Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen"

Oddvar Thomassen
8 år siden
Visninger:

1 Prioritering En klinikers hverdag Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen

2 3 Perspektiver Politikerstyrt Nasjonalt veilederstyrt Guidlines styrt

3 Politikerstyrt Politiske krav og prioritering. Et medisinsk område skal prioriteres. Men i forhold til hva? Eksempel kreftomsorg

4 Kreftomsorg Skal styrkes Stolteberg: Utredning og behandling innen 20 virkedager. Helseminister Høie ønsker utredningsstart innen 48 timer Ny nasjonal kreftplan. Økt satsning og prioritering, skal ikke koste noe ekstra Se til Danmark - Pakkeforløp

Helseminister Høie ønsker utredningsstart innen 48 timer Ny

5 Historikk NLSH utreder 70 % innen 20 dager 2013, men lite bruk av PET I hodsak er det brudd på kurative pasienter Ny veileder innen lungekreftutredning vedtatt av Helsedirektoratet anbefaler økt bruk av PET-diagnostikk tidlig i utredning (stad 1b-3-b) før innvassive prosedyrer.

lungekreftutredning vedtatt av Helsedirektoratet anbefaler økt bruk

6 Problem Helsedirektøren kritiserer lungelegemijøet da han fremlegger tall på at kun 40% av lungekreftpasienter utredes innen fristen

7 Fakta Median utredningstid i Bodø fra mottatt henvisning til start behandling er 13 dager (inhouse)

8 Problem 2 Helse Nord PET 1 dg pr uke (UNN) Shoppet PET der vi får (tidkrevende) Pr 1. mars OUS gir beskjed om at pasienter utenfor helseforetaket (Sør-Øst) får ikke prioritet dvs 6-8 ukers ventetid Hva hjelper det at vi har det på stell i heimhusan?

9 PET i Norge Oslo 2 offentlige + 1 privat Bergen 1 Trondheim 1 (prøvedrift) Tromsø 1, men mangler lokalitet, kan kun brukes 1 dag pr uke Plan om PET senter i , 200 mill kr Danmark 32 sentre

10 Konsekvens Vi gjør det på gammelmåten! Unødvendige operasjoner? Pasienter får ikke tilbud om kurativ behandlng Større strålefelt enn nødvendig Innkomplette strålefelt Passer det med målsetting om moderne behandling?

11 Veilederstyrt. Det lages nasjonale veiledere innen mange fagfelt for prioritering og behandling.

12 Men Hva skjer når disse blir utfordret. Les pasienten går til pressen Eksempel Nasjonal veileder for hjemmerespirator 2012 ALS pasienter

13 doedssyke-freddy-blir-nektet-hjelp-til-aapuste html#.uymczp3kyih

14 Hvem stod opp for klinikeren? Hvem vil utsette seg for slikt frivillig uten ryggdekning? I praksis betyr det at aktuelle veileder som prioriteringsverktøy er død!!!!

15 Guidlines styrt Lungekreft Hvert stadie sin behandling, også palliativ kreftbehandling. Ideal Pasient skal medbestemme sin egen behandling Praksis Krav 20 dg utredning. Diagnose i dag oppstart behandling i morgen!

Ideal Pasient skal medbestemme sin egen behandling

16 Utfordring Hvordan gi pasienten nok tid til å fordøye informasjonen. Hvor mye tid er nok tid til å gi informasjon Hvor skal den tiden tas fra? Og fra hvem?

17 Hva behandler vi Hvem bestemmer? Hvordan legger vi frem behandlingsalternativet (-ene)? Doktorn vet best?

18 Hva oppnår en? Statistikk kontra enkeltmennesket Ønske kontra realitet Hvem sitt ønske Pårørende kontra pasienten er det sammenfallende

19 Hva når behandlingen er palliativ Hva oppnår vi ved behandlin g Lengre overlevelse i snitt 4-5 uker Bedre livskvalitet (NLCG studier) Hos pasienter ECOC 0-2 Hva med grenseland mot ECOC 3

20 Pasient f. 26 Innlagt med luftveisinfeksjon Tilfeldig påvist

21 Pas f.26

22 Pasient f. 26

23 Etter 2 år

24 Pasient f.26 Historie Pasient levde 3 år og døde av annen interkurrent sykdom Pas hadde aldri lungesymptomer Hva ville skjedd ved behandling? Men, pasienten levde 3x gjennomsnittlig overlevelse ved NSCLC

25 Når står vi over for slike valg? Ved henvisning, skal alle tumores utredes? Alder Komorbiditet Pasientens ønske Ved diagnose Behandlingsalternativer Aktiv behandling / symptomlindrende behandling? ER vi ærlige i vår fremstilling doktorn vet best Hvor langt tøyer vi strikken

26 Når står vi overfor slike valg? Ved tilbakefall 2. linjebehandling Forteller vi at det bare er maksimalt 1 av 5 som har effekt av ny kjemoterapi Hvor mye legger vi vekt på tidligere bivirkninger Ved terapisvikt, tar vi konsekvensen Ved betydelige bivirkninger, kjører vi på

27 Når står vi overfor slike valg? I siste fase Hvor lenge behandler vi aktivt med AB Tar blodprøver Når tar vi aktiv stilling til om vi er over i en terminal fase Når er nok nok?

28 Den gode samtalen? Er det Den gode? den åpne? den ærlige? Den unnvikende?, I hvilket språk snakker vi med pasienten. Vet vi om pasienten og/eller pårørende forstår budskapet

29 Samtalen I boka Sammen til verdens ende, en kjærlighetshistorie kommer det frem at selv etter 2 operasjoner som begge ikke var radikale, 7 ulike cellegiftkurer var det ingen som hadde nådd inn til Tone- Elisabeth at behandlingen var palliativ Dette budskapet skjønte pasienten og pårørende først når det ikke var flere kurer igjen å prøve

30 Hvorfor når vi ikke frem Har vi som helsearbeidere et avklart forhold til døden og vår egen dødsangst? Tør vi gå inn i slike samtaler eller er det tryggere å gjemme seg bak en protokoll? Tør vi gjennom samtalen å la pasienten bli lei seg? Tør vi som helsearbeidere kjenne på vår egen utilstrekkelighet?

31 Det etiske dilemmaet Husker vi på den etiske siden i all vår behandlingskåthet. Hva er etikk? Husker vi å spørre oss selv hvorfor vi starter eller kontinuerer en behandling? For pasienten Pårørende Pleierne Oss selv

32 Det etiske dilemmaet Vil vår handling forlenge livet eller forlenger vi døden Fremmer eller stjeler vi livskvalitet fra pasienten med våre handlinger Pasienten ligger 2 uker på sykehus mellom hver kur, gir vi da dager til livet eller liv til dagene?

33 Hva gjør vi som leger? Hvordan legger vi frem behandlingsalternativer Tør vi være ærlige om behandlingen. Tør vi gi råd? Tør vi spørre hva pasienten egentlig ønsker? Eller er vi fornøyd med svaret Doktern veit nu bæst! Er all behandling av det gode?

Like dokumenter

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette