Hypofarynks og larynks HYPOFARYNKS OG LARYNKS. 1. Oversikt: anatomi. A. Hypofarynks: anatomi. A. Hypofarynks: histologi - epitel

Transkript

1 Hypofarynks og larynks HYPOFARYNKS OG LARYNKS 1. Anatomi og histologi 2. Ikke-neoplastiske lesjoner Ellen D Hooghe Overlege, OUS ØNH-kurs 2018 Hypofarynks og larynks 1. Oversikt: anatomi 1. Anatomi og histologi A. Hypofarynks B. Larynks 2. Ikke-neoplastiske lesjoner A. Hypofarynks: anatomi A. Hypofarynks: histologi - epitel flerlaget, ikke-keratiniserende plateepitel HYPOPHARYNX

2 B. Larynks: anatomi B. Larynks: histologi - epitel Epiglottis og ekte stemmebånd: flerlaget, ikke-keratiniserende plateepitel Falske stemmebånd, ventrikkel, og subglottisk: pseudoflerlaget, ciliert, respiratorisk epitel OBS: overgangsepitel B. Larynks: histologi - submucosa B. Larynks: histologi - brusk seromukøse kjertler nedre 2/3 del av epiglottis ventrikkel; mest uttalt i falske stemmebånd subglottisk fraværende i ekte stemmebånd! OBS: stemmebåndsligament Elastisk type: epiglottis-, kuneiform-, og kornikulatbrusk Hyalin type: thyreoid-, krikoid-, arytenoidbrusk Kan kalsifisere/ossifisere; normal aldringsprosess frakturer ved trauma karsinomer infiltrerer brusk kun når det er ossifisert Hypofarynks og larynks 1. Anatomi og histologi 2. Ikke-neoplastiske lesjoner A. Stemmebåndspolypper B. Laryngocele og laryngocyster C. Kontaktgranulom D. Amyloidose E. Radioterapi-induserte forandringer F. Benigne epitelforandringer A. Stemmebåndsknute/polypp - generell Definisjon: ikke-neoplastisk, stromal reaksjon relatert til inflammasjon og/eller trauma. Synonymer: sangerknute Etiologi: traume, infeksjon, røyking, hypothyroidisme Klinikk: alle aldere, K=M, heshet, endring i stemmelyden Lokalisasjon: oftest i overgang fremre og midtre 3. del polypper oftest unilateral, knuter bilateral Behandling: stemmeterapi, laserdisseksjon God prognose: kan residivere ved persisterende etiologiske faktor(er).

3 A. Stemmebåndsknute/polypp - mikro A. Stemmebåndsknute/polypp - mikro Forskjellige subtyper ~ stromale reaksjoner Ødematøs/myksoid type; Fibrøs type Vaskulær type, med eller uten blødning Hyalin type; OBS DD amyloidavleiring (Congo) Blandet type Overflateepitel: Atrofisk, hyperplastisk, metaplastisk, keratotisk Sjeldent dysplasi og/eller karsinomutvikling OBS: atypiske stromale celler = reaktive myofibroblaster! A. Stemmebåndsknute/polypp - mikro A. Stemmebåndsknute/polypp - DD Myxoma: sjeldent i larynks, men da oftest supraglottisk og større, avaskulær. Amyloidose: Congo+, oftest i falske stemmebånd. Kontaktgranulom: oftest bilateralt og i bakre del B. Laryngocele og laryngocyster B. Laryngocele-generell laryngeal ventrikkel/sinus har en liten utposning; sacculus/laryngeal appendiks Laryngocele - abnormal dilatasjon av sacculus ventriculi laryngis - inneholder luft Laryngocyste - obstruksjon av *dukt til en mukøs spyttkjertel (duktal cyste: 75%) *åpningen til sacculus ventriculi laryngis (sakkulær cyste: 25%) - inneholder mucin Etiologi: kongenital eller ervervet (glassblåsere, blåseinstr., vektløftere, ) Klinikk: alle aldere (oftest >50), K=M, klinikk avh. av type. Infisert: laryngopyocele. Lokalisasjon: oftest unilateralt (25% bilateralt) 3 typer: innvendig, utvendig, og blandet type Behandling: asymptomatisk: ingen symptomatisk: kirurgi (evt først drenasje+ab)

