Utenfor murene - innenfor samfunnet?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utenfor murene - innenfor samfunnet?"

Transkript

1 Rådmannen Utenfor murene - innenfor samfunnet? Videreutvikling av samarbeidet mellom Trondheim kommune og Trondheim fengsel - et samarbeidsprosjekt Prosjektperiode:

2 Forord Prosjektet er gjennomført i tidsperioden Prosjektet er finansiert gjennom midler fra Sosial- og helsedirektoratet som et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim fengsel og Trondheim kommune. Videreutvikling av samarbeidet mellom Trondheim fengsel og Trondheim kommune tar utgangspunkt i en samarbeidsavtale som ble inngått desember Denne avtalen er undertegnet direktøren for Trondheim fengsel og direktøren for Helse- og velferd, Trondheim kommune. Prosjektgjennomføringen har fått god drahjelp fra kriminalomsorg så vel som kommune. Studiebesøk i Steinkjer og Bergen ved prosjektets begynnelse ga inspirasjon og innsikt. I Trondheim fengsel opplevde jeg imøtekommenhet og velvilje. Prosjektets styringsgruppe har fulgt gjennomføringen med fagutveksling, kompetanse og engasjement. En spesiell takk til Rune Foss. Som min nærmeste leder i prosjektperioden har han gitt nødvendig handlingsrom og god støtte for prosjektgjennomføringen Berit Johanne Hoaas 3

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OM PROSJEKTET...s Om Samarbeidsavtalen...s Mandatet...s Metodisk tilnærming...s 8 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...s Sammendrag...s Konklusjoner...s FOKUS PÅ KRIMINALOMSORGEN...s Fangers levekår...s Kriminalomsorgens visjoner og mål...s Kriminalomsorgens organisering...s Om straffegjennomføringen...s Forbedringsprosjektet i Trondheim fengsel...s Soningskapasitet og soningsnivåer i Trondheim fengsel...s Innsatte med tilhørighet til Trondheim kommune...s Informasjon om Samarbeidsavtalen/erklæring om samtykke...s Kontaktbetjentens rolle...s Fremtidsplanleggingen i fengselet...s Straffedømte i andre fengsler...s FOKUS PÅ KOMMUNEN...s Offentlig servicekontor felles publikumsmottak...s Helse- og velferdstjenester voksne...s Forholdet forvaltning oppfølging...s Et eksempel - samarbeidspraksis for domfelt person over 18 år...s Den som står brukeren nærmest...s Om individuelle plan/ansvarsgruppearbeidet...s Bydelsvise oppfølgingsenheter, Helse- og velferd, voksne...s Arbeid og kompetanse...s Barne- og familietjenesten...s BOLIGPERSPEKTIVET...s Boligens betydning...s Bedre koordinering og forebygging av utkastelser...s Kommunale boliger varierte botilbud og andre virkemidler...s Boligen og bomiljøet...s MANGE AKTØRER I FENGSELETS HVERDAG...s Fengselsadministrasjon og fengslets egne ansatte for øvrig...s Importmodellen...s Undervisningen i fengselet...s Kommunal helsetjeneste i fengselet...s Regional sikkerhetsavdeling og kompetansesenter Brøset...s Stavne gård...s A-etat...s Fengselspresten...s 39 4

4 6.9 Frivillige aktører...s Mange faglige tilnærminger i fengselet...s TVERRSEKTORIELT SAMARBEID PÅ TVERS AV FAG OG FORVALTNINGSNIVÅER...s Fengsel og kommune som gjensidige samarbeidspartnere...s Sentralt inngåtte avtaler...s Styringsgruppe og samarbeidsutvalg...s Fagnettverket fra fengsel til kommune...s Koordinering hva og hvordan?...s Bomiljønett.no og kommunens nettsider...s Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid en utfordring og en mulighet...s Registreringsbehov...s AVSLUTNING...s Avsluttende refleksjoner...s Måloppnåelse...s Veien videre...s 50 PROSJEKTRELATERT SEMINARDELTAKELSE...s 50 STUDIETURER...s 51 KILDER...s 51 VEDLEGG...s 53 5

5 1 OM PROSJEKTET Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim Fengsel og Trondheim kommune, og har som hovedmål å sørge for at Samarbeidsavtalen inngått november 2003 er kjent og etterleves av alle berørte parter (jf. mandatet). 1.1 Om Samarbeidsavtalen: Den inngåtte Samarbeidsavtalen ble underskrevet i Revidert utgave følger som vedlegg til rapporten 1. Den er ikke vesentlig endret fra opprinnelig avtale, bortsett fra presiseringer mht ansvarsplassering i kommune og fengsel. Som følge av endringer i fengselet i forhold til kontaktbetjentrollens ansvarsoppgaver, gjenspeiler den reviderte utgaven også dette. 1.2 Mandatet Prosjekteier: Rådmannen ved kommunaldirektør Tor Åm og Trondheim fengsel ved fengselsdirektør Steinar Vinje. Styringsgruppe: Rådgiver Boel Helgesen, Rådmannens fagstab, Rune S. Foss, leder Helse-og velferd, Midtbyen forvaltning og sosialkonsulent Marit Oxås, Trondheim fengsel. Prosjektmedarbeider: Berit Johanne Hoaas Prosjektets varighet: Formål: 1. Det skal sikres at intensjonene i gjeldende samarbeidsavtale overholdes av begge parter. Alle innsatte som er innbefattet av avtalen og som ønsker det, skal få reell mulighet til på et tidlig tidspunkt å starte planlegging av tiden etter løslatelse i lag med relevante instanser. Sentrale stikkord er koordinering, helhetlig tenkning, fast kontaktperson, oppfølgingsplan/individuell plan. 2. Utover Trondheim fengsel (TF) og Helse- og velferdstjenestens (HV) forvaltnings- og oppfølgingsenheter, skal prosjektet også involvere Barne- og familietjenesten (BF). Dette både for å sikre avtalens intensjoner oppfylt for innsatte under 18 år og for å sette fokus på barn av innsatte. 3. Aktuelle samarbeidspartnere gjelder innsatte i Trondheim fengsel inklusive avdeling Leira og avdeling Kongens gate. Prosjektet skal utover dette avklare en hensiktsmessig tilnærming for å sikre også andre innsatte som Trondheim kommune har ansvar for, lik mulighet for planlegging av sin løslatelse. Dette gjelder primært innsatte i de større sentralanstalter Ila, Ullersmo og Bredtveit. Prosjektet skal også inkludere samarbeid rundt straffedømte som soner i institusjon, og som var hjemmehørende i Trondheim kommune ved innsetting/innleggelse. 4. For å sikre oppfyllelse i tråd med ovennevnte punkter, må prosjektet bidra til å styrke kompetansen blant ansatte i HV, BF og TF i forhold til så vel samarbeidsavtale som hverandres roller og ansvar. 1 Vedlegg 1: Samarbeidsavtalen mellom Trondheim fengsel og Trondheim kommune 6

6 Oppgaveløsning: 5. Prosjektet skal ha en praktisk tilnærming og være opptatt av å forbedre og videreutvikle praksis og rutiner heller enn å påpeke/avdekke hva som ikke har fungert tilfredsstillende frem til i dag. 6. Prosjektmedarbeider skal arbeide rettet mot både Trondheim fengsel og aktuelle kommunale instanser. Trondheim kommune v/styringsgruppa skal sikre prosjektmedarbeider formell innpass i fengslet og særskilt (e) kontaktperson(er) der. 7. Prosjektmedarbeider skal fritt samhandle med ansatte i de aktuelle kommunale enheter både for å innhente relevante opplysninger, se samhandling og avtaleutøvelse i praksis, delta i samarbeidsmøter med innsatte i henhold til avtalen, orientere om avtalen osv. Styringsgruppe skal informere kommunale enheter om prosjektet og dermed sikre prosjektmedarbeider den nødvendige tilgang til enhetene. 8. Prosjektet kan tilrå endringer i Samarbeidsavtalens utforming/innhold og i kommunikasjonen/kommunikasjonsrutinene mellom fengsel og kommune herunder evt. forbedrede tekniske løsninger Måloppnåelse: 9. Ved prosjektperiodens slutt skal det være opparbeidet nettverk for samarbeid mellom Trondheim fengsel og forvaltningskontorene. Avtalen skal være kjent og etterleves av alle som berøres av den. Det skal være laget praktiske felles standarder og beskrevne rutiner for det konkrete samarbeid om forberedelse til løslatelse. Og avtalens intensjoner skal også være mulig å praktisere overfor øvrige større anstalter med innsatte som Trondheim kommune har ansvaret for. 10. Ved prosjektets avslutning skal foreligge skriftlig rapport som konsist beskriver hva som er gjort, måloppnåelse og evt. fortsatte utfordringer. 11. Det vises for øvrig til gjeldende samarbeidsavtale samt prosjektbeskrivelse i søknad til Departementet. 7

7 1.3 Metodisk tilnærming Det er i dette prosjektarbeidet lagt vekt på å arbeide metodisk hvor involvering av samarbeidspartnere har stått sentralt. Det er et mål i arbeidet at organisasjonene etter prosjektperioden står bedre rustet og har nødvendige redskaper for å fortsette en kontinuerlig og målrettet samhandling på systemnivå så vel som på saksbehandlernivå. Det er også lagt vekt på å arbeide metodisk slik at foreslåtte tiltak kommer som følge av nødvendig kunnskap om fagområde og om organisasjonenes ståsted i dag. Organisasjonstilnærmingen innebærer videre et blikk på samarbeid. Vellykket sosial rehabilitering av straffedømte er avhengig av systematisk og strukturert samhandling mellom mange aktører som ivaretar riktig bistand til rett tid. Informasjonsinnhentingen har foregått ved studieturer, lesing av relevant litteratur, relevant lovverk, samtaler med berørte parter på alle nivå i organisasjonene, samtaler med domfelte og observasjon. I løpet av prosjektperioden har jeg vært tilknyttet Helse- og velferd, Midtbyen forvaltning, men jeg har også oppholdt meg ved Trondheim fengsel i nærmere tre uker i en sammenhengende periode, samt ved behov hatt enkeltavtaler med ansatte i fengselet utover dette. Det presiseres i mandatet at prosjektet skal ha en praktisk tilnærming, samtidig står det at prosjektet skal bidra til å styrke kompetansen blant ansatte i helse- og velferdsforvaltningen Trondheim kommune (barn og voksne) og Trondheim fengsel i forhold til Samarbeidsavtalen og til hverandres roller og ansvar. Jeg har gitt informasjon til berørte parter underveis i prosessen. Det er på samme tid lagt vekt på å systematisere og samle relevant kunnskap til bruk for berørte parter etter prosjektets slutt. Den oppdateringen jeg selv måtte gjøre om kriminalomsorgen og den kommunale tjenesteytingen i prosjektets første fase er relevant for kompetanseutviklingen. De senere års store endringer både innenfor kriminalomsorg og kommune påkaller oppdatert kunnskap for selv de mest erfarne saksbehandlere på fagfeltet. Jeg har samtalt med mange mennesker i løpet av prosessen. Jeg har erfart at det finnes mange ulike synspunkter på hva som er de beste løsningene i den organisasjonsutviklingen som foregår innenfor begge organisasjoner. Jeg har ikke sett som min oppgave å finne svar på alle de formulerte spørsmålene i denne rapporten. Hovedfokus har vært rettet mot primæroppgaven - grensesnittet for samhandlingen mellom Trondheim fengsel og Trondheim kommune. 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER. 2.1 Sammendrag Prosjektet har dreid seg om videreutviklingen av samarbeidet mellom Trondheim kommune og Trondheim fengsel. Desember 2003 ble det undertegnet en samarbeidsavtale hvor direktøren for helse- og velferdstjenestene i Trondheim kommune og direktøren for Trondheim fengsel inngikk et forpliktende samarbeid i forhold til innsatte i Trondheim fengsel med tilhørighet til Trondheim kommune. Det ble avtalt faste møter i et samarbeidsutvalg som skulle være et fagadministrativt organ. Avtalen ga konkrete føringer på hvordan saksgangen i hver enkelt sak skulle gjennomføres. Fengsel og kommune skulle videre invitere hverandre på aktuelle fagseminar. 8

8 Til tross for undertegning av samarbeidsavtale, har ikke samarbeidet fungert optimalt i konkret samhandling rundt hver enkelt domfelt. Dette skyldes flere forhold: Samarbeidsavtalen har ikke vært tilstrekkelig kjent på saksbehandlernivå i kommunen og blant fengselsbetjenter i Trondheim fengsel rutinene som er utviklet er ikke blitt tilstrekkelig fulgt opp Samarbeidsutvalget har fungert mer som et fagorgan enn som et administrativt organ informasjonen til domfelte når ikke alltid frem enkelte domfelte ønsker ikke at soningen skal gjøres kjent i kommunen 2 Antallet domfelte med tilknytning til kommunen vil til enhver tid variere. Ved en opptelling utført i november-05 var det 63 innsatte med tilknytning til Trondheim kommune, i Trondheim fengsel. Opptellingen inkluderte hele Trondheim fengsel, med avdelingene Tunga, Leira og Kongens gt. Samarbeidet mellom Trondheim kommune og Trondheim fengsel dreier seg om samarbeid mellom organisasjoner som begge har vært og er i en fase hvor organisasjonsutvikling/endring står i fokus. Kriminalomsorgen ble regionalisert i 2002 og straffegjennomføringsloven ble innført. Fengselsvesenet ble en av tre straffegjennomføringsenheter, friomsorgen og overgangsboliger de to andre. Friomsorgen tar stadig en større del av straffegjennomføringen av yngre lovbrytere (samfunnsstraff), men har også oppgaver i forhold til innsatte i Trondheim fengsel. Friomsorgens rolle i fengselet er imidlertid endret etter nyorganisering og nytt lovverk. Friomsorgen har ikke en like aktiv rolle i forhold til prøveløslatte, som Kriminalomsorg i frihet hadde før. Trondheim fengsel med sine tre avdelinger Tunga, Leira og Kongens gt (tidligere Frigangshjemmet) er i et forbedringsprosjekt hvor bygningsmessige rammer, sikkerhet, innhold og forvaltningssamarbeid er prioriterte områder. Trondheim kommune har gjennomgått store organisasjonsmessige endringer med opprettelse av nye enheter hvor det går et skille mellom forvaltning og tiltak, nye bydelsinndelinger og samlokalisering med A- etat og trygd. Trondheim kommune har ansvar for helsetjenester stasjonert i fengselet, og Stavne gård som kommunalt foretak arbeider både i og utenfor fengselet. Kommune og fengsel har dermed ansatte som daglig samhandler med hverandre. Prosjektet anbefaler ikke å opprette en ny kommunal koordineringsfunksjon i fengselet, men gjennom strukturelle grep påvirke til at aktørene i og utenfor fengslet ivaretar helhetlig og målbevisst samhandling i forhold til innsatte med tilhørighet i Trondheim kommune. Godt forvaltningssamarbeid mellom organisasjoner i endring er avhengig av gjensidig informasjonsutveksling på alle nivåer i organisasjonen. Gammel kunnskap og myter kan skape hindringer for godt samarbeid. Samhandling og refleksjon representerer muligheter for læring og utvikling, 2 Jfr. Hugaas Molden,Thomas i samarbeid med Berg,Berit (2005): Bolig ved løslatelse? Underveisevaluering av Samarbeidsavtalen mellom Trondheim fengsel og Trondheim kommune SINTEF Teknologi og samfunn, IFIM. 9

9 Kriminalforebygging, sosial rehabilitering og forsvarlig straffegjennomføring er ambisiøse mål. For å nå disse målene er kriminalomsorgen avhengig av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid på tvers av og mellom forvaltningsnivåene. Kommunens bidrag i denne sammenhengen er avgjørende. Hverdagslivets innhold og boforholdene er avgjørende faktorer som kan hindre tilbakefall. Kvinner og minoritetsspråklige har dårligere tilrettelagte soningsforhold enn fangepopulasjonen for øvrig. Fengselsoppholdets negative virkninger overfor barn og unge har oppmerksomhet, og utviklingen av alternative straffeformer er blant de virkemidler som er tatt i bruk. Fremtidsplanlegging i fengselet og individuelt planarbeid i kommunene er virkemidler for at den innsatte får riktig bistand til rett tid. Det er viktig at slik planlegging harmoniseres og trekker i samme retning, sikrer kontinuitet og nødvendig støtte og bistand etter løslatelse. I overgangen fra fengsel til kommune er dette et avgjørende innsatsområde for å ivareta at positive prosesser i forhold til sosial rehabilitering av hver enkelt straffedømt videreføres i en kommunal kontekst. En helhetlig tilnærming innebærer tverrfaglig samarbeid internt i fengselet så vel som i kommunen, og samarbeid med frivillige aktører. En helhetlig tilnærming fordrer også at aktørene ser sin rolle og mål for eget arbeid i en sammenheng med andre aktører og ikke minst den straffedømte selv. Fagutviklingen som foregår innenfor kriminalomsorgen i forhold til fremtidsplanlegging og individuell planlegging må sees i sammenheng. I konkret samhandling rundt hver straffedømt er det nødvendig at lovverk, retningslinjer og rutiner bidrar til avklarte ansvarsforhold. Det er gjerne i det konkrete arbeidet at behovet for nye avklaringer oppstår. Dette betyr at det er behov for rutiner og retningslinjer og kontinuerlig fokus på dem. Dette understøtter igjen betydningen av sammenheng mellom diskusjonene som foregår på saksbehandlernivå og på ledernivå i videre samarbeid. 2.2 Konklusjoner 1. Direktøren for Helse- og velferdstjenesten, Trondheim kommune og direktøren for Trondheim fengsel utgjør en styringsgruppe for videre samarbeid. Styringsgruppen møtes to ganger i året. 2. Samarbeidsutvalgets funksjon drøftes og utvikles i retning av å bli et mer administrativt organ enn et fagutviklende organ. Boligenheten inviteres til å delta i utvalget. Samarbeidsutvalget møtes 4 ganger i året. 3. System for registrering av system- og brukerrelaterte avvik skal utvikles i fengsel og i kommune og skal gjelde internt og gjensidig i begge organisasjoner. Mottakere av avviksmeldingene i Trondheim kommune er Midtbyen forvaltning, v/ Barbro Gulliksen og i Trondheim fengsel, inspektør Mona Nygaard Larsen. 4. Mottakere av avviksmeldingene i Trondheim kommune er fengselets faste kontaktperson ved Midtbyen forvaltning, Barbro Gulliksen og ved Trondheim fengsel, inspektør Mona Nygaard Larsen. 10

10 5. Samarbeidsutvalget skal behandle innkomne avviksmeldinger. Ansvaret for å bringe disse til Samarbeidsutvalget fra Trondheim kommune er leder ved Midtbyen forvaltning, Rune Foss og fra Trondheim fengsel, inspektør Mona Nygaard Larsen. 6. Kontaktpunktet i Trondheim kommune for generelle henvendelser er ansvarsplassert på en person ved forvaltningskontorene i hver bydel. Disse personene har et særlig ansvar for å imøtekomme fengselets informasjonsbehov og å være oppdatert på spørsmål vedr. tjenesteyting overfor innsatte i Trondheim fengsel. 7. Forvaltningskontorenes kontaktpersoner skal i videre arbeid utgjøre en kommunal ressursgruppe og ivareta behov for samkjøring av skjønnsmessige avgjørelser og lovfortolkninger i forhold til kommunale ytelser som gjelder innsatte. Dette skal ivareta felles praksis i forhold til innsatte med tilhørighet til Trondheim kommune. 8. Ansvarlige kontaktpersoner for generelle henvendelser ved forvaltningskontorene, voksne, skal bistå fengselet i forhold til å finne riktig samarbeidspartner innenfor Barne- og familietjenesten i Trondheim kommune når domfelte er under 18 år eller henvendelsen dreier seg om innsattes barn. 9. Ansvarlige kontaktpersoner for generelle henvendelser ved forvaltningskontorene, voksne, er Trondheim kommunes kontaktledd i forhold til Bredtveit, Ila, Ullersmo og Verdal fengsel. 10. Saksbehandlingsansvaret følger ellers vanlige prosedyrer ved hvert forvaltningskontor. I denne saksbehandlingen bestrebes det på et så tidlig tidspunkt som mulig å trekke med kontaktpersonen ved oppfølgingsenheten som skal ivareta kommunens oppfølgingsansvar gjennom soningen. 11. Har innsatte et oppfølgingsbehov etter endt soning, skal dette være utredet og igangsatt før soningsforholdet opphører. Oppfølgingen skal ivareta at det foreligger særlige behov i overgangen fra fengsel til kommune. I rutinen som er utarbeidet for saksgangen fra domfelte søker hjelp i kommunen, gjenspeiles dette ved at kommunens kontaktperson møter den domfelte i fengselet på et tidspunkt nær prøveløslatelsen. 12. Ved behov for kommunal bolig skal tildeling av konkret husvære skje parallelt med prøveløslatelse forutsatt at den fengselsinnsatte har deltatt i et samarbeid (gjelder ikke korttidsinnsatte). Foreligger det et oppfølgingsbehov i boligen, må samarbeidet også inkludere dette. Fengselet på sin side ivaretar størst mulig forutsigbarhet knyttet til løslatelsestidspunktet. 13. I saker som gjelder korttidsinnsatte som ikke kan følge vanlig saksgang pga tidsaspektet, skal kontaktpersonene i hver bydel bistå fengselet for raskest mulig videre saksbehandling i kommunen. 11

11 14. I brevet som følger samtykkeerklæringen 3 ved første henvendelse fra fengselet skal fengselet oppgi den innsattes løpenr.id. Dette registreres i kommunens saksbehandlingsverktøy Gerica (brukerkortet, under fanen merknader ). 15. Utarbeidede rutiner gjøres kjent og inkorporeres i det kommunale saksbehandlingsverktøyet Gerica for anvendelse i arbeidet rundt straffedømte: I) Rutine for saksgang fra innsatte i fengsel søker om hjelp i kommunen 4 II) Rutine for saksgang i forhold til innsatte i fengsel med dom under 2 mndr 5 III) Rutine for melding om avvik fra avtalte samarbeidsformer vedr. innsatte i Trondheim fengsel 6. IV) Rutine for samarbeid rundt straffedømte som soner straffen i institusjon 7 V) Rutine for samarbeid mellom forvaltning-voksne og forvaltning-barn når innsatte er under 18 år 8 Når disse rutinene ikke er fulgt opp, skal det meldes avvik. 16. Fengselet utarbeider på sine side rutinebeskrivelser som klart beskriver roller og ansvarsforhold internt i fengselet i forhold til samarbeid vedr. innsatte med tilhørighet til Trondheim kommune, også et system for avviksmeldinger 9 fra avtalte samarbeidsformer. 17. I videre kompetanseutvikling i Trondheim kommune skal samarbeidet med Trondheim fengsel settes på dagsorden i samhandlingsverkstedet, Helse- og velferd. 18. Fagnettverket fra fengsel til kommune har fast oppsatt møteplan for Videre ansvar for tilretteleggelse av nettverkets møter er ansvarsplassert på utpekte personer i fengsel og kommune. Møtefrekvens er en gang i måneden. 19. Fagnettverkets medlemmer får anledning til kortvarige hospiteringsopphold hos hverandre (for eks en arbeidsdag) som kompetanseutviklende tiltak. 20. Videre bruk og oppdatering av prosjektets nettside ansvarsplasseres på en person i kommunen etter prosjektets slutt. 21. Fengselet utarbeider en enkel brosjyre til bruk overfor alle innsatte om forvaltningssamarbeidet og retten til bistand sin kommune. Trondheim kommune utarbeider et enkelt eget innlegg til brosjyren om Samarbeidsavtalen og videre saksgang for å få hjelp i kommunen.om hvordan få bistand fra kommunen. 22. Det kommunale ettervernet videreutvikles ved at to ansatte (en mann og en kvinne) i oppfølgingstjenestene voksne, får kompetanse til å tilby tidligere voldsdømte deltakelse i grupper for sinnemestring gjennom samarbeid med St.Olavs hospital, avdeling Brøset. 3 Vedlegg 11: Brev fra Trondheim fengsel til Trondheim kommune 4 Vedlegg 2: Rutine for saksgang fra innsatte i fengsel søker om hjelp i kommunen 5 Vedlegg 5: Rutine for saksgang i forhold til innsatte i fengsel med dom under 2 mndr 6 Vedlegg 6: Rutine for melding om avvik fra avtalte samarbeidsformer vedr. innsatte i Trondheim fengsel 7 Vedlegg 4: Rutine for samarbeid vedr. straffedømte som soner straffen i institusjon. 8 Vedlegg 3: Rutine for samarbeid mellom forvaltning- voksne og forvaltning-barn når den innsatte er under 18 år. 9 Vedlegg 7: Skjema for avviksmelding fengselet. 12

12 23. Ved oppstart av Videreutdanningen i boligsosialt arbeid i april 2006, ved HIST, anbefales det at ansatte fra kommunens forvaltnings og oppfølgingsenheter deltar på utdanningen for å sikre utvikling av boligsosialt arbeid i kommunen. Også fengselet skal vurdere slik deltakelse. 23. Samarbeidet mellom den kommunale helsetjenesten i fengselet, kommunal helsetjeneste for øvrig (inklusive fastleger) og fengselets sosialfaglige personale videreutvikles. 24. Lederen for Midtbyen forvaltning, Rune Foss, tar initiativ til møte mellom Trondheim kommune og friomsorgen for videreutvikling av samarbeidet mellom friomsorg og kommune. Samarbeidet skal bl.a. dreie seg om samfunnsstraff overfor unge straffedømte. 25. Det anbefales at kriminalomsorgen utreder hvordan friomsorgens personundersøkelser i større grad kan benyttes i straffegjennomføringen og den sosiale rehabiliteringen av straffedømte. 26. Fengselsbetjenter som følger innsatte for visning av bolig stiller i sivil. Dette gjelder også visning av kommunale boliger. 27. Trondheim fengsel, avdeling Tunga, gjennomfører tiltak for at sentralbordet skal ha større tilgjengelighet og ved henvendelser sikre videreformidling til rett person i fengselet. 28. Fengselet bidrar med kvartalsmessig rapportering til Trondheim kommune om hvor mange innsatte som har tilhørighet til Trondheim kommune, hvor mange som ønsker bistand fra kommunen, hvor mange som ikke ønsker bistand fra kommunen og hvor mange det er igangsatt et samarbeid i forhold til. 3. FOKUS PÅ KRIMINALOMSORGEN Innføringen av ny straffegjennomføringslov i 2002 og regionalisering initierte vesentlige endringer innenfor kriminalomsorgen. Trondheim fengsel er en samarbeidspartner som i dag har fokus på organisasjonsutvikling og endringsarbeid på mange områder. Dette understøtter betydningen av at det også i videre samarbeid og etter prosjektets avlutning vil være et behov for strukturert informasjonsutveksling som inkluderer saksbehandlernivået i begge organisasjoner Fangers levekår. I levekårsundersøkelsen som ble gjennomført blant innsatte (Friestad og Hansen 2004) fastslås det at fangepopulasjonen har vesentlig vanskeligere levekår enn befolkningen for øvrig. 30% har familiemedlemmer som har vært i fengsel, 40 % har ungdomsskolen som lengste utdanning, 30 % var i arbeid før innsettelsen, 30 % har psykiske plager og 50 % har kroniske sykdommer, 60 % er rusmisbrukere, 25 % ble vurdert hyperaktive som barn og 30 % var bostedsløse. Det er ifølge Hugaas Molden (2005) i tillegg trolig en underrapportering med hensyn til boligbehov. 13

13 Kvinner er ofte vanskelig stilt også utefra et kjønnperspektiv. Forventninger som følger av kvinnerollen fører til en ytterligere stigmatisering av den straffedømte om hun er kvinne. Utviklingen går i retning av at straffedømte kvinner får lengre straffer. Soningsforholdene er ikke tilrettelagt kvinner like godt som menn. Ved f. eks Bergen fengsel har nylig reglene blitt strammet inn i forhold til bruk av fellesrom til favør for de mannlige innsatte (Hauge 2005) Ved Trondheim fengsel soner kvinnene i varetektsavdelingen, og de har klaget sine soningsforhold inn til Likestillingsombudet (Likestillingsombudet ) Ved Bredtveit fengsel er soningsforholdene spesielt tilrettelagt kvinner. Ulempen for innsatte med tilhørighet til Trondheim kommune er at soning ved Bredtveit må gjennomføres langt hjemmefra. Jeg har fått informasjon om tilfeller der kvinner med tilhørighet til Trondheim kommune har ønsket å sone på Tunga på grunn av nærhet til barn. Soningsforholdene for utenlandske fanger er gjennomgående tyngre enn for norske. Dette skyldes blant annet kulturforskjeller, språkproblemer og lite kontakt med pårørende og omverdenen for øvrig. Isolasjon i fengsel kan gi både kortvarige og langvarig skader, innvandrere som har språkproblemer, vil ofte oppleve ekstra sterk isolasjon (Viljugrein 2005). Fengselsopphold anses som uheldig straffeform for unge lovbrytere. I Trondheim fengsel regnes unge lovbrytere som dem mellom år og det har vært rettet fokus mot denne gruppen blant annet gjennom at fengselet har fått øremerkede midler for å lette soningsforholdene. I 2004 var det på landsbasis mellom 4 til 11 innsatte under 18 år. 3.2 Kriminalomsorgens visjoner og mål Straffegjennomføringslovens formålsparagraf sier om kriminalomsorgens oppgave: Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Ved varetektsfengsling skal kriminalomsorgen legge forholdene til rette for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon Kriminalomsorgen skal både ivareta samfunnsbeskyttelse og rehabilitering. I kriminalomsorgens strategidokument hevder man at dette er to forenlige sider av samme sak, da god rehabilitering er den beste vei til å beskytte samfunnet mot fremtidig kriminalitet. I strategidokumentet konkretiseres målet for den faglige virksomheten som er utviklet etter mønster fra den skotske kriminalomsorgen. Den straffedømte skal etter at dommen er sonet - være stoffri - ha et passende sted å bo - kunne lese, skrive og regne - ha en sjanse på arbeidsmarkedet - kunne forholde seg til familie, venner og samfunnet for øvrig - evne å søke hjelp for problemer som måtte oppstå etter løslatelsen - kunne leve uavhengig Det fokuseres videre på fengselet ikke skal være mer fengsel enn nødvendig. Det er utarbeidet et eget strategidokument for sikkerhet. Målene for den faglige virksomheten kan synes ambisiøse utfra de utfordringene jeg ser at Trondheim fengsel står ovenfor. Fengselet har også krav om å fremskaffe nødvendige varetektsplasser, få ned soningskøene og ivareta sikkerhet. Selv om det i Trondheim fengsel 14

14 er fokus på å holde fengselet rent for narkotika, blant annet ved bruk av narkohunder, sier også ansatte at det skal godt gjøres å holde fengselet helt rent. Med økende bruk av samfunnsstraff er det også grunn til å anta at fangepopulasjonen i fengselet vanskeligere lar seg rehabilitere. Det er videre variasjon i dommenes lengder, slik at et rehabiliteringsforløp og et soningsforløp ikke nødvendigvis kan ha samme tidsperspektiv hva gjelder gjennomføring. Jeg har fått informasjon om tilfeller der domfelte på grunn av overføring til andre fengsler har fått problemer ved for brå avslutning på programdeltakelse. Det er en utfordring å skape den forutsigbarheten som skal til innenfor fengselssystemet for å ivareta individuelle gode rehabiliteringsprosesser. Vedlikehold av gode rehabiliteringsprosesser etter endt soning er avhengig av adekvate boforhold og nødvendige ettervernstiltak. For å oppnå gode resultater er kriminalomsorgen avhengig av samarbeid med andre etater og forvaltningsnivåer. Forvaltningssamarbeidet er også et satsingsområde for virksomheten, noe som gjenspeiler seg i straffegjennomføringsloven 4: Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. 3.3 Kriminalomsorgens organisering Ved innføringen av straffegjennomføringsloven i 2002 ble det gjennomført en regionalisering av fengsels-norge. Kriminalomsorg i frihet endret navn til friomsorgen og ble inkludert i samme lovverk som selvstendig straffegjennomføringsenhet. De gamle hybelhusene ble endret til overgangsboliger i ny organisasjon. På landsbasis er kriminalomsorgen delt inn i seks regioner 10 Region Nord inkluderer begge trøndelagsfylkene, Nordland, Troms og Finmark. Regionadministrasjonen ligger i Trondheim og er underlagt Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Justisdepartementet. Enhetene i region Nord 11 består av fengselsanstaltene (Trondheim fengsel, Verdal fengsel, Bodø fengsel, Tromsø fengsel, Vadsø fengsel og Mosjøen fengsel), overgangsbolig (Bodø) og friomsorgen (med egne fylkesvise inndelinger og administrasjoner). Trondheim fengsel omfatter tre avdelinger: avdeling Tunga, avdeling Leira og avdeling Kongens gate (tidligere Frigangshjemmet). 3.4 Om straffegjennomføringen Straffegjennomføringen kan skje i fengsel med høy sikkerhetsgrad eller lukket fengsel som Tunga, i fengsel med lavere sikkerhetsnivå som Leira, gjennom samfunnsstraff, i overgangsbolig, i institusjon, gjennom heldøgnsopphold i sykehus, utenfor fengsel med særlige vilkår, som løslatt på prøve og ved forvaring. Den videre beskrivelsen har til hensikt å illustrere straffeforløpet og å angi juridiske rammer for de ulike straffereaksjonene (hvor ikke annet er angitt bygger fremstillingen på informasjon gitt av juristen i Trondheim fengsel, Roy Horgøien, desember 05). Pågripelse varetektfengsling Beslutningsprosessen ved pågripelse og varetektsfengsling reguleres av straffeprosessloven (Lov om rettergangsmåten i straffesaker av 1981), mens straffegjennomføringsloven regulerer 10 Vedlegg 8: Kriminalomsorgens regioner med administrasjonskontor 11 Vedlegg 9: Kriminalomsorgen lokalt nivå 15

15 varetektsfangens rettigheter. Det er politiet som vurderer om det er grunnlag for varetektsfengsling, såkalt pågripelse på ferske spor. Pågrepne kan sitte 1 døgn i varetekt før fremstilling for tingretten. Tingretten kan beslutte varetekt i inntil max 4 uker. Den siktede overføres da til varetekt i fengselet. Hvis det er behov for ytterligere varetekt, må det en ny fremstilling for tingretten til før refengsling. Fengselet er forpliktet til å fremskaffe varetektsplass innen 24 timer. Ved plassmangel vurderes fremskutte prøveløslatelser internt i fengslet eller transport til andre fengsler. Ev. personundersøkelse En personundersøkelse kan bestilles av dommer eller påtalemyndighet. I praksis er mest vanlig at påtalemyndigheten står for bestillingen. Hvorvidt dommere legger føringer for gjennomføring av personundersøkelse synes å variere. Personundersøkelsen vurderer bl.a. om samfunnsstraff er en aktuell straffereaksjon. Før noen kan delta i et promilleprogram, skal det foreligge en personundersøkelse (en egnethetsvurdering). Noen av mine informanter hevder at gjennomførte personundersøkelser i større grad kan benyttes enn det som er tilfelle i dag, for eksempel i fremtidsplanleggingen i fengselet. Andre hevder et annet syn, og fremhever at det er viktig å skille mellom personundersøkelser og sosialrapport. Anne Juberg har arbeidet med dette temaet i praksis og i forskningssammenheng. På et FORSA-seminar i 2002 hadde hun et paper som bar tittelen: Livet selv kan gi det rette svarkriminalitet i et livshistorieperspektiv. En studie av personundersøkelser ved Kriminalomsorg i Frihet. (Paperet bygger på hovedfagsoppgaven hun har skrevet om samme tema ). Anne Juberg hevder at personundersøkelse som begrep er ganske misvisende, da undersøkelsen dreier seg om personen i situasjonen. Det er ifølge henne, situasjonen til den siktede på en rekke livsområder som kartlegges. Livsområdene skal sees både i et fortids-, nåtids- og et framtidsperspektiv. I en samtale jeg hadde med Anne Juberg (jan-06), drøftet jeg de ulike synene jeg har fått om bruken av personundersøkelsene. Hun fremhevet at fagforståelsen er viktig i denne sammenheng. En personundersøkelse må ikke ensidig forståes som et mest mulig objektivt bilde, sier hun, selv om aktørene tilstreber korrekthet, objektivitet og nøytralitet både når det gjelder innhenting av opplysninger og måten de presenteres på. Både sett med strafferettslige øyne og i et rehabiliteringsperspektiv innebærer personundersøkelsen, ifølge Juberg, en mulighetskartlegging: Dette er viktig, hevder hun, for at retten skal kunne bruke den som et hjelpemiddel til å finne den straffereaksjon som er mest mulig individdualpreventiv. Mange påpeker at det ved gjennomførelsen av personundersøkelse startes en prosess som er viktig ut over det strafferettslige formålet med personundersøkelsen. Det er en prosess hvor den tverrfaglige tilnærmingen ivaretar helheten i situasjonen. Den personundersøkte spiller dessuten en aktiv rolle både gjennom å oppsummere eget liv, komme med synspunkter om egne muligheter framover og på samme tid får han klare tilbakemeldinger på hva andre mener om det samme. Når mange av friomsorgens ansatte hevder at innholdet i personundersøkelsen kunne vært brukt i rehabiliteringsarbeidet etter at dom har falt, er det for å ivareta en videreføring av prosessen som ble startet før rettsaken. Det hevdes også at det er ulik praksis på hvordan dokumentet behandles etter at dom er falt. Ifølge G 13/2003: Retningslinjer for 16

16 personundersøkelse i straffesaker, skal politiet sende personundersøkelsen som en del av saksdokumentene (såkalte 0-dokumenter) over til fengselet når straffegjennomføringen skal gjennomføres der. Hvorvidt dette gjøres i praksis varierer. Det er stort engasjement rundt spørsmålet om bruken av personundersøkelse i straffegjennomføringen i og utenfor kriminalomsorgen. Soning av straffen Etter dom kan straffen sones 1) i fengsel 2) som samfunnsstraff 3) i institusjon 4) hjemme Fengselsstraff Hovedregelen er at alle i utgangspunktet skal starte soningen på høyeste sikkerhetsnivå. Det påpekes samtidig at soningen ikke skal starte på høyere sikkerhetsnivå enn nødvendig. I tilfeller hvor det gjøres unntak, ligger beslutningsmyndigheten hos kriminalomsorgen (ved Trondheim fengsel ligger den hos fengselsdirektøren som har sin administrasjon ved Trondheim fengsel, avdeling Tunga). Alle med dom under et år skal vurderes for lavere sikkerhetsnivå for eksempel avdeling Leira. Foreligger det en dom på under to år kan lavere sikkerhetsnivå vurderes. Ved overføring til for eksempel Leira, søker den domfelte selv om overføring. Kontaktbetjentens vurdering tillegges vekt, og det er fengselsledelsen som tar endelig avgjørelse etter at saken er drøftet i rådsmøte hvor Tunga og Leira er representert. Det er mange faktorer som vurderes ved overføring til annet fengsel. Foreligger det for eksempel tunge argumenter fra barnevernet om behovet for nærhet til hjemmet, kan dette vektlegges. Samfunnsstraff Samfunnsstraffen er hjemlet i straffeloven 28 a og administreres av friomsorgen. Samfunnsstraffen kan idømmes for handlinger som kan medføre straff av fengsel inntil 6 år. Gjennomføringen av samfunnsstraffen er regulert i straffegjennomføringsloven kap 5 med tilhørende forskrift og retningslinjer. Friomsorgen fastsetter innholdet utover dette etter en individuell vurdering. Innholdet kan bestå av samfunnsnyttig tjeneste, program og/eller andre tiltak som kan forebygge ny kriminalitet. Timetall og tidsperspektiv fastsettes av retten, og gjennomføringen tilpasses de rammene retten har satt. Krav som stilles til domfelte som skal gjennomføre samfunnsstraff er hjemlet i straffegjennomføringsloven 54: Den domfelte skal gjennomføre straffen etter nærmere anvisning fra kriminalomsorgen. Den domfelte skal: a) møte til fastsatt tid og sted, b) være upåvirket av berusende eller bedøvende midler ved fremmøte, c) gi opplysninger om sitt bosted, forsørgelsesgrunnlag og andre forhold av betydning for straffen, d) overholde vilkårene som domstolen har fastsatt etter straffeloven 28 a tredje ledd, 17

17 e) oppholde seg i landet i gjennomføringstiden hvis ikke kriminalomsorgen gir tillatelse til noe annet. Den domfelte skal ikke vise atferd som kan: a) true sikkerheten til personer som deltar under gjennomføringen, eller b) påvirke miljøet på en særlig negativ måte. Den domfelte skal ikke begå ny straffbar handling i gjennomføringstiden Foreligger det brudd på vilkårene for soning gjennomføres det eventuelt innskjerpingssamtale. Ved gjentatte eller alvorlig brudd kan den domfelte bli idømt å gjennomføre straffen i fengsel. Dette avgjøres av domstol. Ifølge rådgiver Kristin Tandberg, Kriminalomsorgen Øst, har friomsorgen et fokus på at brudd på soningsvilkårene skal få reaksjoner (fagkonferanse På vei til egen bolig ) Soning i institusjon Soning i institusjon hjemles i straffegjennomføringsloven 12 og omhandler institusjonsbehandling for rusproblemer, arbeidstrening, barnevern eller adferdsproblematikk.. 13 hjemler somatisk innleggelse eller psykiatrisk innleggelse. Kriterier som stilles for institusjoner som kan ta imot straffedømte til soning etter 12 er at de skal ha heldøgnsbemanning. Tidligere straffedømte kan ikke være ledere. Soning i hjemmet 16 i straffegjennomføringsloven er til nå kun brukt i særskilte tilfeller. Det finnes eksempler på hvordan det har vært arbeidet med straffedømte med psykisk utviklingshemming hvor sosial rehabilitering og innlæring av nye ferdigheter har vært en del av straffegjennomføring i eget hjem. I disse tilfellene utvikles tiltakene i et samarbeid mellom kriminalomsorgens regionkontor, friomsorgen og Trondheim kommune. Forvaring Forvaring er en av tre særreaksjoner som etter lovendring 1.januar 2002 erstattet sikringsordningen, og kan bare idømmes tilregnelige lovbrytere. Personer som var utilregnelige i gjerningsøyeblikket kan idømmes særreaksjonene tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Pr 26.september 2005 var det totalt 94 forvaringsdømte på landsbasis, hvorav seks var kvinner. I overkant av 1/3 av disse dommene er konverteringsdommer, dvs. gamle sikringsdommer, som retten har omgjort til forvaringsdommer. Statistisk er de fleste som har fått en forvaringsdom dømt for drap eller drapsforsøk, voldtektsforbrytelser eller sedelighetsforbrytelser. Forvaring er tidsubestemt, men retten fastsetter en tidsramme som ikke kan overstige 21 år. Når tidsrammen er utløpt, kan lovbryteren vurderes på nytt. Tidsrammen kan så vurderes på inntil 5 år av gangen. I de fleste forvaringsdommer fastsetter også retten en minstetid som har betydning for når den forvaringsdømte kan få prøvet spørsmålet om prøveløslatelse (Johnsen og Langset Storvik 2005). 3.5 Forbedringsprosjektet i Trondheim fengsel Trondheim fengsel startet våren 2005 et forbedringsprosjekt med en varighet på inntil to år med den hensikt å etablere en uviklingsorientert organisasjon med klare, omforente og 18

18 forandrede mål, god struktur, utstrakt grad av delegering, meddbestemmelse og brukermedvirkning (jf. Målsettingsdokument for Trondheim fengsel, godkjent 7.juli 2005). Målsettingen med forbedringsprosjektet er å utvikle en organisasjon som er i stand til å møte de krav og forventninger som stilles fra samfunnet og brukerne i dag, og som evner å samhandle på en god måte, herunder - foreta en rolle- og ansvarsavklaring - bidra til en effektiv struktur i organisasjonen - skape større forutsigbarhet i plangrunnlaget og gi ledelsen grunnlag for helhetsvurderinger og tverrprioriteringer I målsettingsdokumentet pekes det på at Trondheim fengsel er et komplett fengsel som disponerer avdelinger som dekker behovet for soning i lukket anstalt (Tunga ), åpen anstalt (Leira) og frigang (Kongens gate). Det pekes på at dette er unikt i fengselssammenheng. I Trondheim fengsels strategidokument (godkjent 22.september 2005) vises det til formålsparagrafen til straffegjennomføringsloven, mens arbeidsoppgavene defineres slik: - den tildelte soningskapasiteten skal utnyttes maksimalt - soning skal skje så raskt som mulig etter at anmodning som soningsplass er mottatt - straffegjennomføringen skal skje uten svikt eller ny kriminalitet i straffegjennomføringsperioden - det skal sikres en høy kvalitet i straffegjennomføringens innhold. Boligmassen har sine begrensinger og det er behov for fysisk opprusting av Tunga, så vel som avdelingen i Kongens gate (jf. fengselsdirektøren og lederen for Kongens gate.). Bygg og anlegg nevnes også som en prioritert utfordring i strategidokumentet sammen med innhold, media og samfunnskontakt, sikkerhet, organisering og bemanning. 3.6 Soningskapasitet og soningsnivåer i Trondheim fengsel Trondheim fengsel har med sine tre avdelinger totalt 184 soningsplasser (144 plasser på Tunga, 29 plasser på Leira og 11 plasser på Frigangshjemmet). Avdeling Tunga fyller vilkårene som fengsel med høyt sikkerhetsnivå mens avdeling Leira er fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Tunga er omgitt av murer, skille mellom avdelinger og atskilte luftegårder. Skolegang eller arbeid foregår innenfor murene. Varetektsavdelingen, isolat og kvinneavdelingen utgjør A-bygget. E-bygget inkluderer også modulen. Ved E- bygget har innsatte mer omgang med hverandre enn de har på A-bygget. Inspektørene ved A- bygget og E-bygget utgjør mellomledernivået ved avdeling Tunga som har fengselsdirektøren som sin nærmeste overordnede. Avdeling Leira ledes av en inspektør som også har fengselsdirektøren som sin nærmeste overordnede. Leira har ingen murer. Å gjennomføre straffen på Leira er et spørsmål om tillit. Det må innhentes permisjonssøknader før man forlater området der som man må på Tunga. Leira har arbeidsdrift som Tunga, blant annet et gartneri som nylig er betydelig utbygd og et bilverksted. Det finnes også 4 frigangsplasser ved Leira. Avdeling Kongens gate (tidligere Frigangshjemmet) ligger som navnet tilsier det, sentralt i Trondheim. Også her ledes den daglige driften av en inspektør som er direkte underlagt fengselsdirektøren. For å sone ved Kongens gate må man være sysselsatt utenfor. 19

19 Sysselsettingen kan dreie seg om skolegang, arbeidsopplegg på Stavne eller i ordinære bedrifter i Trondheim. 3.7 Innsatte med tilhørighet til Trondheim kommune Den 2/11-05 var det 23 varetektsinnsatte på Tunga. Av det totale antallet innsatte ved Tunga var det på samme tidspunkt 14 innsatte fra Troms/Finmark, 20 innsatte fra Nordland, 28 innsatte fra Nord-Trøndelag og 58 innsatte kom fra Sør-Trøndelag hvorav 43 hadde tilknytning til Trondheim kommune. Ved Leira var det totale antallet med tilknytning til Trondheim kommune 9, mens alle ved Kongens gate hadde sin hovedtilknytning til kommunen. Om man ser Trondheim fengsel under ett, med alle avdelingene inkludert, betyr dette at det på målingstidspunktet var 63 innsatte tilknyttet Trondheim kommune. Det er imidlertid noe uklart om målingen representerer folkeregistrering, postadresse eller annen tilknytning. Det kan også knytte seg annen usikkerhet til tallene. Det virker som det ikke har vært tradisjon for å etterspørre kommunetilknytningen i den grad at det har skapt samme registreringsbehov som f.eks. hvilket fengsel man er kommet fra ved eventuell overføring mellom fengslene. Kommunetilknytningen er manuelt telt opp ved å sortere etter postnummer. Bydelsmessig tilknytning for innbyggere i Trondheim er det i dag umulig å komme frem til uten å ta en utskrift av listen over de som har adresse med et postnummer som tilhører Trondheim kommune og samkjøre navnene med trygdedata eller forvaltningskontorenes saksbehandlingssystemer. Det er behov for datatekniske løsninger hvor kriminalomsorgen ivaretar kommunens behov for tallmateriale, ikke minst i plansammenheng. En annen problemstilling knyttet til registreringen er også at folkeregistrering ikke nødvendigvis betyr det samme som tilknytning. Trondheim er en studentby av en viss størrelse og mange oppholder seg i kortere perioder i kommunen. Det finnes mange eksempler på at tilknytningen i form av oppvekst, familie/nettverk og venner er i en annen kommune. Andre med folkeregistrering i annen kommune kan på grunn av påbegynt rehabilitering og behandlingstilbud ha et behov for å bli i kommunen. I slike saker er det nødvendig å utøve et skjønn. I Trondheim kommunes retningslinjer for tildeling av kommunale boliger er det mulig å utøve et slikt skjønn, til tross for regelen om å ha vært registrert i Trondheim kommune i 2 år. Tilknytning, sosiale- og helsemessige årsaker som for eksempel et behandlingsopplegg kan vurderes som grunnlag for å dispensere fra 2-årsregelen. I praksis vurderes dette strengt, på grunn av den knappheten som det er på kommunale boliger. Rundskriv I-11/2000 regulerer kriminalomsorgens og sosialtjenestens ansvar for sosiale tjenester og økonomisk stønad til innsatte i fengselsvesenets anstalter mv. Her reguleres ansvaret for ytelser etter sosialtjenesteloven, og det avgjørende i denne sammenhengen er oppholdskommunen før innsettelsen. Dreier det seg om utenlandske statsborgere uten oppholdskommune, er det arrestasjonskommunen som bærer det praktiske og økonomiske ansvaret. Slik lovverket er i dag på dette området er det behov for rutiner for samarbeid mellom Trondheim kommune og andre kommuner Jeg har fått henvendelser fra saksbehandlere som tolker rundskrivet ulikt. 20

20 Rundskrivet er skrevet utfra gammelt lovverk. Jeg tok derfor også kontakt på statlig hold for å undersøke om nye retningslinjer er under bearbeiding. Ifølge avdelingsdirektør Andreas Skulberg i Justis- og politidepartementet utarbeides det et rundskriv sammen med Helsedepartementet. Dette er knyttet til helselovgivningen og utgies i utgangen av januar Han så også et klart behov for å utarbeide nytt rundskriv som skal erstatte rundskriv I- II/2000. Dette arbeidet var ennå ikke påbegynt (telefonsamtale januar 2006). Ulik tolkning av eksisterende lovverk samt nye rundskriv, understøtter behovet for kontinuerlig samhandling mellom forvaltningskontorene i Trondheim kommune i utviklingen av felles forvaltningspraksis internt i kommunen. 3.8 Informasjon om Samarbeidsavtalen/ erklæring om samtykke. Trondheim fengsel har utarbeidet en informasjonspakke som tilbys nye fanger. Denne informasjonen vises i powerpoint. Innholdet dreier seg om hva som foregår i Trondheim fengsel, alle tre avdelingene inkludert. Også samarbeidet med Trondheim kommune nevnes, og Samarbeidsavtalen deles ut til dem som har tilhørighet til kommunen. Et skjema for erklæring om samtykke 12 deles også ut. For de som skriver under, sendes det ut brev 13 til kommunens forvaltningskontor som den innsatte sogner til. Her foreslåes det tidspunkt for første samarbeidsmøte. I informasjonsmøte som jeg deltok i, var det domfelte fra andre kommuner som ga uttrykk for at slike samarbeidsavtaler burde vært inngått med alle kommunene. Det var flere med behov for bistand. En forbedring av opplegget kunne være å informere om lovgrunnlaget som gjelder alle domfelte, i tillegg til Samarbeidsavtalen med Trondheim kommune. Det er også mulig å tilby andre fanger samtykkeerklæring og tilby samme service overfor andre domfelte fra andre hjemstedskommuner uavhengig om det foreligger en samarbeidsavtale. Det var mye informasjon som ble gitt på dette møte, og lite rom for utdyping og dialog. Ikke all informasjon oppfattes like godt av alle nyankomne domfelte. Jeg snakket med innsatte som mente de ikke hadde hørt om Samarbeidsavtalen selv om de hadde deltatt på informasjonsmøte. De innsatte skal ha muligheten til å få ytterligere informasjon og utdyping ved å snakke med sin kontaktbetjent. I forbedringsprosjektet som pågår internt i fengselet er det fokus på utformingen av kontaktbetjentordningen. I forhold til Samarbeidsavtalen og samarbeidet med Trondheim kommune er det et behov for opplæring av kontaktbetjentene også i forhold til dette. I denne prosjektperioden har jeg møtt flere fengselsbetjenter i Trondheim fengsel som ikke har kjent til avtalen. I løpet av prosjektperioden har jeg fått informasjon om at sosialkonsulentene i fengselet har tatt tak i dette og arbeider med systematisk veiledning/opplæring i forhold til avtalen. Kommunen kan bidra i større grad i utformingen av informasjonen og oppdatering underveis. Informasjon vil være et naturlig tema og samarbeide om i fagnettverket fra fengsel til kommune. 12 Vedlegg 10: Skjema for erklæring om samtykke. 13 Vedlegg 11: Brev til fra Trondheim fengsel til Trondheim kommune. 21

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen SAMARBEIDSAVTALE. Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid for innsatte og domfelte mellom Hamar, Gjøvik og Kongsvinger fengsel og Hamar, Gjøvik, Kongsvinger, Elverum, Ringsaker, Stange og Vestre Toten

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse 1 Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell I den beste hensikt Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell 09.11.2011 Sør-Trøndelag friomsorgskontor Siv Anita Haukdal Nina M. Gjersvold Forvaring tidsubestemt

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

Justis- og politidepartementet

Justis- og politidepartementet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002

Detaljer

Betjentrollen og straffegjennomføringsloven

Betjentrollen og straffegjennomføringsloven Betjentrollen og straffegjennomføringsloven Birgitte Langset Storvik, Bredtveit fengsel Straffegjennomføringsloven (strgjfl.) 16 gjelder for de straffer som kriminalomsorgen har ansvaret for, dvs. fengsel,

Detaljer

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS. UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite

Detaljer

Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring

Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring 1. Forskriftens virkeområde Reglene i denne forskriften gjelder for personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven 31 jf. 22 første ledd og der retten

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse i Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved løslatelse'

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Samfunnsstraff ILJØMERKET M T ry 6 k 4 ks -4 a 1 k f 24 ra Hurtigtrykk Print: Informasjonsforvaltning, Hurtigtrykk - 02/

Samfunnsstraff ILJØMERKET M T ry 6 k 4 ks -4 a 1 k f 24 ra Hurtigtrykk Print: Informasjonsforvaltning, Hurtigtrykk - 02/ Samfunnsstraff Samfunnsstraff erstatter den tidligere straffereaksjonen samfunnstjeneste og betinget dom med tilsyn herunder tilsynsprogram Samfunnsstraff er En ny straffereaksjon regulert i Lov av 18.

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.07.2013 46786/2013 2011/8262 025 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/8 Ruspolitisk råd 27.08.2013 13/30 Komitè for levekår 29.08.2013

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Innst. 86 L. ( ) Innstilling til Storitinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop. 96 L ( )

Innst. 86 L. ( ) Innstilling til Storitinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop. 96 L ( ) Innst. 86 L (2014 2015) Innstilling til Storitinget fra justiskomiteen Prop. 96 L (2013 2014) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeloven 1902 (forvaring) Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.

HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL. Kriminalomsor en Hedmark fengsel Regionkontor nordøst Hege Marie Hauge Deres ref: Vår ref: 201113590-7 Dato: 02.08.2011 HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.

Detaljer

Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff

Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff Lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 25. april 2016, Kriminalomsorgsdirektoratet Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff 1 Innkalling til straffegjennomføring - valg

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer

Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder

Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder Kriminalomsorgens retningslinjer for gjennomføring av varetekt og straff for domfelte som er idømt kontaktforbud med elektronisk kontroll ( omvendt voldsalarm - OVA). Retningslinjene gjelder for de tilfeller

Detaljer

RETNINGSLINJER OM GJENNOMFØRING AV FORVARING. Forskriften gjelder gjennomføringen av forvaring idømt i medhold av straffeloven 39 c.

RETNINGSLINJER OM GJENNOMFØRING AV FORVARING. Forskriften gjelder gjennomføringen av forvaring idømt i medhold av straffeloven 39 c. RETNINGSLINJER OM GJENNOMFØRING AV FORVARING Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1 Virkeområde Forskriften gjelder gjennomføringen av forvaring idømt i medhold av straffeloven 39 c. Forskriften gjelder

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Samfunnsstraff. Innholdet i samfunnsstraffen

Samfunnsstraff. Innholdet i samfunnsstraffen Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Samfunnsstraff Innholdet i samfunnsstraffen Strgjfl. 53. Innholdet i

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN Rev. 26.11.09 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument

Detaljer

Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK.

Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK. 2011/06281 41-7-2013/AAa 25.2.2013 Høring- veien ut Forbundet har hatt høringen ut til behandling i organisasjonen. Innledningsvis vil vi komme med en del generelle betraktninger. Det er flere tilbakemeldinger

Detaljer

Permisjon fra fengsel

Permisjon fra fengsel Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Permisjon fra fengsel Strgjfl. 33. Permisjon fra fengsel Dersom sikkerhetmessige

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 08.10.2008 fra A. Ombudet beklager den lange saksbehandlingstiden.

Detaljer

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag Til Ordfører og Rådmann i kommunen Deres ref. Vår ref Vår dato 2014/7539-19 17. november 2014 Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag Konfliktrådet i

Detaljer

Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt s. 934.

Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt s. 934. Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt. 2014 s. 934. Strafferettssystemets funksjonalitet ved Det juridiske fakultet Et Ph.D-prosjekt om spenningsfeltet mellom forvaringsdømt, samfunn

Detaljer

Tidlig kartlegging et bidrag på veien til ET TRYGT SAMFUNN. v/ Tore Råen Prosjektleder/friomsorgsleder

Tidlig kartlegging et bidrag på veien til ET TRYGT SAMFUNN. v/ Tore Råen Prosjektleder/friomsorgsleder Tidlig kartlegging et bidrag på veien til ET TRYGT SAMFUNN v/ Tore Råen Prosjektleder/friomsorgsleder ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet, Steinkjer kommune og kriminalomsorgen

Detaljer

Fakta om. kriminalomsorgen

Fakta om. kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet, motvirker straffbare I snitt har kriminalomsorgen hver dag

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER Rundskriv Direktør kriminalomsorgsregion Fengselsleder Friomsorgsleder Direktør KRUS Direktør KITT Tingrett - Lagmanssretter/Høyesterett Påtalemyndighetens kontor Riksadvokaten Nr. Vår ref. Dato G - 13/2003-4

Detaljer

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 26. januar 2017, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. 7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Strgjfl. 7 b. Varsel

Detaljer

18.2 Vurdering av tilbudet til den enkelte - framtidsplanlegging

18.2 Vurdering av tilbudet til den enkelte - framtidsplanlegging Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Arbeid, opplæring, program eller andre tiltak Strgjfl. 18. Arbeid, opplæring,

Detaljer

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 10. oktober 2017. 3.45.3 3.45.4 Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKER Sosial- og familieavdelingen JUSTISDEPARTEMENTET

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKER Sosial- og familieavdelingen JUSTISDEPARTEMENTET 2 `t e?`xkl' 2OOt FYLKESMANNEN I OSLO OG AKER Sosial- og familieavdelingen JUSTISDEPARTEMENTET Justisdepartementet, Kriminalomsorgsavdelingen 2 1 JAK!1009 Postboks 8005 Dep. saksnr., 0030 OSIo AVD/KONTBF.H:

Detaljer

HØRING RAPPORT ETTERKONTROLL AV REGLENE OM STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET, STRAFFERETTSLIG SÆRREAKSJONER OG FORVARING.

HØRING RAPPORT ETTERKONTROLL AV REGLENE OM STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET, STRAFFERETTSLIG SÆRREAKSJONER OG FORVARING. Juss-studentenes rettsinformasjon Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Vår

Detaljer

Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal

Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal Programsamling og kunnskapsmøte Husbanken Se på meg Bak tomme øyne og hul latter Innenfor sammenbitte tenner og en døende kropp Innenfor bedøvde

Detaljer

Lov om sosiale tjenester i NAV

Lov om sosiale tjenester i NAV Boligsosial konferanse, Langesund 25. oktober 2012 Lov om sosiale tjenester i NAV Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud v/ Beate Fisknes, Arbeids- og velferdsdirektoratet Lov om sosiale tjenester

Detaljer

Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse: «Veien ut» - rapport om soningsprogresjon i Kriminalomsorgen

Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse: «Veien ut» - rapport om soningsprogresjon i Kriminalomsorgen Jusstudentenes rettsinformasjon Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, fredag, 15. februar 2013 Vår ref.:

Detaljer

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel?

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HELL- KONFERANSEN 2016 Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HVEM ER DE MEST SÅRBARE I FENGSEL? Innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer (ROP)

Detaljer

Prøveløslatelse fra forvaring

Prøveløslatelse fra forvaring Prøveløslatelse fra forvaring Endringsarbeid og praktiske utfordringer på veien fram mot prøveløslatelse v/ Birgitte L. Storvik (inspektør) og Elfrid Moen (miljøterapeut) Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Strgjfl. 36. Fastsettelse

Detaljer

Rapportering Fra celle til bolig. Rapport etter boligsosialt kompetansetilskudd Husbanken 2014/15

Rapportering Fra celle til bolig. Rapport etter boligsosialt kompetansetilskudd Husbanken 2014/15 Rapportering Fra celle til bolig Fra celle til bolig Rapport etter boligsosialt kompetansetilskudd Husbanken 2014/15 Side: 2 av 10 Innhold 1. Prosjektets målsetting s. 3 1.1. Bakgrunn for søknaden s. 3

Detaljer

Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal

Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus Se på meg Bak tomme øyne og hul latter Innenfor sammenbitte tenner og en

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Ide Ideen kom etter oppstarten av prosjektet Restorative justice i Verdal fengsel. Prosjektet handler om samhandling, konfliktløsning og inkludering knyttet

Detaljer

SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN

SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN Regelverksamling 23.april 2015 1 Organisering av introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet utfordrer kommunens organisering og samordning

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Forord Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat. Etaten utøver derfor betydelig samfunnsmakt overfor enkeltindivider. Som alle andre som

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1945-2- GHE 13.12.2012 Høring - endringer i psykisk helsevernloven - varsling av fornærmede og etterlatte ved endringer

Detaljer

Nytt fra Kriminalomsorgen

Nytt fra Kriminalomsorgen Opplæring innen kriminalomsorgen Samling for skoleeiere og ledere Nytt fra Kriminalomsorgen Omorganisering av kriminalomsorgen ND gjort landsomfattende Økonomi Helsetilbudet til psykisk syke innsatte Andre

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL FORSLAG TIL ENDRING I STRAFFEPROSESSLOVEN - HØRING

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL FORSLAG TIL ENDRING I STRAFFEPROSESSLOVEN - HØRING Høringsnotat FORSLAG TIL FORSKRIFT OM NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL FORSLAG TIL ENDRING I STRAFFEPROSESSLOVEN - HØRING 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring

Detaljer

A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Rundskriv Dato: 21.04.2008 Nr:A-27/2007 Dette rundskrivet beskriver forpliktelser og

Detaljer

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Kriminalomsorgens årsstatistikk Anmerkninger

Kriminalomsorgens årsstatistikk Anmerkninger Kriminalomsorgens årsstatistikk 2004 - Anmerkninger - i - Forbehold og feilkilder Noen mindre uoverensstemmelser mellom forskjellige statistikker kan forekomme. Enkelte tilsynelatende avvik skyldes liknende,

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN Rev.Februar 2012 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument

Detaljer

UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF. JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane

UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF. JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane MÅLGRUPPE Ungdom 15-18 år for ungdomsoppfølging er: Unge lovbrytarar som har begått ein eller fleire kriminelle

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

"PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD

PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD RUNDSKRIV Del II nr. 4/1983. fra RIKSADVOKATEN Oslo, 28. desember 1983. R. 2617/83 Statsadvokaten i Politinzesteren i "PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM

Detaljer

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN.

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN. Rundskriv Regiondirektøren, KRUS, KITT Nr.: Vår ref Dato KSF 3/2002 00/09340 D ViE/BM 08.11.2002 RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN. Vedlagt følger rundskrivet Retningslinjer

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Rusmestringsenheten Trondheim fengsel, Leira avdeling Presentasjonen vil inneholde Hvilke utfordringer har vi Hva har vi lykkes med Hvilket tilbud

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Trondheim kommune Sluttrapport "Samhandling om færre i midlertidig bolig" Veien til egen bolig 1 Innhold 1. Bakgrunn og hensikt... 3 2. Felles oppsummering... 3 3. Oppsummering fra de enkelte bydelsprosjektene...

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien (TG)

Tilbakeføringsgarantien (TG) Tilbakeføringsgarantien (TG) Kort og godt Juni 2011 Kriminalomsorgens sentrale for valtning 1 Ting som omtales: Innledning:... 3 Tilbakeføringsgarantiens to hovedsider... 3 Friomsorgen og TG... 4 Møteplikten

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

FORSVARERGRUPPEN AV 1977

FORSVARERGRUPPEN AV 1977 FORSVARERGRUPPEN AV 1977 23 h'ep 2012 ' Det kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, den 20. september 2011 Deres ref: 201101620 D TRH Høringsuttalelse til forslag om prøveløslatelse

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Regelverk for tilskuddsordning for frivillige og ideelle organisasjoner aktive på kriminalomsorgens virksomhetsområde

Regelverk for tilskuddsordning for frivillige og ideelle organisasjoner aktive på kriminalomsorgens virksomhetsområde Regelverk for tilskuddsordning for frivillige og ideelle organisasjoner aktive på kriminalomsorgens virksomhetsområde 1 Innledning Regelverket er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 15. januar

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Løslatelse fra fengselsstraff

Løslatelse fra fengselsstraff Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Løslatelse fra fengselsstraff Strgjfl. 42. Løslatelse fra fengselsstraff

Detaljer

Besl. O. nr Jf. Innst. O. nr. 113 ( ) og Ot.prp. nr. 46 ( ) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr Jf. Innst. O. nr. 113 ( ) og Ot.prp. nr. 46 ( ) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 125 Jf. Innst. O. nr. 113 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i straffeloven og i enkelte

Detaljer

Fagkonferansene Noen grunn til å feire?

Fagkonferansene Noen grunn til å feire? Fagkonferansene 2012 Noen grunn til å feire? Jan-Erik Sandlie Hell, 7. november, 2012 Justis- og beredskapsdepartementet Organisasjon nån Justisdepartementet (KSF) Regionskontorer (6) Fengsler og friomsorgskontorer

Detaljer

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 Kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 1 Forord Strategien og handlingsplanen for arbeidsdriften som nå foreligger er et produkt av en lang prosess. En arbeidsgruppe

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Vadsø Familiesenter ved Samordningsteamet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ

Detaljer

SØKNADSSKJEMA 2016 Tilskudd til boligsosialt arbeid Kap Kommune

SØKNADSSKJEMA 2016 Tilskudd til boligsosialt arbeid Kap Kommune 4 SØKNADSSKJEMA 2016 Tilskudd til boligsosialt arbeid Kap. 0621.63 Kommune Navn: Antall innbyggere: Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken

Detaljer

Forskningsleveranser 2013

Forskningsleveranser 2013 «Hva sier forskningen?» Forskningsleveranser 2013 Programkommunesamling, Trondheim 11. feb. 2014 Øyvind Ustad, Seniorrådgiver FoU Husbanken 1. Husbankens FoU-arbeid 2. Forskningsleveranser 2013: 3 eksempler

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer