ÅRSMELDING Vi får Telemark til å gro

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2012. Vi får Telemark til å gro"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2012 Vi får Telemark til å gro

2 gjensidige.no/landbruk benytt deg av dine medlemsfordeler Årsmelding 2012 A20782/09.11/Foto: Sverre Jarild Vi kjenner bondens hverdag og følger nøye med i utviklingen i landbruksnæringa. Vi har god kompetanse på nye næringsvirksomheter knyttet til landbruket. Alle de store organisasjonene i landbruket har fornyet sitt samarbeid med Gjensidige i langsiktige avtaler. Over 70 % av alle bønder i Norge er forsikret hos oss. Vi jobber med helse, miljø og sikkerhet og forebygging av skader for at du skal være trygg i hverdagen. Ditt engasjement i HMS gir deg trygge omgivelser og bedre og billigere forsikringer. Bruk medlemsfordelene dine og få gode rabatter og fordeler du også. Kontakt oss på 03100, se gjensidige.no/landbruk eller kom innom vårt kontor.

3 BONDESANGEN All kultur er dyrken - først og fremst av jord, der er moderstyrken, først bak plogen gror samfunnslivet frem, bygd og by og hjem, første bonden var hele landets far. Sterk som havets bølge, Norges Bondestand, sine fedre følge, tro mot Gud og land. Bølg til tegn derpå blad og aks og strå, bølg fra støl til strand om vårt fedreland. Innhald Årsmøtet Æresmedlem... 7 Tillitsvalde i fylkeslaget... 7 Representasjon... 8 Fylkeskontoret Styret sitt arbeid Saker til høyring Samfunnskontakt Organisasjonsarbeid Prosjekt Meldingar Rekneskap Medlemsoversikt Leiar og kasserar i lokallaga Rekneskapskontor /-lag

4 Rovdyrforvalting, fjell og utmark, sentral landbruksmelding, landbruksmelding for Telemark, stortingsvalet Bjarne Leonhardsen, 1. varamedlem til styret i Norges Bondelag, innleidde til debatt om ny stortingsmelding om mat og landbruk, situasjonen føre jordbruksforhandlingane, HMS kampanjen, landbrukets påskekampanje og andre aktuelle saker i Norges Bondelag. I tilknyting til Sølverød og Leonhardsen sine foredrag, årsmelding og rekneskap blei mange aktuelle saker tatt opp. Årsmøtet vedtok arbeidsplan for : Hovudstrategi for Telemark Bondelag: Skaffe yrkesutøvarane i landbruket likeverdig inntekt og fritid jamført med andre grupper Utvikle lønsam næringsverksemd basert på gardens samla ressursar Vere haldningsskapande i opinionen, i allianse med andre der det høver Utvikle eigen organisasjon Dette vil vi oppnå ved å prioritere følgjande arbeidsoppgåver: Kontakt fylkeslag lokallag Media/kommunikasjon Årlege arrangement Utdanning og kompetanse/rekruttering Politisk arbeid Jordbruksforhandlingane 2012 Landbruksbasert næringsutvikling Areal- og grunneigarsaker Rovviltforvaltning Årsmøtet vedtok følgjande fråsegner: Ann Kristin Teksle (t.v.), styremedlem Telemark Bondelag, rådgjevar Jan Thorsen, Telemark fylkeskommune og Lise Wiik, leiar av hovudutval for næringsutvikling. Årsmøtet 2012 Telemark Bondelag hadde årsmøte på Bø Hotell, Bø 16. og 17. mars Møtet starta fredag kveld med ope temamøte: Velkommen til bords i Telemark, ny landbruksmelding for fylket moglegheiter og prioriteringar. Lise Wiik, leiar av hovudutval for næringsutvikling i Telemark fylkeskommune innleia. Ordinært årsmøte laurdag. Møteleiar, Tone Edland, ønskte vel møtt til årsmøtet. Det møtte 23 representantar frå 19 lokallag. I tillegg til styret møtte det representantar frå Telemark Bygdekvinnelag og styret i Norges Bondelag og Telemark Bondelag, i alt 32 representantar. Frå Norges Bondelag møtte 1. varamedlem til styret, Bjarne Leonhardsen frå Troms. Innkalling og sakliste blei samrøystes godkjent. Mathias Kleppen, Hjartdal og Johan Tudal, Siljan blei valt til å skrive under protokollen. Årsmelding blei samrøystes vedtatt og rekneskapen blei tatt til orientering. Årsmøtet gjorde også vedtak om godtgjering til tillitsvalde i fylkeslaget. Fylkesleiar Kjell A. Sølverød heldt tale til årsmøtet og var innom følgjande tema: Sats på landbruket i Telemark Årsmøtet i Telemark Bondelag ser svært positivt på at det skal lages ei egen landbruksmelding for Telemark. Rammevilkåra for landbruket blir lagt nasjonalt.. Vi ser det som viktig at vi legger innsatsen på de områdene som vi kan påvirke lokalt i fylket. Årsmøtet peker på følgende som sentrale tema i den planlagte meldinga: Styrke og utvikle eksisterende produksjons- og fagmiljø i landbruket i fylket 4 5

5 Søve videregående skole må styrkes som arena for utdanning og faglig utvikling for telemarkslandbruket. Vi ønsker flere og bedre kompetansehevende tiltak i landbruket. Spre positiv kunnskap om landbruket i Telemark, spesielt til barn og ungdom Styrke rekrutteringa til landbruksnæringa Få et sterkere jordvern i arealforvaltninga i kommunene Bidra til bedre vilkår for bruken av grasareal og beiteområde, spesielt utmarksbeite Utvikle utmarksnæringene i Telemark Utvikle landbrukets rolle som energiprodusent Bygge Telemark som varemerke for produkter og tjenester fra vårt lokale landbruk Årsmøtet forventer ei satsing på landbruket i Telemark med konkrete mål for utvikling av næringa, basert på fylkets ressursgrunnlag. Miljøverndepartementet uten tillit i rovviltforvaltninga Årsmøtet i Telemark Bondelag reagerer svært kraftig på Miljøverndepartementets (MD) overprøving av Rovviltnemndas vedtak om hvor mange gauper som kan felles under kvotejakta i region 2. Måten det har skjedd på og argumentene som er brukt, gjør at vi ikke lenger har tillit til den politiske ledelsen i Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet har ikke tilstrekkelig faglig grunnlag for å gjøre om nemndas vedtak. Den nye beregningsmodellen som en støtter seg på i omgjøringsvedtaket, er ikke skikka til å brukes på regionnivå. Det er også slått fast av Direktoratet for naturforvaltning i deres kommentar til modellen. Fastsetting av fellingskvote må i all hovedsak skje på grunnlag av tilgjengelig kunnskap som er samla inn og bearbeidet i regionen. Pr i dag tilsier denne lokale kunnskapen at gaupestammen i region 2 ligger godt over målet på 12 årlige ynglinger. Nemndas opprinnelige vedtak om en fellingskvote på 32 dyr var basert på denne kunnskapen, samt på det faktum at antallet sau tatt av rovdyr i Telemark har økt siste år, fra et allerede høyt nivå. Det mest alvorlige i MDs vedtak er likevel at det fullstendig undergraver forutsetningene i Stortingets rovviltforlik fra i fjor. I dette forliket fastslår Stortinget at rovviltnemndenes syn skal tillegges betydelig vekt. Poenget med forliket var videre å redusere konfliktnivået i utmarka. Med si uakseptable overprøving har Miljøverndepartementet overkjørt den regionale rovviltnemnda fullstendig og sterkt bidratt til å øke konfliktnivået i utmarka. På dette grunnlaget uttaler årsmøtet i Telemark Bondelag mistillit til den politiske ledelsen i Miljøverndepartementet. Æresmedlem Olav K. Jørgedal vart utnemnd til æresmedlem i Han fekk Kongens fortenestemedalje i sølv i Tillitsvalde i fylkeslaget Styret: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan, leiar Tone Edland, 3895 Edland, nestleiar Morten Rogn, 3960 Stathelle Lars Vassend, 3914 Porsgrunn Ann Kristin Teksle, 3830 Ulefoss Anne Birgit Sollid, 3848 Morgedal, Telemark Bygdekvinnelag (Telemark Bygdeungdomslag har ikkje hatt aktivitet i 2012) Vararepresentantar: 1. Ingebjørg Håvardsrud, 3650 Tinn Austbygd 2. Eivind Klevar, 3812 Akkerhaugen 3. Ragnhild Fuglestveit, 3766 Sannidal Arbeidsutval: Kjell A. Sølverød Tone Edland Amund Johnsrud / Line E. Bringe Utsendingar til årsmøtet i Norges Bondelag: Tone Edland, 3895 Edland Ann Kristin Teksle, 3830 Ulefoss Morten Rogn, 3960 Stathelle Vararepresentantar: 1. Lars Vassend, 3914 Porsgrunn 2. Eivind Klevar, 3812 Akkerhaugen 3. Ragnhild Fuglestveit, 3766 Sannidal Aksjonsutval: Styret fungerer som aksjonsutval og kan om nødvendig utvide utvalet med 2 medlemmer. Møteleiar for årsmøtet i 2013: Nestleiar i styret. 6 7

6 Grøntutval: Morten Rogn, 3960 Stathelle, leiar Kjetil Nyhus, 3810 Gvarv Tone Ness, 3810 Gvarv Auver Minnesjord, 3714 Skien Ivar Gulseth, 3716 Skien Ann Kristin Teksle, 3830 Ulefoss Vararepresentantar: Harald Myrene, 3800 Bø Roar Meen, 3711 Skien Korn- og frøutval: Lars H. Roe, 3812 Akkerhaugen, leiar Terje Lien, 3739 Skien Christian Ramberg jr, 3800 Bø Dagfinn Sem-Jacobsen, 3677 Notodden Jon Midtbø, 3800 Bø Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, Telemark Frøalslag, Felleskjøpet Agri og prosjekt Økokorn vert inviterte til å stille med kvar sin representant i utvalet. Valnemnd: Åge Vrålstad, 3750 Drangedal vararep. Claus Bergsland, 3960 Stathelle Erik Hesby Håtveit, 3848 Morgedal vararep. Kirsti Sandland, 3891 Høydalsmo Ester Ryen Traen, 3656 Atrå vararep. Lars S. Tveitan, 3683 Notodden Anne Grethe Evju, 3810 Gvarv vararep. Per J. Obrestad, 3930 Ulefoss Øyvinn Lund, 3721 Skien vararep. Tormod Høiseth, 3748 Siljan Representasjon Telemark Landbruksselskap, styret: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Dyrsku n Arrangement, styret: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Fylkesmannen i Telemark, Kontaktutval: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Amund Johnsrud / Line E. Bringe Kontaktutval for rovviltsaker i Telemark Tone Edland, 3895 Edland/Ann Kristin Teksle, 3830 Ulefoss Landbrukets HMS-teneste, Regiongruppe Telemark: Ann Kristin Teksle, 3830 Ulefoss Per Ballestad, 3716 Skien Ove Kringlegarden, 3895 Edland Amund Johnsrud / Line E. Bringe Gjensidige. Samarbeidsforum, Vestfold, Buskerud, Telemark, Agder: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Tone Edland, 3895 Edland Amund Johnsrud / Line E. Bringe Gjensidige, Region Syd, Eigarutvalet: Bergit Li, 3800 Bø Distriktsrådet for HV-03 (felles for Telemark og Buskerud): Per G. Spiten, 3614 Kongsberg vararep.: Lars Vassend, 3914 Porsgrunn Innovasjon Norge. Regionstyre for Telemark: Tone Edland, 3895 Edland Ressursgruppe for Søve vidaregåande skule Amund Johnsrud / Line E. Bringe Styret for stipendiefondet: Leiaren i Telemark Bondelag, leiaren i Telemark Bygdeungdomslag og ein representant frå AT Skog. Samarbeidet med samvirkeorganisasjonane. Samarbeidsrådet Aust, forum for organisasjonsansvarlege: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Amund Johnsrud / Line E. Bringe Norges Bondelag - representantskapet: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Norges Bondelag styret: Synne Vahl Rogn, 3960 Stathelle Norges Bondelag fagutval for Inn på tunet: Vetle Øverland, 3739 Skien Prosjekt mjølk i Telemark. Styringsgruppe: Kjell A. Sølverød og Amund Johnsrud Kartlegging av naturbasert reiseliv og utmarksnæring i Telemark. Prosjekt AT Skog / Faun Naturforvaltning, styringsgruppe: Kjell A. Sølverød, Amund Johnsrud (vara) 8 9

7 Prosjekt Nytt areal til frukt, styringsgruppe: Amund Johnsrud, 3803 Bø Prosjekt Fadderordning frukt, styringsgruppe Amund Johnsrud, 3803 Bø Ny landbruks- og matmelding for Telemark Referansegruppe: Kjell A. Sølverød Prosjektgruppe: Amund Johnsrud Fylkeskontoret Telemark Bondelag har kontor på Brenna og leiger lokale av Sauherad kommune. Bondelaget er samlokalisert med Midt-Telemark landbrukskontor, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells og Nortura. Post- og besøksadresse: Landbrukets hus, Bøvegen 271, 3810 Gvarv Telefon: E-post til Telemark Bondelag: Telemark Bondelag sine heimesider: Felles portal for Landbrukets hus: Kontoret er Norges Bondelag sitt sekretariat i Telemark. Kontoret utfører sekretærarbeid for Telemark Bondelag og Telemark Bygdekvinnelag. Kontoret er til teneste for lokallag og medlemmer så langt det er mogleg. Amund Johnsrud var organisasjonssjef og dagleg leiar av kontoret til 1. september da Line Elisabeth Bringe overtok som organisasjonssjef. Bergit Li er førstekonsulent. Norsk Landbruksrådgiving Østafjells utfører ein del sekretærarbeid for grøntutvalet. Telemark Bondelag har avtale om rettshjelp med følgjande advokatar: Advokat Nils Juel Postboks 14, 3831 Ulefoss tlf , e-post: Advokatene Skjelbred, Schelver, Husaas og Klausen v/advokat Lars Skjelbred Postboks 339, Sentrum, 3701 Skien tlf , e-post: Advokat Torkel Moen Møterett for høgsterett Postboks 3059 Handelstorget, 3707 Skien Tlf , e-post: Styret sitt arbeid Det er i 2012 halde 9 styremøte og handsama 37 saker. Dei viktigaste sakene er: Saker til høyring 1. Jordbruksforhandlingane 2012 Fråsegna er behandla av styret i Telemark Bondelag på møte 7. mars. Vi har mottatt fråsegner frå 15 av 22 lokallag og frå dei to fagutvala våre, for korn og frø og for grønt. Fylkesstyret hadde drøftingsmøte med representantar for dei fleste andre landbruksorganisasjonane i fylket den 9. februar. Det vart gjennomført tre regionmøte med innleiingar av representantar for Norges Bondelag, som oppstart på studiearbeidet i lokallaga. 1. Oppsummering av dei mest prioriterte tiltaka Våre hovudprioriteringar ved jordbruksoppgjeret 2012 er: 1. Styrkje økonomien i bruk og produksjon av grovfôr og i beitebruken Det er svært viktig med betre lønsemd på desse områda for å nå målet om auka landbruksproduksjon på norske ressursar, og for å ha landbruksproduksjon over heile landet. 2. Styrkje tollvernet Eit meir robust tollvern er ein avgjerande føresetnad for å sikre avsetning og prisuttak i marknaden. 3. Investeringspakke for små og mellomstore bruk Det er nødvendig med ei målretta investeringspakke for å halde på produksjonen i sårbare område som Telemark. Er også viktig for investeringar til dyrehelse og arbeidsmiljø/hygienekrav. Desse investeringane bidrar ikkje til betre lønsemd eller høgare inntekt i seg sjølv, og dei er jamt over tyngre å bere for små og mellomstore bruk enn for bruk med stor produksjon. 4. Telemark må få same tillegg som Agder for Distriktstilskot gris (I dag 1,10 kr/kg) Få svineprodusentar i Telemark (om lag 30), gjer produksjonsmiljøet sårbart. Samtidig er den landsdekkjande grisen viktig for den politiske legitimiteten i næringa. Vilkåra for svinehald er ganske like i Telemark og Agder. 5. Styrking av kornøkonomien med eit nytt distriktstilskot For å kompensere for dårlegare avlingsnivå, ein lågare utbetalingspris og driftsulemper. Omlag 55 prosent av kornarealet ligg i sone 3 og oppover. Skal vi nå 10 11

8 målet om ein auka matproduksjon i Norge, er det nødvendig å styrkje produksjonsvilkåra for korn i desse områda. Fram mot Jordbruksoppgjeret 2013 bed vi om: Eigne statistikkgrupper for Agder/Telemark Som eit grunnlag for å målrette og effektivisere verkemiddelbruken i jordbruksavtalen betre overfor Agder og Telemark, bed vi om at ein finn fram og gjer meir bruk av felles regionvise tal for dei tre fylka. Gjennomgang av sonesatsar for arealtilskot grovfôr Utflating av tilskot mellom dei ulike sonene har ført til at driftsulemper i dei høgare sonene ikkje vert tatt nok omsyn til. 2. Bakgrunn og føresetnader for høyringsfråsegna Jordbruksforhandlingane i 2012 vert testen på kor villig Regjeringa er til å konkretisere ambisjonane og måla i den nye stortingsmeldinga Velkomen til bords gjennom bruk av verkemidlane i jordbruksavtala. Oppgjeret i år vil leggje føringar for korleis innhaldet i stortingsmeldinga skal tolkast i åra som kjem. Derfor er det særleg viktig for Norges Bondelag å teste ut forhandlingsrommet i år. Samtidig må organisasjonen ha ei oppfatning av kor grensa går når det gjeld å ta medansvar for forhandlingsresultatet, ved å skrive under avtala. Telemark Bondelag meiner at brot er eit reelt alternativ viss landbruket ikkje oppnår eit tilstrekkeleg godt resultat gjennom forhandlingane. Vi meiner den svært høge produktivitetsveksten vi har hatt i landbruket over fleire år ikkje lenger går saman med andre mål for landbrukspolitikken som desentralisert produksjon og variert bruksstruktur. Veksten kan ikkje lenger vere høgare enn for samfunnet rundt oss. Framtidig produktivitetsvekst må vidare kome bonden til gode på ein heilt annen måte enn den gjer nå. Den nye stortingsmeldinga om mat og landbruk peikar på at utviklinga for landbruket er særleg urovekkjande i nokre område, i høve til å oppnå målet om eit aktivt landbruk over heile landet, Telemark og Agder er nemnt blant desse områda. Vår region har dei lågaste jordbruksinntektene (Telemark: Kr Landet: Kr Kjelde: SSB, 2009), og er blant dei med den raskaste takten i bruksnedlegging. Vi ventar at den nye jordbruksavtala vil innehalde målretta satsing for å motverke denne utviklinga i våre fylke. I fråsegna vår kjem vi med konkrete framlegg til korleis denne målrettinga kan skje innanfor ramma av den nasjonale landbrukspolitikken. I fråsegna til jordbruksforhandlingane legg fylkesstyret avgjerande vekt på desse føresetnadene: Inntektsgapet mellom bønder og andre sektorar er altfor stort. Vi tar Regjeringa på ordet når dei seier dei skal vidareutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket. Vi merker oss særskilt formuleringa i den nye stortingsmeldinga - Velkomen til bords!: gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene. Kostnadsauken knytt til driftsmidlar som energi, gjødsel, kraftfôr og renter må bli kompensert fullt ut. Utfordringane i Telemark kan ikkje bare bli løyste ved å leggje til rette for større einingar. Det må framleis vere mogleg å oppretthalde fleire mindre produksjonar på kvart bruk. Utvikling er meir enn auka volum. Effektivitetsomgrepet i jordbruket må omfatte evna til å ta i bruk all ressursar på bruket der dei er. Vidare legg vi vekt på at: Det er stor trong for investeringar i næringa Regjeringen har som mål å auke matproduksjonen med 20 % på 20 år. Det er ei kjempeutfordring å rekruttere nye generasjonar til landbruket. Klimautfordringane tilseier ei heilt nødvendig omlegging til fornybar energi. Under føresetnad av betre rammevilkår kan landbruket bidra mykje til ei slik omlegging. Omfordeling av budsjettmidlar mellom produksjonar må ikkje føre til inntektsnedgong hos nokon/er ikkje akseptabelt. Omlegging av statistikkgrunnlaget. Talgrunnlag og inndeling for jordbruksoppgjeret Som eit grunnlag for å målrette og effektivisere verkemiddelbruken i jordbruksavtalen betre overfor Agder og Telemark, bed vi om at ein finn fram og gjer meir bruk av felles regionvise tal for dei tre fylka, framfor å leggje Telemark inn i ein stor Austlandskategori, og Agder til Rogaland. Dette er spesielt viktig for statistikk som måler utviklinga av volum i dei enkelte produksjonar og for inntektsutviklinga i dei same produksjonane samla, og på referansebruksnivå. Soneinndeling, grovfôr Vi opplever at pga. utflating av tilskot mellom dei ulike sonene vert ikkje driftsulempene i dei høgare sonene tatt nok omsyn til, (klima og arrondering). Fram mot neste års forhandlingar bør det gjennomførast ei kartlegging for å oppdatere klassifiseringa, slik at ein kan auke skilnaden i sonesatsane. Evt, vurdere å innføre alternative ordningar, som i staden tar utgangspunkt i kriterium knytt til det enkelte gardsbruk. 3. Pris Det er viktig at ein stor del av inntektene i landbruket blir tatt ut gjennom priser på landbruksprodukta. Prisauken bør dekke meir enn den årlege kostnadsauken, slik at budsjettmidlane kan brukast til å oppnå politiske bestemte prioriteringar og mål for landbruket. I Norges spesielle situasjon, med høgt kostnadsnivå, er to element avgjerande for prisuttaket: 12 13

9 Norge må halde på, og styrkje importvernet. Avgjerande her er å nytte ut handlingsrommet i WTOs Uruguay-avtale til å kunne veksle mellom krone- og prosenttoll. I Innst. S. nr. 43 ( ) om Stortingets behandling av resultatet av Uruguay-runden i Gatt, er det slått fast at Norge til ei kvar tid skal bruke den mest gunstige av disse tollsatsane, for å sikre landbrukets tollvern. Vi må halde på, og styrke ei effektiv marknadsregulering. Mål- og marknadsprisar, prisforhold Generelt viser vi til innspel frå marknadsregulatorane og oppdaterte prognosar for marknadsbalanse. 4. Budsjettoverføringar Innspela vi får frå lokallaga, er klare på prioriteringane når det gjeld generelle budsjettoverføringar: 1. Arealtilskot, husdyrtilskot, beitestilskot, med direkte inntektsverknad 2. Investeringsverkemidlar 3. Midlar til velferdstiltak Beitetilskotet spesielt: I tillegg til å gi direkte inntektsverknad, fører beitetilskotet til aktiv bruk av innmarks- og utmarksbeite. Blant tilleggsgoda norske bønder leverer til samfunnet, er vedlikehald av kulturlandskapet og å hindre gjengroing. Beitande dyr i inn- og utmark er det som sel norsk landbruk aller best. Vi gjentar derfor forslaget vi har saman med Aust-Agder og Vest-Agder. Her presiserer vi at utprøvinga av ordningane på prosjektbasis i fylka våre bør danne grunnlag for å gjere dei varige og landsdekkjande etter prosjektperioden: Forsøksordning beitetilskudd i Agder og Telemark: Beitetilskuddene på innmark og i utmark økes med henholdsvis kr. 200 for storfe og kr. 75 for småfe. Økt beiting er avgjørende for ivaretakelse av kulturlandskapet. Samtidig er økt beiting et viktig tiltak i klimapolitikken. Et 5-årig forsøk vil gi verdifull kunnskap om denne typen tilskudds effekt på kulturlandskap og klima, og i hvilken grad tilskuddet medfører endring av antall dyr på beite. Det er særleg viktig å få fleire storfe ut på beite, jf også NBs krav om å styrkje produksjonen av storfekjøt. Kostnaden for prosjektet er nødvendigvis usikker, og vil avhenge av tilslag og interesse blant produsentane. Samla tal storfe i dei tre fylka pr er ca Samla tal sau/lam i dei tre fylka pr er ca Fleire driftstilskot pr. bruk Det er innført to driftstilskot for føretak med kumjølkproduksjon og ammekyr i spesialisert kjøtfeproduksjon. Modellen med driftstilskot til fleire produksjonar pr. bruk bør utvidast til andre kombinasjonar, også, slik som sau/ammekyr. Det vil styrkje dei bruka som har eit mangesidig driftsopplegg. Ei utviding med fleire driftstilskot pr. bruk kan kombinerast med å innføre eit samla tak for kva ein kan få av driftstilskot. Arealtilskot, grovfôr Arealtilskotet til grovfôr bør aukast, og ein kan samtidig løfte avgrensinga av det første intervallet opp til 300 dekar, men ikkje høgare. Det vil styrkje økonomien noko for dei som satsar innan dei beitebrukande kjøtproduksjonane, samt for mjølkeprodusentane. Ei differensiering over/under 300 dekar vil etter vår vurdering ivareta ein tilfredsstillande strukturprofil. Auken i tilskot må kome som friske budsjettmidlar, og ikkje som resultat av ei omfordeling. Grovfôrproduksjon for gris bør få arealtilskot. Dette pga. kravet om grovfôrtilskot i fôringa. Omfanget er opptil 1 da pr. årspurke, i kombinert produksjon. Arealtilskot, korn Vi meiner at differensieringa av arealtilskotet over/under 800 dekar bør halde fram. Differensieringa i satsane for arealtilskot bør også vere på same nivå som i dag. Fraktordningar Utjamning av fraktkostnader er avgjerande for å kunne ha eit landbruk over heile landet, uavhengig av avstanden mellom bonden og mottaksanlegget. Vi må unngå at anleggstrukturen styrar strukturen i primærproduksjonen. Å halde ein lønsam desentralisert produksjon handlar også om risikospreiing ved avlingsskade, sjukdomsutbrot o.l. Systemet for fraktordningar for slakt må styrkast Frakttilskot for korn og kraftfôr må styrkast, med størst vekt på stadfrakttilskotet Det bør bli innført ei ordning med frakttilskot for frukt, bær og grønsaker til konservesindustri. Ordninga vil ha ein distriktsprofil og støtte produksjon som har stor avstand til fabrikk Prisnedskriving, korn til kraftfôr Tilskotet til prisnedskriving bør vidareførast på same nivå som i dag, evt. justerast for å sikre intensjonen i ordninga. Dette tilskotet er eit verkemiddel som skal utlikne kraftfôrkostnadene mellom grasog kornområda i Norge, og sikre at fôrkorn blir levert til godkjente mottak framfor å bli brukt i heimemaling. Denne varestraumen er viktig å halde på for å unngå sentralisering av dei kraftfôrkrevjande produksjonane til kornområda, og press for meir import av kraftfôr

10 5. Skatt/avgift Avgifter Avgiftsnivået i norsk landbruk må reduserast monaleg Det vil på ein direkte måte styrkje økonomien på alle gardsbruk, og har også ein positiv fordelingsmessig effekt til fordel for mindre og mellomstore bruk. Avgifter som kan reduserast eller fjernast: Miljøavgift på sprøyteveske Miljøavgift på diesel Dokumentavgift, ved generasjonsskifte. Denne avgifta bør delast i ein næringsdel og ein privatdel. Redusert moms på biovarme for å styrkje konkurransekrafta til bioenergi. Alternativt må inntektene staten har frå avgiftene i landbruket bli tilbakeført til næringa. Desse inntektene bør brukast til FoU i landbruksnæringa. Gode føremål er forskings- og forsøksverksemd i Norsk landbruksrådgiving og utvikling av biodrivstoff frå landbruket. Kostnader ved ubygging av strømnett pga utbygging av driftsbygningar i landbruket må vere netteigars ansvar. Næringsinntekt - landbruk Definisjonen av kva som er inntekt frå landbruksnæring må bli utvida til å omfatte tilleggsnæringar. I dag må inntekt t.d. frå IPT-verksemd resultatbereknast separat. Reglane må endrast slik at dette kan slåast saman. Det vil m.a. gi betre moglegheit til å nytte jordbruksfrådraget, også på bruk med lita inntekt frå tradisjonelt jordbruk. Jordbruksfrådraget Ein bør utvide grunnlaget for jordbruksfrådraget utover dei endringane som kom i Til dømes ved å ta inn inntekt frå utmarksnæring. Tilleggsnæringane det er snakk om, må ha utgangspunkt i gardens ressursar, slik at ein får ei avgrensing mot generell næringsverksemd. Utvida landbruksbegrep Det vil bety mykje å få endra begrepet tradisjonelt landbruk til også å omfatte utmarksnæringar som jakt, fiske, landbruksbasert turisme m.v. Det vil utløyse ny verksemd som i dag vert hindra av avgrensingar i lovar og regelverk, slik som i Planog bygningslova, verneforskrifter o.l. 6. Næringsutvikling og kapitaltilgang Investeringspakke, små og mellomstore bruk Vi bed om at det vert utforma ei særskilt investeringspakke der målgruppa er etter måten små og mellomstore bruk, men som ofte har eit variert ressursgrunnlag, m.a. utmarksressursar. Det må til konkrete tiltak raskt for at desse bruka ikkje skal forsvinne som sjølvstendige brukseiningar. Vi ser det som naturleg at eit krav om ei eiga investeringspakke tar utgangspunkt i Jordbrukets krav frå Jf kravdokument 2010, kap 6.1: For å stimulere til sysselsetting i distriktene, hindre fraflytting og at jordbruksarealer i distriktene går ut av drift foreslår Jordbrukets forhandlingsutvalg at det utarbeides en ekstraordinær tiltakspakke for investeringer i mindre driftsbygninger for grovfôr-basert husdyrhold. Tiltakspakka forutsettes finansiert utenfor inntektsramma, og går over fire år ( ). Forhandlingsutvalget ber om at det avsettes 100 millioner kroner årlig til dette formålet. Tiltakene må tilpasses driftsstørrelser som sikrer en god utnyttelse av grovfôrarealene og legger til rette for beiting. ( ) Kravet vart avvist av Staten ut frå ei grunngjeving om at føresetnaden for finansieringa gjer at tiltaket ligg utanfor Jordbruksforhandlingane sitt mandat, Norges Bondelag må sikre at det vert grunnlag for reelle forhandlingar om etablering av tiltaket nå. Behovet for ei målretta investeringspakke har blitt enda meir tydeleg i tida etter siste jordbruksoppgjer. Dei mange små og mellomstore bruka er dessutan svært viktige for å oppretthalde og vidare auke matproduksjonen. Får å få gjennomslag i forhandlingane for kravet om ei investeringspakke, foreslår vi at det kan knytast opp mot ei utvikling av driftsplanar som ser på det samla ressursgrunnlaget på eigedomen. Dette er tiltak som er kjente frå før, som Betre Bonde- og NUG-kurs. Vurdere avgrensinga Grensa for bruk som skal omfattast av pakka kan vurderast meir i detalj før ein konkluderer. I 2010 var forslaget mynta på investeringar i mjølkefjøs og driftsbygningar for ammekyr på inntil 25 kyrplassar, og sau på inntil 100 plassar. Ein bør spesielt sjå på forholdet mellom tak på høvesvis kyr og sau på nytt, og heve grensa for vinterfôra sau til 150. Det må vidare avklarast kor ein set grensene for eventuelle kombinasjonar av dei aktuelle produksjonane på eit bruk. Det same gjeld kor maksimum tilskotssats bør ligge. Den generelle BU-ordninga Det er behov for auka rammer i den generelle BU-ordninga inklusive rentetøtteordninga, for å ha midlar til fleire gode satsingar og tiltak. Vi må unngå at søknader vert avvist/utsett pga. at den årlege løyvinga til fylket er brukt opp før året er omme. Fondsordning med skattefordel Det bør etablerast ei investeringsfondsordning med skattefordel og renter. Fondet bør følgje garden og ikkje brukaren, m.a. for å lette investeringar. Det må verte lovleg å leggje inntekter frå gardens samla ressursar inn i fondet. Skattefordelen bør vere som i skogfondsordninga. Det kan vurderast om fondsordninga bør rette seg spesielt mot investeringar som gir 16 17

11 ein miljøfordel i gardens produksjon, ikkje minst grøfting. Fondsmidlane kan med fordel knytast opp mot investeringar som skal aktiviserast. Andre poster under Landbrukets utviklingsfond (LUF) Kompetanse Posten på 20 mill. kr til kompetanseheving, etter- og vidareutdanning, rekruttering og likestilling bør vidareførast på om lag same nivå som i dag. Norges Bondelag bør vidare sjå nærare på korleis ein kan samarbeide om kompetansearbeidet internt mellom landbruksorganisasjonane og med Fylkeskommunen. sidan den har fått meir ansvar for vaksenopplæringa, som eit resultat av forvaltningsreforma. Skogbruk Skogbrukstiltak bør framleis vere ein del av verkeområdet til LUF. Det trengst investeringsordningar til skogkulturtiltak, skogbruksplanlegging og til skogsbilvegar Rådgiving/forsking Norsk landbruksrådgiving bør få auka sitt tilskot over jordbruksavtala. Kvaliteten på deira rådgiving får direkte konsekvensar for bondens lønsemd og utviklingsarbeid. Kompetansen hos, og rådgivinga til Norsk landbruksrådgiving er samtidig ein viktig faktor for å få til næringsutvikling på gardsbruka. Vi meiner dei bør få meir midlar til slikt utviklingsarbeid, framfor å la prosjekt og tiltak bli gjennomførte i offentleg regi. Når det gjeld finansiering av FoU i landbruket viser vi vidare til forslaget vårt i kap. 4, første avsnitt, om øyremerking av miljøavgifter. Driftsplanlegging Det er i behov for å utvikle rådgivingsordningar for oppfølging og vidareutvikling av produsentar i landbruket, spesielt i forhold til større investeringar. Vi ser at det også trengst betre og meir systematisk kontakt mellom dei som driv driftsplanlegging og saksbehandlarane i kommunane og Innovasjon Norge., slik at desse får best mogleg grunnlag for behandlinga av investeringssøknadene dei mottar. 7. Økologisk landbruk Økologisk produksjon Styrking av økonomien må først og fremst skje gjennom ein meirpris for produkta. Økologisk produksjon må kanaliserast til område der dei agronomiske føresetnadene ligg godt til rette for det, ein bør unngå at økologisk produksjon skjer i marginale område. Ein bør stimulere til meir økologisk kornproduksjon. Pr i dag er det ein flaskehals at det manglar økologisk frø og såkorn innanfor fleire sortar. Reglane i Norge for krav til økologisk, er for strenge og firkanta. Dette er ein flaskehals som hindrar volumvekst i den norske økologiske produksjonen. Ein må arbeide for ei oppmjuking av reglane, t d. godkjenne lam som bare har gått på utmarksbeite i minimum 10 veker før slakting. 8. Klima, miljø og jordvern Grøfting Manglande grøfting og vedlikehald over mange år har ført til eit forfall. Grøfting og andre tiltak for å betre jordkvaliteten er dessutan blant dei beste og mest effektive klimatiltaka vi kan gjennomføre i jordbruket. Utan ei satsing på grøfting nå vil vi misse fagkunnskap hos dei som skal gjere jobben, og det vil ikkje bli investert i nødvendig utstyr. Grøftekostnadene er svært høge og det er samtidig mykje leigejord, ikkje minst i Telemark, ofte leigd ut på kortsiktig og uformell basis. Det gjer at ein ikkje kan krevje at utleigar eller leigetakar tar heile kostnaden ved grøftingsarbeidet. Samfunnet må ta noko av kostnaden via ei tilskotsordning. Vi viser også til forslaget om ein ny fondsordning (sjå kap. 6, side 9) Vi krev difor ei nasjonal tilskotsordning for grøfting. Avlingsskade Det bør greiast ut korleis ein bør oppdatere dagens ordning for avlingsskade. Nå ser det ut til å bli meir behov for ordninga, grunna klimaendringar. Stikkord er m.a.: Auke maksimalbeløp Dekke kvalitetstap Høgare tilskotsprosent Oppdatering av produktprisar for utrekning av tap Ordninga med erstatning av skade pga. rognebærmøll bør oppretthaldast fram til ein har fått nye midlar som beviseleg har god effekt. Regionalt miljøprogram (RMP) Tilskota til miljøtiltak over RMP bør aukast og med det todelte føremålet som det har nå: Tiltak som reduserer miljøbelastning i jordbruket, og støtte til skjøtsel av kulturlandskap. Energi - energiproduksjon Varmeproduksjon basert på fornybar energi må også bli omfatta av ordninga med grøne sertifikat. Rammevilkåra for småkraft må gjennomgåast og styrkast, og Norges Bondelag må arbeide for å sikre grunneigarars rett til eigne fallrettar. Moms på bioenergi bør vere til ein redusert sats, for å styrkje konkurransekrafta til denne energikjelda 18 19

12 Det bør leggast til rette for meir satsing på biogassanlegg basert på husdyrgjødsel, i eit samarbeid mellom landbruket og biogassindustrien. Denne satsinga må også integrere ei utnytting av den såkalla bioresten frå gassproduksjonen, til gjødsel. Vi bed om at ein forserer arbeidet med å utvikle og kommersialisere produksjon av andregenerasjons biodrivstoff. Det bør stimulerast økonomisk til tiltak som aukar andelen biobrensel som energiberar til veksthusproduksjonane. Jordvern Jordvernet må styrkast og dyrka marka haldast i hevd! Vi gjentar forslaget om å innføre ei omdisponeringsavgift for all omdisponering av dyrka mark til anna enn landbruks-føremål. Avgifta må vere så høg at den blir eit insitament for å velje anna areal enn dyrka og dyrkbar mark til ulike typar utbygging, både private og offentlege tiltak. Den avgifta som staten tar inn på areal som likevel vert omdisponert må øyremerkast til vedlikehald av dyrkingsarealet, slik som: Grøfting Reetablering av dyrka mark Nydyrking 9. Velferdsordningar Vilkår for sjukefråver må vere på line med andre grupper og bli tilpassa regelverket til Folketrygda. For å ta att tapt kostnadsutvikling bør tilskot pr. dag under sjukdom aukast til kr ,- Tilskot til avløysing ved sjukdom bør ikkje bli avkorta for inntekt utanom bruket. Det må kunne bli gitt tilskot til sjukeavløysing til to personar samtidig, når begge har arbeid på garden. Eigenmelding for bønder må vurderast på nytt Nyetablerte bønder må sleppe kravet til næringsinntekt for å få tilskot under sjukdom Lønnsnivået for innleidd hjelp følgjer lønnsnivået elles i samfunnet og for å sikre bonden ferie og fritid må dette bli kompensert: Avløysartilskotet pr. dyr og pr. bruk må aukast for å følgje kostnadsutviklinga. Det bør vere minst to utbetalingar i året Avløysarlaga har ansvaret for landbruksvikarordninga. Skal ordninga sikre tilgang på tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft må finansieringa sikrast. Dei reelle kostnadene som avløysarordninga har for å administrere ordninga må bli dekka fullt ut Overskot/underskot må sjåast på over fleire år. I dag dekkjer avløysarlaga evt. underskot, mens eventuelt overskot blir trekt inn. Avkorting av produksjonstilskot ved alder. Tidlegpensjon Det bør vere halvt tilskot frå 67 år og full avkorting frå 70 år. Midlane som vert sparte inn skal brukast til å styrkje tidlegpensjonsordninga. 10. Korn- og kraftfôr Vi meiner kornproduksjonen er ein nøkkelfaktor for å nå det nye produksjonsmålet for landbruket, derfor må økonomien i kornproduksjonen styrkast alt frå dette jordbruksoppgjeret. Det er nødvendig å auke målprisen som ein del av ei samla pakke for å styrkje økonomien i kornproduksjonen I tillegg må det skje ei forsterka satsing på sortsutvikling, samt på tiltak innanfor drenering/grøfting og for å heve kvaliteten på dyrkingsjorda. Høgare avling og betre kvalitet - som blir betalt for, er svært viktige faktorar for å styrkje økonomien i kornproduksjonen i tillegg til den generelle driftsøkonomien. Nytt distriktstilskot Telemark Bondelag bed om at det vert innført eit distriktstilskot for korn, basert på den same soneinndelinga som for arealtilskot. Vi foreslår at tilskotet vert sett til kr 0.30/kg frå og med sone 3 og oppover. Dette meiner vi er riktig for å kompensere for dårlegare avlingsnivå og for vår del ein lågare utbetalingspris (i dag er den 0,08 kr/ kg for levering ved lokalt kornmottak i Telemark) samt driftsulemper. Vi anslår at om lag 55 prosent av kornarealet (noko mindre av den samla produksjonen) i landet vårt skjer i sone 3 og oppover. Skal vi nå målet om ein auka matproduksjon i Norge, slik det står i den nye stortingsmeldinga om mat og landbruk, er det nødvendig å styrkje produksjonsvilkåra for korn i desse områda. Kvalitetsbetaling Ein bør prisdifferensiere meir til fordel for bygg/kveite og proteinvekstar av god kvalitet. Det trengst meir av desse sortane som råstoff til fôr, og det er viktig å gjere ein særskilt innsats for å betre kvaliteten på norsk fôrkorn. Vi ser at delen norsk korn i kraftfôret er på omlag ein halvpart nå mot omlag to tredelar i Det må vere eit mål å få opp den innanlandske råvaredelen i kraftfôret samtidig som ein styrkar kvalitetskrava. God innanlandsk forsyning av fôrråstoff er viktig for å underbygge det samla importvernet for norsk landbruk. Som ein del av det same kvalitetsfokuset må avtalepartane vurdere å ta inn prisdifferensiering etter kvalitet som ein del av jordbruksforhandlingane. Lagringsgodtgjering Lagring er viktig for å sikre ein langsiktig god kvalitet på kornråvarene. Her er det behov for eit løft i godtgjeringane. Dette er i hovudsak eit spørsmål som vert avgjort i forhandlingar med dei ulike kornmottakarane, men vi nemnar det her for å få fokus på spørsmålet

13 Investeringstilskot Det må bli gitt investeringstilskot til kornlager og tørkeanlegg. Avvikling av lokale kornmottak aktualiserer dette behovet 11. Mjølk (ku og geit) Det er rom for auka målpris på mjølk, under føresetnad at ein nyttar handlingsrommet i tollvernet. Innføring av prosenttoll på drikkemjølk gjorde prisauke mogleg i Men så lenge bare ein tredjedel av mjølka vert brukt til drikkemjølk må ein prioritere å få overgang til prosenttoll for ost og bearbeidde mjølkeprodukt, også. Driftstilskot Det er nødvendig å gi mjølkeproduksjonen i sårbare område som Telemark og Agder-fylka eit økonomisk løft. Det må til for å sikre at ein framleis kan snakke om å ha ein produksjon over heile landet. Det er tidlegare gitt eit ekstra driftstilskot til mjølkeprodusentar i indre Oslofjordområdet, samt at Finnmark har eigne ordningar innanfor kvotesystemet. Avtalepartane bør vurdere å målrette tiltak mot mjølkeproduksjonen i Agder og Telemark nå, til dømes ved eit ekstra driftstilskot Kvoteordninga Det har vore mykje uro kring regelverket for kvoteordinga for mjølk, nå bør det liggje i mest mogleg ro framover. Telemark Bondelag ser det som avgjerande at omsetningsregionane for mjølk ikkje vert større eller færre enn i dag. Det vil forsterke den geografisk konsentrasjonen av mjølkeproduksjonen, noko som er svært uheldig og stå i motsetnad til målet om å sikre mjølkeproduksjon over heile landet. Det er veldig positivt med nyetablering, men det bør skje på ein annan måte enn ved privat oppkjøp av mjølkekvotar. Ein bør i staden halde på og utvide ei ordning med nyetablering slik at fleire kan realisere planane sine. Vilkåra for nyetablering bør likevel utformast slik at dei ikkje forsterkar tendensane til geografisk sentralisering av produksjonen. I tilegg meiner vi at det må vere ei maksimumstid for å kunne leige ut kvotar. Geit Det er nødvendig å stoppe nedgangen i talet på bruk med geitmjølkproduksjon. Ein ser no at ein har vanskar med å halde oppe miljøet innan kjerneområda for geit, utan at nye kjem inn i næringa. Derfor må vi no tenkje langsiktig, Geit 2020 Kumjølkprodusentar innan kjerneområda får omgjere opp til liter til geitekvote med forholdstal 1: 1. For overskytande volum bør forholdstalet vere 1:2. Dagens ordning med nyetablering gir gode resultat og må halde fram. Ved kjøp og sal av geitmjølk-kvotar og nyetablering, bør partane sjå på soneinndelinga på nytt, så ein sikrar at Tine-anlegg som behandlar geitemjølk får nok råstoff og held oppe eit fagmiljø. Ein må gjeninnføre tilskot til påsettkje (under 12 mnd.) dette skal gjelde ved nyetableringar, samt ved utvidingar på over 50 prosent i eksisterande besetningar. Sluttfaseprosjektet av Friskare geiter må verte fullfinansiert. 12. Kjøt og egg Storfe Ammekyr-/storfeprodusentane ligg lågt i årsverksinntekt, ein auke bør skje ved ein kombinasjon av auke i marknadspris og i produksjonstilskotet og distriktstilskot for kjøt. Driftstilskot for spesialisert storfekjøtproduksjon Husdyrtilskotet for storfe bør aukast i alle intervall for mjølkekyr, ammekyr og storfe. Auken bør vere lik i intervallet 1 25 og kyr. Beiteareal Maksimalt innmarksareal som ein kan få tilskot for pr. ku bør aukast frå 7 dekar til 9 dekar. Dette vil vere å styrkje det beitebrukande storfehaldet si rolle i landskapspleien. Omrekningsfaktoren for beiteareal i forhold til fulldyrka bør aukast frå 0,6, slik det er i dag, til 0,7. Dette siste for å stimulere til auka bruk av gamal beitemark. Det bør innførast eit tilskot til storfeslakt av god kvalitet (kl. O eller betre). Sau Grunntilskotet for lam bør vere likt for alle lam over 13 kg., dvs. ingen nedtrapping i satsen for lam over 23 kg. Vi bed om at ein hever distriktstilskota i område med seint slaktemogen sau. for å kompensere for manglande høve til prisuttak. For Sør-Norge vil det seie sone 3. Produksjonstilskotet for sau bør ha slike intervall: 1 75 og der satsen for første intervall ligg på nivå med dagens intervall 1-50 Nye tillegg som blir forhandla fram i år, bør bli lagt på begge dei to intervalla opp til 150. Ein må gjeninnføre tilskot til påsettlam (under 12 mnd.) Dette skal gjelde ved nyetableringar, samt ved utvidingar på over 50 prosent i eksisterande besetningar. Teljedatoen bør setjast til 1. juni, da får ein med alle produksjonsdyr over 1 år Kraftfôrkrevjande produksjonar Gris For Telemark sin del er det nå fare for at fleire svineprodusentar kan kome til å leggje ned produksjonen. Når dette skjer utanom generasjonsskiftet viser det kor usikker 22 23

14 økonomien og rammevilkåra vert oppfatta blant dei som skal investere i drift for framtida. Telemark bør få til ei satsing på nye produsentar, og som for dei grovfôrkrevjande produksjonane er situasjonen hos oss samanliknbar med Agder-fylka. Få svineprodusentar (om lag 30) gjer produksjonsmiljøet sårbart. Samtidig er den landsdekkjande grisen viktig for den politiske legitimiteten i næringa. Vi foreslår difor eit distriktstilskot pr. kg. kjøt i Telemark tilsvarande tilskotet i Agder. I dag kr 1,10/kg. Den generelle økonomien i svineproduksjonen må styrkast gjennom styrking av målprisen og ei auka satsing på strukturgrisen. Det bør skje ved å heve produksjonstilskotet for avlsgris for intervallet 1 35 purker, samt tilskotet for dei første 1400 slaktegrisane. Vi er uroa for at regelverket for konsesjonspliktig husdyrhald blir freista omgått og underminert av enkeltaktørar. Styresmaktene må prioritere å følgje opp saker der det skjer regelbrot, eller der det er tydeleg at intensjonane i Lov om ervervsmessig husdyrhald ikkje blir respektert. Ein må unngå ei vidare heving av konsesjonsgrensene. Satellittar i purkeringar må få dyretalstøtte og avløysartilskot ut frå sitt reelle produksjonsvolum Egg/fjørfe Vi meiner produsenten må få ein større del av den oppnådde prisen i marknaden og at målprisen på egg bør hevast ved årets forhandlingar. Innfrakttilskot på egg er heilt sentralt for å greie å oppretthalde eggproduksjon som ei distriktsnæring, og må haldast vedlike som eit økonomisk verkemiddel. Tilskotet har ikkje vore endra dei seinare åra, samtidig som vi har sett ein vesentleg auke i transportkostnadane. Det set distriktsproduksjonen av egg under press. Det trengst eit innfrakttilskot på fjørfe til slakt tilsvarande innfrakttilskotet på egg. Grønnsaker, fukt og potet Målprisane kan aukast frå 2 prosent og oppover, avhengig av korleis ein nådde målpris i fjor. Det bør vere størst auke på dei produksjonar der målprisen vart nådd i Øvre prisgrense bør aukast frå 12 til 20 prosent. Der det gir betre tollvern, bør ein innføre prosenttoll i staden for kronetoll. 1) Sone 3, distriktstilskudd sau: Tinn, Vinje og Tokke kommune. Av Hjartdal kommune: Tuddal sokn. Av Seljord kommune: Åmotsdal sokn og Svartdal tom. bruka som sokner til Natadal svegen. Åsan-gårdene. Av Kviteseid kommune: Brunkeberg sokn og bruket Hovdekleiv. Av Fyresdal kommune: Kleivgrend, Åslandsgrend og Birtedalen. Resten av Telemark er i sone 2 AK-tilskot/DK-tilskot AK-tilskotet bør auke på alle vekstar, spesielt for potet. Ein auke må også gjelde for økologiske produkt. Vi foreslår at intervalla for AK-tilskot framleis vert delte som nå, men at den øvre avgrensinga for frukt og bær kan aukast noko, til dømes til 60 dekar. Vi meiner at DK-sonene markerer ein god distriktsprofil og at satsane bør aukast. Ei heving av kvantumsgrensa frå 50 til 60 tonn for frukt og frå 38 til 45 tonn for bær vil vere eit positivt signal for produsentar som ikkje har fleire produksjonar i kombinasjon, og vil stimulere til auka produksjon. Distrikts- og kvalitetstilskot på frukt/bær som vert omsett lokalt Dei som leverer produkt til leigepressing, for så å ta dei tilbake for sal frå eigen gard, bør kunne få DK-tilskot på line med produsentar som sel frukta/bæra til ordinære, godkjente omsetningsledd. 13. Anna Pelsdyr Pelsdyr er ei viktig næring i enkelte distrikt, til dømes Nissedal i Telemark. Det er viktig at næringa framleis vert definert som ei målgruppe innanfor det landbrukspolitiske verkemiddelsystemet. Næringa må kunne søkje investeringsstøtte frå Innovasjon Norge på line med anna landbruksproduksjon, og få avløysartilskot. Tilskot til pelsdyrfôr/fôrlag må vidareførast. Det er viktig for utjamning av transportkostnader. Det bør vere tilskot til vidareføring av innført sertifiseringsordning for pelsdyrnæringa på line med landbruket elles og ordningane som vert drive gjennom Matmerk Birøkt Telemark er eit etter måten stort fylke innanfor birøkt, men med ei viss todeling av produsentmiljøet. Av ca kuber er omtrent halvparten innanfor næringsretta birøkt. Det er ønskeleg at ei utbygging skjer ved at dei eksisterande produsentane aukar kubetalet. Det er behov for ein auke i satsane for produksjonstilskot pr kube/år. Hest Vaksne hestar har falle utanom ordninga med produksjonstilskot. Nå omfattar det bare hestar under 3 år. Det vil ikkje skape problem i høve til ridesenter å ta dei inn att, sidan slike senter fell utanom definisjonen av landbruksføretak. Hjort Hjort bør få husdyrtilskot som utegangarsau, (i dag kr 210,-/dyr) 24 25

15 GMO Norges Bondelag må arbeide systematisk for å sikre at vi har eit svært strengt regelverk i Norge for å unngå innblanding av GMO i mat, fôr og såfrø. Det er ei stor utfordring å hindre innblanding av genmodifiserte fôrstoff i kraftfôret i Norge. Det må tilseie at vi legg mykje vekt på å sikre innanlandsk og kontrollerbar produksjon som grunnlag for norsk kraftfôr og norsk mat. Brotet i jordbruksforhandlingane Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag braut forhandlingane ved årets jordbruksoppgjer og avviste Regjeringas tilbod. Norges Bondelag kan ikkje ta ansvar for ein jordbruksavtale som ikkje tar Stortingets vedtak om økt matproduksjon på alvor, sa fylkesleiar Kjell A. Sølverød, i sin kommentar til brotet. -Stortinget har gjennom å vedta den nye stortingsmeldinga om landbruk og mat sagt at norsk matproduksjon skal aukast, og at inntekt er det viktigaste verkemidlet for å nå dei landbrukspolitiske måla om å auke matproduksjonen og sikre rekruttering til yrket. -Da kan vi ikkje forhandle på eit tilbod som svekkar inntektsutviklinga i høve til andre grupper, slo Sølverød fast. Forhandlingsbrotet skjedde laurdag 12. mai, og dei næraste dagane kom det til lokale markeringar mot tilbodet. I Hjartdal organiserte lokallaget ein informasjonskampanje søndag ettermiddag, retta mot gjennomgangstrafikken på E134, det skjedde ved at dei losa bilistane frå Europavegen og i ein sving om Hjartdalsbygda, her dela dei ut flygeblad med info om forhandlingsbrotet. Måndag morgon arrangerte laga i Midt- Telemark eit traktortog frå Gvarv til Ulefoss. Tysdag starta aksjon brødstopp, der lokallaga drog i gang ein aksjon med oppkjøp av brød, parallelt med blokkering av dei fem matmjølanlegga i landet, der Telemark Bondelag fekk ansvar for blokkering av anlegget i Skien. Representantar for fylkesstyret og laga i nedre Telemark sto for den fysiske blokkeringa på Klosterøya. Over heile fylket vart dessutan Bondelagets bodskap ved brotet gjort synleg på store klistremerke med bilde av Jens Stoltenberg med den etter kvart så kjende hønseluva og beskjeden om at nå har Jens lagt det store egget. Mølleblokkeringa fekk massiv men også svært positiv mediedekking, og reaksjonane frå publikum som passerte mølla var også alt overvegande positive. Frå TB si side vil vi også rette ein stor takk til dei tilsette og leiinga ved anlegget som forheldt seg til blokaden på ein profesjonell måte og samtidig ga uttrykk for interessefellesskapen mellom bonde og foredlingsindustri i Norge. Blokaden vart oppheva i morgontimane onsdag. 21. mai gjennomførte vi den siste fase av aksjonane gjennom ein storstilt demonstrasjon i Oslo, saman med ca 2000 yrkeskollegar deltok vel 70 telemarksbønder i demonstrasjonstoget som gikk frå Landbrukets hus, via Stortinget til Statsministerens kontor. Dette vart ei verdig og kraftfull markering som avslutning på dei direkte aksjonane knytt til jordbruksoppgjeret. Frå aksjonen i Skien. Foto: Erik Dahl Åsne Søreid Fjeld og fleire telemarkingar aksjonerte i Oslo. Foto: Ådne Aadnesen. 2. Stortingsmeld. nr 9, Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Følgjande uttale er sendt Norges Bondelag: 1. Innledning Styret i Telemark Bondelag (TB) behandla Meld. St. 9 ( ) på sitt møte 19. januar. I behandlinga har styret vurdert de standpunkta som NB har tatt til innholdet i meldinga, slik de er formulert i den foreløpige uttalelsen til Stortingets Næringskomité. (Brev 10/ )

16 Grunnlaget for styrets behandling er egne vurderinger, innspill fra lokallaga samt tidligere uttalelser knytt opp til utarbeiding av stortingsmeldinga og til de årlige jordbruksforhandlingene TBs kommentarer er skrevet i kursiv, annen tekst er henta fra NBs foreløpige høringsbrev til Næringskomiteen 2. Norges Bondelags hovedbudskap Øk sjølforsyningen av mat Hvis målet er å auke sjølforsyningsgraden mener vi at et mål om å øke i takt med befolkningsgraden er ambisiøst nok, men samtidig må fôrimporten tas hensyn til ved beregning av sjølforsyningsgrad. Vi støtter kravet om at det må komme en kursendring og strategi for å øke bruken av norsk fôrkorn og grovfôr. En strategi for økt sjølforsyning må føre til at et fylke som Telemark øker sin relative del av den nasjonale matproduksjonen. Det er rom for å intensivere innenfor husdyrholdet og planteproduksjonen i vårt fylke, uten at det gir negative konsekvenser for klima og miljø. Tett inntektsgap Tillegg til inntektsmål: For å sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre grupper reduseres gjennom lavinntektstillegg Vi støtter formuleringa om et lavinntektstillegg, men presiserer at det langsiktige målet for Norges Bondelag må være full inntektsmessig jamnstilling for landbruket i samfunnet. Det må bli mer samsvar mellom det bonden tjener på sin produksjon og pris- og kostnadsnivået i samfunnet. Bondens inntekt fortjener et nytt opptrappingsvedtak Etabler investeringspakke utenom jordbruksavtalens rammer Vi støtter formuleringene til NB på dette punktet. Se også kommentar i vårt kap. 6 Styrk jordvernet Vi støtter forslaget formuleringen til NB på her, og er enige i å legge omdisponeringsmyndigheten til Fylkesmannen, med ankemulighet til Statens landbruksforvaltning Vi ser videre enkelte av rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging som en trussel for jordvernet i byer og tettsteder. Disse retningslinjene må tas opp til revisjon og sikre et bedre jordvern enn i dag. Det må åpnes for bolig- og næringsetablering på uproduktive arealer også utenfor by- og tettstedsentra, samt trafikk-knutepunkt som buss- og jernbanestasjoner. Generelt mener vi at et effektivt jordverntiltak er at bøndene har en tilfredsstillende og konkurransedyktig økonomi, som bidrar til å redusere det presset i næringa for salg av dyrka jord til utbygging. Å holde jorda i god hevd bidrar også til godt jordvern. En kan ikke forlange at den enkelte bonde skal si nei takk til tilbud på mange millioner kroner. Dette må være et nasjonalt ansvar Oppretthold produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet VI er enige i at dette produksjonskravet må opprettholdes, men advarer mot å gjøre dette temaet til en hovedsak i det videre meldingsarbeidet, som tar fokus vekk fra de sentrale utfordringene i landbrukspolitikken. Den norske modellen Det er bra om formuleringene om den norske modellen kan bli forankra i egne stortingsvedtak slik NB ber om. 3. Matsikkerhet Norges Bondelag mener ambisjonen for matproduksjonen må legges høyere enn det Regjeringa legger opp til gjennom at Sjølforsyningsgraden må økes Matproduksjonen må i større grad baseres på norske ressurser. Sjølforsyningsgraden må opprettholdes i takt med befolkningsveksten. Vi ser kulepunkt to som det viktigste av disse to 3.1. Økt sjølforsyningsgrad Økonomien i kornproduksjonen er svekket, og referansebrukene viser at kornproduksjonen er blant de produksjonsformene med dårligst lønnsomhet samtidig som også inntektsutviklingen har vært svakest. Skal man snu nedgangen i kornproduksjonen, må lønnsomheten bedres og det må være interessant å produsere både volum og kvalitet. Norges Bondelag mener derfor at pris og pristilskudd er de mest sentrale virkemidlene i tillegg til virkemidler knyttet til grøfting og sortsutvikling for å stimulere til norsk kornproduksjon. Vi er enig i at økonomien i kornproduksjonen må bli bedre hvis en skal oppnå målet om høyere sjølforsyningsgrad innen fôrkorn. Men vi mener at en må legge hovedvekt på å belønne kvalitetsproduksjon, og differensiere mer etter kvalitet og sortsetterspørsel enn i dag Vi ber derfor Stortingets næringskomité medvirke til at det vedtas å etablere en ordning for beredskapslager av matkorn. Vi krever at ei slik ordning må finansieres over andre budsjett enn jordbruksavtalen Rovvilt Vi vil sterkt presisere at en forutsetning for økt produksjon på utmarksressursene våre er avhengig av at en får minska konfliktene mellom rovvilt og beitebruk Matproduksjon på norske ressurser. Norges Bondelag mener det er viktig at matproduksjonen så langt som mulig skjer 28 29

17 på norske ressurser. 90 pst. av arealet i Norge brukes til å produsere fôr gjennom gras, beite og korn til kraftfôr. I en vurdering av hvor sjølforsynte vi er av ulike produkter, kan det være hensiktsmessig også å beregne sjølforsyningsgraden der en korrigerer for kraftfôr importen. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité medvirke til at slike beregninger inngår i det offisielle vurderingsgrunnlaget. Vi støtter NBs krav her 3.3. Matproduksjon og gjengroing av jordbruksareal. Norges Bondelag går i mot å fjerne produksjonskravet for beite og grovfôr for å motta kulturlandskapstilskuddet og ber Stortingets næringskomité bidra til at kravet opprettholdes. Vi støtter NBs krav om å beholde produksjonskravet. Motsetningen til målet om økt matproduksjon og faren for økte jordleiepriser er viktigste argument mot statens forslag 3.4. Jordvern Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité bidra til å gi jordressursen et sterkere nasjonalt vern. Vi er enige i intensjonen i forslaget, men ser at det kan bli vanskelig å finne gode og effektive juridiske virkemidler til dette formålet. Blant annet kan vern av noen få spesielt verdifulle jordarealer føre til mer utbyggingspress på de områdene som ikke blir verna. TB ser fortsatt ei omdisponeringsavgift for dyrka mark som et godt virkemiddel for jordvern mange steder i landet Vi mener at kravet om å flytte omdisponeringsmyndigheten fra kommunene til Fylkesmannen er det som betyr mest for å få til en god jordvernspraksis, i tillegg til å styrke bondens produksjonsøkonomi Kjøtt Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité bidra til å utrede et flerårig satsingsprogram med konkrete tiltak for å utvikle og øke storfekjøttproduksjonen. Vi støtter dette forslaget. Et slikt program må basere seg på økt bruk av norske fôrog beiteressurser 3.6. Frukt, bær, poteter og grønnsaker Norges Bondelag er fornøyd med at det signaliseres at det må satses offensivt på konsumproduksjon av frukt og bær, og at det er en målsetting at konservesindustrien fortsatt bruker norske råvarer. Vi mener derimot at det også må legges en mer offensiv ambisjon for poteter og grønnsaker, enn å dekke dagens andel av forbruket i de periodene det er tollvern. Vi er enig i vurderingene her, men etterlyser konkrete virkemidler for å nå målsettingene 3.7. Primærlandbruk og næringsmiddelindustri i skjebnefelleskap ( ) primærlandbruket og næringsmiddelindustrien står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité bidra til gode rammevilkår både for primærlandbruket og næringsmiddelindustrien. Vi presiserer at dette fellesskapet er helt avgjørende for å ha en bærekraftig verdikjede i norsk landbruk, og at ei bedring av disse rammevilkåra for både bonde og industri må være det sentrale elementet i den nasjonale landbrukspolitikken 3.8. Trygg mat, dyrevelferd og GMO Norsk landbruk er fri for GMO i dag, og næringa har en felles holdning til ikke å ta det i bruk. Regjeringa vil videreføre en restriktiv GMO-politikk som sikrer helse og miljø, og tar hensyn til etikk, bærekraft og samfunnsnytte. Det er viktig at nasjonalt og internasjonalt regelverk motvirker monopollignende tilstander for GMO-baserte sorter. Det er positivt at Regjeringa fortsatt følger føre-var linja og at det er oppmerksomhet om utfordringene knyttet til eierskap, patenter og kontroll over såvare som følger med GMO-teknologien. For å gi forbrukerne mulighet til å ta reelle valg, mener vi fortsatt det er behov for merking av husdyrprodukter fra dyr eller fisk som har blitt fôret med GMO. Vi ser det som svært viktig at norsk landbruk holdes GMO-fritt i framtida, og at landbruks- og handelspolitikken har rammevilkår som gjør dette mulig Når det gjelder dyrevelferd og plantehelse, er vi enig i at det er viktig at myndighetene følger opp arbeidet med å påvirke regelverksutviklingen internasjonalt. For å øke matproduksjonen gjennom økt arealproduktivitet, vil Norges Bondelag understreke viktigheten av at det stilles tilstrekkelig med midler til rådighet for å utvikle frisk plantemateriale tilpasset vårt klima. Når så mye av rammevilkårene legges på det internasjonale, er oppdaterte nasjonale mål og strategier en forutsetning for å ivareta norske interesser. Ved sjukdomsutbrudd blant husdyr, peker meldinga på at man vil vektlegge muligheter til å videreføre nasjonale erstatnings-ordninger. Norges Bondelag vil understreke at erstatningsordningen ikke er en del av EØS-avtalen, og vi forutsetter at denne, i likhet med øvrige landbrukspolitiske virkemidler, holdes utenfor EØS-avtalen. Vi må styrke både sortsutvikling og utvikling av plantemateriale tilpassa norsk klima. Det bør lages en strategi med økte ambisjoner på dette området. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité bidra til at det prioriteres tilstrekkelig med midler slik at husdyrprodusenter holdes økonomisk skadesløse når det kommer pålegg om bekjempelsestiltak fra myndighetenes side. Vi er enige i dette kravet. Det er positivt at Departementet vil oppsummere status for dyrevelferden i Norge og utarbeide en handlingsplan med prioriterte tiltak for det videre arbeidet med dyrevelferden. Dette kan bidra til at tiltak og satsninger baseres på faktiske forhold

18 Vi er enig i at: landbrukets arbeid med dyrevelferd synliggjøres at det er tilgjengelig faktabasert informasjon om utfordringer, årsaker og tiltak for å bedre dyre velferden man heller bør prioritere generell god dyrevelferd i norsk husdyrhold framfor utvikling av merkeordninger for dyrevelferd bønder som ikke følger dyrevelferdsregelverket må ansvarliggjøres og følges opp av myndighetene Vi støtter disse forslaga, men vil poengtere at en også må gi hjelp og støtte til dyreholderen i saker som handler om manglende dyrevelferd. Vi ser at ofte er personlige og menneskelige problemer knytta til slike saker, og at myndigheter og hjelpeapparat har for lite fokus på dette. Vi trur mange dyrevelferdssaker kunne vært unngått hvis hjelpetiltak hadde kommet til på et tidligere tidspunkt. En handlingsplan for dyrevelferd må legge mye vekt på dette og inneholde tiltak som kan gjøre en forskjell her. Pels Vi mener at pelsdyrnæringa har rettmessig plass i norsk landbruk og at det må legges til rette for videre drift og utvikling av denne næringa. Rammevilkåra må føre til at pelsdyrnæringa fortsetter minst i alle de områder den er i dag, og unngå en ytterligere konsentrasjon av produksjonen til færre kommuner og distrikt enn i dag. 4. Inntekt Norge har over lang tid hatt sterk økonomisk vekst, som har gitt grunnlag for velferdsøkninger og et høyt sysselsettings- og lønnsnivå i samfunnet. Landbruket kan vise til en meget stor produktivitetsvekst, med en årlig gjennomsnittlig vekst i arbeidsproduktiviteten på 6 pst. Siden forrige Stortingsmelding om landbruks politikken ble lagt fram i 2000, har arbeidsforbruket gått ned med hele 35 prosent samtidig som produksjonen er økt med 4 prosent. Til tross for dette er inntektene i jordbruket betydelig lavere enn i resten av samfunnet. Vi mener at en produktivitetsvekst på 6 prosent ikke lenger er forenlig med å oppnå andre mål for landbrukspolitikken, som desentralisert produksjon og variert bruksstruktur. Den kan ikke lenger være høgere enn i samfunnet rundt oss. Den framtidige produktivitetsveksten må videre komme bonden til gode på en helt annen måte enn den har gjort de siste åra. Norges Bondelag mener det er helt nødvendig at et inntektsmål er politisk forpliktende med konkrete formuleringer som innebærer en reell inntektsvekst for jordbruket. NBs forslag til tillegg til inntektsmålsettingen som ligger i meldinga: For å sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre grupper reduseres gjennom lavinntektstillegg Norges Bondelag ber om at vårt forslag til tillegg til inntektsmålformuleringene i meldinga legges til grunn i utformingen av den framtidige landbrukspolitikken. Vi støtter formuleringa om et lavinntektstillegg, men presiserer at det langsiktige målet for Norges Bondelag må være full inntektsmessig jamnstilling for landbruket i samfunnet. Det må bli mer samsvar mellom det bonden tjener på sin produksjon og pris- og kostnadsnivået i samfunnet. Bondens inntekt fortjener et nytt opptrappingsvedtak. Inntektssammenligning med andre grupper i samfunnet Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité medvirke til at også resultatmålet Vederlag til arbeid beregnes i forhandlingsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket. Vi støtter dette kravet. 5. Den norske modellen 5.1. Importvern Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité gi sin tilslutning til meldingas formuleringer om importvernets rolle. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité bidra til at Regjeringa snarest følger opp lovnaden de gir på side 75 der en vil sikre et importvern som gir beskyttelse gjennom hele verdikjeden og utnytte handlingsrommet for å føre en nasjonal landbrukspolitikk, gjennom en overgang fra krone til prosenttoll for de produkter det gir større handlingsrom. Vi støtter disse krava. TB mener videre at landbruksimporten til Norge i EØS ikke lenger er balansert slik forutsatt i avtalen, og at videre forhandlinger i EØS må ta hensyn til dette Jordbruksforhandlinger Norges Bondelag anser disse formuleringene som svært viktige for en positiv utvikling av landbruket i Norge og ber Stortingets næringskomité støtte opp om disse formuleringene. Vi støtter denne vurderinga Markedsordninger Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité merke seg at smørkrisa ikke er et resultat av ikke-fungerende markedsordning. Videre ber vi komiteen understreke betydningen av markedsordningene for å nå de landbrukspolitiske måla. Vi støtter kravet om at Næringskomiteen må understreke betydningen av markedsordningene i sin behandling av stortingsmeldinga

19 5.4. Budsjettoverføringer Norges Bondelag vil understreke at budsjettoverføringene er styringsverktøyet i landbrukspolitikken. Det må stilles tilstrekkelig med midler til rådighet, og virkemidlene må differensieres etter produksjon og ha en struktur- og distriktsprofil i seg. Vi understreker at budsjettmidlene er helt avgjørende for å ha en landbrukspolitikk som kan fungere og bidra til å oppfylle de politiske måla som er satt for landbruket. Med tanke på alle de oppgavene landbruket har, bør vår andel av statsbudsjettet øke i forhold til dagens nivå (Pr. i dag i underkant av 1,5 prosent av statsbudsjettet) 6. Investeringsvirkemidler Norges Bondelag synes det er skuffende at meldinga ikke tar mål av seg til å legge opp til ei større investeringspakke for jordbrukssektoren utenfor jordbruks avtalens rammer. Ved å etablere en flerårig pakke utenfor jordbruksavtalens rammer, tror vi det vil være enklere å foreta de nødvendige prioriteringer, samtidig som ei pakke vil gi næringa større forutsigbarhet overfor omfanget av midler som stilles til rådighet. Vi er enige i at ei større investeringspakke for jordbruket må finansieres utenfor jordbruksavtalens rammer. Det blir feil å svekke en alt anstrengt driftsøkonomi i landbruket for å finansiere et stort løft på investeringssida. En del av ei slik finansieringspakke bør innrettes slik NBs forhandlingsutvalg tidligere har foreslått: For å stimulere til sysselsetting i distriktene, hindre fraflytting og at jordbruksarealer i distriktene gåre ut, foreslår Jordbrukets forhandlingsutvalg at det utarbeides en ekstraordinær tiltakspakke for investeringer i mindre driftsbygninger for grovfôrbasert husdyrhold. Tiltakspakka forutsettes finansiert utenfor inntektsramma, og går over fire år. Forhandlingsutvalget ber om at det avsettes 100 millioner kr. Årlig til dette formålet. Tiltakene må tilpasses driftsstørrelser som sikrer god utnyttelse av grovfôrarealene og legger til rette for beiting ( ) Kilde: Jordbrukets kravdokument 2010, kap. 6.1: Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité bidra til at det blir etablert fondsordninger med skattefordel som vil inngå som en del av den samlede satsingen på økte framtidige investeringer. Vi støtter dette kravet. 7. Norge som matnasjon Norges Bondelag registrerer at den framlagte meldinga til Stortinget er en landbruks- og matmelding. Mangfoldet i norsk matproduksjon er stort. Norges Bondelag vil understreke at lokalmatproduksjon omsatt direkte fra gården eller i alternative omsetningskanaler, er et godt bidrag til matmangfoldet og et viktig supplement til de ordinære markeds kanalene som er dimensjonert for større volumer. Å kunne by på gode mat opplevelser og framheve de unike råvarene og en sterk matkultur, er med på å bedre opplevelsesprofilen til Norge. Å bygge opp under Norge som matnasjon, er viktig for å styrke det konkurranse messige fortrinnet Norge har i reiselivssammenheng. Vi støtter intensjonene om å få til et bedre samspill mellom de ulike miljøene som arbeider med forbrukerrettet informasjon. Norges Bondelag er positiv til at departementet ønsker at kommunene skal prioritere midler til matinnkjøp til skoler. Barn og unge er morgendagens krevende kunder av norsk landbruk og en betydningsfull målgruppe og der helseaspektet bør prioriteres. Vi synes meldinga burde inneholdt tydeligere føringer for å løfte mat- og helsefaget opp i skolen. Vi savner også tiltak for å løfte skolematen opp på den politiske agendaen. Vi støtter NBs synspunkt og krav her. 8. Bygdenæringer og regionalisering Bygdenæringer er et godt og dekkende begrep som Norges Bondelag støtter skal erstatte det som i dag går under betegnelsen tilleggsnæringer. Videre synes vi det er positivt at man ønsker å styrke fokuset på kommunen som førstelinjetjeneste. Det er et behov for mer kompetanse i kommunene om hvilke ordninger og muligheter som fins for etablerere innenfor landbruket. Vi er enige i å bruke begrepet bygdenæringer framfor tilleggsnæringer. Vi understreker behovet for å styrke landbrukskompetansen i kommunen, vi ber også om mer og bedre samhandling mellom kommunens landbruksrådgiving og annen rådgivingstjeneste innenfor næringsutvikling. Det legges i meldinga opp til at næringsutviklingsmidlene i større grad skal forvaltes regionalt. Det opprettes Regionale bygdeutviklingsprogram som skal bestå av eksisterende ordninger innenfor regionale næringsprogram, regionale miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram under ledelse av fylkesmannen. Norges Bondelag vil understreke at de regionale strategiene og virkemidlene må utformes i tråd med gjeldende nasjonal landbrukspolitikk. Norges Bondelag ser fordelen med organiseringen gjennom en mer helhetlig forvaltning av midlene og en arena der ulike organ møtes. Det er viktig at den som leder arbeidet også forvalter jordbruksavtalemidler. I så måte kan fylkesmannen være et godt valg. Vi synes også det er positivt at investeringer skal prioriteres høyere gjennom de regionale næringsprogrammene. Vi støtter også opp om at midler fra nasjonale programmer under LUF, skal omdisponeres i større grad til de regionale programmene. Det er viktig at også regionale ordninger er godt forankret med næringa. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité medvirke til at nærings organisasjonenes rolle og påvirkningsmulighet styrkes. Vi er enige i at det blir oppretta regionale BU-program og NBs kommentarer knytt til de regionale strategiene

20 9. Landbruk over hele landet Det har over flere år skjedd ei forskyving av produksjonsvolum i landbruket, fra mer marginale til allerede produksjonstunge deler av landet. Det betyr at formuleringene om landbruk over hele landet har mista noe av sitt innhold over tid. Vi mener derfor at en økning av matproduksjonen i norsk landbruk må innebære en økning primært i områder som har tapt produksjonsandeler til nå Vi mener det er riktig i meldinga konkret å peke på bl.a. Agder /Telemark som et område det utviklinga er bekymringsfull i forhold til målet om aktivt landbruk over hele landet. Vi forventer at denne omtalen blir fulgt opp med konkrete tiltak som styrker produksjonsøkonomien i vår region, slik som nivå på driftstilskudd, økte sonetillegg m.v. i tillegg til ei tilpassa investeringspakke Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité om at en styrking av distrikts landbruket skjer i de forskjellige sonene med nye tilførte midler slik at matproduksjonen kan økes over hele landet. Vi støtter dette, men jf. kommentar ovafor Kvoteregelverk for melk Regjeringa viser til ny forskrift for kvoteordningen for melk der en legger til grunn at dagens samdriftsregler videreføres også for samdrifter under liter. De påpeker likevel at det fortsatt er grunnlag for å forenkle kvoteregelverket ytterligere og at et hovedprinsipp må være likebehandling av like bruk uavhengig av organisasjonsform. Norges Bondelag støtter dette hovedprinsippet, men vi er overrasket over at det signaliseres at departementet skal jobbe videre med sikte på felles/likt kvotetak for samdrifter og enkeltbruk og annen harmonisering av regelverket som avvikling av særskilt antalls- og avstandsbegrensinger for samdrifter. Det er store utfordringer med å finne et slikt felles tak. Norges Bondelag mener at for å opprettholde distriktsjordbruket vil det være feil å øke dagens kvotetak. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité bidra til at regelverket om kvoteordningen for melk holdes mest mulig i ro framover. Vi støtter dette og vil samtidig si at det er avgjørende viktig at omsetningsregionene for mjølk ikke blir større eller færre enn de er i dag. Det vil forsterke den geografiske konsentrasjonen av mjølkeproduksjonen, moe som er svært uheldig og stå i motsetning til målet om å sikre mjølkeproduksjon over hele landet 10. Miljø Meldinga legger opp til økt bruk av juridiske virkemidler for bl.a. å hindre erosjon i kornområdene og forurensing fra gjødsel i husdyrtette områder. Norges Bondelag mener økt bruk av juridiske virkemidler må forutsette økt tilførsel av budsjettmidler dersom produksjon skal opprettholdes og økes i takt med økt matbehov. Meldinga sier lite om innretningen på de juridiske og økonomiske virkemidlene. Vi er kritisk til at det eventuelt vil legges flere miljøkrav inn i produksjonstilskuddet. Dette er sjablongmessige miljøtiltak som rammer alle brukere, uavhengig av hvilken miljøgevinst tiltaket har på det enkelte bruk. Resultatet blir at landbrukets produksjonsevne reduseres mye samtidig som samfunnets miljøgevinst er liten. Vi støtter dette Økologisk landbruk Meldinga kommer ikke med noen nye signaler om økologisk landbruk. Det innebærer en videreføring av mål og strategier som ligger i handlingsplanen. Norges Bondelag vil understreke at det må legges til rette for å dekke opp etterspørselen etter økologiske varer vi har naturlige forutsetninger for å produsere med norsk produksjon. Dette innebærer at lønnsomheten i økologisk landbruk minst må ligge på linje med det konvensjonelle. Videre vil vi understreke at økologiske produkter må kunne ta ut en merpris i markedet for å dekke inn merkostnader i produksjonen. Vi støtter dette. Vi mener videre at økologisk produksjon må kanaliseres til område der de agronomiske forutsetningene ligger godt til rette for det, en bør unngå at økologisk produksjon skjer i marginale områder. 11. Klima og energi Norges Bondelag mener det må stimuleres mer til grøfting for å få opp arealproduktiviteten slik at en kan øke matproduksjonen i en situasjon med klimautfordringer. Vi mener det må etableres klimatilpassede tilskudd, og ber Stortingets næringskomité gi føringer om dette. Vi støtter dette forslaget, og ser det som svært viktig å få gjennomført Energi Norges Bondelag ser det som viktig at alle ressursene på garden kan utnyttes til verdi skapende produksjon. Norges Bondelag mener det er riktig og viktig at landbruks- og matmeldinga inkluderer landbrukstilknyttet energiproduksjon i det nye bygde næringsbegrepet. Framtidige rammevilkår må utformes slik at det stimuleres til lokal verdiskaping basert på landbrukets energiressurser, samtidig som produksjonen av rein, fornybar energi kan gi et bidrag til løsning av klimautfordringene. Vi støtter disse krava. 12. Areal og eiendomspolitikken Norges Bondelag mener det er fornuftig at lovendringene fra 2009 skal ligge fast og støtter at det ikke gjøres endringer i arealgrensene i odels- og konsesjonsloven. Vi støtter dette Innskrenking i odelskretsen og odelsfrigjøring I dag har odlerens etterkommere odelsrett, dersom foreldre, besteforeldre eller søsken av foreldre har eid eiendommen med odel. Regjeringa ønsker å endre odelslo

ÅRSMELDING 2011. Vi får Telemark til å gro

ÅRSMELDING 2011. Vi får Telemark til å gro ÅRSMELDING 2011 Vi får Telemark til å gro Står du framfor viktige valg for fremtiden? TINE Strategi og Veivalg Bonden som bedriftsleder må planlegge og lede virksomheten på lang sikt. Strategiprosesser

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

ÅRSMELDING 2010 Vi får Telemark til å gro

ÅRSMELDING 2010 Vi får Telemark til å gro ÅRSMELDING 2010 Vi får Telemark til å gro - langsiktighet, sikkerhet og best økonomi Enten du er storfeprodusent med 2 års produksjonssyklus eller kyllingprodusent med 30 dagers oppforingstid, så ligger

Detaljer

Innspel til jordbruksforhandlingane 2014 frå Telemark Bondelag

Innspel til jordbruksforhandlingane 2014 frå Telemark Bondelag Innspel til jordbruksforhandlingane 2014 frå Telemark Bondelag Innhald 1. Oppsummering av dei mest prioriterte tiltaka 2. Bakgrunn og føresetnader for høyringsfråsegna 3. Pris 4. Budsjettoverføringar 5.

Detaljer

Årsmøte Telemark Bondelag 2010

Årsmøte Telemark Bondelag 2010 Telemark Bondelag Program Utarbeida av Arkiv: 023 Bergit Li Til Kopi til Styret, årsmøteutsendingar Årsmøte Telemark Bondelag 2010 Stad: Bø Hotell, 3800 Bø Stad: Fredag 12. og laurdag 13. mars 2010 Fredag

Detaljer

Årsmelding 2008. Årsmøtet 2008

Årsmelding 2008. Årsmøtet 2008 Årsmelding 2008 1 Innhald Side Årsmøtet 2008...4 Æresmedlem...6 Tillitsvalde i fylkeslaget...6 Representasjon...8 Fylkeskontoret...10 Styret sitt arbeid... 11 Saker til høyring... 11 Samfunnskontakt...44

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 10. mars 2010

Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 10. mars 2010 Telemark Bondelag Protokoll Utarbeida av Arkiv: 022 Bergit Li Til Kopi til Styret m. 1. vara 2. vara, 3. vara Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 10. mars 2010 Tid: Onsdag 10. mars 2010, kl 10.00

Detaljer

Innhald BONDESANGEN. Side

Innhald BONDESANGEN. Side Årsmelding 2009 Innhald Side BONDESANGEN All kultur er dyrken - først og fremst av jord, der er moderstyrken, først bak plogen gror samfunnslivet frem, bygd og by og hjem, første bonden var hele landets

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

IPT Telemark. Årsmelding 2011. Arbeidsutval. Valnemnd

IPT Telemark. Årsmelding 2011. Arbeidsutval. Valnemnd 1 av 6 IPT Telemark Årsmelding 2011 Nettverket IPT Telemark vart etablert i 2004 som resultat og oppfølging av prosjektet Grøn omsorg - grønt samarbeid i Telemark. I løpet av ein treårsperiode skulle det

Detaljer

Inn på tunet Telemark

Inn på tunet Telemark 1 av 6 Inn på tunet Telemark Årsmelding 2012 Nettverket IPT Telemark vart etablert i 2004 som resultat og oppfølging av prosjektet Grøn omsorg - grønt samarbeid i Telemark. Eit permanent tilbydarnettverk

Detaljer

Telefon. Som medlemmer møtte: Kjell A. Sølverød (leiar), Ann Kristin Teksle, Morten Rogn, Lars Vassend, Mathias Kleppen.

Telefon. Som medlemmer møtte: Kjell A. Sølverød (leiar), Ann Kristin Teksle, Morten Rogn, Lars Vassend, Mathias Kleppen. 1 av 8 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 08.04.2013 Vår dato: 08.04.2013 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Telefon Sak 12/01672 Som medlemmer møtte: Kjell A. Sølverød

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

ÅRSMELDING 2013. Vi får Telemark til å gro

ÅRSMELDING 2013. Vi får Telemark til å gro ÅRSMELDING 2013 Vi får Telemark til å gro ! Ring oss på 03100, eller snakk med din forsikrings - rådgiver Det skal ikke skje ulykker på min gård! Årsmelding 2013 Skadeforebyggende tiltak er viktig! Fortsatt

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

ÅRSMELDING 2014 Vi får Telemark til å gro

ÅRSMELDING 2014 Vi får Telemark til å gro ÅRSMELDING 2014 Vi får Telemark til å gro 1 ! Ring oss på 03100, eller snakk med din forsikringsrådgiver. Få svar på alle spørsmål du har om forsikring! Gjennom medlemskap får du betydelige fordeler samtidig

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Møtedato 11.02.2015 Vår dato: 13.02.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon

Møtedato 11.02.2015 Vår dato: 13.02.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon 1 av 6 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 11.02.2015 Vår dato: 13.02.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 14/01284 Som medlemmer

Detaljer

Hvem gjør hva og Årshjulet i Telemark Bondelag

Hvem gjør hva og Årshjulet i Telemark Bondelag Hvem gjør hva og Årshjulet i Telemark Bondelag Pr februar 2011 Vi får Norge til å gro! Fylkesstyret 2010-2011 Kjell A Sølverød, leder Tone Edland, nestleder Synne Vahl Rogn Olav S. Nordbø Jon Midtbø Borghild

Detaljer

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Innlegg på NFR/NILF sitt møte om ny landbruksmelding Oslo 7. april 2010 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning/ntnu, Trondheim

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Styret godkjenner innkalling og saksliste. Vedtak: Styret godkjenner protokoll frå styremøtet 24.02.2009.

Styret godkjenner innkalling og saksliste. Vedtak: Styret godkjenner protokoll frå styremøtet 24.02.2009. Telemark Bondelag Protokoll Vår dato Revisjon Vår referanse 2009-03-15 2009/00035/007 Utarbeidet av Arkiv: 022 Bergit Li / Amund Johnsrud Til Kopi til Styret m. 1. vara Protokoll styremøte Telemark Bondelag

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nr 3/2010 DESEMBER INFORMASJONSSKRIV

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen Styremøte 9. og 10. februar i Bergen 1/05 Godkjenning av referat frå sist styremøte. Godkjend utan merknader 2/05 Sakliste til årsmøte 2004. Sakslista vart gjennomgått! Det må informerast om middag på

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Jordbruksforhandlingane 2012 - Fråsegn frå Sogn og Fjordane

Jordbruksforhandlingane 2012 - Fråsegn frå Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Bondelag Utarbeidet av Merete Støfring Til Arild Bustnes, Næringspolitisk Fråsegn Kopi til Jordbruksforhandlingane 2012 - Fråsegn frå Sogn og Fjordane Det nærmar seg jordbruksforhandlingar.

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Møtedato 30.06.2015 Vår dato: 01.07.2015 Møtetid 9:30 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon

Møtedato 30.06.2015 Vår dato: 01.07.2015 Møtetid 9:30 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon 1 av 6 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 30.06.2015 Vår dato: 01.07.2015 Møtetid 9:30 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 14/01284 Som medlemmer

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Stategiar og satsingar på landbruksområdet Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Tema Rollane til Innovasjon Norge Ambisjonsnivå, styring og prioriteringar Landbrukstenester 2014 Policy

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Møtedato: 05.10.2010 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 17:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til

Detaljer

Aktuelle saker fra Norges Bondelag. Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010

Aktuelle saker fra Norges Bondelag. Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010 Aktuelle saker fra Norges Bondelag Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010 Tusen takk til lokallag og vertskap som har holdt Åpen Gård i år! - sett av 21. august 2011. Åpen gård er en suksess

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Kap 1 Innleiande fastsettingar

Kap 1 Innleiande fastsettingar Kap 1 Innleiande fastsettingar 1-1 Organisasjon og virkeområde Namnet til klubben er Kvam Hundeklubb, og vert forkorta til KHK. Klubben er sjølvstendig rettssubjekt og er å rekna som eiga juridisk eining.

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Tone Edland, Tove B. B. Hoppestad (TBK). 2. og 3. vararepresentant var innkalla, men kunne ikkje møte.

Tone Edland, Tove B. B. Hoppestad (TBK). 2. og 3. vararepresentant var innkalla, men kunne ikkje møte. Telemark Bondelag Protokoll Vår dato Revisjon Vår referanse 2009-02-20 2009/00035/005 Utarbeidet av Arkiv: 022 Bergit Li / Amund Johnsrud Til Kopi til Styret m. 1. vara Protokoll styremøte Telemark Bondelag

Detaljer

Årsmelding 2007 Årsmøtet 2007 Ja til fylke nei til stor-region

Årsmelding 2007 Årsmøtet 2007 Ja til fylke nei til stor-region Årsmelding 2007 Innhald Side Årsmøtet 2007...4 Æresmedlem...7 Tillitsvalde i fylkeslaget...9 Representasjon...12 Fylkeskontoret...12 Styret sitt arbeid...13 Saker til høyring...13 Prosjekt...36 Organisasjonsarbeid...40

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG Justert av årsmøtet 25. februar 2004 ( 11), 1. mars 2006 ( 11), 4. mars 2008 ( 10), 3. mars 2009 ( 10), 3. mars 2010 ( 12A), 23. februar 2011 ( 11 4. avsnitt) 1 1 Formål Volda

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS...grisbonden er den som kan flagge høgast etter 2011... Skattbar

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

frå møte i gjetarhundnemnda til Nsg tysdag 6. desember 1994 på lagskontoret i Parkveien 71.

frå møte i gjetarhundnemnda til Nsg tysdag 6. desember 1994 på lagskontoret i Parkveien 71. Oslo, 14. desember 1994 R E F E R A T frå møte i gjetarhundnemnda til Nsg tysdag 6. desember 1994 på lagskontoret i Parkveien 71. Desse var med på møtet: Jon Sand Liv Oddny Hauen Hindenes Kristian K. Kleppe

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Modum-bonde, Svein Burud, med godt utsyn over delar av beitearealet og finn at sauene ser ut til å vokse godt og ha det bra i fjellet. «Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Fyrste beitesesongen

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Frå Fylkesårsmøte i Senterpartiet i Sogn og Fjordane. Til Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget

Frå Fylkesårsmøte i Senterpartiet i Sogn og Fjordane. Til Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Prioriter samferdsle i distrikta no! Samferdsle er ein føresetnad for busetnad og verdiskaping. I Sogn og Fjordane

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Til stades: Halvar Espeseth Eva Høydal Lars Nesse Mirjam Friberg Lene Engvik Rasch Ragnhild Sæle (kasserar) Sak 16/11 Referat

Detaljer

REFERAT. Sak 52/09 Rekneskap pr. november 2009 Frode orienterte om rekneskapsrapporten pr. 30.11.09 som vart lagt fram for styret.

REFERAT. Sak 52/09 Rekneskap pr. november 2009 Frode orienterte om rekneskapsrapporten pr. 30.11.09 som vart lagt fram for styret. frå styremøte i Moss, 2. og 3. desember 2009 REFERAT Desse møtte: Astrid Westberg, Jørn Haugli Lunde, Ellen Svarstad, Jorulf Refsnes og Finn Hoff. Ingrid hadde meldt forfall. Frå administrasjonen møtte

Detaljer

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Rundskriv 14/1-3 Kommunen Fylkesmannen Kontaktperson: Vår dato: 04.02.2014 Vår referanse: 14/1-3 Rundskriv erstatter: Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Hovudutbetaling

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkeseldrerådet i Hordaland Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 MØTELEIAR Sigmund Olsnes DESSE

Detaljer

Organisasjonsbygging. Velkomne til Jakt- og Fiskesenteret på Flå 1. november 2014. Org.kontakt: Bjarne Huseklepp www.bjarnehuseklepp.

Organisasjonsbygging. Velkomne til Jakt- og Fiskesenteret på Flå 1. november 2014. Org.kontakt: Bjarne Huseklepp www.bjarnehuseklepp. Organisasjonsbygging Velkomne til Jakt- og Fiskesenteret på Flå 1. november 2014 Org.kontakt: Bjarne Huseklepp www.bjarnehuseklepp.com Eit rikt og aktivt liv. Toppidrett 1970-1984 Maratonlandslaget 1980-84

Detaljer

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Arkivsak 201210523-1 Arkivnr. 015 Saksh. Jordet, Håkon Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.01.2013 MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møte nr: 2014-03 Tid: 8. april 2014 kl. 15.30 18.00 Stad: Lærdal, Møterom 2. etasje KIWI-bygget Til stades Rolf Jerving (styreleiar) Jarle Molde Gro Starheimsæter

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

i6c)( Melding om vedtak - Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring - skuletilbod 2020 - høyringsuttale

i6c)( Melding om vedtak - Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring - skuletilbod 2020 - høyringsuttale Vinje kommune Organisasjon, arkiv og IKT Telemark Fylkeskommune Postboks 2844 i6c)( 3702 SKIEN 513 _1 3 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato RLO 2013/545 4148/2013 14.03.2013 Melding om vedtak - Tilbodsstruktur

Detaljer

Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19

Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19 Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19 Til stades på møtet: 15, alle med røysterett Sak 1 Opning av møtet 1.1 Godkjenning

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Landbruket får Telemark til å gro!

Landbruket får Telemark til å gro! Landbruket får Telemark til å gro! Foto: Nils-Ole Lien Foto: Marta Kjøllesdal Foto: Morten Rogn Om Telemark Bondelag Telemark Bondelag er bøndene sin største fag- og næringspolitiske organisasjon i fylket.

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer