Kommunerevisoren. Revisor som selger Les mer om Morten Brandts foredrag og fagkonferansen. Egenregi eller outsourcing Av Robert Myhre, advokat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. Revisor som selger Les mer om Morten Brandts foredrag og fagkonferansen. Egenregi eller outsourcing Av Robert Myhre, advokat"

Transkript

1 Kommunerevisoren N K R F T i d s s k r i f t N r å r g a n g Revisor som selger Les mer om Morten Brandts foredrag og fagkonferansen Egenregi eller outsourcing Av Robert Myhre, advokat

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet Takk til alle som deltok på fagkonferansen og årsmøtet i Tønsberg. En spesiell takk til NKRFs servicefunksjon, som nok en gang tilrettela og gjennomførte årets arrangement på en utmerket måte. Jeg ser allerede fram til årsmøtet og fagkonferansen 2008, som arrangeres juni i Tromsø. I tillegg vil jeg takke for tilliten som ble vist meg ved gjenvalg som leder for NKRF. Årsmøtet vedtok NKRFs strategiplan , som vil være et godt og forpliktende grunnlag for forbundet til å være den ledende organisasjonen for utvikling av revisjon av og tilsyn med kommunal sektor i Norge. Hovedstrategien i planen bygger på at vi skal bidra til å synliggjøre særpreget ved revisjon av offentlig virksomhet. Det er ikke tvil om at offentlig virksomhet skiller seg fra privat næringsvirksomhet ved at overskuddsmaksimering ikke er målet, men at pengene snarere er midlet til å nå målene om likebehandling, rettssikkerhet, åpenhet og mest mulig velferd i form av gode tjenester og tilbud til innbyggerne. Virksomhetene i kommunene er regulert i annen lovgivning (kommuneloven, forvaltningsloven, offentlighetsloven mfl) enn privat næringsvirksomhet. NKRF skal jobbe for at bestemmelsene om revisjon av og tilsyn med kommunal sektor forblir regulert i kommuneloven, og at særpreget ved revisjonsinnholdet blir ivaretatt i revisjonsstandarder. Revisjonsstandarder utgitt av IN TOSAI og andre organisasjoner som arbeider med revisjon av og tilsyn med offentlig virksomhet er et viktig utgangspunkt for de nasjonale revisjonsstandardene. Fagkonferansen inneholdt mange sentrale og interessante temaer, og også denne gang var temaene etikk, korrupsjon og misligheter viet oppmerksomhet. Vi må som revisorer av kommunal virksomhet arbeide for at ingen ansatte må være naive og tro at det ikke kan forekomme misligheter og korrupsjon i egen kommune. De fleste ansatte vet at misligheter og korrupsjon er ulovlig, men mange vet ikke hvor grensen går. For at misligheter og korrupsjon skal oppstå er det ofte tre faktorer som er avgjørende. Det ene er press og motivasjon i forhold til for eksempel privat økonomi, det andre er at muligheten er til stede på grunn av manglende kontrollmiljø, og det tredje er manglende integritet som kan gi seg utslag i rettferdiggjøring «jeg har gjort meg fortjent til det, andre har gjort det før,» og liknende. Korrupsjon er å motta en «utilbørlig fordel» i kraft av sin stilling mot å yte gjenytelse til fordel for en annen part. Det kan være middager, reiser, returprovisjoner, penger med mer. Det vil kunne tilbys fra en leverandør for å oppnå en fordel. Økonomiske misligheter er alt fra kreative budsjettreguleringer, små personlige «korrigeringer» av reiseregninger, snusk med timetellingen, og videre til underslag, uredelig forretningsdrift og regnskapsjuks. Det er et lederansvar å sikre at lover og regler etterleves, og at etiske retningslinjer etableres og etterleves. Etikk må settes høyt på dagsorden. Alle som mottar gaver eller fordeler fra utenforstående bør spørre seg selv om det er gitt i den hensikt at giveren skal oppnå noe. Man bør også spørre seg om man vil ha god samvittighet, om det vil være uproblematisk å fortelle omgivelsene om det, om det er greit at avisa skriver om det. Hvis man er i tvil om å motta en gave eller en tjeneste, bør tilbudet avslås. Et viktig tiltak for å fange opp økonomiske misligheter er utarbeidelse av varslerrutiner, og det er positivt at mange kommuner ser nytteverdien i prosessen med å etablere rutinene. Dette er svært viktig sett på bakgrunn av at flere undersøkelser viser at de fleste økonomiske misligheter blir kjent gjennom varslere. Jeg har i tillegg stor tro på etikkarbeidet som er initiert av både Kommunal og Regionaldepartementet og KS. Det er ingen tvil om at dette er nødvendig og vil kunne hjelpe kommunene i arbeidet med å bekjempe korrupsjon og misligheter. Jeg ønsker alle en riktig god sommer!! Per Olav Nilsen styreleder

3 I N N H O L D 50 år siden... Av Torbjørn Olsen I et bidrag til bladet fra revisjonssjef i Trondheim, A. Kufås, under tittelen Rasjonell kommunal revisjon skrev han bl.a.: Så vidt jeg kan forstå kan ikke kommunerevisorene bli til nytte for hverandre før en kommer frem til standarder, altså noe konkret å holde seg til. Har en ikke det frykter jeg for at en fortsatt kan få visse vanskeligheter med å komme på bølgelengde med andre revisorer når en skal diskutere revisjon. Faglige standarder og meldetjenesten (gjennom Kommunerevisoren ) skulle bli viktige hjelpemidler på vei mot rasjonalisering og Kommunerevisoren ville kanskje etter hvert inneholde mer stoff om revisjonsteknikk. Etter hvert som en kan få arbeidet seg fram til faglige standarder og disse suppleres, skulle det omsider vokse fram standarder som består av spesialprøver som er hentet inn og sammensatt fra det store erfaringsområde, nemlig alle landets kommunerevisorer. Den samlede sum av bl.a. revisjonsteknikk blir altså utnyttet til fordel for alle. Imidlertid må en jo her ta visse reservasjoner. En må kanskje trekke den konsekvens at bykommunene er et eget erfaringsområde og fylkesrevisor med herredene et annet. Det vil neppe svekke ordningen at en i tilfelle har bystandarder og herredsstandarder. Tvert imot, for den som tilhører gruppen vil det hele bli mer konkret... Autorisasjonssaken sto på dagsorden i flere aviser. I Stavanger Aftenblad heter det Kommunerevisorene krever autorisasjon snarest mulig og i Bergens Tidende Kommunerevisorene i harnisk nå må autorisasjonssaken ordnes. I Stortinget tok stortingsmann Ree Pedersen opp saken i en interpellasjon til kommunalministeren. Utgangspunktet var Norges Byforbund og Norges Herredsforbunds uttalelse i saken (gjengitt i KR 1/2007). Han tillot seg overfor statsråden å antyde at By- og Herredsforbundet ikke hadde noen lovfestet uttalerett på vegne av kommunene og at kommunestyrene muligens hadde en annen oppfatning av saken. Han hadde også interesse av å høre om departementet kjente til hvilke motiver forbundet hadde for sin holdning. Svaret fra statsråd Ulrik Olsen lød slik: Det er vel nærmest for mye forlangt at kommunalministeren skulle kjenne til hvert enkelt styremedlems begrunnelse og vurdering for den votering han hadde avgitt i styrene. Men som alminnelig betraktning vil jeg si at jeg kjenner styremedlemmene i både By- og Herredsforbundet. De er alle erfarne, dyktige og tenksomme kommunalfolk, som jeg godt tror kan vurdere dette på en saklig og objektiv måte. Og jeg tror også at man vel neppe i dag kan si noen som gjennomsnittlig kan representere kommunestyrene på en så god og saklig måte som disse styrene. NKRF holdt sitt 9. Landsmøte i Kristiansand S juni Arrangørene beklaget at deltakerne måtte betale en avgift på kr. 35, til dekning av utgiftene ved festmiddagen. Fylkesrevisor O. Steen-Larsen, Fredrikstad, ble valgt til ny leder etter distriktsrevisor Inge W. Andersson, Stavanger, som bestemt hadde frasagt seg gjenvalg. Lederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 50 år siden... 3 Egenregi eller outsorcing... 4 Et godt omdømme bygges på tillit... 6 NKRFs Fagkonferanse SKYREVs normsamling Hva skjer? Samling for kontrollutvalgssekretærer 14 Produkter fra kontrollutvalgskomiteen 17 Risikobasert revisjon - GAIT Årsmøtet Utdeling av hederstegn Artikkelprisen Byvandring Revisorvitsen/redaksjonelt NYE UTGIVELSESDATOER Redaksjonskomiteen har flyttet tidspunktet for utgivelse av Kommunerevisoren slik: Nr januar Nr mars Nr mai Nr juli Nr september Nr november Frist for innlevering av artikler etc er den 5. i måneden før. Forsidebilde: Tomaszewic Tønsberg

4 J U S Av Robert Myhre, advokat Egenregi eller outsorcing når skal tjenesten konkurranseutsettes? Når kan kommuner tildele kontrakter til egne selskaper direkte, uten konkurranse etter anskaffelsesreglene? For å tildele slike kontrakter, må selskapet både være underlagt kommunens kontroll, og selskapets virksomhet kan i svært begrenset grad være rettet inn mot det kommersielle markedet. Innenfor kommunen som juridisk enhet, er det imidlertid ingen begrensninger i adgangen til å utføre oppgavene i egenregi. 1. Innledning Det er ofte stor oppmerksomhet knyttet til prosesser der etater eller avdelinger i en offentlig virksomhet skal konkurranseutsettes. Dette er naturlig, siden det både har store konsekvenser for de ansatte, og for brukerne av de tjenester etatene/avdelingene leverer. Et spørsmål som ofte dukker opp i kjølvannet, er om regelverket for offentlige anskaffelser pålegger konkurranseutsetting. Ofte gjennomføres konkurranseutsettingen, ved at det opprettes et selskap helt eller delvis eid av kommunen, slik at de ansatte overføres til det nye selskapet. Et spørsmål som da jevnlig dukker opp, er om kommunen står fritt til å kjøpe tjenester og varer fra selskapet i etterhånd, eller om selskapet må konkurrere om alle oppdrag på linje med øvrige private aktører. Egenregi brukes som betegnelse på en situasjon Egenregi brukes som betegnelse på der det offentlige utfører arbeidet med egne ansatte. Det motsatte av egen en situasjon der det offentlige utfører regi er outsorcing, altså arbeidet med egne at man kjøper inn tjenestene fra andre juridiske ansatte. personer. Utgangspunktet er at det er en politisk beslutning om man skal utføre arbeid i egenregi, eller om det skal anskaffes av andre juridiske personer. Dersom man anskaffer fra andre juridiske personer, er videre utgangspunktet at det skal gjennomføres en åpen konkurranse, etter forutgående offentlig kunngjøring. I en slik konkurranse, må det settes opp kriterier for valg av tilbud på forhånd, og leverandørene skal gis begrunnelse for valg av tilbud, slik at de kan kontrollere at kriteriene for valg av tilbud er fulgt. 2. Ekte egenregi En offentlig virksomhet kan altså fritt velge å la egne ansatte utføre arbeid, i stedet for å kjøpe dette som en ekstern tjeneste. Problemet er hvor virksomheten slutter, slik at man er utenfor unntaket for egenregi. Det rettslige utgangspunkt er at alt som leveres innenfor kommunen som juridisk enhet, anses for egenregi. Dersom en etat i en kommune inngår en avtale med for eksempel et bibliotek i samme kommune, vil dette ikke bli sett på som en avtale i jussens forstand. Tilsvarende vil betaling som skjer mellom to avdelinger, eller mellom andre etater (indre eller ytre etater), ikke bli ansett som et vederlag i anskaffelsesregelverkets forstand. Men hva er det da? Svaret er at avtalen og det tilhørende vederlaget må anses som regnskapsbilag, verken mer eller mindre. Slike overførsler kan altså skje helt fritt, sett med anskaffelsesregelverkets øyne, uten at private kan kreve noen form for konkurranse. Dette utgangspunktet er ikke helt selvsagt, idet Danmark, inspirert av USA, har innført en såkalt utfordringsrett. Denne gir private rett til å levere inn tilbud på oppgaver som utføres av det offentlige, og på den måten initiere en plikt for kommunen til å realitetsbehandle tilbudet, og vurdere det opp mot kostnadene ved å utføre det i egenregi. Det anses som følge av den politiske situasjonen, samt manglende suksess med ordningen både hva gjelder Danmark og USA, som lite sannsynlig at en slik ordning vil bli innført i Norge i overskuelig fremtid. 3. Egenregi mellom forskjellige juridiske personer Dersom det skal handles varer, tjenester eller arbeid mellom forskjellige juridiske personer, er det rettslige utgangspunktet tvert om; hovedregelen er at det skal gjennomføres en ordinær konkurranse i henhold til anskaffelsesregelverket. Kommuner, aksjeselskaper, stiftelser, foreninger og boligbyggelag regnes alle som egne, selvstendige juridiske personer. Det vil si at to kommuner ikke uten videre kan inngå avtaler om anskaffelse av varer, tjenester eller bygg og anleggskontrakter med hverandre, uten at det har vært en forutgående konkurranse om leveransen. Tilsvarende vil en kommune ikke kunne handle av et aksjeselskap, eller kjøpe tjenester av et boligbyggelag, uten forutgående konkurranse. Gjennom EF domstolens praksis har man likevel visse muligheter for leveranser i egenregi, selv om det gjelder forskjellige juridiske personer. Dette er domspraksis som er fulgt opp gjennom praksis fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), og som må anses som gjeldende rett i Norge også. Men på hvilke vilkår og betingelser skal slike leveranser skje, dersom man skal slippe unna en ordinær, åpen konkurranse om kontrakten? Det er to vilkår som oppstilles, og begge vilkårene må være tilstede. Mangler ett eller 4

5 begge vilkårene, vil konsekvensen være at det må kunngjøres en åpen konkurranse. Første betingelse er at kommunen har en like sterk kontroll over leverandøren, som over egne, interne enheter. Det man har tenkt seg her, er altså situasjoner der opprettelse av eksterne juridiske enheter har administrative årsaker, og ikke et ønske om privatisering. Gjennom å flytte avdelinger og etater ut i egne juridiske foretak, sørger man for å plassere et klart ansvar for driften og resultatene, samt at man sikrer budsjettdisiplin. Men når har man så tilstrekkelig sterk kontroll over leverandøren? Det er vanskelig å tenke seg en slik kontroll, uten at det foreligger eierskap til bedriften. At kommunen eier 100 % av aksjene i et aksjeselskap, anses som tilstrekkelig kontroll over selskapet. Gjennom sin praksis, har EFdomstolen vært streng på dette; dersom private virksomheter eier så mye som en eneste aksje i selskapet, vil dette automatisk stenge for å gi selskapet kontrakter direkte i egenregi, uten konkurranse. Det kan imidlertid godt være andre kommuner, eller Staten, på eiersiden. Det andre vilkåret er at selskapets omsetning i det alt vesentlige må komme fra den eller de som kontrollerer selskapet (altså eierne av selskapet). Dette vilkåret er satt opp, fordi man ikke ønsker at selskapet skal bli tilført skjult offentlig støtte gjennom lukrative kontrakter, som tildeles direkte. Ved å betale en høy pris for varene eller tjenestene i disse kontraktene, ville selskapet med slike kontrakter i bunnen lett kunne utkonkurrere andre, private virksomheter. Det vil altså kunne skape ubalanse, og uheldig konkurransevridning, dersom egenregi kombineres med konkurranseutsatt virksomhet. Men ikke all ekstern omsetning i selskapet kan anses som uheldig. Selskapet vil ofte i perioder ha kapasitetsoverskudd, som det er ønskelig samfunnsmessig å kunne utnytte ved å tilby sine tjenester på et marked. Dette skal altså balanseres gjennom kravet om at omsetningen i det vesentlige må komme fra eierne av selskapet. Men hvor går egentlig grensen? Basert på analogier fra den såkalte forsyningsforskriften, har man lenge operert med en slags tommelfingerregel, om at inntil 20 % av omsetningen kan skje eksternt, uten at det er til hinder for egenregi. EF domstolen synes imidlertid lite villig til å akseptere en så firkantet regel, og rettstilstanden med hensyn til nøyaktig hvordan grensen skal gå, må anses som uavklart. 4. Interkommunale selskaper Spørsmålet om egenregi mellom kommuner og interkommunale selskaper, har vært tema for KOFA, i sak 2005/ 251. Saken gjaldt en kontraktsinngåelse mellom Arendal kommune, og IKT Agder IKS, som er et interkommunalt selskap med formål å være deltagerkommunenes drifts og innkjøpsselskap for IKT løsninger. Kontrakten som ble gitt selskapet gjaldt kjøp av infrastruktur, programvare, driftstjenester, samt kjøp og leie av utstyr. Klager var to private virksomheter, som ønsket å tvinge kontrakten ut på konkurranse, slik at de kunne komme i posisjon for å gi tilbud på anskaffelsen. KOFA delte seg i et mindretall og flertall, hvilket er meget uvanlig. Flertallet la til grunn at kontrakten lovlig kunne gis selskapet i egenregi, mens mindretallet mente kontrakten ikke kunne tildeles i egenregi, og i stedet skulle vært lagt ut på en åpen konkurranse. I sine premisser, ser vi at også flertallet setter grenser for tildeling av kontrakter i egenregi til et IKS, selv om kommunen det gjelder er deltaker i selskapet. For det første konstaterer nemnda at selskapet ikke har virksomhet av betydning rettet mot det kommersielle markedet. Det alt vesentligste av omsetninger er fra eierkommunene. Videre uttaler nemnda at: Flertallet antar at kontrollvilkåret vil være oppfylt for samtlige eierkommuner dersom strukturen i samarbeidet er lagt opp slik at de har felles innflytelse over organisering og opplegg i virksomheten. I dette tilfellet er det snakk om fire eierkommuner som har organisert IKS et slik at de hver har én representant og én stemme i representantskapet og hver ett styremedlem, uavhengig av eierandel. I styret er det i tillegg til eierkommunenes styremedlemmer, en representant for de ansatte. Kontrollvilkåret anses dermed oppfylt. Det vil altså kunne skape ubalanse, og uheldig konkurransevridning, dersom egenregi kombineres med konkurranseutsatt virksomhet. Uttalelsen kan etter mitt skjønn innebære at dersom den aktuelle kommunen enten ikke har stemmerett i representantskapet, eller ikke har styremedlem, kan dette stenge for egenregi. Organiseringen og struktureringen av samarbeidet, kan videre være lagt opp på en slik måte at den aktuelle kommunen reelt sett mister innflytelse og kontroll over virksomheten, med den konsekvens at muligheten for egenregi stenges. Hvor praktisk denne reservasjonen er, er det imidlertid vanskelig å si noe generelt om. Robert Myhre er advokat i Myhre & Co Advokatfirma AS, og driver utstrakt undervisningsvirksomhet innenfor emnet offentlige anskaffelser. Han har tidligere blant annet vært sekretariatsleder i KOFA, og rådgiver i Næringsog handelsdepartementet. VA-sektorens etikk og omdømme På NORVARs seminar i Kongsvinger holdt direktør i KS Bedrift, Runa Opdal Kerr et innlegg med tittelen VA sektorens etikk og omdømme. Hun tok som utgangspunkt at bransjen leverer en vare og tjeneste som Norges befolkning er grunnleggende avhengig av, og at dette gir sektoren et stort potensial for godt omdømme. VA sektorens omdømme skapes av bransjens egne handlinger, og hvordan omgivelsene oppfatter de utøvde handlingene. Men dersom en enkelt kommune eller selskap for eksempel handler uetisk, vil dette påvirke hele sektorens omdømme. Det er derfor viktig at alle, dvs hver enkelt arbeidstaker og virksomhet tar et ansvar for å bygge tillit mellom tjeneste og innbygger og på den måten opparbeide seg det omdømmet man ønsker å framstå med. Greier man å få arbeidstakerne til å veie sine daglige dilemmaer opp mot virksomhetens verdier, og dermed lande på rett side i sin avgjørelse, så er mye vunnet. Mer fra foredraget finner du her: bedrift.no/templates/page.aspx?id=

6 Av Svein Kamfjord, fagsjef i KS/KS Bedrift E T I K K Et godt omdømme bygges på tillit Det er mange etiske dilemmaer i alle typer organisasjoner, private eller kommunale. Organisasjonenes evne til å ta samfunnsansvar er avhengig av deres evne og vilje til å håndtere de etiske dilemmaene ansatte opplever i det daglige, og til å bygge en kultur for gode, etiske holdninger. Målet er å sikre tillit til at fellesskapets verdier ivaretas på beste måte. De siste par årene har det blitt avslørt en rekke tilfeller av korrupsjon og misbruk av kommunesektorens verdier. Disse sakene er med på å skape et bilde av kommunesektoren som helhet, og dessverre er det et negativt bilde som tegnes. Hvordan er det mulig for noen å stikke unna titalls millioner uten at noen reagerer tidligere? Folk flest rister på hodet over slik mangel på kontroll, og tenker sitt om kommunesektoren, og ikke om den enkelte som er involvert i en sak. Godt omdømme utgjør bærebjelken for konkurransekraft og er derfor sentralt for en hver virksomhet. Hvorfor kan vi ikke akseptere hendelser som skaper et dårlig omdømme for kommunesektoren? Det er helt grunnleggende for tillit og godt omdømme at befolkningen ser etisk gode handlinger som følge av gode holdninger i forvaltningen av fellesskapets ressurser. Godt omdømme utgjør bærebjelken for konkurransekraft og er derfor sentralt for en hver virksomhet. Det handler om den tillit som eksisterer mellom en virksomhet og dets interessenter enten det er borgerne, kjøpere av tjenester, leverandører eller investorer. Interessentenes tillit er grunnleggende viktig for å lykkes med et godt omdømme. Utgangspunktet for et godt omdømme i et kommunalt eid selskap er å levere det som tilfredsstiller innbyggernes forventninger til tjenesteleveransen. Kommunale selskaper har her det samme utgangspunkt som andre, private selskaper. Samtidig viser undersøkelser i regi av KS at interessentene ofte vil ha andre forventninger til kommunalt eide selskap, blant annet fordi kommunale selskaper forvalter fellesskapets verdier. De forventes å ta et større samfunnsansvar enn privat eide selskaper, og hele 92 prosent sier det er svært, eller ganske viktig å ta et slikt ansvar. Samtidig svarer de at de forventer mindre fokus på overskudd. I en robust og pålitelig organisasjon vil gode etiske normer gjennomsyre alle beslutninger og handlinger på ulike nivå, og som en integrert del av organisasjonen. Den uttrykte interessen for etikk og samfunnsansvar i media, hos myndigheter, i privat og offentlig sektor, og ikke minst i befolkningen, er en sikker indikator på at etikk og samfunnsansvar blir essensielt for organisasjoners konkurransekraft i framtida. Arbeidstakere er for Aktuelle kurs nå: A.2.27 Nye standarder for regnskapsrevisjon sept. Gardermoen A.3.10 Planlegging og gjennomføring av en forvaltningsrevisjon sept. Gardermoen B.1.0 Intro kommuneregnskap sept. Gardermoen D.2.5 Salg av profesjonelle tjenester [ N Y H E T! ] 9 20 okt. Gardermoen NKRFs Lederkonferanse okt Gardermoen For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider, eller kontakt Norges Kommunerevisorforbund, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo, Telefon , Faks , Faglig oppdatering og nettverksbygging! 6

7 eksempel lite interessert i å ta arbeid i en organisasjon som er kjent for dårlige holdninger til kunder og omgivelser, og flere medier har meldt om at de nyutdannede, i tillegg til faglige utfordringer, legger relativt stor vekt på etisk verdier i virksomhetene de vil jobbe for. Det finnes med andre ord ingen gode grunner til at etikk ikke er på dagsorden og diskuteres i hele den kommunale sektor, det være seg blant folkevalgte, administrativt ansatte eller i kommunenes egne selskaper. Faren er at diskusjon om etiske utfordringer og dilemmaer blir en engangshendelse, et slags pliktløp som man føler må gjennomføres fordi alle andre gjør det. Ved at etiske dilemmaer og utfordringer innarbeides som fast tema når hele eller deler av organisasjonen samles i ulike sammenhenger, unngås engangsfella, og man unngår at dette er et tema som blir fjernt rent tankemessig. Å innarbeide etikk som fast tema, betyr blant annet å gi rom for diskusjon om dilemmaene og utfordringene, og ikke overlate til den enkelte å ta avgjørelsen om hva som er rett og galt i enhver situasjon som oppfattes etisk vanskelig og utfordrende. Det er likevel ingen garanti for at feiltrinn unngås, men det har en forebyggende effekt på eventuelle feiltrinn i større grad enn om dilemmaene aldri diskuteres. Dessuten må dette gjøres i samspill med et godt regelverk og kontrollfunksjoner. Til hjelp for å komme i gang med holdningsarbeidet, har KS og KS Bedrift nå laget prosessveiledere for arbeidet med etikk, samfunnsansvar og antikorrupsjonsarbeid for både kommuner og for kommunalt eide selskaper. Der er konkrete råd, ideer og forslag til verktøy for arbeidet med kulturbygging og dilemmahåndtering omtalt i forhold til ulike problemstillinger man kan stå overfor i det daglige. Videre har vi opprettet styrevervregisteret.no, der ansatte og folkevalgte kan registrere sine ulike verv og økonomiske interesser. Hensikten er å skape åpenhet om roller og habilitet, for på den måten også bidra til å redusere mistanke om sammenblanding av roller og oppgaver. Kommunesektorens etikkutvalg ble opprettet i fjor høst av Sentralstyret i KS. Kommunesektorens etikkutvalg har en bred sammensetning, der flertallet kommer fra andre områder enn kommunesektoren. Utvalget ledes av professor Lucy Smith, og undertegnede er sekretær. Etikkutvalget skal ikke fungere som dommer i saker som kommer inn til vurdering, men vil gi sitt bidrag til en åpen og ærlig kommunesektor ved å gi råd om hvordan en bør forholde seg i forhold til ulike etiske utfordringer. Utvalget kan svare på henvendelser fra medlemmer av KS/KS Bedrift, KS administrasjon og besluttende organer, eller de kan selv ta opp saker av prinsipiell, etisk betydning for kommunesektoren. Deres hjemmeside og kontaktpunkt med omverdenen, vil være etikkutvalget.no. Utfordringene er mange, og kommunesektoren må legge til rette for at gode handlinger følger gode holdninger, og KS har tatt ansvar for å tilby en rekke ulike verktøy for arbeidet. Som kommunesektorens viktigste utviklingspartner, er det naturlig å bidra til at alle som er med på å forvalte fellesskapets verdier også forstår effekten av sine egne handlinger handlinger som skal sikre kommunesektorens tillit og gode omdømme i befolkningen. Kommunesektorens omdømme vil være summen av hvordan hver enkelt ansatt eller folkevalgt oppfattes av innbyggerne. Derfor legg vekt på å bygge tillit til kommunesektoren gjennom gode, etisk fundamenterte handlinger. Å innarbeide etikk som fast tema, betyr blant annet å gi rom for diskusjon om dilemmaene og utfordringene, og ikke overlate til den enkelte å ta avgjørelsen om hva som er rett og galt i enhver situasjon som oppfattes etisk vanskelig og utfordrende. Svein Kamfjord har en blanding av økonomi og statsvitenskap som bakgrunn for sitt arbeid med næringspolitikk for kraftbransjen, i tillegg til at han har et ansvar for arbeidet med etikk fra KS side overfor medlemmene. Han er også sekretær for Kommunesektorens etikkutvalg. mobil Stadig flere revisorer i offentlig sektor bruker... 7

8 R E V I S J O N NKRFs Fagkonferanse 2007 NKRFs fagkonferanse ble arrangert den 11. og 12. juni på Quality Hotell i Tønsberg i etterkant av NKRFs årsmøte som ble avholdt på ettermiddagen søndag den 10. juni. Daglig leder Bjørn Bråthen åpnet konferansen og ønsket de godt og vel 200 deltakerne velkommen til to interessante og forhåpentlig lærerike dager. Som tidligere fagkonferanser ble også denne gjennomført med plenumsforedrag på konferansens første dag, mens dag to var inndelt med to parallelle spor, der spor 1 omhandlet regnskapsrelaterte temaer og spor 2 omhandlet diverse forvaltningsrevisjonsrelaterte temaer. Av Marianne Hopmark, Nordmøre Distriktsrevisjon og Tove Tveråmo, Revisjon Midt-Norge (begge redaksjonskomiteen) Foto: Tove Tveråmo Foto: Tomaszewic Tønsberg Foto: Tomaszewic Tønsberg Det første fellesforedraget hadde fått tittelen Revisor som selger, ved Morten Brandt, partner ved Euro Business School i Oslo. I konferanseprogrammet kunne Morten Brandt. vi lese at Morten Brandt går for å være en av landets dyktigste foredragsholdere med spisskompetanse innen mange forskjellige fagområder og med evne til både å engasjere og motivere tilhørerne. Det viste seg fort at dette ikke var noen overdrivelse! En energisk, motiverende, engasjert og ikke minst humoristisk foredragsholder som holdt deltakerne i ånde i halvannen time med utgangspunkt i forskjellige temaer innen kommunikasjon, salg og service, informasjon, kunnskap og kompetanse. Det ble gitt gode og hverdagslige eksempler i tilknytning til de forskjellige temaene som ble omhandlet; på bevisst og ubevisst kommunikasjon, språklig og ikke språklig kommunikasjon, hvordan vår virkelighetsoppfatning kan være forskjellig, eksempler på hvordan formidle budskap, hvordan ta i mot informasjon, eksempler på reaksjoner på forskjellige typer kommunikasjon, kroppsspråk og mye mer. En del av dette visste vi jo fra før, men du verden så kjekt å bli bevisstgjort det på en slik humoristisk og fartsfylt måte! I tillegg satte Brandt fokus på et svært aktuelt og viktig tema inne offentlig revisjon og tilsyn for tiden, nemlig kommunikasjon med utgangspunkt i en salgssituasjon. Hva vil være viktig i en slik situasjon? Foreleserens hovedbudskap var å oppnå god kontakt og tillit til motparten for så å skaffe seg kontroll over den aktuelle situasjonen på en slik måte at motparten gjør det du ønsker han skal gjøre! I det neste foredraget presentert revisjonssjef i Bærum kommune, Per Martin Svendsen, resultatene fra korrupsjonsgranskningen av eiendomsforvaltningen i Bærum kommune. I tillegg ble vi gjort kjent med noen refleksjoner revisjonen har gjort seg i forbindelse med den omfattende granskingen. Det ble gitt generell informasjon om Bærum kommune, om organiseringen av kommunen generelt og om eiendomsforvaltningen spesielt. Det ble orientert om bakgrunnen for granskingen, hvordan granskingsarbeidet ble organisert, revisjonens rolle og mandat i forbindelse med granskingens forskjellige faser og til slutt en gjennomgang av innholdet i de rapportene revisjonen utarbeidet i tilknytning til de fasene granskingsarbeidet var delt inn i. Et interessant og høyst aktuelt tema for alle som arbeider med tilsyn og kontroll innenfor offentlig virksomhet i tider med stadige oppslag om misligheter, korrupsjon, og om manglende etikk og moral. Neste foredrag ble holdt av Per Yngve Monsen, Senter for Ytringskompetanse, som fortalte en sterk historie om hva han hadde opplevd som varsler i Siemens. Monsen har vært ansatt som divisjonsøkonom i Siemens. I forbindelse med et stort oppdrag for Forsvaret begynte Monsen å legge merke til noen irregulære forhold i prosjektregnskapet, som han varslet sine overordnede om. Han fikk negativ respons på sine varsler, men opplevde situasjonen som så vanskelig at han følte at det var riktig å varsle på et høyere nivå i Siemens. Han fulgte de interne etiske retningslinjene, men det endte likevel med en arbeidsrettssak. Han vant den, men saken kostet ham mye i form av helseplager, penger og karriere. Monsen formidlet sin historie med innlevelse og følelser, og sjelden har vel en konferansesal vært stillere. Svein Kamfjord, KS, presenterte så arbeidet KS har lagt ned i etikk og samfunnsansvar i kommunesektoren. KS har utarbeidet prosessveiledere i etikk, samfunnsansvar og antikorrupsjonsarbeid for kommuner og for bedrifter. Kamfjord Svein Kamfjord. understreket at prosessen med å forankre og sikre gode etiske holdninger og handlinger er viktig, og ikke bare å utarbeide etiske retningslinjer. Det er videre utarbeidet veileder om varsling av kritikkverdige forhold, og opprettet et styrevervregister. KS er opptatt av at man på se på varslere som positive bidragsytere til utviklingen av virksomheten, og at det skal være et system for varsling. KS er også engasjert i kommunesektorens etikkutvalg. De har arbeidet med etisk kompetansehevingstiltak i helse og omsorgstjenestene og teknisk sektor. KS har også arbeidet med ulike tiltak for å bidra til god virksomhetsstyring. DAG 2 spor 1 Regnskapsrevisjon Dagen ble innledet av Trygve Nedland, spesialrådgiver i Kirkelig Arbeidsgiver og interesseorganisasjon som snakket om regnskapsføring av transaksjoner mellom

9 Trygve Nedland. kirken og kommunen. Nedland gikk gjennom de grunnleggende prinsippene for kirkelige fellesråd, og prinsippene knyttet til tjenesteytingsavtaler mellom kommunen og kirken. Det er frihet til å organisere samarbeidet på ulikt vis, og beregningen av verdien av tjenesteytingen er vesentlig i kirkelig fellesråds regnskap. Erfaring viser at det er store variasjoner mellom kommunene, og at det derfor å fokusere på dette forholdet. Nedland viste til at kommunens tilskudd til kirkelig fellesråd har betydning for omfang av tilskudd til andre trossamfunn, og at det kan påvirke vurderingene knyttet til tilskuddet. Nedland mente at den utfordringen måtte kommunene ta. Neste foredrag ble holdt av Finn Egil Aure, daglig leder i Telemark K o m m u n e r e v i sjon IKS (TKR) som informerte om hvordan de hadde organisert Finn Egil Aure. sin kvalitetskontroll i henhold til SK 01 Kvalitetskontroll for revisjonsselskap. TKR har som visjon at de skal være best på kommunal revisjon, og det er derfor naturlig at de fokuserer på kvalitetskontroll. De har utarbeidet de interne bestemmelser, prosedyrer og rutiner som kreves i forhold til SK 01. TKR har vært involvert i arbeidet med å utvikle kommunal revisjonsmetodikk for regnskapsrevisjon og har derfor hatt god innsikt i den. De følger denne metodikken fullt ut. Kontrollutvalget mottar også statusrapporter, muntlig eller skriftlig, når planleggingen er avsluttet og i forbindelse med at revisjonsberetningen avlegges. Robert Myhre, Myhre og CO Advokatfirma AS foreleste så om hva kontrollorganene bør ha fokus på knyttet til regelverket for offentlige anskaffelser. Han innledet med Robert Myhre. å poengtere at det viktigste for kontrollorganene er kanskje å kontrollere at innkjøp faktisk blir gjort gjenstand for konkurranse. Han hevdet at innkjøp som blir lagt ut på anbud blir grundig kontrollert av leverandørene! Han gikk videre gjennom de ulike bestemmelsene som gjelder ved direkte kjøp, og kjøp som skal legges kunngjøres på Myhre har god kjennskap til regelverket som sekretariatsleder for KOFA, praksis som advokat og rådgiver i nærings og handelsdepartementet og viste til mange eksempler fra det praktiske livet som klargjorde hvilke feil som kan begås og hvor KOFA trekker opp grensene. Myhre evnet å presentere dette på en humoristisk og pedagogisk fin måte. Neste tema var KRS nr 4 avgrensingen mellom drifts og investeringsregnskapet. Øyvind Sunde, Ernst & Young, innledet med å gå gjennom utviklingen i kommunale regnskapsprinsippper fram til dagens regelverk. Åge Sandsengen, revisjonssjef i Valdres kommunerevisjon, som har vært med og skrevet standarden gikk gjennom innholdet i den og drøftet den i forhold til forskriften og tolkninger fra GKRS. Det ble deretter åpnet for en paneldebatt der Bjarne Dyrnes, revisjonssjef i Nordmøre Distriktsrevisjon og medlem i regnskapskomiteen, tiltrådte panelet. Leder for komiteen, Ingvar Linde, ledet debatten. Det ble en interessant og nyttig debatt om temaet. Dagens siste foredrag ble holdt av Ingvar Linde og Even Vaboen, Kommunal og regionaldepartementet som gikk gjennom ordningen med merverdiavgiftskompensasjon etter at den er vurdert. Mange revisorer gleder seg sikkert over at det er foreslått i kommuneproposisjonen at innsendingsfristen for 3. termin er foreslått forskjøvet til 20. august i tråd med endringen for ordinær merverdiavgift. Departementet forventer at det vedtas slik at det for betydning allerede for 3. termin De foreslår også å flytte refusjonen av investeringer til investeringsregnskapet fom Linde påpekte en del problemområder sett med revisors øyne. Han avsluttet med å foreslå at kompensasjonsordningen overføres til merverdiavgiftslovgivningen ved å flytte kommunale tjenester fra 5 utenfor virkeområdet til 16 fritatt for merverdiavgift. Han påpekte en rekke fordeler ved det. DAG 2 spor 2 Forvaltningsrevisjon Første foredrag i tilknytning til spor 2 hadde tittelen Hva er de tre E er hva ligger i begrepene og hvordan kan de måles? Espen Frøyland fra Senter for statlig økonomistyring (SSØ) orienterte om at de tre E er står for economy (økonomi), efficiency (produktivitet) og effectiveness (måloppnåelse Forts. side blir du den neste? For informasjon og priser, ta kontakt med Ellen Graham i Revisorforeningen, e-post:

10 Foto: Tomaszewic Tønsberg Forts. fra side og effekter/virkninger), og viste hvordan vi med bakgrunn i disse kan foreta evaluering av virksomhetens fastsatte mål og oppnådde resultater. Det ble vist til hvordan slike evalueringer gjennomføres i staten, hvordan forskjellige analysetyper utgjør en såkalt resultatkjede og hvordan en slik resultatkjede kan benyttes. Det ble vist hvordan produktiviteten kan måles, hvordan man kan planlegge, gjennomføre og følge opp gjennomførte evalueringer, og hvordan SSØ sin nye veileder kan brukes i forbindelse med gjennomføring av slike evalueringer. Det ble konkludert med at evaluering og måling er mulig og viktig på mange områder for å etablere en sammenheng mellom mål og resultater, for å lære, for å få en god styring av virksomheten samt etablere en databank over tid med gode eksempler som kan være noe å strekke seg etter. Torild Fløysvik fra seksjon for offentlige finanser i SSB knyttet i sitt foredrag de tre E ene opp mot KOSTRA, prosjektet som er opprettet med formålet om å få en bedre styringsinformasjon for staten og for kommunene. Hvordan forvalter kommunen de midlene de har til rådighet, hvor kostnadseffektiv er tjenesteproduksjonen og hvor stor del av behovet for den enkelte tjeneste klarer kommunen å dekke? Hva er effekten av tjenesteproduksjonen, eller hva er resultatet for kommunens innbyggere? Gjennom KOSTRA ses regnskap og tjenester i sammenheng, det blir mindre bruk av skjønn i regnskapet, kommunene er med hele veien og de aktuelle nøkkeltallene er raskt tilgjengelige via SSBs nettsider. Det ble gitt eksempler på hvordan KOSTRA data kan benyttes i forskjellige sammenligninger, ved vurdering av ressursbruk og hvordan man kan finne forklaringer på eventuelle avvik og unøyaktigheter med utgangspunkt i de rapporterte dataene til SSB. Seniorrådgiver Marit Stadler Wærness fra Statskonsult gjennomgikk deretter SSØs veileder i resultatmåling, hva den omfatter og hva den har med revisjon å gjøre? Veilederen skal bidra til forbedringer og videreutvikling av resultatmålinger i statlig virksomhet da det kan være vanskelig å måle resultater i komplekse virksomheter med mangesidige, sammensatte og langsiktige mål og resultater. En grunnleggende forutsetning for målog resultatstyring er at virksomheten har fastsatt overordnede mål som kan konkretiseres og en måloppnåelse som kan måles og vurderes. God informasjon om resultater er en forutsetning for å prestere godt, i tillegg til at styringsprosessen må være forankret i ledelsen og at det er en nødvendigheten at de ansatte blir involvert i både styringsprosessen og resultatoppfølgingen. Å måle resultat krever både kompetanse, metodikk og verktøy, systematikk og rutiner hos lederne og en effektiv og god dokumentasjon. Marit Stadler Værness. Fra Paneldebatten om nytteverdien av Forvaltningsrevisjon. Fra Paneldebatten om avgrensing mellom drift og investeringer. Forvaltningsrevisjonsrapporter papirøvelse eller reell nytteverdi? Dette temaet ble presentert av de tre innlederne Hans Ebbing, kontrollutvalgsmedlem i Bergen, Einar Svendsen, rådmann i Sarpsborg og Gunnar Wiederstrøm, journalist fra Bergens Tidende, før deltakerne fikk komme med sine spørsmål og innspill til temaet. Innlederne tok utgangspunkt i behovet for forvaltningsrevisjon, forvaltningsrevisjons rapportenes verdi og påpekte slike rapporters betydning og nytteverdi i forskjellige sammenhenger. Det ble konkludert med at FR rapporter har stor nytteverdi både for politikere og innbyggere i en kommune, at den er et uunnværlig styringsredskap i kompliserte organisasjoner og utgjør et viktig element i en læringssløyfe. Slike rapporter gir ingen absolutt sannhet, men er menneskets beste vurdering av en situasjon. Gode forvaltningsrevisjonsrapporter må ha et presist mandat, ha et enkelt språk, et godt sammendrag og konkrete og presise konklusjoner. Dette var en svært interessant sekvens som tydelig engasjerte den enkelte tilhører i salen! Siste tema på spor 2 var om eierstyring. Rådgiver i NKRF Bodhild Laastad foreleste om temaet. Hun gikk gjennom regelverket for selskapskontrollen og de ulike Bodhild Laastad. organisasjonsformene. Hun viste også til anbefalinger og veiledere fra KS som kan være nyttige og relevante å bruke i en slik sammenheng. Hun viste i denne sammenhengen til at eierstrategi ikke betyr detaljstyring eller overstyring, men heller distanse og overblikk. Ledelse skal ligge til styret i samspill med daglig leder. Hun gikk videre inn på metode og framgangsmåte for å gjennomføre en selskapskontroll, og anbefalte å gjennomføre en høringsrunde med selskap og kommune på lik linje med det som gjennomføres i forvaltningsrevisjon. Du finner konferansedokumentasjon på NKRFs nettsider: fagkonf 07 dok.pdf 10

11 R E V I S J O N Normsamling för den kommunala sektorn i Sverige Av Ulf Nersing, stadsrevisor, Sverige Sveriges Kommunala Yrkesrevisorer, SKYREV, publicerade nyligen Normsamling för den kommunala sektorn Det var cirka 25 år efter Håndbok for kommunal og fylkeskommunal revisjon kom från tryckeriet i Norge. Den svenska normsamlingen gjordes i vår egen regi. Den norska handboken var resultatet av ett samarbete mellan Norske Kommuners Sentralforbund och Norges Kommunerevisorforbund. Sveriges Kommunala Yrkesrevisorer Föreningen Sveriges Kommunala Yrkesrevisorer (SKYREV) arbetar med att utveckla och säkerställa kvaliteten i de uppdrag som kommunala yrkesrevisorer utför samt i övrigt verka främjande för den kommunala revisionen. Som ett led i informationsarbetet ger vi ut en normsamling med lagar, föreskrifter, rekommendationer och annan vägledande information av särskild betydelse för den kommunala styrningen, redovisningen och revisionen. Den nya normsamlingen Syftet med SKYREVs normsamling 2007 är att tillhandahålla lättillgänglig, aktuell och väsentlig information om kommunal styrning, redovisning och revision. Vi hoppas att den ska vara av värde för alla som är förtroendevalda, arbetar med eller har intresse för dessa områden i Sveriges kommuner, landsting och regioner. Normsamlingen beställs via Redaktionen SKYREVs Informationskommitté är redaktion för normsamlingen. Informationskommittén består av Ulf Nersing, ordförande, Lennart Björk, Jane Granström, Micaela Hedin och Ulf Rubensson samt Kicki Högberg, extern projektledare. Vår erfarenhet av redaktionsarbetet, som vi säkert delar med våra norska kommunrevisorkollegor, är vikten av en ordentlig kvalitetssäkring vid handboksproduktion. Årlig uppdatering SKYREVs avsikt är att årligen uppdatera och utveckla denna skrift Normsamlingen förvaltas av vår informationskommitté och vi är tacksamma för just dina synpunkter inför det arbetet. Alla önskemål inför kommande upplagor av normsamlingen är mycket välkomna till Stort intresse Det är ett stort intresse för normsamlingen bland alla som är förtroendevalda, arbetar med eller har intresse för dessa. En stor del av upplagan är redan såld. Det gör att SKYREV redan beslutat att normsamlingen ska komma ut årligen. På det sättet kan vi säkerställa att informationen hela tiden hålls aktuell. Unikt för vår normsamling är att den även innehåller SKYREVs normer för den kommunala revisionen. Ulf Nersing er Stadsrevisor och chef för revisionskontoret i Norrköpings kommun Certifierad kommunal revisor Dalsgatan Norrköping Tel Mob organisation/revision.xml Redaksjonen for Normsamlingen. 11

12 HVA SKJER Av Administrasjonen i NKRF? Kommuneproposisjonen for 2008 Regjeringen varsler i kommuneproposisjonen for 2008 en vekst i kommunesektorens frie inntekter i 2008 på mellom 1,5 og 1,75 milliarder kroner. I tillegg til veksten i frie inntekter vil regjeringen styrke toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med 425 millioner kroner i Kommuneproposisjonen kan leses på: Momskompensasjonsordningen vurdert i kommuneproposisjonen Regjeringen har i kommuneproposisjonen for 2008 vurdert momskompensasjonsordningen (se kap. 8). Selv om det er enkelte svakheter knyttet til ordningen, foreslår ikke regjeringen større endringer nå, utover enkelte justeringer. Behov for endringer i foreldelses og justeringsbestemmelsene i kompensasjonsloven skal vurderes fram mot statsbudsjettet for Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer foreslås inntektsført i investeringsregnskapet. Kommunene og fylkeskommunene vil i en overgangsfase på fem år gis anledning til å budsjettere med underskudd tilsvarende merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer. KRD vil sende forslag til endring i kommuneloven på høring. Oppgavefristen for 3. termin foreslås endret fra 10. til 20. august. Endringen vil gjelde fra 1. juli NKRF har dermed fått gjennomslag for sin anmodning overfor Finansdepartementet fra 2. februar i år. Les mer om dette forslaget i Ot.prp. nr. 61 ( ) her: Revidert_2007/dokumenter/html/otprp/ kap07.htm. Ressurskrevende brukere Regjeringen varsler i kommuneproposisjonen (se kap. 7) at det i statsbudsjettet for 2008 vil bli foreslått en omlegging av ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende brukere. Det legges opp til at kommunene får kompensert en fast andel av egne utgifter utover innslagspunktet. I tillegg økes kompensasjonsgraden for kommunene fra 70 til 85 prosent. Ettersom tilskuddet med denne omleggingen ikke vil være avhengig av utgiftene i andre kommuner, vil tilskuddet være kjent ved årsavslutningen. Det innebærer at tilskuddet for 2008, som utbetales i 2009, kan inntektsføres i 2008 regnskapet. Styrevettsregler for kommunale/ fylkeskommunale konsern På oppdrag fra styret i KS Bedrift har en arbeidsgruppe utarbeidet forslag til styrevettsregler for konsern. Formålet med reglene er å utvikle og øke den etiske bevisstheten blant medlemmene. Selv om arbeidsgruppen har hatt hovedfokus på konsern, kan de foreslåtte styrevettsreglene benyttes i alle bedrifter. I tillegg til at det enkelte konsern har en høy etisk bevissthet, er det viktig at eierne har klare formeninger om hvorfor de er eiere og hva de vil med sitt eierskap. Viktige forutsetninger er at eieren/eierne vet hva de eier og hvorfor. I dette ligger at eier har utarbeidet en eierstrategi/eiermelding hvor det nedfelles noen overordnede prinsipper for hvorfor man eier og hvordan man ser for seg at tilbudet av disse tjenestene organiseres. Dessuten er bedriftens omdømme viktig. Bedriftens omdømme er avhengig av at man følger lover og regler, men også av at man vurderer hva som er rimelig og rettferdig og etisk rett og riktig. Styrevettsreglene finner du her: ks bedrift.no/templates/page.aspx?id= ESA vil endre momskompensasjonsordningen EFTAs overvåkingsorgan ESA fattet 3. mai vedtak om at den norske loven om kompensasjon for merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. er i strid med reglene om offentlig støtte i EØS avtalen. ESA har derfor bedt norske myndigheter om å endre momskompensasjonsloven og kreve tilbake kompensasjon som er gitt i strid med regelverket for offentlig støtte. Levering av visse tjenester som finansielle tjenester, helse og sosialtjenester og undervisning er unntatt fra merverdiavgift. Dette innebærer at de som yter slike tjenester ikke kan trekke fra inngående avgift på sine anskaffelser. Kommuner og fylkeskommuner vil imidlertid få den inngående avgiften kompensert. ESA uttaler at når slike private tjenesteytere opererer i konkurranse med kommuner eller kommunale virksomheter, vil momskompensasjonen innebære en overføring av offentlige midler som virker konkurransevridende. ESA har derfor konkludert med at det som en følge av momskompensasjonsloven, gis offentlig støtte i EØS avtalens forstand. Norge er gitt en frist på to måneder til å informere ESA om hvilke tiltak som må iverksettes for å rette seg etter vedtaket. Finansdepartementet vil i samarbeid blant annet med Regjeringsadvokaten foreta en grundig vurdering av saken. Departementet vil i denne forbindelse gjennomgå på nytt de argumentene som under ESAs undersøkelse av saken er blitt anført fra norsk side. Les ESAs pressemelding her w w w. e f t a s u r v. i n t / i n f o r m a t i o n / pressreleases/2007pr/dbafile html og Finansdepartementets nyhetsoppslag her no/nb/dep/fin/aktuelt/nyheter/2007/ ESA vedtak om momskompensasjonfor kommu.html?id=

13 Lovutvalg skal vurdere revisjonsplikt for små foretak Et lovutvalg under ledelse av professor Rune Sæbø, Universitetet i Bergen, skal blant annet vurdere om små foretak skal være unntatt fra revisjonsplikt. Utvalget består foruten lederen av følgende medlemmer: Professor Aasmund Eilifsen, Bergen Seksjonssjef Kjersti Elvestad, Oslo (Kredittilsynet) Revisjonssjef Else Annie Hansen, Vestvågøy (Landsorganisasjonen) Adm. dir. Per Hanstad, Oslo (Den norske Revisorforening) Avdelingsdirektør Ingebjørg Harto, Oslo (Næringslivets Hovedorganisasjon) Seniorrådgiver Inger Helene Iversen, Sel (Skattedirektoratet) Adm. dir. Sandra Riise, Oslo (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) Kredittsjef Odd Kristian Stavaas, Trondheim (Finansnæringens Hovedorganisasjon) Statsautorisert revisor, Ingjald Sørhøy, Oslo (Handels og servicenæringens hovedorganisasjon) Førstekonsulent Per Sigvald Wang, Østre Toten (Justisdepartementet) Finansminister Kristin Halvorsen sier i Finansdepartementets pressemelding blant annet følgende Kreditorer, investorer, skattemyndigheter med flere har behov for å forsikre seg om at informasjonen i foretakenes regnskaper er korrekt. Revisjon er et sentralt virkemiddel for å sikre dette. Samtidig medfører revisjon kostnader for foretakene. For lovpliktig revisjon må det kreves at disse kostnadene står i rimelig forhold til nytten ved revisjon. Utvalget skal utrede unntak fra revisjonsplikten for små foretak som i dag er revisjonspliktige etter revisorloven 2 1, jf. særlig annet ledd fjerde punktum nr. 1 til 5. Det skal utredes hvilke terskelverdier som i tilfelle bør settes. Utvalget skal også vurdere om det overfor foretak som eventuelt foreslås unntatt fra revisjonsplikt bør oppstilles alternative krav som kan ivareta de hensyn som i dag ivaretas av revisjonsplikten og de ulike kravene til særattestasjoner og andre oppgaver som revisor skal utføre, eller om andre virkemidler kan ivareta disse hensynene. Videre skal utvalget vurdere muligheten for og hensiktsmessigheten av å sette strengere krav til revisjonshandlinger eller til revisor og revisjonsselskapet ved revisjon av store foretak enn ved revisjon av mindre foretak. Innstillingen fra utvalget skal avgis til Finansdepartementet innen 2. juni Finansdepartementets pressemelding kan lese på: skal vurdere revisjonsplikt fo.html?id=465893, mens utvalgets mandat finnes her: skal vurdere revisjonsplikt fo/ Mandat for utvalg som skal vurdere revis.html?id= Miljø er i fokus som aldri før. Mye tyder på at kommunene her står foran store utfordringer. I et oppslag i Kommunal Rapport framgår det at en omdømmeundersøkelse utført av Sentio Research viser at kommune Norge sliter med miljøprofilen. Ifølge Sentio Research har folk i Oslo minst tro på at kommunen tenker miljø, og det er svært få som har et godt inntrykk av kommunens miljøprofil. Samme tendens gjør seg også gjeldende i Vestfold og Akershus. Hedmarkingene har langt større tillit til at kommunene har en miljøbevissthet. Statens forurensningstilsyn (SFT) foreslår en egen forskrift om obligatoriske avfallsplaner i kommunale byggesaker for å sikre at farlig avfall blir samlet inn og ikke kommer på avveie. Forslaget har vært på høring og fått bred støtte. Både kommunene og næringslivet mener at regelverket vil gi økt innsamling av farlig avfall, samtidig som det medvirker til bedre konkurranseforhold i bygge og rivingsbransjen. Regelverket vil medvirke til å forhindre at avfall som kan brytes ned, hav Miljø på dagsorden ner på deponi og dermed fører til klimagassutslipp. SFT sender nå forslaget til Miljøverndepartementet der de foreslår at det nye regelverket inntil videre blir et nytt kapittel i avfallsforskriften, men at regelverket på sikt forankres i den nye plan og bygningsloven. SFT foreslår at det blir stilt krav om at alle prosjekt som blir omfattet av den nye forskriften må greie ut om miljøsaneringen. Dette skal sikre at farlig avfall blir kartlagt før selve rivingsarbeidet starter, og at farlig avfall dermed ikke havner i restavfallet. Eksempel på slikt avfall er PCB isolerglassruter og PCB kondensatorer i lysarmatur. Det er også viktig å ta hensyn til at ikke all gjenvinning er av det gode. Avfall med innhold av helse og miljøfarlige stoffer bør ikke gjenvinnes og resirkuleres til andre bruksområder. Du finner mer informasjon her: aspx. SFT melder videre at tollmyndighetene i europeiske land i det siste har stoppet flere forsendelser med brukte varer fra Norge på vei mot land i Afrika. Forsendelsene er returnert til Norge fordi innholdet i henhold til norsk og europeisk lov må regnes som avfall. Utslitte bildekk, delvis ødelagte eller dårlig rengjorte hvitevarer og eldre elektriske og elektroniske artikler som radio og fjernsynsapparater, musikkspillere og datautstyr er eksempler på varer som ikke uten videre kan eksporteres til land utenfor Europa. Dette gjelder uansett om det dreier seg om kommersiell eksport eller utførsel av varer som del av bistandsprosjekter. Hvis varene er å regne som avfall, er norsk og europeisk regelverk svært strengt. Poenget med EUs regler for eksport og import av avfall, som er tatt inn i den norske avfallsforskriftens kapittel 13, er blant annet at europeiske land ikke skal eksportere sine avfallsproblemer til mindre ressurssterke land. Du kan lese mer her: aspx?cid=

14 K O N T R O L L U T V A L G Samling for kontrollutvalgssekretærer Av Reinhard Torvund Foto: Hanne Kongsvik NKRF stod som arrangør for den første samlingen av kontrollutvalgssekretærene. Samlingen ble holdt på Gardermoen 9. og 10.mai og samlet om lag 40 deltakere. Torgun M. Bakken, leder av NKRF s kontrollutvalgskomite og sekretariatsleder i Glåmdal sekretæren IKS stod som faglig og teknisk arrangør, godt hjulpet av Bodhild Laastad, rådgiver i NKRF. Torgun M. Bakken. Det faglige innholdet i programmet var dagsaktuelle tema for kontrollutvalgssekretærene, og under samlingen ble det forelest om gammel og ny offentlighetslov, plan for selskapskontroll, overordnet analyse plan for forvaltningsrevisjon, arkivordning for sekretariatene, tilsyn med forvaltningen/tilsyn med revisjonen, bestilling og rolledeling. Mellom plenumsforelesningene var det gruppearbeid hvor deltakerne i stor grad fikk oppgaver hvor utveksling av erfaring ble aktuelt. Som de fleste av oss vet så har Stortinget vedtatt en ny Offentlighetslov. Det skjedde i 2006, men fremdeles er vi mange som undres over hvorfor den ennå ikke er trådt i kraft. Like fullt er det viktig å være i forkant og Tage Karlsen, juridisk rådgiver i K sekretariatet IKS i Troms var første foreleser på programmet og temaet for forelesningen var: Gammel og ny offentlighetslov. Foreleseren tok utgangspunkt i sin kjennskap til praktiseringen i kommunene og ga uttrykk for at det er mangel på empiri (erfaringslære), og det er en utbredt mangel på kunnskap om offentlighetens krav til offentlighet og vilkårene for å unnta dokumenter for offentlighet. Foreleseren geleidet oss gjennom gammel og ny lov, med spesielt fokus på endringene og hjemmel for å unnta et dokument fra offentlighet. Det var en engasjert forsamling som opplevde en meget god og faglig dyktig presentasjon som også ble illustrert med eksempler fra virkeligheten. Forsamlingen fikk anledning til å reise spørsmål underveis. Spørsmålene var mange og undertegnede var meget imponert over de tydelige svarene som ble gitt av foreleseren. Men en sak er sjelden lik en annen sak, så temaet er utømmelig og tilmålt tid for foredraget gjorde det nødvendig for arrangøren å minne om at vi nå var kommet godt inn i lunsjpausen. Første tema etter lunsjpausen var en åpen post hvor det ble lagt opp til en åpen diskusjon om på forhånd signaliserte tema som var ønskelig å drøfte i fellesskap. Først ut var Mette Jensen Moen, sekretær for Kontrollutvalget i Rogaland fylkeskommune med temaet: Innstillingsrett for kontrollutvalgene direkte til kommunestyrer/bystyrer. Det er meldt om mye uryddighet rundt omkring i landet, og mange uheldige episoder ble nevnt. Odd Solberg, rådgiver i K sekretariatet IKS i Troms fulgte opp med spørsmål om Kontrollutvalgene sine saker får nødvendig seriøs behandling. Får sakene rask behandling og rett presentasjon til kommunestyrene/bystyrene? Disse temaene alene fylte opp avsatt tid. Det var en engasjert forsamling og det forekommer dessverre mange uheldige episoder. Skal vi ha et effektivt Kommune Norge så synes undertegnede at dette ikke skulle ha vært noe tema i det hele tatt. Lov og Forskrift er meget tydelig på dette området. Skulle det likevel vise seg i fremtiden at dette blir et vedvarende problem bør NKRF og FKT i fellesskap rette en anmodning til departementet om presisering spesielt rettet mot saksbehandlingsrutinene for Kontrollutvalgene sine saker. Etter denne heftige sekvensen gikk veien videre til selskapskontroll som tema. En arbeidsgruppe nedsatt av NKRF s kontrollutvalgskomite har i vinter jobbet med temaet. Arbeidsgruppen sammensetning var: Monica Skimmeli Grøtte og Lars Settemsdal fra Kontrollkomiteens sekretariat i Trondheim, Odd Kr. Solberg K sekretariatet IKS i Troms og Bodhild Laastad, rådgiver i NKRF. Arbeidsgruppens arbeid ble presentert av Odd Kr. Solberg. Selskapskontroll er et nytt virkefelt for kontrollutvalgene og det ble sterkt understreket at presentasjonen gir uttrykk for en farbar vei slik arbeidsgruppen ser på dette. Men det kan være flere andre måter å gjøre dette på. Presentasjonen tok utgangspunkt i KL 77 nr. 5 og 80. Eierskapskontroll er obligatorisk men forvaltningsrevisjon er valgfritt. En eierskapskontroll kan utføres av mange men blir det valgt å gjennomføre forvaltningsrevisjon så må slike oppdrag bestilles hos revisor. Presentasjonen tok for seg retningslinjer for selskapskontroll, plan for selskaps kontroll, politisk behandling, gjennomføring og presentasjon. Arbeidsgruppen hadde utarbeidet eksempel på hvordan kontrollutvalgene, med hjelp fra sekretariatene, kunne presentere Plan for selskapskontroll til politisk beslutning. I tillegg 14

15 fikk deltakerne et eksempel på info brev til selskapene vedrørende generell orientering om selskapskontroll og et skjema for bruk ved innhenting av opplysninger om selskapet. Et eksempel på Rapport om eierskapskontroll fulgte også presentasjonen. Det var hele tiden en åpen dialog mellom den som presenterte dette og forsamlingen. Det var mye nyttig som ble presentert både fra foreleser og fra forsamlingen. Konklusjonen er at her er det upløyd mark og vi skal egentlig være lykkelig som får anledning til å være med i den videre utviklingsprosessen. Etterpå var det gruppediskusjon rundt aktuelle tema knyttet til selskapskontroll. Neste tema var Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon. NKRF si arbeidsgruppe sammensatt av: Hanne Kongsvik Kontrollutvalgssekretariatet i Midt Norge IKS, Mette Jensen Moen og Bodhild Laastad presenterte sitt arbeid og presentasjonen var det Mette Jensen Moen som stod for. Vedlagt presentasjonen fulgte også eksempler på Overordnet analyse og Plan for forvaltningsrevisjon. Også her var det åpning for dialog mellom podiet og forsamlingen. Dialogen som fulgte bar preg av utveksling av erfaringer og et spørsmål som ble hengende litt i luften var: Når er en forvaltningsrapport offentlig? Arbeidsgruppen konkluderte med at rapporten er offentlig i det øyeblikk den sendes på høring hos administrasjonssjef/rådmann. Men noen av deltakerne mente at den på dette tidspunkt kunne ha karakter av å være et internt dokument. Denne diskusjonen vil nok fortsette. For å unngå ulik praksis vil det være viktig for tilsynsorganene (revisjon/ sekretariat/kontrollutvalg) å komme fram til lik praksis. Presentasjonen ble etterfulgt av gruppeoppgaver hvor deltakerne i stor grad fikk anledning til å drøfte erfaringer med overordnet analyse/plan for forvaltningsrevisjon. Dag 1 ble avsluttet med en plenumsdiskusjon hvor gruppearbeidet ble diskutert. Dag 2 Første post var Arkivordning kontrollutvalgssekretariat/kommunen. Teamet ble presentert av Tor Breivik underdirektør, avd. for utredning og utdanning, Riksarkivet. Han tok utgangspunkt i Arkivlova med forskrifter som sier at kommunale utvalg som er opprettet ved lov skal følge arkivloven og skal ha egne arkiver. (mal for arkivplan finnes på: arkivverket.no) En selskapsavtale for et IKS må inneholde opplysninger om Hvem har ansvaret for arkivet, hvem er utøvende og hvor finnes det fysiske arkivdepotet. Når foredragsholder leser teksten i Forskrift for kontrollutvalg, der det kommer til uttrykk at sekretariatet skal være et uavhengig organ som ikke kan legges til kommunens administrasjon, oppstår tvil om hvorvidt arkivloven også skal gjelde for sekretariatene. Etter foredraget var tvilen fortsatt der og det er nok et tema for videre vurdering. Deltakerne var og opptatt av om det burde være en felles arkivnøkkel for sekretariatene. Det var en underliggende stemning for å jobbe fram et utkast til felles arkivnøkkel, men da må noen sette seg sammen som det heter i den politiske terminologien. Neste hovedpost på programmet ble presentert av Bodhild Laastad og hadde tittelen: Tilsyn med forvaltningen/tilsyn med revisjonen innledning til debatt Bodhild Laastad. Kontroll og tilsyn er ofte begreper som blir nevnt i samme åndedrag, men det er nok i utgangspunktet begreper som har i seg litt forskjellig innhold. Kontroll gir assosiasjoner i retning av etterkontroll, overprøving og tilbakeblikk (avdekke feil og mangler som allerede er gjort) Tilsyn gir assosiasjoner i retning av veiledning og rådgiving, oppfølging, læring påpeke feil og mangler som er i ferd med å skje/potensielt kan skje). Det KU-komiteen. statlige tilsyn ble betydelig nedtonet når vi fikk Kommuneloven 1992 (med senere endringer) Det ble lagt større vekt på kommunal egenkontroll hvor kommunestyret/bystyret har det overordnede ansvar og kontrollutvalgene er utøvende funksjon. For å anskueliggjøre ansvaret satte foredragholder fokus på de aktuelle i Kommunelov og Forskrift for kontrollutvalg. Konklusjonen var at kontrollutvalgets hovedoppgaver er påse at kommunens regnskaper blir revidert, påse at det utføres forvaltningsrevisjon og påse at det utføres selskapskontroll. Undertegnede kunne være fristet til å legge til mm. Når det gjelder kontrollutvalgets ansvar med å føre tilsyn med revisjonen så er dette hjemlet i KL og Forskrift og med et bakgrunnsteppe fra Ot.Prp. Nr. 70. Hvordan utøve tilsynet i praksis? Bodhild Laastad satte fokus på: Innhente bekreftelse på at revisor oppfyller kvalifikasjonskravene, krav til revisors vandel og revisor sin egenvurdering av sin uavhengighet. Søke bekreftelse om at revisjonen skjer iht. Lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalget sine instrukser Med utgangspunkt i RS 210 Vilkår for revisjonsoppdrag Innhente engasjementsbrev. Be revisor orientere kontrollutvalget om sitt opplegg Metodikk Dokumentasjon Kvalitetssikring Kontrollutvalget bør også ha rutine for å sikre seg at det som er mottatt stemmer med det som var bestilt. Forts. side 16 15

16 Forts. fra side 15 Regnskapsrevisjon Er oppgavene i forskrift om revisjon utført og fremgår dette av revisjonsberetningene Nummererte brev Rapporter Forvaltningsrevisjon Iht god kommunal Revisjonsskikk ( RSK 001) Er oppdraget i samsvar med bestilling Er oppdraget utført innenfor kostnadsramme Er oppdraget utført innen fastsatt tidsfrist. I Ot.Prp. Nr. 70 som er grunnlaget for de nye forskrifter for revisjon og kontrollutvalg og endringene i tilsynsparagrafene i KL, er NKRF sitt syn på tilsyn med revisor referert på side 55. NKRF sitt høringssvar at det etableres et statlig tilsynsorgan for kommunal revisjon. Kontrollutvalget sitt ansvar med å føre tilsyn med revisjonen vil nok fortsatt bli et tema for debatt i tiden fremover. Neste tema på dagsorden var: Rolledeling/ bestilling. Også her hadde NKRF fått i sving en arbeidsgruppe. Denne arbeidsgruppen var sammensatt av: Per O. Johansen, Kontrollutvalgs sekretariat Midt Norge IKS, Sigmund Harneshaug, Kommunerevisjonsdistr. 2 Møre og Romsdal og Torgun M. Bakken, Glåmdalsekretæren IKS som presenterte arbeidsgruppen sitt arbeid. Arbeidsgruppen hadde sett på kontrollutvalgets KU-sekretærer fra hele landet. Interesserte deltakere på konferansen. rolle/oppgaver, sekretariatets rolle/oppgaver og revisors rolle/oppgaver. Det er ingen fasit på dette og presentasjonen var tuftet på tankeprosess og var et forslag til avklaring. Som hovedkonklusjon for å unngå misforståelser og uheldige grenseoverganger bør det ligge i bunn noen kjøreregler. Slike kjøreregler kan være: Årsplan for kontrollutvalget, sekretariatet, revisjonen Reglement for kontrollutvalget, sekretariatet. Klar arbeidsdeling mellom KU Sekretariatet og revisjon I materiellet som ble utdelt til deltagerne var det eksempler på Årsplan, Reglement for kontrollutvalget, Bestilling av regnskapsrevisjon, bestilling av forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll. Alt sammen forslag til fritt bruk. Samlingen ble avsluttet med gruppearbeid og plenumsdiskusjon om rolledeling/bestilling. Generelt ga deltagerne uttrykk for at dette var en lenge etterlengtet mulighet for å diskutere felles problemstillinger og det var veldig riktig at samlingen ikke fikk karakter av å være et kursarrangement. Deltagerne var hele tiden aktive og kunne nok ha fylt flere dager med brennaktuelt stoff. Her er det mye å gripe tak i. Det er nyryddingsarbeid som er på gang og det er viktig å finne fellesnevnere. Alle aktørene (kontrollutvalget, sekretariatene og revisjonen) har et felles mål om å utøve Kontroll og Tilsyn til beste for de styrende organene. Undertegnede vil tro at det beste resultatet vil bli når NKRF og Forum for Kontroll og Tilsyn forener sine krefter. Med det mener jeg at utredninger i regi av enten NKRF eller Forum for Kontroll og Tilsyn bør være sammensatt at deltakere fra begge disse organisasjonene (og kanskje andre og om det skulle være tjenlig for å nå felles målene.) Undertegnede har sitt daglige arbeid i 11 kommuner i Sogn og Fjordane og alle er nynorsk kommuner. Men fra tidligere jobbsituasjoner var jeg av høflighetsgrunner pålagt å svare med samme målform som henvendelsen. Henvendelsen om å være referent kom på bokmål og jeg ber om forståelse for at referatet av den grunn er på bokmål. Reinhard Torvund deltager på samlingen 16

17 Produkter fra kontrollutvalgskomiteen K O N T R O L L U T V A L G NKRFs kontrollutvalgskomité har i vinter jobbet med produkter som vi på sikt håper skal bli en veileder eller en verktøykasse for kontrollutvalgssekretariater. Av Torgun M. Bakken. Leder for komiteen Kontrollutvalgskomiteen (Torgun M. Bakken, leder, Mette Jensen Moen og Odd Kr. Solberg) etablerte i januar 2007, tre arbeidsgrupper som skulle jobbe med hhv. plan for selskapskontroll, overordnet analyse/plan for forvaltningsrevisjon og bestilling/rolledeling. Gruppene har vært ledet av komiteens medlemmer og har bestått av: Gruppa for selskapskontroll Odd Kr. Solberg K-Sekretariatet IKS Monica Skimmeli Grøtte Lars Settemsdal fra Kontrollkomiteens sekretariat i Trondheim kommune Bodhild Laastad Rådgiver i NKRF Gruppa for overordnet analyse/plan for forvaltningsrevisjon Mette Jensen Moen Kontrollutvalgssekretariatet Rogaland fylkeskommune Hanne Kongsvik Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Bodhild Laastad Rådgiver i NKRF Gruppa for bestilling/rolledeling Torgun M. Bakken Glåmdal sekretæren IKS Per O. Johansen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Sigmund Harneshaug Kommunerevisjonsdistrikt 2, Møre og Romsdal Gruppene hadde som mål å bli ferdige med sine produkter til ca 1. april for at de skulle kunne bli presentert på samling for kontrollutvalgssekretærer i mai Den første landsomfattende samlingen for kontrollutvalgssekretærer ble avholdt mai 2007 på Quality Airport Hotell på Gardermoen. At nesten 40 deltakere hadde meldt seg på foruten arrangørene, har vi tatt som et signal på at det er behov for en slik møteplass. Mange kontrollutvalgssekretariater er små, de fleste har bare en ansatt, og det kan være nyttig å komme sammen og diskutere ulike problemstillinger. Foruten presentasjon av arbeidsgruppenes produkter, hadde vi fått Tage Karlsen, jurist ansatt i K-Sekretariatet IKS, til å forelese om offentlighetsloven, både den gamle og den nye, og Tor Breivik fra Riksarkivet til å informere oss om arkivloven og forskrift om offentlige arkiver. Det viser seg at vi nok har en del utfordringer i forhold til arkiv, spesielt i forhold til å avklare spørsmålet om arkivansvar. Dette spørsmålet vil bli fulgt opp videre fra kontrollutvalgskomiteens side. Fokus på eierskap og strategier Odd Kr Solberg tok for seg selskapskontrollen og gjennomgikk opplegget slik gruppa hadde konkludert så langt. Gruppa hadde valgt å dele innholdet i følgende fire deler: generelt om selskapskontroll retningslinjer plan for selskapskontroll gjennomføring av selskapskontrollen Utgangspunkt for arbeidet var kommuneloven med forskriftene, men her ligger få førin- Forts. side 18 Varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Det er et økende fokus på forholdene rundt varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i den forbindelse utarbeidet en veileder. Her framgår det at det er viktig at arbeidstakerne bruker retten til å si fra om kritikkverdige forhold. Dette er ofte den eneste måten ukultur og ulovlige forhold kan avdekkes. Som eksempler på forhold det kan være aktuelt å varsle om, nevnes svikt i sikkerhetsrutiner, arbeidsforhold i strid med arbeidsmiljølovens krav, uforsvarlig saksbehandling og korrupsjon eller andre økonomiske misligheter. Veilederen finner du her: Fornyings- og administrasjonsdepartementet har på sin side sendt på høring et utkast til retningslinjer for varslingsrutiner i statstjenesten. Formålet er å styrke rettssikkerheten til ansatte som varsler om kritikkverdige forhold i staten. Retningslinjene skal gjøre det lettere for ansatte å vite hvordan de skal gå fram hvis de mener det er behov for å varsle. Jeg forutsetter at statlige arbeidsgivere nå får fortgang i arbeidet med å legge til rette for intern varsling, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Du kan lese mer her: nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2007/horing--- forslag-retningslinjer-for-vars.html?id=

18 Forts. fra side 17 ger om hvordan kontrollen skal foregå mer detaljert. En intensjon med å innføre selskapskontroll var fra lovgivernes side, å sette fokus på eierskap og strategier. Selskapskontroll og utvikling av strategier må ses i sammenheng og er en utviklingsprosess. Framlegget som ble presentert, omhandlet først og fremst de selskapene som i tillegg til kommunelovens 77 nr 5 omfattes av kommunelovens 80 om innsynsretten. En kontroll i deleide selskaper etter lovens 77 nr 5 krever en annen innfallsvinkel ved gjennomføring. Ved eierskapskontroll må det først og fremst tas hensyn til rolledelingen i selskapet. Det er viktig å være klar over at aksjeselskaper styres etter aksjeloven og interkommunale selskaper etter lov om interkommunale selskaper. Eierskapskontrollens hovedintensjon er å se om hvordan eierens representanter i representantskapene og generalforsamlingene har fulgt opp kommunestyrenes og fylkestingenes vedtak og forutsetninger. Prosessen med Det er viktig å få utarbeidet og vedtatt retningslin å finne frem til de gode temaene og jer for selskapskontrollen. Her legges føringer områdene for for hvordan arbeidet bør forvaltningsrevisjon foregå. En plan for selskapskontroll skal utar tar tid. beides minimum for hele valgperioden, men kan oppdateres årlig. Innholdet i en slik plan bør være konkret og gjennomførbar. En prioritering i planen bør bygge på en analyse av selskapene som omfattes av kontrollen. Dersom planen også prioriterer gjennomføring av forvaltningsrevisjon i selskaper, må dette søkes tatt inn i plan for forvaltningsrevisjon. Til hjelp for gjennomføring av selskapskontrollen hadde gruppa utarbeidet en prosedyre med eksempler på dokumenter som bør benyttes ved kontrollen. NKRF har nylig sendt medlemmene einfo 6/07 om gjennomføring av eierskapskontroll. I dokumentasjonen til samlingen var det også framlagt eksempler på retningslinjer, plan for selskapskontroll, brev og rapport. Mette Jensen Moen presenterte arbeidet med overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon. Gruppen tok utgangspunkt i bestemmelser fra lov, forskrifter og NKRFs veileder i forhold til kravet om en overordnet analyse av virksomheten som grunnlag for plan for forvaltningsrevisjon. Det ble fokusert på sekretariatenes praktiske oppgaver knyttet til utarbeidelse av overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon. Det må blant annet tas stilling til hvordan plan for forvaltningsrevisjon skal forankres, hvordan prosessen frem mot en endelig plan skal være, hvor detaljert ønsker planen skal være, hvilket tidsperspektiv som skal legges til grunn, hvordan eventuelle omprioriteringer / endringer skal håndteres og hvordan planen skal følges opp. En god dialog mellom kontrollutvalget, sekretariatet og revisor ble fremhevet som spesielt viktig i prosessen frem mot en endelig plan for forvaltningsrevisjon. Arbeidsdelingen i forhold til utarbeidelse av overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon vil avhenge av lokale avtaler, kapasitet og kompetanse hos sekretariat / revisor. Prosessen med å finne frem til de gode temaene og områdene for forvaltningsrevisjon tar tid. Gruppen mener det er viktig å legge opp et løp som gjør det mulig for kontrollutvalget å engasjere seg i denne prosessen. Kontrollutvalget har ansvar for å bestille og behandle forvaltningsrevisjonsrapportene. De skal også påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til forvaltningsrevisjonsrapportene blir fulgt opp. Sekretariatene skal legge til rette for dette arbeidet. Arbeidsgruppen hadde lagt ved et forslag til en overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon som diskusjonsgrunnlag i kursdokumentasjonen. Disse er ment som et eksempel på hvordan en overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon kan utformes. Det vil være opp til hvert enkelt kontrollutvalg å avgjøre hvordan oppgavene skal løses for egen kommune. Torgun M. Bakken orienterte om arbeidet som var gjort i gruppa for bestilling/rolledeling. Som det framgår av oversikten over, hadde gruppa for bestilling/rolledeling med en revisjonssjef i tillegg til de to kontrollutvalgssekretærene. Ettersom vi i denne gruppa omhandlet temaer som i høyeste grad også berørte revisjonens rolle, mente vi at det var nødvendig og veldig nyttig å ha med en revisor. Nå kan man kanskje si at denne gruppa hadde den mest diffuse oppgaven, spesielt i forhold til rolledeling, ettersom dette er lite omtalt i regelverket og kan være løst på ulike måter rundt om i landet. Det er mange måter å definere roller på, for eksempel gjennom oversikter som viser arbeidsdeling mellom revisor, kontrollutvalg og sekretær, eller instrukser, reglementer, rutinebeskrivelser osv. Det som gruppa valgte å presentere som ett alternativ, var å lage en årsplan for kontrollutvalgets virksomhet og en årsplan for sekretærens virksomhet. I årsplanene kan man fylle inn det man har behov for, for å kunne definere de ulike rollene med utgangspunkt i kontrollutvalgets oppgaver. Årsplanene danner da også mal for både kontrollutvalgets årsrapport og sekretærens årsrapport. Gruppas leder la fram et eksempel på disse årsplanene, sammen med eksempler på bestillingsskjemaer osv. på samlingen. Kontrollutvalgskomiteen vil berømme alle deltakerne i de tre arbeidsgruppene for flott innsats. Uten deres deltakelse hadde ikke vært mulig å få fram disse produktene i løpet av 3 4 mnd. Deltakerne på samlingen fikk i sine deltakerpermer flere dokumenter og forslag til maler. Det vi håper på nå, er å få en tilbakemelding fra deltakerne (innen 20. juni 2007) på om det som er lagt fram er nyttig og kan danne grunnlag for slik gjør vi det oppskrift. Etter sommerferien vil kontrollutvalgskomiteen legge dokumentene/malene fram for styret i NKRF til godkjenning, før de sendes medlemmene som forslag til maler. Som nevnt innledningsvis, har kontrollutvalgskomiteen som mål å lage en veileder eller en verktøykasse som kan være et godt hjelpmiddel til å utøve sekretariatsjobben på en best mulig måte. Det foreligger allerede et forslag til uttalelse til årsregnskapet som kontrollutvalgskomiteen utarbeidet våren 2006 og som ble sendt bedriftsmedlemmene i NKRF i mars Når vi så får forslag til maler/dokumenter om selskapskontroll, overordnet analyse/plan for forvaltningsrevisjon og årsplaner med i dokumentsamlingen, er vi et godt stykke på vei. Kontrollutvalgskomiteen har fortsatt en del oppgaver å ta fatt på, men med velvillig innsats også fra andre sekretariater, vil veien bli til mens vi går. Og selv om fristen for tilbakemeldinger etter samlingen i mai er 20. juni, tar vi så gjerne i mot innspill om ulike temaer og oppgaver også etter denne datoen. 1

19 I T - R E V I S J O N Risikobasert revisjon av generelle IT-kontroller og regnskapsrevisjon av Stig J. Sunde, Metodeseksjonen for Regnskaps- og IT-revisjon, Riksrevisjonen The Institute of Internal Auditors Advanced Technology Committee lanserte i januar 2007 GAITprinsippene og -metodikken, en risikobasert tilnærming til evaluering av generelle IT-kontroller. I landskapet plasserer den seg som ett hjelpemiddel mellom COSO-rammeverket og COBITrammeverket, og bidrar til bedre spissing av hva som bør fokuseres i revisjonen av generelle ITkontroller relatert til regnskapet. Hensikten er å vurdere internkontrollen rundt den finansielle rapporteringen. Dette har sitt utspring i Sarbanes-Oxley Act (SOX) som gjelder for alle selskaper i verden listet på amerikanske børser. Alt arbeidet som legges ned i å imøtekomme kravene i SOX etablerer seg som en god praksis, og blir dermed relevant for oss som er utenfor SOX-området. The GAIT Methodology A risk-based approach to assessing the scope of IT General Controls January 2007 Stig J. Sunde, CISA, CIA, CGAP, er medlem av The IIAs Advanced Technology Committee, som står bak utarbeidelsen av GAIT-metodikken (og GTAG-serien av IT-revisjonsveiledninger). Mer om GAIT GAIT består av fire prinsipper relatert til evalueringen av IT i forhold til kontroll over den finansielle rapporteringen. Videre består den av en metodikk for hvordan tilnærme seg dette i praksis. La oss begynne med GAITs fire prinsipper: 1. Identifiseringen av risikoer og relaterte kontroller i generelle IT-kontrollprosesser (for eksempel endringshåndtering, tilgangskontroll, drift mv) må være en fortsettelse av topp-ned og risikobasert tilnærming anvendt for å identifisere viktige kontoer, risikoer ved disse kontoene, og nøkkelkontroller i forretningsprosessene. 2. Prosessrisikoene ved generelle IT-kontroller som må identifiseres er de som påvirker kritisk IT-funksjonalitet i viktige finansielle applikasjoner (økonomisystemer i videste forstand) og tilhørende data. 3. Prosessrisikoene ved generelle IT-kontroller som må identifiseres eksisterer i prosesser og på ulike lag av IT: program koder i applikasjoner, databaser, operativsystemer og nettverk. 4. Risikoer i prosessene av generelle IT-kontroller reduseres ved innfrielse av IT-kontrollmålsetninger, og ikke individuelle kontroller. Forts. side 20 19

20 Prinsipp 3 bryter IT ned på de ulike lagene som applikasjoner, databaser, operativsystem og nettverk. Generelle IT kontroller må eksistere på alle disse lagene/nivåene i systemene, og må sees i sammenheng (svakheter ett sted kan til en viss grad kompenseres ett annet sted). Vi vet at svake kontroller i og rundt databaser gjør at all verdens kontroller bygget inn på applikasjonslaget i praksis har null verdi. Tall kan endres rett i databaser av databaseadministratorer eller andre med utvidede rettigheter, uten at noen nødvendigvis oppdager dette. Vi har sett eksempler på dette i våre revisjoner. Figur 1 viser top-ned risikotilnærmingen, inkludert GAIT for IT-delen. SOX AS/2 baserer seg på COSOrammeverket, og Other vil i praksis peke mot COBIT-rammeverket, selv om andre rammeverk kan være aktuelle. Prinsipp 4 er interessant. Å innfri IT kontrollmålsetninger reduserer risikoen for feil i de generelle IT kontrollprosessene. GAITmetodikken hjelper oss med å identifisere IT kontrollmålsetningene for de finansielt viktige applikasjonene. Men kontroller i de generelle IT kontrollprosessene er vanskelig å koble direkte til risikoer for vesentlige feil i den finansielle rapporteringen. Individuelle kontroller bidrar til at relevante IT kontrollmålsetninger innfris, og dermed at kritisk ITfunksjonalitet fungerer konsekvent. Denne kritiske IT funksjonaliteten er nødvendig for at også nøkkelkontroller i forretningsprosesser skal fungere konsekvent. Det er nøkkelkontroller i forretningsprosessene som må være tilstede for å sikre vesentlige feil ikke oppstår i den finansielle rapporteringen. Forts. fra side 1 Prinsipp 1. I vår norske revisjonsverden har vi også en risikobasert tilnærming i vurderingen av virksomheter vi reviderer. Identifiseringen av viktige kontoer er en viktig del av den finansielle revisjonen. Det første prinsippet innebærer at vi tar utgangspunkt i hva finansielle revisorer identifiserer som viktige kontoer, med tilhørende risikovurderinger og nøkkelkontroller. Vi har nok en utfordring med å få koblet dette videre mot IT revisjonene våre, spesielt synliggjøre koblingen så konkret som prinsippet her indikerer. Figur 1 viser top ned tankegangen i den risikobaserte tilnærmingen. Med fokus på kontrollen over den finansielle rapporteringen er det naturlig at vi med prinsipp 2 begrenser oss til viktige finansielle applikasjoner. Her vil vi likevel få tolkningsutfordringer mht. når transaksjoner oppstår. Integreringen av systemer i dag er slik at økonomiske transaksjoner oppstår allerede i flere forsystemer til selve økonomisystemene. Skal vi bekrefte regnskapet, må vi også gjøre oss opp en mening om disse forsystemene, og hvordan de påvirker viktige finansielle kontoer. Spørsmålet her er: Hva er risikoen for en vesentlig feil i den finansielle rapporteringen som følge av feil i generelle IT kontroll prosesser? Altså må de generelle IT kontrollene fungere som forutsatt først, for at man i det hele tatt kan stole på kontroller bygget inn i forretningsprosessene (det vil si i praksis bygget inn i applikasjonene). Jeg anbefaler å se nærmere på GAIT metodikken, som du finner via denne linken: Her finner du hele metodikken med gode forklaringer på praktisk tilnærming, samt ett par eksempler på GAIT scenarier. Andre kilder er og org Om IT-kontrollmålsetninger over den finansielle rapporteringen anbefaler jeg også «IT Control Objectives for Sarbanes-Oxley» (gratis i pdf): ProductDisplay.cfm&Productid=512 0

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Eierskap, internkontroll og antikorrupsjon. Frode M. Lindtvedt Fagleder lokaldemokrati og styring 19. Mars 2013

Eierskap, internkontroll og antikorrupsjon. Frode M. Lindtvedt Fagleder lokaldemokrati og styring 19. Mars 2013 Eierskap, internkontroll og antikorrupsjon Frode M. Lindtvedt Fagleder lokaldemokrati og styring 19. Mars 2013 Kommunelovens formålsparagraf «Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Vedtatt av kommunestyret 31.01.2008, sak nr. 3/08 1 1. GENERELT... 3 2. OMDØMME... 3 3. TAUSHETSPLIKT... 3 4. INTEGRITET / INTERESSEKONFLIKTER

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik Bakke Hjelmaas Larsen Jeg er større enn Gud. Jeg er ondere enn djevelen. Tiggerne har meg. De rike

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600 Vårt virkeområde NKRF ble stiftet i 1945 og er en yrkesfaglig landssammenslutning og et serviceorgan som er åpen for alle (ansatte og virksomheter) som arbeider med revisjon av eller tilsyn med kommunal

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

Antikorrupsjon i kommunene

Antikorrupsjon i kommunene Antikorrupsjon i kommunene Kontrollutvalgskonferansen 7. februar 2013 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver www.transparency.no Etablert 1993, sekretariat i Berlin, avdelinger i over

Detaljer

Terskelverdien heves nå

Terskelverdien heves nå MOD - Terskelverdien heves nå http://odin.dep.no/mod/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/050001-07... 1 of 2 19.09.2005 15:50 Odin Regjeringen Departementene Hjelp English Nynorsk Sámegiella Utskriftsvisning

Detaljer

«Dobbelt så god til halve prisen

«Dobbelt så god til halve prisen «Dobbelt så god til halve prisen Kontrollutvalget i Bergen er svært tilfreds...» Kommunal Rapport, 27. mars 2014 rivate revisjonsselskap kan velges som revisor i kommuner og fylkeskommuner Mange kommuner

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Martin Hill Oppegaard, sekretær for arbeidsgruppen (KRD) NKRFs fagkonferanse 2009, Arendal Hva er egenkontrollen? Kontrollutvalget folkevalgt

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013

Detaljer

Kommunerevisor - den gode støttespilleren

Kommunerevisor - den gode støttespilleren Kommunerevisor - den gode støttespilleren Ved - Berit M. Dalvik, ass. revisjonssjef - Kirsti Torbjørnson, teamleder Hjemmeside: www.tekomrev.no På vakt for fellesskapets verdier Uavhengighet Troverdighet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER

LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER VEDTATT AV LYNGEN KOMMUNESTYRE I SAK 60/13 I MØTE 16.12.13 I tillegg til tidligere vedtatte etiske retningslinjer, avløser dette dokumentet «Reglement for registrering

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2013 2016 LEBESBY KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Innledning Dette dokumentet viser hovedresultatene fra overordnet analyse av Lebesby

Detaljer

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Til kontrollutvalgene i Hallingdal Fellesmøte 2/2013 På vegne av utvalgslederne innkalles det med dette til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Detaljer

Valg - NKRF 2015-2016 Valgkomiteens innstilling 26. mai 2015

Valg - NKRF 2015-2016 Valgkomiteens innstilling 26. mai 2015 Valg - NKRF Valgkomiteens innstilling 26. mai 2015 Farge med gult er på valg. Styret Leder Per Olav Nilsen Trondheim kommunerevisjon Nestleder Reidar Enger Oslo kommune, Kontrollutvalgets sekretariat Medlem

Detaljer

Revisoretikk NKRFs fagkonferanse 2009. Arendal 15. juni 2009 Per-Martin Svendsen. Revisjonssjef i Bærum kommune. Agenda

Revisoretikk NKRFs fagkonferanse 2009. Arendal 15. juni 2009 Per-Martin Svendsen. Revisjonssjef i Bærum kommune. Agenda Revisoretikk NKRFs fagkonferanse 2009 Arendal 15. juni 2009 Per-Martin Svendsen Revisjonssjef i Bærum kommune Agenda Innledning Definisjoner Regler om etikk Bærum Utfordringer Oppsummering Hvem sier dette?

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet. Landforbundet Norsk Form, Stiftelsen Norsk Form, KORO

Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet. Landforbundet Norsk Form, Stiftelsen Norsk Form, KORO Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet Min bakgrunn Siviløkonom Næringslivsleder, kunstindustri, et begrep som har gått ut, PP og David-Andersen

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 06/3818 Sakstittel: REGISTER OVER STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER K-kode: 080 &32 Saksbehandler: Per Erland Aamodt

Saksfremlegg. Arkivsak: 06/3818 Sakstittel: REGISTER OVER STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER K-kode: 080 &32 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Saksfremlegg Arkivsak: 06/3818 Sakstittel: REGISTER OVER STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER K-kode: 080 &32 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: Forslag til Sørum kommunes retningslinjer for registrering

Detaljer

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp LHLs etiske retningslinjer for innkjøp 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Etiske retningslinjer for innkjøp

Detaljer

Kontrollutvalgets årsmelding 2015

Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Aust-Agder Fylkeskommune Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS 1. INNLEDNING Kontrollutvalget avgir med dette en samlet årsmelding for 2015. Denne skal

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 KS Advokatene v/ advokat Øyvind Renslo Rettsgrunnlagsproblemet Det ulovfestede krav om at kommunen må ha rettslig grunnlag

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Etikk og antikorrupsjonsarbeid

Etikk og antikorrupsjonsarbeid Etikk og antikorrupsjonsarbeid FTK årsmøte 5. juni 2013 Lise Spikkeland Spesialrådgiver KS Kommunelovens formålsparagraf "Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Etikk, kan det brukes til noe? Hvorfor etikkarbeid er viktig sett fra

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 KS i Brussel og EFTA Forumet Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 Disposisjon 1. Hvilket blikk har KS på EU? 2. EØS og norsk kommunesektor 3. Hvilket

Detaljer

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken 1 Innhold Forord...7 Kapittel 1 GENERELT OM KOMMUNAL VIRKSOMHET...11 1.1 Særtrekk ved kommunal sektor...11 1.2

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE HJEMMEL, FORMÅL OG SAMMENSETNING Hjemmel Kommunene er i henhold til kommuneloven pålagt å ha kontrollutvalg jf. kommunelovens kap. 12. Forskrift om kontrollutvalg

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: 05.03.2015 kl. 09:30 12:25 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, Formannskapssalen Guri Kosberg Høen, nestleder Ann Karin Haugen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 for Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Verdigrunnlag... 2 3. Stolthet og lojalitet... 2 4. Ytringsfrihet... 2 5. Habilitet...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 05/14 Dato: 02.12.14 kl. 13.00 14.30 Sted: Rådhuset, formannskapssalen FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Martin Reinertsen, nestleder Harald Skaar, medlem Kirsti Mathiassen, medlem

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 25.09.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Kommunal og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 4.02.2015 Fanny Voldnes / tlf. 41556805 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Innledning og Sammendrag

Detaljer

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Fagkonferansen 2012, NKRF Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008 Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Tema Bakgrunn for evalueringen, anbudsprosess, kriterier for valg av utfører

Detaljer

Vedtekter for Regnskap Norge

Vedtekter for Regnskap Norge Vedtekter for Regnskap Norge Vedtatt på generalforsamlingen 5. juni 1987. Sist endret 11. juni 2015. 1. Navn Foreningens navn er Regnskap Norge. Foreningens forretningskontor skal være i Oslo. 2. Formål

Detaljer

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/15 Dato: 24.09.2015 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Etikk og integritet i kommunene

Etikk og integritet i kommunene Etikk og integritet i kommunene Kommunestyret i Asker 21. januar 2014 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver www.transparency.no «Åpenhet - troverdighet - gjensidig respekt» ISO-sertifisert:

Detaljer

God virksomhetsstyring i norske stiftelser

God virksomhetsstyring i norske stiftelser God virksomhetsstyring i norske stiftelser Stiftelseskonferansen i 2015 i Førde 21. - 22. April 2015 Advokat Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder i Stiftelsesforeningen 1 Stiftelsesforeningen i Norge Stiftelsesforeningen

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - FLATANGER KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Knutepunkt Oppland er et prosjekt som er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03%

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03% Vedlegg 1 Oversikt over kommunalt eierskap - KonSek-kunder Agdenes kommune EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen

Detaljer

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder ISA etter Claritystandard hva innebærer dette? Revisjonsstandard (RS) offentlige tillegg ISA særlige hensyn til offentlig

Detaljer

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter V3.0-26.03.2014 St Olavs hospital HF 7030 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: 08/2033-130 Saksbehandler: Jon Nysted Dato: 11.04.2014 Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Satan. jrø6002 Dok.nr. 1 2 MÅR 2007. Registrering av verv og økonomiske interesser - www.styrevervregisteret.

HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Satan. jrø6002 Dok.nr. 1 2 MÅR 2007. Registrering av verv og økonomiske interesser - www.styrevervregisteret. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Ordfører Rådmann Administrerende direktør Satan. jrø6002 Dok.nr. Aikivnr. Ol& Eksp. U.off. 1 2 MÅR 2007 Saksh. (Referanse må oppgis) "Var referanse: 200601683-8 Arkivkode: 064024

Detaljer

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL 1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalget Nord-Fron kommune fattet i sitt møte 9.1.15 vedtak om å bestille

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY KS Bedrift Postboks 1378 Vika 0114 OSLO 02.07.2010 SAKSBEHANDLER: Tore Johan Berg VÅR REFERANSE: 10/3057 DERES REFERANSE: 10/00479-1 DIR.TLF;

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Egenregi. Enerett. Interkommunalt samarbeid. Klager anførte at de innklagedes avtaleforhold med Lyse Elnett AS om veilysvedlikehold

Detaljer

EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye

EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid Advokat Halfdan Mellbye Nærmere om temaet Egenregi EUs regler om offentlige anskaffelser som grense for kommunene og fylkeskommunenes adgang til å organisere hensiktsmessig

Detaljer

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Molde kommune

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Molde kommune Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Molde kommune Hvorfor etiske retningslinjer? Molde kommune ønsker å være en organisasjon med en god etisk praksis. De etiske retningslinjene skal være

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Oslo, 10. juni 2014 Advokat Inger Roll-Matthiesen leder av Forenklingsutvalget Forenklingsutvalgets medlemmer Inger Roll-Matthiesen (leder), advokat, Posten

Detaljer

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Bakgrunn og formål Kommunelovens endring 01.07.2004 Flere revisjonsenheter

Detaljer

Kontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen

Kontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen Kontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen Mandat Rolle Gjennomføring Erfaringer/læring Kjetil Solbrækken, sekretær for kontrollutvalget i Hamar kommune Saken i korte trekk Prosess i Hamar kommune

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1 1 KJÆRE KOLLEGA! INNHOLD: KJÆRE KOLLEGA! Etikk og etiske retningslinjer dreier seg om regler, normer og prinsipper. Agder Energis etiske retningslinjer, samlet i denne lille publikasjonen, viser hvordan

Detaljer