Målsetning med undervisningen

Transkript

1 1 Målsetning med undervisningen Tema: Økonomisk styring av helseforetak (helsevirksomheter), herunder grunnleggende budsjett og regnskap og regnskapslovens betydning for økonomisk styring. Undervisningen søker underbygd med praktiske eksempler Målsetning: Gi en praktisk og anvendbar kunnskap om teamene spesifisert ovenfor. Teoretisk kunnskap vil bli søkt formidlet sammen med praktisk eksemplifisering. Innføring i regnskapsterminologi.

2 2 Agenda økonomisk styring Regnskap Generell info om regnskap overordnet innhold og begreper Regnskapsprinsipp etter regnskapsloven teori - hvilke fordeler/muligheter gir dette Hva skiller regnskap etter regnskap etter kommuneloven og statens økonomireglement Hva vises ikke i et klassisk regnskap Andre temaer i løpet av undervisningen Budsjettering fra statsbudsjett til internbudsjett Rapportering av styringsinformasjon Effektivisering/omstilling av helseforetak (andre former for helseinstitusjoner) Et kort innblikk Noen overordnede tanker knyttet til måling av imaterielle verdier Bencmarkingsanalyse somatiske sykehus (et kort innblikk) Pensjon Samhandlingsreformen

3 3 Egen erfaring, bakgrunn Siviløkonom for Norges Handelshøyskole (NHH) Økonomidirektør Ullevål universitetssykehus ( ) (Ass. dir ) Økonomidirektør Universitetet i Oslo 1996 Prosjektleder innføring ISF, Sosial og helsedepartementet Konsulent (1998 Partner i Deloitte siden 2002) Oppgaveområder; RHF, HF, fylker, dep. kommuner, Største oppdrag statlig overtagelse av spesialist-helsetjenesten (sentral rådgiver SHD), p.t. største kunde regionale helseforetak og store helseforetak Konst.øk.dir. Oslo universitetssykehus (OUS) feb januar Bisto også OUS i fisjonen med Ahus og Vestre Viken. Undervist erfaringsbasert masterstudium UiO siden 2002

4 4 Hva er regnskap Regnskap har som hovedoppgave å fremvise økonomisk informasjon; Virksomhetens økonomiske stilling; Eiendeler Gjeld Egenkapital Økonomisk utvikling; Inntektene Kostnadene Resultatet

5 5 Balanse BALANSE Anleggsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Sum eiendeler Sum egenkapital og gjeld

6 6 Hvorfor fører man regnskap? Lovregulert regnskapsplikt. Reguleres i regnskapsloven. Fordi man selv føler at man trenger oversikten. Lag, foreninger, tilstellinger, privat oversikt osv.

7 7 Viktige oppgaver i regnskapsarbeidet Vurdering av kostnader og inntekter i henhold til lover og regler Registrering av regnskapsmessige transaksjoner (bilag og regnskapsdokumentasjon. Fakturaer/regninger) (Kostnad pr. faktura kr.) Presentasjon av regnskapsdataene; rapportering Fokus på lettfattelig rapportering/ledelsesinformasjon, i sykehus utfordring skape god ledelsesinformasjon for ikke- økonomer

8 8 Ulike regnskapstyper Tre typer regnskap Årsregnskap (finansregnskap) Intern- eller driftsregnskap Skatteregnskap Årsregnskapet: Det offisielle regnskapet. Årsregnskapet er utarbeidet særlig for de som befinner seg perifert i forhold til den daglige drift. (Eks. myndigheter, långivere, leverandører, kunder og perifere eiere) Aksjeselskaper og alle virksomheter (herunder helseforetak) med et visst omfang melder inn årsregnskapet til Brønnøysund.

9 9 Årsregnskap forts. Årsregnskap kalles også eksternregnskap eller finansregnskap. Bearbeiding av dataene behandles etter lover (regnskapsloven) og regler (god regnskapsskikk) Hensikt: informere omverden om blant annet lønnsomhet, likviditet og soliditet.

10 10 Noen begreper Lønnsomhet. Begrepet er gjerne relatert til overskudd i virksomheten. (Kan regnes i % av omsetning eller av innskutt kapital) Offentlig virksomhet har ikke lønnsomhet som noe hovedmål. Her er målet å overholde tildelte budsjettrammer. Likviditet. Sier noe om en virksomhets evne til å betale utestående når det forfaller til utbetaling. Soliditet. Sier noe om virksomhetens evne til å tole negative resultater. (underskudd) Egenkapital er her avgjørende.

11 11 Driftsregnskap/ internregnskap Benyttes internt i virksomheten. Benyttes som hovedinstrument i økonomistyringen. Rapporteres som regel hver måned. Driftsregnskapet er tett knyttet mot budsjett. Driftsregnskapet er det som vies mest tid i en bedrift/ helseforetak/ øk.avd. (Driftsregnskapet er frivillig, ingen eksterne krav, dog krav fra styre, eier osv.) (For helseforetakene, krav fra HoD og regionale helseforetak)

12 12 Skatteregnskapet Skatteregnskapet avlegges på lik linje med årsregnskapet årlig. Skatteregnskapet forholder seg til skattereglene. Skatteregnskapet tar utgangspunkt i årsregnskapet men i tillegg utarbeides en del skjema (selvangivelse). Avskrivningene er ofte håndtert annerledes i skatteregnskapet enn i årsregnskapet.

13 13 Miljøregnskap Miljøregnskap er ikke noe ordinært regnskap, men en oversikt/rapportering over eventuell forurensing av indre og ytre miljø. (Skal i henhold til aksjeloven oppgis i årsberetningen) Helseinstitusjoner rapporterer lite relatert til miljø. Eventuelle forurensninger. (Kvikksølv, (termometer, røntgenfilm))

14 14 Resultatoppstillingen og balansen De mest sentrale regnskapsrapportene i årsregnskapet er: Resultatoppstillingen Balanseoppstillingen (I tillegg kommer kontantstrømsoppstilling, viser penge-bevegelsene)

15 15 Resultatregnskap i helseinst. Utdrag fra Resultatregnskapet Driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskrivninger Annen driftskostnad Driftsresultat Renteinntekter Andre finansinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader Ordinært resultat Ekstraordinær inntekt Ekstraordinær kostnad Årsresultat

16 Hovedskillelinjer mellom regnskap etter regnskapslov og tidligere regnskapsregime etter kommuneloven 16 Regnskapsloven Regnskap etter kommuneloven Stiller krav om fullstendig regnskapsbalanse Investeringer regnskapsføres over investeringens levetid med årlige avskrivninger Krever fullstendig anleggsregister Varelager håndteres via regnskapsbalansen. Uttak av lager Regnskapsloven setter sterke krav til periodisering av regnskapet på månedsbasis Resultat- balanse, likviditets og investeringsbudsjett Benytter kun en delvis balanse. (Kortsiktig gjeld og kortsiktige fordringer) Investeringer utgiftføres. Skiller drift- og kapitalregnskap (under/over / ) Varelager skal ikke balanseføres (Kostra) Begrensede krav til periodisering på månedbasis. Anordning på års- og til dels på tertialbasis. Inntekts- og utgiftsbudsjett og kapitalbudsjett

17 17 Avskrivninger Avskrivninger er en form for fordeling av investeringsutgiften over eiendelens levetid. Avskrivninger benyttes som uttrykk for årlig verdifall knyttet til slit og elde. Metoder: Lineær avskrivning (lik fordeling hvert år over eiendelens levetid) Benyttes regnskapsmessig Degressiv avskrivning (%-messig lik avskrivning hvert år, noe som kronemessig gir høyere avskrivning i starten av eiendelens levetiden) Saldoavskrivning. Benyttes i skattemessige formål. Degressiv avskrivning foretas av en gruppe aktiva (eks. personbiler) Helseforetakene benytter lineær avskrivning

18 Avskrivninger er en form for fordeling av investeringen (eks lite røntgenutsyr) over eiendelens levetid 18 Årlige avskrivninger er et uttrykk for årets verdifall knyttet til slit og elde Fiktivt eksempel; Kjøp av utstyr år 0, total investering/utgift = 1 mill kr Antatt levetid 10 år, avskriver lineært Verdi eiendel i balansen Investering år 0 1 mill kroner Føres som en eiendel i balansen Reduseres årlig tilsvarende årets avskrivning (= kr) År 11 > Årlig avskrivning = 0 Balanseverdi = 0 Årlig avskrivning = årlig kostnad = kroner År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 9 År 10 År 11

19 19 Eksempel avskrivning Kjøp av MR til 10 mill. kr. Lineær avskrivning over 10 år. Årlig avskrivning 1 mill. kr. alle år. Saldoavskrivning (degressiv avskrivning) med 25% pr. år. 1. års avskrivning 2,5 mill. kr. restverdi 7,5 mill. kr. etter år års avskrivning 1,875 mill. kr. restverdi 5,625 mill. kr. etter år års avskrivning 1,406 mill. kr. restverdi 4,219 mill. kr. etter år års avskrivning 1,0547 mill. kr. restverdi 3,1641 mill. kr. etter år års avskrivning 0,791 mill. kr. restverdi 2,37 mill. kr. etter år års avskrivning 0,5933 mill. kr. restverdi 1,78 mill. kr. etter år års avskrivning 0,445 mill. kr. restverdi 1,3348 mill. kr. etter år 7. Denne formen for avskrivning benyttes skattemessig i private sykehus Hva blir avskrivningen/nedskrivingen ved de to metodene dersom MRen må kasseres i år 7?

20 20 Nedskrivning Dersom et anleggsmiddel (utstyr) ikke lever ut antatt levetid nedskrives anleggsmiddelet ved kassering.

21 21 Resultatregnskap i helseinst. Fra og med statsbudsjett for 2008 ble det bevilget ytterligere 1,67 mrd. relatert til kapitalinvest. i sykehus. Samlet bevilgning til dette formålet var da ca. 5,3 mrd. Fra 2008 følger da HFene regnskapsloven også når det gjelder håndtering av kapital. I forslaget til statsbudsjett for 2012 er det ikke mulig å etterspore hva som er ment som kapital-finansiering. Før 2008 avvek Departementets styringsmål avviker fra årsresultatbegrepet.

22 22 RL 6-1. Oppstillingsplan for resultatregnskapet RESULTATREGNSKAP: (tallene i parentes angir kontoplanens kontokoder 1. Salgsinntekt ( ) 2. Annen driftsinntekt ( ) 3. Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer (429) 4. Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler 5. Varekostnad ( unntatt 429) 6. Lønnskostnad ( ) 7. Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler ( ) 8. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (609) 9. Annen driftskostnad ( ) Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap 12. Inntekt på investering i annet foretak i samme konsern 13. Inntekt på investering i tilknyttet selskap 14. Renteinntekt fra foretak i samme konsern (800) 15. Annen renteinntekt (801) 16. Annen finansinntekt ( ) 17. Verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler (804, 814) 18. Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler (815) 19. Nedskrivning av finansielle anleggsmidler (816) 20. Rentekostnad til foretak i samme konsern (810) 21. Annen rentekostnad (811) 22. Annen finanskostnad ( ) Ordinært resultat før skattekostnad 24. Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Ekstraordinær inntekt (840) 27. Ekstraordinær kostnad (850) 28. Skattekostnad på ekstraordinært resultat Årsresultat

23 23 Avskrivninger II Fastsettelse av levetider (lineære avskrivninger): Lange levetider gir årlig lave avskrivninger. Korte levetider gir høye avskrivninger. Ved fastsettelsen av åpningsbalansen (helsereformen 2002) ble det lagt vekt på å sette realistiske levetider. NB: Ved bruk av gjenanskaffelsesprinsippet og standardverdi på bygg får sykehusene like store avskrivninger uavhengig om de har nye eller eldre bygninger

24 Fra veiledning for fastsettelse av regnskapsposter Regnskapslinje Beskrivelse Spesifikasjon Kartlegging og verdsettelse Fremtidig påvirkning Overvåkningsanlegg Medisinteknisk utstyr (MTU) Regnskapsp osten innholder alt medisintekni sk utstyr relatert til sykehuset drift. Scopiutstyr Ultralyd Analyseapp. og lab.utstyr Stråleterapiutstyr Røntgenutstyr Kirurgiske instrumenter Skylleromsutst yr Annet MTU Ved kartlegging benyttes QA-map eller tilsvarende systemer. Enheter med anskaffelseskost under kr medtas ikke. Ved verdsettelse fremskaffes innkjøpspris ved gjennomgang av tidligere fakturaer og kontakt med leverandør. Dagens verdi beregnes til gjenanskaffelses-kost fratrukket slit og elde etter tabell til høyre. Avskrivningstid er basert på forslag fra en arbeidsgruppe i helseregionen Sør. Økonomisk levetid fastsettes som følger: Stråleterapi-utstyr 12 år Røntgen-utstyr10 år Scopiutstyr 4 år Ultralyd 7 år Analyseapp. og lab.utstyr 9 år Overvåkning-anlegg 8 år Kirurgiske instrumenter 15 år Skylleromsutstyr 12 år Annet MTU 11 år 24

25 25 Regnskapsbalanse; definering En regnskapsbalanse er en oversikt over foretakets eiendeler, gjeld og egenkapital. Navnet balanse skyldes at sum eiendeler og sum gjeld og egenkapital skal være like (balansere). Aktiva-siden viser har virksomheten eier, passiva-siden viser hvordan det er finansiert.

26 26 Balanse BALANSE Anleggsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Sum eiendeler Sum egenkapital og gjeld

27 27 Regnskapsbalanse; definering II Anleggsmidler; litt forenklet sagt kan man si at dette er eiendeler som har en levetid på over ett år. Anleggsmidler avskrives over antatt levetid. Omløpsmidler; eiendeler som har kortere levetid enn ett år. (lett omsettelige eks. penger, aksjer og fordringer) Skille mellom kort- og langsiktig gjeld går også ved ett år.

28 28 Innhold i sykehusenes balanse Eiendeler Egenkapital og gjeld A. Anleggsmidler C. Egenkapital Immaterielle eiendeler Innskudd egenkapital Forskning og utvikling Foretakskapital EDB programvare Varige driftsmidler D. Gjeld Tomter Avsetning for forpliktelser Sykehusbygninger Pensjonsforpliktelser Anlegg under utførelse Annen langsiktig gjeld Personalboliger, barnehager mv. Øvrig langsiktig gjeld Inventar Kortsiktig gjeld Medisintekniske utstyr Leverandørgjeld IT- og kommunikasjonsustyr Skyldige offentlige avgifter Transportmidler Påløpte lønnskostnader, feriepenger mv. Annet utstyr Påløpte kostnader Kunst og bøker Avsetning for forpliktelser Finansielle anleggsmidler Annen kortsiktig gjeld Investering i datterselskap mv. B. Omløpsmidler Varer Materialbeholdning Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd og kontanter

29 29 Sammenheng mellom resultat og balanse Starttidspunkt: Eiendeler 5 mill. Gjeld 3 mill. EK 2 mill. Drift i periode 1: Resultatet: Inntekter 2,7 mill. kr. Utgifter 2,5 mill. kr. Overskudd 0,2 mill. kr. Balansen: Eiendeler økt til 5,2 mill. kr. Egenkapital økt til 2,2 mill. kr.

30 30 Det dobbelte bokholderis prinsipp Transaksjonene som registreres i regnskapet har alltid to føringer (to bevegelser). Eks. Når en leverandørfaktura betales, reduseres innestående i banken, og samtidig reduseres leverandørgjelden. Betales regningen via kassakreditt øker denne gjelden samtidig som leverandørgjeld går ned. Fakturerer vi en kunde, øker salgsinntekten, og samtidig øker kundefordringene. Kjøper vi en flybillett, øker reisekostnadene, samtidig som bankkontoen reduseres. Debet/kredit føres 500 år tilbake Italiensk munk Luca Pacioli.

31 31 Begrepet kassakreditt Kassakreditt omfatter begreper som limit, trukket og ubenyttet. Med limit mens trekkrettighet/trekkgrense. Utgiftsmessig betaler man renter av trekk på kassakreditt + gebyr av limit.

32 32 Egentreningsoppgaver 1. Hvorfor byr høy egenkapital på fordeler når man skal låne penger? 2. På hvilken måte kan det være en fordel med høy egenkapital når man går gjennom en periode med dårlige resultater? 3. Hvorfor bør brigdelagets kasserer avlegge regnskap ovenfor lagets medlemmer selv om årlig inntekter og kostnader bare beløper seg til ca. kr ? 4. På hvilken måte kan det være en fordel med høy egenkapital når man er inne i en periode med dårlig likviditet (=dårlig betalingsevne)?

33 33 Egentreningsoppgaver 5. På hvilken måte kan det være en fordel, i alle fall tilsynelatende, med høy egenkapital og lav lånegjeld når regnskapsresultatet settes opp? Man tenker da på resultateffekten av egenkapitalen kontra lånefinansieringen slik det fremkommer i årsregnskapet. 6. Hvilke hovedgrupper (OM,AM;KG;LG eller EK) i balansen øker/minsker dersom eier innbetaler egenkapital med kr til virksomhetens bankkonto?

34 Nettoinvesteringer Utvikling nettoinvesteringer* RHFene Investeringer Millioner kroner Akkumulert Helse Sør- Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord SUM Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten - Årsrapport 2011 (s.69) Nettoinvesteringer = Investeringer avskrivninger

35 35 Nyinvesteringer Sammenstillinger Nyinvesteringer per helseregion Helse Sør- Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord Kilde : Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten - Årsrapport 2010 (s. 69).

36 Det har vært en nedgang i EK på nesten 9 mrd kroner i perioden Egenkapital per per regionalt helseforetak Egenkapital Endring Helse Sør- Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord SUM Kilde Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten - Årsrapport 2010 (s. 72) Ser man på perioden fra 2002 har det vært en nedgang i EK på ca 16 MRD for alle RHF-ene sett under ett Hva er årsaken til at EK-reduseres med mer enn underskuddene?

37 37 Gjeldssituasjon Sammenstillinger Gjeldssituasjon nasjonalt nivå LangsikBg gjeld KortsikBg gjeld (drifskredig) Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten - Årsrapport 2010 (s. 72) I perioden fra 2003 til 2007 har langsiktig gjeld økt med over 1 mrd pr år, kun mindre økning fra Kortsiktig gjeld økt med 1 mrd fra 2009 til 2010 Kartlagt bankrelatert kortsiktig gjeld oppgis av regionene å være driftskreditt Den samlede gjelden har økt hvert år i perioden 2002 til I 2010 var langsiktig gjeld på over 14 mrd. og kortsiktig gjeld nærmere 8 mrd. kr. Lån håndteres via Norges bank. Bevilges av Stortinget

38 38 Langsiktig gjeld Sammenstillinger Langsiktig gjeld pr. helseregion Helse Sør- Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten - Årsrapport 2010 (s. 73)

39 Pensjon To hovedformer for pensjon; Ytelsesbasert pensjon, Benytter i HF, kommuner Prosent av avlønning 67%, 70% i Oslo kommune ( Oslo-sykehusene, Ullevål, Aker og Sunnaas) Innskuddsbasert pensjon, Benyttes i stadig større andel av privat virksomhet Arbeidsgiver betaler en % andel av lønn (kr-beløp) pr. år i pensjon for en arbeidstaker Innskuddsbasert pensjon gir større forutsigbarhet for arbeidsgiver relatert til pensjonskostnad Hva skjer ved dagens finanskrise i de to systemene? 39

40 Forts. pensjon Utvikling pensjonskostnader RHFene Helse Sør- Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord

41 41 Resultatregnskap ved et privat ideelt sykehus Tall i kr DRIFTSINNTEKTER Ordinære driftsinntekter Salg av varer og tjenester Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Kjøp av helsetjenester Forbruk av matvarer, medisiner og medisinske forbruksvarer Lønnskostnader og andre personalkostnader Ordinære avskrivninger Nedskrivning av anleggsmidler Andre driftskostnader Tap på fordringer Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSIELLE POSTER Renteinntekter Rentekostnader Sum finansielle poster ÅRSRESULTAT

42 42 Eksempel - Andre driftskostnader 2006 og 2007 Andre driftskostnader Inventar, maskiner Kontorkostnader Energi Husleie, avgifter, forsikringer Andre forbruksvarer Vedlikehold av bygg og utstyr Barnehagekostnader Overføring til private institusjoner Annet Sum andre driftskostnader

43 43 Eksempel, balanse 2007 og 2006 Eiendeler Gjeld og EK (tall i kr) ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Investering i aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varebeholdning Kundefordringer Andre fordringer Kontanter, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER (tall i kr) EGENKAPITAL Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital AVSETNING FOR FORPLIKTELSER Pensjonsforpliktelser Sum forpliktelser LANGSIKTIG GJELD Langsiktig gjeld eierne Pantegjeld Øvrig langsiktig gjeld Lån fra Helse Sør-Øst RHF Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig off.avgifter, skattetrekk o.l Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL

44 44 Noen betraktninger Anleggsmidler; litt forenklet sagt kan man si at dette er eiendeler som har en varighet/levetid > ett år. Omløpsmidler; eiendeler som har kortere levetid enn ett år (lett omsettelige, eks. penger, aksjer og fordringer). Skille mellom kort- og langsiktig gjeld går også ved ett år. Litt forenklet sier grunnregelen sier at dersom sum omløpsmidler / sum kortsiktig gjeld > 1 tilsier dette god likviditet Sum omløpsmidler / Sum kortsiktig gjeld = 0,44 Egenkapitalandel (EK-andel) på ca 17 %. Soliditet sier noe om hvor godt bedriften er rustet til å takle tunge år. Lav EK-andel tilsier lav soliditet.

45 45 Overgang til regnskap etter regnskapsloven Opprettelse av åpningsbalanse Bruk av balanse i sykehus ikke bare oversikt over kortsiktig gjeld og fordringer Regnskapsprinsippet fordrer avskrivning Opprettelse av åpningsbalanse fordrer at fremtidige inntekter knyttet til kapitalmidler tilsvarer beregnede årlige avskrivninger. Dersom ikke så skjer, fordrer dette en nedskriving av verdier i helseforetakene Økt fokus på prognosearbeid Ny org. Struktur og nye rapporteringskanaler Nye måleparametere Både finansielle og ikke finansielle måleparametere Økt prestisje knyttet til økonomifunksjonen i helseforetak. Innføringen av regnskap etter regnskapsloven gjør overgangen lettere for dyktige økonomer å endre stillinger mellom næringsliv og helseforetak og visa versa.

46 46 Gode regnskaper God dokumentasjon for alle regnskapstransaksjoner Inntekter registreres når de oppstår At bare kostnader som tilhører næringen tas med Regnskapet a jour minst månedlig Orden i mva., skattetrekk og arbeidsg.avg. Konti. Orden i feriepengeavsetninger og andre avsetninger (Tar hensyn til ulike vurderinger i skatteregn og årsregn.) At alle bilag nummereres forløpende Gode oppbevaringsrutiner for bilag. (Oppbevares i ti år) Gode elektroniske hjelpemiddel fra seriøse leverandører. Økonomiavdeling har som en av sine oppgaver å utarbeide gode regnskaper. Revisor kontrollerer at dette ivaretas

47 47 Repetisjon, regneoppgave Du kjenner følgende fakta fra et årsregnskap: Driftsresultat 100, Varekostnad 700, Netto finanskostnader 50, Ekstraordinære poster og skatter er begge 0. Balanseverdier ved årets start er følgende: Anleggsmidler 150, Omløpsmidler 30, Egenkapital 160, Kortsiktig gjeld 20. Finn årsresultatet, samt sett opp en ny balanse ved årets slutt (For enkelhetsskyld forutsetter vi at det ikke har funnet sted avskrivninger eller investeringer under året.) Uttal deg også om selskapets likvide situasjon ved årsskifte. Hva kan sies om driftsinntekten?

48 Noen viktige reformer og endringsforslag i norsk helsevesen i de senere år tallet: Økt fokus på frivillig helseregionalt samarbeid (Christie 95) Hellandsvik-utvalget ( Hvem skal eie sykehusene fremlagt i 1996) ISF innført 1. Juli 1997 «Steine-utvalget» (Styring/ledelse av sykehus) 1997 «Sørensen-utvalget» ( Hvor nært skal det være Tilknytningsformer for sykehus, 1999 gikk inn for ny lov om fylkeskommunale selskap) Forslag om ny lov om fylkeskommunale sykehusselskap (Høybråten 2000) Nye helselover (Spesialisthelsetjenesteloven, psykiatri, helsepersonell, pasientrettigheter) Ikrafttredelse Fritt sykehusvalg fra Fastlegereformen innført 1. juli 2001 Statlig overtagelse av sykehus og opprettelse av helseforetak 1. januar 2002 Rus (2004) og pasientreiser ansvaret overført til RHF/HF Sammenslåing av Helse Sør og Helse Øst 1. juli 2007 Opprettelse av Oslo Universitetssykehus 1. jan 2009 (Vestre Viken 1. juli 2009) Samhandlingsreformen innført 1. januar

49 Bakgrunn; Ufordringer for norske sykehus = utfordringer for reg.helseforetak/helseforetakene 49 Departementets fokusering i begrunnelsen for statlig overtagelse: Mål om likeverdige tilgang på helsetjenester kan ivaretas bedre Stadig økende ressurstilgang, men større økonomiske problemer Stor vekst i pasientbehandlingen, men like mange pasienter på venteliste. Liten grad av pasientflyt til de sykehus med ledig kapasitet Stadig mer utdannet helsepersonell, men fortsatt stor mangel på personell Systemet for kapital (finansiering) ivaretas ikke tilfredsstilende. Behov for økonomiske reformer Økt behov for fristilling av sykehus

50 50 Statens målsetninger med reformen: Målsetning: Desentralisere styring, effektivisere ledelse, forbedre informasjonstilgangen og deligere økonomisk ansvar. Reformen baseres på tre tiltak: At staten overtar eierskapet (1. Januar 2002) At virksomhetene organiseres i foretak (egne rettssubjekter) Helhetlig ivaretagelse av det sektorpolitiske ansvaret. (sektoransvar, finansieringsansvaret og eieransvaret.) Innholdsreform ikke bare en teknisk økonomi-reform. Endringsprosessen vil bli lagt til de regionale helseforetakene. Politiske fokusområder: Ventelister, ventetider og korridorpasienter

51 51 Eksempel på manglende ivaretakelse av likehetsprinsippet: Tilbud innen barne- og ungdomspsyk. gis til 1% i Sør-Trøndelag og til 3,8% i Nordland. I Hedmark blir 68% av brokkoperasjoner behandlet dagkirurgisk. I Vest-Agder er andelen 16%. Ventetiden for ortopedipasienter er i Vest-Agder 52 dager, Telemark 163 dager. Forskjell i ressursforbruk pr. innbygger (Kr. Pr. innbygger Oslo 3.665, Akershus 2.341, Inkl. statlig driftsstøtte Oslo 5.997, Akershus 4.400) Dersom alle sykehus var like effektive som de beste ville man teoretisk kunne redusere utgiftene med 2,5 mrd. innen somatisk helsetjeneste

52 52 Fylker Helseforetak Publikum Storting Regjerning Regionalt helseforetak Helseforetak Media Helseforetak Utfordring: Bør tilstrebe begrenset politisk overstyring av foretakene. Telenor og Posten skulle være eksempler på at man kan lykkes i dette.

53 Hva karakteriserer god økonomistyring; God budsjettprosess Budsjettet bør være godt forankret i HFets strategi, aktivitetsplaner og også underbygge viktige kvalitetsparametre Tilfredsstillende rapportering (Oppdatert, relevant, to the point, ikke for omfangsrik ) Åpenhet Forutsigbarhet God økonomistyring skal redusere behovet for skippertak Gode endringsprosesser. Gjerrighet skaper ingen effektivisering. Nøktern og innsiktsfull styring skaper effektivisering

54 Start budsjettprosessen tidlig Statsbudsjettet fremlegges i første halvdel av oktober. Vedtas i desember. Vedtas i praksis i finanskomiteen. Helseforetakene får gjerne de første budsjett-føringene i juni. Helseforetakene starter/burde starte budsjettprosessen senest i september. Endelig internbudsjett bør senest være fordelt i desember. Budsjettene har i de senere år for de fleste HF vært relativt forutsigbare fra det ene året til det neste. Dette gjør at budsjettprosessen kan starte tidlig og også være mest mulig forutsigbar

55 Noen tips i budsjettprosessen Skap åpenhet i prosessen (Kommuniser tidsplan, overordnede rammer/utfordringer, trekk inn tillitsvalgte) Budsjetter relativt detaljert. Dokumenter budsjettprosessen godt. Som linjeleder bør man forstå budsjettprosessen inngående. Overhold oppsatte tidsfrister. Ikke overlat budsjettet til økonomene (Budsjettet er ofte den viktigste prioriteringsdebatten.) Som ledere plikter man å holde oppe en nøktern optimisme selv om budskapene kan være tøffe. Skap et fora for utlufting av frustrasjon. La frustrasjonen gå oppover og motivasjonen nedover. Velg media som frustrasjonskanal bare når det er absolutt nødvendig. Vær nøye med hvem som kommuniserer i media

56 Oppsummering Påstand; Den som ikke tar aktivt lederskap for budsjettprosessen styres av andre Derfor; Ta aktivt eierskap i budsjettprosessen

57 57 Sitat Balanced Scorecard Colabrative: 60% av virksomhetene har liten eller ingen kobling mellom strategi og budsjett 85% av ledergruppene bruker mindre enn 1 time på strategi hver måned 92% av virksomhetene rapporterer ikke systematisk på de viktigste strategiske indikatorene

58 Å oppnå gode resultater krever at de valgte strategiske mål og parametre tilfredsstiller disse kriteriene Relevante De må være relevante i forhold til den overordnede strategi og representere det vesentlige for å nå strategiske målsetninger Konsistente De bør være konsistente over tid. De skal ikke vare evig, men bør representere strategiske utfordringer av betydning. Strategi er ikke brannslukking Kontrollerbare Målene bør kun representere kontrollerbare elementer. Kun gjennom å fokusere på det man kan påvirke vil man oppnå resultater som skiller seg fra det gjennomsnittlige Enkle Måleparametre bør være enkle. De skal kommunisere strategien og invitere til riktig atferd. Avanserte måleparametre er krevende å forstå og kan lede til suboptimal atferd Målbare Måleparametre må være målbare Det ligger i sakens natur, men er ofte en større utfordring enn forventet. Datakildeproblematikken må adresseres allerede ved formulering av strategiske målsetninger

59 59 Styringsrapportering I Lovisenberg Diakonale Sykehus Klinikk for medisin Resultatoppfølging per <måned år> Aktivitet Produksjon: Denne måned Hittil i år Hittil Års- Plantall Faktisk Plantall Faktisk Avvik% DRG Poeng (inkl. dag og poliklinikk) DRG Antall utskrevne pasienter Antall avdelingsopphold, heldøgn Antall avdelingsopphold, dag Gjennomsnittlig liggetid (heldøgnsopphold) Polikliniske konsultasjoner (RTV) - herav nyhenvisninger Økonomi (Alle tall i 1000 kr) Denne måned Hittil i år Budsjett Faktisk Avvik% Budsjett Faktisk Avvik% DRG Inntekter Inntekter poliklinisk virksomhet Øvrige inntekter Sum inntekter Lønnskostnader - Fast Lønnskostnader - Tillegg Lønnskostnader - Ekstrahjelp Lønnskostnader - Overtid Trygd, pensjon og øvrige lønnsutg. Sum lønnsutgifter - herav innleid hjelp (ekskl. EDB) Anskaffelse og vedlikeholdsutg. Andre driftsutgifter - Herav medisinske forbruksvarer Sum andre driftsutgifter Andre utgifter (inkl. avskrivninger) SUM DRIFTSKOSTANDER PERIODERESULTAT Hittil forrige år Årsbudsjett

60 60 Styringsrapportering II Kvalitetsindikatorer Denne mnd Forrige mnd Hittil i år Hittil forrige år Gjennomsnittlig ventetid dagbehandling Gjennomsnittlig ventetid poliklinikk Antall ventende (innleggelse, dagbehandling, poliklinikk) Antall korridorpasienter Antall utskrivningsklare pasienter Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter Antall klagesaker (offisielle + skriftlig fremlagte klager) Antall rapporterte uønskede hendelser ("Forbedringsmeldinger") Antall liggedager over normalintervall ("trimpunkt") Antall reinnleggelser Personell (alle tall oppgitt i månedsverk) Denne måned Forrige mnd Denne mnd forrige år Faste stillinger Sykefravær - kort (<16 dager) Sykefravær - lang (>16 dager) Ferie Fravær ved kurs/ kompetansehevende tiltak Antall nyansatte Plantall Faktisk Avvik% Nøkkeltall Netto driftsutgifter (perioderesultat) per DRG-Poeng Netto lønnsutgifter per DRG-Poeng Lønnsutgifter leger per DRG-Poeng Lønnsutgifter til pleiepersonell per DRG-Poeng Medisinkostnad per DRG-Poeng Inntekt fra poliklinisk virksomhet/ Sum lønnsutgifter leger Denne mnd Forrige mnd Hittil i år Hittil forrige år

61 61 Definisjon av måleparametere Eksempel Kvalitet Måleparameter Gjennomsnittlig ventetid dagbehandling Definisjon Månedsrapporter baserer seg på øyeblikkstall, dvs. antall ventende på et gitt tidspunkt (siste virkedag i måneden). Gjennomsnittlig ventetid beregnes for alle som står på venteliste fra tidspunktet sykehuset mottok søknaden fram til siste virkedag i rapporteringsmåneden. Kontrollpasienter skal ikke stå på venteliste. Det samme gjelder også pasienter som ikke er reelt ventende, jfr. retningslinjer fra Sintef (definisjonen er lik den som benyttes ved innrapportering til Helse Øst) Antall ventende (innleggelse, dagbehandling, poliklinikk) Totalt antall på venteliste for innleggelse siste dag i måneden øyeblikkstall. Summerer for alle som venter på hhv innleggelse, dagbehandling og poliklinikk). Antall korridorpasienter Med korridorpasient forstås pasient som kl er plassert i seng i sykehuskorridor (gjelder også pasienter plassert på bad, skyllerom osv.) på grunn av mangel på ordinære sengeplasser Også ekstraseng som midlertidig er plassert inne på et ordinært rom er å betrakte som korridorpasient. (definisjonen er lik den som benyttes ved innrapportering til Helse Øst) Antall korridorpasienter reflekterer antall korridordøgn i perioden.

62 Forslag til enkelte kvalitetsparametere: ventelister reinnleggelser mortalitet sykehusinfeksjoner resultater fra pasientundersøkelser antall klagesaker (systematisert behandling) utbetaling NPE strykingsfrekvens til operasjon preoperativ liggetid (benyttes helst på ØH) overbelegg/korridorpasienter ulike former for måling av pasientens fornøydhet. (sp.unders. grad implementering av nye pasientbehandlingsmetoder turnover sykefravær

63 Eksempel på rapportering - økonomi Økonomi (Alle tall i 1000 kr) Hittil i år Budsjett Faktisk Avvik DRG Inntekter (9.115) Polikliniske inntekter (2.475) Basisramme (1) Andre inntekter Sum inntekter (7.049) Lønnskostnader - Fast Lønnskostnader - Tillegg (519) Lønnskostnader - Ekstrahjelp (2.604) Lønnskostnader - Overtid (1.030) Trygd, pensjon og øvrige lønnsutg (3.066) Sum lønnsutgifter Medikamenter og med. forbruksvarer (206) Andre driftskostnader Sum driftskostnader Akkumulerte avvik denne mnd (9.115) (6.771) (2.475) (1.591) (1) (7.049) (4.019) (519) (257) (2.604) (2.597) (1.030) (863) (3.066) (2.623) (206) (2.826) (2.348) Akkumulerte avvik forrige mnd Resultat før finans og avskrivninger (970) (970) (1.621) Finansinntekter Finanskostnader (146) Netto finanskostnader (146) (116) Avskrivninger Resultat etter finans og avskrivninger (212) (212) (654) (15.000) (10.000) (5.000)

64 Eksempel på rapportering - økonomi Budsjettavvik hittil i år (alle beløp i tusen NOK) Inntekter Kostnader Resultat Akkumulerte avvik denne mnd Akkumulerte avvik forrige mnd Administrasjon Klinikk for Fellestjenester (782) Klinikk for Medisinsk service Røntgen (1.751) Klinikk for Kirurgi (6.864) Klinikk for Medisin (4.821) Rosenborgsenteret Hospice (1.650) DRG Prosjekter (6.864) (3.967) (4.821) (4.199) (782) (768) (1.751) (1.237) (1.650) (1.397) Sum somatikk (6.231) (3.285) (3.285) (3.542) (212) (581) (18) (336) (211) (188)

65 65 Andre styringsparametere Beleggsprosent intensiv Operasjonsstueutnyttelse operasjonstimer pr. stue pr. uke Antall operasjoner Avdelinger med belegg under 70% eller over 100% Antall pasienter med preoperativ liggetid med 1 dag eller mer fordelt på elektive og ø/h-pasienter Overtidskostander Antall vakter (kr) betjent av ekstrahjelp, overtid, eller innleie fra eksterne byråer.

66 Effektivisering/budsjettilpasning

67 Innhold Overordnet kortfattet gjennomgang av kostnadseffektiviserende tiltak i sykehus Kostnadseffektiviserende tiltak deles gjerne inn i to (tre) hovedkategorier: Inntektsøkende tiltak Kostnadsreduserende tiltak Strukturelle tiltak Investeringstiltak Meget kort om oppfølging og implementering av tiltak Eksempel på prosjekter/tilnærming ved pasientlogistikk-arbeid/effektivisering i somatisk virksomhet

68 Inntektssøkende tiltak Generelt er det enklest å skape entusiasme for inntektssøkende tiltak når en krevende økonomisk situasjon skal løses Erfaringsmessig er det imidlertid en betydelig risiko for underestimering av kostnadene ved produksjonsøkning Erfaringene viser også at mange er for optimistiske ved estimering av inntekten som følge av den planlagte produksjonsøkningen Krever nøktern budsjettering og god oppfølging for å oppnå positiv effekt Redusert ISF-andel (60 40%) gjør at svært få innlagte pasienter gir en positiv marginalinntekt

69 Kostnadsreduserende tiltak Generelt er det mer krevende å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak særlig etter innføring av innsatsstyrt finansiering (ISF) Krever at tiltakene gjennomføres på en måte som innebærer økt produktivitet for å gi positiv effekt. Stengning av sengeposter er ofte ikke lenger et gangbart kostnadsreduserende tiltak. (Psykiatri er her litt annerledes i og med at den ikke ISF-finansieres) Gjerrighet skaper sjelden noen effektivisering. Nøktern og innsiktsfull styring skaper effektivisering

70 Strukturelle tiltak Tiltak av strukturell karakter kan være både inntektssøkende og kostnadsreduserende tiltak Mulige eksempler på strukturelle tiltak Funksjonsfordeling Fusjonering Samordnede tjenester mellom ulike institusjoner (Shared Service) Ekstern drift av tjenester (Outsourcing)

71 71 Generell innledning om styringsdata Utvikling i styringstall/administrative fokusområder i sykehus: Økonomiske tallstørrelser (80-90 tallet) Aktivitet (Samdata 88, NorskPasientRegister, InnsatsStyrtFinansiering 97) Kvalitet (Heltef 2. halvdel av 90-tallet) Sammenstilling av ledelsesinformasjon (Slutten av 90-tallet, årtusenskiftet, Balansert målstyring, balanced scorecard) Kompetanse, kunnskap og andre immaterielle verdier. ( ) Bærekraft nytt begrep

72 72 Kompetanse, kunnskap og andre immaterielle verdier Immaterielle verdier; eksempel: kunnskap, omstillingsevne, ledelseskraft, akademisk kompetanse, image i ulike miljøer osv.

73 73 Grafisk fremstilling av balanse og resultatverdier Driftsresultat Kroner Regnskapsmessig balanseverdi Immatrielle verdier Tid

74 Metoder for måling av immaterielle verdier Videnregnskap Etisk regnskap

75 75 Hva er et videnregnskap? Strategisk verktøy i virksomhetens arbeid med videnledelse Gjør i tekst, tall og illustrasjoner rede for virksomhetens innsats for å utvikle videnressurser som en forutsetning for dens fremtidige resultater Økt verdi: Skaper intern verdi for virksomheten ved å sikre et bedre grunnlag for vekst, fleksibilitet og innovasjon Skaper ekstern verdi ved systematisk og troverdig å informere omverden om virksomhetens videnledelse Både et ledelses og kommunikasjonsverktøy

76 76 Hva er et Videnregnskap, forts. Et regnskap som beskriver og måler virksomhetens viktigste videnressurser, hvilke er kritiske for å levere våre tjenester/produkter Synliggjøring av verdier Fremtidsrettet, herunder strategi og satsingsområder Systematisk og helhetsorientert arbeid knyttet til de viktigste områder for virksomheten; Medarbeidere (recruiting, retaining) Kunder Processer (hvilke videnressurser ligger i rutiner, org, patenter FoU etc.) Teknologi (hardware, software, intranet etc) Oppsummerer hva ledelsen har brukt tiden på de siste år, samt hva den bør bruke tiden på fremover (rettesnor for hele organisasjonen)

77 77 Etisk regnskap Utviklet av professorer ved Handelshøyskolen i København En av de viktigste oppgavene med et etisk regnskap er å utvikle et offisielt verdigrunnlag, på bakgrunn av de verdier, som avtales med de interessegrupper som har interesse av virksomheten. Ved starten av året avtales noen måleindikatorer med interessentene i virksomheten. Ved avslutningen av året måles hvordan man har innfridd på de avtalte indikatorene. Eksempel på bruk St. Olavs hospital, Shell, Vøyen Mølle (Arbeidsmarkedsetat i Bærum)

78 78 Analyser Såkalt relativt kostnadsnivå beregnes i Samdata-analysene: Samdata beregner årlig hva det i gjennomsnitt koster å produsere ett DRG-poeng ved et norsk sykehus. Relativt kostnadsnivå sammenligner hver enkelt institusjons kostnadsnivå med gjennomsnittet. Samdata-tallene er ingen absolutt viten, kun en indikasjon på produktivitet. Eks. Gjennomsnittskostnaden pr. DRG-poeng ved norske sykehus er kr. Et sykehus benytter 422 mill. kr. til å behandle DRG-poeng : Estimert produksjonsverdi * = 402 mill. kr. Relativt kostnadsnivå: 422 mill. kr. / 402 mill. kr. = 1,05

79 L Analysene er i hovedsak knyttet til liggetider, dagkir./-behandling og bemanning og basert på offentlig tilgjengelige kilder som SAMDATA og NPR-databasen Sentrale temaer Liggetider Besparingspotensialer Dagkirurgi Medisinsk dagbehandling Statusanalyse Personell/årsverk Pasienttyngdeindeks/ Par-DRGer Statusgjennomgangen er i hovedsak basert på data fra offentlig tilgjengelige kilder (SAMDATA og NPR-databasen)

80 L UUS sammenlignet med Ahus Keisersnitt og vaginal fødsel DRG Gj.sn. liggetid Gj.sn. liggetid Reduksjon Avvik Døgnopphold UUS Ahus HF liggedager Antall senger DRG 371 Keisersnitt u/bk 5,5 5,1 0, ,8 DRG 370 Keisersnitt m/bk 8,4 6,4 2, ,4 DRG 373 Vaginal fødsel u/bk 3,6 2,8 0, ,7 DRG 372 Vaginal fødsel m/bk 4,7 4,0 0, ,4 Sum reduksjon senger ,3 DRG 371 Keisersnitt u/bk 5,1 5,3-0, ,5 DRG 370 Keisersnitt m/bk 8,2 5,9 2, ,8 DRG 373 Vaginal fødsel u/bk 3,4 2,9 0, ,1 DRG 372 Vaginal fødsel m/bk 4,4 3,6 0, ,7 Sum reduksjon senger ,1 Endring ,2 NB: 2006-tallene presentert her avviker noe fra 2006-tallene i presentasjonen fra 2007 da flere desimaler er brukt i beregningene En gjsn. liggetid tilsvarende Ahus sin, innen DRG 371 og 370 (Keisersnitt uten/med bidiagnose) samt DRG 373 og 372 (Vaginal fødsel uten/med bidiagnose) innebærer en reduksjon på totalt liggedager årlig eller 8,1 senger dersom 85% belegg legges til grunn I 2006 var tilsvarende reduksjonspotensial var på 11,3 senger. UUS har altså nærmet seg Ahus betydelig innenfor disse DRGene

81 Samhandling 81

82 Hovedelementer i reformen; De økonomiske virkemidlene i Samhandlingsreformen er: Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Kommunal medfinansiering for medisinske opphold og konsultasjoner Plikt for kommunene til å etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp

83 Samhandlingsreformens mål og strategier Mål Strategier Kvalitet Folkehelsesatsing Møte pasienter/brukere på en bedre måte Satsing på hab./rehab. Rett behandling på rett sted til rett tid Desentralisering der dette kan skje uten å svekke kvaliteten Koordinerte tjenester Pasient- og brukerinnflytelse Bærekraft Avtalte behandlingsforløp Redusert behov for helsetjenester Forpliktende samarbeid Dempet vekst i bruk av sykehus Bruk av IKT En større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten Kvalitetskrav til fastlegene Utdanning, rekruttering, forskning og innovasjon

84 Formål økonomiske virkemidler Skal understøtte målene om; Bedre arbeidsfordeling Gode pasientforløp Kostnadseffektive løsninger Bidra til å oppnå et mer helhetlig og koordinert tjenestetilbud for pasientene Gi kommunene et økonomisk insentiv til å bygge opp tilbud med like bra eller bedre tjenester for pasientene nær der de bor Samhandlingsreformen er en retningsreform!

85 Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Helse- og omsorgstjenesteloven 11-4 første ledd fastslår at betalingsplikten inntrer fra dag én Kritikk: Kommunene er ikke i stand til å ta denne oppgaven fra Frykt for at det blir vanskelig å redusere kostnader i sykehusene tilsvarende kr for pasienter som tas over av kommunen. Overføres 560 millioner kr. for at kommunene skal ivareta denne oppgaven fra Løsning: Kommunen kan velge, enten betale helseforetaket eller ta imot pasienten fra dag én

86 Kommunens betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter (fra første dag) innebærer store konsekvenser både for kommunen og spesialisthelsetjenesten Prosessbeskrivelse «utskrivningsklare pasienter»*/** i 2012! Spesialisthelsetjenest en! Innleggelse! Vurdering av behandlingsvarighet! Innen 24 timer! Behandling! Utskrivnin g! Fortsatt innlagt! Utskrivnin g! Kommune! Informasjon om planlagt utskrivningstidspunk t! Informasjon om utskrivningsklar! 4000,- NOK pr liggedøgn! Fra første dag * Kun pasienter i den somatiske behandlingskjeden! ** Høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet Juli 2011! side

87 Beregninger bak døgnpris på kroner 4000,- per liggedag HOD har innhentet beregninger som tilsier at en noe forsterket sykehjemsplass inkl. rehabilitering har en døgnkostnad på ca. kr ,- Tilsvarende er det foretatt beregninger av et gjennomsnittlig kurdøgn på sykehus Her oppgis kostnadene til å være ca. kr pr. liggedag. for en lett pasient. (I følge Samdata 2010 er nasjonal gjennomsnittskostnad pr. liggedag kr pensjon og arbeidsgiveravgift, ca. kr inkl. pensjon og arbeidsgiveravgift). Prisen for utskrivningsklare pasienter er lagt mellom disse punktene (kr og kr ) side

88 «Forbruk av medisinske forbruksvare» og «Forbruk av matvarer og andre» vil være berørt av en reduksjon i antall utskrivningsklare liggedager + lønnskostnader side 8 Regnskap 2010 Antagelse 4. Varekost Regnskap 2010 (i 1000 kr) 40 Forbruk av medisinske forbr Medisiner/medikament. E Medisiner/medikamenter Blod og plasma Instrumenter (verdi u Laboratorierekvisita Infusjons- og skyllevæs Medisinske forbruksvare Oksygen og lystgass Forbruk av matvarer og andr Forbruk av matvarer fra Forbruk mat kjøpt ekste Tekstiler Servise-og kjøkkenutsty Diverse forbruksvarer Bleier, sengeplast, sen Rengjøringsmidler og re 394 Liggedager i Kostnad pr liggedag i kroner kontogruppe ,08 x 0,5 -> 217,04 kontogruppe 41 91,88 Sum varekostnader 308,92 50% av kostnadene innen kontogruppe 40 «Forbruk av medisinske forbruksvare» per liggedag antas å falle bort, dersom man reduserer antall liggedager for utskrivningsklare pasienter 100% av kostnader innen kontogruppe 41 «Forbruk av matvarer og andre» per liggedag vil falle bort, dersom man reduserer antall liggedager for utskrivningsklare pasienter Hvis vi legger til grunn ovennevnte forutsetninger, så kan variable kostnader reduseres med ca. kroner 300 NOK per liggedag

89 Kommunal medfinansiering; Hovedregel: Kommunen skal betale 20 % av sykehusregningen fra for somatiske pasienter (Flyttet 4,3 mrd fra HOD (ISF) til kommunene) Unntak I:Gjelder ikke operasjoner, fødsler, nyfødtbehandling og kostbare biologiske legemidler Unntak II: Gjelder ikke privatpraktiserende avtalespesialister, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige og opphold i private opptreningsinstitusjoner Unntak III: Det er et tak på inntil 4 DRG-poeng (ca kr) for en enkeltbehandling

90 Krav til tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp på kommunenivå Kommunene har i dag plikt til å ha tilbud om øyeblikkelig hjelp hele døgnet Ny helse- og omsorgstjenestelov: Plikt til å sørge for et tilbud om døgnopphold for pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp Innebærer en oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten Det tas sikte på ikrafttredelse innen Plikten fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakene i perioden

91 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold på kommunenivå forts. Omfang og kostnad Legges opp til liggedøgn etter 2 år med en økning til liggedøgn (I 2010 var det ca. 3,9 mill. liggedøgn i somatiske sykehus) Lagt opp til en fleksibel ordning med mulighet for å justere trekket fra RHF i perioden 2012 til 2015 Overføring beregnet til 262 mill. kroner i 2012 ( liggedøgn/ DRGpoeng) økende til mill. kroner i 2015 Midlene tilføres kommunene slik i perioden 2012 til 2015: 50 pst. som øremerket tilskudd 50 pst. som bidrag fra RHF Midlene tilføres kommunene gjennom inntektssystemet fra 2016 Det arbeides med nærmere retningslinjer for utbetaling av øremerket tilskudd

92 Lovpålagte samarbeidsavtaler Nasjonal veileder utgitt Innen skal det foreligge samarbeidsavtaler som omfatter følgende elementer i 6-2: Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede Innen skal avtalene som helhet være inngått Det arbeides med opprettelse av nasjonalt tvisteløsningsorgan

93 Lovverket før og etter Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Folkehelseloven 93