InterCollegas Årgang 45. Landskonferanse Klima Kompetansekatalog

Transkript

1 InterCollegas Årgang 45 1 Landskonferanse Klima Kompetansekatalog

2 InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf Fax ic@prest.no Kontonr Ansvarlig utgiver: Den norske kirkes presteforening 03 Leder 04 Landskonferanse Fremtiden for boligordningen 08 Klimakirken.no 10 Klimavalg Forsikring for prester 12 Kompetansekatalogen Mellomoppgjøret 2013 Forsidefoto: Kari Zakariassen Redaktør: Hanne Garmann Gullaksen 24 Lov og rett Design og layout: Fred Manskow Nymoen, eyego.no Trykk og ekspedisjon: Flisa Trykkeri Papir: 120 g MultiOffset Omslag: 190 g MultiOffset Opplag: ISSN (online) ISSN X (trykt utgave) Neste utgave: Neste utgave kommer oktober 2013.

3 Leiar Omstilling med tryggleik Foto: Ann-Elin Wang Vi som er prestar no vil oppleve store forandringar dei neste ti åra. Vi har drøfta relasjonen mellom stat og kyrkja i mange forum. Kyrkjemøtet viste med sitt vedtak i april eit ønskje om endringar så snart som mogeleg. Dei ber om at arbeidsgjevaransvaret for kyrkjelydsprestar, prostar, biskopar og tilsette i bispedøme og kyrkjeråd blir overført frå staten til eit sentralt kyrkjeleg rettssubjekt. Departementet har teke initiativ til omfattande endringar i tenestebustadordninga. Etterog vidareutdanningssystemet er i forandring og Presteforeininga får ei anna rolle enn den vi har hatt fram til no. Omstillingar er alltid krevjande og ber med seg risiko. Kyrkja treng prestar med høg utdanning, god motivasjon og ei løn som står i forhold til arbeidsansvar og oppgåver. Trygge rammer rundt tenesta Korleis påverkar dette kvardagen vår, motivasjonen vår og viljen til å sjå framover? Sjølv om løna ikkje er så god, så er rammene rundt tenesta vår rimelig trygg. Men no er det ikkje så sikkert og trygt lenger. Gjennom omstilling må vi vakte oss vel for å dyrke ei offerholdning, der vi blir motlause og likesæle til det som hender. Vi har oppgåver som er avgjerande viktige for at kyrkja skal utviklast vidare. Prestar har ein kompetanse som er etterspurd. Men heile kyrkja må ta utfordringane med omstilling på alvor. Mulig prestekrise i folkekyrkja Rekrutteringa til studiet ikkje er stor nok. Det er ei stor utfordring for heile kyrkja. Den siste oversikta frå kyrkjedepartementet viser at nær 30% av Gjennom omstilling må vi vakte oss vel for å dyrke ei offerholdning, der vi blir motlause og likesæle til det som hender prestane er over 60 år gamle. Om mange velgjer avtalefesta pensjon kan vi sjå konturane av ei prestekrise om få år. Kva det vil ha å seie for korleis vi kan halde fram som landsdekkande folkekyrkje? Tryggleiken må sikrast Prestar er ikkje imot ei kvar endring. Mykje kan bli til det betre og nokre av endringane følgjer av ei djupare samfunnsutvikling. Men det kviler eit stort ansvar på biskopar, kyrkjemøte og departement for korleis desse endringane blir gjennomført. Staten har eit slagord som heiter omstilling med tryggleik. Det er ei overskrift som alle med ansvar i kyrkja må leggje seg på minne. PF vil sikre trygge rammer Vi som arbeider sentralt i Presteforeininga skal gjere alt som står i vår makt for å sikre både arbeidsvilkår, tryggleik og trygge rammer for prestetenesta vidare. Vi har også god støtte i vårt eige sekretariat og gjennom UNIO i møte med store utfordringar. Men vi er også heilt avhengige av ei sterk samkjensle mellom prestar for å kunne få gjennomslag i desse prosessane. Ei sterk fagforeining blir viktigare enn nokon gong. 3

4 4 Landskonferansen 2013 Å være kirke i et livssynsåpent samfunn Presteforeningens landskonferanse 2013 gikk av staben juni på Gardermoen. Tema for konferansen var å være kirke i et livssynsåpent samfunn. Dag én var viet til prinsipielle og generelle betraktninger omkring tema, mens det på dag to var Presteforeningens fagforeningsarbeid som sto på plakaten. Til landskonferansen ble det invitert 4 medlemmer fra hvert lønns- og forhandlingsutvalg, 4 representanter for prostene, 4 for pensjonistene og 2 studenter fra hvert studiested i tillegg til sentralstyret. Presteforeningen inviterte til paneldebatt om religionspolitiske hovedprinsipper, og innlegg om prinsipper og praktisk virkelighet med et panel bestående av fem prester i ulike stillingstyper. Av fagforeningsarbeidet ble saker som bolig, etter- og videreutdanning, kirkeordning og tariff tema. Her er en smakebit av et av innleggene om prinsipper og praktisk virkelighet, samt en kort oppdatering om kirkeordning sett fra Presteforeningens side. For mer informasjon om landskonferansen, se Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig trosog livssynspolitikk. Ingebrigt Røen Innlegg på PFs Landskonferanse 5.juni 2013 med utgangspunkt i NOU 2013:1 Vår overordnede kommentar er at vi ønsker denne utredningen velkommen, og at den i all vesentlighet er i tråd med vår måte å tenke om den plass tro og livssyn bør ha i sykehus. Vi er glad for de grunnleggende prinsippene for tros- og livssynspolitikken. Utvalgets arbeid uttaler seg i tråd med sitt mandat bare om én av flere viktige sider ved sykehusprestetjeneste, nemlig tro og livssyn. Sykehusprestetjeneste omfatter langt mer. Ønsker flerreligiøs tjeneste Utvalget oppfordrer til å endre og utvikle sykehusprestetjenesten i retning av en flerreligiøs åndelig/eksistensiell tjeneste (eller kapellantjeneste) som i størst mulig grad gir et like godt tilbud til alle pasienter og pårørende uansett tros- og livssynstilhørighet. Dette er en utvikling vi selv arbeider for og ønsker velkommen, og landet fikk for fire år siden sin første tverreligiøse prestetjeneste ved St.Olavs Hospital i Trondheim ved tilsetting av en muslim. Det er naturlig at ansatte fra andre livssyn integreres i prestetjenesten og at det tas sikte på å endre navn på tjenesten etter hvert.

5 Bevare kompetanse Utvalget vektlegger likebehandling. Hvis alle enkeltpersoner i hele landet uansett tro, livssyn og kultur skal få like god hjelp, vil dette bli kostnadskrevende, og vil i verste fall kunne komme i konflikt med bevaring av kompetansen som er opparbeidet ved prestetjenesten. Det er derfor viktig når utvalget presiserer at likebehandling skal tilstrebes i prinsipp og i rimelig praksis. Og vi merker oss at utvalget anerkjenner kompetansen som er bygd opp ved sykehusenes prestetjenester og understreker viktigheten av å bevare denne når tjenesten utvikles. Ved ansettelse av mennesker fra andre tros- og livssynssamfunn må det stilles krav om egnethet, faglighet og kompetanse som gjør at den samlede kompetansen i en framtidig prestetjeneste kunne bevares og utvikles. Sykehusene må være arbeidsgiver Det er sykehusledelsen som ansetter og lønner sykehusprester og som definerer hvilke pasient-, pårørende-, ansatte- og organisasjonsbehov tjenesten skal ivareta. Vi ser det som avgjørende viktig for prestetjenestens framtid at sykehusene fortsatt blir arbeidsgiver, mens biskopen fører tilsyn med lære og liv. Det er som en integrert del av det tverrfaglige samarbeidet i sykehuset at framtidens prestetjeneste best kan utvikles. Kirkeordning på kirkemøtet Inge Westly Etter en intens høst med refleksjonsprosess og debattmøter om kirkeordning, fattet Kirkemøtet i april et vedtak som tegner ut de neste stegene i prosessen, som det går fram av de første to punktene i vedtaket fra Kirkemøtets side: 1. Kirkemøtet ber regjering og Storting om at det så raskt som mulig etableres et nasjonalt rettssubjekt for Den norske kirke. 2. Kirkemøtet ber regjering og Storting om at virksomhets- og arbeidsgiveransvaret for prestetjenesten overdras til dette rettssubjektet. De sentrale og regionale kirkelige organer overføres slik at disse ikke lenger er statlige forvaltningsorganer. Virksomhetsoverdragelse tidligst i 2016 Kirkemøtet har uttrykt ønske om at det etableres et selvstendig nasjonalt rettssubjekt flere ganger før. Nå var saken aktualisert gjennom grunnlovsendringen i mai 2012 som innebærer at et sekulært Storting, og ikke lenger en konfesjonelt forpliktet Konge, er øverste kirke- og prestestyre. Ut fra vår kjennskap til det politiske landskapet, kan det ligge an til at Storting og regjering denne gangen vil følge oppfordringen fra Kirkemøtet. Det betyr at arbeidsgiveransvaret for presteskapet etter hvert vil overføres fra staten til valgte kirkelig organ. Vedtaket i kirkemøtet legger opp til at denne overføringen vil gjennomføres i størst mulig kontinuitet med dagens ordning, ved at prestetjenesten knyttes opp mot et nasjonalt forankret arbeidsgiveransvar som delegerer myndighet til bispedømmerådene i tråd med den organiseringen vi har i dag. Det ligger uansett et stort arbeid foran med avklaringer både fra statlig og kirkelig hold før en konkret virksomhetsoverdragelse kan skje. Aller tidligste scenario for en slik overdragelse er 2016 i følge kirkerådets direktør. PF følger med når plan for videre arbeid legges frem Så ligger det også i vedtaket at dette første steget ikke skal være bindende for hvordan arbeidsgiveransvaret skal organiseres og samordnes i en fremtidig organisasjonsmodell. Dette må avklares som del av et helhetlig videre arbeid med kirkens organisering. Kirkemøtet har bedt kirkerådet om å legge frem en plan for det videre arbeidet med disse spørsmålene, slik at Kirkemøtet på sikt kan ta stilling til dette. Så vil det kreve et omfattende arbeid både fra statlig og kirkelig side også før Stortinget kan vedta en eventuell rammelov for Den norske kirke, og det kommende nasjonale rettssubjektet få myndighet til å fatte lover og ordninger for kirken. I følge kirkerådet kan dette skje aller tidligst i Fra PF har vi vært tungt engasjert i debatten om fremtidige ordninger fram til det punktet vi er kommet nå. Selv om det er et stykke vei fram til ny organisering skal avgjøres, er det viktig at vi fortsatt følger opp ved alle milepæler og gjør tydelig hva som fra vårt ståsted er viktig for at kirken best mulig kan fylle oppdraget som kirke. 5

6 Boligombudets hjørne Fremtiden for boligordningen Anne Skoglund 6 Statsråd Aasrud sa i sin hilsningstale til Kirkemøtet 2013 at bopliktsordningen er satt på dagsorden og at ordningens fremtid skal ut på høring. Dette preget naturlig nok årets boligkonferanse. Paneldebatten, hvor tema var bopliktordningens fremtid, ble svært sentral. Huuse og Ovf sin nye direktør gav innspill om bopliktens fremtid Presteforeningens generalsekretær Ole-Johs. Huuse innledet konferansen ved å understreke at boligordningen er kirkens hjelpemiddel for å realisere visjonen om god prestedekning over hele landet, jf. boligvedtaket på generalforsamling i Konferansedeltakerne fikk også anledning til å bli kjent med Ovf sin nye direktør Ole-Wilhelm Meyer. Direktør Meyer redegjorde for de økonomiske utfordringer Ovf står overfor på kort og lang sikt og som i sin ytterste konsekvens også rammer Ovf sine forpliktelser knyttet til presteboligforvaltningen. Verneombudets rolle i boligsaker I løpet av det siste året har det vært boligsaker hvor verneombud har tatt grep og stengt boliger på grunn av helsefare. Det har vært stilt spørsmål om hvorvidt verneombudet er i posisjon til å gjøre dette. Hovedverneombudet Dag Dæhlin og Ovf v/ avdelingsdirektør Bernt Aas ga oss sine betraktninger om verneombudets rolle i saker knyttet til HMS og bolig, herunder kompleksiteten knyttet til verneombudets rolle i boligsaker. Paneldebatt Det var knyttet stor forventning til paneldebatten som besto av Kirkerådet (KR) v/ direktør Jens-Petter Johnsen, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) v/ avdelingsdirektør Jørn Hagen, Ovf v/avdelingsdirektør Bernt Aas og Presteforeningen v/ leder Gunnar Mindestrømmen. Debatten ble ledet av Presteforeningen (PF) sitt sentrale boligombud Anne Skoglund. Avdelingsdirektør Aas innledet debatten med å fortelle om sine erfaringer fra de siste 4 års samtaler om boligordning. Aas kjenner de ulike utfordringene i bispedømmene godt. Jørn Hagen (FAD) I følge avdelingsdirektør i FAD, Jørn Hagen, kan det settes spørsmål ved hvorvidt dagens ordning med boplikt er levedyktig Årets boligkonferanse fant sted 22. april. Rundt 40 personer deltok: Representanter fra arbeidsgiversiden, Opplysningsvesenets fond (Ovf) sine boliginspektører, Presteforeningens boligombud og stiftstyreledere.

7 eller ikke. Er boplikten til hinder for at en del velger å ta presteutdannelse? FAD mener at PFs forslag om en reduksjon av antall boliger ikke vil løse utfordringene. FAD erfarer en utvikling hvor stadig flere søker og får fritak fra boplikten. Dette gir utfordringer inn mot eventuell fordelsbeskatning. Et annet moment som ble trukket fram var at det ikke lengre er soknet (tidligere prestegjeldet), men prostiet, som er tjenestedistrikt for den enkelte prest. Det har medført endringer. Det kan synes som om FAD anser at behovet for å skjerme prestens fritid/privatliv er viktigere enn mange menigheters ønske om å ha sin prest boende i nærmiljøet. I FADs forslag legges det opp til et tosporet system, men med en annen begrunnelse enn rekruttering, og med en annen innretning enn det PF foreslo i sin boligrapport. Der PF ønsker en tosporet ordning for å sikre rekruttering kombinert med størst mulig valgfrihet mellom boliger med og uten boplikt, er det førende argument fra FAD ivaretakelse av kulturhistoriske formål. Dette hensyn foreslås ivaretatt ved å beholde og praktisere en streng boplikt for den del av boligmassen som defineres å ha kulturhistorisk verdi. Hagen kommenterte videre at PFs forslag ville gi skattemessige utfordringer. Privatøkonomiske forhold må med i vurdering hvorvidt boplikten skal videreføres eller ikke. Det sendes ut en høring for å avdekke konsekvensene av å oppheve den generelle boplikten. Nedbygging skal skje over tid og endring skjer ved presteskifte slik at ingen skal behøve å måtte flytte ut mot eget ønske. Kort sagt ser FAD for seg en oppheving av boplikten slik den er i dag, men å sikre en boligordning der det er nødvendig dog uten streng boplikt, bortsett fra for boliger av kulturhistoriske interesse. Gunnar Mindestrømmen (PF) Mindestrømmen understreket i debatten at bopliktsordningen er en viktig del av presters lønns- og arbeidsvilkår, og at den bidrar til rekruttering i både pressområder og utkantstrøk. Videre fremholdt Mindestrømmen at FAD og Ovf sitt ønske om at prester skal bebo boliger med kulturhistorisk verdi har lite med rekruttering og lønns- og arbeidsvilkår å gjøre, og at disse utfordringene må søkes løst på annen måte. Det er ikke presteskapets oppgave å ivareta de kulturhistoriske hensyn. Mindestrømmen understreket også at soknet og menighetens behov er viktig, og at presten bør bo menighetsnært. Jens-Petter Johnsen (KR) Kirkerådsdirektør Johnsen støttet PFs anliggende vedrørende de kulturhistoriske boligene. Det er ikke en presteoppgave å ta seg av gamle hus. Johnsen valgte videre å sette fokus på menighetens behov for nærhet til prest og prestetjeneste. Hva er tjenlig for menighetene, hva gir best prestetjeneste og sikrer god rekruttering? Noen steder i landet må ha en boligordning. Det som er til beste for presten er ofte også til beste for menigheten. Gjennomgående er panelet enig om at det er viktig med ordninger som sikrer rekruttering, men hvordan dette skal organiseres ser partene ulikt på. 7 - et nettbasert kurs for deg som ønsker økt kompetanse for arbeid med berørte og etterlatte etter kriser, ulykker og katastrofer Formål Formålet med kurset er å styrke den psykososiale oppfølgingen etter kriser, ulykker og katastrofer. Terrorhandlingene er omtalt spesielt. Målsettingen er å gi relevant og oppdatert kunnskap, som igjen gir økt trygghet og kompetanse hos medlemmer av psykososiale kriseteam i møte med berørte og etterlatte. Faginnhold Kurset bygger på to veiledere utgitt av Helsedirektoratet: Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer Etter selvmordet - Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord. Kurset er gratis, og du finner det på helsekompetanse.no/kriseteam Kurset er utviklet av Utviklet i samarbeid med Laget på oppdrag fra i samarbeid med landets øvrige RVTS

8 Tema: Klima Klimakirken.no Kari Zakariassen i oppdatert versjon! 8 Bør kirken jobbe politisk med klima og miljøspørsmålene? Hvordan oppfatter folk i deres sokn lokalkirkens politiske miljøengasjement? Er det ønskelig å tenke skaperverk, klima og miljø inn i enhver gudstjeneste? Hva vil det i tilfelle bety for valg av bønner, salmer, tekster, sakramentsforvaltning og liknende? Er det viktig å endre livsstil og levestandard for å avhjelpe klimakrisen, eller må den først og fremst løses på helt andre måter? Bør kirken forkynne og være med på å utvikle en alternativ livsstil og levestandard? Hvordan kan diakonal virksomhet være en motkultur til forbruker- og konsumsamfunnet? På hvilken måte har tradisjonelle, vestlige/kristne holdninger til forholdet mellom skaperverk og menneske vært med å prege din egen forkynnelse? Dette er noen av spørsmålene som blir stilt i studieopplegget. Klimakirken er et nettbasert opplegg om bærekraftig utvikling, global rettferdighet og lokalkirkelig ansvar. Studieopplegget gir en del faktisk kunnskap, og vil forhåpentligvis bidra til økt refleksjon. Vi håper også at det vil være kort vei fra studiesamlingen til konkret handling i lokalmiljøet! Ressurs for prester og studiegrupper Studieopplegget er laget for studiesamlinger i kirkelige sammenhenger. Det kan brukes av prostilag, menighetsråd, gudstjeneste- eller diakoniutvalg, bibelgrupper og frivillige, eller kanskje som opplegg for fellessamlinger mellom kirke og en miljøorganisasjon. Lederen av studiesamlingen står fritt til å tilpasse opplegget til gruppen. Smakebiter fra samlingene Klimakirken består av seks samlinger. Alle samlingene består av en liten introduksjonstekst, en video, en fordypningstekst og spørsmål til samtale og diskusjon. Det er opp til hver enkelt gruppe om de vil bruke alle de seks samlingene, eller velger ut noen av dem. Under kan du lese et lite utdrag fra hver samling en liten smakebit på hva studieopplegget har å by på! Hersker eller forvalter? «Forsøplet natur, urent grunnvann, sur nedbør og opphopning av klimagasser i atmosfæren, er tilstandsbeskrivelser av skaperverket som ligger utenfor horisonten til Bibelens forfattere. Skal vi komme på sporet av hvordan vi på en rett måte skal forholde oss til skaperverket, så må man på mange måter starte i andre enden, med disse spørsmålene: a. Hvilke tanker har Gud hatt med å skape verden, og fortsatt bevare den? b. Hvordan knytter Gud seg selv til skaperverket?» Bård Mæland i intro til Hersker eller forvalter? Grønn gudstjeneste «I gudstjenesten tar vi søndag etter søndag del i skaperverkets lovsang til Skaperen. I dåpens vann og nattverdens brød og vin innvies både jordens elementer, naturens frukter og våre henders arbeid til å tjene Guds frelsesplan. Dette synet på gudstjenesten må virkeliggjøres i våre menigheter. Slik kan det vokse fram en ny kjærlighet til skaperverket med feste i troens sentrum.» Estrid Hessellund i intro til Grønn gudstjeneste Levestandard og livskvalitet «Kjedsomheten er selvsentrert, den bryr seg om verken skaperverk eller fellesskap, og den krever forflytning og stimulering. Og det man da ofte ender opp i, er kjøpesentrene. Kjøpesentrene er vår tids katedraler, og man kommer dit omtrent bare med bil. I vårt samfunn er man nærmest nødt til å forurense for å kjøpe. I kjøpekatedralene fyller vi opp korgene og posene, og fyller på med mening som løper ut på dato omtrent i samme øyeblikk som vi drar betalingskortet i kassa. På tross av at kjøpesentrene er steder hvor man kan handle materielle ting, handler de i liten grad om det materielle. Det handler om det åndelige. Vi kjøper oss livsstil, status, identitetsskapende merker og logoer, budskap om at vi fortjener det, osv. Fordi det vi kjøper har en så sterk symbolfunksjon og åndelig verdi, er kjøpesentrene nettopp katedraler.» Bård Mæland i fordypningsartikkelen til Levestandard og livskvalitet, først publisert i boken Økoteologi (2007)

9 Kirkens stemme i klima- og miljøpolitikken Om kirken har en legitim røst i klimaspørsmål er et politisk spørsmål: Et demokrati er helt avhengig av at mange enkeltpersoner, organisasjoner og samfunnsaktører deltar aktivt i samfunnsdebatten og stiller krav til politikere. Klima- og miljøproblemene er blant de aller viktigste globale spørsmål. Handlinger eller unnfallenhet fører til enorme konsekvenser. Ledende vitenskapsfolk mener vi trenger et paradigmeskifte i menneskenes tenke- og levemåte. Er ikke kirken dermed utfordret til å levere bidrag i store verdispørsmål? Hans Jürgen Schorre i intro til Kirkens stemme i klima- og miljøpolitikken Skaperverk, miljø og diakoni «Økodiakoni er et ord som utfordrer kirken på hvordan man forstår den kristne omsorgstjenesten. I dag vet vi at våre klimautslipp rammer fattige mennesker på et helt annet sted på kloden. Vi vet også at livsbetingelsene for kommende generasjoner er avhengig av hva vi gjør mot skaperverket i dag. ( ) Stilt overfor vår tids miljøkrise er vår nestekjærlighet stilt på prøve på nytt. Økodiakonien utfordrer oss til å se det dobbelte kjærlighetsbudet i en økologisk ramme. Vi kan ikke sette en grense for vår kjærlighet og omsorg ved mennesket. Også medskapningen er gitt en stemme overfor Gud og mennesker.» Tore Johnsen i intro til Skaperverk, miljø og diakoni Økologisk forkynnelse «Én ting er å holde temagudstjenester og prekener som handler spesielt om miljøutfordringen, bærekraftig utvikling og global rettferd. En større og mer interessant utfordring er å la økologiske perspektiver prege all gudstjenestefeiring, forkynnelse og annet teologisk arbeid. Det følgende arbeidet ønsker å ta tak i denne sist nevnte utfordringen. Vi tar utgangspunkt i tre prekensituasjoner der det neppe er aktuelt med egne temagudstjenester eller tematiske prekener om klimakrise eller globalisering. Kan det likevel hende at en økt økologisk bevissthet kan gi spennende perspektiver, og kanskje «åpne opp» velkjente prekentekster og kirkeårsdager?» Hentet fra delen «samtale» under Økologisk forkynnelse Oppdatert innhold Presteforeningen og Kirkerådet har samarbeidet om studieopplegget. Foranledningen var Kirkemøtet 2007 sitt vedtak i saken «Truet liv - troens ansvar». Klimakirken sto ferdig i Siden ble hacket i Klimakirken.no er nå på plass igjen, og innholdet er gjennomgått og oppdatert. Tilbakemeldinger? Vi setter pris på tilbakemeldinger på hvilke grupper studieopplegget er blitt brukt i, hvordan det fungerer, og tips til forbedringer. Dette kan sendes til klima@prest.no 9

10 Tema: Klima Klimavalg Kari Zakariassen Presteforeningen stilte seg bak kampanjen «Klimavalg 2013» i desember Klimavalg 2013 har som mål å få klimasaken høyt opp på dagsordenen ved høstens stortingsvalg. Alliansen består av nesten 80 ulike organisasjoner, blant annet fagforeninger, Den norske kirke, kristne organisasjoner og miljøvernsorganisasjoner. Vi har fått et ansvar for å forvalte skaperverket. Både mennesker og natur vil lide uten en forsvarlig klimapolitikk. Vi er derfor glad for å kunne stille oss FNs klimapanel må rike land redusere sine utslipp med mellom 25 og 40 % innen 2020 i forhold til 1990 for at global oppvarming skal begrenses til 2 C. Det betyr at norske utslipp må reduseres til mellom 30 og 37,5 mill. tonn innen 2020, betydelig mer enn det legges opp til i klimameldingen og klimaforliket. Klimarettferdighet Klimavalg 2013 krever at begrepet klimarettferdighet skal gis konkret innhold i klimapolitikken. For å få til en nødvendig global avtale må land som Norge gå foran med utslippskutt Presteforeningen ønsker å øke bevisstheten og engasjementet omkring klima gjennom studieopplegget klimakirken.no og deltakelse i Klimavalg 2013 bak en kampanje som vil sette fokus på klima ved stortingsvalget 2013, sa leder Gunnar Mindestrømmen da vi sluttet oss til alliansen. Begrense global oppvarming til 2 C Klimavalg 2013 baserer seg på rapportene til FNs klimapanel, som forventer at den globale oppvarmingen i dette århundre vil bli mellom 2 og 6 C, avhengig av klimapolitikken. I følge hjemme og bidra finansielt til både klimatilpasninger og utbygging av fornybar energi for fattigdomsbekjempelse, uten at dette bidrar til å øke de globale klimagassutslippene. Vår tids største etiske utfordring Klimaendringene er vår tids største etiske utfordring. En forsvarlig klimapolitikk handler om internasjonal solidaritet mellom mennesker, sier Minde- strømmen. Når klimaspørsmålet er av så stor global karakter, krever det politiske løsninger på internasjonalt nivå. Selv om vi kan gjøre en del ting som enkeltmennesker, blir vi fanget av en forbrukerkultur og livsvirkelighet som gjør at vi kan føle oss maktesløse. Nettopp gjennom valg av politiske ledere, har vi muligheten til å påvirke dem som må finne løsningene. Klimavalg 2013 krever at politikerne straks griper tak i utfordringen: å lukke det veldige gapet mellom de klimatiltakene som er nødvendige og de som faktisk blir iverksatt. Den norske kirke og Klimavalg 2013 Kirkemøtet 2012 og 2013 vedtok at Den norske kirke aktivt skal ta del i Klimavalg 2013.

11 Forsikring for prester Det er vårt moralske ansvar å jobbe for at jordkloden vernes, og rettferdighet for de som rammes hardest av klimaendringene i dag; de fattigste i Sør, sier leder for Kirkerådet Svein Arne Lindø til Klimavalg Presteforeningens klimaengasjement Presteforeningen har vært engasjert i klimasaken i flere år, noe som også er kommet til uttrykk gjennom nettsiden klimakirken.no som sto ferdig i 2008 og som nå blir re-lansert med oppdatert innhold. Presteforeningen ønsker å øke bevisstheten og engasjementet omkring klima gjennom studieopplegget klimakirken.no og deltakelse i Klimavalg Prester har en stor kontaktflate gjennom jobben sin, og sannsynligvis vil et engasjement omkring klimasaken hos prester kunne smitte over til andre kirkemedlemmer. Vi håper at det er mange prester som ønsker å sette klimasaken på dagsorden i sin lokalmenighet eller i sitt lokalmiljø, og at blant annet klimakirken kan være et nyttig verktøy for å få dette til, sier Gunnar Mindestrømmen. Du kan lese mer om Klimavalg 2013 på Presteforeningen og Knif Trygghet Forsikring har vært samarbeidspartnere siden 1. januar Vi har intervjuet senior kunderådgiver Geir Yngve Andersen i Knif for å høre mer om forsikring for prester. Knif Trygghet Forsikring og Presteforeningen har nå vært samarbeidsparter i over to år. Gjennom disse årene har dere snakket med mange av våre medlemmer. Er det noe spesielt som kjennetegner Presteforeningens medlemmer? Noe jeg har opplevd som tankevekkende, er at en del av Presteforeningens medlemmer har forholdsvis høy gjeld i voksen alder på grunn av sen inngang i boligmarkedet. Langt fra alle av disse har forsikret seg og sine godt økonomisk om noe uforutsett som død eller sykdom inntreffer. Har det at prester har høy gjeld eller bor i tjenestebolig noe å si for hvor viktig det er å være forsikret? Nesten alle typer gjeld blir overført til ektefelle dersom den som i utgangspunktet har gjelden dør. Hvis du er i en livssituasjon hvor du er gift og har gjeld som er høyere enn gjenlevende ektefelle kan betjene, har du derfor trolig behov for livsforsikring. Det samme gjelder for dem som bor i tjenestebolig. Ektefelle vil da ofte ha behov for penger for å klare å kjøpe seg egen bolig når hun eller han må flytte ut av tjenesteboligen. Dette gjelder altså ved dødsfall, hva hvis man blir ufør? Selv med statlig og kommunalt ansatte sin gode pensjonsordning, som også trer i kraft ved langvarig sykdom, vil uførhet føre med seg store økonomiske konsekvenser. En årsinntekt på for eksempel reduseres til etter endte 12 måneder med sykepenger. En reduksjon på brutto kr år etter år vil for mange oppleves drastisk. Hvis du i tillegg bor i tjenestebolig, vil du etter hvert måtte finne deg en ny bolig dersom du ikke kan fortsette i arbeidet. Hvor lang tid går det fra man blir ufør til man får forsikringspenger? Med dagens NAV-system får man arbeidsavklaringspenger fra og med måned 13. Ofte er det håp om forbedring i helse eller mulighet for omskolering. I tillegg skal eventuell rest-arbeidsevne testes før uføregrad fastsettes. Gjennomsnittsventetid før man får innvilget uføretrygd er cirka syv år. Dessuten brukes det mer og mer tidsbegrenset uførestønad før saken skal vurderes på nytt. Presteforeningens avtale på uføredekning er tilpasset dagens NAV-system. Om man etter to år fortsatt har en uavklart situasjon, får man årlig utbetalt 20 % av forsikringssummen inntil hele forsikringssummen er utbetalt. Om det på et tidligere tidspunkt er innvilget uførepensjon fra NAV utbetales resterende forsikringssum i en engangsutbetaling. Alle utbetalingene er skattefrie. Hvordan går man frem hvis man vil tegne forsikring eller vil vite mer om ulike forsikringer? Presteforeningens medlemmer må gjerne kontakte oss for en uforpliktende prat om forsikringsbehov. Det er rabatt på mange forsikringer gjennom fagforeningsavtalen, så det er lurt å si at man er medlem i Presteforeningen i starten av samtalen. Vi kan nås på telefonnummer , og har hjemmeside 11 Foto New York: DAVID ILIFF. License: CC-BY-SA 3.0

12 Kompetansekatalogen 2013 Høyere priser nye ordninger 12 I siste utdanningsnummer av Inter Collegas (IC) fortalte vi om varslede endringer i det som på fint heter departementets forvaltning av statlige midler til etter- og videreutdanning (EVU) for prester. Fortsatt er mye uavklart når det gjelder samarbeidsstruktur og rollefordeling fremover. Men én av virkningene trer med tydelighet frem i annonseringen av kurs i denne utgaven av IC: Prisene på kurs blir høyere. Økte rammer til bispedømmene Og dette skjer altså ikke fordi fakultetene eller noen andre har skrudd taksameteret opp. Bakgrunnen er at en vesentlig del av den kursfinansieringen slik vi har hatt den, det vil si de pengene som tidligere gikk fra departementet rett inn i kursøkonomien, nå skal gå veien via bispedømmene i stedet. Hovedprinsippet blir da at det meste av inntjeningen, med unntak av finansieringen gjennom universitetenes egen studiepoengproduksjon, må hentes gjennom deltakeravgifter. Ved å øke de generelle rammene til bispedømmene like mye som man tidligere avsatte til kursfinansering sentralt, vil departementet sørge for at bispedømmene kompenseres med økte ressurser. Den samlete økonomien og omfanget av kursvirksomheten skulle dermed være den samme. I teorien. Utilsiktete følger Nyordningen får imidlertid noen følger alle er klar over, som ikke er tilsiktet, men som like fullt kan endre bildet på EVUsektoren fremover. For det første er det kun de bispedømmeansatte som vil kunne vise til økte EVU-midler hos egen arbeidsgiver. De tilsatte som for eksempel er i KA-sektor, vil måtte forholde seg til en uendret økonomi hos sine arbeidsgivere. Dermed blir bakken brattere for fellesrådsansatte som søker kurs. Det samme blir den for alle de arbeidstakere som må bære hele eller deler av deltakeravgiften på egen husholdning. Resultatet kan bli at færre deltar, og at de samlete ressursene til gjennomføring av kurs kan bli mindre. Videre, når EVU-potten skal fordeles ut på bispedømmene, blir det også spennende å se om bispedømmer og prostier fortsatt vil ha råd til å gå inn for de prostibaserte tiltakene. Disse er rimelige når vi regner pris per hode, men blir likevel et økonomisk løft når alle, alle skal med. Mer ansvar på arbeidsgiverne Det blir i det hele tatt spennende å se hvordan arbeidsgiver vil forvalte kompetansemidlene når avgjørelsene i langt større grad vil legges til de enkelte biskoper og bispedømmeråd. Et hovedmål i omleggingen er at arbeidsgiverne i større grad skal ha ansvaret for EVU. Denne målsettingen har mye godt for seg. Et funn, både i evalueringen av prostereformen og i EVU-undersøkelsen vi gjorde i fjor, var at de ansatte i liten grad opplever at arbeidsgiverne er opptatt av deres kompetanseutvikling. Derfor gir det fornuft om arbeidsgiversiden får et mer definert ansvar for kompetanseutviklingen, faglig og økonomisk. Men, som arbeidstakerforening er vi selvsagt opptatt av hvordan dette ansvaret ivaretas. Dersom EVU blir salderingspost i en stadig strammere kirkeøkonomi, vil dette være et brudd med de forutsetningene som er lagt fra departementet ved omleggingen. PF har fått gehør for at nyordningene skal evalueres etter en viss tid, da kommer vi ikke minst til å ha søkelys både på hvordan økonomien forvaltes, men også på hva slags faglig profil det samlete EVU-tilbudet tegner til å få. Faglig bredde og dybde Fra departementet og andre er det i senere tid lagt vekt på at kompetanseutviklingen i større grad må være styrt av arbeidsgiver og følge opp kirkelige satsingsområder. I tråd med dette har PF og kompetanserådet lagt vekt på å møte de utdanningsbehovene reformene fremmer. For oss som vigslete medarbeidere, er det klart at den utvikling og vekst vi tilegner oss, skal tjene kirken. Det betyr også at de satsingsområder som de kirkelige organer vedtar, må være viktig for vår kompetanseutvikling. Vi har også satset tungt på tiltak som favner alle, som de prostivise kursene. Men konsekvensen må likevel ikke være at det faglige synsfeltet snevres inn slik at kompetansetiltakene primært skal referere til visse kirkelige satsinger. Vi kan heller ikke godta en utvikling hvor det ikke finnes muligheter for dem som vil fordype seg i et fagområde, om det er innenfor homiletikk, sjelesorg, systematikk eller bibelfag. Både ut fra utdanningsnivå og ordinasjonsløfte er det helt avgjørende at prestene, som gruppe og som enkelte fagpersoner, har en innflytelse over egne læringsprosesser. Det vil også være en kortsynt politikk om faglig kvalitet og dybde tones ned til fordel for personalpolitiske tiltak hvor tyngdepunktet skyves over mot det sosiale. Slike tiltak er utmerkete og viktige, men kan ikke være målet for de midlene som er avsatt til EVU.

13 Kompetanse for fremtiden For å møte endringer og utfordringer i årene som kommer, trenger kirken et engasjert presteskap med høy og variert kompetanse. Et presteskap som kombinerer refleksjonsnivå med nærhet til menneskers hverdag har vært avgjørende for kirkens posisjon som folkekirke i tiden som har gått, og vil være det enda mer i tiden som kommer. De kvalitative EVU-tilbudene er et viktig bidrag til dette. Derfor er det avgjørende å videreføre samarbeidet om EVU som er på et høyt faglig og pedagogisk nivå, hvor både forankringen i den praktiske prestetjenesten og akademia blir ivaretatt. Det betyr at mastergradsprogrammet som PF har forvaltet sammen med fakultetene må være en viktig byggestein i prestenes EVU også fremover! Samarbeid om gode kurs I PFs EVU-undersøkelse fra 2012 registrerte vi til vår store glede at respondentene gjennomsnittlig vurderte utbytte av kursene til omkring 5 på en skala fra 1-6. Samtidig vet vi at ikke alle kurs alltid treffer like godt for alle, og at det hele tiden må gjøres et iherdig utviklingsarbeid for at kursene skal fungere best mulig for flest mulig. Gode læringsprosesser kommer ikke av seg selv. Det kreves tid, innsats og kjennskap både til fag og presteliv for å utvikle de gode konseptene. I årene som har gått, har samarbeid og ressurser som er lagt inn fra PF og fakultetene sin side vært avgjørende faktorer i dette. Fra PF har vi bidratt med innsats fra sju fagråd og en utdanningsavdeling med 2,5 stillinger. Vi vet enda ikke hva slags roller og samarbeid vi kan få til for fremtiden, heller ikke hvilken posisjon PF vil få. Sannsynligvis må man bruke tid på å tråkke nye løyper i et samspill mellom partene. Men når vi har fått til såpass mye gjennom de senere årene, er det ikke minst fordi PF har bidratt med sin kompetanse og sine ressurser inn i dette feltet. Innsatsen gjennom fagrådene har vært avgjørende ikke bare for enkeltkurs, men faktisk for hele fagområder som har vært opplevd som vesentlige for prestene, som for eksempel innen kristen spiritualitet og pastoralutvikling. På denne måten har vi bidratt før, og på denne ønsker vi å gjøre det også i tiden som kommer. 14 Liturgi i bevelgese 16 Tverrfaglig samarbeid om trosopplæringen 18 Pastoral lederutvikling 20 Trosopplæring i Døveprostiet 22 Pastoralklinisk utdanning 13

14 Kompetansekatalogen 2013 Liturgi i bevegelse Fagråd for liturgikk 14 Hvilke salmer velger du, og hva påvirker dine valg? Professor Harald Herresthal er full av erfaringer fra et langt yrkesliv som kantor og pedagog. Hvorfor klarer vi ikke å kommunisere slik at vi kan «spille hverandre gode!», som fotballfilosofien sier. Er vi ikke godt nok trent? Vi vil jo så gjerne! Det merkes i menigheten om ord, handlinger, sang og musikk snakker med hverandre, istemmer universitetslektor og prest, Jan Terje Christoffersen. For den gudstjenestefeirende menigheten er hva vi gjør og hvordan vi gjør det en helhet. Fortrolighet, sier Ragna Dahlen. Fortrolighet med hva som skjer og egen trygghet i rollen er viktigst! Sammen med fagrådet har hun fulgt kursdeltakere gjennom mange liturgiske prosesser, fra agender på papiret og ut i menighetens felles handlingsrom. Liturgisk rolleforståelse i endring Kirken er i en endringstid, det er tydelig. Gudstjenestelivet er i endring, det gjelder også den liturgiske rolleforståelsen. Fra hele landet mottar kirkeledelsen signaler på de første erfaringene med nye lokale grunnordninger. Derfor utlyser fagråd for liturgikk i samarbeid med Norges Musikkhøgskole og Det teologiske Menighetsfakultet nå kurset Liturgi i bevegelse! Målet med kurset er å gi anledning til egen faglig og tverrfaglig refleksjon og samtale, for ved dette å kunne arbeide mer systematisk med evaluering og videreutvikling av ordningene for det lokale gudstjenestelivet. Kurset vil se nærmere på hva som styrer våre valg, og hva som faktisk skjer i rommet når menigheten feirer gudstjeneste. Det er kort vei fra å forløse den liturgiske ordo til å ødelegge gudstjenestens dramaturgi og puls. I dette spennet mellom liturgisk teologi og antropologi legger kurset ikke minst vekt på gudstjenestens sanselige og estetiske aspekter. Kurset har tre faser: Første fase vektlegger refleksjon rundt egen liturgisk identitet og uttrykk. Andre fase tematiserer utfordringer relatert til tverrfaglighet, involvering av frivillige, planarbeid og bruk av gudstjenestens meningsskapende ressurser (rom, handling, gester, stemme, instrumentering etc). Tredje og siste fase vektlegger arbeidet med videreutvikling av de lokale grunnordningene, rutiner for samarbeid og fornyelse av egen rolleforståelse i arbeidet med menighetens gudstjenesteliv. Det er kort vei fra å forløse den liturgiske ordo til å ødelegge gudstjenestens dramaturgi og puls. Fellessamling på Gran Når kurset går av stabelen er den nye salmeboken kommet. Det hymnologiske aspektet vil derfor også være en aktuell bit i helheten. Fellessamlingen som er fire dager på Gran, vil bli hovedarena for å utveksle erfaringer og refleksjoner. Søsterkirkene på Gran vil gi rom for å oppleve og drøfte felles gudstjenestelige handlinger. Til disse dagene vil ulike eksterne foredragsholdere bidra. Et løft for prostiet Prostibaserte kurs har også på andre fagområder gitt gode erfaringer. Prosjektledelsen håper at et tverrfaglig liturgisk kurs som blir et fellesløft for Foto: Norges musikkhøyskole

15 Et godt tips: Be den lokale prost om å koordinere søknadsprosessen og stå i dialog med fellesrådslinjen. Liturgi i bevegelse Prostibasert kurs 10 studiepoeng Kursutlysning prostiet, nettopp reiser den lagånd som kan inspirere til skapende gudstjenestearbeid lokalt. Herresthal, Christoffersen og Dahlen er i harmonisk samklang om at fornyelse av gudstjenestelivet gir impulser til fornyelse av kirken som helhet. Samvirke og samhandling mellom yrkesgruppene, og en god rolleforståelse overfor menigheten for øvrig er en viktig kompetanse å opparbeide seg på veien. Første skritt er å søke! Tema og vinkling Liturgi i bevegelse er et prostibasert kurs for prester og kirkemusikere som ønsker å trenge dypere ned i de lokale erfaringene som arbeidet med vår nye gudstjenesteordning har gitt. Det er også fullt mulig at prest/prester og kirkemusiker/kirkemusikere fra samme stab deltar, uten at prostiet som helhet blir med. Liturgi i bevegelse retter oppmerksomheten mot hvordan ord, handlinger, sang, musikk, objekter og bilder samvirker, og den samhandling dette innebærer. Kurset skal inspirere til skapende gudstjenestearbeid der fornyelse av gudstjenestelivet gir impulser til fornyelse av kirken. Kursansvarlig Det teologiske Menighetsfakultet (MF) i samarbeid med Norges Musikkhøgskole (NMH) og Presteforeningen ved Fagråd for liturgikk. Universitetslektor Jan Terje Christoffersen (MF) og professor Harald Herresthal (NMH) er faglig ansvarlig for kurset. Læringsmål Kurset vil ta utgangspunkt i menighetenes egne lokale grunnordninger og bidra til økt forståelse og læring knyttet til disse. Kurset skal: - skape grunnlag for fornyet gudstjenesteglede lokalt - bidra til styrket faglig refleksjon knyttet til arbeidet med de lokale grunnordningene - gi økt kjennskap til gudstjenesteordningens uttrykksmessige potensial - styrke tverrfaglig samarbeid mellom prester og kirkemusikere - gi impulser til fortsatt skapende arbeid med en liturgi i bevegelse Arbeids-/undervisningsformer Seminar, case-arbeid, praktiske øvelser, selvstudium, refleksjonsnotat, prosjektarbeid. Det blir én fellessamling på Sanner Hotell, Gran, Hadeland, juni Ellers holdes samlingene prostivis/lokalt fra mars til november, etter fastsatt mal fra kursledelsen. Litteratur/innlevering Alle har et pensum på 350 sider litteratur (inkl musikalsk materiale) i løpet av kursperioden og skal utarbeide 3 innleveringer i henhold til kursets læringsmål Deltakerne kan gjennomføre kurset som et «ordinært» prostikurs, uten studiepoeng og med lavere studiekrav. Fullført kurs med studiepoeng har et tilleggskrav til pensum og innlevering. Økonomi Kursavgift kr. 6000,- per deltaker. Denne faktureres i én innbetaling våren Søknad Søknadsfrist er For prosedyre og øvrig praktisk informasjon, se full utlysning på PFs nettsider eller kontakt Ragna Dahlen, dahlen@prest.no, tlf Foto: istockphoto/eyego.no

16 Kompetansekatalogen 2013 Samarbeid om tverrfaglig videreutdanning i trosopplæring Per Kristian Aschim 16 Når det nå lyses ut et tverrfaglig prostibasert kurs i trosopplæring er det resultat av et bredt samarbeid og en lang prosess. Kursorganisering i en overgangstid Kurset arrangeres ikke av Kompetanserådet, men av en partssammensatt arbeidsgruppe på vegne av Bispemøtet, Kirkerådet, KA, Presteforeningen og Kateketforeningen. Også departementet (FAD) har vært med i prosessen gjennom Sentralt Etterutdanningsutvalg (SEU). områdene. Trosopplæring er en hovedsatsing for Kirkemøtet, og den største satsingen til kirkelige formål over statsbudsjettet de siste år. Fagråd for kateketikk kom med ideen om et tverrfaglig og prostibasert kurs i trosopplæring. Denne ideen har blitt utviklet videre av en arbeidsgruppe på vegne av samarbeidspartene. For samarbeidspartene bak kurset og for kirken er det viktig at ansatte er motivert, har kompetanse og er i stand til å samhandle. glighet mellom stillingstyper og fagområder i trosopplæringsreformen (KIFO Rapport 2012:2). Rapporten viste at det er mye å arbeide med og et uutnyttet potensiale i tverrfaglig samarbeid om trosopplæring. Prostibasert For at kurset også i praksis skal stimulere tverrfaglig samarbeid, organiseres det som et prostibasert kurs. Tanken er at de som arbeider sammen til daglig skal ta kurset sammen og gjennom samarbeid i kursregi utvikle evnen til tverrfaglig samarbeid i trosopplæringen. Arbeidsgruppen arbeidet seg fram til en kravspesifikasjon. Utdanningsinstitusjoner som gir utdanning på mastergradsnivå i praktisk teologi og/eller kirkelig undervisning ble invitert til å levere anbud. Misjonshøgskolen ble tildelt oppdraget. Trosopplæring et kirkelig hovedsatsingsområde Det har vært et poeng både for arbeidsgiver og for PF at det tilbys videreutdanning på de kirkelige hovedsatsnings- Tverrfaglig Kurset retter seg både mot prester og trosopplæringsmedarbeidere. Et viktig mål er å utvikle evne til tverrfaglig samarbeid i breddetiltak i trosopplæringen, med faglig bevissthet og rolleforståelse. Kurset skal også bidra til å utvikle og fordype både teologisk og pedagogisk fagkompetanse på trosopplæringsfeltet. KIFO leverte i fjor en evalueringsrapport om Stillinger, kompetanse og samarbeid: Om samarbeid og tverrfa- Case-metodikk Det er lagt opp til en praksisnær arbeidsform. Deltakerne skal arbeide med case fra trosopplæringspraksis, som bearbeides i lys av relevant teologisk og pedagogisk teori. Målgruppe Kurset retter seg mot prostier som er i driftsfasen av trosopplæringsreformen. Kursets primære målgruppe er prester og undervisningspersonell. Andre ansatte som arbeider med trosopplæring kan delta etter lokal vurdering.

17 Tverrfaglig samarbeid om trosopplæringen 10 studiepoeng Kursutlysning Søknad om deltakelse Prostiet søker samlet om deltakelse etter beslutning av prost og kirkeverger i fellesskap. Disse danner en lokal ansvarsgruppe for kurset. Søknaden stiles til Presteforeningen ved rådgiver Per Kristian Aschim, postboks 437 Sentrum, 0103 Oslo. E-post: aschim@prest. no. Telefon: Den enkelte deltaker vil i tillegg måtte fylle ut et forenklet søknadsskjema. Søkere registrert i Kompetansekartet (statsansatte prester) søker via dette. Øvrige søkere søker via Misjonshøgskolens Søknadsweb, se (Se nærmere opplysninger på www. prest.no). Utvelgelsen av deltakende prostier gjøres av samarbeidspartene for kurset. Etter utvelgelse av prostier, tas deltakerne opp som studenter ved Misjonshøgskolen det semesteret kurset avsluttes. Se for øvrig Misjonshøgskolens utlysningstekst. Mål Hovedmålsettingen med kurset er at sentrale aktører i trosopplæringen skal utvikle faglig kapasitet og personlig inspirasjon for økt samarbeid. Dette skjer både gjennom den individuelle og den gruppevise læringsprosessen. Gjennom kurset vil kirkelig ansatte utvikle spisskompetanse på tverrfaglig samarbeid i trosopplæringen i Den norske kirke. Emnet vil gi deltakerne hjelp til å forstå hvordan andres faglighet og kompetanse kan utfylle egen kompetanse, og slik styrke samarbeidet om trosopplæringen. Evne til å reflektere over praktisk arbeid med konkrete breddetiltak i trosopplæringen, i lys av relevant teologisk og pedagogisk fagteori, inngår i dette. Gjennom problembasert læring vil evnen til tverrfaglig samarbeid i trosopplæringen utvikles. Organisering Misjonshøgskolen (MHS) ved professor Hans Austnaberg har faglig ansvar for kurset. Det opprettes en lokal prosjektgruppe i prostiet, som har praktisk ansvar og organiserer det lokale studiearbeidet med tverrfaglig sammensatte studiegrupper. Kurset blir på denne måten et lokalt kompetansehevingsog kapasitetsbyggingsprosjekt. All deltakerne leser et felles kjernepensum på ca 250 sider. Det er utarbeidet studiemoduler både på bachelor- og master-nivå kalt «Tverrfaglig samarbeid i trosopplæringen.» For at videreutdanningskurset skal kunne godkjennes med studiepoeng, leses ca 250 siders pensum i tillegg til kjernepensum, og det skrives et avsluttende essay. Kurset gjennomføres med tre ganger to kursdager, tentativt februar, juni og oktober Følgende er tematisk hovedfokus på hver av samlingene: 1. Medarbeidernes samlede kompetanse og trosopplæringens målsettinger 2. Hvordan lærer vi som menighet? Livslang læring for barn og unge 3. Tverrfaglig samarbeid om trosopplæringens innhold Ut over obligatorisk deltakelse i de tre samlingene, skal deltakerne arbeide med pensumlitteraturen samt utarbeide skriftlige innleveringer. Evaluering Fullført kurs evalueres i forhold til de foreskrevne krav til bestått/ikke bestått. Kompetanse Kurset gir 10 studiepoeng, enten på bachelor eller masternivå. Økonomi Kursavgiften er kr Denne dekker studieavgift til lærestedet (2 150 kr) og oppholdsutgifter i forbindelse med første kurssamling hvor overnatting inngår (2 300 kr). Skulle et prosti ha ønske om at overnatting på kurssted inngår også på andre eller tredje kurssamling, må utgiftene i denne forbindelse dekkes inn av høyere deltakeravgift. Søknadsfrist for alle søkere: 15. september

18 Kompetansekatalogen 2013 Innmelding Pastoral leiarutvikling Det teologiske fakultet og Det praktisk-teologiske seminar (TF/PTS) i samarbeid med Diakonhjemmets Høgskole og Fagråd for pastoral lederutvikling (Presteforeininga) tilbyr vidareutdanningsemnet Pastoral leiarutvikling (30 studiepoeng (stp.)). Emnet går inn som ein del av den erfaringsbaserte masteren i praktisk teologi men kan takast uavhengig av om ein er oppteken på mastergraden eller ikkje. Kurset vil òg kunne innpassast i masteren Verdibasert ledelse ved Diakonhjemmets Høgskole. Tema og vinkling Kurset er retta inn mot kyrkjelydsprestar og vil ha eit særleg fokus på soknepresten si leiarrolle. Kva vil det seie å vere pastoral leiar? Kurset vil ta for seg den pastorale rolleforståinga og korleis ho blir utfalda i praksis med utgangspunkt i prestens pastorale leiingsansvar som strategisk og åndeleg leiar i og av kyrkjelyden. Endringar i Den norske kyrkja gjer at presten si leiarrolle er i utvikling. Kurset vil reflektere inn prosessane kring utviklinga av ei ny kyrkjeordning, og tek opp ulike relevante tilnærmingar innanfor organisasjons- og leiingsfeltet med særleg fokus på verdiar, endring og leiing i praksis. Refleksjonen over ekklesiologi og presterolle vil, i tillegg til generelle og overordna problemstillingar, òg vere knytt til tolking av kyrkjetenking som ein møter lokalt, til dømes i soknerådssamanheng («stadens ekklesiologi»). Ein sentral del i kurset er å gje deltakarane høve til å reflektere over eigen praksis og å utvikle eiga leiaråtferd. Alle i kurset skal arbeide med tre fokusområde for pastoral leiing, til dømes i samband med gudstenestelivet, forkynninga, soknerådsarbeidet, samarbeidet i staben og med friviljuge. Kurset omfattar tre delemne: a) Ekklesiologi og pastorallære b) Leiarutvikling c) Organisasjon og leiing. Periode Kurset har fire samlingar: Februar 2014: Første samling (4 dagar). Granavolden Primo juni 2014: Reise til Helsinki (inkludert ein sundag) Hausten 2014: Regionale samlingar (3 dagar) Våren 2015: Siste samling (4 dagar) Omfang 30 studiepoeng, kvart av dei tre emna tel 10 poeng. Til saman 1800 sider litteratur Kursansvarleg TF/PTS i samarbeid med Diakonhjemmets Høgskole og Fagråd for pastoral lederutvikling (PF). Fagleg hovedansvarlege: professor ved TF Hallgeir Elstad og professor ved Diakonhjemmets Høgskole, Harald Askeland. Læringsmål a) Ekklesiologi og pastorallære (10 stp.) Førelesingar, gruppearbeid, litteraturstudium Læringsmål: Studiet skal gje - kjennskap til ulike retningar innanfor ekklesiologisk teologi og pastoralteologi - kjennskap til ulike syn på presteembetet og pastoralt leiarskap - evne til å reflektere over ekklesiologiske og pastoralteologiske problemstillingar relatert til Den norska kyrkjas organisasjon og korleis ein møter ulik kyrkjetenking i eige lokalmiljø («stadens ekklesiologi») - evne til å reflektere over eiga teneste som prest i lys av moderne teoriar om leiing, og forventninga til presten som «strategisk og åndeleg leiar». b) Leiarutvikling (10 stp.) Arbeidsformer: førelesingar, gruppearbeid, lokalt basert prosjekt/fokusområde, litteraturstudium Læringsmål: Studiet skal gje - evne til å utvikle eiga pastoral leiaråtferd i lokal kontekst - evne til å reflektere over relevante yrkesetiske problemstillingar - evne til å skaffe seg ny sjølvinnsikt, både gjennom individuelt arbeid og i forpliktande samspel med andre - evne til å sjå positivt endringspotensial i eigen personlegdom, samt til å leggje strategiar for endringar.

19 c) Organisasjon og leiing (10 stp.) Arbeidsformer: førelesingar, casedrøftingar, gruppearbeid, litteraturstudium Læringsmål: - kjennskap til ulike teoriar i organisasjons- og leiingfaget og evne til å nytte dei innanfor kyrkja sin organisasjonsstruktur og eigen kvardag som leiar - kunnskap om tilhøvet mellom styring og leiing, og vekselverknad mellom eksterne og interne rammevilkår - evne til å reflektere kring særlege leiaroppgåver i kyrkja, med vekt på arbeidet med gudstenester og gudstenestefornying, samspelet mellom rådsvalde, tilsette og friviljuge og kyrkja som ein kunnskapsorganisasjon. Evaluering Evaluering skjer på grunnlag av innleverte refleksjonsnotat i samband med kvar av samlingane. Til slutt skriv kursdeltakarane eit essay med temaområde gjevne på førehand. Fullført kurs blir evaluert til stått/ikkje stått. Kort innhaldsskisse Kurset freistar å gje ei fordjupa forståing av pastoral leiing i eit tid med store strukturelle endringar i Den norske kyrkja. Ulike dimensjonar innanfor leiingsfeltet vil bli tematisert. Gjennom eit lokalt basert prosjektarbeid er føremålet å gje kursdeltakarane høve til å utvikle eiga leiaråtferd under rettleiing. litteratur og semesteravgift kjem i tillegg. Ein rår til å søkje arbeidsgjevar om permisjon i 10 veker. Prostane som godkjenner søknader må vere merksame på at dei med dette òg seier ja til å ta på seg eit ansvar for å følgje opp kursdeltakarar lokalt. Dette inneber å vere til stades nokre gongar i avtala situasjonar der kursdeltakaren utøver ulike former for leiing, til dømes i samanheng med gudsteneste eller sokneråd, og medverke i drøfting av situasjonane etterpå. Den som søkjer, må gjere prosten merksam på dette. Påmeldingsfrist: 15. september 19 Kurset har fire studieveker. Arbeidsforma i dei felles samlingane vil vere ein kombinasjon av førelesingar, casedrøftingar, gruppearbeid og vegleiing. Ei studieveke er tilrettelagt lokalt med vegleiingsoppfølging. Ei veke vil vere ein ekskursjon til Helsinki, Finland. Døgn pr. deltakar 19 Studieplassar 25 Økonomi og permisjon Kursavgift: kr ,. Dette dekkjer opphald og mat på kursopphalda i tillegg til utanlandsreise. Innanlands reise,

20 Kompetansekatalogen 2013 Vidareutdanningskurs om trusopplæring i kyrkjelydane i Døveprostiet Hege R. Lønning og Michael Hoffmann 20 Døveprostiet og MF planlegg eit etter- og vidareutdanningskurs, men kva er eigentleg Døveprostiet? Hege: Døvekyrkja består av Døvekyrkja sitt fellesråd og døveprostiet, der prester men også kateketar, trusopplærarar og diakon er tilsett. Døveprostiet er eit prosti under Oslo bispedøme, men dekkjar heile landet frå Nordkapp til Lindesnes. Det er ikkje lenge sidan vi var 4 eigne kyrkjelydar, men nå er vi på veg mot 8. Tromsø ble sjølvstendig 1. juni og neste år kjem kanskje Sandefjord og så står Kristiansand for tur. Døvekyrkja er kyrkje av alle døve og høyrselshemma medlemmar i Den norske kyrkja og for alle som bruker norsk teiknspråk. Norsk teiknspråk er eit sjølvstendig norsk språk som brukast av sirka i Noreg, det vil sei at det er fleire som bruker teiknspråk dagleg enn samisk. Berre sirka 5000 av dei som bruker teiknspråk er hørselshemma, men også barn til døve har for eksempel teiknspråk til morsmål. Det er også ei utfordring med å finne kvalifiserte medarbeidarar som kan både kyrkjelege fag og teiknspråk og som klarer mykje reising og i eit stort distrikt. Alle medarbeidarar hos oss får tilbod om 60 studiepoeng vidareutdanning dei første tre åra, enten i teiknspråk eller i kyrkjelege fag. Mange opplever teiknspråk og visuell trusopplæring som veldig spennande og motiverande, men det er også ei utfordring. Skal ein kunne gjøre ein god jobb i Døvekyrkja, må ein ha teiknspråkkompetanse tilsvarande 60 studiepoeng som eit Norsk teiknspråk har ikkje noko eiga skriftspråk og låner difor skriftspråket frå norsk. Likevel er norsk skriftspråk og ikkje minst norsk talespråk framandspråk for alle som har teiknspråk som morsmål. Alle som bruker teikn kan bli medlem hos oss. Du er koordinator for trusopplæringa i Døvekirken, kva er dei største utfordringane der? Hege: Det er vanskeleg å bestemme seg kor ein skal starte. Det er mange utfordringar. Vi har for eksempel ikkje heile Bibelen tilgjengeleg på teiknspråk. Så langt finnast berre Lukasevangeliet. Difor er vi nå i ferd med å avslutte omsetjinga av kjernetekstane i trusopplæringa. Vi kan også ikkje berre gå til eit forlag som IKO og bestille materiell. Vi må lage det sjølv. Det var først i 1995 at vi fekk ei eiga prøveliturgi på teiknspråk. Då «alle kyrkjelydane» fekk ny gudsteneste var ikkje vi med heller, men fram til 2015 skal vi også klare dette.