Plan for Helse og omsorg Vedtatt i Løten kommunestyre den , K-sak 38/12

Transkript

1 Løten kommune Plan for Helse og omsorg Vedtatt i Løten kommunestyre den , K-sak 38/12

2 FORORD Planens formål er å klargjøre hvilke utfordringer Løten kommune står overfor og hvilke tiltak som må iverksettes på kort og lengre sikt for å møte disse utfordringene. Planperioden er fra 2012 til Det vil naturlig nok knyttes en viss usikkerhet til tiltak som foreslås iverksatt sent i planperioden. Det vil derfor være nødvendig å korrigere eller oppdatere tiltak i siste del av planperioden i samsvar med endrede samfunnsforhold og økonomiske betingelser. Planen innretter seg mot alle kommunens innbygger, men med spesielt fokus på den eldre del av befolkningen. Planens hovedfokus er tjenester ytt av pleie- og omsorgstjenesten. Løten kommune er en av deltakerne i Hamarregionen og de er med i et samarbeidsprosjekt rundt innføringen av Samhandlingsreformen. Eventuelle vedtak om felles løsninger vil måtte innarbeides i planen. Arbeidet med planen har hatt følgende prosjektorganisering: Styringsgruppe: Mostafa Pourbayat (AP), leder, Amund Sigstad (SP), Unni Østberg-Kristoffersen (FrP) Arbeidsgruppe: Toril Hafslund Fossum, Kommunalsjef Velferd, Løten kommune, Hanna Berget, virksomhetsleder for Løten Helsetun, Løten kommune, Norunn M. Hansen, virksomhetsleder for Pleie og omsorg, Løten kommune, Odd A. Jakobsen, virksomhetsleder for Bolig, rehabilitering og aktivisering, Løten kommune, Nina B. Heilmann, rådgiver ved Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) Referansegruppe: Samarbeidsutvalget for hjemmebasert omsorg, bolig, rehabilitering og aktivisering og Løten Helsetun Informasjonsforum for brukere, ansatte og politikere Plan for helse-og omsorg ble sendt ut på begrenset høring den 10. januar 2012 til totalt 24 instanser, med høringsfrist 01.mars. Det ble til sammen mottatt 15 høringsuttalelser ved høringsfristens utløp. Plan for helse-og omsorg , med endringer fra høringsuttalelsene, ble vedtatt i kommunestyret den 20. juni Plan for helse- og omsorg

3 INNHOLD 1 OM PLANDOKUMENTET / MÅLSETNING IDEOLOGI: TJENESTENS AMBISJONSNIVÅ: LØTEN KOMMUNES SERVICEERKLÆRING: LØTEN KOMMUNES VERDIGRUNNLAG: 5 2 SAMMENDRAG 5 3 OM HELSE- OG OMSORGSPLANEN DEFINISJONER OG BESKRIVELSER AV SENTRALE BEGREP FRAMTIDENS OMSORGSUTFORDRINGER ST. MELD. NR. 16 «NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN» ( ) SAMHANDLINGSREFORMEN NOU 2011: 11 «INNOVASJON I OMSORG» OG SAMHANDLINGSREFORMEN NYE LOVER 13 4 PROGNOSE FOR BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN OPPSUMMERING OG KONSEKVENSER FOR KOMMUNENS PLANLEGGING 16 5 VURDERING AV DAGENS STATUS HVA FUNGERER TILFREDSSTILLENDE OG BØR VIDEREFØRES: HELSEPERSONELL I LØTEN KOMMUNE HVA MÅ STYRKES I PLANPERIODEN: OPPSUMMERING AV DAGENS STATUS 22 6 SATSNINGSOMRÅDENE HELHETLIG BRUKER-/PASIENTFORLØP AKTIV OMSORG HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE REHABILITERING OG HABILITERING 24 Plan for helse- og omsorg Side 1

4 6.2.3 ERNÆRING / KOSTHOLD KULTUR- OG SOSIALE AKTIVITETER DAGTILBUD 27 7 TRYGGHET FOR HELDØGNS TJENESTER HJEMMETJENESTEN OMSORGSBOLIG LØTEN HELSETUN 30 8 SAMARBEIDSPARTNERE SAMARBEID MED FAMILIE OG FRIVILLIGE SAMARBEID MED SPESIALISTHELSETJENESTENE, KOMMUNER I HAMARREGIONEN OG ANDRE 32 9 DOKUMENTASJON ORGANISERING/DRIFT OG KOMPETANSE VIKTIGE MÅLGRUPPER I PLANPERIODEN OMSORG VED DEMENSSYKDOM RUS/PSYKIATRI FRAMTIDIGE BEHOV OVERSIKT OVER TILTAK 41 Plan for helse- og omsorg Side 2

5 1 OM PLANDOKUMENTET / MÅLSETNING 1.1 IDEOLOGI Løten kommune skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen får nødvendig helsehjelp. Med nødvendig helsehjelp menes blant annet at alle som søker om en tjeneste vil få sin søknad individuelt behandlet. Våre tjenester skal ytes etter beste effektive omsorgsnivå, (BEON 1 - prinsippet). Løten kommune har som mål at tjenestene skal ytes med stor vekt på de forholdene som er viktige for den enkelte brukeren. Det betyr stikkordsmessig at følgende hensyn alltid skal styre utøvelsen av tjenestene: Forutsigbarhet, medvirkning, respekt og verdighet, avklarte forventninger, trygghet, informasjon og kommunikasjon. For å oppnå dette skal utøverne av helse- og omsorgstjenester ha: Et forebyggende perspektiv som grunnholdning og «tenke helse i alt vi gjør» i det daglige arbeidet. 1.2 TJENESTENS AMBISJONSNIVÅ Strategiene og tiltakene i denne planen skal være grunnlaget som kommunen skal møte framtidens utfordringer med. Dette skal sikres ved å tenke og handle helhetlig i brukerforløpet og som organisasjon. Pleie- og omsorgstjenestene har som mål å profesjonalisere alle ledd, fra henvendelse om tjenester, til utøvelse. Tildeling av tjenester skal organiseres slik at høy tjenestekvalitet, rettssikkerhet og fleksibilitet blir ivaretatt. Det skal etableres en tildelingstjeneste overfor innbyggerne, de som midlertidig oppholder seg i kommunen og overfor spesialisthelsetjenesten når det gjelder helse- og omsorgstjenester. Løten kommune har som mål å arbeide med fokus på BEON- prinsippet. Helse- og omsorgstjenesten skal innrettes slik at den er fleksibel i all tjenesteyting. Alle som arbeider i kommunen har ansvar for at tjenesten lykkes. Nødvendig kompetanse og bruken av denne sammen med fokus på forebygging, et godt utbygd dagtilbud, hjemmetjeneste, omsorgsboliger, kort- og langtidsplasser i Løten Helsetun og et godt og omfattende samarbeid med frivillige lag og organisasjoner vil her være sentrale virkemidler. Hjemmetjenesten skal styrkes og der det er nødvendig skal det ytes hjemmerehabilitering, meningsfylte aktiviteter og døgntjenester uavhengig av bosted. Løten Helsetun skal fortsatt ha tilbud om langtidsplasser og ulike korttidsplasser. Det skal fortsatt være et mål å ha nok kapasitet på Helsetunet til å dekke akuttbehov for opphold. Antall korttidsplasser til avlastnings-, korttids- og rehabiliteringsopphold skal økes. De som søker om opphold på disse plassene skal ha avklarte, konkrete mål for oppholdet. 1 Beon- prinsippet: Beste, effektive omsorgsnivå Plan for helse- og omsorg Side 3

6 Løten kommune skal gjennom samarbeidet i Hamarregionen og med spesialisthelsetjenesten utvikle en kompetent og kapasitetsmessig riktig helse- og omsorgstjeneste for å redusere antall unødvendige sykehusinnleggelser og reinnleggelser. Løten kommune skal organisasjonsmessig framstå som en attraktiv kommune. Kommunen skal være førstevalget for de som ønsker å arbeide i helse- og omsorgstjenesten. Det skal innføres fleksible arbeidstidsordninger og fleksibel bruk av tjenestens kompetanse. Det skal arbeides mot å øke ansattes stillingsbrøker til 100 %, der dette er ønskelig, jf. prosjektet Sammen om en bedre kommune. Helse- og omsorgstjenestene skal aktivt informere sine samarbeidspartnere om helse- og omsorgstjenestene. Dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk. Ansatte i tjenestene skal også være åpne for å ta i bruk Helsenett og velferdsteknologi, der det er faglig begrunnet og til beste for bruker/pårørende og kommunen. «Vi kom ikke hit for å frykte fremtiden. Vi kom for å forme den.» Barack Obama 1.3 LØTEN KOMMUNES SERVICEERKLÆRING: Du vil bli møtt med åpenhet og respekt. Du skal få den informasjonen du har krav på. Du skal enkelt kunne orientere deg og nå fram til den som kan hjelpe deg. Du skal gis mulighet til å ytre dine synspunkter og refleksjoner. Det skal være takhøyde i Løten kommune. Du skal være trygg på at din personlige integritet ivaretas. Alle kommunens ansatte har taushetsplikt. Løten kommune har brutt ned byråkratiske grenser mellom offentlige kontorer og samarbeider om å tilby tjenester til publikum så effektivt og raskt som mulig. Du skal kunne få mest mulig hjelp på ett sted. Skulle vi ikke klare å hjelpe deg der, skal vi formidle kontakt videre. Sammen med kommunens verdigrunnlag er dette alle ansattes moralske forpliktelse overfor innbyggerne. Plan for helse- og omsorg Side 4

7 1.4 LØTEN KOMMUNES VERDIGRUNNLAG RESPEKT ANSVAR OMSORG Dette betyr at: Vi setter innbyggerne i fokus. Vi viser respekt for våre brukere. Vi viser miljøbevissthet i alle våre handlinger. For å lykkes med dette, er det nødvendig med en positiv arbeidskultur. Derfor trenger vi noen kjøreregler som beskriver hvordan vi oppnår en slik kultur: Vi viser omsorg for hverandre. Vi snakker med og ikke om hverandre. Vi kommuniserer åpent og direkte og gir klare tilbakemeldinger. Vi argumenterer tydelig for våre synspunkter, men viser lojalitet når beslutninger er fattet. Vi utfører vårt arbeid godt, og verdsetter godt utført arbeid. Vi er kreative og viser initiativ og nytenkning. Vi skaper arbeidsglede gjennom humor og godt humør. 2 SAMMENDRAG Planen tar utgangspunkt i hva som etter loven er kommunens forpliktelser. Planens formål er å klargjøre hvilke utfordringer Løten kommune står overfor og hvilke tiltak som må iverksettes på kort og lengre sikt for å møte disse utfordringene. Planperioden er fra 2012 til Løten kommune skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen får nødvendig helsehjelp. Løten kommune har som mål at tjenestene skal ytes ut fra følgene hensyn: Forutsigbarhet, medvirkning, respekt og verdighet, avklarte forventninger, trygghet, informasjon og kommunikasjon. For å oppnå dette skal utøverne av helse- og omsorgstjenester ha: Et forebyggende perspektiv som grunnholdning og «tenke helse i alt vi gjør» i det daglige arbeidet. Løten kommune har som mål å arbeide med fokus på BEON- prinsippet og fleksibilitet skal fortsatt prege tjenestene. Plan for helse- og omsorg Side 5

8 Arbeidet og forvaltningen omkring tildeling av tjenester skal organiseres slik at høy tjenestekvalitet, rettssikkerhet og fleksibilitet blir ivaretatt ved å legge denne funksjonen til en samlet tildelingstjeneste. Nødvendig kompetanse og bruken av denne sammen med fokus på forebygging, et godt utbygd dagtilbud, hjemmetjeneste, omsorgsboliger, kort- og langtidsplasser i Løten Helsetun og et godt og omfattende samarbeid med frivillige lag og organisasjoner vil her være sentrale virkemidler. Ut fra demografisk utvikling, målsettingene i Samhandlingsreformen om at innbyggerne skal bo lengst mulig hjemme og endringene i brukergruppene med flere yngre mottakere, må hjemmetjenesten styrkes. Der det er nødvendig skal det ytes boveiledning, hjemmerehabilitering, meningsfylte aktiviteter og døgntjenester uavhengig av bosted. Løten Helsetun skal fortsatt ha tilbud om langtidsplasser, men antall plasser til avlastnings-, korttids- og rehabiliteringsopphold skal økes. Det skal fortsatt være et mål å ha nok kapasitet på Helsetunet til å dekke akuttbehov for opphold. De som søker om opphold på disse plassene skal ha avklarte, konkrete mål for oppholdet. Målet for samarbeidet i Hamarregionen og med spesialisthelsetjenesten er å utvikle en kompetent og kapasitetsmessig riktig helse- og omsorgstjeneste for å redusere antall unødvendige sykehusinnleggelser og reinnleggelser, jf. Samhandlingsreformen. For å møte rekrutteringsbehovet i planperioden skal Løten kommune organisasjonsmessig framstå som en attraktiv kommune. Det skal innføres fleksible arbeidstidsordninger og fleksibel bruk av tjenestens kompetanse. Det skal arbeides mot å øke ansattes stillingsbrøker til 100 %, der dette er ønskelig, jf. prosjektet Sammen om en bedre kommune. Løten kommune skal aktivt møte det økende behovet for elektronisk dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk. Ansatte i tjenestene skal også være åpne for å ta i bruk Helsenett og velferdsteknologi, der det er faglig begrunnet og til beste for bruker/pårørende og kommunen. Folketallet vil øke i planperioden, men det er først og fremst i de eldste aldergruppene økningen vil komme dersom prognosene til SSB holder stikk. Tjenestene er rimelige i drift sammenlignet med sammenlignende kommuner i Norge. De er preget av fleksibilitet og omfattende samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Som følge av den demografiske utviklingen og krav i nye lover og Samhandlingsreformen vil kommunen måtte regne med at en større prosentandel av kommunens budsjett vil måtte tilfalle helse- og omsorgstjenestene. Opprettholdes dagens tilskuddsordninger vil kommunen også motta større overføringer i årene framover. Kommunen har mange institusjonsplasser og vil fortsatt kunne opprettholde god tilgjengelighet ved å øke opp ulike former for korttidsplasser i takt med etterspørselen. Det vil i planperioden bli behov for flere tilrettelagte plasser/boliger for personer med demenssykdom. Personer med psykisk problematikk og/eller rusproblemer har spesielle behov som boveiledning og koordinering som i første del av planperioden vil kunne møtes gjennom omorganisering av arbeidsoppgaver. Plan for helse- og omsorg Side 6

9 Organisering av tildeling av tjenester bør profesjonaliseres for å sikre brukernes rettssikkerhet og for å kunne håndtere det framtidige økende presset på tjenestene. Dagens helse- og omsorgstjenester i Løten kommune er i mange henseende godt tilpasset føringene i Samhandlingsreformen og den nye loven for helse- og omsorgstjenester i kommunene. 3 OM HELSE- OG OMSORGSPLANEN Planen må ta utgangspunkt i hva som etter loven er kommunens forpliktelser. Planen innretter seg mot alle kommunens innbygger, men med spesielt fokus på den eldre del av befolkningen. Planens hovedfokus er tjenester ytt av pleie- og omsorgstjenesten. Hovedstrategiene og tiltakene er basert på kommunens egne valg og statlige styringssignal. Planen skal gi kommunens politikere et strategigrunnlag for de politiske vedtakene som er nødvendig i planperioden for å innfri lovpålagte forpliktelser overfor kommunens innbyggere. Planen er videre en rettesnor for ansatte i de daglige avgjørelsene og dilemmaene de står i. Den skal også vise hvilke tiltak som vil få konsekvenser for kommunens økonomiplanlegging fra og med Områder som krever spesiell kompetanse som tiltak til personer med demenssykdom, rus/psykiatri og rehabilitering overfor personer med somatiske skader og lidelser omhandles i egne utredninger og er vedlegg til planen, (Psykisk helseplan, Rehabiliteringsplan og Plan for demenssykdom). Tjenestene skal ytes i henhold til de myndighetskrav som til en hver tid er gitt i form av lover, forskrifter og retningslinjer. For å oppnå det, er kommunen avhengig av at pleie- og omsorgstjenestene er effektive og fleksible, både faglig og driftsmessig. På den måten sikres en rettferdig ressursstyring. Det betyr tre strategier: Effektiv og tidlig innsats på primærforebyggende nivå med sikte på å hindre at problemer overhode oppstår. Effektiv og kapasitetsmessig nok innsats på sekundærforebyggende nivå for å hindre at begynnende funksjonstap varer ved. Effektiv og kompetansemessig riktig innsats for å begrense skader av langvarig art. Plan for helse- og omsorg Side 7

10 3.1 DEFINISJONER OG BESKRIVELSER AV SENTRALE BEGREP En del sentrale begreper kan ha flere tolkninger og betydninger. I denne planen benyttes de definisjonene og beskrivelsene som brukes i de offentlige utredningene i punkt 3.2. Begrep Definisjon/beskrivelse BEON-prinsippet Brukere og pasienter skal ha behandling på beste, effektive omsorgs nivå. KOSTRA Kommune- Stat- Rapportering er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Grønt hefte Beregningsteknisk dokumentasjon som viser fordelingen av det årlige rammetilskuddet for kommuner og fylkeskommuner Helsefremmende arbeid (eng. health promotion) Defineres som den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse (Ottawa-charteret; WHO, 1986). I det arbeidet inngår tiltak og aktiviteter som fører til glede, samhold, livskvalitet etc. for den enkelte. Felles oppgave for alle kommunale tjenester, jf. Lov om kommuneplanlegging. Primærforebygging Hindre at problemer oppstår. Der tiltak rettes mot mulige problemer før de oppstår, f.eks. vaksinering, og helseopplysnin i forhold til ernæring, ulykker og røyking. Felles oppgave for alle kommunale tjenester, jf. Lov om kommuneplanlegging. Sekundærforebygging I tilfelle problemet, skaden eller sykdommen foreligger. Målet er å oppdage dette så tidlig som mulig slik at videreutvikling eller tilbakefall kan unngås eller holdes under kontroll. Behandling og rehabilitering er et eksempel på slik virksomhet. Tertiærforebygging Tar sikte på å hindre forverring av allerede eksisterende problem. Tiltak som f.eks. å avstigmatisere og reintegrere mennesker etter behandling og utvikle gode nettverk f.eks. for funksjonshemmede. Plan for helse- og omsorg Side 8

11 3.2 FRAMTIDENS OMSORGSUTFORDRINGER Planen søker å ta opp i seg de utfordringene som er skissert i følgende offentlige utredninger og lover: - St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) - St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen - NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg - Prop. 91L ( ), Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. - Prop. 90L ( ), Lov om folkehelsearbeid (nr. 47 ( ) I forrige nasjonale helse- og omsorgsplan, St. meld. nr. 25 ( ) «Mestring, muligheter og mening», identifiserte regjeringen følgende 5 framtidsutfordringer på omsorgsfeltet: - Nye brukergrupper, aldring, knapphet på omsorgsytere, medisinsk oppfølging og aktiv omsorg. Regjeringen har fulgt opp arbeidet med disse fem utfordringene gjennom Omsorgsplan 2015, der hovedstrategien er å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden vi har foran oss. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» omhandler samspillet mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. Omsorgsplan 2015 og Samhandlingsreformen er så lagt til grunn for NOU 2011: 11 «Innovasjon i omsorg» som har et lengre tidsperspektiv med spesiell vekt på teknologi, alternative bo- og organisasjonsformer, forskning og innovasjon. For å realisere strategiene og for å oppdatere lovverket, vil nye lover for helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet tre i kraft fra 1. januar St. meld. nr. 16 «Nasjonal helse- og omsorgsplan» ( ) Planen ble lagt fram i april 2011 og gir den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste fire årene. Det er lagt spesielt vekt på følgende punkter: Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste Helse- og omsorgssektoren skal ses i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. Plan for helse- og omsorg Side 9

12 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet. Fastlegeordningen skal utvikles slik at stat og kommune får bedre styringsmuligheter. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegene og kommunen. Fastlegeforskriften skal revideres. Det skal innføres nasjonale kvalitetsog funksjonskrav med rapporteringskrav. Det skal vurderes å innføre ett felles telefonnummer til kommunale legevaktsentraler Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47 definerer samhandling som et utrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for og nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Samhandlingsreformen presenterer følgende 3 hovedutfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Brudd og svikt i tjenestene dårlig koordinerte tjenester. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. For mye ressursbruk for sent i forløpet. Demografisk utvikling og utvikling i sykdomsbildet gir utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne. Meldingen gir ikke en utfyllende oversikt over alle tiltak som er aktuelle for å møte utfordringene, men skisserer 5 hovedgrep: 1. Klarere pasientrolle Forløpstenkningen har som formål å bidra til at alle systemer og tjenester rettes inn mot hjelp slik at den enkelte selv kan mestre sitt liv eller gjenopprette funksjoner/egenmestring i størst mulig grad. Det skal lovfestes plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en person som kontaktpunkt i tjenestene. 2. Ny framtidig kommunerolle Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Hvilke oppgaver, omfang osv. skal ivaretas gjennom forpliktende avtalesystem mellom kommuner/samarbeidende kommuner og helseforetak. 3. Etablering av økonomiske insentiver Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Kjernen i begrunnelsen er at kommunen også gjennom de økonomiske ordningene kan stimuleres til å vurdere om det kan oppnås bedre helseeffekter gjennom annen bruk av ressursene, herunder riktigere bruk av sykehusene. Plan for helse- og omsorg Side 10

13 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Dette kan primært skje på to måter. For det første gjennom en riktigere oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. For det andre kan et sterkere søkelys på de helhetlige pasientforløpene legge bedre til rette for at pasienter med behov for spesialiserte tjenester finner fram til tjenestestedene som har den aktuelle kompetansen. 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Problemet med manglende helhet understrekes også ved at heller ikke myndighetene har et tilstrekkelig koordinert beslutningssystem for helse- og omsorgstjenestene. Etableringen av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i 2007 representerer en viktig utvikling av de helhetlige prioriteringene. Som en oppfølging av dette skal Nasjonal helseplan videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor den samlede helseog omsorgstjenesten. 6. Andre strategiske tiltak Regjeringen ønsker å supplere de fem hovedgrepene med tiltak på flere områder. Tiltak som vurderes er knyttet til; utvikling av IKT-systemer, utvikling av en forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk som understøtter målene i samhandlingsreformen og samarbeid mellom helsemyndighetene og andre sektorer NOU 2011: 11 «Innovasjon i omsorg» og Samhandlingsreformen Utvalget har lagt de fem hovedutfordringene til grunn for sitt arbeid, og viser til de analyser som er gjort i regjeringens omsorgsmelding og i Samhandlingsreformen. Utvalget har valgt å gå videre på spørsmål og behov som ikke er dekket gjennom disse utredningene: Satsingsområder Gradvis utbygging av tjenestetilbudet gjennom å foreta investeringer i forebyggende tiltak, utdanning/kompetanse og å legge spesiell vekt på teknologi, alternative bo- og organisasjonsformer, samt forskning og innovasjon. Norge i et internasjonalt perspektiv Personellmarkedet internasjonaliseres og omsorgsarbeidskraft eksporteres/importeres. Større tjenestetilbydere opererer i et internasjonalt marked. Flere og flere pasienter og brukere krysser landegrensene for å få behandling, rekreasjon og opptrening. Framtidsutsiktene må sees i lys av de store endringene som skjer i befolkningens alderssammensetning i Europa og verden forøvrig. Det er grunn til å anta at dette vil sette sitt preg på alle markeder og samfunnssektorer globalt. I en slik sammenheng er Norge heldigere stilt med mindre dramatiske utfordringer enn de øvrige land i Europa. Samfunnet står overfor omfattende omsorgsoppgaver de neste tiårene. De blir krevende nok om de ikke svartmales gjennom krisepregede framskrivninger og verste-fall-scenarier. Plan for helse- og omsorg Side 11

14 Felles ansvar og samvirke Framtidas omsorgsutfordringer kan etter utvalgets oppfatning ikke løses bare av helse- og sosialsektoren ved hjelp av mer fagpersonell, flere institusjoner og nye formelle hjelpeordninger. Med grunnlag i et offentlig ansvar, må de fleste samfunnssektorer bidra til å videreutvikle fellesskapsløsninger som er tilpasset nye behov og tilgjengelige ressurser. Helt avgjørende vil det være å støtte og utvikle nye former for frivillig engasjement fra familie og lokalsamfunn, brukerstyrte organisasjoner og virksomheter basert på samvirke mellom det offentlige og sivilsamfunnet. Dette handler minst like mye om hva slags framtidssamfunn vi skal bygge, som hvordan helse- og omsorgssektoren skal utvikle seg. Mytene om omsorgstjenestene i kommunene For å kunne arbeide med framtidsutfordringene er det nødvendig å rydde mytene av veien og vise et oppdatert bilde. De kommunale omsorgstjenestene er ikke lenger bare eldreomsorg. De dekker hele livsløpet med tjenestetilbud til familier med barn, voksne med nedsatt funksjonsevne og eldre med alvorlig sykdom og funksjonstap. Tjenestene blir gitt i alt fra barneboliger til omsorgsboliger og sykehjem, men de fleste som mottar omsorgstjenester bor i sin egen bolig. I den offentlige debatten blir imidlertid omsorg ofte omtalt synonymt med eldreomsorg. Innsatsen i disse tjenestene måles i media og det politiske ordskiftet ofte i tallet på sykehjemsplasser. Det faktiske bildet er langt mer nyansert. Mens det bare er om lag som får tjenestetilbudet sitt i sykehjem, er det som får omsorgstjenester i eget hjem eller i omsorgsboliger. 1/3 av disse er under 67 år. For 20 år siden ble 2/3 av ressursene i omsorgstjenestene brukt i alders- og sykehjem, mens bare 1/3 ble brukt på hjemmetjenester. I dag brukes mer enn halvparten av ressursene i denne sektoren til hjemmetjenester og tiltak utenfor institusjon (Brevik 2010). I diskusjonen om sykehjem versus omsorgsboliger og institusjonstilbud versus hjemmetjenester, glemmer en ofte at de kommunale omsorgstjenestene har tjenestemottakere i alle aldre med et mangfold av behov, både med hensyn til boform og tjenestetilbud. Derfor er eldreomsorg heller ikke et begrep i helse- og sosiallovgivningen eller i statlige eller kommunale budsjett. Lovgivning og ressurstilgang er i hovedsak basert på at det ikke skal gjøres forskjell på folk på grunn av alder. Omsorgstjenestene omfatter derfor alle som har behov for det, uavhengig av alder, kjønn, diagnose, funksjonsevne eller problem. Plan for helse- og omsorg Side 12

15 3.2.4 Nye lover I forarbeidene til lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene (prop ) og lov om folkehelse (prop ) som trer i kraft fra 1. januar 2012 og Statens helse- og omsorgsplan gir føringer der følgende områder står sentralt: Gjennom de nye lovene har sentrale myndigheter fokusert på følgende hovedutfordringer: En tydeligere brukerrolle (pasientrolle) Pasientenes og brukernes rettigheter videreføres og samles i pasientrettighetsloven og kommunen plikter å sørge for pasient- og brukermedvirkning. Det skal bli enklere for pasienter å klage. Det opprettes en felles klageinstans for helse- og omsorgstjenestene som erstatter dagens tre ulike klageordninger. Det vil medføre at rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Kommunene må ha en systematisk tilnærming til å involvere brukere og pasienter i utviklingen av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helhetlig og koordinerte tjenester Helhetlige tjenester skal sikres ved at den enkeltes behov for ulike tjenester skal utøves på en rasjonell og koordinert måte. Vi må derfor se helse- og omsorgstjenestene i sammenheng med andre kommunale tjenesteområder og tjenester ytt av spesialisthelsetjenesten. Et overordnet mål er å arbeide mot et helhetlig brukerforløp (pasientforløp). Forebygging og helsefremmende arbeid Kommunene skal ha fokus på forebygging. Det hviler et spesielt ansvar på ansatte i helseog omsorgstjenestene å arbeide ut fra et forebyggende perspektiv og formidle kunnskap og holdninger til andre tjenester og etater i kommunen. Alle etater må medvirke innenfor sine felt for å bidra til god helse i befolkningen. Vi vet ut fra forskning at innbyggernes levekår, livsbetingelser og livsstil har stor innflytelse på helsetilstanden. Nye kommunale oppgaver Kommunene har et overordna ansvar for helse- og omsorgstjenesten. De har et sørge-foransvar, det vil si planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tjenesten slik at dens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift. Sentrale myndigheter har som mål å dempe veksten i bruken av sykehustjenester, at en større del av helse- og omsorgstjenesten ytes i kommunene. Samarbeidet og ansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene skal tydeliggjøres. Dette skal sikres gjennom nye kommunale oppgaver fulgt ved økte økonomiske rammer. Plan for helse- og omsorg Side 13

16 Oppsummerte mål Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Helse- og omsorgstjenestene skal bli mer helhetlige og koordinerte. Redusere veksten i bruk av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene ytes av kommunene. 4 PROGNOSE FOR BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Totalt pr. 1. januar 2011hadde kommunen innbyggere. Data er hentet fra Statistisk sentralbyrå sine beregninger og det er tatt utgangspunkt i middels nasjonal vekst (MMMM). Tabellene/figurene (fig.) under viser at statistisk sett vil antall innbyggere i Løten kommune øke i planperioden. Det er likevel ulik vekst i de forskjellige aldersgruppene. Fig. 1 Befolkningsutvikling, samlet i planperioden Løten Årstall Antall innbyggere Fig. 2 Befolkningsutviklingen i Løten kommune reduksjon i antall innbyggere perioden : år: - 85 innbyggere (- 3,7 %) år: innbyggere (- 8,6 %) Samlet: 4445 til 4178 innbyggere, innbyggere (- 5,4 %) Fig. 2 viser utviklingen i den yrkesaktive delen av befolkningen og fig. 3 viser utviklingen i de eldste aldersgruppene. Siden det i perioden skjer relativt store demografiske Plan for helse- og omsorg Side 14

17 endringer er også denne perioden tatt med i figur 2 og 3. Utviklingen viser en jevn reduksjon i antall innbyggere i yrkesaktiv alder, spesielt i gruppen over 45 år. Tar vi for perioden fra 2020 tom 2030 vil reduksjonen i antall innbyggere år reduseres med 71 personer, det forventes en viss oppgang de siste 5 årene, mens gruppen år antas å få en samlet reduksjon på 182 personer. Dersom ikke denne utviklingen endres, kan det få betydning for kommunens mulighet til rekruttering av kvalifisert personell. Kommunen vil som nå, men i økende grad, være avhengig av pendling inn til kommunen. Fig 3 Befolkningsutviklingen i Løten kommune år år 90 år : : økning på 265 personer ( 23 % ) 80-89: : økning på 100 personer ( 26 % ) 90 + : : nedgang på 10 personer ( 14 %) Sammenlignet med økningen for hele perioden , er det særlig de siste 5 årene som gjør utslag. Aldersgruppen år forventes å øke med 422 personer (35 %). Aldersgruppen år vil øke med 197 personer (39 %), mens gruppen over 90 år vil reduseres med 2 personer (- 2 %). Det ble totalt om lag 200 flere innbyggere i Løten enn prognosen i forrige plan (Eldreplan ) anslo. Det er om lag 90 flere innbyggere i aldergruppen år, om lag 10 færre i gruppen år og om lag 10 flere i gruppen 90 år og eldre. I dag utgjør andelen innbyggere over 80 år 5 %. I 2025 er andelen prognostisert til 6 %. Mens andelen innbyggere mellom år utgjør i dag 10,7 %. I 2025 forventes denne aldersgruppen å utgjøre 15,6 %. Den yrkesaktive delen av befolkningen, år utgjør i dag 61 %. I 2025 beregnes andelen å være redusert til 56 %. Plan for helse- og omsorg Side 15

18 4.1 OPPSUMMERING OG KONSEKVENSER FOR KOMMUNENS PLANLEGGING Den demografiske utviklingen gjør det nødvendig å se på mulighetene som finnes til å forberede framtiden. Det er imidlertid også andre faktorer enn de rent demografiske som trolig vil få stor betydning: Det kan antas at helse- og omsorgstjenesten i tiden framover vil møte innbyggere/tjenestemottakere som vil stille større krav og er vant til å bestemme selv. De vil vektlegge individuelle verdier, opplevelser og prestasjoner framfor det kollektive. Mange vil ha høyere utdanning og er vant med høyere materielle standarder. Trolig vil deres forventninger til kommunen som tjenesteyter bli påvirket av dette. Dette vil gjelde faglig innhold, grad av medbestemmelse og individualitet, tjenestenivå og hvilken arena tjenesten skal ytes på. Morgendagens brukere vil ha andre behov og problemer enn dagens mottakere, men vil også ha andre ressurser for å mestre dem. Den medisinskteknologiske utviklingen har vært omfattende de siste tiårene. En utvikling som antas å fortsette. Eldres helse blir stadig bedre og levealderen forventes fortsatt å øke. Utviklingen innenfor medisin kan komme til å endre behovet for helse- og omsorgstjenester. Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Norge er preget av en høy andel unge voksne og en lav andel eldre. Dette vil endre seg etter hvert som den ikke-vestlige befolkningen blir eldre. Sannsynligvis vil det på sikt bli mange eldre, ikke-vestlige innvandrere som bor uten andre omsorgspersoner i husholdningen. Utfordringer fremover er ikke dermed bare knyttet til at antallet innbyggere med etnisk minoritets-bakgrunn vokser, men også en forventning om at flere vil be om hjelp fra det offentlige. 5 VURDERING AV DAGENS STATUS RO har vurdert kommunens utgifter til pleie- og omsorgstjenestene ut fra andel av kommunens totale budsjett (2010) og fordelingen mellom tjenestene institusjon (f. 253 og 261), hjemmetjeneste (f. 254) og aktivitet (f. 234). RO har videre vurdert tallene for Løten kommune sammenlignet med tallene for kommunegruppe 7 og alle landets kommuner (Oslo ikke medregnet) som er de mest pålitelige sammenligningstallene å bruke. Via Statens Grønne hefte er det nyttig å se på hvor mye ressurser det beregnes at kommunen må bruke på ulike tjenester. Når det gjelder pleie- og omsorgstjenestene i Løten viser beregningene at kommunens utgiftsbehov er noe over gjennomsnittet for alle landets kommuner. Indikatorene i Grønt hefte er beregningsgrunnlaget for Statens overføringer til den enkelte kommune. Alderssammensetning og antall innbyggere er viktige indikatorer og teller 7 av 10 kr i overføringene. Plan for helse- og omsorg Side 16

19 Fig. 4 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester Sammenlignende enheter Kronebeløp pr. mottaker Løten kommune Kommunegruppe 7 Landet utenom Oslo ca kr pr. mottaker ca kr pr. mottaker ca kr pr. mottaker Kilde: Tallene er hentet fra KOSTRA 2010 nivå 2 Når kostnadene fordeles på alle de som mottar tjenester viser tallene at Løten bruker mindre pr. mottaker enn kommunene i kommunegruppen og landet (Oslo er ikke medregnet). Fig. 5 Fordeling av pleie- og omsorgsmottakere i perioden i prosent av totalen Kilde: Kommunebarometerer, Helsedirektoratet. Fordeling av hjemmetjenester mellom mottakere i ulike aldersgrupper i Løten i perioden 2007 tom Samlet gikk antall mottakere opp med en sterk økning fra 2008 til 2009 og en reduksjon igjen fra 2009 til Samme trenden som ble påvist i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, gjør seg gjeldene i Løten. De yngre aldersgruppene utgjør en økende andel av brukergruppen i forhold til de eldste aldersgruppene (< 80 år) som har en reell nedgang i antall brukere. Plan for helse- og omsorg Side 17

20 5.1 HVA FUNGERER TILFREDSSTILLENDE OG BØR VIDEREFØRES I ROs analyse av status i Løten kommune settes opp flere tolkningsmuligheter ut fra KOSTRA-tallene. For å komme fram til en sikrere tolkning er også kvalitative metoder tatt i bruk. «Det er godt å bli gammel i Løten» Sitat fra informant sept.2011 Fig. 6 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Løten Kommunegruppe 7 Landet, utenom Oslo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 32,5 33,1 34,5 Kilde: Tallene er hentet fra KOSTRA 2010, nivå 2 Tallene i fig. 6 kan tolkes på flere måter: Løten kommune har en effektiv tjeneste. Dvs. tjenesten er fleksibel, tilpasset sine økonomiske rammer og de er på et akseptabelt kvalitativt nivå. Løten kommune fordeler sine ressurser på relativt mange brukere og gir relativt lite tjenester til hver. En slik tjenesteprofil kan føre til at brukere som kanskje kunne klart seg med andre løsninger får omsorgstjenester fra det offentlige. Det kan også føre til at brukere med større behov flytter til Løten helsetun fordi hjemmetjenestens kapasitet er relativt begrenset. Løten kommune har relativt få mottakere med omfattende tjenestebehov, dvs. brukere som har behov for over 37,5 timer tjenester per uke. Etter en kvalitativ gjennomgang av tjenestene sammenholdt med KOSTRA-tall for tjenesteprofilen ser det ut som at alle de 3 punktene i ulik grad gjør seg gjeldene i Løten kommune. Tjenestene preges av fleksibilitet. Innsatsen er stor ved oppstart og reduseres når behovet avtar. Brukerundersøkelsen i 2010 viser at brukerne er fornøyde med tjenestetilbudet. På en skala fra 1-6, er resultatet 5,5. Brukerne av tjenestene har tillit til at de vil motta mer tjenester tilpasset det behovet de til enhver tid har. Mange kommuner sliter med å få etablert et slikt tillitsforhold. Tillit mellom tjenesteytere og mottakere er grunnleggende for å få til en fleksibel tjeneste. Dvs. at Løten kommunes omsorgstjenester kan betegnes som effektive, fleksible, tilpasset sine økonomiske rammer og de er på et akseptabelt kvalitativt nivå. Dersom kommunen får innbyggere med store behov kan dette bildet likevel raskt endres. Som det framgår av figur 7 er Løten en typisk «institusjonskommune». Dvs. at over 50 % av Plan for helse- og omsorg Side 18

21 ressursene går til institusjonsdrift. Økt belastning på hjemmetjenestene i form av en eller to brukere med omfattende tjenestebehov er ikke tjenesten dimensjonert for å klare. Det vil måtte gå ut over fleksibiliteten i hjemmetjenesten som pr. i dag er relativt knapt dimensjonert. Kommunen har bygget 91 sentrumsnære omsorgsboliger. Det er ønske om å bygge ytterligere leiligheter, eventuelt som erstatning for 12 leiligheter som trenger omfattende vedlikehold. Det er etter hvert blitt attraktivt å søke om å få flytte inn i omsorgsboligene. Ut fra helse- og omsorgstjenestens strategi om fleksibilitet settes døgntjenester inn etter behov. Pr. i dag er det derfor ingen av boligkompleksene som har døgnbemanning fast stasjonert i boligen. I alle omsorgsboligene er det politisk vedtak om at det skal settes inn heldøgns bemanning når behovet oppstår. I tillegg disponerer kommunen 62 trygde- og omsorgsboliger. Ut fra et effektivitetssynspunkt er dette en framtidsrettet strategi. Tankegangen er at leietakerne dermed kan klare seg uten offentlig hjelp langt bedre enn i en uhensiktsmessig bolig. På den andre siden kan det føre til at man lettere tildeler tjenester fordi «Vi kan stikke innom når vi likevel er i huset». Det er viktig å ha en bevisst holdning til hvordan og hvilke tjenester som tildeles. Er hensikten å skape trygghet i et forebyggende perspektiv eller kan tjenesten skape et avhengighetsforhold til hjelp til oppgaver som brukeren strengt tatt kan klare selv eller andre løsninger kunne vært vurdert? Fig. 7 Netto driftsutgifter, fordeling mellom tjenestene i prosent % fordeling Løten Kommune-gruppe 7 Landet, utenom Oslo Institusjon 64,2 44,6 45,4 Hjemmetjenester 26,1 50,1 49,3 Aktivitet 9,7 5,3 5,3 SUM Kilde: Tallene er hentet fra KOSTRA 2010, nivå 2 Fordelingen av ressursene mellom tjenestene indikerer at Løten kommune har en institusjonsrettet tjenesteprofil. Dette skulle tilsi at kommunen brukte relativt mye av sitt samlede kommunebudsjett til helse- og omsorgstjenester da institusjonsdrift vanligvis er dyrere enn hjemmetjenester. Så er ikke tilfelle i Løten i følge KOSTRA. Isolert sett er driften ved Løten Helsetun noe dyrere pr. plass når det gjelder pleie, men er langt billigere enn sammenlignende enheter når det gjelder bygningsdrift. Gjennomsnittet er derfor lavere enn for de sammenlignende enhetene. I mange kommuner med omfattende institusjonsdrift er det paradoksalt nok likevel mange personer som venter på plass. Det er altså ikke bare et spørsmål om antall plasser, et viktigere spørsmål er hvordan de brukes. Dersom alle plasser belegges med personer som har sykehjemmet som sitt bosted for resten av livet, vil tilgjengeligheten raskt bli brukt opp. Plan for helse- og omsorg Side 19

22 Gjennom den kvalitative undersøkelsen ble det informert om at plassene på Løten Helsetun brukes fleksibelt. Antall korttid - og avlastningsplasser kan endres i takt med befolkningens behov. Det satses på rehabilitering og målet er at brukerne skal hjem til egen bolig. Det siste året har det også vært mulig å holde plasser ledig til akuttinnleggelser. For den eldste delen av befolkningen oppleves dette som en trygghet som gjør at de fleste ønsker å fortsette å bo i eget privat hjem eller i leiet omsorgsbolig. Det som videre er spesielt med Løten (jf. fig 7) er at kommunen bruker omtrent dobbelt så mye ressurser til aktivitet som de sammenlignende enhetene. Et imponerende antall av kommunens innbyggere er engasjert i frivillig arbeid med kommunen som tilrettelegger. Frivilligsentralen, organisert som et andelslag, er en hjørnestein i denne sammenhengen. Virksomheten er svært allsidig og er et glimrende eksempel på helsefremmende og forebyggende arbeid i lokalsamfunnet. For eksempel er det frivillige som transporterer varm mat til hjemmeboende som har abonnement, hver dag hele året. I praksis er dette en vinnvinn situasjon både for sjåførene og mottakerne. Noe av grunnen til at omsorgsboligene er ettertraktet er nettopp muligheten til sosialt samvær og aktivitet som blant annet Frivilligsentralen er en eksponent for. Grønn omsorg gir tilbud til personer med demenssykdom. Gjennomsnittlig benytter hver bruker tilbudet Grønn omsorg i 17 måneder. Pårørende hevder at uten Grønn omsorg ville sykehjemsplass vært alternativet på et mye tidligere stadium. Det er ventetid på å få delta i opplegget Grønn omsorg Helsepersonell i Løten kommune I samtale med ansatte i kommunen ble det understreket at forutsetningen for å kunne være fleksible i tjenesteytingen og å kunne tilby rehabilitering på Helsetunet og i hjemmet er godt samarbeid. Det fungerer relativt bra i dag. Fig. 8 Dekningsgrad, helsepersonell pr innbyggere i 2010 Yrkesgrupper Løten kommune Kommunegruppe 7 Landet, utenom Oslo Årsverk leger, pr innbyggere. Årsverk fysioterapeuter, pr innbyggere. Årsverk ergoterapeuter, pr innbyggere. Helsepersonell med tilleggsutdanning i psykisk helsearbeid, pr innbyggere. 10,3 8,6 9,6 11,7 7,7 8,6 4,1 2,4 2,8 12,2 5,2 7,7 Kilde: Tallene er hentet fra KOSTRA 2010, nivå 2. For å kunne gjennomføre intensjonene i Samhandlingsreformen vil mye avhenge av en tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet på helsetjenestene. Som det framgår av fig. 8 ligger Løten kommune pr god an sammenlignet med kommunegruppen og landsgjennomsnittet. Det gjelder spesielt personell med tilleggsutdanning i psykisk Plan for helse- og omsorg Side 20

23 helsearbeid. Likevel påpekes fra ansatte at rehabilitering og tiltak/oppfølging av personer med psykiske problemer/rus ikke er tilfredsstillende. 5.2 HVA MÅ STYRKES I PLANPERIODEN Både den kvalitative undersøkelsen og prosessene rundt utarbeidingen av planen avdekket at kommunen ikke har like godt grep om tilbudet til personer med psykiske lidelser/problemer og personer med rus/psykiatriproblematikk. Videre har ikke kommunen godt nok tilbud til personer med utviklingshemming som begynner å bli gamle og/eller lider av somatiske sykdommer evt. demenssykdom. Kommunens tilbud innen rehabilitering dekker ikke behovet fullt ut. Spesielt hjemmerehabilitering bør styrkes. Konsekvensene av Samhandlingsreformen vil bli at flere pasienter/brukere skal få sitt behandlingstilbud i kommunen. Det er derfor nødvendig med en gjennomgang av dagens organisering og samarbeidsrutiner rundt habilitering- og rehabiliteringstjenestene. Det bør gjennomføres i første del av planperioden. Det er press på tilbud som Grønn omsorg og andre tiltak rettet mot personer med demenssykdom. Ut fra demografi må kommunen regne med ytterligere pågang på antall personer som vil kunne dra nytte av og ha behov for slike tilbud. Det er pr. i dag behov for systematisk kompetanseutvikling i kommunen. Det finnes ikke noen helhetlig kompetanseplan. Ansatte peker på en rekke områder som bør prioriteres: Fig. 9. Kompetanse, sykdomskategorier Kompetanse, metoder og tiltak Kompetanse, ledelse og forvaltning Psykiatri Rehabilitering Lederutdanning Rus Velferdsteknologi Forvaltning av vedtak Demenssykdom Helsefremmende og Informasjonsarbeid forebyggende arbeid Diabetes Kosthold og ernæring IKT Palliativ behandling Kilde: Ansatte ved Løten kommune Kommunen har pr. i dag ikke profesjonalisert arbeidet med tildeling av tjenester eller vedtaksskriving. Det kan i verste fall gå ut over brukernes rettssikkerhet. Kommunen har ikke god nok oppfølging av individuelle planer (IP) og mangler koordineringsenhet, jf. Samhandlingsreformen og Lov om helse- og omsorgstjenester. For å kunne videreføre det forebyggende arbeidet i kommunen i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen må hjemmetjenesten styrkes. I tillegg må pasienter med omfattende tjenestebehov kunne bo hjemme. Antall korttids- og rehabiliteringsplasser på Løten Helsetun må økes. Plan for helse- og omsorg Side 21

24 5.3 OPPSUMMERING AV DAGENS STATUS Løten kommune har en effektiv drift av sine pleie- og omsorgstjenester. Denne tolkingen bygger på følgende forhold: Hjemmetjenestene driftes med fleksibel bruk av ressursene. Døgnbemanning tilbys ved behov. Det settes inn omfattende ressurser ved oppstart for så å redusere når behovet avtar. Kommunens dekningsgrad av helsepersonell ligger over dekningsgraden i kommunegruppe 7 og for landet som helhet (Oslo ikke medregnet). Kommunens infrastruktur når det gjelder satsing på sentrumsnære omsorgsboliger og universell utforming av boliger og det offentlige rom har effektivisert hjemmetjenestene. Sykehjemsplasser brukes etter behov til korttidsplass, avlastning og rehabilitering. Det er kapasitet til akuttinnleggelser. Kommunen har satset mye på frivillig innsats og aktivitet. Samarbeidet mellom tjenestene internt og med frivillige fungerer meget godt. Følgende forhold pekes på som mindre tilfredsstillende: Tilbud til personer med psykisk problematikk og lidelser og/eller rus. Kapasiteten på tilbud til personer med demenssykdom. Kommunens Plan for demenssykdom legges fram sammen med denne planen. Hvilke tiltak kommunen skal prioritere må sees i sammenheng med forslagene i denne planen. Kompetansenivået hos ansatte innen de nevnte områdene kan bli kritisk i løpet av planperioden. Kapasitet og organisering av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene bør utredes. Forvaltning og skriving av vedtak om tildeling av tjenester er ikke forvaltningsmessig godt nok ivaretatt. Hvordan forvaltningen av vedtak skal gjøres i praksis må utredes i første del av planperioden. Oppfølging og systemer rundt de som har behov for individuell plan (IP) må forbedres. Mangler koordinerende enhet. Plan for helse- og omsorg Side 22

25 6 SATSNINGSOMRÅDENE Planen for pleie- og omsorgstjenestene tar utgangspunkt i dagens situasjon og hvilke tiltak som er viktig å forsterke eller iverksette i utforming av tjenestene i planens kort- og langsiktige perspektiv. 6.1 HELHETLIG BRUKER-/PASIENTFORLØP Tjenestene skal innrettes slik at mottakernes behov for koordinerte tjenester ivaretas der dette er nødvendig. Alle som har behov for individuell plan får dette. For å sikre et helhetlig brukerforløp skal tjenestene samarbeide aktivt med brukeren (brukermedvirkning). En viktig oppgave er å legge til rette for forebygging og å ha en fleksibel og målrettet bruk av døgnplasser for å unngå sykehusinnleggelser. Det skal inngås samarbeidsavtaler med Sykehuset Innlandet HF. Målsettingen er bedre og mer virkningsfull pasientbehandling og helhetlige pasientforløp. Det er startet opp et prosjekt sammen med andre kommuner i Hamarregionen for å utrede mulighetene for interkommunalt samarbeid om Frisklivssenter og intermediær enhet. Arbeidet er foreløpig prosjektorganisert og er en forberedelse på samhandlingsreformen som gradvis trer i kraft fra og med Det kan være behov for å justere planen når konklusjoner fra dette prosjektet foreligger. 6.2 AKTIV OMSORG Aktiv omsorg i Løten betyr å ha fokus på den enkeltes ressurser. Ansatte skal motivere brukerne til å fokusere på det friske i stedet for på det som er vanskelig. Dette for at den enkelte skal oppleve mestring, selvstendighet og trygghet, slik at de gis mulighet til selv å ta ansvar for egen situasjon tross vanskelige livsutfordringer, sosiale og helsemessige problemer eller helsesvikt. Forutsetningen for å føle trygghet er å føle sammenheng og mening i tilværelsen og å oppleve mestring Helsefremmende og forebyggende Forebygging skal være et stort satsningsområde og skal involvere alle tjenesteområdene. Dette betyr prioritering av tidlig innsats i tiltakskjeden. Styrken i det forebyggende arbeidet ligger i mulighetene til bred og helhetlig involvering av hele det kommunale tjenesteperspektivet og i samarbeidet med andre. Alle i Løten skal oppleve trygghet, verdighet og omsorg. De skal oppleve en grunnstemning av mestring i en meningsfull hverdag. 2 Aron Antonovsky Plan for helse- og omsorg Side 23