KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 7 MØTE NR.: 04/14 TID: :00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Driftsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 04/162 ALARMSENTRALEN - VIDERE DRIFT ELLER NEDLEGGING. M75 PS 04/163 PS 04/164 PS 04/165 PS 04/166 PS 04/167 PS 04/168 PS 04/169 PS 04/170 HØRING OM SKATTEOPPKREVERUTVALGETS UTREDNING - NOU 2004: BEDRE SKATTEOPPKREVING. ØKONOMISK LIKEVERDIG BEHANDLING AV PRIVATE OG KOMMUNALE BARNEHAGER I 2004 FEIING - SAMARBEID MELLOM FREI KOMMUNEOG KRISTIANSUND RICA HOTEL KRISTIANSUND AS - BRUDD PÅ SKJENKEBESTEMMELSENE I HENHOLD TIL KONTROLL MONA LISA BELLA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I MONA LISA BELLA, STORGATEN 13, I FORBINDELSE MED OVERDRAGELSE AV VIRKSOMHETEN SPØRSMÅL OM FOLKEAVSTEMMING OM BRU KONTRA TUNNEL FOR FAST VEIFORBINDELSE MELLOM AVERØY OG KRISTIANSUND/FREI RS "CHRISTIANSUND". INNFRIELSE OG OVERTAKELSE AV FORDRING. BORTSPRENGING AV GRUNNE DALASUNDET-FINANSIERING AV KOMMUNEKASSENS ANDEL 203 & A M88 U63 U63 &18 Q

2 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/566/9108/04 M75 Stein Kulø Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /162 Bystyret ALARMSENTRALEN - VIDERE DRIFT ELLER NEDLEGGING. BAKGRUNN. I rådmannens utkast til budsjett- og økonomiplan framkom: En annen utfordring er at alarmsentralen for brann for hele Møre og Romsdal er lagt til Ålesund etter departementets bestemmelse. Dette tar bort mye av grunnlaget for drift av alarmsentralen i Kristiansund. Rådmannen foreslår derfor denne nedlagt og forutsetter å kunne spare 1 mill. kroner på årsbasis ved å finne andre løsninger for å dekke gjenværende behov. Ved den politiske behandlingen av budsjett- og økonomiplanen, ble det vedtatt å styrke alarmsentralen med 0,7 mill. kr. i 2004 (men ikke som varig tiltak i økonomiplanperioden). OPPGAVETILFØRING AV TJENESTER TIL ALARMSENTRALEN. På bakgrunn av politisk vedtak knyttet til budsjettbehandlingen ble det umiddelbart iverksatt et prosjektarbeid for å kartlegge potensialet for oppgavetilføring av tjenester til alarmsentralen. Oppsummering av arbeidet ligger vedlagt denne sak (notat datert ). Fram til har det vært avholdt i alt 10 arbeidsmøter i den partsammensatte gruppen. Arbeidsgruppen konkluderer i rapporten bl.a. med at: Det har vist seg vanskelig å få fram dokumentert skriftlig informasjon av endelig avklarende art omkring de fleste spørsmål, men en del innspill er undersøkt og lyktes avklart. Arbeidsgruppen har foretatt en intern vurdering av potensielt marked, innhentet priser på aktuelle tjenester i markedet så langt dette har vært praktisk mulig, og gjennomført foreløpig kontakt med de største enkeltkundene samt potensielle nye kunder. Arbeidsgruppen har funnet det vanskelig å gå aktivt ut i markedet med sikte på å selge alarmtjenester som alarmsentralen ikke tidligere har hatt i sin portefølje, på grunn av usikkerhet knyttet opp mot videre drift av sentralen. Arbeidsgruppa har bl.a. sett nærmere på nye kommunale tiltak (driftsovervåkning ny ungdomsskole og ny svømmehall), men har konkludert med at det ikke er uttrykte behov foreløpig. Videre har havneovervåkning og overvåkning av Vestbase vært vurdert, uten at det har framkommet spesifikke behov. Når det gjelder boligovervåkning for brann og innbrudd, vil dette være avhengig at det også etableres et samarbeid med vektertjeneste. Nøkkelsafe-tjeneste og direktevarsling for innbrudd og brann leiligheter samt private boliger kan være et potensielt marked, men er også avhengig av vektertjeneste. Overvåkning av andre anlegg kan være et potensielt marked, med er ikke avklart. Det vises for øvrig til andre tiltak som er vurdert i vedlagte rapport fra arbeidsgruppen. BRANNALARMER OG TEKNISKE ALARMER.

3 Arbeidsgruppen konkluderer med at dagens priser bare kan økes marginalt hvis alarmsentralen skal være konkurransedyktig. Den største enkeltkunden (Neas) har gitt signaler på at de vurderer å fase ut sin tilknyting av alarmer til alarmsentralen i Kristiansund. TRYGGHETSALARMER FRA ANDRE KOMMUNER. I dag betjener alarmsentralen ca. 500 trygghetsalarmer fra kommunene Averøy, Frei, Rindal, Smøla, Sunndal og Fræna kommuner. Pris for tilknytning/ formidling er kr. 42 pr. måned (504 kr/år). Alarmsentralen i Molde tar kr. 80 pr. måned for denne tjenesten (960 kr/år). Arbeidsgruppen konkluderer derfor med at det er visse muligheter for å øke inntektene på denne tjenesten med kr ,- årlig. I tillegg viser arbeidsgruppen til at det er ca. 100 trygghetsalarmer på Nordmøre som ikke er tilknyttet alarmsentral, og hvis disse tilknyttes, vil dette gi inntekter på ytterligere ca ,- årlig. Rådmannens kommentarer: Rådmannen er enig i arbeidsgruppens vurdering av at det er visse muligheter for inntektsøkning ved salg av formidlingstjenester knyttet til trygghetsalarm. Rådmannen vil imidlertid vise til at den enkelte kommune står fritt til om de ønsker å opprettholde nåværende ordning med formidling fra alarmsentralen i Kristiansund. Hvis man øker prisene på denne tjenesten opp til Molde kommunes nivå (fra kr. 42,- pr. alarm pr. måned til kr. 80,-), vil dette kunne ha en kraftig avvisningseffekt, i det kommunene da vil vurdere å etablere andre billigere ordninger (for eksempel formidling via eget kommunalt sykehjem m.v.) eller velge andre leverandører av tjenesten. En evt. prisøkning bør også skje over flere år, slik at effekten av tiltaket vil bli minimal de første årene. Det er videre knyttet stor usikkerhet til om man får tilknyttet nye alarmer fra andre nordmørskommuner til sentralen. TRYGGHETSALARMER FRA KRISTIANSUND KOMMUNE. Uavhengig av hva som evt. skjer med alarmsentralen, har kommunens hjemmetjenester utlyst åpen anbudskonkurranse for drift av trygghetstelefonsystemet i perioden Utgangspunktet for den åpne anbudskonkurransen er at nåværende trygghetsalarmer begynner å bli gamle og ikke har stor nok driftsstabilitet, at hjemmetjenestene ønsker å få frigjort mer tid fra alt teknisk arbeid med trygghetsalarmene, samt å ha forutsigbare priser på tjenestene i årene som kommer. Arbeidsgruppen har reagert på dette, og uttaler at: Arbeidsgruppen har lest anbudsdokumentene slik at kommunen ved valgte formuleringer sannsynligvis velger bort egen alarmsentral som mulig leverandør av alarmmottaktjenester. Arbeidsgruppen finner det svært beklagelig og frustrerende at det internt i kommunen over lengre tid har pågått et arbeid vedrørende trygghetsalarmtjenester der premissleverandør velger bort kommunens egen vaktsentral som leverandør. Arbeidsgruppen konkluderer med at: Som følge av det veivalg som kommunen synes å ha gjort ved utlysing av åpen anbudskonkurranse vedrørende trygghetstjenester, anses det lite aktuelt at vår alarmsentral blir benyttet. Rådmannens kommentarer: I den åpne anbudskonkurransen ønsket omsorgstjenestene et pristilbud for et totalt driftskonsept av dagens trygghetstelefoner (+ evt. nye i perioden). I totalt driftskonsept ligger at operatør skal levere et samlet pristilbud på system/softvare, alarmsentraltjeneste og all teknisk drift/ oppfølging av systemet. Dermed får man også prissatt hva selve alarmsentraltjenesten koster, og har et sammenligningsgrunnlag for å vurdere disse kostnadene i forhold til den kommunale alarmsentralen. Videre gir dette også grunnlag for å vurdere eventuelle kvalitetsforskjeller på de ulike sentralene.

4 Til de som har henvendt seg om å få tilsendt nærmere spesifikasjoner for anbudskonkurransen, er dette presisert som følger: VIKTIG: Vi ønsker, som det framgår av anbudsgrunnlaget, primært et pristilbud på et Totalt driftkonsept, men må ta forbehold om kommunens økonomiske situasjon og bystyrets budsjettmessige prioriteringer. Dette innebærer at man kan splitte opp driften av trygghetstelefonsystemet og avtale for eksempel leveranse av softvare og teknisk drift, og at kommunen ivaretar de øvrige oppgavene. Ved gjennomgang av anbudene viser det seg også at 2 av leverandørene ønsker å bruke alarmsentralen ved brannvakta, i tillegg til at alarmsentralen selv også har levert anbud på tjenesten. Det vil enda ta noen tid før tilbyder bli valgt, i det de forskjellige anbud ikke er direkte sammenlignbare. Rådmannen er derfor av den oppfatning at arbeidsgruppens konklusjoner på dette området ikke er korrekte. ØKTE INNTEKTER TRYGGHETSALARMER FRA KRISTIANSUND KOMMUNE. I arbeidsgruppens rapport er det forutsatt at hjemmetjenestene skal betale markedspris for alarmformidling knyttet til trygghetsalarmene. Dette innebærer en økning av kostnadene på kr ,- pr. år for hjemmetjenestene (fra kr ,- til kr ,-). SENTRALBORDTJENESTER FOR KOMMUNER UTENOM ORDINÆR ARBEIDS- TID. Alarmsentralen fungerer som sentralbord når Servicekontoret er stengt. Denne tjenesten har fungert godt, og har bidratt til positiv oppmerksomhet for vår kommune som en døgnåpen servicekommune. Det foreslås fra arbeidsgruppen at Servicekontoret betaler for denne tjenesten (kr ,- år) og at andre kommuner også benytter seg av tilbudet (ny inntekt kr ,-.) Rådmannens kommentarer: Rådmannen slutter seg til arbeidsgruppas konklusjoner om at døgnåpent sentralbord for kommunen har gitt økt service. Rådmannen vil imidlertid peke på at arbeidsgruppas forslag om å ta betaling for denne tjenesten, vil velte over kostnader til Servicekontoret, Når det gjelder forslaget om at alle nordmørskommunene hver skal bidra med ,-årlig for å drifte døgnåpent felles sentralbord i alarmsentralen for alle kommunene på Nordmøre utenom ordinær arbeidstid, ser rådmannen på dette som urealistisk vurdert ut fra kommunenes økonomiske situasjon. SAMARBEID MED PRIVAT ALARMSENTRAL. Det har vært gjennomført møte av orienterende art med Møre og Romsdal Bedriftsrådgiving (MRB) for å vurdere evt. muligheter for driftssamarbeid med private firma. Etablering av en konkurrerende privat alarmsentral synes å være en aktuell problemstilling. Det opplyses nå fra MRB at de og deres tilsluttede firmaer tar et endelig valg i forhold til privat etablering først når Kristiansund kommune har avklart hva som kommer til å skje med Alarmsentralen. Etablering av en privat alarmsentral i Kristiansund vil ikke uten videre kunne overta de tjenester dagens alarmsentral har. Kommunen må evt. konkurranseutsette rest-tjenestene, og kan ikke bare overføre disse til ny privat sentral. Kommunens behov for rest-tjenester må derfor behandles som et ordinært innkjøp hvor vanlige innkjøpsregler kommer til anvendelse.

5 OPPSUMMERING - ØKONOMISKE VURDERINGER. Regnskap 2003 Budsjett 2004 Arb. gruppens prognose 2005 Lønn og sosiale utgifter (inkl ref sykelønn) Andre utgifter Sum utgifter: Inntekter fra private Inntekter fra andre kommuner/ fylkeskom Sum inntekter: Budsjettbelastning i kommunen Fordelte utgifter Ufordelte utgifter Lønnsutgiftene dekker lønn og vikarutgifter for 5,2 årsverk. Økningen i inntektene fra private fra år 2004 til år 2005 er knyttet til et samarbeid om sentralbordfunksjonene for drosjer på natt/ helg. Avtale er foreløpig ikke inngått. Reduksjonen i inntektene fra andre kommuner/ fylkeskommuner fra år 2003 til år 2004 er knyttet til flytting av meldetjenesten for brann (nødnummer 110) fra Kristiansund til Ålesund. Økte inntekter i år 2005 er knyttet til prisøkning av dagens tjenester, nye trygghetsalarmkunder samt sentralbordfunksjoner for alle nordmørskommuner på kveld/ helg. Det er foreløpig ikke inngått nye avtaler. Budsjettbelastning i kommunen gir uttrykk for hva kommunen må dekke fra frie inntekter, dvs skatt og rammetilskudd. Fordelte utgifter omhandler tjenester ytt til enheter i Kristiansund kommune, herunder brannalarmer kommunale bygg, trygghetsalarmer, feilmottak byingeniøren og byingeniørens tekniske anlegg. Reduksjonen fra år 2003 til år 2004 er knyttet til flytting av meldetjenesten for brann (nødnummer 110) fra Kristiansund til Ålesund, mens økningen i år 2005 i hovedsak er knyttet til økt intern belastning på eksisterende tjenester. Rådmannens vurdering: Ut fra en totalvurdering, tror rådmannen at arbeidsgruppens økonomiske inntektsanslag er for optimistiske, og at det i stor grad er knyttet usikkerhet til evt. framtidige inntekter. ARBEIDSGRUPPENS KONKLUSJONER VEDRØRENDE VIDERE DRIFT. I arbeidsgruppen er det forskjellig syn når det gjelder grunnlag for videre drift av alarmsentralen. Rapporten fra arbeidsgruppen konkluderer derfor bl.a. med: De ansatte ved sentralen og deres tillitsvalgte representant er av den formening at det ut fra den kartlegging som har funnet sted er grunnlag for videre drift av alarmsentralen i kommunens regi. Ut fra mulig oppgavetilføring samt prissetting av alarm-/ overvåkningstjenester med markedspriser er det mulig å drive alarmsentralen i budsjettballanse. Det vises her til det positive potensialet slik det fremkommer i talldel for budsjettforslaget for Brannsjef og prosjektleder (varabrannsjef) deler ikke de ansattes optimisme for en økonomisk balansert drift pr eller i de nærmeste årene deretter.

6 I vedlegg 2 framkommer arbeidsgruppens budsjettforslag for Som det framgår av budsjettforslaget for 2005, er det foreslått en rekke inntektsøkninger. Flere av disse inntektene er av brannsjef/ varabrannsjef karakterisert som usikre/ meget usikre. Rådmannens vurderinger: Rådmannen slutter seg til de vurderinger som framkommer fra brannsjef/ varabrannsjef, og viser til de merknader rådmannen har kommentert tidligere i dette saksframlegg. KONKLUSJON/ OPPSUMMERING. Rådmannen vurderer arbeidsgruppas rapport som et grundig arbeid for å peke på muligheter for økte inntektene for alarmsentralen. Imidlertid viser rapporten at det har vært vanskelig å få konkrete resultater så langt. Dette har også sammenheng med at skal man lykkes i å skaffe kunder, må man ha langsiktighet og forutsigbarhet i arbeidet. Etter rådmannens vurdering, står man derfor ovenfor 2 hovedalternativ i årene som kommer: Videreføring av alarmsentralen. Dette alternativet innebærer at man satser langsiktig på at alarmsentralen skal bestå, og at sentralen utvides med tjenestetilbud over år. Ved å ha en kommunal døgnbemannet sentral vil servicetilbud m.v. kunne videreutvikles. Hvis sentralen skal kunne fungere etter intensjonene, og nye oppgaver tillegges, er man avhengige av strukturert markedsføringsarbeid over tid. Alarmsentralen må derfor tilføres midler til dette allerede i høst (antatt kr ,-). Som det framgår av tabell tidligere i denne saksutredning, forutsetter arbeidsgruppa at kommunens budsjettbelastning (bidrag fra frie inntekter) ved videre drift fortsatt blir ca kr. årlig. hvis arbeidsgruppens inntektsforutsetninger ikke holder, vil budsjettbelastningen bli langt høyere. Nedleggelse av alarmsentralen. Slik rådmannen vurderer arbeidsgruppens rapport, er det svært stor usikkerhet knyttet til framtidig inntektsøkning. Sentralen er heller ikke finansiert i økonomiplanperioden. Med de økonomiske utfordringer kommunen står ovenfor å årene som kommer, vil videreføring av alarmsentralens funksjoner måtte gå på bekostning av andre prioriterte kommunale tiltak. Ut fra en totalvurdering, og med særlig vekt på de økonomiske forhold og den usikkerhet som er knyttet til videre drift av alarmsentralen, vil rådmannen rå til at driftsutvalget/ bystyret fatter prinsippvedtak om at alarmsentralen nedlegges. De praktiske forhold knyttet til nedleggelse av sentralen (omplassering av ansatte, avvikling av kundeforhold, etablering av alternativ sentralbordtjeneste på kveld og helg m.v.) blir igangsatt så snart et evt. prinsippvedtak er fattet. PERSONALMESSIGE FORHOLD. På bakgrunn av at rådmannen nå foreslår å nedlegge alarmsentralen, er det lagt opp til en egen prosess i forhold til å ivareta ansattes rettigheter. Rådmannen vil orientere spesielt om dette i driftsutvalgets møte. På bakgrunn av ovenstående, anbefaler rådmannen at Driftsutvalgt leger saken fram for Bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 1. Alarmsentralen nedlegges.

7 2. De praktiske forhold knyttet til nedleggelsen gjennomføres så snart endelig vedtak om sentralens videre drift er vedtatt. 3. Kommunens behov for tjenester som bortfaller som en følge av nedleggelse av alarmsentralen, kjøpes inn. Anton Monge rådmann Helge A. Carlsen kommunalsjef VEDLEGG: Notat fra arbeidsgruppen ved Alarmsentralen av Budsjettforslag fra arbeidsgruppen for 2005

8 Side 8 av 35 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/1451/9093/04 203/&13 Kjell A. Rasmussen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /163 Bystyret HØRING OM SKATTEOPPKREVERUTVALGETS UTREDNING - NOU 2004: 12 BEDRE SKATTEOPPKREVING. INNLEDNING Finansdepartementet oppnevnte 26. mai 2003 et utvalg for å vurdere skatteoppkrevingen. Skatteoppkreverutvalget leverte sin utredning NOU2004:12 Bedre skatteoppkreving 12. mai Utredningen er på 200 sider. Høringsdokumentet ligger på Finansdepartementets hjemmesider under Aktuelt og Høringer. Stortinget har både ved behandling St.prp. nr 44 (ROSA-utredningen) i1994 og ved behandlingen av St.prp. nr 41 (STRADEC-utredningen) i 1996 avvist Finansdepartementets forsøk på å statliggjøre skatteinnkrevingen. I brev av sender Finansdepartementet utredningen til høring med høringsfrist 1. oktober. SKATTEOPPKREVERUTVALGETS MANDAT. Skatteoppkreverutvalget hadde som mandat å - beskrive behovet for endringer/forbedringer innen de 3 hovedområdene (arbeidsgiverkontroll, skatteinnfordring og føring av skatteregnskap) - vurdere forbedringstiltak innenfor fortsatt kommunal organisering av skatteinnkreving - vurdere forbedringstiltak innenfor en statlig organisert skatteinnkreving - økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene Utvalget skulle ikke vurdere overføring av statlige oppgaver (f. eks. innkreving merverdiavgift) til kommunene. AV UTREDNINGENS INNHOLD.

9 Side 9 av 35 Kvaliteten og effektiviteten i skatteoppkrevingen har vært gjenstand for en rekke analyser de siste årene. Analysene og resultatene har vært omstridte. Forbedringstiltak. Utvalget vurderte forbedringstiltak forutsatt fortsatt kommunal organisering, blant annet: - Hyppigere rapportering og betaling av arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk - Innføring av div gebyrer ved betalingsmislighold og innfordringstiltak - Bedre elektronisk tilgang til registre - Styrking av kommunenes økonomiske incitamenter - Styrking av faglig overordnedes (skattefogdens) styringsfullmakter og iverksette tiltak dersom skatteoppkrever ikke utfører oppgaven på tilfredsstillende måte. Organisasjonsendringer: - Dagens kommunale organisering Det faglige ansvar ligger til Staten, det administrative til kommunen. Utviklingen går i dag mot mer interkommunalt samarbeid og sammenslåing av kommuner. - En statlig modell Skatteoppkrevingen overtas av Staten og regionaliseres. En mulig modell er at funksjonene skatteregnskap, frivillig betaling og arbeidsgiverkontroll overføres til ligningskontorene, mens det etableres egne regionkontorer for tvangsinnfordring av misligholdte krav - En mellomløsning der staten håndterer alt unntatt tvangsinnfordring FLERTALLETS KONKLUSJON OG BEGRUNNELSE. Flertallet (2 fra Staten, 2 fra universitetsmiljø, 1 fra Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) hadde følgende Konklusjon: - En statlig organisering av skatteoppkrevingen er mest naturlig, oppgavenes innhold og karakter tatt i betraktning Begrunnelse: - Evalueringer viser stor variasjon i innsats og resultat mellom skatteoppkreverkontorene. Små og mellomstore har dårligst resultater. Størrelse må tillegges vekt når en vurderer organisering. Kommunalt styrte kommunesammenslåinger vil nødvendigvis ikke finne sted der de skattefaglige argumentene for dette er størst. - Kommunene avsetter ressurser til skatteoppkreving i ulik grad og at lokalpolitisk press kan ha betydning for valg av innfordrings- og kontrollstrategi og imøtegår argumentene - at skillet mellom fastsettelse og innkreving er et rettsikkerhetsprinsipp med at det er eksempler på at rettsikkerheten ivaretas i andre sammenhenger, eks innkreving av merverdiavgift og kommunale avgifter. - at skatteinnkreving har dype kommunale røtter med at det ikke var andre alternativer da dette ble vedtatt - at flytting av skatteoppkreverfunksjonen svekker det kommunale innfordringsmiljøet med at det eneste eksemplet på utskillelse av skatteoppkreverfunksjonen (Øvre og Nedre Eiker) ikke bekrefter dette - at flytting svekker lokaldemokratiet med at det er friheten til å kunne påvirke eget inntektsgrunnlag (skatteobjekter) som er av betydning, ikke hvem som står for innkrevingen

10 Side 10 av 35 - at statliggjøring vil medføre store omstillingskostnader med at det er mulig å bygge på eksisterende organisasjon (ligningskontorene) og at det ikke er grunn til å tro at en vil få provenytap (dårligere skatteinnfordring) i forbindelse med omleggingen. MINDRETALLETS KONKLUSJON OG BEGRUNNELSE. Mindretallet (Kemner Bjørn Røse, Oslo kemnerkontor og kommunekasserer Bente Fylken, Ørsta/NKK) trekker følgende Konklusjon De fleste argumenter taler for fortsatt kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen. Det er dokumentert høy løsningsgrad, god rettsikkerhet, høy brukerservice og synergier med øvrig kommunal virksomhet. Og ikke minst: Kommunal organisering gir forbedringsmuligheter og er robust i forhold til forventede utviklingstrekk. Begrunnelse - De kommunale skatteoppkreverne klarer å innkreve mellom 99 % og 100 % av all utlignet skatt. Små kommuner har like gode resultater som store. Dette skyldes at skatteinnkreving dreier seg om kommunikasjon mellom skatteoppkrever og skatteyter. Således vil det ikke være noe å tjene på statliggjøring. - Det er dokumentert at de kommunale skatteoppkreverne utfører god brukerservice (og bedre enn de statlige skattekontorene i følge måling av Norsk Gallup i 2002) med god tilgjengelighet, kundebehandling, saksbehandlingstid, informasjon og forutsigbarhet i saksbehandlingen. - Avstand mellom fastsettelse (ligningskontorene) og innkreving av skatt er slått fast som et grunnleggende rettsprinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger. - Kommunalt ansvar medfører effektiv drift og ressursbruk ved at skatteinnkreving utføres i samme miljø som øvrig kommunal innfordring. Dermed blir det mulig å opprettholde levedyktige innkrevingsmiljø i mindre kommuner - Fortsatt kommunalt ansvar bidrar til å opprettholde det kommunale økonomiske selvstyre (påvirke sitt inntektsfundament, gir mulighet for framtidige inntektsreformer) - Statlig innkreving vil medføre sentralisering og dårligere tilgang på offentlige tjenester i lokalmiljøene. Det vil redusere muligheten for folkevalgt innsyn i skatteinnkrevingen. - Statliggjøring vil medføre store overgangskostnader. Det blir store kostnader på statlig side og minimale innsparinger på kommunal side (som også vil bli møtt med reduserte statstilskudd. Reformen vil også medføre et provenytap. Provenytap på bare ½ prosent vil medføre et tap på 5 milliarder over en treårsperiode. - Skatteoppkreverutvalget framlegger 15 forslag til ytterligere forbedringer av skatteinnkrevingen. Det er mer å gå på selv om kvaliteten og effektiviteten er god. VURDERING Høringsdokumentet beskjeftiger seg lite med om dagens innfordringsresultat er godt eller dårlig. 99 % av utskrevet skatt innfordres. En del av den siste prosenten antas å være skatt på de som skjønnslignes på grunn av ikke levert selvangivelse. Det statlige alternativet er mangelfullt utredet, og det er ikke laget konsekvensvurderinger av statlig modell (provenytap, konsekvenser for brukere, problemer og kostnader ved overgang). Argumentet om at skatteoppkreving i sin karakter ikke er en kommunal oppgave er vanskelig å forstå.

11 Side 11 av 35 Det kan like godt hevdes at skatteinnkreving er en naturlig kommunal oppgave siden den er personrettet og foregår i lokalmiljøet. Staten bør i hovedsak ta seg av landsomfattende overordnet styring gjennom økonomiske rammer og regelverk. Det hevdes at det er for stor forskjell på skatteoppkreverkontorene (innsats, ressurser) i mellom, at oppkrevermiljøene blir for små og at den faglige og organisatoriske styringen skulle vært på ei hånd. Når det gjelder kvaliteten på arbeidet som utføres hos skatteoppkreverne viser innfordringsresultatene at de kommunale skatteoppkreverne har svært gode innfordringsresultater også i internasjonal sammenheng. Brukerundersøkelser viser at publikum er mer fornøyd med de kommunale skatteoppkreverne enn de statlige skattekontorene. Mindretallet (representantene fra kommunene) påpeker rettsikkerhet ved skille fastsettelse og innfordring, at dagens ordning er velfungerende, synergien mot andre innkrevingsfunksjoner i kommunene, betydningen for det kommunale selvstyre og kostnader og provenytap ved omorganisering. Det siste året har Skatteetaten etablert ny organisasjon for føring av regnskap og for revisjon av skatteregnskap. I begge tilfeller er arbeidet fordelt på 6 regioner og lagt til 6 store byer. Tilsvarende må en regne med at tvangsinnfordringsenhetene blir lagt til 6 av de største byene. Slike store kontorer må ha en helt annen innfordringsstrategi enn dagens ordning. Innfordringskulturen i den statlige innkrevingen av merverdiavgift (fylkesnivå) baserer seg på bruk av utlegg/panting. En regional statsmodell må drives på samme måte. Slike tvangstiltak i innfordringen fører som regel til ytterligere problemer for skyldnerne, særlig eldre som er uvant med språket i slike krav. Dessuten blir avstanden til kontorene svært lang for mange. Den kommunale modellen med nærhet til brukerne har bedre mulighet å skille de som ikke har betalingsvilje fra de som har midlertidig ikke har betalingsevne. Dette gir mulighet for mer smidighet med betalingsavtaler og bistand. På sikt etableres et tillitsforhold skatteyter skatteoppkrever der begge bestreber seg på å nå målet om rettidig betaling. Nærheten gjør også at kommunene lettere kan hjelpe ressurssvake ved skjønnsligninger. Ligningskontorene er (trolig) tiltenkt en rolle i den statlige modellen. Omorganiseringen av kontorene for noen år siden oppleves ikke som et mønster på nærhet, ref. klager på vanskelig tilgjengelighet på telefon. Man har også et inntrykk av at det er stor forskjell innbyrdes på likningskontorene Ved overgang til statlig innkreving får kommunene et trekk i rammetilskuddet for det som var beregnet for skatteinnkreving. Kommunene har arbeidsgiveransvar og etter sammenslåing av ligningskontorene er det ikke bare å flytte arbeidstakeren etter arbeidsoppgavene. Som regel kan kommunen ikke redusere tilsvarende i stilling fordi kompetansen er nødvendig i annen innfordring. Men finansiering og kompetanseskapende økonomioppgaver er borte og gjør det enda vanskeligere å opprettholde et fagmiljø på innkreving. Måten man har tenkt å gjøre overføringen på tyder på at man er mer opptatt av å skaffe nye arbeidsoppgaver til staten for å slippe nedbemanning etter hvert som man effektiviserer og arbeidsoppgaver blir borte f. eks. maskinell behandling av preutfylte selvangivelser. En annen løsning vil være å betrakte en eventuell overføring av skatteinnfordringen til staten som virksomhetsoverdragelse dvs. de ansatte følger med.

12 Side 12 av 35 Det er grunn til å frykte større restanser, spesielt i en overgangsfase, og derfor mindre skatteinntekter til kommunene. I dag har de folkevalgte innsyn i skatteinnkrevingen. Denne vil falle bort ved statliggjøring. Mellomløsningen, der Staten tar alt unntatt tvangsinnfordring, syns ikke realistisk. En oppsplitting av innkrevingen vil medføre et brudd i verdikjeden og oppsplitting av funksjoner som hører nært sammen. En bør i utgangspunktet være åpen for forandringer. I dette tilfellet foreslås det å endre et velfungerende system til et annet der modellen ikke er klar og konsekvensutredet. Det er vanskelig å se at den nye modellen vil gi mer enn marginal økning av skatteinntektene, mest trolig vil de bli mindre. Det kan vanskelig hevdes at en tjeneste blir bedre ved at den utføres av staten. Kvaliteten vil som regel avhenge av intern organisering og ressursbruk. Lange kommunikasjonsveier gir ofte dårlige tjenester, byråkrati og ineffektivitet. Under henvisning til ovenstående og sakens dokumenter foreslår rådmannen at driftsutvalget overfor bystyret avgir følgende i n n s t i l l i n g Kristiansund kommune avgir høringsinnstilling i tråd med ovenstående og går inn for at skatteoppkreverfunksjonen forblir et kommunalt ansvar. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen økonomisjef

13 Side 13 av 35 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/887/8686/04 243/A10 Petter Ingeberg Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /164 ØKONOMISK LIKEVERDIG BEHANDLING AV PRIVATE OG KOMMUNALE BARNEHAGER I 2004 Ny forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd Den nye forskriften til barnehageloven om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd trådte i kraft 1. mai Forskriften er vedlagt denne saken. Barne- og familiedepartementet har sendt forskriften med tilhørende merknader, samt veileder til praktisering av forskriften til alle kommuner og til alle landets barnehageeiere. Rådmannen har i tillegg sørget for at samtlige barnehager i Kristiansund har vært løpende orientert om de nye nasjonale endringene på barnehageområdet. I henhold til 3 i overnevnte forskrift er det kommunen som skal sørge for at alle godkjente barnehager i kommunen mottar offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte. Kommunene kan velge mellom enten å utmåle tilskudd ut fra et kostnadsdekningsprinsipp basert på sammenlignbare regnskapstall mellom barnehagene, eller å utmåle et likt nominelt offentlig tilskuddsbeløp til den enkelte private barnehage. I følge forarbeidene til den nye forskriften skal kommunens eventuelle ekstra utgifter til økonomisk likeverdig behandling dekkes av økte overføringer fra staten. Barne- og familiedepartementet anbefaler at kommunene bruker kostnadsdekningsmodellen, og departementet har selv benyttet denne beregningsmåten når de har fordelt ekstra tilskuddsmidler til barnehageområdet i kommunene. Kristiansund fikk ikke skjønnsmidler til likeverdig behandling I forbindelse med innføringen av nasjonal maksimalpris på foreldrebetalingen, nye regler om likeverdig behandling og etablering av nye barnehageplasser, ble det i statsbudsjettet for 2004 bevilget 485 millioner kroner til skjønnsmidler på barnehageområdet. Ut fra innsendte regnskap for 2002 og 2003 fra alle landets ikke-kommunale barnehager har Barne- og familiedepartementet fordelt skjønnsmidlene ut til kommunene. Kristiansund ble ikke tildelt midler til likeverdig behandling, og fikk kun ca kroner til etablering av nye barnehageplasser. Dette kan ikke tolkes annerledes enn at departementet er av den formening at ikke-kommunale barnehager i Kristiansund, uti fra innsendte regnskap, ikke har behov for økte offentlige tilskudd for å oppnå likeverdig behandling. Valg av modell i Kristiansund Da forslaget til forskrifter om økonomisk likeverdig behandling og maksimalpris på foreldrebetalingen var ute til høring ble det fra Kristiansund kommunes driftsutvalg understreket at;

14 Side 14 av 35 de foreslåtte endringene på barnehageområdet ikke kan gjennomføres uten at de økte utgiftene for kommunen og de private barnehageeierne fullfinansieres med økt driftstilskudd til barnehagene fra staten. Barnehagereformen er et resultat av et stortingsvedtak og det er både rett og rimelig at kostnadene ved dette også blir finansiert ved tilsvarende økte øremerkede driftstilskudd til barnehagene. Som følge av at kommunen ikke er tildelt ekstra midler fra staten går rådmannen inn for at man i Kristiansund bruker kostnadsdekningsmodellen ved beregning av offentlige tilskudd til barnehagene slik Barne- og familiedepartementet har anbefalt. Lokal beregning av inntekter og utgifter Med utgangspunkt i det som her er nevnt ble alle ikke-kommunale barnehager i Kristiansund i juni 2004 bedt om å sende inn fullstendig regnskap for 2002 og 2003 samt budsjett for Dette for at kommunens økonomiavdeling kunne få etterregnet departementets beregninger. Resultatet av beregningene ble presentert og utlevert i et eget møte med barnehagene den 23. juni Beregningene, som er basert på barnehagenes egne regnskapstall, viser at barnehagene, etter kostnadsdekningsmodellen, ikke har krav på ytterligere offentlige tilskudd. Beregningene viser følgende: Private barnehager i Kristiansund kommune Beløp i hele Storhaugen ABC-bakken Blåskjellet Natur bhg Nøtteliten 3. Budsjetterte kostnader 2004 Personalkostnader Herav: Pensjonskostnader Varer og tjenester Herav: Avskrivninger og husleie Sum næringskostnad Netto kapitalkostnader (netto kap.innt.: neg.fortegn) Utbytte Kostnader som ikke er inkludert i regnskapet (ikkeøkonomisk støtte fra kommunen og andre) 227 minus kostnader til barn med særlige behov Sum kostnader ordinær drift Anslag for kravet om kompensasjon for merverdi-avgift (i barnehager der kostnadene er budsjettert inkl. mva) Kostnader ordinær drift ekskl. mva Budsjetterte inntekter 2004 Barnehagens budsjett: Statstilskudd (+ tilsk. fra helseforetaket for Storhaugen) Foreldrebetaling (+ kommunalt tilskudd ABC-bakken) Sum inntekter Beregninger 2004 Antall oppholdstimer i Utbytte Sum kostnader (ekskl. mva) med korrigert utbytte Beregnede inntekter fra foreldrebetaling og statstilskudd Beregnet behov for kommunalt driftstilskudd i Kostnader i kroner pr. oppholdstime i ,00 26,75 10,68 17,66 15,60

15 Side 15 av 35 Antall oppholdstimer pr. årsverk Personalkostnader i kroner pr. årsverk I driftsutvalgets møte vil rådmannen redegjøre nærmere for tallene over og sammenligning mellom private og kommunale barnehager. Kopi av kommunens beregninger ble i møtet 23. juni gitt til alle barnehagene og det ble bedt om eventuelle merknader til tallene innen 2. juli. ABC-bakken meldte tilbake om en feilføring knyttet til antall ansatte. For Storhaugen ble et tilskuddsbeløp splittet på to ulike poster. Ingen av endringene fikk konsekvenser for beregningsresultatet. Regnskapene for Storhaugen barnehage går i null. Dette som følge av tilskudd fra helseforetaket som eier og driver barnehagen. I følge departementets merknader til forskriften, inngår de midler som de statlige helseforetakene bruker til drift av barnehager (tidl. Sykehusbarnehager) i definisjonen av offentlige tilskudd, og forutsettes videreført. Kommunen kan som følge av dette redusere et eventuelt kommunalt tilskudd tilsvarende det helseforetaket brukte på sykehusbarnehagene i ABC-bakken viser et positivt driftsresultat på kroner , som i utgangspunktet gir grunnlag for reduksjon av det kommunale driftstilskuddet som barnehagen har fått de siste årene. Dette må imidlertid vurderes opp mot akkumulert underskudd, noe vi vil komme tilbake til dette etter at saken er drøftet nærmere med departementet. De positive regnskapstallene for de private barnehagene skyldes i hovedsak to forhold: at private barnehager siden august 2003 har fått høyere statlig driftstilskudd enn det som gis til kommunale barnehager. at de private barnehagene i Kristiansund, med unntak av ABC-bakken barnehage, ikke har tariff- og pensjonsavtaler. Trinnvis innføring I følge Barne- og familiedepartementet skal det skje en trinnvis innføring av likeverdig økonomisk behandling av barnehagene. Fase 1 gjennomføres i 2004 og det kommer nye nasjonale regler i forbindelse med innføring av fase 2 fra august i Dette kan innebære økte overføringer til kommunen som gjør at det senere kan åpnes for et generelt kommunalt driftstilskudd til private barnehager i Kristiansund. Ekstra tilskudd for å kompensere søskenmoderasjon Stortinget har i forbindelse med den nye forskriften om nasjonale regler for søskenmoderasjon, bevilget ekstra midler for å dekke barnehagenes inntektstap ved innføring av de nye søskenmoderasjonsreglene. Disse ekstramidlene vil bli overført barnehagene så snart kommunen får dem overført fra Møre og Romsdal Fylke. Kommentarer fra de ikke-kommunale barnehagene i Kristiansund Som tidligere nevnt er barnehagene i Kristiansund holdt løpende orientert om endringene på barnehageområdet dette både i form av muntlig og skriftlig informasjon. Det ble avholdt et eget møte om saken 23. juni og barnehagene ble i tillegg tilskrevet 15. juli med informasjon om rådmannens foreløpige konklusjoner i saken. Frist for eventuelle kommentarer fra barnehagene ble satt til 11. august. Det er kommet inn kommentar fra tre av de fire private barnehagene. Det er ikke kommet kommentarer fra helseforetakets barnehage.

16 Side 16 av 35 De tre private barnehagene kommenterer det gode samarbeidet man har hatt med kommunen de siste årene. Når det gjelder denne saken mener de tre barnehagene at kommunen, ut fra prinsippet om likeverdig behandling ikke bør velge kostnadsdekningsmodellen. Barnehagene mener det mest rettferdige vil være at kommunen benytter den modellen som gir de private barnehagene et likt offentlig tilskudd basert på enhetskostnader. Rådmannens merknader Rådmannen har stor forståelse for at de private barnehagene ønsker en annen beregningsmodell enn det som er anbefalt i denne saken. Dette ville også ha vært mulig å få til dersom kommunen hadde fått ekstra tilskudd fra staten til å gjennomføre de nasjonale endringene på barnehageområdet. Som tidligere nevnt i andre saker synes Rådmannen det er svært uheldig at det vedtas nasjonale retningslinjer som fører til økte utgifter for kommunene, uten at dette blir dekket opp ved tilsvarende økte overføringer fra staten. Som følge av overnevnte og på grunn av kommunens økonomiske situasjon mener rådmannen at Kristiansund kommune inntil videre må benytte kostnadsdekningsmodellen når man skal utmåle offentlig tilskudd til private barnehager. Med utgangspunkt i det som her er nevnt legger rådmannen saken fram for driftsutvalget med følgende forslag til vedtak: 1. Kristiansund kommune benytter kostnadsdekningsmodellen ved beregning av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. 2. Med utgangspunkt i Barne- og familiedepartementet merknader til forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd gis det ikke økt offentlig tilskudd til Storhaugen barnehages som eies av Helse Nordmøre og Romsdal. Anton Monge rådmann Just Ingebrigtsen kommunalsjef

17 Side 17 av 35 FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING AV BARNEHAGER I FORHOLD TIL OFFENTLIGE TILSKUDD 1 Likeverdig behandling Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Med offentlige tilskudd menes tilskudd til ordinær drift av barnehager fra stat, kommune og fylkeskommune. Med likeverdig behandling menes at alle godkjente barnehager uavhengig av eierskap skal motta offentlig finansiering etter prinsippene fastsatt i denne forskrift. 2 Statlige tilskudd Alle godkjente barnehager skal gis statlige driftstilskudd etter gjeldende satser. 3 Kommunens ansvar Det er kommunen som skal sørge for at alle godkjente barnehager i kommunen mottar offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte. Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Settes foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager lavere enn foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen av barnehagen overstiger det tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Kommunen har ikke plikt til å dekke kostnadsvekst som overstiger normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. 4 Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere tilskuddene fra kommunen dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehage og eier av barnehagen budsjetterer med urimelig utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med urimelig utbytte og arbeidsgodtgjørelse menes at normal kompensasjon for arbeid og kapitalinnsats i barnehagen overstiges. Reduksjonen i det kommunale tilskuddet skal stå i forhold til den kostnadsbesparelsen barnehagen har, jf. første ledd. 5 Vilkår for kommunalt tilskudd Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. 6 Klage til fylkesmannen Eier av ikke-kommunal barnehage kan påklage vedtak om kommunalt tilskudd til fylkesmannen. 7 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. mai 2004.

18 Side 18 av 35 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/974/9052/04 026/M88 Edvin Olsen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /165 SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE OG FREI OG KRISTIANSUND OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG. GODKJENNELSE AV AVTALE. Kristiansund kommune har i skriv av då. fra Miljø- og tekniske tjenester i Frei kommune blitt anmodet om assistanse ved avviklingen av årets feierunde i Frei. Henvendelsen er også slik å forstå at Frei kommune ønsker et formalisert samarbeide på feieområdet frem til det tidspunkt de to kommunene blir slått sammen til en. Kristiansund kommune innførte allerede i 1998 behovsprøvd feiing og tilsyn med fyringsanlegg etter Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg som trådte i kraft 1. juli Det ble da startet opp et stort registreringsarbeide og samtidig startet vi med egen utdanning av feiere gjennom Norges Brannskole for å oppfylle forskriftens krav om fagutdannede feiere innen utgangen av Dette arbeidet er nå avsluttet og vi sitter i dag inne med to fagutdannede feiere/tilsynsmenn og et komplett dataregister over piper og fyringsanlegg som er samkjørt med kommunens avgiftsregister for øvrig. Feiervesenet ledes av varabrannsjefen og administreres av forebyggende avdeling. Vi mener dermed å oppfylle alle krav til fagområdet som følger av den nye brannloven av 14. juni 2002 med tilhørende Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg som ble gjort gjeldende fra 1. juli Vi mener derfor også at vi sitter inne med basisressursene for å kunne ta på oss feiing for Frei kommune og også eventuelle andre kommuner som måtte ha lignende behov. Dette er for øvrig i tråd med Kristiansund bystyres vedtak av 27. januar då. vedr. interkommunalt brannvernsamarbeide. FEIEORDNING Etter de erfaringer feiervesenet i Kristiansund sitter inne med etter 5 6 års drift etter den nye forskriften, vil vi anbefale andre kommuner å innføre feieordningen etter de samme prinsipper. En forstår da også skrivet fra Frei kommune slik at dette også er innført her. Vi har liten kunnskap om hvilket nivå registreringene i Frei ligger på, men vi påregner en viss registreringssjobb og tilpasning/innlegging i vårt dataprogram. Etter de opplysninger vi har fått fra vår leverandør av datatjenester, ProAktiv a.s., er det ingen problemer med å utvide

19 Side 19 av 35 virksomheten og legge inn flere kommuner og roder, men kapasiteten må økes tilsvarende det nye behovet. AVTALEFORSLAG Fremlagte avtaleforslag tar utgangspunkt i dagens lovverk på området (brann- og eksplosjonsvernloven og Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn). Forslaget beskriver administrativ plassering, myndighetsutøvelse (begrenset til feieområdet), samarbeidsområder, praktiske forføyninger, kompensasjon samt varighet og tvistebehandling. Avtalen forutsetter at feiingen og tilsynet gjennomføres på samme måte i begge kommunene etter at innkjøringsperiode og tilpasning er gjennomført. Økonomisk sett tar vi sikte på en harmonisering av avgiftsnivåene i de to kommunene. Det foretas en felles avgiftsberegning hvor en også ivaretar spesielle forhold som lenger transportveier og stedvis grissgrendt bebyggelse. Gebyrinnkrevingen utføres av den enkelte kommune. Avtalen er forelagt og akseptert av representanter for Miljø- og tekniske tjenester i Frei kommune. Forslag til VEDTAK: Driftsutvalget godkjenner fremlagte forslag til Avtale om gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg mellom Frei kommune og Kristiansund kommune, datert 15. juli Anton Monge rådmann Saksbehandler: Brannsjef Edvin Olsen

20 Side 20 av 35 Kristiansund N., 15. juli 2004 AVTALE om GJENNOMFØRING AV FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG inngått mellom FREI KOMMUNE og KRISTIANSUND KOMMUNE Kommunene er, i hht. lov av 14. juni 2002 om brannvern m.v. (brann- og eksolosjonsvernloven), og kap. 7 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT), gjort gjeldende fra 1. juli 2002, pålagt å ha en feieordning som skal ha til å oppgave å utføre feiing av røykpipe og andre røykkanaler samt tilsyn av fyringsanlegg, og for øvrig utføre andre oppgaver som legges til feiervesenet. Kommunens oppgaver etter brannvernlovens 11 kan helt eller delvis overtas av annet brannvesen/feiervesen jfr. 15. Kommunene skal sikre at feiervesenet er organisert og bemannet med personell som har tilstrekkelig kompetanse i forhold til de oppgaver de er pålagt. 1. FORMÅL Denne avtale mellom Frei kommune og Kristiansund kommune skal sikre at Frei kommune har en tilfredsstillende feierordning. Avtalen er basert på krav som følger av dagens brann- og eksplosjonsvernlov 11 og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Hovedmålsettingen med denne avtalen vil være å få en optimal utnyttelse av feierressursene, en optimalisering som vil medføre økt kompetanse og kapasitet for de lovpålagte oppgavene i begge kommunene. 2. ADMINISTRATIV PLASSERING Kommunestyret i den enkelte kommune er brannfaglig myndighet i sin kommune. Brannfaglig myndighet skal utøves av kommunestyret og brannsjefen. Gjennom delegasjonsfullmakt gitt av den enkelte kommune vil brannsjefen utøve sine arbeidsoppgaver og plikter etter gitt lovverk. Delegert myndighet i Frei kommune Kommunestyret i Frei har i møte den XX sak XX/XX gitt delegert myndighet til brannsjefen i Kristiansund (unntak fastsetting av feieavgift) jfr. brann- og eksplosjonsvernlovens 9 og SAMARBEIDSOMRÅDER Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn åpner for samarbeide med annen kommune for å sørge for at feiervesenet på en tilfredsstillende måte og til enhver tid kan ivareta de oppgaver som følger av forskriften.