4 B. Laryngocyste - generell B. Laryngocele/cyste - mikro Etiologi: Kongenitalt: ofte ass. med andre cong. tilstander/utviklingsanomalier Ervervet: obstruksjon, stemmemisbruk, etter intubasjon Klinikk: alle aldere (oftest >60), K=M, heshet, hoste, fremmedlegemefølelse, dyspnoe, dysfagi, tumor colli. Solitær eller multiple Behandling: Konservativ: FNA, deroofing, marsupialisasjon kan residivere Reseksjon: endoskopisk eller ekstern B. Laryngocele/cyste - mikro Histologisk: ikke skille laryngocyste fra -cele Respiratorisk epitel og/ plateepitel, evt. onkocytært epitel DIAGNOSE: benign epitelkledd cyste, (evt) forenlig med laryngocyste /laryngocele (relater med klinikken) C. Kontaktulcus/granulom - generell Definisjon: benign, tumorlignende, reaktiv lesjon Synonymer: laryngealt pyogent granulom, intubasjonsgranulom Etiologi: GERD, stemmemisbruk, (uker-mnd etter) intubasjon Klinikk: alle aldere, M>K, heshet >>dysfagi, dyspnoe, dysfoni, fremmedlegemefølelse, smerte Lokalisasjon: i bakre del av en eller begge stemmebånd Behandling: Behandle underliggende årsak: refluksbeh., stemmeterapi Reseksjon Viktig med spesifikk diagnose: pas. kan få residiv hvis underliggende årsak ikke erkjennes. C. Kontaktulcus/granulom - makro C. Kontaktulcus/granulom - mikro (dels) ulcererende, polypøs, nodulær, eller sopplignende tumor. mørk rød (ufiksert) til hvit beige opp til 3 cm Epitel: helt eller dels fraværende, ved kronisk kan være hyperplastisk epitel Ulcerert lesjon med fibrinoid nekrose, granulasjonsvev, og akutt og kronisk betennelse. I tillegg kan man se: Spredte flerkjernete kjempeceller (ikke ekte granulomer) Uttalte vaskulære forandringer, inkl. papillær endotelial hyperplasi. (OBS: DD hemangioma; men sjeldent i larynks!) Reaktiv myofibroblastproliferasjon: lav N/C-ratio, kan vise en del mitoser, men ikke atypike mitoser. Spesialfarginger for mikroorganismer er neg.

5 c. Mikro Kasus 22 c. Kontaktulcus/granulom - DD Inflammatorisk myofibroblasttumor (ALK+) Plateepitelkarsinom; men sjeldent i denne lokalisasjonen Vaskulære lesjoner: angiosarkom, Kaposisarkom D. Amyloidose - generell Definisjon: ekstracellulær avleiring av polypeptidmateriale (=amyloid) kongorødt: ved polarisert lys gul/oransje grønn dobbeltbrytning I hode-halsområdet er amyloidosen som regel av den lokaliserte (solitære) formen AL amyloidose er den vanligste lokaliserte amyloidosen. Lokalisert AL amyloidose er ikke et resultat av en underliggende systemisk plasmacellesykdom, men kan være en respons til lokal inflammatorisk reaksjon med klonal plasmacellereaksjon Allikevel anbefales utredning for evt. systemisk sykdom D. Amyloidose - generell D. Amyloidose - mikro Klinikk: oftest >50 år, M=K, heshet >> hoste, dyspnoe Lokalisasjon: Hele larynks; oftest i ekte stemmebånd, falske stemmebånd, ventrikkel. Nodulært eller diffust; Behandling: Lokal endosk. reseksjon som oftest kurativt Prognose: persisterende eller residiverende lokalsykdom kan forekomme og da oftest i de første 5 årene etter behandling Ekstracellulær, eosinofil, acellulær, amorf substans i submucosa, oftest angiosentrisk og/ i karvegg Overflateepitelet er som regel upåfallende Ingen eller få seromukøse kjertler Kronisk betennelsesinfiltrat; plasmaceller, lymfocytter, og histiocytter Ofte sees en fremmedlegemereaksjon med flerkjernete kjempeceller Amyloid: Kongo+, lettkjede+ (lambda>kappa), (amyloida protein-, transthyretin-, og B2-microglobulin-)

6 D. Amyloidose - mikro D. Amyloidose - mikro D. Amyloidose - DD E. Radioterapi-induserte forandringer Stemmebåndspolypp av hyalin type Relativt hyppig: strålebehandling er ofte brukt som primærbehandling for PEK i larynks/hypofarynks. Klinikk: Akutt: dager- 6 uker etter behandling Kronisk > 6 uker til flere år etter behandling Biopsier taes for å utelukke residiv E. Akutte radioterapi-induserte forandringer E. Kroniske radioterapi-induserte forandringer Epitel: basallagsdegenerasjon, ulcerasjon, >1 mnd reepitelialisert, men tynnere Submucosa: ødematøs Kar: dilaterte kapillære kar med oppsvulmet endotel Små spyttkjertler: dilatert med mucin Epitel: tynnere enn normalt, ulcerasjon, irregulært Submucosa: fibrøst, OBS: atypiske fibroblaster (CK-, p63-) Spredte celler med utsmørt kromatin Ikke i koherente strenger eller flak Kar: teleangiektatiske kapillære kar med saftig endotel, myointimal proliferasjon, skummakrofager i intima, trombose Små spyttkjertler: atrofi, sialometaplasi (OBS: irregulær) Bisarr degenerasjon av tverrstripet muskulatur

7 E. Kroniske radioterapi-induserte forandringer F. Benigne, ikke-neopl. epitelforandringer = hyperplastiske epitelforandringer Definsjon: potensiell reversibel reaktiv eller reparativ prosess som reflekterer den epiteliale responsen til en stimulus eller skade Klinisk: M>K; voksne (~60); heshet Lokalisasjon: overalt i larynks, oftest ekte stemmebånd Etiologi: røyking, alkoholoverforbruk, kroniske infeksjoner (sopp, virus) Behandling: reseksjon; behandle evt etiologisk faktor Prognose: 5% karsinom; 7%dysplasi F. Benigne, ikke-neopl. epitelforandringer F. Benigne, ikke-neopl. epitelforandringer Makro: flat/papillær/verrukøs lesjon; hvitlig/rødlig; diffust/lokalisert Mikro: stor variasjon! Epitelial hyperplasi, epidermoid metaplasi, (para)keratose Papillært, verrukøst, eksofytisk Dyskeratose Koilocytose INGEN OVERBEVISENDE DYSPLASI Kronisk betennelse Nøytrofile granulocytter i øverste lag: PAS!!! Kasus 24

8 Hypofarynks og larynks 1. Anatomi og histologi 2. Ikke-neoplastiske lesjoner A. Maligne svulster fra overflateepitelet B. Prekursorlesjoner C. Nevroendokrine svulster D. Spyttkjertelsvulster E. Bløtdelssvulster F. Brusksvulster G. Hematolymfoide svulster WHO-klassifikasjon av svulster i hypofarynks, larynks og det parafaryngeale rom TNM-klassifikasjon

9 Hypofarynks og larynks A. Maligne svulster fra overflateepitelet 1. Anatomi og histologi 2. Ikke-neoplastiske lesjoner A. Maligne svulster fra overflateepitelet B. Prekursorlesjoner C. Nevroendokrine svulster D. Spyttkjertelsvulster E. Bløtdelssvulster F. Brusksvulster G. Hematolymfoide svulster 1. Klassisk plateepitelkarsinom 2. Verrukøst plateepitelkarsinom 3. Basaloid plateepitelkarsinom 4. Papillært plateepitelkarsinom 5. Spolcellet plateepitelkarsinom 6. Adenoskvamøst karsinom 7. Lymfoepitelialt karsinom A.1 Klassisk plateepitelkarsinom A.1 Klassisk plateepitelkarsinom Def: malign epitelial tumor med plateepiteldifferensiering Epid: år; M>K Etiologi: røyking > alkohol >>(GERD) Lokalisasjon: Larynks: supraglottisk og glottisk >>> subglottisk Hypofarynks: sinus piriformis >>> bakre faryngeale vegg klinikk: ~lok.; L: heshet, dyspnoe og stridor, dysfoni, hemoptyse, H: dysfagi, kul på hals Metastase: regionale lymfeknuter>>hematogen spredning Makro: ekso-, eller eksofytisk, flat, polypøs, eller nodulær tumor. Ofte ulcerert. A.1 Klassisk plateepitelkarsinom Bilder: Marius Lund-Iversen

