Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene)"

Casper Torgersen
8 år siden
Visninger:

1 Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene) Bodø 27. oktober 2015 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1

2 Naturfagsenteret Nettstedene utvikles videre Tidsskrifter med nye numre: Naturfag. Tema Jord Naturfag. Tema Lys KIMEN. Bærekraftig utvikling KIMEN. Skolehagen som opplevelses- og læringsarena

3 Prosjekter Lektor 2: ungdomstrinn og vgs Natursekken: trinn Nøkler til naturfag: trinn Forskerfrø for barnehager Karakterstøttende prøver

4 Mye har skjedd siden sist. Tett på realfag. Lansert av departementet i august i år Ludvigsenutvalget: Elevenes læring i framtidens skole. (Levert til departementet i juni i år. Naturfagene i norsk skole anno 2015 (Udir i juni i år) Realfag: RELEVANTE ENGASJERENDE ATTRAKTIVE LÆRERIKE En rapport fra ekspertutvalg for å utarbeide en samlet analyse av realfagene (levert til departementet medio juni i år)

5 Og ikke minst.. Statsbudsjettet: En time mer til naturfag på mellomtrinnet Betyr det noe?

6 Følgende mål (perspektiv 4-6 år) fra ekspertutvalget: 1. Styrke og videreutvikle realfagsundervisningen i grunnopplæringen 2. Heve realfaglæreres faglige og fagdidaktiske kompetanse 3. Styrke posisjonen til naturfag og teknologi Bedre vilkårene for differensiert og tilpasset opplæring og styrke vurderingspraksis 5. Øke satsingen på realfag fra tidlig alder

Heve realfaglæreres faglige og fagdidaktiske kompetanse 3.

7 Ekspertutvalget (forts..) 6. Øke barn og unges interesse og motivasjon for realfag, og styrke rekrutteringen og kjønnsbalansen i realfagene 7. Redusere regionale forskjeller i læringsutbyttet i realfag 8. Bidra til å øke gjennomføringsgraden i yrkesfaglig videregående opplæring 9. Styrke forskning på undervisning og læring i matematikk, naturfag og teknologi

9 Tett på realfag Ny strategisk plan for perioden Matematikk- og Naturfagsenteret har sentrale roller i denne strategien Tidligere tiltaksplaner (startet i Med hvilket resultat?

10 En ny strategi for en ny tid Strategi for bedre prestasjoner men.også Strategi for det grønne skiftet Strategi for flere fagarbeidere Strategi for ingeniører Strategi for livskvalitet, for nye medisiner, etc Strategi for utvikling Strategi for informasjon Realfagskommuner viktig forbilde

Strategi for ingeniører Strategi for livskvalitet, for nye medisiner,

11 Strategien består av tre deler Tett på realfag ( ) Realfagsbarometeret årlig publikasjon Årlige tiltaksplaner fra KD

12 Mål for strategien Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon. Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres. Flere barn og unge skal presenter på høyt og avansert nivå i realfag. Barnehagelæreres og lærenes kompetanse i realfag skal forbedres.

Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres.

13 Bedre læring i realfagene for barn og unge Mål 1: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon Gjennomgå og fornye Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver for å styrke de realfaglige innholdet Gjennomgå og fornye læreplaner for realfag i grunnskolen og for fellesfag og programfag i videregående opplæring. Vurdere å forenkle fagstrukturen for matematikk i videregående opplæring Styrke arbeidsmåter og undervisningspraksis i barnehage og skole Bidra til å utvikle muligheter for varierte realfaglige læringsarenaer.

læreplaner for realfag i grunnskolen og for fellesfag og programfag i videregående opplæring.

14 Hovedpunkter i realfagstrategien Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien "Tett på" ( )

15 Bedre læring i realfagene for barn og unge Indikatorer

16 Barn og unge som sliter med matematikk Mål 2: Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres. Bidra til at elever som strever i matematikk, blir identifisert og fulgt opp tidlig med effektive tiltak.

Bidra til at elever som strever i matematikk, blir

17 Barn og unge som sliter med matematikk Indikatorer

18 Barn og unge som er faglig sterke i realfag Mål 3: Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag. Bidra til at elever som prestere høyt, får utnyttet sitt potensial i realfag gjennom tilpasset opplæring og muligheter for forsering.

Bidra til at elever som prestere høyt, får utnyttet sitt

19 Barn og unge som er faglig sterke i realfag Indikatorer

20 Kompetanse i barnehage, skole og kommune Mål 4: Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres Heve kompetanse i barnehage og skole gjennom videreutvikling av tiltak i strategiene Kompetanse for fremtidens barnehage, Lærerløftet og Kompetanse for kvalitet. Med UH sektor og de nasjonale sentrene i matematikk og naturfag.

videreutvikling av tiltak i strategiene Kompetanse for fremtidens barnehage,

21 Kompetanse i barnehage, skole og kommune Indikatorere

22 Fra strategi til praksis Indikatorere

23 Realfagkommuner - rammer for tiltaket «Målet er å øke barn og unges læring og motivasjon i matematikk og naturfag.» Fra pressemelding , «Formålet med tiltaket er å utvikle systematisk kunnskap om hvordan kommuner, barnehager og skoler kan oppnå bedre resultater og økt kompetanse i realfag.» Fra Oppdragsbrev Realfagskommuner,

24 Realfagskommuner - roller Utdanningsdirektoratet UH UH UH UH UH UH UH UH UH UH UH UH Matematikksenteret Naturfagsenteret 12 UH-institusjoner 34 realfagskommuner

25 Nasjonalt og regionalt nivå Matematikksenteret og Naturfagsenteret skal bidra med kompetanse til UH og koordinere utviklingsarbeidet i nettverkene fra nasjonalt nivå Universiteter og høgskoler (UH) har ansvar for å bidra med kompetanse og faglig veiledning i lokale nettverk i realfagskommunene.

26 På kommunenivå Lokal realfagsstrategi (klare mål og tiltak) Helhetlig satsing på realfag både i skoler og barnehager Pågående og nye satsinger knyttet til realfag kan inngå i nettverkene (for eksempel Nøkler til naturfag, Lektor2 og Den naturlige skolesekken) Lokale faglige nettverk for barnehage- og grunnskolelærere Samarbeide med lokalt næringsliv og lokale kompetansemiljøer innen realfag.

27 Oversikt kommuner og UH Fylke Universiteter og høgskoler (UH) Akershus Asker Bærum Nes Ullensaker Høgskolen i Oslo og Akershus Aust-Agder Arendal Gjerstad Høgskolen i Lillehammer Buskerud Kongsberg Høgskolen i Buskerud og Vestfold Finnmark Alta Universitetet i Tromsø Hedmark Eidskog og Kongsvinger Høgskolen i Hedmark Tolga Hordaland Odda Høgskolen i Bergen Møre og Giske Romsdal Sande Høgskolen i Volda Nordland Bodø Rana Vestvågøy Universitetet i Nordland Fylke Universiteter og høgskoler (UH) Nord-Trøndelag Overhalla Høgskolen i Nord-Trøndelag Steinkjer Oppland Gjøvik Vestre Toten Høgskolen i Lillehammer Oslo Oslo Høgskolen i Hedmark Rogaland Karmøy Sandnes Høgskolen i Hedmark Sogn og Fjordane Flora Høgskulen i Sogn og Fjordane Leksvik og Sør-Trøndelag Rissa NTNU Trondheim Telemark Skien Høgskolen i Hedmark Troms Harstad Tromsø Universitetet i Tromsø Vestfold Larvik Høgskolen i Buskerud og Vestfold Østfold Moss Sarpsborg Høgskolen i Østfold

29 Det internasjonale jordåret International Year of Soils (IYS) The IYS 2015 aims to increase awareness and understanding of the importance of soil for food security and essential ecosystem functions 2015

30 Det internasjonale lysåret Internationale Year of Light 2015 aims to raise awareness of the achievements of light science and its applications, and its importance to humankind.

31 Framtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

32 Punkter om hvordan Ludvigsenutvalget vil forandre norsk skole Departementet må rydde i læreplanene Større vekt på progresjon Barn må lære å lære Utforskning og kreativitet må inn i alle fag Innføring av dybdelæring Større grad av flerfaglighet Samhandling og deltakelse

33 Endringstendenser i samfunnet: Kunnskapssamfunnet Globalisering Individualisering Endrede kompetansebehov i arbeidslivet Teknologiske endringer Demokrati og deltakelse Demografi og mangfold Miljø og klima

34 Bestillinger fra eksterne aktører Fagkompetanse IKT-kompetanse Kommunikasjon og samarbeid Kreativitet og innovasjon Kritisk tenkning og problemløsning Metakognisjon og å lære å lære Personlig og sosialt ansvar Kulturell bevissthet og kompetanse Liv og karriere/jobbkompetanse Medborgerskap og globalt ansvar

35 Kompetansebegrepet Utvalget legger et bredt kompetansebegrep til grunn. Kompetanse handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger og omfatter både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring, inkludert holdninger og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike situasjoner og aktiviteter. Den brede kompetansedefinisjonen er begrunnet i kravene til kompleks problemløsning i samfunns- og arbeidslivet og er i tråd med bredden i skolens samfunnsmandat, slik det beskrives i formålsparagrafen

36 Utfordring Hvordan kan vi beskrive progresjon i en kompetansebasert læreplan? Hva vet vi om implementering av kompetansebaserte læreplaner Støttemateriell Kurs.

37 Dybdelæring Forstå temaer og problemstillinger på tvers av fag- og kunnskapsområder (flerfaglighet) Anvende kunnskap ved å analysere og løse problemer i nye kontekster Vurdere og reflektere over egen læring Skape engasjement hos eleven ved å knytte ny kunnskap til tidligere kunnskap

38 Dybdelæring (forts ) Legge til rette for utforskende læring Knytte kunnskap til dagsaktuell debatt Knytte forbindelse til livet «der ute», bruke ekstern kompetanse der det er naturlig (relevans)

40 Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR. For å gi elever handlingskompetanse, bør undervisningen tilrettelegges slik at elevenes kunnskap, ferdigheter og holdninger utvikles. Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE

Like dokumenter

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge»

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Bodø 24. oktober 2014 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Grunnskolen Arbeidet med revisjon av læreplaner er avsluttet Grunnleggende ferdigheter har