FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG."

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA Bruk av brennbar isolasjon akseptable løsninger og anvendelsesområder. FORFATTER(E) Anne Steen Hansen, Bjarne Kristoffersen, Eva Andersson OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A02136 Åpen Terje Maagerø GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\pro\107174\107174_Rapport.doc Anne Steen Hansen Kjell Schmidt Pedersen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen, adm. dir. SAMMENDRAG Brennbar isolasjon er en mangeartet produktgruppe med mange mulige anvendelser, og med mange fordelaktige egenskaper. Hovedproblemet med brennbar isolasjon er, som betegnelsen innebærer, at den kan brenne. Det er derfor nødvendig at akseptable bruksområder for slik isolasjon er så klart definert som mulig. Rapporten beskriver innledningsvis kortfattet litt om ulike typer brennbar isolasjon og hvordan de anvendes. Enkelte problemområder i forhold til anvendelse av brennbar isolasjon er spesielt vurdert. Disse områdene er bruk av brennbar isolasjon i takkonstruksjoner fasader kjøle- og fryserom Gjennomføringer gjennom brennbar isolasjon er også et område som er behandlet. Noen betraktninger omkring bruk av brennbar isolasjon er tatt med til slutt i rapporten. Der oppsummeres hva NBL vurderer som viktig i forhold til anvendelser generelt og spesielt. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Sikkerhet Safety EGENVALGTE Brennbar isolasjon Combustible insulation

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner Innledning Litt om ulike typer brennbar isolasjon og anvendelser Generelt om brennbar isolasjon Plastisolasjon Isolasjon fra oppmalte tekstiler Celluloseisolasjon Andre typer brennbar isolasjon Brennbar isolasjon - viktige problemområder Generelt Sandwichpaneler - erfaringer fra Storbritannia Gjennomføringer gjennom brennbar isolasjon Brennbar isolasjon på tak Muligheter for brannspredning i takkonstruksjoner Konsekvensene av brann i isolasjon på tak Erfaringer fra norske branner Factory Mutuals metode for prøving og klassifisering av takkonstruksjoner Testing av brennbar isolasjon på metalltak i stor skala Brannteknisk prøving og klassifisering av takbelegg Når utgjør brennbar isolasjon på tak en risiko? Løsninger for å forhindre brannspredning i takkonstruksjoner Brennbar isolasjon i fasader Spredning av brann i fasader NBIs krav for å godkjenne brennbar isolasjon til bruk i alle BKL og RK Kommentarer til bestemmelser om bruk av brennbar isolasjon på fasader Brennbar isolasjon i kjøle- og fryserom Generelle betraktninger omkring brennbar isolasjon...20 REFERANSER...21

3 3 Sammendrag og konklusjoner Denne rapporten gjengir resultatene fra et prosjekt vedrørende brennbar isolasjon som er utført på oppdrag fra Statens bygningstekniske etat (BE). Prosjektet er en videreføring av to tidligere prosjekter vedrørende brennbar isolasjon, som ble utført i henholdsvis år 2000 og Brennbar isolasjon er en mangeartet produktgruppe med mange mulige anvendelser, og med mange fordelaktige egenskaper. Hovedproblemet med brennbar isolasjon er, som betegnelsen innebærer, at den kan brenne. Det er derfor nødvendig at akseptable bruksområder for slik isolasjon er så klart definert som mulig. Ulike typer brennbar isolasjon vil ha ulike bruksområder og branntekniske egenskaper, slik at det kan være vanskelig å generalisere med hensyn til slike produkters bidrag til brann. Det er likevel mulig å finne frem til enkelte fellestrekk i forhold til brannsikkerhet. Rapporten beskriver innledningsvis kortfattet om ulike typer brennbar isolasjon og hvordan de anvendes. Deretter er enkelte problemområder vurdert i forhold til anvendelse av brennbar isolasjon. Disse områdene er bruk av brennbar isolasjon i takkonstruksjoner fasader kjøle- og fryserom Gjennomføringer i brennbar isolasjon er også et område som er behandlet. Konklusjoner fra prosjektet: Et hovedproblem ved bruk av brennbar isolasjon, er at feil utførelse i enkelte sammenhenger kan får store konsekvenser i tilfelle brann. Brennbar isolasjon bør ikke benyttes i bygninger der en brann vil medføre stor risiko for liv og helse, og der en brann vil medføre store konsekvenser. NBL mener derfor at brennbar isolasjon ikke skal brukes som tilleggsisolasjon i yttervegger i bygninger i brannklasse 3 og risikoklasse 6. Dette er i samsvar med angivelsene i REN. Bruk av brennbar isolasjon i bygninger i risikoklasse 5 bør være underlagt særskilt kontroll under byggeprosessen for å sikre riktig utførelse. Det må også føres kontroll med at skader på bygningselementer med brennbar isolasjon i bruksfasen ikke medfører økt brannrisiko. Fordi systemet er så sårbart, vil NBL ikke anbefale en generell aksept av at brennbar isolasjon anvendes i bygninger i risikoklasse 5. For slike bygninger bør risikoen ved bruk av brennbar isolasjon dokumenteres ved branntekniske analyser og beregninger. For industribygninger med flate takkonstruksjoner, er det sannsynligvis ingen stor risiko forbundet med å la brennbar isolasjon brenne helt ut dersom en brann starter på taket. Dette forutsetter at bygningen er plassert med god avstand til andre bygninger. Det forutsetter også at brannen ikke kan spre seg ned i bygningen gjennom takkonstruksjonen.

4 4 For flate takkonstruksjoner i tettbygd strøk bør risikoen ved å anvende brennbar isolasjon vurderes spesielt. Bruk av sandwichpaneler i kjøle- og fryserom som ikke er atskilt fra salgslokaler med branntekniske skiller, er en anvendelse som kan medføre stor risiko i tilfelle brann. Erfaring viser at dette er et problemområde, og NBL anbefaler at myndighetene tar dette opp til nærmere vurdering og behandling. I følge britiske undersøkelser, utgjør sandwichelementer brukt som interne skiller en særskilt brannrisiko. Slike anvendelser bør derfor ikke forekomme uten at det foretas en risikoanalyse på forhånd. Det må føres kontroll med at sandwichelementene ikke skades ved uhell eller gjennomhulles med hensikt i bruksfasen. Den største personrisikoen i forhold til brann i bygninger bygget med store sandwichpaneler (kjøle- og fryselagre, bygninger i matvareindustrien), er knyttet til innsatsen i forbindelse med brannslokking. Dette er også konklusjonene etter en britisk undersøkelse. Det kan være hensiktsmessig å stille krav om dokumentasjon av branntekniske egenskaper for enkelte anvendelser, både for isolasjonen selv, og for materialer som skal dekke til isolasjonen. Egenskaper som må dokumenteres for isolasjonen er antennelighet, røykproduksjon, produksjon av giftige gasser, smelting, dannelse av brennende dråper. For materialet som brukes til overdekning, kan evnen til å beskytte underliggende materiale mot skader fra en brann være aktuelt å dokumentere i visse anvendelser. Dokumentasjon fra brannteknisk prøving kan brukes som en del av vurderingsgrunnlaget for bruk av brennbar isolasjon i bygninger der analyser og beregninger er påkrevet.

5 5 1 Innledning I årene 2000 og 2001 utførte Norges branntekniske laboratorium as (NBL) to prosjekter som tok for seg problemstillinger rundt bruk av brennbar isolasjon. Disse prosjektene ble utført på oppdrag fra henholdsvis Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, og er rapportert i STF22 A00851 Bruk av brennbar isolasjon /1/ og i NBL A02109 Bruk av brennbar isolasjon - hendelsesanalyse og akseptkriterier /2/. Statens bygningstekniske etat ønsket en videreføring av disse prosjektene. Hensikten med en slik videreføring skulle være å komme frem til konkrete løsninger og områder der brennbar isolasjon kan anvendes uten at det innebærer en økning i brannrisiko. Målet med dette prosjektet har vært å finne frem til mulige løsninger og anvendelsesområder der ulike typer brennbar isolasjon kan benyttes uten at det er behov for ytterligere brannteknisk dokumentasjon. I dette arbeidet inngår det vurdering av ulike byggtekniske detaljer i forhold til ulike typer av brennbar isolasjon, ulike typer bygninger og ulike områder i bygninger. REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 /3/ er gjennomgått for å identifisere områder der isolasjon er omhandlet. Vi vurdert områder der det kreves ubrennbar isolasjon, og områder der brennbar isolasjon er omtalt. Hensikten med gjennomgangen er å vurdere om sikkerhetsnivået gitt av REN er godt nok i forhold til brann og bruk av isolasjonsmaterialer, om det er behov for skjerpelser, eller om man kan tillate brennbar isolasjon i områder der det i dag ikke er akseptert.

6 6 2 Litt om ulike typer brennbar isolasjon og anvendelser 2.1 Generelt om brennbar isolasjon Brennbar isolasjon omfatter mange ulike typer materialer og utforminger. Isolasjonen kan for eksempel være produsert i ulike plastmaterialer, den kan være cellulosebasert (trefiber, papir), eller den kan være basert på animalske fibre, som f.eks. ull. Brennbar isolasjon kan også være en blanding av flere materialtyper. Isolasjonen kan leveres i plateform, den kan være presset, ekstrudert eller skummet, eller den leveres som løsisolasjon. Alt dette gjør at brennbar isolasjon ikke er et entydig begrep når det gjelder egenskaper ved brannpåvirkning. Egenskaper som antennelighet, varmeavgivelse, flammespredning, røykproduksjon og produksjon av giftige gasser vil avhenge av type material, og formen på isolasjonen. En annen egenskap som kan være viktig, er om isolasjonen smelter eller krymper ved varmepåkjenning. Smelting og krymping inne i en bygningskonstruksjon kan skape kanaler som kan øke lufttilgangen, og dermed føre til en raskere brannutvikling inne i konstruksjonen, og til økt risiko for spredning av brannen. 2.2 Plastisolasjon Isolasjonsmaterialer kan være basert på ulike plasttyper. De vanligste plastene som anvendes som varmeisolasjonsmaterialer i bygninger er PUR (polyuretan) PVC (polyvinylklorid) PIR (polyisocyanurat) EPS (ekspandert polystyren) XPS (ekstrudert polystyren) PUR, PVC og PIR vil forkulle under forbrenning. Kullaget er porøst, har lav tetthet, og vil virke som et isolerende lag som beskytter underliggende materiale mot varmeeksponering fra en brann. Glødebrann kan imidlertid utvikle seg i et slikt kullag. EPS og XPS smelter ved oppvarming, og kan dermed spre en brann via smeltet materiale. Ulike materialegenskaper kan endres ved å tilsette fyllstoffer, myknere, stabilisatorer, smøremidler, brannhemmere, esemidler, bakteriehemmere og soppdrepere. Dette er beskrevet nærmere i referanse /1/. Betegnelsen plastisolasjon omfatter dermed en stor og mangeartet gruppe materialer.

7 7 De vanligste anvendelsesområdene for ulike typer av plastisolasjon er Isolasjon under takbelegg (EPS) Isolasjon i grunnen (EPS) Isolasjon i gulv/etasjeskillere Isolasjon i gulv på baderom (ofte sammen med varmekabler) Kjernemateriale i sandwichelementer for bruk i fryse- og kjølerom (isolasjon + stål på begge sider) Kjernemateriale i sandwichelementer for bruk i gulv/etasjeskillere, tak og vegger (isolasjon + gips på begge sider) Ringmurselementer (EPS som pusses/kles igjen) Rørisolasjon (PVC) 2.3 Isolasjon fra oppmalte tekstiler Isolasjon basert på tekstiler kan være en blanding av shoddy (bomull, ull etc. fra oppmalte tekstiler), flaks (linfiber) og polyester (bindemiddel). I tillegg kan det tilsettes midler for å bedre egenskaper i forbindelse med brann, sopp, råte og lignende. De oppmalte tekstilene kan presses til plater som kan brukes som isolasjon i vegger, gulv og etasjeskillere. Man kan også tenke seg at slike produkter kan anvendes som løsisolasjon, uten å være presset til plater på forhånd. 2.4 Celluloseisolasjon Celluloseisolasjon kan være oppmalt trefiber og/eller papir. Trefiberne og papiret kan gjerne være resirkulert. Celluloseisolasjon kan også tilsettes midler som hemmer brannutvikling, og som hemmer sopp- og bakterievekst. Det finnes flere materialtyper på markedet, blant annet produkter basert på returfiber ren trefiber returpapir Celluloseisolasjon brukes som løs isolasjon på f.eks. loft og i vegger, og kan også komprimeres til isolasjon i plateform. 2.5 Andre typer brennbar isolasjon Det finnes også andre typer brennbar isolasjon. Dette kan være kork trefiberplater animalske fibre (f.eks. ull) vegetabilske materialer (f.eks. kokosfiber, halm) Slike produkter anvendes gjerne som isolasjon i såkalt "økologiske" hus.

8 8 3 Brennbar isolasjon - viktige problemområder 3.1 Generelt Brennbar isolasjon anvendes i flere sammenhenger, og av ulike årsaker. Plastisolasjon er den typen som har størst markedsandel av de ulike typene brennbar isolasjon nevnt i kapittel 2, og er generelt sett den typen isolasjonsmateriale som gir de største utfordringene med hensyn til brannrisiko. Det ligger i navnet at brennbar isolasjon kan brenne. I prosjektering av bygninger der det anvendes brennbar isolasjon, må man derfor vurdere mulige konsekvenser dersom isolasjonen antennes. Noen viktige anvendelsesområder for brennbar isolasjon vil bli særskilt behandlet i senere kapitler. Disse er isolasjon brukt i takkonstruksjoner fasader kjøle- og fryserom 3.2 Sandwichpaneler - erfaringer fra Storbritannia Sandwichpaneler med kjerne av plastisolasjon er produkter som det er knyttet endel bekymring til. Matindustrien er en av de største forbrukerne av slike paneler. I Storbritannia har det vært flere store branner i bygninger der sandwichpaneler var viktige for hendelsesforløpet. En av dem var brannen i 1993 i en bedrift som bearbeidet kylling, Sun Valley Poultry Ltd, Hereford, der to brannmenn mistet livet. Bildet til venstre er fra denne brannen /4/. Home Office (det britiske innenriksdepartementet) har på grunnlag av disse brannene foretatt utredninger om brannsikkerheten i forhold til bruk av sandwichpaneler, både i forhold til mennesker i bygget og med hensyn til sikkerheten for slokkemannskapene /5, 6/. Andre risikofaktorer ved bruk av sandwichpaneler er mulighetene for store materielle tap og forurensning av miljøet. Sandwichpaneler er mye brukt i kjøle- og fryserom og som yttervegger i bygninger, og har sjelden vært involvert i brann i slike sammenhenger /5/. Brannen i Sun Valley Poultry Ltd var et unntak. Kun to av 21 undersøkte branner der sandwichpaneler var involvert, omfattet kjølelager. Sandwichpaneler brukes også som innvendige skiller og overflatepaneler i matvareindustrien, og det er i tillegg rapportert tilfeller i Storbritannia der slike produkter er brukt i sykehus og handelslokaler. Det er ingen grunn til å tro at bruken av sandwichpaneler skulle være vesentlig annerledes i Norge. Brannrisikoen ble vurdert til å være størst i bygninger i matvareindustrien med interne skillevegger av sandwichpaneler /6/.

9 9 I en inspeksjon av fem kjølelagre og ett anlegg for bearbeiding av grønnsaker, ble det observert at sandwichpaneler ofte var skadet, slik at plastisolasjonen var utildekket. Slike skader oppstår gjerne under kjøring med gaffeltruck. Kabelgjennomføringer i panelene ble også identifisert som et mulig antennelsesområde. Konklusjonene fra arbeidet utført av Home Office, var at risikoen forbundet med bruk av sandwichpaneler hovedsakelig er knyttet til innsatsen i forbindelse med brannslokking. Den største faren ligger i at sandwichpaneler plutselig kan delaminere og kollapse, fordi det ikke er krav til brannmotstand for skjøter og festeanordninger. Sandwichpaneler medfører ingen økning i risiko for mennesker i bygningen sett i forhold til mengde og type av andre brennbare materialer. Sandwichpaneler vil i hovedsak bidra vesentlig i en allerede stor og farlig brann. Branner i bygninger som inneholder sandwichpaneler utvikler seg i hovedsak som andre branner - bare mye raskere. Home Office konkluderte også med at det var et behov for, og et ønske om, særskilt veiledning for brannmenn i hvordan slokkeinnsats i bygninger med sandwichpaneler bør utføres. 3.3 Gjennomføringer gjennom brennbar isolasjon Gjennomføringer i bygningselementer med brennbar isolasjon utgjør en særskilt risiko, fordi en gjennomføring kan innebære en økt sannsynlighet for antennelse av isolasjonen. Antennelse kan skyldes selve gjennomføringen (elektriske ledninger og komponenter, ventilasjonskanaler), eller den kan skyldes at utildekket materiale i hullet eksponeres for brann på utsiden av elementet. Det er god grunn til å være oppmerksom på økt brannrisiko på grunn av tilfeldig utførte gjennomføringer. I et prosjekt i New Zealand ble det undersøkt hvordan 100 mm tykke sandwichpaneler med metall overflate og flammehemmende EPS-kjerne oppfører seg når de eksponeres for strålevarme fra et ventilasjonsrør i stål som er i direkte kontakt med kjernematerialet /7/. EPS'en som ble anvendt i panelene tilfredsstiller de branntekniske kravene til slike produkter i New Zealands byggeforskrifter, det vil si at produktet skal ha dokumentert lav flammespredning. Overflatetemperaturen på stålrøret var fra 600 til 900 o C. EPS antente ved de høyeste temperaturene, men brannen spredte seg ikke videre innover i kjernen i panelene. Konklusjonene fra dette arbeidet er, at dersom man bruker EPS som bygningsmateriale (i dette tilfellet er det snakk om EPS av flammehemmende type), bør man anvende tiltak for å forhindre at EPS blir utsatt for eksponering for høye temperaturer, det vil si over 75 o C. Det vil imidlertid være begrenset effekt av å fjerne EPS rundt kanaler som kan oppnå høye temperaturer. Sannsynligheten for at flammehemmende EPS vil føre til selvoppholdende brannutvikling i kjernen av et sandwichpanel er liten dersom kjernen er direkte eksponert for en varmestrålingskilde som i disse forsøkene.

10 10 4 Brennbar isolasjon på tak 4.1 Muligheter for brannspredning i takkonstruksjoner Brann kan spres på ulike måter via brennbare takkonstruksjoner. En oversikt over mulige veier for brannspredning er vist i Figur 4.1 under Figur 4.1 Ulike muligheter for spredning av brann ved bruk av brennbar isolasjon på tak. Det horisontale dekket inneholder brennbar isolasjon på et ubrennbart underlag (f.eks. korrugert stål eller betong). De skraverte feltene angir ubrennbare konstruksjonsdeler. Nummeret på pilene angir følgende former for brannspredning: 1. Fra fasade/vindu i fasade til tak 2. Gjennom taket - fra undersiden til oversiden 3. Gjennom taket - fra oversiden til undersiden 4. I tak forbi seksjoneringsvegg 5. Ved gjennomføring, f.eks. lufterør 6. Fra nabobygninger (flygebrann) 7. Fra branncelle til branncelle

11 Konsekvensene av brann i isolasjon på tak Erfaringer fra norske branner NBL utførte et prosjekt kalt "Branner; systematisering og analyse" fra 1978 til 1982 /8/. I dette prosjektet ble 33 branner gransket. En rekke ulike faktorer ble analysert for å finne hvilken betydning de eventuelt hadde hatt for brannutviklingen. Bruk av brennbar isolasjon er en av faktorene som ble undersøkt i prosjektet. I fem industribranner var yttertakisolasjonen av polystyren eller stivt polyuretanskum lagt på korrugerte stålplater. Det ble ikke påvist at isolasjonen hadde hatt vesentlig betydning for utviklingen av noen av disse brannene. Alle disse fem brannene startet i bygningene under taknivå Factory Mutuals metode for prøving og klassifisering av takkonstruksjoner I USA har man fokusert mye på konsekvensene av brennbare materialer i takkonstruksjoner på metalldekke etter en brann i General Motors industrilokaler i Michigan i 1953 /9/. Dette var den største industribrannen i Amerika til da. Bygningen hadde et m 2 stort flatt isolert ståltak, og brannen startet på grunn av varme arbeider på taket. I brannen smeltet og fordampet asfaltbelegget i filtunderlaget som lå mellom isolasjonen og ståldekket. Gasser ble presset ned gjennom skjøtene i stålplatene, og brant inne i bygningen. Da brannvesenet ankom, hadde takkonstruksjonen delvis falt sammen, slik at det var for risikabelt å gå inn i bygningen (øverste bilde /10/). Branntomten dagen etter er vist i nederste bilde. Erfaringer fra denne og lignende branner var utgangspunktet for flere forskningprosjekter som hadde til hensikt å finne frem til en løsning på problemet. Factory Mutual har utviklet en egen metode der takkonstruksjoner prøves med branneksponering fra undersiden /11/. På grunnlag av resultater fra denne testen, klassifiseres takkonstruksjoner som ikke vil bidra vesentlig i en brann inne i en bygning som "Class 1 insulated steel deck roof", og Factory Mutual utgir lister over løsninger som tilfredsstiller klassen.

12 Testing av brennbar isolasjon på metalltak i stor skala I California ble det gjennomført storskala branntester med ulike brennbare flate takkonstruksjoner på en 30 m lang bygning /12/. Hensikten med forsøkene var å undersøke mulighetene for at en brann kan spre seg på undersiden av undertaket av metall for ulike sammensetninger av materialer. Problemstillingen var at termiske isolasjonsmaterialer på metalltak kan smelte og dekomponere til brennbare gasser i løpet av en brann. Etterhvert som det utvikles mer gass innelukket i takkonstruksjonen, vil trykket øke, og gassene kan dermed trenge inn i bygningen gjennom utettheter i skjøter mellom metallplatene. Følgende konstruksjoner ble testet, alle med et undertak av korrugerte stålplater: 25 mm trefiberplate med 3-lags tekking 20 mm asfalt-impregnert trefiberplate med 3-lags tekking 100 mm PIR-skum 200 mm EPS lagt på 15,9 mm gipsplate 200 mm EPS To varianter av 150 mm XPS Under testene ble det ved hjelp av en brenner simulert en liten startbrann som gradvis vokste seg større. Denne startbrannen antente takkonstruksjonen i den ene enden av bygningen, og brannforløpet ble registrert. De syv takkonstruksjonene varierte temmelig mye når det gjelder tilbøyeligheten til å spre brannen på undersiden av metalltaket. Brannen førte ikke til gjennombrenning av taket i noen av testene, hverken rett over brenneren eller ved overgang tak og vegg. Ingen bærende konstruksjonsdeler kollapset under testene. For de testene som medførte brannspredning i hele lengden av bygningen (>30 m), skjedde antennelse av takmembranen på grunn av termisk stråling fra flammene fra utløpsåpningen, med etterfølgende flammespredning på oversiden i motsatt retning. Denne eksperimentalstudien bekreftet konklusjonene til Factory Mutual om at konstruksjonen med trefiberplate uten asfalt på undersiden, er en takkonstruksjon som ikke medfører stor brannspredning på undersiden av stålplatene. Den asfaltimpregnerte trefiberplaten medførte større flammespredning, men den stoppet likevel i god avstand fra enden av bygningen. Både EPS og XPS lagt direkte på stålplatene medførte kraftig flammespredning under stålplatene. PIR er en herdeplast som ikke smelter, men forkuller. Både PIR lagt direkte på stål, og EPS på gips ga svært liten flammespredning. Studien konkluderer med at for å hindre brannspredning i bygninger, er det svært viktig at det legges en termisk barriere mellom isolasjonsmaterialer av termoplast og undertak av metall Brannteknisk prøving og klassifisering av takbelegg I Norden prøves takbelegg i dag i henhold til NORDTEST-metode NT FIRE 006 /13/ (tilsvarer norsk standard NS-INSTA 413 /14/). Denne metoden er akseptert som en av de tre fremtidige felles-europeiske metodene for prøving av takbelegg, og vil bli publisert som ENV 1187, med regler for klassifisering i EN Takbelegget skal prøves på et underlag i overensstemmelse med hvordan det skal anvendes i praksis. Aktuelle underlag er sponplate, EPS og mineralull. Dersom takbelegget er testet på EPS

13 13 (ikke flammehemmende type), er resultatene også gyldige for alle andre underlag. Metoden skal simulere eksponering av takbelegg for flygebrann, det vil si brennende biter som spres fra en brann i et nærliggende bygg, og som lander på takbelegget. Kriteriene for klassifisering som klasse Ta i henhold til norsk standard 3919 /15/ går på brannspredning og skade i takbelegg og underlag. Et takbelegg av klasse Ta skal altså kunne forhindre brannspredning, både i takbelegget og i underliggende materialer i takkonstruksjonen, ved eksponering av flammer fra en mindre tennkilde Når utgjør brennbar isolasjon på tak en risiko? En viktig problemstilling i forbindelse med bruk av brennbar isolasjon på tak, er hvilke konsekvenser dette vil ha for et brannforløp. Vil den brennbare isolasjonen ha betydning for utvikling av brannen dersom brannen oppstår inne i bygningen, og hva vil konsekvensen være om brannen oppstår på taket (f.eks. ved brannsmitte gjennom flygebrann)? I analysen av de fem norske industribrannene, ble det konkludert med at den brennbare isolasjonen ikke hadde betydning for det endelige skaderesultatet. Alle disse brannene oppsto under taknivå. For industribygninger med flate takkonstruksjoner, er det sannsynligvis ingen stor risiko forbundet med å la brennbar isolasjon på taket brenne helt ut dersom en brann starter på taket. Dette forutsetter at bygningen er plassert med god avstand til andre bygninger. Det forutsetter også at brannen ikke kan spre seg ned i bygningen gjennom takkonstruksjonen. Slik spredning kan forhindres ved at undertaket enten er av betong, eller at det er lagt en termisk barriere (gips, trefiberplate, ubrennbar isolasjon) mellom undertak av metall og brennbar isolasjon av plast /16/. For flate takkonstruksjoner i tettbygd strøk bør risikoen ved å anvende brennbar isolasjon vurderes spesielt. Som et eksempel kan nevnes at ved storbrannen i Trondheim 7. desember 2002, la brann i oppforet tretak med EPS bånd på brannvesenets innsats.

14 Løsninger for å forhindre brannspredning i takkonstruksjoner REN angir flere tiltak for å forhindre mulighetene for brannspredning som vist i figur 4.1. Noen av disse tiltakene er listet opp i Tabell 4.1. Tabell 4.1 Tiltak for å forhindre muligheter for brannspredning. Type brannspredning (jfr Figur 4.1) 1 Fra fasade/vindu i fasade til tak 2 Gjennom taket -fra undersiden til oversiden 3 Gjennom taket - fra oversiden til undersiden 4 I tak forbi seksjoneringsvegg 5 Ved gjennomføring, f.eks. lufterør 6 Fra nabobygninger (flygebrann) 7 Fra branncelle til branncelle Tiltak angitt i REN Brennbar isolasjon erstattes med ubrennbar isolasjon 0,6 m ut fra parapet Alternativ I: tak med brennbar isolasjon deles i arealer på høyst 400 m 2 Alternativ II: brennbar isolasjon tildekkes eller bygges inn mellom ubrennbare materialer (for eksempel mm singel, betongheller, 30 mm ubrennbar isolasjon) Ved begge alternativene skal brennbar isolasjon i tillegg erstattes med ubrennbar isolasjon i en total bredde på 2,4 m over seksjoneringsvegg. Som over. Brennbar isolasjon erstattes med ubrennbar isolasjon i en total bredde på minimum 2,4 m over seksjoneringsvegg. Ved bruk av korrugerte metallplater må bølgene i tillegg fylles med ubrennbar isolasjon. Brennbar isolasjon erstattes med ubrennbar isolasjon 0,6 m ut fra gjennomføring. Bruk av takbelegg klasse Ta, godkjent med angitt underlag. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre deler av brannseksjonen i den tid som er nødvendig for rømning og redning (hentet fra TEK). Eksempler på løsninger utført i henhold til sikkerhetsnivået i REN er utarbeidet i et informasjonsblad fra Takprodusentenes Forskningsgruppe (TPF) /17/. Løsningene angitt i dette informasjonsbladet anses å være tilfredsstillende inntil annen dokumentasjon viser noe annet. Bladet inneholder imidlertid svært mange anvisninger på ulike takkonstruksjoner, og NBL antar at det kan være vanskelig å finne frem til riktig løsning i hvert enkelt tilfelle for urutinerte brukere. I byggdetaljbladet Kompakte Tak, del I og II /18,19/ fra NBI står følgende løsning ved avvik fra REN: - Erstatting av brennbar isolasjon med ubrennbar isolasjon over seksjoneringsvegg (brannspredning av type 2, 3 og 4 fra Tabell 4.1 over) beskrives kun for alternativ I, seksjonering i arealer på høyst 400 m 2.

15 15 Kommentarer til beskrivelse vedrørende bruk av brennbar isolasjon på tak i REN: REN skiller ikke mellom bruk av betong eller korrugert stål når det refereres til at det horisontale skillet er ubrennbart. For å forhindre spredning gjennom tak, vil korrugert stål nødvendigvis ha mye dårligere brannmotstand enn betong. For korrugert stål med brennbar isolasjon er det spesielt viktig å tenke på følgende: Brann i en branncelle vil etter all sannsynlighet antenne brennbar isolasjon på oversiden av korrugerte stålplater. Dersom korrugeringene ikke er fylt med isolasjon, vil flytende, brennende isolasjon kunne renne ned i korrugeringene, forbi branncellebegrensende vegg, og ned i tilstøtende branncelle. Det korrugerte taket vil kunne kollapse når det eksponeres for brann. Dette gjelder både ved brann fra undersiden og fra oversiden. For å unngå ovennevnte er følgende tiltak av stor viktighet (noen er allerede nevnt i REN): Korrugeringene fylles med ubrennbar isolasjon. Det må være seksjonering med ubrennbar isolasjon over branncellebegrensende vegg. Korrugerte takplater avsluttes over branncellebegrensende vegg, slik at en kollaps over en branncelle ikke medfører at platene over tilstøtende branncelle også faller sammen. Et spesielt tilfelle som bør nevnes er 7-23 tabell 1. Fotnote 3 angir at RK 2 i 1 etg. (BKL 1) kan utformes uten krav til brannmotstand når bærekonstruksjonen er ubrennbar dvs. betong eller korrugert stålplate. Bør dette være tillatt? Ved bruk av korrugert stål vil dette bryte med avsnittet om brennbar skumplastisolasjon brukt på tak (side 63) som angir at Takflater isolert med brennbar isolasjon må være slik utformet at brann ikke kan spre seg over store flater, til underliggende brannceller eller fra en brannseksjon til en annen. Dette er kanskje i orden dersom det bare er det aktuelle bygget som brenner ned, men hva om brennende biter fra dette bygget antenner nabobygg? Brannsmitte via flygebrann bør forhindres. NBL anser ovennevnte beskrivelse av erstatning av brennbar isolasjon med 0,6 m (mot gjennomføring og parapet) eller 2,4 m (ved seksjoneringsvegg) ubrennbar isolasjon å være tilfredsstillende inntil dokumentasjon viser noe annet. NBL mener at angivelsene i REN må inn i kontrollplanen ved bygging. For eksempel må følgende forhold kontrolleres: - bruk av 2,4 m ubrennbar isolasjon over seksjoneringsvegg - risiko for brannspredning til/fra nabobygg - at underlag for takbelegg er det samme som angis i lisens/testrapport

16 16 5 Brennbar isolasjon i fasader 5.1 Spredning av brann i fasader Brann kan spres på ulike måter via brennbar isolasjon i fasader. En oversikt over mulige veier for brannspredning er vist i Figur 5.1 under. I II III V 2 Forklaring på merking med romertall I Puss + brennbar isolasjon II Hulrom (luft) III Bakenforliggende konstr. IV Etasjeskiller V Vindu/ventilasjon 5 3 IV 1 V 4 bakkenivå Figur 5.1 Ulike muligheter for spredning av brann ved bruk av brennbar isolasjon i fasader. Nummeret på pilene angir følgende former for brannspredning: 1. Fra vindu/ventilasjon til brennbar isolasjon. 2. Fra brennbar isolasjon inn gjennom vindu/ventilasjon. 3. I brennbar isolasjon forbi etasjeskiller. 4. Antennelse og spredning i brennbar isolasjon fra underkant av veggen. 5. Antennelse og spredning i brennbar isolasjon fra utsiden på grunn av skade/svekkelse av puss.

17 17 REN angir flere tiltak for å forhindre mulighetene for brannspredning i fasader vist i figur 5.1. Noen av disse tiltakene er listet opp i Tabell 5.1. Tabell 5.1 Tiltak for å forhindre muligheter for brannspredning. Type brannspredning (jfr Figur 5.1) 1 Fra vindu/ventilasjon til brennbar isolasjon. 2 Fra brennbar isolasjon inn gjennom vindu/ventilasjon. 3 I brennbar isolasjon forbi etasjeskiller. 4 Antennelse og spredning i brennbar isolasjon fra underkant av veggen. 5 Antennelse og spredning i brennbar isolasjon fra utsiden på grunn av skade/svekkelse av puss. Tiltak angitt i REN Brennbar isolasjon brytes ved branncellebegrensende konstruksjon med unntak av tilfeller der isoleringen utgjør en sammensatt del av værhud og ligger tett an mot underlaget. Brennbar isolasjon skal tildekkes i underkant av veggen. Utvendig isolering på yttervegger i bygninger må være dokumentert ved prøving. Fasademateriale og isolasjon skal da prøves som en enhet i henhold til SP FIRE 105. Tildekking av brennbar isolasjon i underkant av veggen for å hindre antennelse. Ingen angivelser. I tillegg angir REN følgende i forbindelse med bruk av brennbar skumplastisolasjon som tilleggsisolasjon i yttervegger: - Bruk av brennbar isolasjon som utvendig isolering forutsetter at underlaget er ubrennbart. - Utvendig isolering med brennbar isolasjon på ellers ubrennbar isolasjon eller ubrennbar konstruksjon, kan benyttes på bygninger i BKL 1 forutsatt at den brennbare isolasjonen er tildekket med Ut 2. - Brennbar isolasjon kan ikke benyttes som tilleggsisolasjon på yttervegger i bygninger i BKL 3 og i bygninger som brukes til formål som faller inn under RK 6. Dette begrunnes med at brannvesenet har begrensede muligheter for å kontrollere en brann i høye bygninger, og at nødvendig rømningstid normalt er lang i slike bygninger. Vær oppmerksom på angivelsen av brennbar isolasjon som skumplast-isolasjon. Denne ordbruken skyldes trolig at skumplast tidligere var den mest brukte typen brennbar isolasjon benyttet som tilleggsisolasjon i yttervegger. Senere har det kommet flere typer brennbar isolasjon på markedet, se kapittel 2.

18 NBIs krav for å godkjenne brennbar isolasjon til bruk i alle BKL og RK NBI mener det er ulogisk og unødvendig å stille tilleggskrav når det er dokumentert at et isolasjonssystem ikke bidrar til spredning av brann. NBI har derfor i sine Tekniske Godkjenninger av fasadematerialer med brennbar isolasjon ingen begrensninger til bruksområde såfremt konstruksjonen tilfredsstiller følgende krav: - Fasadetest (SP FIRE 105) av isolasjon + fasademateriale med tilfredsstillende resultat. - Underlaget (angitt i Figur 5.1 som III) skal være begrenset brennbart eller bedre. - Ved hulrom må brennbare materialer brytes ved etasjeskillere. - Brennbar isolasjon må være tildekket av puss/kledning som forsinker eller forhindrer antennelse (dette er særlig viktig i underkant av vegg). 5.3 Kommentarer til bestemmelser om bruk av brennbar isolasjon på fasader - I følge avsnitt 5.2 gir NBI godkjenninger som strider med sikkerhetsnivået angitt i REN, fordi sistnevnte beskriver at brennbar isolasjon ikke må brukes i RK 6 og BKL 3. I tillegg er det verdt å merke seg at aktuelle NBI-godkjenninger for eksempel ikke beskriver at fasadesystemet må tildekkes i underkant av vegg, dette til tross for at dette er angitt som et av NBIs godkjenningskrav. - Brannrådgivere skal vurdere alle avvik i forhold til REN. Bruk av disse systemene i BKL 3 og RK 6 er et slikt brudd med sikkerhetsnivået beskrevet i REN. - REN (side 63) beskriver at bruk av brennbar isolasjon som utvendig isolasjon forutsetter at underlaget er ubrennbart. Som for tak, vil det være av stor betydning om veggen bak består av korrugerte stålplater eller betong. Risikoen for at en brann, utenfra eller innenfra, sprer seg mellom brannceller vil være avhengig av valg av ubrennbar konstruksjon. Hva som menes med ubrennbart underlag bør derfor defineres nærmere. - REN (side 63) beskriver at brennbar isolasjon kan føres forbi branncelle-begrensende konstruksjon dersom det ikke er hulrom. Forutsetning for dette må være at veggen innenfor forhindrer spredning inn i bygget. Også her vil det være av stor betydning om veggen innenfor består av mur, betong eller korrugerte stålplater. - REN (side 63) beskriver at utvendig isolering med brennbar isolasjon på ellers ubrennbar isolasjon eller ubrennbar konstruksjon kan benyttes på bygninger i BKL 1, forutsatt at den brennende isolasjonen er tildekket med overflate Ut2 (Euroklasse D-s3,d0). Her er NBL av den formening at slik brennbar isolasjon må være tildekket med kledning K2 det vil si kledning med Ut 2 egenskaper og som i tillegg beskytter bakenforliggende materiale. NBL vurderer konsekvensene ved feil utførelse, skader etc. for å være mye større ved bruk av brennbar isolasjon fremfor ubrennbar isolasjon, og konsekvensene blir større ved høyere RK og BKL. NBL mener derfor at anvisningene som beskriver at brennbar isolasjon ikke kan brukes som tilleggsisolasjon i yttervegger i bygninger i BKL 3 og RK 6 må beholdes for å opprettholde sikkerhetsnivået.

19 19 6 Brennbar isolasjon i kjøle- og fryserom Det er knyttet mange spørsmål og problemstillinger til bruk av brennbar isolasjon i kjøle- og fryserom. Særlig gjelder dette frittstående kjøle- og fryserom i for eksempel supermarked, flyplasser, sykehus etc. I henhold til REN ( 7-24 tabell 1) skal dette ikke kunne benyttes i RK 6, mens det i RK 5 må ha Eurefic-klasse A (BKL 2) eller B (BKL 1). De fleste kjøle- og fryserom har sandwichelementer i vegger og tak, bestående av PUR kjerne med tynn stålplate på begge sider. Enkelte sandwich-konstruksjoner har ved prøvinger oppnådd Eurefic-klasse D. Frittstående kjøle- og fryserom brukes likevel i ovennevnte bygninger ved at man definerer dem som innredning (ingen brannkrav). I salgslokaler rettferdiggjør bransjen dette med at mengden PUR i alle reoler og kjøledisker totalt utgjør mer enn mengde PUR i et kjølerom. Et annet tilfelle er når kjøle- og fryserom plasseres i lager som ligger inntil salgslokale. Figur 6.1 under viser hvordan dette kan gjøres. Lager = RK 2 Salgslokale = RK 5 Lager = RK 5 Salgslokale = RK 5 Figur 6.1 Løsninger på inndeling av kjøle og fryserom branncellebegrensende konstruksjon er angitt med grå farge. I figuren til venstre er skillet intakt, i figuren til venstre er det en åpning i skillet, slik at det ikke lenger branncellebegrensende. Løsningen til venstre i Figur 6.1 tilfredsstiller ønsket sikkerhetsnivå i REN såfremt det brukes tilfredsstillende branncellebegrensende konstruksjon. På denne måten opprettholdes risikoklasse 2 på lager, og dette kan inneholde kjøle- og fryserom. Løsningen til høyre i Figur 6.1 tilfredsstiller ikke ønsket sikkerhetsnivå i REN, men er dessverre ofte brukt. For å lette transporten fra lager til salgslokale lages en åpning i branncellebegrensende konstruksjon. Dette medfører at det ikke lenger eksisterer et branncellebegrensende skille, og dermed blir lageret også definert som risikoklasse 5. Kjøle- og fryserom av sandwichelementer med skumplastisolasjon + stål kan derfor ikke benyttes i slike tilfeller. NBL mener at det må rettes søkelys på denne problemstillingen. Det viktig å være klar over at røykproduksjonen og giftighet av røyken ved brann i sandwichelementer inneholdende plastisolasjon, vil kunne representere en større risiko for mennesker i bygningen enn varmeavgivelsen. Røykproduksjonen fra skumplast er generelt sett høy, og røyken fra enkelte typer plast kan inneholde komponenter som er relativt giftige.

20 20 7 Generelle betraktninger omkring brennbar isolasjon Et hovedproblem ved bruk av bruk av brennbar isolasjon, er at feil i utførelsen kan få store konsekvenser i tilfelle brann. Det er derfor viktig at detaljer som bruk av riktige festeanordninger, montering av festeanordninger, tetting av skjøter og tildekking av isolasjon er korrekt utført. Skader på bygningselementer med brennbar isolasjon utgjør også en risiko, dersom dette medfører økt sannsynlighet for antennelse eller brannspredning. Gjennomføringer og elektriske installasjoner kan også være kritiske i forhold til brannsikkerheten. NBL mener derfor at følgende hensyn må tas i forhold til bruk av brennbar isolasjon: Brennbar isolasjon bør ikke benyttes i bygninger der en brann vil medføre stor risiko for liv og helse, og der en brann vil medføre store konsekvenser. NBL mener derfor at brennbar isolasjon ikke skal brukes som tilleggsisolasjon i yttervegger i bygninger i brannklasse 3 og risikoklasse 6. Dette er i samsvar med angivelsene i REN. Bruk av brennbar isolasjon i bygninger i risikoklasse 5 bør være underlagt særskilt kontroll under byggeprosessen for å sikre riktig utførelse. Det må også føres kontroll med at skader på bygningselementer med brennbar isolasjon i bruksfasen ikke medfører økt brannrisiko. Fordi systemet er så sårbart, vil NBL ikke anbefale en generell aksept av at brennbar isolasjon anvendes i bygninger i risikoklasse 5. For slike bygninger bør risikoen ved bruk av brennbar isolasjon dokumenteres ved branntekniske analyser og beregninger. Det er mulig å stille branntekniske krav til den brennbare isolasjonen, eller til materialer som brukes som overdekning til brennbar isolasjon. Dokumentasjon fra brannteknisk prøving kan brukes som en del av vurderingsgrunnlaget for bruk av brennbar isolasjon i bygninger der analyser og beregninger er påkrevet. Aktuelle prøvingsmetoder for ulike branntekniske egenskaper er nevnt i punktene under. Antennelighet av isolasjonen kan dokumenteres ved prøving i henhold til NORDTEST metode NT FIRE 035 /20/ (som angitt i Plastmeldingen /21/) eller ved prøving i henhold til den nye europeiske standarden NS EN-ISO /22/. I Danmark har Dansk Brandteknisk Institut utført prosjekter på hvordan alternative isolasjonsmaterialer kan prøves i henhold til NS EN (SBI) /23/. Det siste prosjektet er i skrivende stund i ferd med å avsluttes. Ved prøving i henhold til NS EN får man dokumentert varmeavgivelse, flammespredning, produksjon av brennende dråper og røykproduksjon til isolasjonsmaterialene. Ved prøving i henhold til ISO 5660 (Konkalorimeteret) kan man dokumentere både antennelighet, varmeavgivelse, effektiv brennverdi og røykproduksjon for brennbar isolasjon. Dette er en avansert internasjonal prøvingsmetode, men den inngår ikke i det nye systemet for prøving og klassifisering av materialers egenskaper ved brannpåvirkning. Innenfor CEN-systemet holder man på med å standardisere den nordiske kledningstesten NT FIRE 003 /24/, som i dag brukes for klassifisering i klasse K1-A, K1 og K2 i henhold til NS 3919 /15/. Den europeiske metoden vil få betegnelsen EN Coverings - Determination of fire protection ability, og vil sannsynligvis være klar til publisering i løpet av et par års tid. Hensikten med metoden er å dokumentere at en kledning har evnen til å beskytte underliggende materialer mot antennelse og skade i løpet av de første 10, 30

21 21 eller 60 minuttene av en brann. Kledningen skal testes på det underlaget den skal anvendes på i virkeligheten. Klassifiseringen angis som K10, K30 eller K60, og det er fremdeles åpent om det vil føyes til en subskript til K, som angir om smelting og krymping av underlaget er tatt hensyn til i testen. I enkelte anvendelser kan det være fornuftig å kreve at materialet som dekker til den brennbare isolasjonen skal være klassifisert som kledning på grunnlag av prøving i henhold til EN Dette bør i så fall utredes nærmere. REFERANSER /1/ Bjarne Kristoffersen, Ulf Danielsen: Bruk av brennbar isolasjon. SINTEF-rapport STF22 A00851, Norges branntekniske laboratorium, SINTEF, Trondheim /2/ Geir Berge: Bruk av brennbar isolasjon - hendelsesanalyse og akseptkriterier. SINTEFrapport NBL A02109, Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF, Trondheim /3/ REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven utgave april Statens bygningstekniske etat, Oslo, /4/ Bildet er fra the Hereford Times, og er hentet fra internettsiden januar /5/ J. Harwood and B. Hume: Fire Safety of Sandwich Panels. Summary Report. Research Report Number 76, ISBN Home Office Fire Research and Development Group, Storbritannia, /6/ P. Morgan, M. P. Shipp: Firefighting options for fires involving sandwich panels. FRDG Publication number 3/99, ISBN Home Office Fire Research and Development Group, Storbritannia, /7/ Gregory B. Baker: Performance of Expanded Polystyrene Insulated Panel Exposed to Radiant Heat. A research report presented as a partial fulfilment of the requirements for the degree of Master of Engineering in Fire Engineering, Department of Civil Engineering, University of Canterbury, Christchurch, New Zealand, /8/ Kjell Schmidt Pedersen, Steinar Lundberg: Branners utvikling og skaderesultat. Analyser av de forskjellige faktorenes betydning på baakgrunn av inntrufne branner. SINTEF-rapport STF25 A Norges branntekniske laboratorium, Trondheim1982. /9/ Arthur E. Cote (editor-in-chief): Fire Protection Handbook. Eighteenth Edition. National Fire Protection Association (NFPA), USA, ISBN side /10/ Thomas E. Bonsall: The Great Hydra-Matic Fire. Internett-adresse (januar 2003)

22 22 /11/ NFPA 203. Guide on Roof Coverings and Roof Deck constructions Edition. National Fire Protection Association (NFPA), Massachusetts, USA, /12/ Vytenis Babrauskas, Diane Daems, Rachel Berrier: Large-scale fire tests examining the safety of various insulated steel roof deck constructions. Conference Proceedings, volume 1 Interflam '99 8 th International Fire Science & Engineering Conference, Edinburgh, UK 1999, side Interscience Communications, London. ISBN /13/ NT FIRE 006. Roofings: Fire spread. Edition 2, approved NORDTEST, Espoo, Finland /14/ NS-INSTA 413. Brannprøving. Taktekking. Brannspredning. 1. utg. mars Norges Standardiseringsforbund, Oslo, /15/ NS Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater. 3. utgave, mars Norges Standardiseringsforbund, Oslo, /16/ Charles Stirling (ed.): Thermal insulation: avoiding risks. A good practice guide supporting building regulations requirements edition. BR 262, ISBN , Construction Research Communications Ltd, London, /17/ Takprodusentenes Forskningsgruppe, TPF informerer nr. 6. Revidert Branntekniske konstruksjoner for tak. Norges byggforskningsinstitutt /18/ Byggforskserien. Byggdetaljer Del I. Tak. Kompakte tak. Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, /19/ Byggforskserien. Byggdetaljer Del II. Tak. Kompakte tak. Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, /20/ NT FIRE 035 Building products: Flammability and smouldering resistance of loos-fill thermal insulation. Approved NORDTEST, Espoo, Finland /21/ Melding HO-1/94 Plast i bygninger. ISSN Statens bygningstekniske etat, Oslo, /22/ NS-EN ISO :2002 Prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning. Antennelighet av byggeprodukter ved direkte påvirkning med én enkelt flamme (ISO :2002). Norges standardiseringsforbund (NSF), Oslo, juni /23/ NS-EN 13823:2002 Prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning. Byggeprodukter (unntatt gulvbelegg) som utsettes for termisk påkjenning fra en brennende gjenstand. Norges standardiseringsforbund (NSF), Oslo, mai /24/ NT FIRE 003. Coverings: Fire protection ability. Edition 2, approved NORDTEST, Espoo, Finland 1988.

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Hvordan møter myndighetene u6ordringene? Funksjonsbaserte regler > Muliggjør

Detaljer

KLEDNINGER OG OVERFLATER

KLEDNINGER OG OVERFLATER KLEDNINGER OG OVERFLATER Anne Steen-Hansen, sjefforsker Fagdag DiBK 13. desember 2018 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim 1 Bakgrunn for presentasjonen

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium Sandwichelementer Anne Steen-Hansen, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no Seminar om brennbar isolasjon og bruk av plastprodukter i nye bygg Porsgrunn 23. mars 2011 1 Norges

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon

Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon Anne Steen-Hansen Forskningsleder, dr.ing, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no

Detaljer

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Nye EU-brannklasser og ny standard for isolasjon... Gjeldende byggeforskrift stiller krav til at all bygningsisolasjon skal kunne fremvise brannteknisk

Detaljer

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene. Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.

Detaljer

Norsk brannvernforening gjennom 87 år

Norsk brannvernforening gjennom 87 år BFO dagene 2010 Norsk brannvernforening gjennom 87 år Ved hver brand der forebygges, spares verdier for samfunnet (Forsikringsdirektør J. Ødegaard, 1923) Tok initiativ til å stifte en landsforening som

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Plast i bygg. Hva skjer i dag?

Plast i bygg. Hva skjer i dag? Plast i bygg Hva skjer i dag? Hyggelig at så mange er samlet her i dag. i har lenge slitt med å få bransjen i tale, men det ser ikke slik ut i dag. lott!!!!! i brannfolk trenger mer kunnskap ndre aktører

Detaljer

Eva Andersson, Branningeniør, COWI

Eva Andersson, Branningeniør, COWI Plastmaterialer i bygninger Eva Andersson, Branningeniør, COWI 1 INTENST: Rundt 200 brannmenn jobber for å få bukt med den kraftige brannen i Smethwick i England. Dagbladet 1. juli 2013 Tuva Bønke Grønning

Detaljer

EKSPANDERT POLYSTYREN (EPS)

EKSPANDERT POLYSTYREN (EPS) SIKRE BRANNTEKNISKE LØSNINGER MED EKSPANDERT POLYSTYREN (EPS) Trygge EPS-løsninger for fremtiden Dokumentasjonen er utarbeidet av EPS-gruppen, som er organisert som en bransjegruppe i Norsk Industri og

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle

Detaljer

Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet

Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet Brannvernkonferansen Tromsø 2013 Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet Anne Steen-Hansen Forskningsleder, dr.ing, - Norges branntekniske laboratorium anne.steen.hansen@sintef.no www.nbl.sintef.no

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive 2 og 3. Nåværende

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Brannfysikk og brannkjemi

Brannfysikk og brannkjemi Brannfysikk og brannkjemi Bygningsmaterialers branntekniske egenskaper og funksjon Forebyggende avd. Hovedmål: Eleven skal ha kjennskap til - Bygningsmaterialer og bygningskonstruksjoners branntekniske

Detaljer

Dokumentasjon av brannegenskaper

Dokumentasjon av brannegenskaper Dokumentasjon av brannegenskaper Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Innhold Litt om brann Standardisert

Detaljer

Forslag til endringer i veiledningen til TEK17

Forslag til endringer i veiledningen til TEK17 Forslag til endringer i veiledningen til TEK17 Høringsnotat Endringer i veiledningen til TEK17 11-9 m.fl. Høringsfrist 25. mai 2018 Direktoratet for byggkvalitet, ref. 18/1550 Dato: 11.04.2018 1. Innledning...

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark Side 2 av 3 PRODUKTBESKRIVELSE: Produkttype: Isolasjonsprodukt basert på tre, herav gran > 80 % Produsent: Produksjonssted: Prøvetaking: Prøvestykker: Thermocell Denmark A/S Thermocell Denmark A/S, Karby,

Detaljer

Nærmere om materialer og konstruksjoner

Nærmere om materialer og konstruksjoner Nærmere om materialer og konstruksjoner Byggeforskriften krever at bygningsmaterialer og bygningsdeler tilfredsstiller bestemte klasser. Hvilke klasser som finnes fremgår ovenfor i kapittel 30:22. Hvor

Detaljer

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Tre i fasader Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14 Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Vi har lange tradisjoner med bruk av tre i fasader 1 3 Nye byggeregler har

Detaljer

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Byggteknisk forskrift (TEK17) Byggteknisk forskrift (TEK17) Forrige Neste Vis all veiledningstekst Skriv ut 11-4 II Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon 11-4. Bæreevne og stabilitet (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Publisert dato 24.01.2014 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

TITTEL / PRØVNINGSMETODE. Astro-Foil Reflective Insulation OPPDRAGSGIVER(E) Astro Reflective Insulation AS Posboks Sandefjord

TITTEL / PRØVNINGSMETODE. Astro-Foil Reflective Insulation OPPDRAGSGIVER(E) Astro Reflective Insulation AS Posboks Sandefjord PRØVINGSRAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internett: nbl.sintef.no

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner 25. MARS 2015 Roar Fogstad TEK 10 11-10. Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke

Detaljer

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder Side 1 av 5 Generell produktbeskrivelse er utviklet for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker. ekspanderer når

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

En leverandør - alle produkter

En leverandør - alle produkter GLAVA KOMPAKTE TAK En leverandør - alle produkter Isolitt Isolitt EPS (ekspandert polystyren ) er isolasjonsplater med lav egen vekt og høy trykkstyrke. Isolitt EPS leveres i forskjellige kvaliteter alt

Detaljer

Boligkonferansen 2016

Boligkonferansen 2016 Boligkonferansen 2016 Hvordan løse de nye forskriftskravene til rørisolering Løsninger for termisk isolering av rør samt brannbeskyttelse av kanaler Verktøy for kalkulering Henrik Stene Produktsjef Teknisk

Detaljer

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av Trondheim eiendom Eberg skole paviljong Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe Rev. Dato Tekst Utført av Trondheim eiendom Side 3 av 6 1. Generell informasjon Paviljongen, som opprinnelig

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Våtromsplater. Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S

Våtromsplater. Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S Glassull Askim Glassull Stjørdal Våtromsplater Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S Glavas samarbeidspartner på cellegummiisolasjon er Armacell Gmbh som produserer isolasjon over hele verden. De har

Detaljer

Brannhemmende malingssystem

Brannhemmende malingssystem Gode rom OKTOBER 2011 Brannhemmende malingssystem www.moelven.no Moelven Wood Brannbeskyttet tre Moelven Wood kan levere brannhemmende trebeskyttelser, i form av brannmaling. Denne brosjyren vil presentere

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

MONTASJEANVISNING TYPISK DETALJTEGNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE BRANNKLASSIFISERING - TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft.

MONTASJEANVISNING TYPISK DETALJTEGNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE BRANNKLASSIFISERING - TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft. MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING GRAFT FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass, røyk og lyd gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte

Detaljer

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no.

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no. Branntekniske krav Anne Steen-Hansen anne.steen.hansen@nbl.sintef.no Avdelingssjef analyser og slokking Brannseminar Ptil 22. april 2009 1 Innhold Branntekniske krav hvor stilles hvilke krav, og hvorfor?

Detaljer

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 7-1 Personlig og materiell sikkerhet Denne delen av den tekniske forskriften inneholder krav til byggverks sikkerhet for liv, helse og materiell. Kravene er stilt

Detaljer

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner. 2/9 1 INNLEDNING Dette dokumentet inngår i brannkonseptet for boligprosjektet Havblikk. Dokumentet er verifikasjon av at brannsikkerheten er forskriftsmessig når prosjektet gjennomføres i samsvar med forutsetninger,

Detaljer

Byggevarer i plast og brannsikkerhet

Byggevarer i plast og brannsikkerhet Byggevarer i plast og brannsikkerhet Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Plast i byggevarer og

Detaljer

BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER

BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER Karolina Storesund DiBK Fagdag 13. desember 2018 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim 1 Bakgrunn usikkerhet om

Detaljer

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl 1 (5) 2009 7 21 Generell produktbeskrivelse Typisk detaljtegning Protecta FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og

Detaljer

KOMPAKTE TAK. glava.no

KOMPAKTE TAK. glava.no KOMPAKTE TAK glava.no En leverandør - alle produkter GLAVA EPS GLAVA EPS (ekspandert polystyren ) er isolasjonsplater med lav egen vekt og høy trykkstyrke. GLAVA EPS leveres i forskjellige kvaliteter

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

Evje Flerbrukshall Brannteknisk ytelsesbeskrivelse - Nybygg

Evje Flerbrukshall Brannteknisk ytelsesbeskrivelse - Nybygg Evje Flerbrukshall - Nybygg Byggested/adresse: Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Oppdrags nummer: 1414 Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes Kommune Flerbrukshall Evje Rapport dato: Ytelsesbeskrivelse

Detaljer

TPF informerer Nr. 6 Rev. 2011

TPF informerer Nr. 6 Rev. 2011 TPF informerer Nr. 6 Rev. 2011 BRANNTEKNISKE KONSTRUKSJONER FOR TAK Eksempler på løsninger utført etter veiledning til Byggteknisk forskrift. Informasjonsblad Nr. 6 Rev. - 2011 Sist korrigert juni 2011

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering SBC NO 068 3. utgave februar 2007 (Erstatter 2. utg. juni 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering NS-EN

Detaljer

SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium. Anne Steen-Hansen seniorforsker

SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium. Anne Steen-Hansen seniorforsker Norges branntekniske laboratorium Anne Steen-Hansen seniorforsker www.nbl.sintef.no 1 Brann og brannkrav Litt om SINTEF NBL Brann som fenomen Materialer og brannegenskaper Brannkrav i forskrift (TEK) -

Detaljer

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS 1 Generelt For å unngå problemer med fukt og sopp er det svært viktig å kjenne til takets oppbygning og hva som kan gjøres fra innsiden. Dette er både i beboers og boligselskapets interesse. 2 Oppbygning

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Høringssvar til «Forslag til endringer i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17) 11-9 m.fl.» Deres ref: 18/1550

Høringssvar til «Forslag til endringer i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17) 11-9 m.fl.» Deres ref: 18/1550 Høringssvar til «Forslag til endringer i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17) 11-9 m.fl.» Deres ref: 18/1550 Dato: 22.05.2018 v/barbro Westlund-Storm Medlem av Rådgivende Ingeniørers Forening

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE Selbu sykehjem Selbu Teknisk rapport 12.03.2015 Brannteknisk Ytelsesbeskrivelse Oppdragsnavn: Selbu Sykehjem Oppdragsgiver: Selbu Kommune Oppdragsnr: 15.002 Oppdragstittel:

Detaljer

Oppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.

Oppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad. Innhold 1. Innledning, oppsummering... 3 1.1 Identifisering av tiltaket... 3 1.2 Ansvarsoppgave i henhold til Saksforskriften (SAK 10)... 3 1.3 Gjeldende regelverk... 3 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver...

Detaljer

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 1 Detaljprosjektering: Kanalgjennomføring og brannisolasjon Innhold - Hvorfor skjer det egentlig endringer nå - Overgangsordning - Trekk ut strategi, Avtrekkskanal

Detaljer

Kommentar til Innledning/Forslag til endringer i veiledning til TEK m.fl

Kommentar til Innledning/Forslag til endringer i veiledning til TEK m.fl Kommentar til Innledning/Forslag til endringer i veiledning til TEK17 11-9 m.fl Som produsent og aktør i det norske byggemarkedet ser Steni AS helt klart nytten i at det nå foreslås endringer av TEK17

Detaljer

Glassrådgiver 2012-13

Glassrådgiver 2012-13 Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon

Detaljer

For Grønstad & Tveito AS

For Grønstad & Tveito AS BRANNTEKNISK STATUSRAPPORT SAMMENDRAG Fromreide omsorgsboliger består av to rekkehus i to etasjer, rekke 1 har fellesarealer i underetasje og leiligheter i 1. etasje. Rekke 2 har leiligheter i begge etasjer.

Detaljer

Overordnet brannstrategi

Overordnet brannstrategi Postadresse: Tomterveien 60 1408 Kråkstad Telefon: 64863104 Telefax: 64863398 Mobil: 90589705 E- Post: brannkonsult@gmail.com Dato: 2013-09- 10 Prosjekt navn: Gropa Oppdragsgiver: Frogn kommune, eiendomsavdelingen

Detaljer

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON Side 1 av 6 SINTEF-godkjent for fuging og tetting av rør-, kabel- og kanalgjennomføringer (se monteringsanvisningen for detaljer) Kan brukes i de fleste typer konstruksjoner og gjennomføringer EI 30 >

Detaljer

Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler.

Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler. Prosjektnr.: 1424 Prosjekt: Enger, lokaler til SSiE Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave 4 2010 Vurdering gjelder SSiE sine lokaler. Type bygg: Kontorbygg

Detaljer

Brannsikkerhet og prosjektering. Knut Erik Ree, Gardermoen

Brannsikkerhet og prosjektering. Knut Erik Ree, Gardermoen Brannsikkerhet og prosjektering Knut Erik Ree, Gardermoen 12.11.2012 Brannprosjektering Forutsetninger: tiltaksklasse, brannklasse og risikoklasse. Prosjektering i samsvar med preaksepterte ytelser eller

Detaljer

Motek Brannstopp Fugemasse

Motek Brannstopp Fugemasse Fugemasse Fugemasse M.B.F. En fleksibel til branntetting av både rør, kabler, ventilasjon og fuger. Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler og kabelbunter Tetting

Detaljer

262.50.01 SVØMMEHALL VAKUUMINFESTET PÅ BETONG/BETONGELEMENTER

262.50.01 SVØMMEHALL VAKUUMINFESTET PÅ BETONG/BETONGELEMENTER 262.50.01 SVØMMEHALL VAKUUMINFESTET PÅ BETONG/BETONGELEMENTER Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Sum 262.50.01 SVØMMEHALL - VAKUUMINNFESTET TEKKESYSTEM - GENERELT Til tekning av fritt eksponerte tak

Detaljer

TOPROCK System - takisolasjon i toppklasse. Hurtig utlegging Kostnadseffektivt Optimal brannbeskyttelse

TOPROCK System - takisolasjon i toppklasse. Hurtig utlegging Kostnadseffektivt Optimal brannbeskyttelse TOPROCK SYSTEM AS ROCKWOOL TOPROCK System - takisolasjon i toppklasse Hurtig utlegging Kostnadseffektivt Optimal brannbeskyttelse Er du på toppen? Da har vi en nyhet til deg TOPROCK System er en ny generasjon

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

BRAVENT: BRANN- OG RØYKSPREDNING I VENTILASJONSKANALER

BRAVENT: BRANN- OG RØYKSPREDNING I VENTILASJONSKANALER BRAVENT: BRANN- OG RØYKSPREDNING I VENTILASJONSKANALER Andreas S. Bøe Desember 2018 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim BRAVENT BRAVENT (Brann- og røykspredning

Detaljer

Montasjeanvisning og detaljtegning Casco FireAcrylic Generell produktbeskrivelse. Typisk detaljtegning. Brannklassifisering - Tabell.

Montasjeanvisning og detaljtegning Casco FireAcrylic Generell produktbeskrivelse. Typisk detaljtegning. Brannklassifisering - Tabell. detaljtegning Generell produktbeskrivelse Typisk detaljtegning er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte vegger og

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

TPF informerer Nr. 6 Rev. 2003

TPF informerer Nr. 6 Rev. 2003 TPF informerer Nr. 6 Rev. 2003 BRANNTEKNISKE KONSTRUKSJONER FOR TAK Eksempler på løsninger utført etter veiledning til Teknisk forskrift 1997 Informasjonsblad Nr. 6 Rev. - 2003 Erstatter tidligere utgaver

Detaljer

Kap.11 Sikkerhet ved brann

Kap.11 Sikkerhet ved brann Kap.11 Sikkerhet ved brann Brannglass 11-1 Sikkerhet ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller

Detaljer

NOTAT - BRANNSIKKERHET

NOTAT - BRANNSIKKERHET Selsbakkvegen 55 - Trondheim kommune Notat omhandler: Selsbakkvegen 55 prinsipielle avklaringer vedrørende rømning ved brann Oppdragsgiver Trondheim kommune v/ Saksbehandler Gunn Hofstad Ing Brann & Risiko

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

no ips.no rgips.no.norgips.no w.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no

no ips.no rgips.no.norgips.no w.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no Denne veiledningen er lastet ned og skrevet ut fra brosjyrearkivet på. Ved å benytte denne informasjonstjenesten er du alltid sikret å få det sist oppdaterte informasjonsmaterialet fra Norgips. Gå inn

Detaljer

262.30.02 SEDUM EKSTENSIVE STÅLPLATEUNDERLAG

262.30.02 SEDUM EKSTENSIVE STÅLPLATEUNDERLAG 262.30.02 SEDUM EKSTENSIVE STÅLPLATEUNDERLAG Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Sum 262.30.02 STÅLPLATEUNDERLAG - GENERELT Til tekning av ekstensive grønne tak (Sedum) over bærende konstruksjon med

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Prøverapport. Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO 11925-2:2010. Forfatter Gunn Hofstad

Prøverapport. Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO 11925-2:2010. Forfatter Gunn Hofstad - Fortrolig Prøverapport Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO 925-2:200 Forfatter Gunn Hofstad SINTEF NBL as Materialer Brann 203--08 Innholdsfortegnelse Produktbeskrivelse...

Detaljer

Advanced Structural Technology. AST quality in panels

Advanced Structural Technology. AST quality in panels Advanced Structural Technology AST quality in panels Panel System 3.10 NO Januar 2008 Styrke Sandwichelementer bygger på samhandling mellom de ulike materialene og gir optimale styrkeegenskaper. Det er

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

262.30.01 SEDUM EKSTENSIVE BETONGUNDERLAG

262.30.01 SEDUM EKSTENSIVE BETONGUNDERLAG 262.30.01 SEDUM EKSTENSIVE BETONGUNDERLAG Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Sum 262.30.01 BETONGUNDERLAG - GENERELT Til tekning av ekstensive grønne tak (Sedum) over bærende konstruksjon med plasstøpt

Detaljer

Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen.

Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen. Brannteknisk Notat Dato: 07.04.2010 1. Innledning PROSJEKT: Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen. ADRESSE:

Detaljer

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper TEKNISK DATABLAD - 1 - Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner Hardplate Pluss er en plate for bruk til blant annet brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner. Platene består av kalsiumsilikat

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Vegger Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Vegger Brannteknisk klassifisering SBC NO 036 4. utgave juni 2005 (Erstatter 3. utg. 2004) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Vegger Brannteknisk klassifisering NS-EN 13501-2 Bærende

Detaljer

262.40.02 SINGEL FJERNES - NY TAKTEKNING

262.40.02 SINGEL FJERNES - NY TAKTEKNING 262.40.02 SINGEL FJERNES - NY TAKTEKNING Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Su 262.40.02 REHABILITERING DER SINGELBALLAST FJERNES - GENERELT Ved rehabilitering av eldre tak kan an forbedre så vel taktekningen,

Detaljer