Brannvern i kirkebygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brannvern i kirkebygg"

Transkript

1

2 Brannvern i kirkebygg

3 2 Illustrasjoner copyright: Forsidebilder og side 37: Scanpix Sidene 8, 17, 18, 19 og 34: KA Sidene 10, 11, 13, 15, 16, 20, 26, 28, 30, 32: Norsk brannvernforening

4 Forord Brannvern i kirkebygg Branner har ødelagt alt for mange av våre flotte kirker. Kirkebranner ødelegger store økonomiske og kulturelle verdier. I tillegg rammer kirkebranner folks følelser sterkt fordi mange er så knyttet til kirkebygget. Kirkebranner har store konsekvenser for de lokalsamfunn som rammes. Gjennom forebyggende arbeid kan vi gjøre noe aktivt for å unngå tragiske kirkebranner. Vi tror at økt kunnskap, gode rutiner, bedre sikring og forebyggende tiltak vil kunne redusere antall kirkebranner. Derfor har vi utarbeidet dette heftet om brannvern i kirkebygg. Heftet er tenkt til alle som bruker kirkebyggene enten de arbeider der eller er deltakere på gudstjenester og andre arrangement. Brannvern i kirkebygg er utviklet gjennom et prosjektsamarbeid mellom KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon og Norsk brannvernforening. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med Riksantikvaren. Arbeidsgruppen for prosjektet har bestått av Cathrine Lillo-Stenberg, Oscar Johan Garnes og Øystein Dahle fra KA, Einar Karlsen fra Riksantikvaren, og Håvard Kleppe og Dagfinn Kalheim fra Norsk Brannvernforening. Håvard Kleppe har skrevet det meste av teksten i heftet. Arbeidet med dette heftet er finansiert gjennom tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet og KAs Kirkebyggforsikring. Vi takker for gode tilbakemeldinger og innspill fra Direktoratet for samfunnssikkerhet v/ Terje Olav Austerheim, KKDs kirkekonsulent Arne Sæther, KNIF v/ Oddvar Vik og kirkeverge på Støren, Brynjar Træthaug. Vi håper at dette heftet blir brukt som utgangspunkt for et bredt lokalt arbeid for å gi større kunnskap om brannfarer og økt bevissthet om aktivt brannvern. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Norsk Brannvernforening Brosjyren er utviklet i samarbeid med Riksantikvaren. 3

5 4

6 Innholdsfortegnelse z Kirkebranner i Norge... 7 z regelverk knyttet til brannvern i kirken... 8 z Organisering av brannvernarbeidet Eiers og brukers ansvar Brannvernlederfunksjonen Brannsikkerheten må dokumenteres Risikoanalyse som basis Skjema for risikoanalyse Rutiner og instrukser Informere alle brukere av kirkebygg Spesielle anledninger med unormalt høy risiko Brannøvelser Rømningsveier Maksimalt personantall z Forebygging av brann Elektriske anlegg Sikringsskap Elektriske varmeovner Kirkekontroll Belysning Lyd- og lysanlegg Bruk av elektrisk utstyr Kirkeorgelet Lynvern Påsatt brann Bruk av levende lys Bruk av ildsteder til oppvarming z Grunnleggende brannteori Prinsipper for å slokke brann Brannutvikling Spesielt for kirkebygg Brannspredning Brannrøyken z Redde, varsle, slokke, berge Branninstruks Automatisk brannalarmanlegg Legg til rette for brannvesenet Brannslokking Manuelt slokkeutstyr Ulike typer slokkeutstyr Automatiske slokkeanlegg Redning av verdier z Forsikring av kirkebygg z Sjekkliste

7 6 Holmenkollen kapell brenner ned til grunnen 24. august Foto: Olav Urdahl / Aftenposten / SCANPIX

8 z Kirkebranner i Norge Store konsekvenser En kirkebrann får store konsekvenser for både menigheten og lokalsamfunnet. Menigheten mister sitt faste møtested og lokalsamfunnet mister et samlingspunkt av stor symbolsk og følelsesmessig betydning. Kirkebranner kan også ha nasjonale konsekvenser. Et flertall av kirkebyggene er verneverdige kulturminner og mange inneholder uerstattelige gjenstander som er en del av vår nasjonale kulturarv. Fem kirkebranner hvert år I snitt rykker brannvesenet ut til rundt fem kirkebranner hvert år. Brannene fører ofte til store materielle skader. I noen tilfeller brenner kirkebyggene helt ned. De fleste brannene skyldes ildspåsettelse eller feil i det elektriske anlegget. Påsatt brann 40,0 % Elektrisk årsak 28,6 % Bruk av bar ild 8,6 % Lynnedslag 5,7 % Annet 2,9 % Ukjent årsak 14,3 % Ukjent årsak 14,3% Annet 2,9% Lynnedslag 5,7% Bruk av bar ild 8,6% Påsatt brann 40% Elektrisk årsak 28,6% Diagram: Brannårsaker i kirkebygg, (kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Tidenes verste brannkatastrofe i Norge 26. mai 1822 var over 500 mennesker samlet i Grue kirke i Hedmark for å delta i gudstjenesten 1. pinsedag. Midt under prekenen slo flammer og røyk inn gjennom et av vinduene. Kirken sto i brann. Folk løp mot utgangene i panikk. Siden begge dørene slo innover var det vanskelig å komme seg ut i trengselen som oppsto. Mange ble sperret inne i det brennende kirkebygget. Minst 113 mennesker omkom. Over 100 av dem var kvinner og barn. Etter brannen kom en ny forordning som krevde at alle dører i offentlige bygg skulle vende utover. 7

9 z REGELVERK KNYTTET TIL brannvern i kirken Flere lover, forskrifter og veiledninger gir føringer for brannvernarbeidet i kirkebygg både ved normal drift og under ombygging og restaurering: Lov om Den norske kirke Lov om kulturminner Plan- og bygningsloven Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og med brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Teknisk forskrift (TEK) og veiledning til teknisk forskrift (REN) rundskriv om forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø (T-3/2000) Regelverket setter krav til både organisatoriske, bygningsmessige og tekniske brannsikringstiltak i kirkebyggene. Vakre Vilnes kirke i Askvoll er en av godt og vel 1600 kirker det er verd å sikre mot brann. Brannvesenets tilsyn De fleste kirker registreres som særskilte brannobjekter, på lik linje med andre forsamlingslokaler, skoler, helseinstitusjoner, hoteller og lignende. Dette medfører at det lokale brannvesenet skal føre jevnlig tilsyn med kirkebygget, for å sikre at eier tar ansvar og imøtekommer de kravene som settes til brannsikkerheten. 8 Dersom kravene ikke overholdes har brannvesenet anledning til å gi pålegg om utbedringer. Brannsjefen har myndighet til å gi dagbøter eller stenge kirkebygget dersom feil og mangler ikke blir rettet opp.

10 Kirkebygg som kulturminner Den lokale kirkemyndigheten må i tillegg ta hensyn til kirkeloven, som blant annet sier at biskopen må godkjenne alle bygnings- og interiørmessige endringer i kirkebygg. I medhold av kulturminneloven og kirkeloven har Miljøverndepartementet og Kirkedepartementet utarbeidet et felles rundskriv om forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø (T-3/2000). Rundskrivet innebærer blant annet at Riksantikvaren må foreta en vurdering før alle bygnings- og interiørmessige endringer i fredede og vernevernige kirker. Disse kirkene har særlige behov for god brannsikring, samtidig må brannsikringstiltakene gjennomføres på en antikvarisk forsvarlig måte. Dette er detalj fra sprinkleranlegget i Eidsborg stavkirke, Tokke i Telemark. Røropplegget her er plassert på innsiden av koret og ikke synlig for menigheten. Foto: Tokke kyrkjelege fellesråd. 9

11 z Organisering av brannvernarbeidet For at brannvernarbeidet skal fungere etter hensikten i lover og forskrifter, er det viktig at arbeidet organiseres på riktig måte. Eiers og brukers ansvar For alle bygninger er det til en hver tid eieren av bygget som er hovedansvarlig for brannsikkerheten. De fleste kirkebygg i Norge eies av det enkelte sokn og forvaltes av et kirkelig fellesråd. Fellesrådet er dermed ansvarlig for at organisatoriske, bygningsmessige og tekniske krav til brannsikkerhet etterleves. Kirkelig fellesråd må sørge for å etablere gode samarbeidsordninger, slik at alle forhold som har betydning for brannsikkerheten blir ivaretatt og dokumentert. Brukere av et bygg har også et ansvar. De skal se til at eiers rutiner og instrukser følges og innrette sin virksomhet slik at brann ikke oppstår. Med brukere menes alle personer og virksomheter som benytter kirkebygget, enten det er prester, speidergrupper, kor, pensjonistlag eller andre. Bruken av kirkebygget styres av menighetsråd og prest i samarbeid med kirkelig fellesråd. Brannvernlederfunksjonen Alle særskilte brannobjekter skal ha en ansvarlig brannvernleder. Kirkelig fellesråd plikter å utpeke en brannvernleder som skal ivareta brannvernet. Det er naturlig og formålstjenlig at kirkevergen som fellesrådets daglige leder innehar denne funksjonen. Oppgaven kan også delegeres til en bygnings- og eiendomsansvarlig i fellesrådet. Brannvernlederen skal være til stede og representere eieren av kirkebygget når brannvesenet gjennomfører tilsyn. Brannvernlederen er også den som til daglig koordinerer og tilrettelegger brannsikkerhetsarbeidet. Han eller hun må ha dokumentert kunnskap om grunnleggende brannteori, hvordan brannvernet er organisert og om de lover og forskrifter som gjelder (jf s. 6). Typiske oppgaver for en brannvernleder er blant annet å vedlikeholde kirkebyggets branntekniske dokumentasjon, gjennomføre enkle risikoanalyser, utarbeide rutiner og instrukser, initiere brannøvelser og informere alle brukere av bygget om de regler som gjelder. 10

12 Brannsikkerheten må dokumenteres For kirker som er registrert som særskilte brannobjekter, må det utarbeides dokumentasjon av organisatoriske, bygningsmessige og tekniske brannsikringstiltak. Dokumentasjonen brukes gjerne som utgangspunkt under brannvesenets tilsyn. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gir klare regler for hva denne dokumentasjonen skal inneholde, blant annet: Beskrivelse av bygningsteknisk utforming. Beskrivelse av tekniske brannsikringstiltak. Beskrivelse av ansvarsfordeling og samarbeidsordninger. Rutiner for egenkontroll, ettersyn og vedlikehold, og dokumentasjon på at dette er utført. Dokumentasjon på brannvernlederens kompetanse, myndighet og plikter. Beskrivelse av og planer for opplæring og brannøvelser, samt oversikt over hvem som har deltatt og hvem som ikke har deltatt. Virksomhetens egne risikoanalyser. Instrukser og planer basert på risikoanalyser. Dokumentasjonen skal oppbevares lett tilgjengelig og må derfor ordnes systematisk i permer eller i en elektronisk database. Dokumentasjonen må vedlikeholdes og oppdateres kontinuerlig. Risikoanalyse som basis Som basis for utarbeidelse av planer, rutiner og instrukser skal det gjennomføres risikoanalyser. En risikoanalyse er en systematisk framgangsmåte for å beskrive og beregne risikoen for små og store uhell. Mulige uønskede hendelser skal kartlegges og årsaker til og konsekvenser av disse hendelsene skal vurderes: Hva kan gå galt? Hva er gjort og hva kan ytterligere gjøres for å hindre dette? Hva er gjort og hva kan ytterligere gjøres for å redusere konsekvensene av dette? På bakgrunn av risikoanalysen kan man lage en handlingsplan og prioritere tiltak i forhold til risikoen for ulike hendelser. En handlingsplan skal være skriftlig og inneholde opplysninger om hva som skal gjøres, av hvem og når. 11

13 Skjema for enkel risikoanalyse a) Sett ett kryss under sannsynlighet og ett kryss under konsekvenser for hver risiko. b) Multipliser tallene over kryssene og skriv summen under produkt. c) Sett prioritet i forhold til produkt (jo høyere produkt, jo høyere prioritet). d) Overfør til handlingsplanen i prioritert rekkefølge. Forhold som kan medføre risiko: Har skjedd flere ganger Sannsynlighet Har skjedd Tenkelig Kan føre til død Konsekvenser Kan føre til varig skade på personer eller eiendom Kan føre til forbigående skade på personer eller eiendom Produkt Prioritet Eks: Uhell med levende lys X X 9 1 Eks: Påsatt brann X X 6 2 Handlingsplan Utarbeidet av: Dato: Planen gjelder for perioden: Forhold som kan medføre risiko Tiltak Frist for gjennomføring Ansvarlig for gjennomføring Kvittering for gjennomført tiltak Eks: Uhell med levende lys Eks: Påsatt brann Lage instruks for bruk av levende lys Se punkter på egen handlingsplan 1. august Per Hansen OK, Per Hansen 31. oktober Per Hansen + Grete Nilsen 12

14 Rutiner og instrukser Alle instrukser og rutiner skal være tilpasset det bygget de er tiltenkt. Disse må minimum dekke ansvarsforhold før og under brann, varsling, generell branninstruks og bruk av brannvernmateriell. Alle innarbeidede rutiner må nedskrives, slik at man til en hver tid dokumenterer det arbeidet man utfører. Eksempel: Før man forlater kirken skal man se til at alle vinduer er stengt, kaffetraktere er avslått, dører stengt, alle levende lys slokkes, lydanlegg og andre elektriske produkter er avslått osv. Der man har innleid hjelp til rutineoppgaver (vakthold, vask, vedlikehold og lignende) bør disse ha egne instrukser. Informere alle brukere av kirkebygg Det bør jevnlig avholdes større møter der man informerer om sikkerhetsarbeidet i kirken og diskuterer problemområder. Ved disse møtene bør alle brukerne av kirken delta, inkludert ansatte, innleid hjelp og ledere av frivillig arbeid. Her informerer man om de instrukser som er utarbeidet og eventuelle endringer. Det er viktig at man noterer spørsmål og diskusjoner rundt sikkerheten og gjennomfører risikoanalyser rundt spørsmålene etter møtet. Slik kan innspill fra brukerne av kirkebygget gi kontinuitet i sikkerhetsarbeidet. Ill. foto. KA/S.M. Weston 13

15 Spesielle anledninger med unormalt høy risiko Med henvisning til brann- og eksplosjonsvernlovens 7 skal store arrangementer meldes til lokal tilsynsmyndighet dersom arrangementet skal avholdes i et byggverk som normalt ikke benyttes til denne type arrangementer. Arrangementer som samler ekstra mange mennesker, for eksempel større konserter, julegudstjenester, lysmesser og skolegudstjenester, kommer i denne kategorien. Sikkerheten ved denne type arrangementer bør drøftes med lokal tilsynsmyndighet på egne sikkerhetsmøter der involverte i staben deltar. Det samme gjelder dersom kirkebygget brukes til overnatting og ved større ombygninger som krever særlige tiltak for å opprettholde sikkerhetsnivået. Ved spesielle anledninger: Kartlegg problemer som kan oppstå og gjennomfør tiltak som kan redusere risikoen. Engasjer egne brannvakter for å passe på at rømningsveier holdes åpne. Husk at brannvesenets grense for antall personer i kirkebygget ikke må overskrides. Brannøvelser Kirkelig fellesråd er ansvarlig for at alle ansatte og ledere av frivillig arbeid som foregår i kirkebygget, får delta i brannvernopplæring og brannøvelser. I følge regelverket skal man øve i forhold till byggets og virksomhetens risiko. Dette vil si at man må gjennomføre risikoanalyse også med tanke på opplæring og øvelse. Risikoanalysen vil normalt vise at ulike funksjoner trenger ulik opplæring. Nøkkelpersoner som er mye i kirken og som leder arrangementer, vil ofte ha behov for mer opplæring og øvelse enn andre. Ettersom man skal øve på grunnlag av risiko stilles det ikke noe krav til hyppighet. Allikevel er det satt et minimumsnivå for hyppighet. Alle ansatte og ledere skal minimum øves én gang per år, og nyansatte og vikarer skal gjennomgå opplæring før de settes i arbeid. En brannøvelse kan gjennomføres på flere måter. Den mest kjente er evakueringsøvelse. Her får man testet hvordan rømningsveier fungerer og hvor lang tid man bruker på å tømme kirken. Det er imidlertid viktig å variere i øvelsene. Gjennomfør for eksempel teoriøvelser, papirøvelser, rollespill, sikkerhetsrunder i kirkebygget eller krisehåndteringsøvelser. Slike øvelser kan ofte oppfattes som mer realistiske og lærerike enn evakueringsøvelser. 14

16 Rømningsveier Rømningsveiene er et av kirkens viktigste sikkerhetstiltak. Går noe feil ved en evakuering kan sperrede eller galt utformede rømningsveier skape kritiske situasjoner og liv gå tapt. Instrukser må sikre at ingen løse eller fastmonterte gjenstander (stoler, bord, benker og så videre) er til hinder for sikker og rask rømning. Det må innføres rutiner for jevnlige egenkontroller av rømningsveiene. Rømningsveier skal være tilstrekkelig merket og opplyst i henhold til gjeldende regelverk. For vernede kirkebygg har Riksantikvaren utarbeidet egne retningslinjer for forenklet markering av rømningsveier som sikrer at markerings- og ledelys ikke virker forstyrrende på interiøret. Maksimalt personantall Ved større arrangementer må det organiseres telling av antall personer som slippes inn. Farlige situasjoner kan oppstå dersom kirken ikke overholder det maksimale personantall i bygget. Dette tallet fastsettes bl.a. på bakgrunn av kirkebyggets areal og samlet bredde på rømningsveier. Beregningen kan utføres av en brannteknisk rådgiver enten i prosjekteringsfasen før bygging eller ombygging, eller i driftsfasen. Beregningen må dokumenteres for brannvesenet ved tilsyn. 15

17 z Forebygging av brann Elektriske anlegg Rundt en tredjedel av alle kirkebranner starter i det elektriske anlegget. Slitasje, dårlig kontakt i koplingspunkt, overbelastning, mangelfullt vedlikehold, tildekking av ovner og feilmontering, er vanlige årsaker til branner. Brann i det elektriske anlegget starter i de fleste tilfeller med at det elektriske materiellet først antennes ved at feilen i kontaktpunktet tørker ut og smelter ned og til slutt antenner isolasjonsmaterialet i kunststoff. Dette er en prosess som tar litt tid, så mye kan avdekkes med regelmessige inspeksjoner av anlegget. Ofte må deksler skrus av for å komme til kontaktpunktet. Uregelmessigheter som at sikringer går ofte, uvanlige lyder (som f.eks. freselyder fra dårlig kontakt/lysbuer materiell og utstyr) og høy varmeutvikling i elektrisk materiell, er faresignaler som må tas alvorlig. Man skal dog huske på at litt brunsvidd treverk i nærheten av elektrisk utstyr som f.eks. lysutstyr, ikke nødvendigvis utvikler seg til en brann med en gang, men det er en indikasjon på at treverket er overbelastet temperaturmessig og står i fare for uttørking. Ytterligere varmereaksjon kan da føre til antennelse. Det kan lønne seg å få fagpersonell til å kontrollere og termografere kirkens elektriske anlegg jevnlig. Slik kan man avdekke kritiske feil (spesielt dårlige kontaktpunkt) før det oppstår en lokal oppvarming i det elektriske materiellet. En slik kontroll bør gjennomføres hver gang det er foretatt nye installasjoner og deretter minst hvert fjerde år på anlegget i sin helhet. Sikringsskap En vanlig feil i kirkebygg er utette sikringsskap montert direkte på trevegg. Sikringsskapet er først og fremst det stedet der sikringer er plassert som beskyttelse mot jordfeil, kortslutning og overbelastning på det elektriske anleggets kurser. Her kan det imidlertid oppstå varmgang fordi det er mange kontaktpunkter med høy effektgjennomgang. Sikringsskapet må derfor være brannsikkert (være i metallutførelse) med tette kabelgjennomføringer dvs nipler av metall. 16

18 Døren til sikringsskapet må alltid holdes tett lukket, og det må aldri oppbevares brennbare ting i skapet. Skapet bør dessuten være låst, slik at uvedkommende ikke kan gjøre skade. Nøkkelen må likevel oppbevares lett tilgjengelig for ansvarlige brukere av kirkebygget. Ledninger og stikkontakter I mange kirker består el-anlegget av en kombinasjon av gamle og nye kabler, ledninger og tilhørende installasjonsmateriell. Over tid utsettes ledninger, brytere og stikkontakter for slitasje, spesielt hvis de er under overbelastning strømmessig. Et tegn på dette er at sikringene går ofte. Andre årsaker kan være mye bevegelse ut og inn av stikkontakter, fuktighet i koplingsbokser osv. Skader på el-materiell som brune svimerker på selve materiellet er en indikasjon på at den mekaniske og termiske levetiden til materiellet er over og bør skiftes ut. Brudd og skader på ledninger og kabler kan starte en brann ved at lysbue oppstår på skadestedet som en vanlig sikring ikke detekterer. Overbelastning Flere og flere nye elektriske installasjoner og apparater monteres i kirken. Dersom kirkebygget har et gammelt elektrisk anlegg, er det en fare for at anlegget ikke er dimensjonert for dagens el-forbruk. Dette kan føre til overbelastning og brannfare. Sørg for at el-anlegget er tilpasset dagens behov fra kraftinntak i bygget, via sikringsskap og ut i kirken. I stedet for å bruke skjøteledninger og dobbeltkontakter, bør man heller få montert et tilstrekkelig antall stikkontakter, eller også flere og nye kurser ut av sikringskap for å forsyne f.eks. varmeapparater (ovner) eller annet effekt krevende utstyr. I dag skal jordfeilbryter benyttes på nye kurser ut av sikringskap. Dette er en beskyttelse som ikke bare beskytter mot farlig berøringspenning, men også mot begynnende branner der en elektrisk feil brenner seg til jord. Det er fornuftig å vurdere å ettermontere jordfeilbrytere også på eksisterende eldre kurser i sikringsskapet. Ny teknologi som kopler ut elektriske kretser/kurser ved begynnende farlige feil med lysbue og stort brannpotensiale som resultat, er også på veg inn i markedet. Dette bør være spesielt interessant for bruk i trekirker. 17

19 Bruk autorisert installatør Dugnadsarbeid er ikke uvanlig når det gjelder vedlikehold av kirker. Arbeid på det elektriske anlegget skal kun utføres av faglærte elektrikere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har et eget register over elektroinstallatører tilgjengelig på sine nettsider. Feil på nyinstallasjoner Svikt i nyinstallasjoner er dessverre ikke en uvanlig brannårsak. Dette kan ha sammenheng med både materiell/utstyrssvikt samt feil i utførelsen. F.eks. at kritiske koplingspunkt er dårlig utført slik at stor varmegang i kontaktforbindelser kan oppstå. Sørg for å få samsvarserklæring fra installatøren før nyinstallasjonen tas i bruk. Bruk en uavhengig tredjepart til å kontrollere el-anlegget gjerne etter at ny-installasjon er utført. Elektriske varmeovner Elektriske ovner er en potensiell brannkilde. I kirkebygg er rørovner og panelovner de vanligste varmekildene. Elektriske varmeovner er et typisk arnested for branner i alle bygninger hvis ikke installasjonen er utført korrekt eller hvis ovnene tildekkes. Når installasjon og valg av varmekilde for formålet er gjort riktig, er det liten mulighet for at feil i selve apparatet senere skal skape en brann. Alle varmekilder bør være fastmonterte og med egen strømkurs. Flyttbare ovner bør kun brukes unntaksvis som et supplement til annen oppvarming og bare under konstant oppsyn. Rørovner under benker med en overflatetemperatur over 90 C kan utgjøre en fare for forbrenning av hud, skotøy og tekstiler. For å unngå forbrenningsskader som følge av berøring bør overflatetemperaturen ikke overstige 70 C. Det representerer en brannrisiko hvis papir, tekstiler eller annet brennbart materiale blir liggende inntil en ovn med høy overflatetemperatur. I tillegg vil treverk som over tid utsettes for sterk varme bli ekstremt tørt, porøst og lettantennelig (pyrofort). Pyrofort treverk kan selvantenne ved temperaturer ned mot 100 C. Det bør derfor være god avstand til treverk over ovnen og på sidene (7 10 cm). 18

20 Kirkekontroll Termografering av rørovner var en viktig del av Kirkekontroll Ovnenes overflatetemperatur ble sjekket. Temperatur over 90 C ga feilanmerkning. Rapportene fra kontrollene viser at i ca 40 % av kirkene var det for høy overflatetemperatur, noen steder helt opp mot 170 C. Dette er termograferingsbilde av en rørovn med overflatetemperatur opp mot 200 C (gule felter). Det er ikke kjent at rørovner har vært årsak til store brannskader. Dette tilsier at det normalt ikke vil være behov for omgående utbedring, men risikoen for store og små skader på grunn av høy overflatetemperatur er likevel såpass betydelig at det er nødvendig å gjennomføre tiltak. Følgende tiltak er aktuelle: Montering av beskyttelsesgitter som hindrer berøring og at brennbart materiale kommer i kontakt med ovnen. Utskiftning til andre typer rørovner med lavere overflatetemperatur (f.eks. rørovner med riller). investering i andre oppvarmingskilder, f.eks. benkevarmer plassert under setet. På kort sikt anbefales beskyttelsesgitter over rørovner med for høy overflatetemperatur. Disse må utformes slik at ikke papir og barnefingre får kontakt med selve ovnen. De må også kunne rengjøres på en enkel måte. God gjennomstrømning av varmen er også viktig. Montering av slike gitter krever godkjenning av biskopen hvis det innebærer inngrep/endringer i kirkebenker, gulv e.l., jf rundskrivet om Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø fra Kultur- og kirkedepartementet. På lengre sikt er det ønskelig at kirker har en oppvarming med høy effekt med en varmekilde som ikke har for høy overflatetemperatur. Dette gjør det mulig å heve temperaturen på relativt kort tid uten risiko for brann eller skader. På denne måten kan kirken ha en lav temperatur når kirken ikke er i bruk, noe som bidrar til lavere energikostnader og bedre inneklima for bygning og inventar. KA vil i løpet av 2007 komme med ytterligere informasjon og råd for gjennomføring av tiltak i forhold til høy overflatetemperatur på rørovner. 19

21 Belysning Både eldre og nyere elektrisk belysning må etterses og vedlikeholdes jevnlig for å sikre at det ikke oppstår feil som kan føre til brann. Lysutstyr kan også i ekstreme tilfeller skape brann hvis lyskilden kommer i direkte kontakt med treverk eller annet lett antennelig materiale. Dette gjelder spesielt halogenpærer med høy effekt både i 12 V og 230 V versjon, (antenner treverk ved direkte kontakt over tid) men også vanlige lyspærer hvis tildekket med lettantennelig materiale som tekstiler og papir. Lysutstyr bør være fastmontert med korrekt avstand spesielt fremfor lyskilden til brennbart materiale. Det er ellers svært viktig at rett lyskilde i maks Watt (og varmestråleretning) for armatur velges. Det er viktig at alle lysarmaturer som benyttes i kirken er beregnet på treverk når de skal monteres på treverk. Se også DSBs faktaark om korrekt installasjon og bruk av belysning. Lyd- og lysanlegg Kirken som kulturarena har de siste årene fått større utbredelse. Kirkerommets spesielle utforming gjør det egnet til ulike arrangementer som konserter og annet. Dette stiller krav til at det elektriske anlegget i kirken er dimensjonert til å tåle større belastninger. Lyd- og lysutstyr bør derfor kobles til egne spesialtilpassede strømuttak. Slikt utstyr bør slås helt av når det ikke er folk til stede. Bruk av elektrisk utstyr Mange kirkebygg har egne kjøkken med alt fra komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin til elektriske småartikler som kaffetraktere, vannkokere og vaffeljern. Siden det er mange ulike brukere av slikt elektrisk utstyr, bør det utarbeides retningslinjer for bruken av denne typen utstyr. Komfyren Glemte gryter på komfyren er en vanlig brannårsak. Det finnes tekniske hjelpemidler som kan forebygge komfyrbrann. En komfyralarm varsler med lyd når temperaturen blir for høy, mens en komfyrvakt bryter strømmen automatisk ved for høy temperatur. 20

22 Elektriske småartikler Kaffetraktere, vannkokere, vaffeljern og andre elektriske kjøkkenartikler er som regel utstyrt med en termostat. Svikt i termostaten kan forårsake brann. Støpselet til termostatstyrte elektriske artikler bør derfor trekkes ut når de ikke er i bruk. Montér gjerne tidsbrytere som slår av strømmen automatisk etter en viss tid. Oppvaskmaskiner I likhet med vaskemaskiner og tørketromler utvikler oppvaskmaskiner sterk varme. Maskinene bør derfor alltid være avslått når det ikke er mennesker til stede i bygningen. Gammelt utstyr Elde og slitasje på elektrisk utstyr øker sjansen for teknisk svikt. Gammelt og utrangert utstyr bør skiftes ut. Kirkeorgelet Feil på det elektriske anlegget i kirkeorgelet kan føre til brann. Kirkeorgelet må vedlikeholdes jevnlig på lik linje med andre elektriske installasjoner. Støv og smuss må fjernes, og slitte elektriske ledninger og komponenter må skiftes ut. Et særlig problem er knyttet til elektro-pneumatiske orgler der bunter med tynne ledninger forbinder spillepulten og orgelpipene. Når isolasjonen blir gammel, kan den bli sprø og falle av og føre til kortslutning. Lynvern Kirker er ofte utsatt for lynnedslag. Det kan skyldes at mange kirkebygg er utrustet med tårn, samtidig som de ligger høyt og fritt i terrenget. Med lynvernanlegg og overspenningsvern reduseres risikoen for brann og skader på elektriske anlegg i kirker. Lyn som fenomen Lyn er gnister som dannes ved for stor spenning mellom områder med positiv elektrisitet og områder med negativ elektrisitet i atmosfæren. Lynet kan utløses mellom to områder innenfor samme sky, mellom to skyer, eller mellom en sky og bakken. Utsatte områder Om sommeren lyner og tordner det mest i Agder, Telemark og på Østlandet. Om vinteren er det Lynkartet fra SINTEF viser lyntettheten i Norge i perioden fra 1. januar 2001 til 31. desember I denne perioden var det nedslag. Det kraftigste røde tilsvarer mer enn 100 nedslag pr. 100 km 2 /år. Det er områdene øst for Langfjella som har den største tettheten med Eidskog kommune på topp med 296 nedslag. 21

23 kystområdene fra Lindesnes i sør til Finnmark i nord som er mest utsatt for lyn og torden. Det kan imidlertid være store lokale forskjeller. Brann ved lynnedslag For bygninger som treffes direkte av lyn kan manglende eller mangelfullt lynvern føre til splintringsskader og brann. Lynet kan antenne et materiale direkte, eller ved at smeltet metall drypper og tenner på noe lettere antennelig. Lyn og overspenninger Elektrisitet fra lyn kan også trenge inn i bygninger via strømledninger, telefonkabler etc. Det fører til overspenninger som kan ødelegge elektrisk utstyr og skade elektriske anlegg. Skader på elektriske anlegg som følge av overspenninger kan resultere i brann direkte, men også lenge etter at tordenværet har passert. Derfor bør det elektriske anlegget kontrolleres etter å ha vært utsatt for kraftig påkjenning under tordenvær. Lynvernanlegg Lynvernanlegg for bygninger av tre eller mur utføres med elektriske ledere som monteres utvendig på bygningene. Mest utbredt er Franklinanlegg og Faraday-anlegg. Franklinanlegg har navn etter Benjamin Franklin som i 1752 viste at lyn kan ledes til jord ved hjelp av en ledning av metall. Anlegget består av en oppfangerstang med en nedleder til jord. Konstruksjonen er enkel og gir en begrenset beskyttelse av kirkebygg. Faradayanlegg består av et maskenett i ledende materiale med flere nedledere til jord. Maskenettet monteres utenpå bygningen og fungerer som et beskyttende bur. Konstruksjonen har navn etter Michael Faraday. Han viste i 1831 at mennesker som befant seg inne i et metallbur, unngikk skader av lynnedslag dersom de ikke berørte buret. Anlegget gir god beskyttelse for store og høye bygninger, og er det mest effektive for de fleste kirkebygg. Faradayanlegg anbefales ved ny installasjon av lynvern. For kirker som har Franklinanlegg fra før, og som ligger i spesielt lynutsatte strøk, bør det vurderes å skifte til Faradayanlegg. Lynvernanlegget bør dessuten ha utjevningsforbindelser til platekledde tak, takrenner og annet metall. Lynvernanlegg i norske kirker Franklin-anlegg Faraday-anlegg Andre løsninger Ingen lynvernanlegg ca. 53 prosent ca. 22 prosent ca. 3 prosent ca. 22 prosent (Kilde: KAs kirkekontroll, ) 22

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie Brannvern i helseinstitusjoner Lysarkserie 1 Det er deg det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Det er du som kan forebygge branner og slokke branner. Det er du som kan

Detaljer

Fire av fem kirker har alvorlige feil på el-anlegget

Fire av fem kirker har alvorlige feil på el-anlegget Julehøytid i brannfarlig kirke? Fire av fem kirker har alvorlige feil på el-anlegget Det står dårlig til med sikkerheten i norske kirker. En tredel av kirkene mangler automatisk brannvarslingsanlegg og

Detaljer

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER?

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? PÅSATTE BRANNER ER EN TRUSSEL MOT KIRKEBYGGENE FOREBYGGING AV PÅSATT BRANN Om lag 40 % av kirkebrannene i Norge er påsatt. Utfordringene rundt

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

Før bruk av altanen når våren ankommer, er det viktig å huske vedlikeholdet av denne.

Før bruk av altanen når våren ankommer, er det viktig å huske vedlikeholdet av denne. HMS. HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. Kommunal- og Regionaldepartementet har nå avklart at borettslag, sameier og velforeninger er å anse som "virksomheter", og som sådan vil være omfattet

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

Din sikkerhet, ditt ansvar

Din sikkerhet, ditt ansvar Juni 2010 Din sikkerhet, ditt ansvar Bruk strøm riktig! Det lokale elektrisitetstilsyn arbeider for å redusere ulykker forårsaket av elektrisk strøm Norges vanligste brannårsak Hvert år brenner mellom

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner

Brannvern i helseinstitusjoner Brannvern i helseinstitusjoner Praktiske råd til brannøvelser Norsk brannvernforening - Finansnæringens Hovedorganisasjon - Direktoratet for brann- og elsikkerhet Innhold Innledning... 3 Hvordan få til

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM

KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM BRANNVERNPLAN BENTSEBAKKEN BORETTSLAG NØDNUMMER BRANNVESENET: 110 KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM Gjør deg kjent med: Hvor brannvarslere og slukkeutstyr

Detaljer

Brannsikkerhet i bolig

Brannsikkerhet i bolig Brannsikkerhet i bolig 1 Brannvern handler om å forebygge og begrense brann Å forebygge vil si å finne og fjerne brannkilder før brann oppstår. Å begrense brann vil si å gjøre tiltak for at konsekvensene

Detaljer

BRANNSIKKERHET I BOLIG

BRANNSIKKERHET I BOLIG BRANNSIKKERHET I BOLIG Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende Feieren fører tilsyn med ildsted, røykrør, skorstein, røykvarslere, slokkemateriell, rømningsveier og oppbevaring av brannfarlig vare med mer.

Detaljer

RIKSANTIKVARENS INFORMASJON OM KULTURMINNER

RIKSANTIKVARENS INFORMASJON OM KULTURMINNER 3. Bygninger og anlegg 3.13.1: Brannsikringsstrategi Dette informasjonsbladet omhandler brannsikring av fredete og verneverdige bygninger og skal være til hjelp for alle som eier og bruker slike bygninger.

Detaljer

BRANN. Innhold. Brann

BRANN. Innhold. Brann BRANN Innhold Boligbranner i Norge / brannårsaker Krav om slokkeutstyr Rømningsveier Opptreden ved brann Tips angående bruk av åpen ild Bruk av elektriske apparater Elektriske anlegg Riktig vedfyring Dokumenter

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

VÅR ADRESSE: OSPELIA 9-11, 1481 HAGAN

VÅR ADRESSE: OSPELIA 9-11, 1481 HAGAN BRANNVERNPLAN SKILLEBEKKEN BORETTSLAG NØDTELEFON BRANNVESENET 110 VÅR ADRESSE: OSPELIA 9-11, 1481 HAGAN Gjør deg kjent med: Hvor brannmeldere og slukkeutstyr er, og hvordan dette brukes. Hvor utganger

Detaljer

FOKUS PÅ BRANNER PÅ KONGSVINGER

FOKUS PÅ BRANNER PÅ KONGSVINGER KONGSVINGER BBL 6 DESEMBER 2007 Temakveld med KOBBL Nina Radeid Egil Leikåsen Kirsti Klamo FOKUS PÅ BRANNER PÅ KONGSVINGER www.nbbl.no Agenda for kvelden Fakta om branner på Kongsvinger Brannvesenets erfaringer

Detaljer

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne FLAMMBÆRT HJELPER TIL MED SIKKERHETEN! Kjære foresatte! Flammbært er brannvesenets gode hjelper. Bamsen skal hjelpe med å bedre brannsikkerheten i barnehagen, og bidra til at barna blir bevisste på og

Detaljer

Egenkontroll av sikkerhet

Egenkontroll av sikkerhet Egenkontroll av sikkerhet Innledning Den enkelte andelseier/beboer er ansvarlig for at boligen er i forsvarlig stand, og at den brukes og vedlikeholdes på en slik måte at det ikke oppstår fare for beboere

Detaljer

Bry deg før det brenner

Bry deg før det brenner Følg oss på Facebook for gode råd: facebook.com/brydegfordetbrenner Bry deg før det brenner GODE RÅD OM BRANNSIKKERHET HOS ELDRE Bry deg før det brenner er en kampanje fra Norsk brannvernforening og KLP

Detaljer

BRANNVERNPLAN LINJEBO BORETTSLAG NØONUMMER BRANNVESENET: 110

BRANNVERNPLAN LINJEBO BORETTSLAG NØONUMMER BRANNVESENET: 110 - 1 - BRANNVERNPLAN LINJEBO BORETTSLAG NØONUMMER BRANNVESENET: 110 KORREKT ADRESSE: Ringvegen 13-21 og Rådhusvegen 11-23 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: P-PLASS VED SLETVOLD MOT RINGVEGEN Gjør deg kjent

Detaljer

BRANNSIKKERHET I BOLIG

BRANNSIKKERHET I BOLIG BRANNSIKKERHET I BOLIG Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende BESØK AV BRANNVESENET Alle som har registrert ildsted eller fyringsanlegg vil motta feie- og tilsynstjenester minst hvert fjerde år. Ved å fjerne

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg

Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Forslag til løsning 1 Plantegning 2 Plantegning galleri 3 Oppgave 1 Brann- og eksplosjonsvernlovens 7 sier at: Den ansvarlige for store arrangementer, utstillinger,

Detaljer

Hvordan unngå brann i hjemmet:

Hvordan unngå brann i hjemmet: Hvordan unngå brann i hjemmet: 1. Gå aldri fra levende lys eller peis Gjenglemte lys og åpen peis er hvert år årsaken til et stort antall branner. En gnist fra peisen eller et nedbrent lys kan overtenne

Detaljer

hjemme Brann- og redningsetaten

hjemme Brann- og redningsetaten trygg hjemme Brann- og redningsetaten Nødnumre 110 112 113 1412 Nødnummer for hørselshemmede sjekkliste Jeg sjekker hvem jeg åpner for Jeg har røykvarslere som fungerer Jeg har slokkeutstyr som fungerer

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag

Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag www.vhbrl.no Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag Alle virksomheter, herunder alle boligselskap, er underlagt Forskrift om Internkontroll av 1.1.1997. Her

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

ELEKTRISK ELEKTRISK. Stikkordregister. Andelseiers ansvarsområde. 24 Sikringsskap... 26 Ledningsnett... 27 Stikkontakter/brytere

ELEKTRISK ELEKTRISK. Stikkordregister. Andelseiers ansvarsområde. 24 Sikringsskap... 26 Ledningsnett... 27 Stikkontakter/brytere 22 ELEKTRISK ELEKTRISK Stikkordregister Tenk hvor mange liv og hvor store verdier som kunne vært spart om det er blitt foretatt nødvendig ettersyn og regelmessig vedlikehold av el-anlegget... I Norge omkommer

Detaljer

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier Elektriske installasjoner i boliger Viktig informasjon til boligeier Det er eier og/eller bruker som er ansvarlig for at det elektriske anlegget og at elektrisk utstyr er i henhold til gjeldende regelverk.

Detaljer

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Et kort overblikk over prosessen Dagens tilstand slik vi kjenner den Beskrivelse av hvordan det skal være Avdekke forhold som ikke stemmer med beskrivelsen

Detaljer

Viktig informasjon til huseier! Brukerveiledning. elektriske installasjoner i bolig

Viktig informasjon til huseier! Brukerveiledning. elektriske installasjoner i bolig Viktig informasjon til huseier! Brukerveiledning elektriske installasjoner i bolig Viktig Boligen er sannsynligvis den dyreste investeringen du har, og det er viktig for deg at den har et sikkert og komfortabelt

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring Pål Even Hansen 9 år i Tryg 21 år i Siemens Trygs representant i FG Brann Elektroingeniør Even Tumyr 20 år i Tryg 5 år i Hydro Aluminium Ingeniør Arbeidsoppgaver:

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

De aller viktigste brannvernrådene! LES MER PÅ WWW.NRBR.NO

De aller viktigste brannvernrådene! LES MER PÅ WWW.NRBR.NO De aller viktigste brannvernrådene! LES MER PÅ WWW.NRBR.NO Røykvarslere Det er påbudt med fungerende røykvarslere som kan høres på alle soverom med lukket dør. Røykvarsleren skal befinne seg i taket og

Detaljer

bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra Eldar & Vanja Eldar & Vanja .no

bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra Eldar & Vanja Eldar & Vanja .no bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra om elektrisitet o brannvern.no Oppgave:1og2 Branntrekanten En brann er flammer som er ute av kontroll. Helt siden steinalder-. 1-2-3 m ater ȧ

Detaljer

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985?

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? Hva er elektrisk årsak Skiller norske el-anlegg seg fra el-anlegg i andre land? Konsulenttjenester og undervisning elektro - Dokumentasjon - Beregninger Eltakst

Detaljer

FOKUS på tre. Brannforebyggende arbeid i treindustrien

FOKUS på tre. Brannforebyggende arbeid i treindustrien Nr. 3 FOKUS på tre Brannforebyggende arbeid i treindustrien Brannårsaker Tiltak Risiko - sannsynlighet - konsekvens Treindustriens Brannkontroll Innledning Hvert år opplever trebearbeidende industribedrifter

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

HAR DU TENKT PÅ BRANNVERN HJEMME HOS DEG SELV?

HAR DU TENKT PÅ BRANNVERN HJEMME HOS DEG SELV? Brannvern informasjon HAR DU TENKT PÅ BRANNVERN HJEMME HOS DEG SELV? FOREBYGGENDE BRANNVERN- INFORMASJON FRA BRANNVESENET BRANN- 110 AMBULANSE- 113 POLITI- 112 DU kan redde redde liv -ditt eget eller andre

Detaljer

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA LÆRERVEILEDNING Undervisningsopplegg om brannvern for elever på småskoletrinnet Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige

Detaljer

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser.

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. BRANNVERN I BARNEHAGEN Hei Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. Da er det lettere å huske

Detaljer

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER?

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? 1/5 NR. 9/2005 DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? ANSVAR FOR BRANNSIKKERHETEN I EIENDOMMENE Alminnelige plikter Loven pålegger en alminnelig aktsomhetsplikt for å forebygge brann, eksplosjon

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Brukerveiledning Norsk brannvernforening Vesta Forsikring Innledning Alle ansatte i hoteller skal ha jevnlig brannvernopplæring med både teori og praksis. Krav til hyppighet og

Detaljer

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet LIKOLLEN BORETTSLAG HMS dokument Innholdsfortegnelse FORORD... 4 HMS ( HELSE MILJØ OG SIKKERHET)... 5 ANSVARLIG... 5 HVEM OMFATTES AV HMS... 5 VIKTIGE BEGREPER Å FORHOLDE SEG TIL... 5 PÅLEGG FRA OFFENTLIGE

Detaljer

KARMØY KOMMUNE BRANNVERNBOK INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon nr. 3 Dato 03.12.08 1 INNLEDNING

KARMØY KOMMUNE BRANNVERNBOK INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon nr. 3 Dato 03.12.08 1 INNLEDNING INNHOLDSFORTEGNELSE 0.12.08 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 2 GENERELLE OPPLYSNINGER OM BYGGET 2.1 BYGNINGSTEKNISK INFORMASJON TEGNINGER 4 BRANNVERNORGANISASJON 4.1 BRANNVERNLEDER OG BRUKER 4.2 TELEFONLISTE

Detaljer

Informasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS)

Informasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) Informasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet () I Brannfjellveien Brl ønsker vi å skape et trivelig og sikkert bomiljø for alle beboere. Vi skal ta vare på boligselskapets bygninger og materiell,

Detaljer

Tangen V Borettslag Nesodden. Rundskriv 21. desember 2013

Tangen V Borettslag Nesodden. Rundskriv 21. desember 2013 Tangen V Borettslag Nesodden Rundskriv 21. desember 2013 Styret ønsker alle beboere en riktig God Jul og Godt Nyttår! Vi benytter anledningen til å informere om følgende: 1. Styrets sammensetning Etter

Detaljer

Feiing og boligtilsyn

Feiing og boligtilsyn Feiing og boligtilsyn 1 Brannvesenet sørger for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Hyppigheten av feiing skal fastsettes ut fra behov, men minimum hvert fjerde år. Behovet fastsettes ut fra boligens oppvarmingssystem,

Detaljer

BRANNVERNPLAN. For. Nordlandet barneskole

BRANNVERNPLAN. For. Nordlandet barneskole BRANNVERNPLAN For Nordlandet barneskole 2013 2016 ORGANISASJONSPLAN BRANNSIKKERHET HOVEDANSVARLIG: Harald Møst NK: Siri Oterhals BRANNVERNLEDER: Siri Oterhals og Mindor Lien( NK) OPPLÆRING AV PERSONELL:

Detaljer

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Sist oppdatert 23. oktober 2012 Godkjent av Finansstyret 13. desember 2012 Ved Studentersamfundet i Trondheim er Finansstyrets leder, øverste brannansvarlig.

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak?

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Konsulenttjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64, mob: 90 13 90 53, fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig. Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS

Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig. Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS Innholdsfortegnelse Firmainformasjon HOEL ELEKTRO AS Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig FIRMAINFORMASJON HOEL ELEKTRO

Detaljer

HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37)

HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37) HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37) Side 2 av 13 Til beboere i Seljeveien 35 og 37 Informasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i boligselskapet. Vi i seljeveien

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

HENSIKTEN MED Å LAGE DOKUMENTASJONEN

HENSIKTEN MED Å LAGE DOKUMENTASJONEN HENSIKTEN MED Å LAGE DOKUMENTASJONEN Den som leier ut eller låner ut et lokale har et ansvar for å forsikre seg om at den som leier dette lokalet har grunnleggende kunnskaper om slukkeutstyr, alarmer,

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene Forebyggende forum Gjøvik 2007 Lett monterbare automatiske slokkesystem Trond Dilling senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Sosialpolitisk utvikling Fra institusjon til boliggjøring

Detaljer

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner E03 27.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE E02 08.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE A01 21.03.12 For høring GMUBE GMTSC

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Sjekkliste for kontroll av næringsbygg

Sjekkliste for kontroll av næringsbygg Sjekkliste for kontroll av næringsbygg Dette er en sjekkliste for hva som minst skal gjennomgås av elektriske anlegg og utstyr i næringsbygg basert på gjeldende kontrollnorm og føringer fra Finans Norge

Detaljer

OBS! Brannsikring i gården du bor i OBS!

OBS! Brannsikring i gården du bor i OBS! Nye beboere OBS! Brannsikring i gården du bor i OBS! Forord Det har vært mange dramatiske branner i Oslos gamle bygårder opp gjennom årene. Det skjer ofte natt til lørdag eller natt til søndag. Brannen

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL

EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL STED:EKSEMPEL, TRONDHEIM Prosjektnr: Ansvarlig: Kontrollert av: XXXX Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 09.11.12 1.0 EKSEMPEL Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Personsikkerhet Anleggsikkerhet. Ansvar: Eier/bruker

Personsikkerhet Anleggsikkerhet. Ansvar: Eier/bruker Personsikkerhet Anleggsikkerhet Ansvar: Eier/bruker Boligeiers ansvar Skal sørge for at det blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold Er ansvarlig for at anlegget til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

VARMEPEIS. Elektrisk varmepeis MONTERING - OG BRUKSANVISNING. 220-240V AC 50Hz 1800-2000W

VARMEPEIS. Elektrisk varmepeis MONTERING - OG BRUKSANVISNING. 220-240V AC 50Hz 1800-2000W VARMEPEIS Elektrisk varmepeis MONTERING - OG BRUKSANVISNING 220-240V AC 50Hz 1800-2000W VIKTIG Første gang varmeovnen brukes kan det merkes en svak lukt og litt røyk, dette er helt normalt og vil fort

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

BYGGTØRKER-/VARMEVIFTE

BYGGTØRKER-/VARMEVIFTE BYGGTØRKER-/VARMEVIFTE nor-varm BYGGTØRKER- /VARMEVIFTE 3000 WATT INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING Innholdsregister INNLEDNING... 3 ADVARSEL... 3 GARANTI... 3 SIKKERHETSANVISNING... 4 TEKNISKE DATA... 5

Detaljer

Brannvernkonferansen 2014

Brannvernkonferansen 2014 Norsk brannvernforening Brannvernkonferansen 2014 Fornebu 12. 13. mai Har myndighetene gjort nok for å sikre verneverdig bebyggelse? Sjefingeniør Terje Olav Austerheim, DSB 1 Uerstattelig nasjonal kulturverdi

Detaljer

Miljøslokkeren Vannbasert, har høy slokkeeffekt og minimaliserer sekundærskadene

Miljøslokkeren Vannbasert, har høy slokkeeffekt og minimaliserer sekundærskadene Miljøslokkeren Vannbasert, har høy slokkeeffekt og minimaliserer sekundærskadene Thermax Miljøslokker En vannbasert håndslokker som ikke forurenser Det er flere problemer knyttet til bruk av tradisjonelle

Detaljer

Bilde. Denne avtalen beskriver hvordan interkontrollen og HMS i praksis blir håndtert på eiendommen.

Bilde. Denne avtalen beskriver hvordan interkontrollen og HMS i praksis blir håndtert på eiendommen. Vardar Eiendom har som mål å ha fornøyde leietakere blant annet gjennom god kommunikasjon. Sammen skal vi sørge for gode og sikre arbeidsvaner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid og ryddige lokaler i

Detaljer

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Trygg og sikker camping Hedmarken, Midt-Hedmark og Ringsaker brannvesen har tatt utgangspunkt i gjeldende lovverk, samt temaveiledningen for campingplasser

Detaljer

Brannbok Status for utvikling av Web basert løsning. Bjørn Davidsen Uni Pluss AS

Brannbok Status for utvikling av Web basert løsning. Bjørn Davidsen Uni Pluss AS Brannbok Status for utvikling av Web basert løsning Bjørn Davidsen Uni Pluss AS Agenda Bakgrunn Krav til løsningen Løsningsforslag Status og videre fremdrift Spørsmål Bakgrunn Ønske om å utvikle funksjonalitet

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

BRANNDOKUMENTASJON FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE

BRANNDOKUMENTASJON FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE BORETTSLAGET TORSHOV KVARTAL VI BRANNDOKUMENTASJON FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE 29.05.2011 947837893 INNLEDNING HEFTE FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE Styret i er ansvarlig for brannvernet ved eiendommen. Ihht.

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

2 Elektriske apparater (ulik plassering i bygget)

2 Elektriske apparater (ulik plassering i bygget) Oversikt over risikoforhold som ble tatt opp ved kurs for brannansvarlige (skoler) høsten 2009: Denne liste er kun eksempler på hva som kan være med i en risikokartlegging av brannsikkerhet ved skoler,

Detaljer

Brannteori og beredskap i tre faser

Brannteori og beredskap i tre faser Brannteori og beredskap i tre faser 1: Forebygging 2: Brannen oppstår 3: Slukking Forebygging Branntidspunkt Slukking Bonustid? Alarm? Etterarbeidet? Seieren er vår, seieren er vår, vi har vunnet!! Kostnader

Detaljer

Trygghet i hjemmet. Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet.

Trygghet i hjemmet. Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet. Sikkerhetsfakta / Januar 2003 Trygghet i hjemmet Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet. I 2001 omkom 65 mennesker i branner i Norge. 23 av disse var

Detaljer

er ditt hjem elsikkert?

er ditt hjem elsikkert? er ditt hjem elsikkert? I desember fikk ca. 25.000 husstander besøk av myndighetene som gjennomførte en landsomfattende kampanje hvor blant annet brosjyren vist til venstre ble utdelt. Var du en av de

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv

Detaljer

Brannsang for små brannmenn

Brannsang for små brannmenn BRANNVERN I BARNEHAGEN Hei Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. Da er det lettere å huske

Detaljer

Loggbok for egenkontroll av branntekniske forhold

Loggbok for egenkontroll av branntekniske forhold Loggbok for egenkontroll av branntekniske forhold for perioden; for (bygningsnavn) 1 Logg for egenkontroll av branntekniske forhold Prosedyrer og intervaller Generelt Denne loggboken er utarbeidet som

Detaljer

BRANNINSTRUKS. Gitt med hjemmel i brannlovens par. 23 og 25 med tilhørende forskrifter.

BRANNINSTRUKS. Gitt med hjemmel i brannlovens par. 23 og 25 med tilhørende forskrifter. BRANNINSTRUKS Virksomhetens navn: SKJETTENHALLEN Gitt med hjemmel i brannlovens par. 23 og 25 med tilhørende forskrifter. De ansatte og tilsynsvakter skal være kjent med: Hvordan brannvesenet varsles.

Detaljer

Kap. 3 Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter

Kap. 3 Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Kap. 3 Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter 3-1 Dokumentasjon av sikkerhet Eier av særskilt brannobjekt skal sørge for at brannsikkerheten er tilfredsstillende dokumentert. Dokumentasjonen

Detaljer

Brannbok for Klinisk institutt 2

Brannbok for Klinisk institutt 2 Brannbok for Klinisk institutt 2 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Klinisk institutt 2 består av 22 ulike forskningsgrupper med til sammen over 320 ansatte og studenter. Det er store variasjoner mellom forskningsgruppene

Detaljer

B J E R K E D A L E N B O R E T T S L A G

B J E R K E D A L E N B O R E T T S L A G Mars 2010 B J E R K E D A L E N B O R E T T S L A G www.bjerkedalen.no RÅD OG VINK OM HÅNDTERING OG FOREBYGGING AV ULYKKER I HJEMMET NB. Det understrekes at innholdet i dette dokumentet på ingen måte er

Detaljer

Pepperstad Grendehus, utleiehefte

Pepperstad Grendehus, utleiehefte Pepperstad Grendehus, utleiehefte Pepperstad Grendehus Persontall Hel sal: Uten faste sitteplasser: Maks 330 personer samtidig Med faste sitteplasser: Maks 141 personer samtidig Delt sal: Uten faste sitteplasser:

Detaljer

BRANN - SIKKERHET BRANN - SIKKERHET

BRANN - SIKKERHET BRANN - SIKKERHET 52 BRANN - SIKKERHET Siden 2000 har det vært 1500 branntilløp i boliger forvaltet av Norske Boligbyggelag. Noen har utviklet seg til branner med svært dramatiske følger. Dette kan vi gjøre noe med. Les

Detaljer