10 A.1 Klassisk plateepitelkarsinom - mikro A.1 Klassisk plateepitelkarsinom - gradering Hovedtrekkene er plateepiteldifferensiering og infiltrerende vekst. Plateepiteldifferensiering: keratinisering med eller uten hornperledannelse Intercellulærbroer Infiltrerende vekst: Basalmembranbrudd og tumornedvekst i stroma Desmoplastisk stroma Tumor i kar og rundt nerver Høyt differensiert: ligner normalt plateepitel Store, keratinocyttlignende celler med perifert ofte mindre, basaloide celler Tydelige intercellulærbroer; tydelig keratinisering Få mitoser Middels differensiert: Mer pleomorfi; mindre keratinisering; flere mitoser (også atypiske) Lavt differensiert: Dominert av basaloide celler; lite eller ingen keratinisering; vanskelig å finne intercellulærbroer; mange mitoser Kasus 23 Kasus 23 Kasus 23 OBS: Begynnende infiltrerende vekst

11 OBS: Drop-off eller Drop-down karsinom A.1 Klassisk plateepitelkarsinom - immun A.1 Klassisk plateepitelkarsinom - DD Positiv: AE1/AE3, p63, EMA Høyt differensiert: CK5/6+ (medium-high MWCK) CK8 og 18 (low MWCK) Lavt differensiert: Mister CK5/6+ Kan bli CK8 og 18+ Kan bli vimentin + Høyt differensiert PEK: MORFOLOGI Verrukøs PEK: ikke cellulær atypi Papillært PEK: viser papiller og typisk keratinisering Pseudoepiteliomatøs plateepitelhyperplasi: ingen atypi, ingen atypiske mitoser Lavt differensiert PEK: IMMUN Melanom: S100, HMB45, MelanA Lymfom: CD45, B- og T-cellemarkører Nevroendokrint karsinom: p63-, synapto+, chromogr+ A.1 Klassisk plateepitelkarsinom - prognose A.2 Verrukøst plateepitelkarsinom lokalisasjon glottisk 80-85% supraglottisk 65-75% subglottisk 40% hypofaryngeal 62,5% Kliniske prognostiske faktorer: Stadium Infiltrasjonsdybde Metastase Lokalisasjon 5-års overlevelse Def: variant av høyt differensiert PEK som mangler cytologisk atypi, vokser sakte, og er lokalt invasivt, men metastaserer ikke Epid: sjelden; år; M>K; larynks er nest hyppigste lok. i ØNH-område Etiologi: røyking ; ikke relatert til HPV Lokalisasjon: glottisk>>supra-/subglottisk, hypofarynks DD: Benign epitelial hyperplasi: går ikke nedenfor basallaget til normalt tilgrenset epitel Plateepitelpapillom: papillomatøst, mindre keratinisering Annen variant av plateepitelkarsinom: cellulær atypi Prognose: 85-95% 5-års overlevelse ~ stadium

12 A.2 Verrukøst plateepitelkarsinom A.3 Basaloid plateepitelkarsinom Def: klinisk ugunstig variant av PEK, bestående av en prominent basaloid komponent og med tegn til plateepiteldifferensiering. Epid: sjeldent; hvite men, 65år Etiologi: røyking og alkohol ; ikke relatert til HPV Lokalisasjon: L: supraglottisk, H: sinus piriformis Makro: ikke karakteristisk Prognose: høyer risiko for lymfeknute-, og fjernmetastaser enn vanlig PEK A.4 Papillært plateepitelkarsinom Def og mikro: papillært vekstmønster med tynne fibrovasculære stromastilker kledd av grovt atypisk plateepitel eller umodne basaloide celler med minimal/ingen modning. Epid: sjeldent; 65år Etiologi: røyking og alkohol; HPV~ usikkert i larynks Lokalisasjon: ingen karakteristisk lok. Prognose: bedre prognose enn vanlig PEK (presenterer med lavere stadium) A.4 Papillært plateepitelkarsinom A.5 Spolcellet plateepitelkarsinom Def: variant av PEK med overveiende spolformete/pleomorfe celler. Epid: sjeldent; eldre menn Etiologi: røyking, alkohol; radioterapi; ikke HPV-relatert Lokalisasjon: L: glottis >>> hypofarynks Makro: ulcerert polypøs tumor Prognose: samme prognose som vanlig PEK (presenterer med lavere stadium)

13 A.5 Spolcellet plateepitelkarsinom mikro Utgår fra overflateepitelet og viser en divergent epitelial-mesenkymal differensiering Oftest eksofytisk vekstmønster med ulcerasjon Overgang fra dysplastisk overflateepitel til spolcellet/pleomorf komponent hvis man er heldig Cellene er klart maligne med atypiske mitoser, nekroser, kjernepleomorfi, hyperkromatiske kjerner OBS: noen har et upåfallende, reaktivt utseende bilde! Immun: men 1/3 er neg. for keratiner. Alle er vimentin+. p63 kan være nyttig. Sarkom er enda sjeldnere submukosalt i denne lokalisasjonen. Oppfattes som spolcellet PEK til det motsatte er bevist! A.6 Adenoskvamøst karsinom A.6 Adenoskvamøst karsinom - mikro Def: malign tumor som utgår fra overflateepitelet og som viser både plateepitel- og kjerteldifferensiering Epid: sjeldent; eldre menn Etiologi: røyking, alkohol; radioterapi; ikke HPVrelatert Lokalisasjon: larynks >>> hypofarynks Prognose: dårligere prognose enn vanlig PEK. 5-års overlevelse: 13-50% Bifasisk morfologi; kan være blandet, eller adskilt Se etter dysplasi i overflateepitelet Adenokarsinomkomponent: kribriforme og tubuloglandulære strukturer oftest i dyp del av tumor intraluminal mucin Nekrose; mitoser; kar/perinevral infiltrasjon Immun: p63 i plateepitelkomponent; CK7 og CEA i adenokarsinomkomponent DD: mukoepidermoid karsinom; adenoid cystisk karsinom; vanlig PEK som vokser i preeksisterende kjertler. A.7 Lymfoepitelialt karsinom Def: PEK som ligner ikke-keratiniserende, udifferensiert nasofaryngealt karsinom Epid: sjeldent; eldre, hvite menn (asiatisk ved nasof. ka) Etiologi: røyking, alkohol; sjeldent EBV-relatert Lokalisasjon: larynks >>> hypofarynks Mikro: store, syncytiale tumorceller med runde til ovale vesikulære kjerner og store, sentrale nukleoler Prognose: 5-års overlevelse: 60%, regionale LK metastaser i 75% av tilfellene; fjernmetastaser i 25%

14 Hypofarynks og larynks 1. Anatomi og histologi 2. Ikke-neoplastiske lesjoner A. Maligne svulster fra overflateepitelet B. Prekursorlesjoner C. Nevroendokrine svulster D. Spyttkjertelsvulster E. Bløtdelssvulster F. Brusksvulster G. Hematolymfoide svulster B. Prekursorlesjoner B.1 Dysplasi 1. Dysplasi 2. Plateepitelpapillom og papillomatose Def: et spektrum av arkitekturale og cytologiske epiteliale forandringer forårsaket av en opphopning av genetiske forandringer som kan være assosiert med en økt sannsynlighet for progresjon til plateepitelkarsinom Epid: voksne M>>K Etiologi: Røyking spes. i kombinasjon med alkoholoverforbruk >> gastroøsofagal refluks > høyrisiko HPV infeksjon (HPV 16). Lokalisasjon: en stemmebånd > bilateral Klinisk: dysfoni, heshet, sår hals, kronisk hoste B.1 Dysplasi B.1 Dysplasi histologiske kriterier Makro: rødlige eller hvitlige lett opphøyde lesjoner, kan være eksofytiske og papillære. Histologisk gradering

15 B.1 Dysplasi histologiske kriterier B.1 Dysplasi histologiske kriterier Lavgradig dysplasi Høygradig dysplasi Arkitekturale kriterier bevart lagdeling og modning: vertikalstilte (para)basale celler og horisontalstilte celler øverst hyperplasi av enten: - basallagscellene (ikke over ½ av epitelets tykkelse) eller - keratinocyttene i str. spinosum forstyrret modning i opptil hele epitelets tykkelse - celleforandringene i minst ½ til hele epitelets tykkelse - to subtyper: *keratiniserende *ikke-keratiniserende - irregulære rete men intakt basalmembran - ingen stromale forandringer Cytologiske kriterier atypi mitoser Lavgradig dysplasi minimal; parabasale cellene har -noe mer cytoplasma enn basallagscellene, -forstørrete kjerner med jevnt kromatin, -ingen intercellulærbroer Høygradig dysplasi mer eller mindre tydelig; -variasjon i form og størrelse, -økt N/C-ratio, -hyperkromatiske kjerner, -flere, forstørrete nukleoli få, normale (para)basalt flere mitoser og suprabasalt kan være atypiske dyskeratinocytter få flere, samt apoptoser, gjennom hele epitelets tykkelse B.1 Lavgradig dysplasi B.1 Høygradig dysplasi/ca in situ B.1. Dysplasi behandling & prognose B. Prekursorlesjoner Beh: laser/kir. reseksjon, evt RT FU er viktig - - OBS multifokalt! Progresjon til invasivt karsinom Lavgradig dysplasi; ~2% Høygradig dysplasi; opp til 40% Latensperiode 3-5 år etter CIS-diagnose 1. Dysplasi 2. Plateepitelpapillom og papillomatose

16 B.2 Plateepitelpapillom og papillomatose B.2 Plateepitelpapillom og papillomatose Def: benigne, eksofytiske plateepiteltumores, bestående av forgrenete fibrovaskulære papillære strukturer, vanligvis assosiert med HPV infeksjon (genotyper 6 og 11) Epid: hyppig; Reccurent Respiratory papillomatosis; sjelden Etiologi: HPV 6 og 11; seksuell kontakt, maternal kontakt Lokalisasjon: glottisk, og spredning opp- og nedover Klinisk: heshet, stridor Prognose: RRP: uforutsigbart fra remisjon til livstruende situasjon. Malign transformasjon i ~5% (bestråling, røyking, ) Etter hvert effekt av HPV-vaksine? Hypofarynks og larynks 1. Anatomi og histologi 2. Ikke-neoplastiske lesjoner A. Maligne svulster fra overflateepitelet B. Prekursorlesjoner C. Nevroendokrine svulster D. Spyttkjertelsvulster E. Bløtdelssvulster F. Brusksvulster G. Hematolymfoide svulster C. Nevroendokrine svulster Def: malign epitelial tumor med nevroendokrin differensiering 1. Høyt differensiert nevroendokrint karsinom = karsinoid 2. Middels differensiert nevroendokrint karsinom = atypisk karsinoid 3. Lavt differensiert nevroendokrint karsinom a) Småcellet (nevroendokrint) karsinom b) Storcellet nevroendokrint karsinom C. Nevroendokrine svulster Epid: M>>K; år; røyking Klinisk: heshet, dysfagi, metastase, sjeldent paraneoplastisk syndrom Forekomst: AK> SmåCNK > StorCNK > K Lokalisasjon: supraglottisk >> subglottisk Prognose: 5års overlevelse: 80% 50% 5% Makro: submukosal tumor +/- ulcerasjon Ki67 brukes IKKE i graderingen! Vekstmønster Cellene Kjerner C. Nevroendokrine svulster - Mikro Karsinoid Høyt diff NEK Reder, flak trabekler, kjertellignende strukt., rosetter Runde-lett spolformete Rikelig granulert cytoplasma Finkornet, jevnt kromatin (salt og pepper) Minimal atypi Atypisk karsinoid Middels diff NEK Reder, flak, trabekler Runde-lett spolformete Rikelig granulert cytoplasma Salt og pepper eller mer atypi med prominente nukleoler Mitoser <2/2mm /2mm 2 og/eller Småcellet NEC Lavt diff NEK Reder, flak, trabekler, rosetter, palisadering Perinevral vekst Små-middels stor Lite cytoplasma; moulding; crushartefakt Hyperkromatisk; indistinkte nukleoler Storcellet NEC Lavt diff NEK Organoide reder, palisadering, rosetter, trabekler Perinevral vekst Middels stor-stor Rikelig cytoplasma Grovkornet kromatin; ofte en tydelig nukleol >10/2mm 2 >10/2mm 2 Nekrose fraværende ja ja komedonekrose

17 C. Nevroendokrine svulster - immun C. Karsinoid og atypisk karsinoid CK+, synaptofysin +/ chromogranin +/CD56 OBS: TTF-1 kan være positiv! OBS: kan være Calcitonin positiv (DD medullært thyreoideakarsinom) Ki67 brukes IKKE i graderingen! C. Småcellet nevroendokrint karsinom C. Storcellet nevroendokrint karsinom Hypofarynks og larynks 1. Anatomi og histologi 2. Ikke-neoplastiske lesjoner A. Maligne svulster fra overflateepitelet B. Prekursorlesjoner C. Nevroendokrine svulster D. Spyttkjertelsvulster E. Bløtdelssvulster F. Brusksvulster G. Hematolymfoide svulster D. Spyttkjertelsvulster 1. Adenoid cystisk karsinom Hyppigste maligne spyttkjertelsvulst i larynks år, M=K Subglottisk >> supraglottisk Submukosal tumor +/- ulcerasjon 2. Pleomorft adenom 3. Onkocytært papillært cystadenom

18 D. Spyttkjertelsvulster D. Spyttkjertelsvulster 1. Adenoid cystisk karsinom 2. Pleomorft adenom Få kasus; (ary)epiglottisk 1. Adenoid cystisk karsinom 2. Pleomorft adenom 3. Onkocytært papillært cystadenom Benign uni-/multilokulær cystisk lesjon med onkocytært epitel med få papillære strukturer år; supraglottisk 3. Onkocytært papillært cystadenom Hypofarynks og larynks Hypofarynks og larynks 1. Anatomi og histologi 2. Ikke-neoplastiske lesjoner A. Maligne svulster fra overflateepitelet B. Prekursorlesjoner C. Nevroendokrine svulster D. Spyttkjertelsvulster E. Bløtdelssvulster F. Brusksvulster G. Hematolymfoide svulster A. Maligne svulster fra overflateepitelet B. Prekursorlesjoner C. Nevroendokrine svulster D. Spyttkjertelsvulster E. Bløtdelssvulster 1. Granulærcelletumor 2. Liposarkom 3. Inflammatorisk myofibroblastisk tumor F. Brusksvulster G. Hematolymfoide svulster E.1 Granulærcelletumor E.1 Granulærcelletumor - mikro Def: benign tumor av schwanncelledifferensiering, karakterisert av dårlig avgrensbare ansamlinger av saftige, granulære celler Epid: år; M=K; Lokalisasjon: bakre 3e del av ekte stemmebånd Klinisk: heshet, fremmedlegemefølelse, dysfagi; kan være multiple svulster Prognose: eksisjon er kurativt; <10% residiverer Makro: bredbaset tumor< 2 cm; beige-hvit snittflate Submukosal, ikke-innkapslet, og ikke-velavgrenset proliferasjon av celler med runde-ovale kjerner med rikelig, eosinofilt, granulært cytoplasma Vekstmønster: syncytialt, trabekulært, eller i reder Minimal kjernepleomorfi, lav mitotisk aktivitet OBS: pseudoepiteliomatøs hyperplasi av overflateepitelet! Feildiagnostisert som PEK! Immun: S100+, CD57+, SOX10+, CD68+ PAS Diastase-resistente granulae i cytoplasma

19 E.1 Granulærcelletumor - mikro E.2 Liposarkom Def: malign neoplasme bestående av fettceller Epid: menn år Klinisk: saktevoksende; dysfagi og dyspnoe Prognose: avh. av grad (0-100%); residiverer ofte Makro: submukosal, velavgrenset fettaktig tumor Mikro: Høyt differensierte: fettceller i varierende størrelse og fibrøse septa med atypiske stromale celler Flere typer: myksoid, pleomorft, spolcellet Immun: MDM2 E.2 Liposarkom høyt differensiert E.3 Inflammatorisk myofibroblastisk tumor Def: en distinkt neoplasme bestående av myofibroblastiske og fibroblastiske spolformete celler, ledsaget av et inflammatorisk infiltrat med plasmaceller, lymfocytter og/eller eosinofile. Epid: oftest hos voksne menn (kan forekomme hos barn) Lokalisasjon: glottisk Klinisk: heshet, stridor, dysfoni, fremmedlegemefølelse Prognose: eksisjon er oftest kurativt; sjelden residiv Makro: Polypøs, stilket eller bredbaset, fast og glatt tumor Opp til 3 cm E.3 Inflammatorisk myofibroblastisk tumor - Mikro E.3 Inflammatorisk myofibroblastisk tumor - Mikro Submukosal proliferasjon av spolformete, stellate, epitelioide og/eller spider-like celler med forstørrete, runde til ovale kjerner uten tydelige nukleoler. Kan ha kjerneinklusjoner(!). Rikelig cytoplasma med fibrillært preg. Vekstmønster: noe løsmasket, storiformt til fascikulært Mitoser: kan være mange, men ingen atypiske! Betennelsesinfiltrat: plasmaceller, lymfocytter, (eosinofile) Immun: Vimentin+, SMA+/-, desmin og CK kan være+ (OBS PEK) Neg: S100, p63, CD117, HMB45, myoglobin, CD34 Rearrangering i ALK-genet i opp til 70% Ta bilde

20 E.3 Inflammatorisk myofibroblastisk tumor - Mikro E.3 Inflammatorisk myofibroblastisk tumor - DD Pyogent granulom Nodulær fasciitt IgG4-relatert sykdom Spolcellet plateepitelkarsinom; obs er vimentin+, kan være + for aktiner og desmin. ALK Hypofarynks og larynks 1. Anatomi og histologi 2. Ikke-neoplastiske lesjoner A. Maligne svulster fra overflateepitelet B. Prekursorlesjoner C. Nevroendokrine svulster D. Spyttkjertelsvulster E. Bløtdelssvulster F. Brusksvulster G. Hematolymfoide svulster F. Brusksvulster: kondrom og kondrosarkom Def: benign, resp. malign mesenkymal tumor utgående fra hyalin brusk i larynks Epid: <0,2% av laryngeale neopl; hyppigste ikke-epiteliale tumores i larynks; kondrosarkom >> kondrom; M>K Lokalisasjon: krikoid >>> thyroid > arytenoid > trakeal Klinisk: saktevoksende endolaryngeal tumor; sympt.~str. Prognose kondrosarkom: overlevelse ~96%(1år) - ~85% (10år), uavh. av grad! Lokal residiv i opp til 50%; metastaserer ikke Makro: submukosal, lobulert, fast lesjon med glassaktig, grå-hvit snittflate; kondrom <2 cm; kondrosarkom opp til 12 cm F. Brusksvulster: kondrom og kondrosarkom - mikro F. Brusksvulster: kondrom og kondrosarkom - mikro Kondrom: moden, hyalin brusk som ligner normal brusk Hypocellulært med jevn fordeling av cytologisk upåfallende kondrocytter i en basofil matriks Kondrocyttene: en kjerne, ensartete kjerner omkranset av eosinofilt cytoplasma; en celle per lakune Forbening og forkalkning kan sees Fravær av: pleomorfi, mitoser binukleære kondrocytter Kondrosarkom: Økt cellularitet, pleomorfi, flerkjernete tumorceller, mitoser. Forbening og forkalkning kan sees De fleste er lavgradige; arkitektur og invasiv vekst

21 F. Brusksvulster: kondrosarkom Hypofarynks og larynks 1. Anatomi og histologi 2. Ikke-neoplastiske lesjoner A. Maligne svulster fra overflateepitelet B. Prekursorlesjoner C. Nevroendokrine svulster D. Spyttkjertelsvulster E. Bløtdelssvulster F. Brusksvulster G. Hematolymfoide svulster G. Hematolymfoide svulster G. Hematolymfoide svulster Def: primære, maligne neoplasier av lymfoid, plasmacelle, eller myeloid origo Epid: <1% av laryngeale og trakeale neoplasier 4% av hode/hals lymfomer oppstår i larynks K>M; voksne; heshet, hoste, dyspnoe Lokalisasjon: supraglottisk > subglottisk; som oftest lokalisert Makro: submukosal, polypøs lesjon De hyppigste primære hematolymfoide svulstene i larynks er: MALT-lymfom (Mucosa Associated Lymphoid Tissue) ekstraossøst plasmacytom G. MALT lymfom G. ekstraossøst plasmacytom

22 G. ekstraossøst plasmacytom Kilder kappa lambda Atlas of Head and Neck Pathology. Wenig, Bruce M. Third edition. Philadelphia, PA: Elsevier, 2016 Behandling av amyloidose. No. 12, 12. juni Tidsskr Nor Legeforen : Veileder for diagnostikk og behandling av amyloidose; 2016 WHO Classification of Head and Neck Tumours (4th edition), El-Naggar et al., IARC Lyon 2017 BILDER Kusafuka K, Abe M, Iida Y, et al Mucosal large cell neuroendocrine carcinoma of the head and neck regions in Japanese patients: a distinct clinicopathological entity Journal of Clinical Pathology Published Online First: 20 June 2012 Stacey E Mills M.D. Neuroectodermal Neoplasms of the Head and Neck with Emphasis on Neuroendocrine Carcinomas. Modern Pathology (2002) 15, Kahoot Kahoot.it Game code: