Lavbudsjett gjennomgangsboliger for flyktninger

Transkript

1 Boligprodusentenes anbefalinger Oslo, 9. november 2015 Lavbudsjett gjennomgangsboliger for flyktninger Tiltak for å bosette flyktninger som er innvilget opphold i Norge Sammendrag Med dette notatet viser Boligprodusentene løsninger for å bygge nye gjennomgangsboliger som skal tildeles flyktningene når de er innvilget opphold og skal bosettes i kommunene. Vi anbefaler at disse gjennomgangsboligene får et midlertidig regelverk med begrenset varighet. Boligene skal fylle det akutte behovet som har oppstått som følge av den store og økende tilstrømmingen av asylsøkere til Norge. Notatet går ikke inn på hvilke løsninger som kan finnes ved tilpasning av eksisterende boliger. Notat presenterer beregninger for et for ulike scenarier for hvor mange som innvilges asyl og skal bosettes i kommunene, og hvor mange personer som vil dele hver bolig. Som et mellomscenario har vi basert oss på asylsøkere i 2016 og at 80 % innvilges opphold. Det antas at enslige asylsøkere, som utgjør 70 % av antallet, blir fordelt med tre personer per bolig, mens alle familier og par uten barn tildeles selvstendig bolig. Dette gir et samlet behov på gjennomgangsboliger i Notatet presenterer forslag om standardiserte løsninger som må bygge på statlige kravspesifikasjoner. Vi anbefaler at det nedsettes en prosjektgruppe bestående av representanter fra myndigheter, boligprodusenter og andre relevante aktører. Denne prosjektgruppen skal utarbeide en plan for hvordan planlegging og utbygging av det nødvendige antall gjennomgangsboliger kan gjennomføres. Boligprodusentenes Forening Besøk: Middelthunsgate 27 Post: PB 7186 Majorstuen 0307 Oslo Tlf: Org.nr: Kontonr:

2 INNHOLDSLISTE BAKGRUNN FASER MOT BOLIG OG ARBEID DIMENSJONERING AV BOLIGBEHOVET Hvor mange flyktninger kommer til Norge? Behov for gjennomgangsboliger Boligbehov pr. kommune BOLIGFORSYNING VED GJENNOMGANGSBOLIGER Tomt, regulering Teknisk infrastruktur Boligutforming Finansieringsmodeller Byggeprosess og kvalitet VEDLEGG BEREGNET BEHOV FOR GJENNOMGANGSBOLIGER I FYLKER OG KOMMUNER Side 2 av 21

3 BAKGRUNN Strømmen av flyktninger til Norge har økt så mye de siste månedene, at tidligere tallanslag ikke lenger er like relevante. I oktober kom det ca asylsøkere til Norge 1. Uke for uke øker antallet mennesker som søker opphold i Norge. Hvis en stor andel av de som kommer innvilges asyl, vil vi måtte bosette og sysselsette mange flere mennesker enn noen har forestilt seg tidligere. Dette notatet peker på løsninger for å bygge nye gjennomgangsboliger for å møte bosettingsbehovet som følger av innvilget opphold i Norge. Boligprodusentenes Forening ser at det nå er viktig å legge til rette for løsninger som på en rask og effektiv måte kan få flyktningene over i andre boliger enn asylmottak. Våre forslag kan føre til en reduksjon i kostnadene for å bygge nye gjennomgangsboliger på rundt 25 %. For en gitt bevilgning vil dette øke antall boliger med 33 %, og føre til at 33 % flere flyktninger med innvilget opphold kan flytte ut av de midlertidige og ofte kummerlige oppholdene de har i dag. Våre forslag er basert på tanker om en nasjonal innsats for å bosette flyktninger i Norge. 1. FASER MOT BOLIG OG ARBEID Veien mot egen bolig og arbeidsinntekt kan deles i tre faser som i tabell 1.1. Dette notatet omhandler fase nr. 2 og gjennomgangsboligen som skal tildeles flyktningene når de er innvilget asyl og skal bosettes i kommunene. Vi anbefaler at disse gjennomgangsboligene får et midlertidig regelverk med begrenset varighet. Boligene skal fylle det akutte behovet som har oppstått som følge av den store og økende tilstrømmingen til Norge. Notatet går ikke inn på hvilke løsninger som kan finnes ved tilpasning av eksisterende boliger, men behandler utelukkende hvordan nye boliger kan etableres. Tabell 1.1. Tredelt boligkarriere fra akuttbolig/asylmottak til permanent bolig. Fase Boligløsning Periode Ansvar Merknad 1 Akutt-mottak Høyfjellshotell Containerhus Brakkerigger 1 12 mnd Staten I påvente av å få avklart sak om varig opphold I påvente av å bli plassert i kommune 2 Gjennomgangsboliger Eksisterende boliger Nye boliger 1 5 år Kommunen 3 Permanente boliger Nye boliger eller eksisterende boligmasse Lang tidshorisont Personlig ansvar Bolig som anskaffes i boligmarkedet eller via ordinære virkemidler. Notatet omtaler verken fase 1 med akuttmottak som asylsøkerne skal bo i frem til avklaring om varig opphold, eller fase 3 med permanente boliger. Vi gjør også oppmerksom på funksjonshemmede, mindreårige og unge med omsorgsbehov har som ligger utenfor det vi omtaler i dette notatet. 1 Kilde: UDI, Side 3 av 21

4 Gjennomgangsboligen er den første varige boligen, som skal danne utgangspunkt for språkopplæring og overgang til samfunnsdeltagelse; sosialt og gjennom arbeid. Boligene må derfor være plassert slik at de fremmer integreringsprosessen. Boligene må ha kvaliteter som et hjem, og en gjennomtenkt ytre utforming i tråd med norsk boligtradisjon. Vi antar at botiden i gjennomgangsboligene vil variere fordi flyktningene vil ha ulike tidsløp på vei mot arbeid og etablering i det ordinære boligmarkedet. For noen vil botiden kunne være på et par år, mens andre vil måtte bo i gjennomgangsboligen i kanskje fem år eller mer. Vi peker også på at boligene bør være fleksible og gi mulighet for tilpasning til en situasjon med familiegjenforening. 2 DIMENSJONERING AV BOLIGBEHOVET I dag er det ingen som vet hvor mange gjennomgangsboliger det vil være nødvendig å bygge. Likevel er det behov for et best mulig kvalifisert planleggingsgrunnlag. 2.1 Hvor mange flyktninger kommer til Norge? Antall personer som søkte asyl i Norge har de siste årene ligget stabilt rundt knappe personer per måned, før vi fra august 2015 fikk en kraftig økning som vist i figur 2.1. Plantallene måtte følgelig oppjusteres. Anmodningen til kommunene om å bosette flyktninger ble økt fra til for flyktninger for 2016, og fra til for Samtidig ble det understreket at det er stor usikkerhet, og at tallet kan komme til å øke. Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen anslår ankomstene i 2016 til å ligge i intervallet til personer, med et punktanslag på asylsøkere. Regjeringen har lagt til grunn dette tallet i Prop. 1 S Tillegg Antall personer som søkte asyl i Norge per måned Figur 2.1. Antall asylsøkere per måned som søkte opphold i Norge i 2013, 2014 og 2015, kilde UDI ( Side 4 av 21

5 2.2 Behov for gjennomgangsboliger Boligprodusentene har sammen med Prognosesenteret gjort beregninger som viser behovet for gjennomgangsboliger basert på ulike scenarier for hvor mange som innvilges asyl og skal bosettes i kommunene, og hvor mange personer som vil dele hver bolig. Gjennomgangsboliger kan være både selvstendig boliger og delte boliger: selvstendig bolig; bolig som bebos av én enslig person, ett par eller én familie, og har kjøkken, stue/soverom, bad og wc innenfor boligens privatdel. delt bolig; bolig med flere private enheter 2. Dette kan for eksempel være en fireroms bolig hvor tre enslige personer har private soverom, men deler bad/wc, kjøkken og stue med de andre. Et annet eksempel kan være en "hybelløsning" hvor hver privat enhet har eget soverom og bad/wc, men deler kjøkken, stue m.m. med andre. Rundt 70 % av asylsøkerne er enslige menn. Det er ikke realistisk at alle som innvilges asyl skal få egen selvstendig bolig. De aller fleste enslige må forventes å bli plassert i delte boliger, hvor de har ett privat rom hver (soverom), og deler bad/wc og kjøkken/stue med andre. Det kan også tenkes løsninger hvor de disponerer eget bad/wc. Men kostnaden for hvert bad/wc anslås å være minst kr, så hvor mange enslige flyktninger som skal kunne disponere eget bad/wc vil i stor grad være et kostnadsmessig spørsmål. Med tanke på fleksibilitet og omgjøring til familieleiligheter, kan det også være en ulempe om hvert soverom har eget bad/wc. En 4-roms leilighet med tre soverom vil da inneholde tre bad/wc. Selvstendige boliger Delt bolig - bolig med flere private enheter Kjøkken/ stue/sov Bad/ WC Kjøkken/stue Bad/WC Soverom Privat enhet (soverom) Felles bad/wc Privat enhet (soverom) Felles kjøkken og stue/ oppholdsareal Privat enhet (soverom) Figur 2.2. Til venstre: eksempel på selvstendig boliger med egne boligfunksjoner (1-roms og 2-roms leiligheter). Til høyre: eksempel på delte boliger med flere private enheter og felles boligfunksjoner. (NB! Disse skissene illustrere ulike botilbud, og er ikke ment som forslag på gode planløsninger) Behovet for gjennomgangsboliger er beregnet med følgende antakelser: Privat enhet Privat enhet Privat enhet (soverom) (soverom) (soverom) Privat enhet (soverom) Privat enhet (soverom) Privat enhet (soverom) Felles kjøkken og stue/oppholdsareal Felles bad/wc Felles bad/wc Fem scenarier for antall personer som søker asyl i årene : - "Avtakende": fra flyktninger i 2015 til i 2020, - "Lavt": konstant flyktninger hvert år - "Middels": konstant flyktninger hvert år (tilsvarer regjeringens tallanslag for 2016) - "Høyt": konstant flyktninger hvert år - "Svært høyt": konstant flyktninger hvert år Andel som innvilges asyl: 80 % 2 Bolig med flere private enheter vil omfatte det Husbanken betegner som bofellesskap og bokollektiv, avhengig hvor mange funksjoner som deles med andre. I bofellesskap vil privatenheten være forholdsvis selvstendig, og kun enkelte boligfunksjoner vil ligge utenfor privatarealet. I bokollektiv vil det være mer begrenset privatareal, og de fleste boligfunksjonene utenom soverommet ligger utenfor boligens private areal. Side 5 av 21

6 Antall gjennomgangsboliger Årlig antall overføringsflyktninger: Fordeling av antall flyktninger på gruppene enslige flyktninger, par uten barn, familier (snitt 3,5 personer per familie). En viss andel av de som tildeles gjennomgangsbolig antas etter noen år å flytte over til permanent bolig (fase 3). Andelen er antatt som 0 % i år 1 og år 2, 2 % i år 3, 3 % i år 4, 4 % i år 5 osv. Andel som tildeles egen selvstendig bolig, og andel som må dele bolig med andre. Det antas at alle familier og par uten barn tildeles egen, selvstendig bolig, mens enslige flyktninger må dele bolig med to andre flyktninger. Det forutsettes at alle enslige flyktninger får eget soverom. Det er ikke tatt stilling til om de også skal disponere eget bad/wc Beregnet, årlig behov for gjennomgangsboliger med asylsøkere Alle får egen selvstendig bolig To enslige deler bolig Tre enslige deler bolig Figur 2.3. Beregnet behov for gjennomgangsboliger for mellomscenario med asylsøkere årlig. Antatt at alle familier og par uten barn disponerer egen, selvstendig bolig. Tabell 2.1. Beregnet antall personer som skal bosettes og netto behov for boliger til flyktninger som skal bosettes i kommunene Antall personer som skal bosettes Scenario Avtakende Lav Middels Høy Svært høy Netto behov for gjennomgangsboliger til flyktninger som skal bosettes i kommunene Scenario Avtakende Lav Middels Høy Svært høy Side 6 av 21

7 2.3 Boligbehov pr. kommune I våre beregninger av behovet for gjennomgangsboliger i hver enkelt kommune har vi basert oss på asylsøkere som er anslaget til regjeringen i Prop. 1 S Tillegg nr. 1 ( ) (økt antall asylankomster). Vi har antatt at 80 % innvilges opphold, og så fordelt flyktningene på kommunene ut fra samme relative fordeling per kommune som var gitt i IMDis plan for bosetting av flyktningen Vedlegg 1 viser beregnet behov for gjennomgangsboliger for hvert fylke og hver kommune, basert på dette anslaget om asylsøknader i Som et eksempel på hvordan dette et kan løses, viser tabell 2.1 behovet for gjennomgangsboliger i Nord-Odal kommune. I planen fra august, anmodet IMDi Nord-Odal å bosette 13 flyktninger i Med det nye anslaget om asylsøknader, må antall flyktninger som bosettes i Nord-Odal dobles til 26 flyktninger, og et tilhørende behov for ni gjennomgangsboliger i 2016 basert på forutsetningen om at tre enslige flyktninger deler bolig. Tabell 2.2 Netto behov for gjennomgangsboliger i Nord-Odal kommune for mellomscenario om asylsøkere hvert år. Kommune/fylke Nord-Odal Nord-Odal er en relativt liten kommune. Med scenarioet med asylsøkere må alle kommunene i gjennomsnitt ta i mot 64 flyktningen årlig og tilby 22 gjennomgangsboliger. Dersom alle kommunene bygget 9 ny gjennomgangsboliger hver i 2014, vil nærmere halvparten av flyktningenes være dekket. 3 BOLIGFORSYNING VED GJENNOMGANGSBOLIGER Gjennomgangsboliger skal sørge for fysiske rammer for individer som skal etablere et nytt liv i Norge. Boligbehovet er meget stort og voksende, og iverksetting av nybygging i et så stort omfang som behovet synes å tilsi, vil kreve bruk av egne virkemidler. Dagens regelverk og prosesser må utnyttes så langt det er mulig, samtidig som det må tilpasses krav til tempo i prosessene og volumet i det som skal bygges. Her gjennomgår vi prosessene for utvikling av nye boliger, peker på problemstillinger som må løses og spiller inn forslag og alternative løsninger. 3.1 Tomt, regulering Tilgang til tomt er en første forutsetning for etablering av nye boliger. Med utgangspunkt i fastsatte måltall for etablering av gjennomgangsboliger, vil kommunene kunne gjøre tilpasninger i arealdelen i kommuneplan for å sikre tilstrekkelig grunn med egnet beliggenhet for gjennomgangsboliger. For kommuner som ikke selv har tilstrekkelig tomteland vil planlegging av boligberedskap måtte skje i samarbeid med private grunneiere. Gjennomgangsboliger som nybygg bør plasseres sentralt eller med tilgang til kollektivtransport slik at plassering av boligene ikke blir en hemsko for integreringsarbeidet. Noen viktige hensyn ved vurdering av lokalisering av gjennomgangsboliger: omdisponering av formål for tomter uten planer for utbygging 3 Side 7 av 21

8 tilgjengelighet til kollektiv transport tilgjengelighet til offentlig tjenestetilbud tilgjengelighet til sosial infrastruktur tilgjengelig teknisk infrastruktur behov for særlige dispensasjoner i forhold til bestemmelser i plan (eks.: støysoner, parkeringskrav, universell utforming) Det bør fastsettes måltall for bygging av gjennomgangsboliger i norske kommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør treffe tiltak som sikrer at kommunene snarest iverksetter gjennomgang av eksisterende arealplaner for å finne plass til gjennomgangsboliger basert på nasjonale måltall for bosetting i kommunene Samordning av statlige og regionale myndigheter I den grad nye løsninger for utbygging av gjennomgangsboliger krever avklaringer hos sektormyndigheter, bør det pekes ut en egen funksjon hos fylkesmannen som får ansvar for å sørge for slike avklaringer. Dette vil kunne skje som en utvidelse av den praksisen som er etablert som forsøksordning ved 12 fylkesmannsembeter. Det bør pekes ut en egen funksjon ved fylkesmannsembetene som samordner statlige og regionale myndigheters svar i planspørsmål vedrørende utbygging av gjennomgangsboliger. Se også anbefaling under om et statlig regionalt bosettingskontor. Bruk av eksisterende boliger og etablering av nye boliger som gjennomgangsboliger vil reise en rekke saksbehandlingsspørsmål i hver kommune. Kommunene har i liten grad apparat for å håndtere disse spørsmålene, men vil måtte flyttes ressursbruk fra ordinære saksbehandling til håndtering av spørsmål om bosetting. Boligprodusentenes Forening mottar signaler om at initiativ til å etablere nye boliger for bosetting ikke får tilstrekkelig behandling eller nødvendig respons i flere kommuner. Vi vil anta at dette er et allment problem, og vil kunne representere en betydelig barriere for tilstrekkelig rask oppbygging av ønskete boligløsninger. Det bør vurderes om et statlig regionalt bosettingskontor vil kunne bidra til å avlaste kommunene ved å standardisere og effektivisere nødvendig saksbehandling knyttet til etablering av gjennomgangsboliger. Spørsmål om plassering av gjennomgangsboliger, støysoner og omgjøring av formål kan være tema som håndteres av et slikt kontor. Et bosettingskontor kan også ha oppgaver i forbindelse med registrering og tilpasning av eksisterende boliger Tilpasning av planer bruk av dispensasjon og mindre endringer Dispensasjon kan brukes ved endring av planformål, eventuelt underformål. Dispensasjon har vært benyttet til slike formål tidligere: I 2004, ref. 03/ gikk det brev til landets kommuner og fylkesmenn fra Bolig- og bygningsavdelingen i Kommunaldepartementet om dispensasjon fra planformål for å bruke eksisterende bygninger og arealer til asylmottak. Brevet var en instruks til kommuner og fylkesmenn i dispensasjonsbehandlingen. I brevet ble Side 8 av 21

9 det lagt vekt på at Norge har internasjonale forpliktelser til å ta imot asylsøkere, og at dette dermed skulle tillegges særlig vekt som "særlig grunner" (datidens lovformulering) når kommunene skulle vurdere dispensasjonssøknader. Dette bør være enda tydeligere med gjeldende formulering om at statlige og regionale mål og rammer skal tillegges særlig vekt. Dispensasjon kan behandles administrativt i kommunene, avhengig av de enkelte kommuners delegasjonsreglement, og er ikke bundet av rammen for "mindre vesentlig endring" av plan. Dispensasjoner kan altså gå lenger enn slike planendringer. Det finnes også mulighet for mindre vesentlig planendring i 12-14, der det heter at kommunestyret kan delegere denne myndigheten. Dette betyr at myndigheten kan delegeres til administrasjonen. Endringen er likevel begrenset til "mindre vesentlig", og det må sees i forhold til det gjeldende planformålet. Endringen krever også en viss prosess med medvirkning fra berørte myndigheter, eiere og festere. Muligheten til mindre endringer av planer er for øvrig foreslått gjort lettere i det lovforslaget som nå er på høring med frist 15. november. Også dispensasjonsbehandlingen foreslås forenklet. Forslagene krever imidlertid behandling av Stortinget. Oppsummert vil derfor dispensasjoner være det mest effektive virkemidlet. Dispensasjoner behandles etter søknad, og behandlingstiden er maksimalt 12 uker, men kommunene har naturligvis mulighet til å prioritere slike saker til en raskere behandling. Boligprodusentene tilrår at det snarest fremmes en lovendring slik at foreslåtte endringer om dispensasjon PBL 19-1 og 19-2 og mindre endringer PBL kan fremmes for stortinget som en hastesak uavhengig av det øvrige lovforslaget om forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven. 3.2 Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur kan kort oppsummeres som behov for vannforsyning og avløp, tilstrekkelig adkomst og tilknytning til el-nettet Vann og avløp Det må tilrettelegges for vann og avløp for ny bebyggelse. For tilfeller hvor det er begrensninger i kapasitet i kommunalt nett, enten for vannforsyning eller for avløp, må det finnes nye løsninger. Det kan være aktuelt å etablere lukkede septikanlegg som krever tømming, når forholdene ikke ligger til rette for tilknytning til avløpsnettet. Begrensninger i lokalt renseanlegg kan føre til behov for transport av septik til nærliggende anlegge som har tilgjengelig rensekapasitet. Der det må opparbeides nye ledningsstrekk bør det vurderes om dette kan skje ved bruk av grunne isolert grøfter, eller såkalt lett kommunalteknikk. Dette vil kunne være i konflikt med kommunale reglement for bygging av ledningsnett. Der utbygging skal skje i områder med spredt bosetting kan det være aktuelt å installere mindre avløpsanlegg som forutsetter utslipp av avløpsvann. Side 9 av 21

10 Det bør vurderes å utarbeide nasjonale anvisninger for bygging av ledninger basert på grunne og isolerte grøfter (lett kommunalteknikk). Slike løsninger bør kunne brukes selv om de ikke samsvarer med kommunale tekniske reglement for opparbeiding av VA-anlegg. I tilfeller hvor det mangler kommunal vannforsyning, og alternative vannkilder må utnyttes, bør det vurderes løsninger for lokal vannforsyning og om forskrift om vannforsyning og drikkevann skal gjelde fullt ut. Finansieringstiltak for å opparbeide løsninger for vann og avløp må være del av finansieringspakken for gjennomgangsboliger Anlegg for el-kraft Anlegg for strømforsyning og standard for elektriske anlegg styres i dag av standarder utgitt av Norsk Elektroteknisk Komite (NEK). Det bør foretas en gjennomgang av hvilke standardnivå for elektriske anlegg som skal gjelde for gjennomgangsboliger. Blant de spørsmålene som bør vurderes er også spørsmål om abonnement og målere for avregning av forbruk, og krav om tilkobling til ekom. Bygging av gjennomgangsboliger bør heller ikke belastes kostnader for utbygging av nettet for fremtidige behov Veianlegg og parkering Ved behov for opparbeiding av ny vei bør dette kunne skje etter forenklede standarder. Det bør tilrettelegges for adkomst til gjennomgangsboliger med bil, et minimum av biloppstillingsplasser bør være tilgjengelig. Det bør tilrettelegges for felles bodareal for barnevogner, sykler osv. Plankrav til lading av el-bil vil være blant planbestemmelser som det bør gis unntak fra. 3.3 Boligutforming En gjennomgangsbolig skal gi tilstrekkelige fysiske rammer for trening og overgang til livet i det norske samfunnet. Dette vil være individuelt arbeid som den enkelte må utføre. Boligen skal ikke gi begrensninger for dette arbeidet, men bidra til at den enkelt lykkes med språk, sosialt liv og etablering av egen arbeidsinntekt. I dette ligger det som et minimum at grunnleggende krav til helse og sikkerhet for den enkelte må ivaretas Boligspesifikasjon for gjennomgangsboliger For å kunne gjøre rasjonelle innkjøp av gjennomgangsboliger, vil det være nødvendig med en spesifikasjon som definerer de ytelsene som skal leveres. Så langt tyder behovet på at mange ulike ressurser må mobiliseres for å kunne etablere det nødvendige antallet gjennomgangsboliger. Boligkonseptene må kunne bygges med alle de normale byggemetodene, som plassbygget, ved elementer eller bygges ved hjelp av moduler. Det bør utarbeides en nasjonal kravspesifikasjon som grunnlag for standardiserte leveranser fra ulike aktører. Side 10 av 21

11 Det bør utarbeides en nasjonal kravspesifikasjon for gjennomgangsboliger. Det bør utarbeides et standard boligprogram av ulike leiligheter og kombinasjoner som kan varieres og gi tilstrekkelig mulighet for fleksibilitet og omgjøring av boligenheter fra mindre til større enheter. Boligprogrammet bør vise hvordan boligene kan tilpasses når behovet er lite og med plass til å bygge i en etasje, eller når gjennomgangsboliger må bygges i flere etasjer og konsentrert på mindre areal. Det bør utarbeides en felles løsningsspesifikasjon/boligprogram basert på Statens kravspesifikasjon som viser hvordan et standardisert boligkonsept kan tilpasses tilgjengelig byggetomt, hvordan boligløsninger kan tilpasses en mulig framtidig situasjon med familiegjenforening, og hvordan boligene kan tilpasses omgivelsene gjennom varierte arkitektoniske uttrykk. Det bør etableres en arbeidsgruppe sammensatt av ulike aktører som vurderer disse momentene Teknisk standard Som del av en boligspesifikasjon bør det fastlegges et nivå for tekniske ytelser. Det bør vektlegges tekniske løsninger som er robuste og som gir et minimalt behov for tilsyn og service. Under peker vi på noen av de viktigste kravene i teknisk forskrift som bør gjennomgås for å klarlegge om det skal gis unntak fra regelverket for gjennomgangsboliger. Vi viser samtidig til Sverige som har en lovhjemmel til å fravike bygningsloven i spesielle tilfeller i en overgangs periode på 15 år. krav til universell utforming og tilgjengelighet; TEK10 krever at alle oppholdsrom i bolig skal ha snusirkel for rullestol med diameter minimum 1,50 m. Ved å redusere kravet til 1,30 vil dette gi fullgod tilgang for de fleste rullestoler 4, og tilsvare kravet i Sverige. Det bør vurderes om de minste gjennomgangsboligene helt skal kunne gis unntak fra krav om rullestolstilpasning. Gevinsten vil være særlig stor for små boenheter hvor areal kan omfordeles til fordel for oppholdsrom. krav til energiforsyning; TEK10 krever at nye boliger skal kunne varmes opp med annet enn bare direktevirkende elektrisitet (panelovner og varmekabler). I praksis må boligene derfor ha varmepumper og vannbåren varme, alternativt kan vedovn velges i småhus. Elektrisk oppvarming er den klart rimeligste løsningen, men vil kreve unntak fra reglene. Vannbåren varme vil være et vesentlig fordyrende kostnadselement. krav til balansert ventilasjon med varmegjenvinning; TEK10 stiller strenge krav til varmetapstall og oppvarmingsbehov. For å tilfredsstille disse kravene må nye boliger i praksis ha balansert ventilasjon med varmegjenvinning, alternativt en avtrekksvarmepumpe som utnytter varmen i avtrekksluften. Balansert ventilasjon stiller krav til brukerkompetanse, vedlikehold og ettersyn, samtidig som kanalføringen stjeler plass. Ventilasjon ved bruk av avtrekksvifter på bad og kjøkken vil tilsvare dagens tekniske løsninger i svært mange hjem. Lemping av energikravene slik at det kan benyttes avtrekksventilasjon uten varmegjenvinning vil gi betydelig kostnadsreduksjon. Viftene i avtrekksanlegget vil uansett sikre at nødvendig friskluft tilføres boligene. krav til lydisolasjon; for krav til lydisolasjon henviser TEK10 til lydkravene i standarden NS Spesielt for bjelkelagene/etasjeskillerne vil lydkravene være en utfordring. For å tilfredsstille kravene må etasjeskillerne utføres med tyngre konstruksjoner og nedforet himling. Lydkrav mellom bolig og svalgang vil også være en utfordring kostnadsmessige. Lemping av kravene bør derfor vurderes. krav til bod; TEK10 krever at boenhet skal ha innvendig bod på minimum 3 m 2 BRA og "sportsbod" på minimum 5 m 2 BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. For 1-roms leiligheter kan 4 %20Boligprodusentenes%20vurdering%20av%20KMDs%20forenklingsforslag.pdf Side 11 av 21

12 bodarealet halveres. Et begrenset oppbevaringsbehov bør kunne ivaretas ved fellesløsninger utenom boligarealet. Lemping eller unntak fra bodkravet må derfor vurderes, ellers vil arealbruken øke vesentlig. krav til dagslys; TEK10 gir føringer om soverom skal være minst 7 m 2 og ha luftevindu, og at kjøkken, stue og soverom alle skal ha masse dagslys. For gjennomgangsboliger vil disse kravene kunne hindre bruk av sovealkover og effektiv planløsning og arealutnyttelse. Det må understrekes at lemping eller unntak fra disse kravene ikke gjelder "hoved-oppholdsrommet" i private enheten, men kun der den private enheten består av flere boligfunksjoner. våtrom: Våtrom er kompliserte rom som innebærer at mange fag er involvert. TEK10 stiller rigide krav om fallbygging til sluk. Ved bruk av dusjkabinett bør det vurderes å gi unntak fra krav om fall. Videre forutsetter vi at bad kan utføres med enkel standard, med åpne vannledninger (ikke skjult i vegg), med belegg på golv (ikke fliser) og uten varme i golvet. Trygghet og sikkerhet Krav til konstruksjonssikkerhet og brannsikkerhet skal fullt ut ivaretas for gjennomgangsboliger. Brannsikkerhet og personsikkerheten bør kunne løses ved gode anerkjente løsninger, med vekt på passive branntiltak, og varsling av beboere og gode rømningsmuligheter. Enkel bruk Moderne boliger er blitt kompliserte å betjene. Spesielt gjelder dette balansert ventilasjon som krever korrekt temperaturinnstilling, jevnlig skifte av luftfilter og ettersyn av vifter og drivremmer. Det samme gjelder løsninger med varmepumper og vannbåren varme. Erfaring viser at oppfølgingen av tekniske installasjoner er dårligere i utleieboliger enn i selveierboliger, og mange etterlyser enklere drift og vedlikehold. Vi antar at disse tekniske utfordringene er vel så store i gjennomgangsboliger for flyktninger som i boliger som eies eller leies av nordmenn. Uansett bør bruksanvisninger og instruksjoner om vedlikehold foreligge på engelsk i tillegg til norsk, og kanskje også på de mest utbredte språkene i flyktningenes hjemland (Afghanistan, Syria m.m)? Det bør foretas en gjennomgang av teknisk forskrift for å definere hvilke regler som ikke er vesentlige for gjennomgangsboligenes formål og som det derfor bør gis unntak fra Fellesfunksjoner Fellesfunksjoner bør vurderes for gjennomgangsboliger. Behovet for disse vil variere avhengig av størrelsen på boligkomplekset. For de mindre boliganleggene bør det uansett vurderes utvendig bod for sykler, barnevogn og liknende. Der det er mange boligenheter bør det ut over dette vurderes fellesareal som kan brukes til opplæring forsamling og ev. fellesvaskeri med tørkemulighet. Fellesareal vil kunne kompensere for små private soner, og bør vurderes avhengig av størrelsen på boligkomplekset. Lagring og bodareal bør kunne opparbeides som fellesløsninger utenom boligarealet. Side 12 av 21

13 3.4 Finansieringsmodeller For å bygge tilstrekkelig antall gjennomgangsboliger i kommunene er det viktig at man har avklart hvordan disse finansieres, bygges, driftes og forvaltes. Eierskap er et annet viktig moment. Eiere av gjennomgangsboligene kan være staten, kommunene, boligbyggerlag eller private investorer. Uavhengig av hvem som eier boligene er det viktig at finansieringsmodellene er forutsigbare og transparente. Det må være langsiktige leieavtaler, minst 5 år aller helst 10 år. I forbindelse med utbygging av gjennomgangsboliger bør en sikre at utbyggingsavtaler ikke brukes til andre formål enn å finansiere nødvendig adkomst, vann og avløp når private interesser står for utbyggingen. Det må utarbeides "fast track for offentlig anskaffelsesregler for gjennomgangsboliger. Det må lages gode regler som sikrer at gode gjennomgangsboliger blir bygget så raskt som mulig Husbanken tilskudd til gjennomgangsboliger Boligprodusentene mener at gjennomgangsboligene bør finansieres gjennom Husbanken. Regjeringen foreslår en engangsøkning av bevilgningen til tilskudd til utleieboliger i 2016 med 95 millioner kroner sammenlignet med det opprinnelige budsjettforslaget. Det betyr at tilsagnsrammen i 2016 økes med 211 millioner kroner, til 1 044,9 millioner kroner. Husbanken kan dermed gi tilsagn om tilskudd til om lag utleieboliger i 2016, en økning på 350 boliger sammenlignet med det opprinnelige budsjettforslaget. Dette betyr at hver bolig kan få en støtte på ca kr ,-. Dagens praksis fra Husbanken er at tilskuddet kan ikke overstige 40 % av godkjente prosjektkostnader. Slik vi foreslår utbygging av gjennomgangsboliger bør disse kunne bygges på en måte som gir vesentlig flere boligenheter enn etter dagens regelverk. For å utnytte tilskuddsrammen best mulig har Husbanken innført søknadsfrister. For 2015 er det følgende søknadsfrister: 1. april og 13. november. Boligprodusentene mener at det må kunne søkes løpende om tilskudd. Tilskudd fra Husbanken bør baseres på endrede regler i tråd med det som er foreslått i notatet. Søknader bør løpende tas til behandling innen de rammene som følger av de statlige rammene. 3.5 Byggeprosess og kvalitet Standardisering Et bærende element i tilrettelegging for en kostnadseffektiv utbygging av gjennomgangsboliger er standardisering. Dette innebærer bruk av programmer og systemer som reduserer feilmulighet og samtidig ivaretar ønsket grad av variasjon i boligutforming og i boligenes uttrykk. De sentrale virkemidlene som bør standardiseres er: spesifikasjon av teknisk standard for bolig tilpasset nasjonale mål om å oppnå bosetting og integrering spesifikasjon av teknisk standard for forenklede VA-anlegg boligprogram som viser boenheter, kombinasjoner av disse og hvordan fleksibilitet kan oppnås ved å endre boenheter slik at mindre enheter for enslige kan gjøres om til familieboliger. Side 13 av 21

14 standardiserte boligkonsepter som kan bygges ved bruk av ulike byggemetoder: plassbygget, som elementbyggeri eller bygget ved hjelp av moduler regelverk for transportbredder på vei bør vurderes med tanke på effektiv transport av elementer og moduler. Vi viser til tidligere drøftelser med Samferdselsdepartementet Kapasitet i norsk byggenæring Uavhengig av hvilke scenarier som vil utvikles de nærmeste årene vil bosettingsbehovet skape et stort behov for ny boligbygging. Standardisering av gjennomgangsboligene, slik det er skissert over, vil være et vesentlig element for å klare å tilføre tilveksten til boligforsyningen som gjennomgangsboligene representerer Saksbehandling og byggetid Vi ser allerede i dag at tidsfaktoren i saksbehandling og etablering av boligløsninger har stor betydning for de som skal bosettes og for samfunnets omkostninger. Fremgangsmåter som kan fremskynde prosessen frem til språkferdigheter og arbeid vil være av meget stor betydning. Etablering av gjennomgangsboliger er et ledd på vei til arbeid og egen bolig. Derfor er det også av stor betydning at den tiden som går med frem til gjennomgangsboliger kan tas i bruk gjøres så kort som mulig. Effektiv saksbehandling av planer og nødvendige tillatelser kan fremmes etter to prinsipper. For begge prinsippene skal boligene tilfredsstille den nasjonale spesifikasjonen som definerer boligens standard: Kommunene får adgang til å foreta skjønnsmessige tilpasninger i nødvendig grad, og styrer etter nasjonalt mål om etablering av gjennomgangsboliger i et definert omfang, og innen gitte økonomiske rammer. Staten trer inn som avlaster for kommunene og en sterk koordinator, som i samråd med kommunene sørger for nødvendig utbygging av gjennomgangsboliger. Det er svært om å gjøre at usikkerhet i det offentlige apparatet ikke lammer nødvendige forberedelse for utbygging av gjennomgangsboliger. Side 14 av 21

15 VEDLEGG BEREGNET BEHOV FOR GJENNOMGANGSBOLIGER I FYLKER OG KOMMUNER Beregnet behov for gjennomgangsboliger i landets kommuner i 2016 for mellomscenario med asylsøknader Tabell V.1. Fylkesfordeling. Antall personer som skal bosettes og netto behov for gjennomgangsboliger i 2016 for mellomscenario med asylsøknader, 80 % innvilges opphold og tre enslige flyktninger deler bolig Kommune/fylke Personer Netto Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Tabell V.2. Kommunefordeling. Antall personer som skal bosettes og netto behov for gjennomgangsboliger i 2016 for mellomscenario med asylsøknader, 80 % innvilges opphold og tre enslige flyktninger deler bolig Kommune/fylke Personer Netto 0101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog 20 7 Kommune/fylke Personer Netto 0122 Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler 20 7 Side 15 av 21

16 Kommune/fylke Personer Netto 0138 Hobøl 20 7 Østfold Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal 22 7 Akershus Oslo Oslo Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal 26 9 Kommune/fylke Personer Netto 0432 Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os 26 9 Hedmark Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang 26 9 Oppland Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol 26 9 Side 16 av 21

17 Kommune/fylke Personer Netto 0618 Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal 20 7 Buskerud Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Vestfold Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø (Telemark) Sauherad Tinn Hjartdal 28 9 Kommune/fylke Personer Netto 0828 Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje 20 7 Telemark Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Aust-Agder Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal 20 7 Vest-Agder Eigersund Sandnes Stavanger Side 17 av 21

18 Kommune/fylke Personer Netto 1106 Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Rogaland Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Kommune/fylke Personer Netto 1243 Os (Hordaland) Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden 28 9 Hordaland Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Side 18 av 21

19 Kommune/fylke Personer Netto Sogn og Fjordane Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure 28 9 Møre og Romsdal Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Kommune/fylke Personer Netto 1620 Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal 28 9 Sør-Trøndelag Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Side 19 av 21

20 Kommune/fylke Personer Netto 1751 Nærøy Leka Inderøy Nord-Trøndelag Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Kommune/fylke Personer Netto 1866 Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes Nordland Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Side 20 av 21

21 Kommune/fylke Personer Netto 2020 Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Deatnu-Tana Unjargga- Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Finnmark Totalt Side 21 av 21