deler av byggetrinn to og hele tre ble lagt ut i fjor, og således er det et godt salg. Når vi også tar i betraktning at nesten alt boligsalg stoppet opp på senhøsten i fjor, så er vi fornøyd. Vi ser at det har tatt seg opp i løpet av de første månedene i år, sier han. Stoppet opp Hanevold mener at det var mest psykologi som førte til at markedet for salg av nye boliger stoppet opp sist høst. Stoppen i boligmarkedet har vært definitivt der, men hva skapte den? I media ble det fremstilt og slått stort opp at det var full stopp og prisnedgang i boligsalget i juli Ser man på statistikken år for år, så har det alltid vært en knekk i juli. Vi solgte bra i august, men så ble det en dyster stemning i fremtidsutsiktene, og etter det bråstoppet det. Det førte til at prosjekter som vi hadde planlagt å gå i gang med også stoppet. Vi fikk ikke forhåndssalget av boliger opp i 60 prosent slik kravet vårt er for å starte opp et prosjekt. Prosjektet på Bondistranda var godt i gang og har solgt jevnt hele tiden selv om det gikk litt tregere i vinter, sier han. Han mener det er mange underliggende faktorer i norsk økonomi som tilsier at markedet vil gå bra på sikt. Vi har fortsatt lav rente, og den ser ut til fortsatt å ligge lavt. Vi har ikke høy arbeidsledighet, og det går bedre i både norsk og internasjonal industri. Nå viser tallene for de første månedene i år at prisene har falt, men ikke slik noen spådde. Derimot er igangsetting av nye prosjekter betydelig lavere enn tilsvarende periode sist år. Vi tror ikke det er grunn til å frykte en langvarig nedgang. Det som har vært spesielt med det siste halvåret er at folk ikke har kommet på visning for å prute, de kom bare ikke. Det kan virke som om de var usikkre på hva de skulle be om i rabatt. Ingen turte å be om ti prosent i rabatt av frykt for at markedet skulle falle 20 prosent. Derfor har kjøperne vært avventende, men det ser nå ut til at kundene har akseptert at det ikke blir et prisras på boliger sier Hanevold. Beliggenhet og pris er viktig Til tross for at Hanevold mener å merke at markedet har løsnet på de prosjektene Peab Eiendomsutvik - ling har i gang, så forventer han en prisjustering samlet i 2014 på rundt åtte prosent, hvorav halvparten allerede ble tatt i fjor. Men da er det viktig å være klar over at han snakker om Norge under ett. Alle vet at det gjelder å være i de rette områdene. Vi solgt både i januar og februar, men ser at i mars har etterspørselen økt betydelig. Vi legger ut våre boliger etter prisliste og har holdt oss til denne. Det har i enkelte tilfeller vært nødvendig å gi litt rabatt for å komme i gang med et prosjekt, men det er ikke snakk om noen generell nedjustering av prislisten. Vi la ut ett nytt prosjekt i slutten av mars og kan melde om over 200 personer på visning. Jeg tror at folk er på vei tilbake til markedet, sier han. Kapitalkravene er utfordrende Hanevold påpeker at det er lettere å selge prosjekter som er ferdige eller i gang, enn helt nye som må selges på Lettere: Salg av ferdige eller igangsatte prosjekter er lettere enn helt nye som må selges på prospekt, sier adm. dir. Henning Hanevold. prospekt. Bankenes nye kapitalkrav har gjort det vanskeligere for dem. Vi har en del nysalgsprosjekter hvor kundene ikke har greid kravet om minimum 15 prosent i egenkapital. Dette gjelder spesielt prosjekter hvor vi henvender oss til førstehjemskjøpere. Jeg tror det vil bli aksept for å se mer på samlet betjeningsevne igjen. Alternativet vi må se på er om det er andre fornuftige finansieringsordninger uten at man må gå til mor og far. Kom munale topplån har vært et slikt tiltak. For vår del har vi et krav fra banken om ti prosent forskuddsbetaling fra kjøpere når de signerer kontrakt. For å gjøre det mindre risikofullt for nye kjøpere, har vi i ett prosjekt en åpning om at hvis du ikke får solgt eksisterende bolig innen tre måneder, så kan du trekke deg fra salget, sier Hanevold. Økte byggekostnader Økonomien i prosjektet på Bondi - stranda har vært bra, sier Hanevold og er rask til å presisere at han naturligvis hadde ønsket mer. Det var en relativt stor infrastrukturkostnad som ble pålagt oss fra myndighetene med rundkjøring og støyskjerming. Slik spiser godt av marginer. Samtidig har byggekostnaden gått kraftig opp. Dette prosjektet ble godkjent før de nye reglene om universell utforming i det såkalte TEK 10-direktivet kom. Bondistranda er derfor bygd etter bestemmelsene i TEK 7, så vi kan ikke skylde på dette. Utfordringen har vært at byggekostnadene har gått opp på alt fra bruk av underleverandører til materiell og deler. For fremtidige prosjekter vil også TEK 10 slå inn for fullt, sier Hanevold. Han tror at etterspørselen i entreprisemarkedet skal gå litt ned. Det skyldes at han tror at det stilner av for nye næringsbygg, noe som på to til tre års sikt vil presse utleieprisene opp. Utleiemeglerne sier at det 650 til ledige kvm næringslokale i Oslo. Det er ikke nok. Man kan ikke vente til de fylles opp før man setter i gang med nye prosjekter. Når noen flytter ut, må det gamle rehabiliteres før det kan leies ut etc. Jeg tror at når markedet har fått virke nok her, så vil det presse opp utleieprisene og at det blir økt igangsetting fra 2017 og utover, sier Hanevold. Finsikter strategien Peab Eiendomsutvikling har brukt det siste året på å finsikte strategien. De har solgt unna tomter hvor de ikke ønsker å satse, og føler nå at de er posisjonert til å være der de vil. Samarbeidsprosjekter er noe de vil satse mer på. Det er dette de har gjort på Bondistranda hvor ABBL har vært selger, Peab Eiendoms - utvikling har håndtert byggherrerollen og Peab har vært entreprenør. Det er ofte positivt for prosjekter der vi inngår partnerskap på samme måte som vi har gjort i Bondistranda. Selv om vi har egen entreprenør i konsernet, så er det et helt klart krav om at de må ha konkurransedyktige priser. Hvis ikke vil samarbeidspartneren ofte kunne kreve at vi går ut i markedet og henter priser, sier han. Samarbeider med banken En viktig del av det å være utbygger er å ha god kommunikasjon med banken underveis. Dette gjelder helt fra kjøp av tomt til realisering av prosjekt. «stilner av for nye nær - ingsbygg» 12 N R N R

8 Jeg har ikke merket at bankene er blitt vanskeligere. Må vi gjøre endringer eller gå i gang på 53 prosent forhåndssalg, så er det mulig å snakke om det. Banken skjønner for eksempel argumenter om at det er bedre å få startet opp et prosjekt før kravet om 60 prosent forhåndssalg er oppnådd, hvis vi kan spare fem millioner kroner i byggekostnader på grunn av at kritisk arbeid slipper å bli utført om vinteren. Dette er en fleksibilitet vi er avhengig av, sier Hanevold. Kan det bygges billigere? Hanevold forteller at han opplever at en samlet næring tror på et prisfall mellom 10 og 15 prosent i byggekostnader. Siv Jensen lover lettere arbeid med reguleringsplaner. En raskere planprosess vil bidra positivt med hensyn til finanskostnader fordi det tar kortere tid å få prosjekter i gang. Kravet om universell utforming til de minste leilighetene har de også gitt signaler om at de vil lette på. Det vil bidra. Vi har infrastrukturutfordringer knyttet til kollektivutbygging og store køproblemer inn til Oslo. Å bygge nye boliger i vestkorridoren er en utfordring for politikerne. Det er nok ledig tomteareal, så vi trenger ikke å gnage på markagrensa. Men for å kunne bygge ut mer i dette området, er det krav om å løse infrastrukturutfordringen. Det er et økende krav om å bygge billigere. Det virker ikke som om bransjen har funnet fram til riktig medisin når det gjelder å reduserte byggekostnader. For oss som utvikler, er byggekostnader en viktig faktor, men på toppen av det kommer krav som kommunene kommer med, til for eksempel infrastruktur som fortau, rundkjøringer, bygging av barnehage, opparbeidelse av lekeplasser. Tomtekostnader har også eksplodert de siste årene, og det er ofte helt urealistiske forventninger i enkelte områder. Summen av kostnader kan komme opp i beløp som langt overgår det kundene er villig til å betale for en bolig, og da sier det seg selv da blir det ikke noe prosjekt, sier Henning Hanevold. Eddy Grønset Prisene stiger Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk for mars viser at prisene på boliger som ble solgt gjennom finn.no i mars, var 1,4 prosent høyere enn forrige måned. Korrigert for sesongvariasjoner var prisene 0,7 prosent høyere enn forrige måned. Boligprisene er 0,3 prosent høyere enn for ett år siden, og målingen viser således at trenden med fallende boligpriser er snudd. BoligMeteret viser utviklingen på boligmarkedet Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i forbrukernes økonomi og deres forventninger om fremtiden har stor betydning for etterspørselen og prisutviklingen. Hver måned måler Bolig - Meteret derfor utviklingen i økonomien og boligmarkedet, og kobler det sammen med forbrukernes forventninger og planer om kjøp. BoligMeteret utarbeides av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1. BoligMeteret for januar tok for seg nybygg-/prosjektmarkedet. Statistik - ken frem til november 2013 viser at antall igangsettingstillatelser til nye boliger holder seg uendret fra 2012 til 2013, dvs. ca boliger. Gjen - nomsnittprisen i 2013 var 4,3% høyere enn gjennomsnittsprisen for Boligmeteret for februar viser at tendensen som er registrert siden årsskiftet 2012/2013, nå viser tegn til å snu! Andelen som forventer økende boligpriser har falt dramatisk fra slutten av 2012 frem til den forrige måling i november I målingen for februar 2014 ser de imidlertid en ny gryende optimisme, ved at andelen som forventer vekst i boligprisene øker, mens andelen som forventer ytterligere fall i boligprisene går tilbake. Boligmeteret for mars viser at den optimismen man så i februar, fortsetter. Det er en høyere andel som forventer høyere boligpriser og en lavere andel som forventer lavere boligpriser. Andelen som vil kjøpe først eller selge først, er lik som ved forrige måling. Det er stadig litt under 1/3 som vil kjøpe først og litt under 1/2 som vil selge først. Andelen som forventer stigende boligpriser har økt fra 33% i februar til 39% i mars 2014, mens andelen som forventer fallende boligpriser har falt fra 17% til 11% i samme periode. I gjennomsnitt forventes en prisvekst på 5%. Andelen som forventer stigende boligpriser, er høyest i den yngste aldersgruppen, der 52% forventer økning i boligprisene. Optimismen er størst i Midt-Norge, der 54% forventer en prisvekst på 5-10%. Andelen som forventer lavere boligpriser, er høyest blant husstander bosatt i tettsteder og Nord-Norge, samt blant de eldre aldersgruppene. Andelen som vil selge før man kjøper, er lik for målingene i februar og mars, 46%. Husholdningene forventer (i gjen - nomsnitt) å betale 3,5 mill.kr. for sin neste bolig. Lånefinansieringsbehovet ved kjøp av neste bolig er beregnet til om lag 51% av kjøpesum, dvs. ca. 1,8 mill. kr. Pro gnosesenterets forventninger til boligprisen i 2014, er en boligpris som er 2-3% lavere enn i nye boliger utenom statistikken Selv om det bygges nye boliger som nybygg, så er det likevel en tilførsel av nye boliger utenom dette. Årlig omgjøres næringsarealer til nærmere boliger uten at dette kommer frem i boligstatistikken. Det er Bjørn Erik Øye (bildet) i Prog nosesenteret som forteller dette. Han viser til at disse boligene ikke kommer med i statistikken fordi de ikke regnes som nybygg. Det skjer en stor konvertering fra industri og kontor til bolig. Vi lagde en rapport til Kommunal - departe mentet for en tid tilbake om dette. Rapporten tar for seg tilførselen av boliger uten at det bygges nytt, og vi så på utviklingen fra 2000 til Den viser at det i gjennomsnitt blir nye boliger i løpet av et år gjennom en slik transformasjon, sier han. Øye mener at trenden med at utbyggere kjøpere opp gamle bygårder med store leiligheter og bygger disse om til mindre og flere enheter, ikke er så vanlig lenger. Omgjøring av kontor og næringsarealer til boligformål har imidlertid holdt seg stabil de siste ti årene. Dette kan bli billigere, men noen steder får du ikke rive, selv om det kan være billigere å rive og lage alt på nytt. Du må søke om bruksendring for å gjøre dette, og det er ofte en byråkratisk mølle. Likevel er dette ofte billigere og enklere enn å bygge nytt. Et boligprosjekt tar fort åtte til ti år. I tillegg er det en garantiperiode som du binder deg til. Det kan ta opp til 12 år før du kan hente ut fortjeneste. For å investere i boligmarkedet skal du være kapitalsterk og ikke ha et likvid behov. Derfor kan det for en del utbyggere være mer lønnsomt å gå inn i det vi kaller transformasjonsmarkedet. Kjøper du en gammel industrieiendom, slipper du å investere i ny infrastruktur. Det tar også kortere tid å få prosjektet godkjent. I boligprosessen har du 21 offentlige klagemuligheter. Det er alltid noen som ikke vil ha et nytt prosjekt i nærheten av seg. Er det en industrieiendom der fra før, så er man kanskje mer positiv til at dette gjøres om til bolig, sier Øye. Flest leiligheter Rapporten til Prognosesenteret viser at de fleste boligene som omgjøres fra næringsformål og til boliger, går til å bygge leiligheter. Ikke uventet er det i de store byene dette er mest utpreget. Vi ser også at andelen leiligheter holder seg relativt konstant, mens andelene av eneboliger og andre småhus varierer i noe større grad fra år til år. Totalt utgjør leilighetene to tredeler av transformasjonene, mens eneboliger og andre småhus står for henholdsvis 21 og 13 prosent av transformasjonene. Det er hovedsakelig kontor- og forretningsbygg som blir gjort om til boliger, og disse utgjør over halvparten av alle transformasjonene. Det er spesielt kontor og administrasjonsbygg som utgjør den største andelen. På den andre side er det samferdselsbygg som står for den desidert minste andelen. Totalt utgjør de offentlige byggene 29 prosent og industri og lagerbygg 18 prosent av alle transformasjonene. Ulike fra fylke til fylke I fylker med typiske storbyer som blant annet Oslo, Hordaland og Sør- Trøndelag er det en stor andel leiligheter, mens i fylker med liten grad av storbyer, som Hedmark, Sogn og Fjordane og Telemark finner vi en relativt stor andel av eneboliger. I de store byene er det bortsett fra i Stavanger nesten utelukkende leiligheter som kommer ut av transformasjonene. Nærmere bestemt står leilighetene for nesten 90 prosent av transformasjonene i disse byene, mens eneboliger og andre småhus kun utgjør henholdsvis om lag tre og åtte prosent. Ser man på landet totalt er det altså en betydelig forskjell fra landsdel til landsdel. Den årlige produksjonen av transformasjonsboliger har ligget på opp under Hvis man sammenligner dette med igangsatte boliger hvert år for hele landet, er nivået dermed rundt 12 prosent av alle nye boliger. E ddy Grønset 14 N R N R

9 Tromsø er over kneika Også i Norges nordligste region har det løsnet i boligmarkedet skal vi tro aktørene. I Tromsø selges det boliger som før. Etter en lengre periode med betydelige etterdønninger etter finanskrisen er nå boligsalget normalisert. For tiden skiller Tromsø seg ut som det markedet i Nord-Norge med høyest aktivitet når det gjelder nye boliger. Det er vel naturlig siden byen er størst og har størst befolkningsvekst med en netto tilflytting på cirka personer i året. Men de siste årene har det ikke vært slik. Vi har hatt en periode etter finanskrisen hvor vi satt igjen med et etterslep. Det tok noen år før vi fikk absorbert disse ledige leilighetene. De er nå solgt. Nå opplever vi en god og sunn drift på nybygg. Jeg tror mange har lært av det som skjedde med overproduksjonen vi hadde i Tromsø i perioden , sier Kristin Amundsen, som er adm. direktør i Eien doms Megler 1 i Nord-Norge. Hun mener at både meglere og utbyggere er blitt flinkere til å vurdere kundenes behov. Nå selger vi, og det bygges boliger som markedet etterspør. Det er ikke kø utenfor salgskontoret når nye prosjekter legges ut, men vi selger jevnt og trutt på prosjektene våre, påpeker hun. Alle hev seg på Amundsen beskriver det som skjedde i Tromsø før finanskrisen i 2009 Vekst: Med fortsatt stor etterspørsel, tror vi på høyere vekst i Tromsø enn for landsdelen forøvrig, sier Kristin Amundsen som er adm. dir. i Eiendoms Megler 1 i Nord-Norge. som en tung lærdom for mange. Det meldte seg i markedet et stort behov for små leiligheter, og så hev alle utbyggere seg på dette og bygde små leiligheter. Da finanskrisen kom, var det over boliger ute for salg, og 75 prosent av disse var leiligheter. «Alle» skulle være investorer, alt fra taxisjåfører til leger, og alle kjøpte leiligheter noen opp til flere. Alle trodde de skulle tjene penger, men fasiten viser dessverre at noen sitter igjen med stygge tap. Vi fikk Norges største konkurs i et borettslag. En investor satt for eksempel her med ti leiligheter som han ikke kunne gjøre opp for, forteller Amundsen. Hentet seg inn Nå mener hun markedet har hentet seg inn og at etterspørselen balanseres fint. Noen prosjekter henger i den kommunale mølla, men det er for så vidt litt greit slik at vi får posisjonert dette ut over tid. Det er faste priser på nye boliger, og de fleste prosjektene selges for en snittpris per kvm på cirka kroner. Dagens snittpris på brukte leilig - heter ligger på cirka i Tromsø. Økte byggekostnader og at kommunen i stor grad legger an - svaret på utbyggerne for opparbeidelse av infrastrukturen, forklarer mye av dette. Selv om vi opplever at markedet er tilbake, må meglerne jobbe godt for å få i havn salgene. Vi er fornøyd med salgstakten, og vi får solgt mesteparten av det som legges ut for salg. Vi hadde en overraskende god salgsstart i januar og februar hvor 40 prosent av omsetningen disse månedene var nybygde boliger, sier hun. Forskjeller mellom byene Mens Tromsø er kommet over kneika etter finanskrisen, mener Kristin Amund sen at resten av landsdelen fortsatt har «hangover». Vi forventer en moderat prisvekst i For Nord-Norge generelt forventer vi en prisvekst på mellom 4 og 5 prosent, mens i Tromsø tror vi at prisøkningen vil være på cirka 6,5 prosent, sier hun. Ser vi på den generelle prisveksten i hele Norge, har Tromsø hatt en lavere vekst de siste ti årene enn snittet i Norge. Med fortsatt stor etterspørsel, relativt få boliger for salg og med relativt lav nybyggs - aktivitet, tror vi på høyere vekst i Tromsø enn for landsdelen for øvrig, sier hun. Bygger i hele landsdelen Barlindhaug Eiendom og administrerende direktør Jens-Arne Johnsen bygger og selger leiligheter over hele Nord-Norge. Nylig satte de prisrekord i Nord-Norge med en leilighet de solgte i Bodø til 24,8 millioner kroner. Vi har store prosjekter på gang i hele landsdelen. I Bodø har vi to prosjekter på gang med til sammen 95 leiligheter, i Harstad har vi to prosjekter på til sammen 85 leiligheter og i Hammerfest ett på 60 leiligheter. I tillegg har vi tre prosjekter i Tromsø på henholdsvis 96, 30 og 40 enheter. I løpet av vinteren har vi solgt 60 prosent av enhetene i disse tre prosjektene, og vi er nå i gang med byggingen, forteller han. Barlindhaug Eiendom AS er det selskapet i Barlindhaugkonsernet som har ansvaret for eiendomsutvikling og konsernets eiendoms- og prosjektinvesteringer. De har hatt et veldig godt salg siste året, og har for tiden den høyeste produksjon på boliger noensinne. I tillegg til det vi er i gang med, så kommer det nye prosjekter i Tromsø i løpet av våren, og ett i Bodø i løpet av sommeren. Vi har stor tro på at også de får stort nok forhåndssalg til at vi går i gang, sier Johnsen. Stor aktivitet: Vi har store prosjekter på gang i hele landsdelen, forteller adm. dir. Jens-Arne Johnsen i Bar lindhaug Eiendom. Oppdemmet behov Også han har merket at Tromsø har slitt lenge med ettervirkningene etter finanskrisen. Tromsø, som er det største markedet, hadde en topp lenge, og da markedet gikk ned, lå Tromsø lenge nede. Det har derfor blitt et oppdemmet behov. Jeg føler at boligmarkedet her nord har hatt en annen syklus enn resten av landet, sier han. Barlindhaug har også prosjekter på eneboliger og rekkehus. Dette markedet er ikke konjunkturfølsomt på samme måten som leiligheter. Det er egentlig ikke så enkelt å forklare hvorfor. Husprosjektene er bygd for 35-åringer med barn. Det er nok en del ivrige foreldre/besteforeldre som bidrar i finansieringen. Det forklarer nok noe, sier han. Bankfinansierer alt Selv om det nå er godt salg på prosjekter over hele landsdelen, så har det ikke alltid vært slik. Tromsø har hatt den brat teste kurven de siste årene, mens Bodø har vært mer stabilt. Det vi har sett i forhold til tidligere er at vi har fått en leilighetsproduksjon i Harstad. Det har vi ikke hatt tidligere. Det har vært en forsiktighet i investeringslysten på leilig - heter i denne byen som nå ser ut til å slippe. Økt aktivitet og fremtidsutsikter for næringslivet forklarer denne utviklingen, sier Johnsen. Han forteller at det også har gått bra å få finansiert prosjektene som alle er bankfinansiert. Bankene vurderer dette i forhold til salg. Vi har møtt krav om 60 prosent forhåndssalg, men også 70 prosent og 50 prosent. Det har endret seg ved at bankene er mer selektive i det de går med på, og jeg merker at bankene legger mer vekt på egne vurderinger av prosjekter. Vi har den fordelen at vi aldri har hatt kostnadsoverskridelser, og det nyter vi godt av. Det gir tillit, mener Jens-Arne Johnsen. E ddy Grøndset «Tromsø har hatt den bratteste kurven de siste årene» 16 N R N R

10 Poolsjefen Vi har lurt med oss fagdirektør Terje Haug i FNO på tomannshånd. Som leder for Poolkontoret i forsikring og bestyrer for de forsikringspoolene som drives i norsk for sikring i dag, har han ganske sikkert mye interessant å fortelle oss. «ruste opp poolene til å møte fremtiden» For tiden drifter han i alt fire forsikringspooler. Det innebærer at har han primært ansvar for å betjene poolenes styrer og årsmøter. Det daglige arbeidet dreier seg mye om løpende å oppfylle formalkrav fra myndigheter, lovverk og vedtekter. Videreutvikling og forbedringer for å ruste poolene til å møte fremtiden smidigst mulig, er også en del av jobben. Terje er godt assistert av fire kompetente og erfarne medarbeidere. Utover egne ressurser nyter kontoret også godt av den unike kompetansen i medlemsselskapenes fagmiljøer. Arbeidsdagen går sånn sett stort sett av seg selv, men han kan likevel ta seg tid til en passiar med Spare - bankbladet. Hvordan virker en pool? Rent prinsipielt fungerer poolene ved Poolkontoret primært som utligningspooler for skadekrav rettet mot poolenes medlemmer. Enkelt forklart videresender medlemsselskapet regningen videre til Poolkontoret, som fordeler den til alle medlemmene i forhold til det enkelte medlems markedsandel, av - slører Terje Haug. Noen stikkord om de ulike poolordningene? Ser vi på de tørre fakta, forteller disse at Norsk Naturskadepool (NNP) er den største av poolene med rundt 110 medlemsbedrifter. Med - lemskapet er obligatorisk for alle selskaper som selger brannforsikring i Norge. Over halvparten av selskapene er i dag utenlandske. Ord - ningen er lovpålagt og lovregulert. I tillegg til administrasjonen har Naturskadepoolen fire operative utvalg, hvorav Skadeutvalget er det største. Skadeutvalget har vide fullmakter og tar hånd om de store naturhendelsene, og er dessuten rådgivende i alle prinsipielle saker. En av naturskadepoolens viktigste oppgaver er å sørge for gjenforsikring i det internasjonale reassuransemarkedet. Per i dag er «limit» for en enkelt naturskadehendelse i Norge på 12,5 milliarder kroner. Poolen koordinerer også medlemmenes innsats når de helt store naturskadehendelsene inntreffer, forteller Haug. Panthavergarantipoolen Han trekker frem Panthaver garanti - poolen (PHG), som har sitt opphav i behovet for å forenkle prosessen mellom låntaker, långiver og forsikringsgiver. I praksis betyr forenklingen at en bank ikke trenger å innhente forsikringsgaranti fra forsikringsselskapet for å sikre pantobjektet, men kun trenger en egenerklæring fra låntaker om at pantobjektet vil bli holdt forsikret. Inntreffer det et forsikringstilfelle og det på tross av egenerklæringen ikke foreligger gyldig forsikring, kan långiver rette sitt krav direkte til det selskap som låntaker har oppgitt i egenerklæringen. Selskapet besørger oppgjør overfor långiver og kan deretter sende sitt krav til poolen. Erstat ningskost nad - TERJE HAUG, 49 år Bor: Maura i Nannestad Utdanning: Maritim ingeniør (elektro og maskin) og Master of Management fra BI, fagbrev og autorisasjon i byggfag (elektro). Tidligere erfaring: Ledet større tekniske byggeprosjekter, flere år i maritim sektor over store deler av verden med ansvar for å innføre tilstandsbasert vedlikehold. Jobbet i forsikring siden 2002, første to år som leder i medlemsselskap og seks år som leder av Bil skade instituttet og Bil skade kontoret. Aktuell nå: Leder for Poolkontoret i forsikring i Finans Norge. ene totalt fordeles så blant poolens medlemmer. Ordn ingen erstatter kostnadskrevende prosesser med innhenting og mortifisering av forsikringsgarantier, fremhever han. Hva med de to andre poolene? Yrkesskadeforsikringspoolen for avslåtte risiki (YFAR) har en tilleggsfunksjon utover den rene utligningen av kostnader og erstatninger. Den formidler forsikringsdekning for ansatte som ellers ikke kan dekkes av lovpålagt yrkesskadedekning fordi deres yrkesskaderisiko er høyere enn det som kan håndteres av selskapenes tariffer. YFAR er ikke en egen forsikringsordning, men fungerer som et bindeledd mellom forsik - rings taker og poolens medlemmer. Legemiddelforsikringspoolen (LMP) har siden 2002 vært under avvikling, men er på medlemmenes vegne kontaktpunkt for skadekrav for legemiddelskader for den perioden poolen var aktiv, i perioden Legemiddelforsikring dekker såkalt langhalet risiko, det vil si at skader kan vise seg lenge etter at behandling ble foretatt. Derfor må avviklingsperioden strekke seg over tid. Gjennom årene har flere poolordninger for øvrig kommet og gått. Det nye nå er at myndighetene er i ferd med å vurdere behovet for en ny pool som skal ivareta at alle husstander, uansett finansiell eller forsikringsmessig risiko, får tilgang til de aller viktigste forsikringene, såkalte nødvendighetsforsikringer. I praksis betyr det bolig- og bilansvarsforsikring. Damene er verst? Når det gjelder Naturskadepoolen som har de største utbetalingen, har det slått deg at de aller verste uvær - ene har kvinnenavn, Dagmar, Berit og Hilde? Hehe, det er heldigvis ikke vi som har ansvaret for å døpe uvær - ene. Jeg vet jo ikke helt, men det virker som det er damene vi husker best. Det er slik at ekstremværene får kvinne- og mannsnavn annen- «poolordninger har kommet og gått» 18 N R N R

11 hver gang. Du burde nok også ha fått med deg Emil, Geir og Ivar, humrer Haug, og viser til en informativ nettside om navngiving av uvær. (se faktaboks) Hvordan blir arbeidsdagen når naturen plutselig tar en «Dagmar»? Dagmar er lett å huske for min del, sukker Terje og fortsetter; Kvelden første juledag 2011 min bursdag apropos kom stormen med full kraft også her på Øst landet. Da var det bare å sende gjestene hjem, det var akkurat rett før Kveldsnytt. Jeg hadde tiltrådt stillingen som daglig leder for Norsk Naturskadepool et halvt år tidligere, og etter kveldsnyhetene var det ingen tvil om at da var det alvor. Med gjestene skysset på dør og med barna trygt i seng, var det bare å for berede seg på noen storm fulle døgn, bokstavelig talt. Annen juledag, klokken 10 blank, trådte Skadeutvalget og administrasjonen sammen på kontoret i Oslo, etter et forutgående telefonmøte i Skadeutvalget kvelden før. Skade - utvalget har ansvaret for å iverksette beredskapsplanene. I løpet av én time var det tatt beslutning om nasjonal koordinering, medlemsselskapene ble varslet og det ble etablert koordineringssenter i Trønde - lag, forteller Terje. I dagene, ukene og månedene som fulgte ble hele fokuset og all energien rettet inn mot Dagmar. Liv og helse for mennesker og dyr hadde selvsagt første prioritet, men håndteringen av de store, kritiske materielle skadene med alle sine berørte, kom også umiddelbart i gang. Medlemsselskapene får vanligvis det største trykket sammen med koordineringssenteret. Kommunika - sjons enheten i Finans Norge som håndterer media, er også en uvurderlig aktør ved enhver skadehendelse av slikt omfang. Vår jobb er å være navet i alt dette, samt håndtere reassuranse, medlemmer og styret, sier Haug. Vi får forståelsen av at en betydelig jobb gjenstår, også etter at kameralysene er slått av. Det følger måneder og år med tett oppfølging, ikke minst på det økonomiske plan. Heldigvis har vi Skadeutvalget og en administrasjon som har gode rutiner og lang erfaring i å håndtere slike situasjoner, lyder honnøren til utvalget, fremholder Haug.. Hvorfor var det flere pool-ord ninger før? Vi blir minnet på at det tidligere fantes en lang rekke mindre selskaper i det norske markedet, som lett kunne blitt i minste laget hvis de store katastrofene rammet. Da var det trygt å være solidarisk dekket i en pool. Det var også kanskje et litt annet forretningsklima under den såkalte SKAFOR-tiden på 80-tallet, med mer utstrakt bransjesamarbeid og mindre beinhard konkurranse enn i dag? Det ligger også på en måte i poolordningenes natur. De etableres når behovet oppstår og avvikles når behovet opphører. Det kan for eks - empel være fornuftig å poole en helt ny, uforutsigbar risiko, inntil man kjenner bedre til risikopotensialet. Et godt eksempel på dette er vel Legemiddelforsikringspoolen, sier Haug. Er det liv laga for dagens pooler? Som nevnt er flere pooler gjen - nom årene avviklet. Men jeg vil anta at Naturskadepoolen vil bestå lenge, både fordi det er bruk for den og at den er lovpålagt. Og Pant haver gar - antipoolen er jo til stor nytte, både for banker og forsikringsselskaper, spår han. Ser du at det kan komme nye? Vi har forstått at poolordningene kan fylle flere behov, utligning av kostnader og effektivisering er visst bare et par av dem. Det kan være flere gode grunner til å opprette nye i framtiden, forsikringsnæringens ønske eller myndighetenes krav om at næringen påtar seg et større samfunnsansvar for eksempel, avslutter han vår forsikringsfaglige samtale med. Hva opptar deg utenom jobben? Han har to gutter som han bruker mest mulig tid sammen med. Om sommeren er det sjøliv i ytre Oslo - fjord og Sverige som teller, vinterstid står ski og snowboard høyt på agendaen. Ellers er jeg på selvpåført avvenningskur hva angår prosjekter. Har nok for liten motstandskraft mot prosjekter på fritiden, runder han av. S tein Haakonsen Finans Norge Forsikringspooler En forsikringspool er et samarbeid mellom flere forsikringsselskaper, hvor felles opptreden synes nødvendig eller hensiktsmessig for å redusere risiko eksponering. En poolordning gir også lavere kostnader til administrasjon og reassuranse. Poolkontoret i Finans Norge Kontoret administrerer for tiden Norsk Naturskadepool, Panthavergarantipoolen, Yrkesskadeforsikringspoolen for avslåtte risiki og snart en pool for nødvendighetsforsikringer. Hvorfor forsikringspooler? Forsikringspooler gir økt effektivitet og kostnadsbesparelser på områder hvor selskapene er lovmessig forpliktet til eller har funnet det rasjonelt å opptre på samme måte. Et konkret eksempel er Norsk Naturskadepool, som trer inn når naturskader rammer større områder. I slike tilfeller samordnes forsikringsselskapenes takst- og oppgjørsapparater under Naturskadepoolen, slik at gjenoppbygging og erstatnings - utbetalinger kan komme fort i gang under felles ledelse. Dette gir en enhetlig, forutsigbar og rasjonell håndtering av naturskadene. Forsikringspooler egner seg også godt for avdekking av helt nye forsikringsområder, hvor framtidig risiko er uforutsigbar på grunn av lite erfaringsgrunnlag. Oversikt over navn på uvær fra Meteorologisk Institutt: ID= N R

12 6 drivere for bære - kraftig næringsliv Vinnere: Næringslivets fremtidige vinnere er de som i strategien for sin kjernevirksomhet forener globale samfunns- og miljømessige utfordringer med egen lønnsom vekst, konkluderer administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer. Næringslivets forretningsmodeller er ikke statiske. De må hele tiden justeres i møte med samfunnsutviklingen. I denne artikkelen av administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge presenteres seks drivere for den nye industrielle revolu - sjonen som er underveis. For en tid tilbake skrev Ole Mat - hismoen i Aftenposten at en ny industriell revolousjon feier over oss i det stille. Etter hans oppfatning er det «smartinger i nær - ingslivet» som driver frem klimaløsningene. Ubehagelige konsekvenser Bakteppet er velkjent. Hvis verden fortsetter på samme spor som i dag, vil vi i 2050 ha behov for ressurser tilsvarende 2,3 jordkloder. (Kilde: Vi - sion 2050, World Business Coun cil). Lykkes vi ikke med å snu utviklingen, vil konsekvensene for nær ings - livet bli ubehagelige: Risiko bil det blir mer komplekst, prisen på og tilgangen til råmaterialer vil bli u sta - bil, kapitalkostnaden vil øke, kun - dene vil endre adferd og så videre. Stadig flere virksomheter bygger derfor bærekraftstenkningen inn i sine strategier. De ser det som rasjonelt å tilpasse seg slik at de driver lønnsomt også med hensyn til samfunnsmessige mål og miljømessige begrensninger. Noe annet er for risikabelt. Billedlig uttrykt: Det er ingen god idé å kjøre rett fram når veien svinger. Drivere Sett fra næringslivets ståsted er det seks ulike faktorer som driver denne utviklingen: 1. Kundeadferd: Et godt eksempel ser vi i bilbransjen. Tesla modell S toppet nysalg-statistikken i september I oktober sto Nissan Leaf øverst på pallen, og i desember utgjorde elbil-andelen hele ti prosent av nybil-salget. Den endrede kundeadferden vil ganske sikkert påvirke strategier og forretningsmodeller i hele bransjen. 2. Konkurrenttilpasning: Mat - vareprodusenten Unilever går med sin Sustainable Living Plan rett inn i temaer som opptar store befolk - n ingsgrupper: helse, kosthold og ernæring. Unilever vil innen 2020 halvere sitt økologiske fotavtrykk og bidra til forbedret helse hos kundene. Selskapet har konkrete målsettinger når det gjelder bruk av transfett, mettet fett, salt, sukker, kalorier og kostholdsinformasjon. Dette er mar kedet opptatt av, og konkurrentene i matvareindustrien vil nok følge etter. 3. Risikostyring: Klimaendring - ene medfører økt risiko i mange bransjer også hos oss i skadeforsikring. Løpende kunnskapsutvikling og tilpasning til nye klimatiske realiteter er nødvendig av hensyn til samfunnet, kundene og bunnlinjen. Med risikohåndtering og sårbarhet som forretningsområde er næringen også i posisjon til å bidra til å løse samfunnsutfordringene. I øyeblikket pågår det et arbeid for å vurdere hvilken nytte norske kommuner vil kunne ha av forsikringsnæringens klimaskade-data. 4. Innovasjon: Vi er vitne til en spennende utvikling der aktører med komplementær kompetanse inngår allianser med nyskaping som mål. Siemens og Statoil samarbeider eksempelvis om vindkraft og undervannsteknologi og understreker at samvirke mellom kunde og leverandør er avgjørende. Vi ser også en voksende erkjennelse av at økonomiske og miljømessige hensyn kan arbeide side om side for å fremme selskapets vekst samtidig som man bidrar til å løse store samfunnsutfordringer (for eksempel GE Eco - magination). 5. Kapitalkostnad og investoradferd: Risikobildet for investorer er adskillig mer komplekst enn tidligere. Man snakker i dag om tre nye risikofaktorer, de såkalte TIP-faktorene (T= teknologisk omforming, I =klimaendringenes innvirkning, dvs. skadevirkninger, og P= politiske tiltak). Det ventes at disse etter hvert vil bli priset i kapitalmarkedet på linje med mer tradisjonelle risikofaktorer. (Kilde Mercer/Norges Bank). I tillegg kommer risikofaktorer i selskapenes verdikjede, for eksempel barnearbeid, miljøødeleggelser, korrupsjon, brudd på menneskerettigheter. Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer, Norsif, ble etablert for et knapt år siden. Interessen for forumet vitner om at investorene ønsker å forstå og ta hensyn til det nye risikobildet. 6. Omdømmehensyn: Det ligger muligheter i å bygge bærekraft inn i merkevaren og å posisjonere seg som innovativ. Sportstøyprodu sen - ten Stormberg er et godt eksempel på dette. I 2013 hadde selskapet for andre år på rad best omdømme blant Norges 50 mest synlige virksomheter. Et dårlig omdømme virker motsatt mennesker omkom da en klesfabrikk i Bangladesh raste sammen i fjor, og et negativt søkelys ble rettet mot en rekke kjente klesmerker i kjølvannet av tragedien. For litt siden meldte mediene at kun ett selskap har betalt ut erstatninger til ofrene. Det negative søkelyset vedvarer. Næringslivets fremtidige vinnere er de som i strategien for sin kjernevirksomhet forener globale samfunns- og miljømessige utfordringer med egen lønnsom vekst. Det er de som er «smartingene i næringslivet» i den nye industrielle revolusjonen. I dar Kreutzer Administrerende direktør Finans Norge 22 N R N R

13 Ø K O N O M I S K P E R S P E K T I V Norge er et lite land Selv om Finansdepartementet har verdens beste embetsverk; vil ikke ansettelser utenfra i lederstillinger nå og da kunne berike miljøet ytterligere? «inntekts - politikk kalles det, og er et temmelig særnorsk fenomen» Lenge har det gått godt i norsk økonomi. Forklaringene på det er mange. En blanding av flaks og dyktighet. Innunder flaksen kommer all oljen vi har funnet, og ikke minst enigheten internasjonalt om grensen for Norge under vann, før man hadde funnet den. Innunder dyktighet kommer talentet vi har vist for å sikre statens eiendomsrett til det meste av «oljerenten», det vil si at av den merverdien dette svarte gullet har i og med at utvinningskostnadene stort sett bare er en brøkdel av prisen. Inntektspolitikk og handlingsregel Dyktighet har vi også vist på to andre områder; evnen til å bli enige om fordelingen av kaka på rimelig vis inntektspolitikk kalles det, og er et temmelig særnorsk fenomen. Samt evnen til ikke å bruke løpende oljeinntekter etter hvert som de løper inn i statskassen. Etableringen av det som nå kalles SPU, eller Statens pensjonsfond utland, i kombinasjon med den såkalte handlingsregelen, sørger for det. Hva gjelder inntektspolitikken kom Holden III-utvalget nylig med sin rapport. I mandatet for denne rapporten, som altså er den tredje i rekken ledet av professor Steinar Holden ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, sto det klart at man skulle holde fast på den såkalte frontfagmodellen, det vil si at industrien først blir enige om et lønnsoppgjør før de andre følger etter. Et viktig poeng er at funksjonærene som nå utgjør nesten halvparten av de ansatte i industrien, skal omfattes av opp - gjøret på linje med gutta og jentene på golvet. Holden III leverte. Retningslinjene for fremtidige lønnsoppgjør en nå presisert, og faren for større konflikter redusert. Arne Skauge var finansminister da SPU eller Oljefondet ble besluttet etablert, og Sigbjørn Johnsen den dagen pengene begynte å strømme inn på det. I starten skulle man ikke bruke noe av disse pengene. Etter hvert som fondet vokste og oljeprisen skjøt i været, ble dette en like umulig som tåpelig posisjon hva skal man med et fond det ikke er ment å bruke ett øre av? I mars 2001 fikk man en avklaring. Handlingsregelen kom på bordet. Samtidig ble Norges Bank gitt et nytt mandat for sin pengepolitikk; det operasjonelle målet ble endret fra stabil valutakurs til stabil inflasjon. Det nye mandatet for vår sentralbank gav den også mer makt. Stol-leken I 1999 gikk Svein Gjedrem fra stillingen som finansråd det høyeste embetet i Finansdepartementet (eller FIN som innsidere sier) til sjefsjobben i Norges Bank. Tore Eriksen tok over som finansråd og bekledde denne stillingen i det dusin år Svein Gjedrem var sentralbanksjef. Da Norges Bank-jobben var gjort, gikk Gjedrem tilbake til jobben som toppbyråkrat i FIN, mens Eriksen tok turen til Paris som norsk ambassadør ved OECD. At en nylig avgått sentralbanksjef, etter seks måneders karantene, går tilbake til jobben som finansråd, er ikke uproblematisk. Penge - politikk virker med et etterslep på to-tre år. I den årlige Finansmark - nads meldinga til Stortinget gir Finansdepartementet sin vurdering av den av Norges Banks førte pengepolitikk. Med Svein Gjedrem som finansråd et halvt år etter at han gikk av som sentralbanksjef, må han således gi en vurdering av seg selv. Det er ikke bra. Tror nok Stoltenberg skjønte det det vil si det gjorde han helt sikkert. Men siden Svein Gjedrem er så uovertruffen dyktig primus inter pares blant ledende embetsmenn i Norge de siste årene, og tidene så usikre, var det kanskje greit likevel at han fikk jobben som finansråd tilbake etter å ha ryddet opp i Norges Bank? Etter finanskrisen har ønsket om stabilitet og trygghet vært meget fremtredende kom ikke Sigbjørn Innunder flaksen kommer all oljen vi har funnet, og ikke minst enigheten internasjonalt om grensen for Norge under vann, før man hadde funnet den. Arne Jon Isachsen er professor ved Handelshøy skolen BI. Johnsen tilbake som finansminister kanskje? Også når det gjelder utnevnelser til underliggende etater for FIN, holder man seg til det kjente. Både Norges Bank og Finans tilsynet fikk nye sjefer med lang fartstid som ekspedisjonssjefer i FIN. Det gjorde også Statistisk sentralbyrå. Interne opprykk eller bevegelser sidelengs var tingen for å fylle de tre tomme ekspedisjonssjefsstolene. Rekruttering utenfra til lederstillinger hører sjeldenhetene til der i gården. Kanskje ikke helt i tråd med Fornyingsdeparte - mentets ønsker? Hvor ble det av debatten? Når stolleken lekes så intenst som tilfellet er her, det vil si at bare de på innsiden ser ut til å komme i betraktning når viktige stillinger i FIN og underliggende etater skal besettes, vil ikke det på sikt kunne tjene Kongeriket dårlig? Potensielle søkere utenfra til slike stillinger lar ikke de søknaden bli liggende i skuffen siden det likevel ikke er noe hurrarop å høre om man leverer den? Hvorfor har ikke den utbredte stolleken i FIN og underliggende etater skapte mer debatt og uro? En fremtredende sjeføkonom formulerte det slik: «Du vet», sa han til meg, «det er ingen oppside for meg i å gå ut og kritisere at den tidligere sjefen for Norges Bank nå har gjeninntatt jobben som øverste embetsmann i FIN.» Norge er et lite land. Litt om Norges Bank Innsidepreget er ikke FIN alene om. Norges Bank liker også det kjente og velprøvde. Da listen over søkere til stillingen som ny visesentralbanksjef ble lagt frem i mars i år, var det kun én seriøs søker, nemlig direktøren for stabsavdelingen i Norges Bank. Naturlig opprykk kan man kalle det. Og søkerlisten blir en vits. Som den avgående visesentralbanksjefen har den påtroppende lang fartstid i FIN bak seg. Kanskje mer alvorlig i hvert fall for meg som i egenskap av leder for Centre for Monetary Economics (CME) på Handelshøyskolen BI har ansvar for den årlige Norges Bank Watch-rapporten. Det er en solid gjennomgang av pengepolitikken vår sentralbank har ført, med ros og ris og gode råd. Men hva er problemet? Proble - met er at snart alle oppegående norske akademikere som har peiling på pengepolitikk, er inhabile. Hvorfor det? Fordi de enten har deltidsstilling i Banken, eller nettopp har hatt det, eller er med i Hoved - styret, eller nettopp har vært det. En form for knebling av en talefør opposisjon, ville en med sterkere trang enn meg til å se det konspiratoriske i ett og alt, ha sagt. Et godt embetsverk er avgjørende At Norge går så godt økonomisk er i ikke liten grad embetsverkets fortjeneste, mer presist toppen av kransekaka i FIN, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. Jerntriangelet har man gjerne kalt denne trekanten. Mange i media og i akademia har fulgt og følger nøye med på hva som foregår innen den sfæren. Er ikke for mye makt her samlet på for få hender? Hviler ikke et gufs av noe udemokratisk og upassende over det hele? Takk og lov for at vi lever i et demokrati der søkelys kan settes der makt utøves. Så langt jeg kan bedømme har man funnet lite å hisse seg opp over hva gjelder upassende maktutøvelse; til tross for den spesielle tildragelse ved at Svein Gjedrem igjen er finansråd. Og til tross for Tordenskiolds soldaters glade lek med stoler. Så lenge toppene av kransekakene er befolket med redelig og arbeidsomme folk, som vet å oppdatere seg faglig, som har en pragmatisk tilnærming til de praktiske utfordringene, og som hele tiden har fellesskapets beste for øynene slik det defineres av den til en hver tid sittende regjering går det godt. Politikere kommer og går. Em - bets verket består. Jeg tror at et godt embetsverk er viktigere for den økonomiske utviklingen i landet enn hva vi vanligvis tenker oss. Videre tror jeg at vi vil stå oss på om seleksjonsprosessen for nye toppjobber i dette embetsverket utsettes for en mild form for for - nyelse. Arne Jon Isachsen Professor ved Handelshøyskolen BI «takk og lov for at vi lever i et demokrati der søkelys kan settes der makt utøves» 24 N R N R

14 Sparebankstiftelsen Holla Lunde: Med mange jern i ilden I 2004 fusjonerte de to Telemarksbankene Lunde Spare bank og Holla Sparebank, nytt navn ble Holla Lunde Sparebank. Det var to veteraner i sparebanknæringen som slo seg sammen. De to sparebankene hadde drevet selvstendig virksomhet uavbrutt i henholdsvis 152 og 127 år. Klare: Mange store og spennende prosjekter venter på å bli realisert, og Hans Storli og Gunnar Sanden er klare til å sette i gang. I 2012 gikk Holla og Lunde Spare - bank inn i SpareBank 1 Tele - mark. Dette avfødte to stiftel s - er. Sparebankbladet har besøkt stiftelsen med det velklingende navnet; Sparebankstiftelsen Telemark Holla og Lunde. Den andre stiftelsen er Sparebank stiftelsen Telemark Grenland. Som et ledd i fusjonen konverterte Spare Bank 1 Telemark til egenkapitalbevisbank. De to stiftelsene fikk i sin tur tildelt egenkapitalbevis pålydende 340 millioner kroner, det tilsvarer det beløpet Holla Lunde hadde med seg inn i fusjon. Totalt eier de to stiftelsene nærmere 40 prosent av egenkapitalbevisene, mens SpareBank 1 Telemark selv sitter på om lag 60 prosent. Kinderegg På stiftelsens kontor i Lunde treffer Sparebankbladet daglig leder Hans Storli. Han har fartstid i banknær - ingen siden 1971, hvorav de aller fleste årene i Holla Sparebank. Her var han nestleder frem til fusjonen. Storli burde vite det meste om drift av sparebank og stiftelse. Jeg er av den klare formening at fusjonen med SpareBank 1 Telemark har vært til beste for alle parter. For innbyggere i Nome kommune er dette et «Kinderegg» som faktisk inneholder tre gaver, sier han og fortsetter: Vi har fått en sterk sparebank som kan dekke alle behov for banktjenester i vårt område. Banken har kapital nok til å være med og ta tunge tak når det gjelder utvikling i kommunen. I tillegg gir banken et langt høyere servicenivå for kundene enn det vi hadde tidligere. Stiftelsen har beholdt kapitalen som er bygget opp i Nome gjennom mange år. 340 millioner kroner er mye penger. Det gjør oss til en av de største eierne i SpareBank 1 Telemark, og med eierskapet følger også innflytelse. Den kapitalen vi har fått skal forvaltes godt og vi skal utøve et langsiktig og stabilt eierskap i SpareBank 1 Telemark. Midlene skal plasseres på en hensiktsmessig og betryggende måte ut fra hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. Når det gjelder gaveinstituttet skal det forvaltes godt og vi skal gi midler til allmen nyttige formål til lag og foreninger i Holla og Lunde. Med så store midler som stiftelsen rår over vil vi være et sterkt supplement til det offentlige når det gjelder å støtte lokal aktivitet og kultur, sier Storli. Delt ut millioner I 2013 var det klart for stiftelsens første gaveutdeling til allmennyt - tige formål. Vi hadde to utdelinger hvor vi til sammen ga gaver for 3,2 millioner kroner. Nå er det ikke mulig å trekke frem alle gav ene, men vi kan vise til at noen organisasjoner fikk flere hundre tusen kroner. Største gaven gikk til Idret tslaget Skade, som fikk kroner til tråkkemaskin. I Nome er det stor interesse for skiaktiviteter, og dermed er det veldig mange som nyter godt av denne gaven. Skytterlagene i Holla og Lunde fikk til sammen kroner. Vi bevilget til menighetsrådet i Holla, slik at de kan ta vare på det gamle møtelokalet Fredheim som sårt trenger oppussing. Nær sagt alle deler av kulturlivet har fått gaver til sine aktiviteter. Her vil jeg gjerne nevne at vi ved etablering av stiftelsen fikk en «morgengave» fra SpareBank 1 på en million kroner, samtidig som banken delte ut breddegaver for kroner. Det innebærer at det i løpet av fjoråret tilfalt Nome kommune gaver for rundt fem millioner kroner. Med innbyggere blir det i snitt ca 780 kroner på hver av kommunens innbygger, sier Storli. Han fremhever at stiftelsens målsetting for gavepolitikken er at mange gode, interessante prosjekter innenfor allmennyttig virksomhet og kultur skal kunne realiseres i Nome-samfunnet. Det er viktig at stiftelsen, gjen - nom sitt lokale engasjement og gavevirksomhet, bidrar til å gjøre Nome-samfunnet til et enda bedre sted å bo. Ett ledd i dette er at vi har vært med og bidratt til gjennomføringen av både store og små kulturaktiviteter. Vi har bevilget gaver til noen populære kulturaktiviteter, som nok har forskjellig uttrykk, men som er pop ulære blant folk i vårt område. Sluse rock, Viser ved kanalen, og Ulefoss Hoved - gaards Venner og Hoved gaards - konserter står også på listen over kulturtiltak vi har støttet opp om. I stiftelsen mener vi det er viktig at slike arrangementer, som drives frem av ildsjeler, får økonomisk støtte. Å slite med små budsjetter og samtidig ta økonomisk risiko gjør at ildsjeler fort kan gå lei og gi opp. Vi gir økonomisk bidrag fordi vi ønsker at de som står bak slike arrange - ment er skal få lyst til å fortsette og rekruttere nye folk inn i dette arbeidet. Fra stiftelsens side ser vi at denne typen arrangementer er med på å styrke de sosiale relasjonene i kommunen, samtidig som det gjør det interessant for folk fra andre steder å besøke oss, sier Storli. De som faller litt utenfor Stiftelsens styreleder, Gunnar Sanden, treffer vi i Lunde sentrum. Han vil gjerne være med og fortelle om virksomheten og hvordan og hva styret prioriterer i sin gavepolitikk. Jeg vil gjerne trekke frem et spesielt tiltak som vi har vært med å støtte. For meg, og stiftelsens styre, er det viktig at vi også har en sosial profil når det gjelder gaver. Vi har en attførings bedrift i Nome som gjør en kjempegod jobb med per son er som av ulike grunner har falt utenfor, eller ikke finner seg til rette i det ordinære arbeidslivet. Kanja, som bedriften heter, driver flere typer virksomhet som vaktmestertjenester, catering, ved og brensel. Resultatene bedriften har oppnådd er gode. Blant annet har flere av dem som har arbeidet her fått seg jobb i andre bedrifter. Vi synes dette er så bra at vi har valgt å gi bedriften kroner, for videre utvikling, sier styreleder Gunnar Sanden. Mange spennende prosjekter Daglig leder Hans Storli legger ikke skjul på at det ligger flere store prosjekter i kommunen som nærmest er avhengig av støtte fra stiftelsen for å kunne realiseres. «viktig at vi også har en sosial profil når det gjelder gaver» 26 N R N R

15 Flåbygd heter en liten grend i Lunde kommune. Her ble skolen nedlagt i Skolen er nå flyttet ti kilometer til Kåsa, hvor det nå bygges opp et nytt bygdetun. Flyttingen som kostet kroner, ble bevilget av den millionen vi fikk i morgengave fra SpareBank 1 Tele mark. Nå skal skolen restaureres for en halv million. Det ligger nå søknad om støtte til dette både i stiftelsen og i kommunen, sier Storli. Et annet stort og spennende prosjekt knytter seg til ei ny gangbru over kanalen ved Lunde Sluser. Tidligere var det ei bru her, men den ble fjernet. I stedet ble det laget et kunstig elvestryk, Mange har savnet brua, ikke minst fordi den gjorde det raskere og lettere å komme til andre siden av kanalen. Fra vår side synes vi det er et interessant prosjekt, og det er ikke umulig at dette kommer på plass. Stift elsen har bidratt med midler til planlegging, og vi vil ganske sikkert får søknad om å støtte selve byggingen av brua. Troll i Lunde En rask rundtur rundt om i Lunde forteller at her skjer det mye interessant som stiftelsen nok kan involvere seg i. Det skjer mye spennende rundt om i Nome kommune og i Ulefoss/ Holla-området. Det samme er tilfellet i Lunde, men det er klart at vi som en liten kommune med små tettsteder er utsatt. Vi har imidlertid nylig vunnet kampen mot nedleggelse av den videregående skolen i Lunde, sier styreleder Gunnar Sanden. Men vi har mye historie å ta vare på, ikke bare fra gamle dager. Det var her på Lunde det for første gang startet seriøs bilproduksjon. Nå ble Troll, som bilen het, bare produsert i fem eksemplarer, men det er fortsatt noe mytisk over denne bilen. I Lunde har vi et velholdt eksemplar av Troll. Det står utstilt i vinduet i bygningen her. Det kommer stadig folk for å se bilen, og spesielt de som er virkelige bilentusiaster synes dette er veldig interessant, sier Hans Storli. Han har nettopp samlet sammen søknadene til neste gaveutdeling, og nå får han og stiftelsens styre en del å arbeide med. Jo da, det venter litt arbeid, men det går ganske greit, jeg har jo en 30 prosent stilling, og det holder godt, sier Hans Storli i Spare - bankstiftelsen Telemark Holla og Lunde. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet CRD IV: Vet bankene hva som kreves? Rapporteringskravene i det nye CDR IV-direktivet ble klart rett før jul i fjor. Alle norske banker må i løpet av året levere nye rapporter til myndighetene som følge av dette. Norske banker står overfor en stor utfordring. Allerede i november skal bankene rapportere på COREP og en rekke andre rapporter. 30 av bankene skal også rapportere på FINREP. Sistnevnte kommer nok brått på de fleste, og en rekke aktører har fortsatt ikke forlatt startstreken. Har bankene god nok kunnskap om hindrene som må passeres før man er i mål? Detaljgraden på det som skal leveres er høy. Bare i FINREP er det inntil 3600 nye datapunkter. En del data finnes dessuten ikke i sentrale banksystemer eller styringssystemer til bankenens datterselskaper, noe som medfører at data ofte må settes sammen rapport for rapport. EBAs nye rapporteringsskjema og de tekniske standardene for rapportkonsolidering er andre eksempler som utfordrer bankene. Norske banker i tidsnød Dette er komplekst. Samtidig har vi tidsaspektet. Vi skal være klare i Q3. Mitt inntrykk er at mange banker har for kort tid igjen til å kunne organisere seg riktig for å møte de nye kravene. SAS Institute er til stede i 135 land, og følger bankene tett. 75 norske banker tar nå i bruk SAS sin løsning som støtter arbeidet med å effektivisere CRD IV-rapporteringen til Finanstilsynet. Samtidig ligger mange av de øvrige bankene i Norge nesten et år bak danske og svenske banker i tilpasningen til de nye kravene. Det er foruroligende. Det viktigste norske banker nå kan gjøre, er å sette seg inn i detaljene. Dette dreier seg ikke bare om å fylle inn flere rapporter, men også om fremtidig verdiskaping og bedre virksomhetsstyring. Det må vi ikke glemme. Det vil være store gevinster å hente ved å etablere en ny metode for konsolidering og innleggelse av data i en samlet løsning. Gjennom riktig bruk av tilgjengelig teknologi etterlever man forventninger til intern validering, konsistens og reviderbarhet. Resultatet kan bli verdiskapende innsikt for bankene. En slik automatisering av datahåndteringen vil også redusere arbeidsbyrden. Og det vil være nødvendig for bankene. Tiden er knapp. Inge Grini, Sales Manager Risk Management, SAS Institute N R

16 Fremtidens risikostyringsfunksjon: Mer enn en rapportering og kontroll Finanskrisen i 2008 har økt fokuset på finansinstitusjonenes risikostyring og risiko styringsfunksjonen i institusjonene. Dette er vel kjent. Et nytt regelverksfestet krav som følger av CRD IV (Basel III), er kravet om at alle institusjoner skal ha en ri sikostyringsfunksjon. «sikre at alle vesentlige risikoer er identifisert, målt og hensiktsmessig rapportert» Det interessante spørsmålet er hva det reelle innholdet og oppgavene i en slik funksjon bør være, og hvordan rollen skal utøves, for at det skal tilføre bankene verdi og medføre en reell forbedring av risikostyringen i finansinstitusjonene. Risikostyringsfunksjonen under CRD IV Ansvarsområdet som CRD IV tillegger risikostyringsfunksjonen, er å sikre at alle vesentlige risikoer er identifisert, målt og hensiktsmessig rapportert. Funksjonen skal være aktivt involvert i utviklingen av institusjonens risikostrategi og skal ha et helhetlig syn på institusjonens risikoeksponering. Funksjonen skal: være en uavhengig leder på høyt nivå, være uavhengig fra både topp - ledelsen og de områder funksjonen skal overvåke, kunne rapportere direkte til styret og bare kunne sies opp etter godkjennelse av styret Eksisterende regulatoriske forventninger og retningslinjer på området Risikostyringsforskriften stiller ingen konkrete krav om etablering av en risikostyringsfunksjon. Imidler - tid krever forskriften at bankene driver risikostyring. I henhold til forskriften skal risikostyringen omfatte følgende: «Foretaket skal løpende vurdere hvilke vesentlige risikoer som er knyttet til virksomheten. Ved endringer eller etablering av produkter og rutiner av vesentlig betydning skal en slik risikovurdering foreligge før virksomheten igangsettes. Med utgangspunkt i definerte mål og strategier for virksomheten skal det minst én gang årlig foretas en gjennomgang av vesentlige risikoer for alle virksomhetsområder. Det skal for alle virksomhetsområder foretas en systematisk vurdering av om foretakets risikostyring og internkontroll er tilstrekkelig for å håndtere foretakets identifiserte risikoer på en forsvarlig måte.» Finanstilsynets modul for overordnet styring og kontroll inneholder derimot forventninger om at store og komplekse institusjoner har etablert en risikokontroll-funksjon. Modulen beskriver disse forventningene slik: Prinsipp 15 Risikokontroll funksjonen Risikokontrollfunksjonen bør sikre etterlevelse av strategi og retningslinjer for risikotagning i institusjonen. Risikokontroll krever en hensiktsmessig kontrollstruktur. I store og komplekse institusjoner/konsern bør det etableres en risikokontrollfunksjon for å overvåke hver av de viktigste risikokategoriene. Kontrollaktivi tetene bør defineres på hensiktsmessig nivå. Den europeiske banktilsynsorganisasjonen EBA kom høsten 2011 med en oppdatert versjon av sine retningslinjer for intern styring og kontroll (GL 44: EBA Guidelines on Internal Governance). Disse ret- Klare krav: Det er imidlertid ingen tvil om at både CRD IV og GL44 stiller klare krav om en mer proaktiv, fremoverskuende og verdiskapende risikokontrollfunksjon, skriver Arne Jansrud. ningslinjene går ganske langt i å stille konkrete krav og forventninger til risikostyringsfunksjonen: institusjonen må etablere en omfattende og uavhengig risikokontroll-funksjon risikokontrollfunksjonen skal involveres på et tidlig stadium i utviklingen av institusjonens risikostrategi og i risikostyringsbeslutninger risikokontrollfunksjonen har derfor en rolle å spille når det gjelder: m strategi og beslutninger, særlig risikostrategi og risikotoleranse, samt i å sikre at risikomessige betraktninger hensyntas i beslutninger m transaksjoner med nær - stående parter m komplekse juridiske struk turer m vesentlige endringer m måling og vurdering av risiko m risikoovervåking m rammebrudd og ikke god - kjente posisjoner risikokontroll-fuksjonen skal spille en nøkkelrolle i å sikre at institusjonen har på plass en effektiv risikostyringsprosess Hva kan vi lese ut av regler og retningslinjer? Bruken av begrepet risikokontrollfunksjon kan lett lede oppmerksomheten hen til en funksjon eller posisjon som noe «bakoversku - ende», eller i beste fall i form av et «dette øyeblikk»-fokus, som skal kontrollere at foretakets risiko er innenfor de vedtatte rammer og toleranse grenser. Det er imidlertid ingen tvil om at både CRD IV og GL44 stiller klare krav om en mer proaktiv, fremoverskuende og verdiskapende risikokontrollfunksjon. Risikostyringen skal helt klart omfatte noe mer enn bare det å overvåke etterlevelsen av vedtatte risikorammer, samt å produsere og oversende rapporter til styret og ledelsen som viser risikoeksponeringen og posisjoner i forhold til vedtatte rammer. Risiko styringsfunksjon er derfor en klart mer presis betegnelse på rollen. Risikostyringsfunksjonen forventes å skulle: være aktivt involvert i utviklingen av institusjonens risiko - strategi ha et helhetlig syn på institusjonens risikoeksponering for å bidra til at faktisk risikoprofil til enhver tid er innenfor rammene av vedtatt og ønsket risiko - toleranse, herunder gjennom aktivt å involveres / involvere seg ved beslutninger og endringer av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering og risikoprofil Skal risikostyringsfunksjonen lykkes med å fylle en slik rolle, må den også gis rammebetingelser som gjør dette mulig. Dette innebærer at risikostyringsfunksjonen må: være plassert høyt oppe i organi - sasjonshierarkiet delta som fast medlem i viktige besluttende og rådgivende forum og organer besettes med medarbeidere med høy fagkompetanse, god innsikt i virksomheten og høy intern anseelse og respekt ha en løpende og tett dialog med revisjonsutvalget og risikoutvalget kunne basere sitt arbeid på en styrevedtatt, konkret og kommuniserbar risikotoleranse for banken Et fremoverskuende og verdiskapende rammeverk for risikostyring En proaktiv og fremoverskuende risikostyring fungerer primært verdiskapende ikke ved alene å konstatere hvorvidt faktiske posisjoner er eller har vært i henhold til vedtatte rammer og toleransegrenser. For å være verdiskapende må risikostyringen også bidra til å sikre at fremtidig risikoeksponering forblir innenfor de vedtatte rammer og toleransegrensene. For å kunne fylle rollen som en slik proaktiv og fremoverskuen de risikostyringsfunksjon er det viktig at styret og toppledelsen har gitt klare signaler om hva som skal være bankens risikotoleranse. En slik vedtatt og konkret uttrykt «en proaktiv og fremoversku en de risikostyring fungerer primært verdiskapende» 30 N R N R

17 Figur 1: Risikotoleranse satt i sammenheng. Statements Rammer og fullmakter risikotoleranse kan ikke leve sitt eget liv uavhengig av øvrige styr - ende dokumenter som forretningsmessige strategier og mål. Det må være en nær og logisk sammenheng og avstemming mellom bankens forretningsstrategi og risikostrategi, herunder risikotoleransen. Dersom bankens strategiplan tilsier høy vekst og et høyt avkastningskrav, kan ikke risikotoleransen være lav. Da kommer ulike mål og rammer i konflikt med hverandre. Videre må en slik overordnet risikotoleranse konkretiseres i måltall som kan kvantifiseres og følges opp. Gjen - n om fullmakter, rammer, organisering og ansvarsforhold operasjonaliseres og iverksettes risikotoleransen. Dette er forsøkt illustrert i figur 1. Å utforme uttrykket for risikotoleranse er ingen enkel oppgave. Det sentrale er å uttrykke en helhetlig risikotoleranse på en mest mulig komprimert måte, det vil si i form av færrest mulige utsagn og rammer. Samtidig må uttrykket være både tilstrekkelig bredt og dekkende og gi faktisk operativ veiledning for organisasjonen for styringsformål og i ulike beslutningssituasjoner. En risikotoleranse som sentreres rundt kvantitative parametre og utsagn fremstår som presist og hensiktsmessig for å gi styringssignaler, men vil på den annen side i praksis Strategi Rapportering og beslutningstaking Måltall Governance: Roller og ansvar ikke dekke alle relevante former for risikoeksponering. Regulatoriske rammer, samt hensynet til både å sikre tilstrekkelig kapitalisering når det gjelder samlet risikoeksponering og tilfredsstillen - de avkastning på kapitalen, gjør at det å relatere den overordnede risikotoleransen til rammene for maksimal kapitalutnyttelse eller krav til buffere med hensyn til regulatoriske kapitalkrav, kan være et naturlig utgangspunkt. Et slikt rammeverk kan også gjøres dynamisk avhengig av hvor aggressivt ulike andre rammer for risikoeksponeringen utnyttes. Ved høy rammeutnyttelse stilles det da større krav til kapitalbuffer utover minstekravet enn ved en lav grad av rammeutnyttelse. Styret kan konkretisere den ønskede risikoprofilen ytterligere ved å sette rammer for kapitalens for - deling på ulike forretningsområder eller risikoklasser. Det gir tydelige styringssignaler for ønsket risikoprofil. Det gir samtidig også styringssignaler for ledelsens prioriteringer av ressursinnsatsen mot ulike forretningsaktiviteter og veiledning for viktige beslutninger. En slik overordnet, kvantitativ risikotoleranse både kan og bør suppleres med andre retningslinjer av både kvantitativ og kvalitativ art. Dette kan omfatte for eksempel: krav til eller rammer for vekst og avkastning, noe som gir signaler om hvor aggressiv (risikovillig) banken skal og kan være rammer for risikokonsentrasjoner, store engasjementer, markedsrisikoeksponeringer eller resultatsvingninger gir ytter ligere mulig relevante signaler og beskrankninger for risiko takingen i banken verbale, kvalitative utsagn relatert til kvalitet, driftsstabilitet, Risikoappetitt Risikostyringsstruktur Risikokompetanse Riskikorapportering Figur 2: Helhetlig rammeverk for risikostyring. kunde- og medarbeidertilfredshet, regelverksetterlevelse, med videre innebærer signaler om eksponeringsønske og ressursinnsats på de mer «myke» risikoområdene som operasjonell risiko, compliancerisiko, omdømmerisiko, med videre Det er også essensielt ikke bare hvilke områder som risikotoleransen omtaler, men også hvordan den omtales. Et utsagn om «0-toleranse for regelverksbrudd» er nesten like selvsagt som det er mangelfullt i forhold til å gi operative styrings - signaler. Man kan nemlig ikke alltid være helt sikker på hva som er korrekt regelverksforståelse. Spesielt kan dette gjelde for nye regelverkskrav med liten eller ingen praksis å bygge på. Derfor er for eksempel følgende type utsagn et langt mer presist uttrykk for toleransen for compliance-risiko: «Det er 0-toleranse for regelverksbrudd. Dersom vi er i tvil om forståelsen av en bestemmelse, skal vi aldri velge en aggressiv fortolkning av mulighetsrommet.» En tydelig risikotoleranse vil dog bare fungere som et reelt og praktisk styringsverktøy dersom det implementeres gjennom et systematisk rammeverk for risikostyring. I tillegg til risikotoleransen (eller appetitten) må et slikt rammeverk omfatte: en klar styringsstruktur (organisasjonsstruktur, ansvarsforhold, Uttrykt risikostatement Risikostatement «kaskadert» nedover med tilhørende måleparametre Kjernevirksomhet knyttet til strategi og produkter Mandater, fullmakter og ansvarsforhold Utvalg og komiteer Overordnet organisasjonsstruktur Status og autoritet (uavhengighet) Policyer, rammer, prosesser og kontroller Risikoovervåking pr. relevant risikoklasse Prestasjonsstyring, insentiver / belønning og HR Mennesker Opplæring og ekspertise Antall personer i riktige roller Evner og erfaringer System Infrastruktur Verktøy Analyser Modeller Scenarier Stresstesting Aggregering Dash board fasilitere beslutningstaking Transparens fullmakter, rammer og policyer, hensiktsmessig belønnings- og insentivordninger, med videre) tilstrekkelig risikokompetanse (tilgjengelige ressurser, kompetanse, hensiktsmessige systemløsninger og verktøy, med videre) hensiktsmessig og tidsriktig risikorapportering Mandat og instruks for den moderne risikostyringsfunksjonen Basert på bankens strategi og risikotoleranse bør risikostyringsfunksjonen utstyres med et klart mandat og en klar instruks. Gjennom dette må organisasjonen gis nødvendig status og myndighet i organisasjonen og samtidig pålegges både å bidra til at banken implementerer og gjennomfører et velfungerende opplegg for risikostyring i alle deler av virksomheten, at risikoeksponering og posisjoner i forhold til vedtatte rammer og toleransegrenser måles, overvåkes og rapporteres, at banken fremover kontinuerlig overholder vedtatte rammer og toleransegrenser gjennom aktivt å identifisere potensielle risikoer og sikre at risikomessige aspekter ivaretas i tilstrekkelig grad ved viktige endringer, beslutninger og forretningsmessige disposisjoner og bidra til at den nødvendige risikobærende kapitalen både bygges og forrentes gjennom å påse at de ulike produktene og forretningsmessige aktivitetene gir tilstrekkelig avkastning i forhold til underliggende risikoeksponering og kapitalbinding En slik proaktiv risikostyringsfunksjon kan bare løse sine samlede oppgaver på en verdiskapende måte gjennom et tett og aktivt samspill med blant annet ledere av de ulike forretningsområdene og med økonomi/finans-området i banken. Are Jansrud Partner/Head of Financial Services Advisory KPMG N R

18 Standardmetoden kan utelukke kundesegmenter Sparebanker med IRB Sparebank1 SR-Bank Sparebanken Vest Sparebank1 SMN Sparebank1 Nord-Norge Sparebanken Hedmark Bank1 Oslo-Akershus Sparebanken Møre (har søkt) Uike metoder for beregning av kapital gjennom Basel2 er i ferd med å skape et markant skille mellom sparebankene som anvender henholdsvis IRB- og standardmetode for beregning av kapital. På kort sikt får IRB-bankene lempelser i kapitalkravene i forhold til de bankene som anvender standardmetoden. På lengre sikt forventes det at standardbankene må innsnevre sine forretninger mot markedssegmenter, hvor risikovektene ikke er vesentlig høyere enn de for IRB-bankene for å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet. «ulempen for standardbankene av vesentlig betydning» Med virkning fra i år ble ulem pen med å benytte standardmetode i stedet for IRB for boliglån redusert gjen - nom det mye omtalte LGD-gulvet. I boligmarkedet belastes standardbankene med risikovekt 35 prosent, mens IRB-bankene vil få ca 20 prosent. Merkostnad på utlån som følge av økt kapitalbinding for standardbankene er ca 0,20 prosent, noe som åpenbart er en ulempe, men sannsynligvis ikke avgjørende for konkurransen om boliglånskundene. I segmentet, som av kapitalkravsforskriften defineres som massemarked (eks. bolig), er ulempen for standardbankene av vesentlig betydning. Standard - bankene opererer med risikovekt 75 prosent, Lempelser: På kort sikt får IRB-bank - ene lempelser i kapitalkravene i forhold til de bankene som anvender stan dardmetoden, skriver Esten Solem. mens IRB-bankene har risikovekter ned mot under 20 prosent. Merkost - nadene utgjør dermed så mye som 0,80%, noe som kan fordrive standardbankene fra dette segmentet. Massemarked omfatter i hovedsak de minste foretaksengasjementene på under EUR 1 mill. For større foretaksengasjementer vil ulempen for standardbankene være betydelig i noen risikoklasser. Standardmetoden har få nivåer av risikovekter med store avstander mellom hverandre, mens IRB-metoden har flere nivåer og dermed en glattere kurve. I noen risikoklasser vil risikovektene være betydelig høyere i standardmetoden enn gjennom IRB-metoden, og dette vil i stor grad kunne styre standardbankenes konkurranseevne. For eksempel er merkostnaden i standardmetoden kun 0,20-0,30 prosent i risikoklasse 2 (50 prosent RV) og 4 (100prosent RV), mens i risikoklasse 3 (100 prosent RV) og 5 (150 prosent RV) er merkostnaden 0,60-0,70. Tydeligere skille Skillet mellom sparebankene vil bli mer tydelig etter hvert som bankene oppkapitaliseres i forbindelse med Basel3-krav, ettersom det i større grad vil settes fokus på inntjening når det gjelder allokert kapital. Seg mentene med de mest prissensitive kundene vil rammes først, og dette vil typisk være bedriftskunder med større låneengasjement. Tatt risikovektene i betraktning, er det rimelig å anta at den største migrasjonen av låneengasjement fra standardbankene til IRBbankene vil komme blant de minste bedriftene («massemarked»), samt større engasjementer innenfor risikoklasse 3 og muligens klasse 5. Rent intuitivt vil den største konsekvensen komme i markedet for mindre foretaksengasjement, hvor standardbankene har spilt en viktig rolle gjennom sitt geografisk spredte distribusjonsnett. Hvorvidt kundene i dette segmentet vil migrere til IRB-banker vil bero på prissensitivitet, geografisk tilstedeværelse, relasjoner osv. Når det gjelder større foretaksengasjementer vil det komme tilpasninger både fra IRB- og standardbankene som kan føre til kundemigrasjon begge veier. Standardbankene får imidlertid alltid høyest regning for utlån og kan løse noe av dette gjennom opportune tilpasninger av utlånsporteføljen, men residualen må like fullt løses gjennom lavere avkastning til eierne eller forbedring i øvrig drift. Takk til Lars-Erik Aas for kommentarer. E s ten Solem, S enior Relationship Manager Institutional Clients Norway, Danske Bank Risikovekter Risikovekten forteller hvor mye egenkapital en bank må holde for et utlån. For eksempel med risikovekt 100% må banken etter nye regler holde ca 12 kr egenkapital pr 100 kroner i utlån, mens med risikovekt 20% må banken kun holde 2,40 kr i egenkapital for 100 kroner utlån. Bankens kostnad for å holde ekstra egenkapital er ca 12% pr år, hvilket er det samme som de fleste banker sitt krav til avkastning på egenkapitalen. Merkostnad målt i margin, eksempelvis boliglån i standardmetoden, blir derfor: 15% i høyere risikovekt *0,12 i egenkapital 34 N R N R

19 Loven vedtatt i 1999: Nå kommer kommentarene til Finansavtaleloven Nylig lanserte advokatene Børge Grøttjord og Karl Rosén i Advokatfirmaet Grette boken «Finansavtaleloven med kommentarer». Til tross for at loven ble vedtatt allerede i 1999, har det frem til nå ikke eksistert noen veiledning eller kommentarsamling til loven. bærer at dette lovverket angår de aller fleste av oss. I vårt arbeid har vi savnet en kommentarutgave til loven, og da Gyldendal juridisk spurte om vi kunne påta oss oppgaven med å skrive kommentarer til loven svarte vi ja. Opprinnelig var advokatenes tanke å skrive om jussen omkring finansielle derivater, som begge jobber mye med. Da vi presenterte våre intensjoner for forlaget, var tilbakemeldingen at dette nok var interessant, men forlaget mente det ville være mer aktuelt å få skrevet kommentarer til Finansavtaleloven. Vi måtte vedgå at det nok var riktig, noe som ble avgjørende for at vi gikk løs på oppgaven. Å lage kommentarer til lovverk er en omfattende oppgave. Vi måtte blant annet gå tilbake å se på forarbeidet til loven og utformingen av lov- og forskriftsverket. I tillegg har vi også sett nærmere på internasjonal lovgivning på dette området. Retts- og nemndsavgjørelser har også stått sentralt i arbeidet. Et godt verktøy Vårt mål har vært at boken skal være et nyttig verktøy som vil bidra til å gjøre loven lettere tilgjengelig. Vi mener at finansielle rådgivere, advokater, dommere, studenter og andre vil ha stor nytte av boken, sier de to advokatene. De fremhever at Finansavtale loven i internasjonalt perspektiv er et pionerarbeid. Dette er den første fullverdige kontraktslovgivning på dette området i internasjonal sammenheng. For oss har det naturligvis vært spennende å jobbe med et lovverk som internasjonalt er nybrottsarbeid. Det har også vært en lærerik oppgave. Fra vi startet arbeidet og til boken ble levert til trykking gikk det to år, sier Karl Rosén og Børge Grøttjord. «første fullverdige kontraktslovgivning på dette området i internasjonal sammenheng» R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet Finansavtaleloven er en viktig og svært omfattende lov som regulerer de fleste informasjons- og avtalemessige forhold mellom finansinstitusjoner og kunde. Loven omhandler de mest grunnleggende bank- og finanstjenester som eksempelvis innskudd og lån, betalingsoppdrag og kausjon. Loven regulerer også utføring av finansmegleroppdrag og agentog rådgivningsoppdrag. Dette inne- Pionerarbeid: Karl Rosén og Børge Grøttjord fremhever at Finansavtale - loven i internasjonalt perspektiv er et pionerarbeid. N R

20 Ålmennyttige bankar Trondhjem, Nidaros, Trondheim: Eg vart døypt i domkyrkja der i august Som alle born i byen fekk eg brev og gåve (sparekonto pluss ti kroner i startkapital) frå Trondhjems Sparebank rett etter dåpen. Sju år seinare byrja eg i Nidarosdomens gutekor Chorus Puerorum Cathedralis Nidrosiensis det eldste gutekoret i Noreg, skipa i 1927, og rotfest i ein nær tusen år gamal tradisjon. Eg var med i åtte år. Kvar måndag og torsdag ettermiddag gjennom skuleåret, mange sundagsføremiddagar òg. Ein dåm av kristendom. Men koret var like mykje ein del av det sivile samfunnet. Drive korkje av stat eller marknad, men dugnad og gåver. Og definert av endelaus terping i den mektigaste bygningen i Noreg. Fram til 1908 lærte Grunnlova at «Kongens Kroning og Sal - ving skeer, efterat han er bleven myndig, i Trondhjems Dom - kirke, paa den Tid og med de Cere - monier, han selv fastsætter». Kongekroninga av Karl XV gjorde Vinje eksperimentell sakprosa av i Ferdaminni fraa sumaren Då såg kyrkja annleis ut: «Den gamle storkyrkja står berre atter som ein avlang, taklaus firkant med muren oppikring vindaugom og dørkvelv, forfaren og stødd og lappa på mange måtar. [ ] Kvar stein er sprokken og utkrotingar og kniplingar og krusar og roser er anten utslegne eller skjekte og skeiva. På St. Petrus er nasa borte. Judas har mist pungen sin. Lukas eit auga og ein arm; Matheus er hovudlaus; på Johannes er tennene utslegne.» Vinje meinte at kyrkja likna meir på eit nautefjøs enn eit Guds hus. Arbeidet med å vøla Nidaros - domen tok til fyrst i Frå og med 1870-åra løyvde Trondhjems Sparebank store midlar til arbeidet. Ved hundreårsjubileet i 1923 hadde banken gjeve årvisse gåver på til saman kroner til nasjonalheilagdomen. Fram til andre verdskrigen vart det gjeve endå ein halv million. Etter 1945 var haldninga i banken at domkyrkja laut vera eit offentleg ansvar heilt og fullt. Trondhjems Sparebank byrja å gje gåver til ålmennyttige føremål i I 1923 var gåvesummen komen opp i nær tre millionar kroner. (Dei om lag jamgamle Christiana og Bergen Sparebank gav gåver for tre og ein halv og to millionar kroner dei fyrste hundre åra sine.) I alt hadde av desse kronene gått til kunnskapsfremjande tiltak i byen: Det kgl. Norske Videnskabers Selskab, vitskaplege samlingar og museum, skular og bibliotek. I 1975 vart Trondhjems Sparebank til Trondhjems og Strindens Spare - bank. I 1985 tok han namnet Spare - banken Midt-Norge og fusjonerte med Inn-Trøndelag Sparebank, som var skipa i 1980 av sparebankane i Levanger, Verdal, Steinkjer og Snåsa. Snåsa Sparebank kom til i 1886 etter Teksten er eit nedkorta og redigert utdrag frå «Rapport frå Finans - departe mentet, Ei stats - sekretærreise» (Samlaget, 2014). opptak frå Ole Five ( ): mål mann og seinare tingmann i valbolken Bankvedtektene til Snåsa Spare - bank var dei fyrste som var skrivne på landsmål. Paragraf 30 er framleis ei bankfilosofisk ljoskjelde, synest eg: «Etterat ein varekapital paa minst 1/10 av, kvat alle innskytararne hava tilgodes, er lagd tilsides, hev raadet rett til aa gjeva burt av den uppsparde kapital elder av den aarlege utvinning i banken pengar til gagnlege fyremaal, serleg til aa stydja sovoret stræv innanfyr Snaasi, som heve til fyremaal folkeupplysning.» Ålmennyttige føremål er det same som gagnlege fyremål, eit vidt omgrep. Her var det presisert til fremjing av folkeopplysning ein av berebjelkane til det norske folkestyret. Lovene til Snåsa Sparebank vart godkjende den 5. juni 1886 ved statsrådsavgjerd av regjeringa til Johan Sverdrup. Sparebanklova av 1887 kodifiserte det som hadde vorte eit særmerke ved lovene til dei ymse sparebankane i bygd og by, Morten Søberg var statssekretær (Sp) i Finansdepartementet i tre år fram til regjeringsskiftet hausten Han arbeider no som direktør for samfunnskontakt i SpareBank1 Gruppen. nemleg reglar for gåver til ålmennyttige føremål. Gåveinstituttet er framleis ein definerande eigenskap ved sparebankar (og sparebankstiftingar) i Noreg. Det siste tiåret har omfanget av gåver variert mellom ein halv og ein heil milliard kroner. Etter lova skal gåvene fremja eller stø opp under ålmennyttige føremål. Dette omgrepet er vidt og desentralisert, tilpassa verkeområda og nedslagsfelta til bankane og stiftingane. Eg spurde meg føre og noterte det eg vann om gåveinstituttet då eg var på statssekretærferder i Sparebank- Noreg: Oslo, Seljord, Valle, Sauda, Stavanger, Tysnes, Bergen, Voss, Vik i Sogn, Årdal, Luster (med Joste dal en), Førde, Lom og Skjåk, Oppdal, Melhus, Trond heim, Lofoten og Longyear - byen. Samnemnaren, fann eg, er gåver til det sivile samfunnet i form av grunn- eller prosjektstøtte til kor, korps og kroppsøving, ja, til alle slags friviljuge lag og organisa sjonar. Før var kunnskapen om gåveinstituttet i det norske sparebankstellet monaleg meir systematisk og statistisk og tolkinga av adjektivet ålmennyttig noko annleis. Spare - bankstatistikk kom retteleg på stell på slutten av 1800-talet. I nokre år til kring 1880 var det Finans departe - mentet som utarbeidde «Tabeller vedkommende Norges Sparebank - er». Så tok Det statistiske Central - bureau over. Tal som tel: I 1880-åra gav sparebankane bort om lag fem prosent av bruttoinntekta si kvart år til «almennyttige Øiemed». I regelen var det prosenttalet høgare i dei største sparebankane i byane enn i dei mindre på landet. Frå og med 1885 vart gåvestatistikken utvida og meir detaljert. Gåvene vart kategoriserte etter føremål, mellom anna barneheimar, bibliotek, brannstell, gater/veganlegg, gateljos, kloakkstell, museum, offentlege parkar, samlingar og andre vitskaplege føremål, «Syge- og Understøttelses foreninger», vassleidningar, vassverk og reine gåver «til Disposition for Kommuner». Gåvene i 1885 summerte seg til kroner. Mesta ein femtedel gjekk til kyrkjer, bedehus og andre kyrkjelege eller religiøse føremål. Men kroner ein fjerdedel vart klassifisert som gåver til handfast kunnskapsproduksjon: skulebygg, teikneskular, «Husflids-, Ha - andgjernings- og Husholdnings - skoler» og anna skulestell. Statistikken for året 1898 er den siste som skil mellom gåver frå bysparebankar og gåver frå landsparebankar. Etter kvart gjekk den detaljerte gåvestatistikken ut or tida. I 1924 skreiv Byrået at det «ikke kunne avse tid til utarbeidelse av oversikt over gavebeløpets fordeling på de forskjellige formål». Gåvene til sparebankane gjekk i stor mon til produksjon av kollektive gode: infrastruktur, institusjonar og ei rad ideelle tiltak. Nokre prosjekt, som kyrkja i Trondheim, var store, men dei samla gåvesummane var likevel små jamført med både statsskattane og nasjonalinntekta. I alle tilfelle er dette mykje godt historie, arkivert statistikk. For særleg etter den andre verdskrigen har ansvaret for tilbod av kollektive gode i aukande mon vorte offentleg og skattefinansiert. Dette er vorte eit mest ålment krav, etter mitt skjøn rettkome og djupt demokratisk. Vi kjem til 2012: Finansmark - nads meldinga 2011 kastar ljos inn i soga om gåveinstituttet i sparebankane. Meldinga omtalar Snåsa Sparebank og gjev att heile paragraf 30 frå dei fyrste lovene til banken om folkeopplysning, ein føresetnad for folkestyre. Slutten på dette kapitlet i stortingsmeldinga førte eg sjølv i pennen: «Det er både eit individuelt og kollektivt, privat og offentleg ansvar å styrkja folkestyret, både gjennom lokale tiltak og sentrale satsingar. I gamle sparebankvedtekter og gåvetildelingar ser vi døme på grunnleggjande demokratiske målsetjingar. Òg i dag finst det sparebankar og sparebankstiftingar som løyver pengar som skaper demokratisk meirverdi. [ ] Det viktigaste samfunnsansvaret til bankar og andre finansinstitusjonar går ut på berekraftig utføring av opplagde kjerneoppgåver. Men soga om norske sparebankar fortel òg om eit vidare samfunnsansvar. Det samfunnsansvaret kan utviklast vidare av sparebankane og sparebankstiftingane i samsvar med tida og tilhøva.» Attende nordanfjells: Det kgl. Nor - ske Videnskabers Selskab er den eldste vitskaplege institusjonen i Noreg. Det vart skipa som Det Trond hiemske Selskab i 1760 og skifte namn sju år seinare. I dag eig vitskapsselskapet grunnlovsutkastet frå sorenskrivar Christian Mag - nus Falsen og lektor Johan Gunder Adler, den viktigaste grunnteksten til eidsvollsmennene i Manu - skriptet deira er handskrive i format 22,6 x 18,2 cm. Skrifta er klår og svart, men papiret gulna. Eg var nøydd til å ha på kvite hanskar då eg bladde gjennom originalen. Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet inneheldt føresegner som kan framleis lesast som konstitusjonelle arkitektteikningar til eit norsk folkestyre. Dét galdt også framleg- 38 N R N R

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

BoligMeteret august 2014

BoligMeteret august 2014 BoligMeteret august 2014 Det månedlige BoligMeteret for august 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 12/2006 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs boligundersøkelse uke 48/2006: side 2/12 OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser

Detaljer

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Boligmeteret Juni 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Finansnæringens dag 19. mars 2013

Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens betydning i samfunnet Radisson Blu Plaza Hotel Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00 Kaffe serveres fra kl. 08.15 Finansnæringens betydning

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 05/2007 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs boligundersøkelse uke 19/2007 (07.-13.mai): side 2/10 OPAK AS har siden mai 1981 foretatt

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Boligpriser flater ut s. 3 Prisene på borettslagsboliger vs. «totalmarkedet» s. 5 Gjennomsnittspriser 3-roms blokk

Detaljer

Et splittet og utfordrende boligmarked

Et splittet og utfordrende boligmarked Boligmarkedsanalyse Knutepunkt 2015: Et splittet og utfordrende boligmarked 21. oktober 2015, Düsseldorf Jan Håvard Valstad, Analysesjef EM1MN 1 2 3 4 Status: Totalt ulike boligmarked i Norge Etterspørsel

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Konsernrapport høst 2013

Konsernrapport høst 2013 Konsernrapport høst 2013 Bakke AS vil fra 31.12.2013 inngå i bakkegruppen AS, et familieeid konsern med samme eiere som tidligere. Bakkegruppens kjernevirksomhet er forsatt boligbygging i egenregi. Kundegruppen

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020 Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020 Håkon Lutdal Prosjektsjef Levanger 02 oktober Agenda 1. Om EiendomsMegler 1 Midt-Norge 2. Boligmarkedansanlyse Levanger kommune 2012-2012 Befolkningsutvikling

Detaljer

Kundetilfredshet. Eiendom Norge April 2015

Kundetilfredshet. Eiendom Norge April 2015 Kundetilfredshet Eiendom Norge April 2015 Prosjektbeskrivelse MÅLGRUPPE METODE INTERVJUTID Samtlige vi har intervjuet har solgt, eller forsøkt solgt, et objekt i løpet av det siste året og er over 18 år

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2013. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2013

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2013. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2013 Boligmarkedsanalyse kvartal 2013 Markedsutviklingen pr. kvartal 2013 Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening 21/01/2014 Markedsutviklingen pr. kvartal 2013 Innhold Konklusjoner markedsutviklingen

Detaljer

Årsrapport 2011. Om banken

Årsrapport 2011. Om banken Om banken 1 av 9 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld 2 Innhold Forskjell på borettslagsboliger og andre eierboliger.................... 5 Pris for boligen Fellesgjeld en

Detaljer

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor

Detaljer

Årsrapport 2014. Om banken

Årsrapport 2014. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Årsrapport 2012. Om banken

Årsrapport 2012. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 12/2007 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 48/2007 (26.11.-02.12.2007): side 2/12 OPAK har siden mai 1981

Detaljer

Storbank på Sørlandet

Storbank på Sørlandet Sparebanken Sør Sparebanken Pluss Vesterveien 1 A/B Rådhusgaten 7/9 4836 Arendal 4611 Kristiansand Telefon 09 200 Telefon 38 17 35 00 www.sor.no www.sparebankenpluss.no Kristiansand/Arendal 12. mars 2013

Detaljer

Kundetilfredshet. Eiendom Norge Mars 2014

Kundetilfredshet. Eiendom Norge Mars 2014 Kundetilfredshet Eiendom Norge Mars 2014 Prosjektbeskrivelse MÅLGRUPPE METODE INTERVJUTID Samtlige vi har intervjuet har solgt, eller forsøkt solgt, et objekt i løpet av det siste året og er over 18 år

Detaljer

Knutepunkt Edinburgh 2014. Konserndirektør Vegard Helland

Knutepunkt Edinburgh 2014. Konserndirektør Vegard Helland Knutepunkt Edinburgh 2014 Konserndirektør Vegard Helland 1 2 3 Næringslivet i SMN / Midt-Norge / NV Eiendomsmarkedet med bankøyne Tilgang på finansiering 1 2 3 4 Vårt geografiske fokus er i Trøndelag og

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Boligkurs for studenter

Boligkurs for studenter Boligkurs for studenter Litt om meg Endre Jo Reite, sivilingeniør fra NTNU Jobber som privatøkonom i SpareBank 1 SMN Telefon 92229997 Mail: endre.jo.reite@smn.no Twitter: privatokonom1 Hva skal jeg gå

Detaljer

finansnæringens dag 24. mars 2015

finansnæringens dag 24. mars 2015 finansnæringens dag 24. mars 2015 Kloke penger framtidens verdiskaping Radisson Blu Plaza Hotel, Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00, kaffe serveres fra kl. 08.15 #klokepenger velkommen!

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 12-2008

Prisstigningsrapport nr. 12-2008 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 12-2008 side 2/12 Eiendomsmarkedet - prisutviklingen for boliger i Oslo og omegn OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 48/2008 (24.11.-30.11.2008): OPAK har

Detaljer

14.12.15. Sparebanken Hedmark. Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i. Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen

14.12.15. Sparebanken Hedmark. Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i. Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen 14.12.15 Sparebanken Hedmark Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i Sparebanken Hedmark Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen Hovedpunkter Sparebanken Hedmark og Bank 1 Bank 1 Oslo

Detaljer

Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013

Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013 Kort om tegningsretter og fremgangsmåten ved tegning Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013 Tegningsperiode: 13. 27. september 2013 kl. 16:30 Bank. Forsikring. Og deg. Fortrinnsrettsemisjon

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Seltor Bolig BOLIGDAGENE 2015. Son, 24.4.15

Seltor Bolig BOLIGDAGENE 2015. Son, 24.4.15 Seltor Bolig BOLIGDAGENE 2015 Son, 24.4.15 Historie fra indre Telemark i 1938 Seltor Gruppen Boligbygger og Totalentreprenør innen Bygg og Anlegg 450 mill omsetning 100 ansatte, hvorav 40 er fagarbeidere

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

Forbrukere om forsikring 2001

Forbrukere om forsikring 2001 Forbrukere om forsikring 1 Innledning ACNielsen har på vegne av Finansnæringens Hovedorganisasjon våren 1 gjennomført en omfattende opinionsundersøkelse om forbrukernes holdninger til forsikringsnæringen

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef SpareBank 1 Ringerike Hadeland Den anbefalte og ledende banken i en region med sterk vekst

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Rolf Endre Delingsrud

Rolf Endre Delingsrud Rolf Endre Delingsrud Totens Sparebank er en ledende leverandør av finansielle produkter til personmarkedet og SMB-segmentet på Gjøvik og Toten. Sterkest vekst Hamar og Eidsvoll 1,2 milliard kroner i

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2008

Prisstigningsrapport nr. 5-2008 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2008 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2008 (05.05. - 11.05.2008): side 2/11 OPAK AS

Detaljer

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN 1/9 NR. 5/2006 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAK har for attende året på rad foretatt en "vårundersøkelse" av boligprisene i Oslo og omegn. Denne undersøkelsen er et supplement

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 2015 OG HITTIL I ÅR NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 2015 OG HITTIL I ÅR NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 215 OG HITTIL I ÅR NORGE 1 H I G H L I G H T S M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk & Reiseliv for mai er nå frigitt og vi kan

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav Negativ prisutvikling i årets første kvartal Både dør-, vindus- og kjøkkenprodusentene har hatt en grei volum og omsetningsøkning i årets første kvartal. Bransjens tall sier at det er solgt 14 % flere

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Salgsmarkedet bolig Byggebørsen 2015

Salgsmarkedet bolig Byggebørsen 2015 Salgsmarkedet bolig Byggebørsen 2015 Håkon Lutdal Nybyggsjef Trondheim 09.02.2015 Agenda Introduksjon Boligmarkedet i Trondheim Etterspørselssiden Boligmarkedet i Trondheim Tilbudssiden EiendomsMegler

Detaljer

Entras Konsensusrapport Juni 2014

Entras Konsensusrapport Juni 2014 Entras Konsensusrapport Juni 2014 Innhold Sammendrag Kontorledighet i Oslo & Bærum Leiepriser Oslo sentrum Transaksjonsvolum Norge Prime Yield i Oslo Vedlegg Spørsmålene Deltakerne 1 Sammendrag: Stabile

Detaljer

Byggebørsen Salgsmarkedet Nybolig. EiendomsMegler 1 Midt-Norge Håkon Lutdal Nybyggsjef 10.2.14

Byggebørsen Salgsmarkedet Nybolig. EiendomsMegler 1 Midt-Norge Håkon Lutdal Nybyggsjef 10.2.14 Byggebørsen Salgsmarkedet Nybolig EiendomsMegler 1 Midt-Norge Håkon Lutdal Nybyggsjef 10.2.14 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor eiendomsomsetning 215 ansatte på 29 kontorer

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Advokatforsikring Bedrift. Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge. Advokatforsikring Bedrift leveres av. for Rørentreprenørene Norge

Advokatforsikring Bedrift. Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge. Advokatforsikring Bedrift leveres av. for Rørentreprenørene Norge leveres av Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge Eksklusiv avtale om rettshjelpsforsikring Oppstart 1. januar 2016 Styret i Rørentreprenørene Norge har nylig vedtatt en strategiplan. Et av foreningens

Detaljer

Den norske vinduskrigen

Den norske vinduskrigen Den norske vinduskrigen Boligbyggingen friskmeldes og byggenæringen går bra. Men hva skjer med trevarebransjen? Totalmarkedet er årlig ganske likt i volum, mens omsetningen utvikler seg i ytterligere negativ

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014 Martin Mæland Om OPS modellen I Norge har OPS modellen vært brukt for flere offentlige

Detaljer

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved byveksten

Detaljer

Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger

Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger Swedbank Oslo, 14. januar 2016 Runar Sandanger Sparebanken Møre Om Sparebanken Møre og fylket Hovedtrekk 2015 - tilfredsstillende

Detaljer

Statliga tillbyggnader

Statliga tillbyggnader Hva trenger vi av boliger i Norge? Hva viser de siste tallene fra Boligbarometeret pr. 3 kvartal? Hva er det som egentlig skjer om dagen i markedet? Markedsforhold som påvirker boligmarkedet Boligbarometeret

Detaljer

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år.

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år. BY- OG BOKVALITET 28. SEPTEMBER 2010 BILDE 1. Trengs en nasjonal byfortettingspolitikk? Dersom målet utelukkende er å fortette byen med nye boliger, er svaret nei. Det greier utbyggerne selv. Men om vi

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR AUGUST 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR AUGUST 2014 OG HITTIL I ÅR HC MRKEDSRPPORT HOTELLER ØKKELTLL FOR UGUST 214 OG HITTIL I ÅR ORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. lle beløp er i norske kroner ordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR OKTOBER 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR OKTOBER 2014 OG HITTIL I ÅR HC MRKEDSRPPORT HOTELLER ØKKELTLL FOR OKTOBER 214 OG HITTIL I ÅR ORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. lle beløp er i norske kroner ordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN 1/10 NR. 12/2005 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser vår og høst av prisene i boligmarkedet i Oslo og omegn. Høstundersøkelsen

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 12-2009

Prisstigningsrapport nr. 12-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 12-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 48/2009 (23.11. - 29.11.2009): side 2/11 OPAK har

Detaljer

November 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

November 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk November 214 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk VED ALL PUBLISERING AV DATA, FIGURER O.L. FRA DENNE STATISTIKKEN, SKAL EIENDOM NORGE, FINN.NO, OG EIENDOMSVERDI OPPGIS SOM KILDE INNHOLD Hovedpunkter

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER Pr. 3. kvartal 2015 Sammendrag Bankenes resultater er samlet sett lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 24,4 milliarder kroner, noe

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Midt-Norsk boligkrakk? Nei Bygg boligene folk har råd til!

Midt-Norsk boligkrakk? Nei Bygg boligene folk har råd til! Midt-Norsk boligkrakk? Nei Bygg boligene folk har råd til! Wien, 16.10.13 Jan Håvard Valstad Analysesjef EM1MN Boligmarkedet er mer interessant enn sex (antall treff på Google siste 12 mnd) Men hva skjer

Detaljer

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 Visjon: Trygge og tydelige, omsorgsfulle og verdibaserte voksne til barnets beste. Bakgrunn KPF har de to siste styreperiodene bidratt med hjelp og råd til ansatte i skole

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2011. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2011

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2011. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2011 Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2011 Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2011 Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening 1/23/2012 Innhold Konklusjoner markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2011... 3

Detaljer

NR. 5/2005 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN

NR. 5/2005 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN 1/9 NR. 5/2005 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAK har for attende året på rad foretatt en "vårundersøkelse" av boligprisene i Oslo og omegn. Denne undersøkelsen er et supplement

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

sparebanken SØR Vekst Rentenetto Provisjonsinntekter Kostnader RESULTATER Reduserte tap 1. KVARTAL 2013

sparebanken SØR Vekst Rentenetto Provisjonsinntekter Kostnader RESULTATER Reduserte tap 1. KVARTAL 2013 sparebanken SØR @ Vekst Rentenetto Provisjonsinntekter RESULTATER 1. KVARTAL 2013 % Kostnader Reduserte tap Sparebanken SØR 1825 Sparebanken Sør har sin opprinnelse fra 1825, da Arendal Sparebank ble opprettet

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer