Tøff vei hjem. portrett. 60 pluss TENKER FORTSATT PÅ VASSDALEN. aktuelt DEN STORE PILOTDRØMMEN. teknikk og viten FRA MUSKETT TIL TERROR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tøff vei hjem. portrett. 60 pluss TENKER FORTSATT PÅ VASSDALEN. aktuelt DEN STORE PILOTDRØMMEN. teknikk og viten FRA MUSKETT TIL TERROR"

Transkript

1 OKTOBER 25. ÅRGANG portrett Tomas Colin Archer 60 pluss TENKER FORTSATT PÅ VASSDALEN aktuelt DEN STORE PILOTDRØMMEN teknikk og viten FRA MUSKETT TIL TERROR Tøff vei hjem 330-skvadronen har rundt tusen redningsoppdrag i året. Ikke alle er like lette å takle.

2 innhold FOTO: PER THRANA 18 Krig gjennom fire generasjoner TEKNIKK OG VITEN: Musketter, linjer og kolonner kjennetegnet slaget på Langnes i Nesten 200 år senere er soldater fortsatt inspirert av denne epoken, men det meste er forandret. Colin Archer flyr videre PORTRETT: Det var en skutesnekker som gjorde familienavnet Colin Archer berømt. Etter en flykrasj valgte oldebarnet Tomas å satse på Luftforsvaret. Nå er han ny sjef på Jåttå. 36 FOTO: KRISTIAN HÆGELAND På en skikkelig snurr KULTUR: For ti år siden ble den første utgaven av Norsk Militær Tattoo arrangert i Oslo Spektrum. Se vår fotoreportasje fra jubileumsoppvisningen. 48 FOTO: DANIEL SANNUM LAUTEN 2 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2004

3 øvrige saker De kaller seg ikke helter HOVEDSAK: Redningsmann Ingve Horgen og resten av 330-skvadronen blir ofte omtalt som helter. Det er de lei av. Christines harde eksamen SPORT: Hun vet det står om marginer, befalsskoleelev Christine Buch, der hun spurter mot mål i militært NM i Holmenkollen. Består hun eksamen i orientering? Hun sa ja! FORUMMIKS: Elin Røhne gikk inn i helikopteret som Morten Grønlies kjæreste. Da turen var over, hadde hun takket ja til å gifte seg. FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: JON ERIK FJELLDAL/GSV AKTUELT 10 PILOTDRØMMEN: Helt i skyene 14 MILITÆR PR: Skyter ikke budbringeren 16 JOBBEN MIN: Fridthjof i farta TEKNIKK OG VITEN 23 NOTERT UTENRIKS 32 TORTUR: Dansk torturkrise 35 NOTERT MENINGER 9 REDAKSJONELL KOMMENTAR: Politi og soldater side om side 15 SETT FRA MYNTGATA: Mot normalt. Av statsråd Kristin Krohn Devold 35 UTENRIKSKOMMENTAR: Tsjetsjenia den glemte krigen. Av oberstløytnant Terje Torsteinson, sjef for mediegruppen ved Forsvarets stabsskole 40 INNLEGG 41 TMO-KOMMENTAR: Verneplikten lenge leve? Av landstillitsvalgt Stian Jenssen 42 KRONIKK: Finnmark utfordringenes land. Av Ivan Kristoffersen 51 SPRÅKKOMMENTAR: Sier bilder mer enn tusen ord? Av førsteamanuensis Berit von der Lippe SPORT 46 NOTERT OG RESULTATER KULTUR 50 FORSVARSHISTORIE: Vel blåst! OMTALER OG NOTERT FASTE SPALTER 4 NOTERT 5 FIRE KJAPPE 9 FOR 20 OG 50 ÅR SIDEN ÆRLIG TALT 17 SLIK BRUKER DU...: Primusen 52 KRYSSORD PLUSS: Brigadesjef under Vassdalen-ulykka, Arne Pran 56 NYTT OM NAVN MINIPORTRETT: Ny generalinspektør for Luftforsvaret, generalmajor Stein Erik Nodeland 57 PÅ MENYEN: Gastronomisk krasjlanding 58 MÅNEDENS PIGGVAR: Hvor er underbuksa mi!? 59 HODEBRY: Holdt! Hvem der? Det spørs 60 STEMNING: Mens vi venter på tur FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

4 notert Nye kredittkort Forsvaret har inngått avtale med Nordea om Visa-kredittkort. Det nye kortet skal, ifølge merkantil avdeling i Forsvarets logistikkorganisasjon, ha svært gunstige forsikringsvilkår og en del ekstra tjenester som vil komme forsvarspersonell til gode. (es) FOTO: TRYM OUST SONSTAD Dømt etter dødsulykke Nord-Troms tingrett har dømt en løytnant (26), som var øvingsleder da en soldat druknet i Balsfjord i fjor sommer, til 60 dagers betinget fengsel for grov uforstand i tjenesten. Han må i tillegg betale kroner til den omkomnes foreldre. Dommen er anket. En medtiltalt fenrik ble frifunnet. (tl) Avlyser våpenbytte Norge og Nederland skulle utveksle luftvernsystemet Nasams mot selvgående artillerikanoner, men Norge har avlyst avtalen på grunn av pengemangel. Ifølge Dagbladet koster kanselleringen Nederland minst 840 millioner kroner. (es) Rekorddyr katastrofeøvelse Øvelse Barents Rescue, som skal gå av stabelen neste høst, vil bli den største og dyreste katastrofeøvelsen som noen gang er gjennomført i Norge, melder ANB. Rundt 1500 personer fra inntil 15 land skal delta i øvelsen, som vil koste 40 millioner kroner. (es) Positive vernepliktige Landssekretariatet for Tillitsmannsordningen er positivt overrasket over det foreløpige resultatet etter en spørreundersøkelse blant nyinnrykkede soldater i Troms. Over 80 prosent tror de vil trives i Forsvaret, og mellom 80 og 90 prosent tror de vil få stort utbytte av tjenesten. (es) Jenter vil ha sesjonsdag 70 prosent av jentene mellom 18 og 20 år synes sesjon for begge kjønn er en god idé. 46,2 prosent sier de ville møtt opp ved en innkalling, og omtrent 40 prosent sier de kanskje vil gjennomføre førstegangstjeneste. Alt ifølge en undersøkelse Interfact og Forsvarets mediesenter har gjennomført for Vernepliktsverket. (es) SAMMEN. Asbjørn Fargel-Hansen (fra v.), Stian Jenssen, Johan Rindevall og Henrik Husu, soldattillitsvalgte på nasjonalt plan, utvekslet informasjon under den nordiske konferansen om verneplikt i Tønsberg. Verneplikten en vits? Har du hørt historien om nordmannen, svensken, dansken og finnen som skulle svare på om Norden trenger verneplikt? Nettopp dette var blant spørsmålene under den nordiske konferansen om verneplikt i Tønsberg i månedsskiftet august/september. Ja, vi trenger verneplikt, svarte nordmannen Stian Jenssen (26), svensken Johan Rindevall (21) og finnen Henrik Husu (20), alle landstillitsvalgte i hver sine land. De begrunnet svarene sine med behov for rekruttering og forholdet Kystvakta investerer stort I januar vil nybygde KV Harstad seile i norske farvann. Skipet, som er på størrelse med dagens Nordkapp-klasse, er spesialdesignet for å bidra til oljevernberedskapen, og har spesialutstyr for redningsaksjoner for havarerte undervannsbåter, ifølge Forsvarsnett. I tillegg planlegger kystvakta å få bygget nye fartøyer til indre kystvakt. Og etter fem år med sviktende radarsystemer på de helikopterbærende skipene kommer oppgraderingen. Før jul neste år skal radarutstyr som gjør at helikopteret kan brukes på alle skipene, døgnet rundt, være installert. Fram til da vil vi fly med begrensinger for tre av de fire helikopterbærende fartøyene, sier sjefen for kystvakta, flaggkommandør Geir Osen, til Fiskeribladet. (es) mellom Forsvaret og samfunnet for øvrig. Mens dansken bare sukket. Vernepliktsrådet i Danmark er, som det danske folket, splittet i dette spørsmålet, sa Asbjørn Fargel- Hansen (23), mens svensken, nordmannen og særlig finnen framholdt at verneplikten har støtte i deres hjemland. Debatten om vernepliktens framtid kom på banen etter at Sverre Diesen, assisterende departementsråd og generalløytnant, talte om temaet. I hvilket av landene er det best å gjøre førstegangstjeneste? Den nordiske kvartetten så på hverandre. Som finne må jeg si Finland, svarte Husu. I de tusen sjøers land avtjener hele 80 prosent av alle menn sin verneplikt en mer enn dobbelt så stor andel som i de andre nordiske landene. Derfor er vårt system det mest rettferdige, hevdet finnen. Men da tok nordmannen til motmæle. Finland er nemlig Nordens versting når det gjelder å kompensere soldatene sine økonomisk. Blir førstegangstjenesten mer rettferdig fordi den rammer flere? Rettferdigheten bør ikke bestemmes av hvor mange som er inne, men av kompensasjonen soldatene får for ofret de gjør, mente Jenssen. TRYM OUST SONSTAD Henlegger ulykke Statsadvokaten for Troms og Finnmark har henlagt fallulykka ved garnisonen i Sør-Varanger i fjor høst, der en soldat omkom da han skled ned ei fjellskråning på øvelse. Soldaten skulle i mørket gå mellom en vaktpost og teltet, og måtte da krysse det farlige området. En sersjant, som også var lagfører, var sammen med flere offiserer i søkelyset for å ha utvist grov uforstand i tjenesten, men ifølge statsadvokat Stig Ole Haug er man ikke i stand til å påvise straffbare forhold under øvelsen på Jarfjordfjellet. Det avgjørende spørsmålet er om det ble utvist grov uaktsomhet av befalet som hadde ansvaret for soldatene. Henleggelsen er helt i tråd med hva politiet i Kirkenes og krigsadvokaten innstilte, men den er anket av den omkomnes familie. (tl) 4 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2004

5 notert FOTO: ERIK SKJERVE Sikorsky vil kle av staten ordentlig Helikopterprodusenten Sikorsky har klaget Norge inn for ESA. Norge vil kjøpe ti redningshelikoptre av typen NH90 fra NH Industries, men konkurrenten Sikorsky har klaget saken inn for EØS-avtalens overvåkingsorgan fordi de mener Norge er forpliktet til å gjennomføre en offentlig anbudsrunde. Ifølge Avisa Nordland er Sikorsky i ferd med å tape denne saken. Derfor saksøker Sikorskys norske agent, Aircontactgruppen, staten for bevisst brudd på regelverket. Får de medhold kan det koste staten over en milliard kroner. Vi har et ønske om å kle av staten ordentlig i denne saken, sier Aircontactgruppens advokat Jan Magne Langseth. (es) NYHETSBILDET FOTO: MARIANN DYBDAHL/FMS FIRE KJAPPE Navn: Didrik Coucheron Stilling: Leder for Befalets Fellesorganisasjon (BFO) Hva jobber du med nå? Vi har akkurat avsluttet en sak hvor Statens lønnsutvalg har gitt ansatte medhold på viktige prinsipielle punkter. Her har både BFO og Norges Offisersforbund vært tungt inne. ARKIVFOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS Befalskvinner savner handling Vi trenger kvinner, sa forsvarssjef Sigurd Frisvold til Nettverk for kvinnelig befal (NKvB) i Bergen og Kvinnelig Nettverk Hordaland Politidistrikt under foreningenes temadag. Både kvinnene og forsvarssjefen omtalte forsvarsledelsen som «Gutteklubben Grei», og var skjønt enige om behovet for kvinner i lederstillinger. I dag består offiserskorpset av syv prosent kvinner, noe generalen er langt fra fornøyd med. Å få flere kvinner i Forsvaret er et mål. Ikke bare fordi det er et politisk ønske, men fordi vi trenger det, sa Frisvold. Jeg synes jeg alltid hører det samme, men savner handling. Forsvarssjefen bør blant annet pålegge styrkeprodusentene å headhunte kvinner inn i viktige lederstillinger, sa lederen for NKvB i Bergen, kapteinløytnant Kristin Liset (bildet), etter sjefens foredrag. (es) TERRORSTADEN. Soldater fra Heimevernets spesialavdeling 016 rappellerer ned en bygning i Lutvann leir i Oslo under øvelse Kristiania den største antiterrorøvelsen i Norge noensinne. Omkring 5000 personer fra blant annet Forsvaret, politiet og sivilforsvaret deltok. Hva var de viktige prinsippene? Staten foreslo å kunne sette av pengepotter uten at begge parter var enige om dette på forhånd. Det ville i så fall stride med hovedtariffavtalen. I tillegg ble det foreslått et nytt lønnssystem i Forsvaret uten at organisasjonene fikk innsyn eller være med på drøftinger. Dette er høyst irregulært. Hvorfor var dette en viktig seier? De forslagene staten kom med truet den frie forhandlingsretten og utfordret lønnssystemet på en svært uheldig måte. Hvordan takler du arbeidspresset i omstillingen? Når det går en kule varmt, gjentar jeg et lite mantra for meg selv: Gi meg slik sinnsro at jeg formår å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen. ERIK SKJERVE FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

6 notert Siste øvelse unnagjort Telemark bataljon og Nederlands 43. mekaniserte brigade hadde nylig sin siste øvelse før de går sammen i Natos nye beredskapsstyrke. Øvelsen bød på overraskelser. FOTO: GEIR LØVHAUG/TMBN Et av Norges hovedbidrag til den nyopprettede beredskapsstyrken Nato Response Force (NRF) vil fra nyttår være Telemark bataljon (TMBN) med støtteavdelinger. Hvis alarmen går i løpet av første halvår neste år, skal de inngå i den nederlandske brigaden. I september tilbrakte de to avdelingene tre uker sammen for å øve en øvelse den norske lederen kaller en aha-opplevelse. Vi hadde usannsynlig godt av deployeringsdelen av øvelsen. Det er virkelig noe helt annet å deployere til utlandet enn til Nord-Norge. Veldig mange har lært veldig mye, sier oberst Per Victor Nygaard, som er prosjektoffiser for NRF i Hærens styrker. Han opplyser at det ikke er planlagt flere samøvinger mellom de to avdelingene før de står på beredskap for Nato. I tillegg til TMBN deltok Nasjonalt støtteelement, militærpoliti, Movement Control og kontingentledelse. Også omkring 30 personer som inngikk i en nederlandsk Istar-bataljon (spesialenhet PÅ BEREDSKAP. Telemark bataljon og støtteavdelingene dro til Nord-Tyskland for å øve med sine nederlandske kolleger. Fra nyttår er de sammen på Nato-beredskap. for etterretning, overvåkning, ildledelse og oppklaring) var med. Totalt deltok 730 nordmenn på øvelsen, som foregikk i Nord-Tyskland. Jeg er hellig overbevist om at nordmennene og nederlenderne som deltok på denne øvelsen er kapable til å løse oppdrag sammen, sier Nygaard, som en oppsummering av øvelsen. I dag står en spesialstyrkeenhet, et minerydderfartøy, et kommandofartøy, seks jagerfly og et elektronisk overvåkningsfly på Natoberedskap, ifølge Forsvarsdepartementet. Ved nyttår føyes hele TMBN med sine støtteavdelinger og en ubåt til beredskapslisten, mens spesialstyrkene går av beredskap og flyene erstattes med et maritimt patruljefly og et transportfly. ERIK SKJERVE Endrer utenlandstillegg Mens soldater og befal i Afghanistan, USA, Libanon, Sudan, Egypt og Moldova får noe lavere utenlandstillegg, økes satsene i Syria, Eritrea, Kroatia, Kosovo, Kenya, Georgia, Bosnia, Irak, Liberia, Hellas, Litauen og Italia. Størrelsen på utenlandstillegget varierer med grad, men endringene utgjør for de aller fleste i underkant av tusen kroner per måned. Utenlandstillegget skal speile levekostnadene i landet man tjenestegjør, og satsene settes av Utenriksdepartementet. Det er full enighet om at Forsvaret skal følge disse satsene, forklarer forhandlingsleder Jimmy Bjerkansmo i Befalets Fellesorganisasjon. (es) Hærens lære godkjent Det var en fornøyd forsvarssjef Sigurd Frisvold som nylig signerte den nye doktrinen for landoperasjoner og dermed ga klarsignal for en undervisning i Hærens nye rammeverk. Nå har vi et moderne tilgjengelig dokument for å drive landoperasjoner. Det er viktig at det skjer innenfor en helhetlig ramme, sier Frisvold. Doktrinen, som inneholder de overliggende tankene og retningslinjene for operasjoner på land, tar for seg hele konfliktspekteret fra full krig til fredsbevarende operasjoner. Doktrinen er anvendelig for alle typer operasjoner som Forsvaret deltar i, eller kan komme til å delta i, sier oberstløytnant Helge Forberg, sjef ved avdeling for landoperasjoner ved Forsvarets stabsskole, som har utarbeidet doktrinen. (els) FOTO: ARNE FLAATEN Befalselever får bank Flere elever ved Luftforsvarets befalsskole på Kjevik har vært innblandet i slåssing mens de har vært på byen i Kristiansand i helgene, melder Fædrelandsvennen. Tidligere har Forsvarsforum fortalt at ferske soldater på skolene ved Værnes og Stavanger anses som jaktbytte av lokal ungdom. Folk synes det er litt kult å banke militære bare fordi vi er militære, sier befalselev Ole Christian Bakke Birkeland, som selv har havnet i slagsmål i Kristiansand. Jeg fikk meg et lite slag i ansiktet, men kameraten min fikk et ølglass slått i hodet, forteller Bakke Birkeland. Ledelsen på befalsskolen sier til Fædrelandsvennen at elever som oppsøker slåssing kan bli kastet ut. (es) 6 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2004

7 ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN Ti siktet for våpentyveri En tidligere løytnant og hans lillebror har erkjent straffskyld for tyveriet av over 120 våpen fra Jørstadmoen leir. I tillegg er åtte siktet for heleri av våpnene. Politiet har beslaglagt store deler av våpnene fra Jørstadmoen, og regner saken som oppklart. Likevel jakter de fortsatt på våpenkjøperne. Vi ser ikke bort fra at flere kan blir pågrepet i denne saken. Vi vet at det stadig er våpen på ville veier, sier politistasjonssjef Bjørn Bergundhaugen ved Lillehammer politistasjon til Gudbrandsdølen Dagningen. Etter tyveriet ble en arbeidsgruppe nedsatt for å vurdere sikkerheten rundt våpenlagre. Denne gruppen har anbefalt en rekke strakstiltak, som allerede er iverksatt, og skal fortsette med en total gjennomgang av systemet. (es) Tennstempler selges over disk Tennstempler og fjærer som er inndratt fra heimevernsvåpen som ligger lagret hjemme hos folk, kan kjøpes i butikken, melder Bergens Tidende. Innehaver Svein Erik Strande i Jevnaker Agenturforretning, som har agentur på Heckler & Koch i Norge, bekrefter at han selger tennstempler og fjærer til hvem som helst. Forsvaret skal ha prøvd å få ham til å stoppe salget. Jeg ser ingen grunn til å la være å selge disse delene dersom jeg får en bestilling. Det er lovlige varer som ikke er definert som vitale deler i våpenet, sier Strande. Rune Haarstad i HV-staben er bekymret over at folk kan kjøpe delene på lovlig vis. Det er først en straffbar handling når delene settes inn i våpenet. (es) TAPER. Leger som reiser ut i Forsvarets internasjonale operasjoner må være forberedt på å nær halvere lønnen sin. Utenlands-leger går ned i lønn Mens andre går opp, må leger ned i lønn for å reise utenlands med Forsvaret. Forsvarets sanitet frykter dårligere legetilbud til soldater i internasjonale operasjoner. En allmennpraktiserende sivil lege har inntekter på opptil kroner i måneden hjemme i Norge. Forsvaret kan tilby maksimalt kroner for å reise ut i risikofylte utenlandsoperasjoner. Og da er et eget rekrutteringstillegg på opptil kroner i måneden regnet med. Vi lever fra hånd til munn. Vi klarer så vidt å rekruttere leger til de operasjonene vi har i dag, men har ingen reserve, sier stabssjef ved Forsvarets sanitet, oberst Odd Magnus Knævelsrud. Alle avdelinger som Forsvaret sender utenlands i skarpe operasjoner skal ha med seg lege. Men Knævelsrud ser et paradoks i at andre faggrupper har en klar lønnsøkning når de reiser utenlands, mens leger må være villig til å gå ned i lønn. Vi trenger en markedstilpasning for å rekruttere gode leger, sier stabssjefen, som har bedt arbeidsgiveravdelingen i Forsvarsstaben bedre kontraktsvilkårene for medisinsk personell. I tillegg til lønnsøkning ønsker han at det å reise utenlands for Forsvaret skal være karrierefremmende, ved blant annet å tilby kurs og hospitering hos allierte. Behovet for medisinsk personell veier tungt, og vi har mulighet til å markedstilpasse, sier Johan Wroldsen, som leder arbeidsgiveravdelingen. Han forteller at det ikke er snakk om å gi alle leger i internasjonale operasjoner et fast tillegg for å veie opp den økonomiske skjevheten mellom sivil og militær praksis, men at det vil være avhengig av hvor vanskelig det er å rekruttere til hver enkelt operasjon. Vi er i dialog med Forsvarets sanitet, og kan kanskje få til en løsning i løpet av året, sier Wroldsen. ERIK SKJERVE ARKIVFOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS notert Slavekontrakter i utlandet Slavekontrakter! Det er hva Landsorganisasjonen (LO) kaller kontraktene som tilbys forsvarsansatte på øvelse i utlandet. For tolv timers arbeid får man betalt for syv og en halv time. Hvis dette skal være metoden Forsvaret styrker inntjeningen og reduserer driftskostnadene på, så tror jeg de er på fullstendig ville veier, sier leder av LO Fosen, Knut Ring til NRK. (es) Fikk ikke kjøpe fly Det kanadiske selskapet Sigma la inn bud på Forsvarets gamle F-5- jagerfly, men fikk ikke lov til å kjøpe, skriver Aftenposten. Sigma gikk til rettssak mot Forsvaret for å få erstattet 200 millioner kroner i tapt fortjeneste, men tapte saken. (es) Verver seg for pengene 45 prosent av Forsvarets grenaderer vervet seg for pengenes skyld. Det viser en undersøkelse Forsvarets mediesenter har gjennomført for Forsvarsdepartementet. I samme undersøkelse oppgir over halvparten at de er misfornøyd med lønnen, og 20 prosent er misfornøyd med kontrakten sin med Forsvaret. (es) Ransbløff ved GSV Soldaten som forklarte at han hadde avfyrt et varselskudd og dermed skremt vekk potensielle våpentyver ved Garnisonen i Sør- Varanger, har innrømmet at det hele var en bløff. I en pressemelding heter det at det blir sett svært alvorlig på saken fra Hærens side. (es) Familienett i Hæren Hærens styrker har etablert en egen nettside for å styrke informasjonen til familiene, skriver Troms Folkeblad. Ifølge informasjonssjef Stein Gunnar Bondevik gir siden informasjon om alt fra hvordan de som er i utenlandstjeneste har det, til praktiske ting som hjelp til snømåking og vedbæring. (es) Formidler jobber i Troms Kommunene i Midt-Troms Regionråd og Hærens styrker har opprettet Internett-siden som er en database over ledige jobber i regionen. Prosjektet er ventet å koste kroner, heter det i en pressemelding. (es) FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

8 Nå har Avis Bilutleie redusert prisene med inntil 29% for deg som jobber i Forsvaret. Avis Bilutleie - Forsvarets leiebilleverandør. For mer informasjon om den nye avtalen, ta kontakt med Avis på tlf , eller besøk Forsvarets intranettsider:

9 FOR 20 ÅR SIDEN «Den reviderte befalsordningen som nylig ble vedtatt i Stortinget er blitt en fiasko. Forbundets syn er ikke blitt tatt hensyn til og har medført en befalsordning i Forsvaret som ingen er tjent med», uttrykker Norges Befalsforbund. FAKSIMILE. Forsvarets I alt 23 soldater er Forum 1. oktober 1984 involvert i en stor narkotikasak rullet opp ved Bodø flystasjon. Vi har en urovekkende økning i antallet narkotikasaker i Nord-Norge. I forhold til i fjor regner vi i år med prosent flere saker, opplyser Jan Melberg i Narko Nord. ÆRLIG TALT Dødelig våpen Treffes man i vitale deler vil man mest sannsynlig dø av det. Fenrik Øyvind Thjømøe driver folkeopplysning om å bli skutt med AG-3, gjennom NRK. Sølibatpolitikk Vi må for all del unngå at vi blir tatt på senga i budsjettforhandlingene i høst. Åslaug Haga, leder i Senterpartiet, krever at 337-skvadronen blir værende på Bardufoss, opplyser Troms Folkeblad. Høyrevind Det presses veldig på med privatisering nå. Men en under to år gammel undersøkelse viste at det var opptil 40 prosent billigere for Forsvaret å bruke egne verksteder. Hovedtillitsvalgt Kai Tangnes ved Elverum Tekniske Verksted, ifølge Østlendingen. Forsvarsforum utgis på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarsforum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Bortkasting Vi kan ikke investere så mye og så bare kaste nøkkelen neste dag. Frp-politiker Per Roar Bredvold om at de tekniske verkstedene på Rena og i Elverum står i fare for å bli nedlagt, til Østlendingen. Forsvarlig Skjønt, det kan jo se ut som om våpenet har vært tryggere hos meg enn hos Forsvaret. Erik Hastum leverer våpen til politiet under amnesti, like etter våpentyveriet på Jørstadmoen, ifølge Nettavisen. Kontorkrig Vi er sjokkert. Vi hadde gjerne sett at man seilte fartøyene mer og fløy mer fly og hadde flere øvelser, fremfor å bygge monumentale bygg på festningen. Norges Offisersforbunds nestleder Trond Jørgensen til NRK. FOR 50 ÅR SIDEN Det blir slutt på at en soldat som må sitte i vaktarrest etter sin opprinnelige dimisjon, fratas det økonomiske tillegget både for seg selv og sin familie. Nå blir regelen at familiefaren i arrest ikke får penger, mens familien hjemme får like mye penger som før. FAKSIMILE. Mannskapsavisa 4. oktober 1954 Mannskapsavisas redaktør Rolf Høiland sto for dagens prestasjon under det militære friidrettsmesterskapet for Østlandet. Til tross for meget dårlig vær- og baneforhold på Frogner stadion, spurtet Høiland inn til sterke 11,6 på 100 meter. Upopulær taktikk Det er kanskje slik politisk taktikkeri som har gjort at Forsvaret har kommet opp i dagens situasjon, med flere feilinvesteringer og feillokaliseringer. Raymond Robertsen i Alta Høyre debatterer lokalisering av HV-17 i Finnmark Dagblad. Diltete opprustning Amerikanerne har sett seg lei på at Europa bare har «papirtigre» og ikke kan stille en kampbrigade. Dette er et forsøk på å gjøre noe med det. Oberstløytnant Odin Johannesen, sjef for Telemark bataljon, til VG hvorfor hans soldater er i Tyskland for å trene. Forsvarsforum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage til: redaksjonell kommentar Politi og soldater side om side Bevæpnede soldater og politi som voktet det velkjente kringkastingshuset til NRK det var synet som møtte dem som passerte Marienlyst i Oslo sist måned. Øvelse Kristiania var i full gang, den største antiterrorøvelsen som er gjennomført i hovedstaden noen sinne. I juni ble Gemini avviklet på Vestlandet og Nidaros i Trøndelag, to av flere årlige øvelser der Forsvaret og politiet trener sammen. Noe av det viktigste med disse øvelsene er å øve på samarbeid etatene i mellom. Det gjelder både rutiner og det praktiske arbeidet. Kontaktpersoner fra politiet i Oslo og på Romerike satt for eksempel i øvingsstabene til Heimevernet. Frykten for internasjonale terrornettverk og trusler om bruk av masseødeleggelsesvåpen gjør et siviltmilitært samarbeid viktigere enn noen gang. Debatten de siste årene viser at yrkesutøvere også i statlige etater fort oppfatter hverandre som konkurrenter, der arbeidsoppgaver og ressurser trues. Det er ikke noe konstruktivt utgangspunkt for å løse oppgaver sammen. Slike øvelser vil forhåpentlig også bidra til å redusere gjensidig skepsis og gjøre deltakerne mer trygge på hverandre og sin egen rolle. Ansvaret for antiterrorberedskap ligger hos politiet, det er det ingen tvil om. Politiet kan be om, og få, bistand fra Forsvaret når politiet måtte trenge det. Å bistå politiet er imidlertid bare en del av Forsvarets oppgave. Når enkelte sier at Heimevernet øver på oppgaver de ikke vil bli brukt til, er det derfor ikke riktig. Våre anstrengelser for å verne oss mot terroranslag skjer først og fremst gjennom politiet og Forsvaret. Denne kampen må føres både ute og hjemme. Forsvaret deltar i operasjoner i Middelhavet og Afghanistan. Det er viktige bidrag til kampen mot terrorisme internasjonalt. I kampen mot terrorisme er vi avhengig av samarbeid med andre vennligsinnede nasjoner. Både Forsvaret og politiet har nære kontakter i andre land for å forebygge, avsløre og bekjempe terrorhandlinger. På norsk jord er det altså politiet som har ansvar for å verge oss mot terror, med bistand av Forsvaret når det er nødvendig. Derfor blir det galt å forsøke å gjøre dette til en ressurskamp mellom politiet, Forsvaret og andre sivile aktører, som for eksempel sivilforsvaret. Oppgaven er tvert i mot å styrke de ulike etatenes evne til i felleskap å beskytte samfunnet. Vi er avhengig av å utnytte de ressursene vi har best mulig. Det innebærer også et godt samarbeid mellom Forsvaret og politiet. Derfor er det viktig at de trener sammen, som under øvelse Kristiania. Medlem av European Military Press Association FORSIDEFOTO: ARNE FLAATEN Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo, Tlf ISSN Tor Eigil Stordahl Sjefredaktør FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

10 aktuelt PILOTDRØMMEN «Drømmen er å bli F-16- eller helikopterpilot» Asbjørn Haukenes, flyelev Helt i skyene Asbjørn Haukenes gjør seg klar. Han har drømt om å bli flyger siden han var en meter stor. Om noen få nervøse minutter skal fenriken fly alene for første gang. SOLO I SKYENE. Å fly solo over fjellene i indre Troms gir en mektig følelse. Det syntes også Asbjørn Haukenes som fikk fly alene for første gang. 15 håpefulle, drømmende og ivrige flyelever står i stram giv akt inne i klasserommet til Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss. Alle med det mål for øye å komme gjennom det trange nåløyet som sikrer dem gratis flygerutdanning. Det må leses, trenes og terpes, ellers er det ut. Rett ut. Her er det ingen SMSavstemming som avgjør om de får fortsette. Det må presteres, og dommerne er knallharde. Hver flytur er en eksamen. For Forsvaret krever mye av flygerne de skal bruke millioner kroner til utdanning på. Oppkjøringsdagen Etter at skolesjef Kjell Martinsen har ønsket elevene god morgen denne torsdagen, og dagens værvarsel er presentert, kommer kaptein Svein Gillebo med dagens scenario. Det begynner med at det ryker av motoren, så blir opplysningene bare flere og flere. Spørsmålet er hele tiden «hva gjør du?», og elevene spretter opp i rett når de blir bedt om å svare. Sjekklistene kommer på rams, på pilotengelsk. De grilles. Det knirker i hjernebarken der de står og tyner ut alt de har lært. Noen ganger går det bra, andre ganger ikke. Fenrik Asbjørn Haukenes slipper å svare for seg i dag. Like greit, for tankene hans er allerede fanget i sitt eget lille scenario. I dag er selve oppkjøringsdagen: Han skal fly solo. Jeg har drømt om å bli flyger siden jeg var så liten, sier 21-åringen, og holder hånda en snau meter over golvet. Haukenes skal om få timer fly alene for første gang i det gule Saab Safariflyet. Han virker utrolig konsentrert der han sitter i klasserommet og skumleser. I minuttene før flyprogrammet henges opp, benytter han sjansen til å slappe av med en tjukk perm med tittelen «Elevhåndbok». Dette er selve Bibelen for vordende flygere. I drømmeland Når det lille A4-arket med dagens flyprogram henges opp på tavla, våkner Haukenes fra sin dype konsentrasjon. Som når sultne hunder løper mot matfatet, strømmer alle elevene mot tavla. Det er bare logringa med halen de mangler. Det er alltid spennende når flyprogrammet kommer, sier fenriken. Der står det hvilke elever som skal fly, hvilket område de skal fly i og eventuelt hvilken instruktør de skal fly med. Asbjørn Haukenes skal gjennomføre en «prøveeksamen» i Pattern, området rundt flyplassen, med skolesjef Martinsen i plassen ved siden av, før han får fly alene. De som ikke skal fly danner en «solokomité». De skal stå for den høytidelige seremonien etter at Asbjørn har flydd solo, forutsatt at han består. Flyging er rimelig slitsomt. Flygemessig er det fullt trøkk hele vegen, sier pilotspiren som tok sin befalsutdannelse i marinen. Men erfaringene fra stridsbåt 90 er ikke i tankene i dag. Et par timer før flyturen sitter Asbjørn fortsatt i klasserommet med sine skolebøker. Han ser over kartet, lukker øynene, og sitter der nesten drømmende. Jeg sitter og tenker gjennom hele flyturen, jeg visualiserer, forklarer han. Drømmen er å bli F-16- eller helikopterpilot, fortsetter han. Dersom han skulle bli helikopterpilot, håper han å kunne få jobb på de nye NH90-maskinene som skal være på Nansen-fregattene. Da kan han kombinere det han har lært i marinen med det å fly. Nervene i høyspenn Asbjørn ankommer flyskolens hangar i god tid før sin egen take-off. Han tripper rundt og ser på klokka. Drikker vann. Klokka 10.45, kvarteret før han er oppsatt til flyging, er han dresset opp med overlevelsesvest, hansker og hjelm. Jeg skal nå gå rundt og se over flyet. Jeg må sikkert gjøre det en gang etterpå, men jeg vil bare se at alt er klart, sier han, tydelig spent. Kvart over elleve står han fortsatt og tripper. Da unner han seg en tissepause. For denne dagen har skolesjefen besøk av generalinspektøren for Luftforsvaret, og den viktige flyturen blir forsinket med 20 lange, nervøse minutter. Når major Martinsen endelig kommer med sine raske skritt over betonggulvet i hangaren, med hjelmen under venstrearma, pumper det litt ekstra under pilotjakka. Etter en 40 minutters prøvetur kommer det gule Saab Safari-flyet, nummer 809, rullende rolig over linen, flygernes «parkeringsplass». Etter en kort samtale stiger majoren ut, før han tar turen opp i flytårnet. 10 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2004

11 BITER NEGLER. Kjekt med hansker da blir det mindre neglebiting for Asbjørn Haukenes i minuttene før den første flyturen på egen hånd.

12 TRIUMFDYKK. De som ikke flyr, utgjør «solo-komiteen» og sørger for at Asbjørn får en etterlengtet dukkert. IKKE FORGJEVES. Flaska hadde han spart på siden første skoledag, og Det er ikke spøk når eleven skal fly alene: Flyskolen har én person i tårnet, brannstasjonen er informert og klar til utrykning, sykestua er varslet. Det er nesten bare presten som ikke har fått beskjeden om at Asbjørn Haukenes skal fly solo. «Støttehjulene» av Klokka er Asbjørn blir som en liten gutt som nettopp har tatt av støttehjulene på sykkelen, som en 18-åring som kaster den røde L-en fra bakenden på bilen. Fri som fuglen får en sterkere og klarere mening. I et gulfarget fly forlater han bakken hvor den Solo-gule tønna med vann og ei flaske med påskriften «F/E Asbjørn Haukenes» står og venter. Vinden fra øst tar tak under vingene, og 21-åringen er alene i lufta. Bardufoss International Airport blir liggende igjen som en legobygning, sett fra lufta. I en tynn tråd Samtidig som Asbjørn Haukenes har sine største øyeblikk som flyskoleelev, «Drømmen om å bli jagerflyger røyk» Korporal Thomas Digerås står korporal Thomas Digerås litt mutt igjen på asfalten. Han skal inn til skoleråd i dag, der de skal vurdere hans videre skjebne på flyskolen. Jeg ryker i dag, sier han med et smil. Det er imidlertid ikke et smil av glede, men et tørt smil for å bekrefte at han mener alvor. Et kort, tappert smil. 20-åringen fikk sin fjerde stryk eller pink, som de sier på Bardufoss da han fløy dagen før. Dermed henger han i en tynn tråd. Flygeskolen krever progresjon i hver tur, og hver tur inneholder nye elementer som elevene skal kunne. Henger de ikke med, er de ute og kjører. Dette blir Digerås andre skoleråd, og han forventer ikke å få støtte fra dommerpanelet i dag. Våknet fra drømmen Det gikk som han fryktet: game over. Korporalen må pakke bagen og dra neste morgen. Han står foran sin siste natt på flygeskolen. Drømmen om å bli jagerflyger røyk, sier han stille. Men han er ikke alene om å få den følelsen. Av alle elever som er innom Luftforsvarets flygeskole, går halvparten ut i løpet av de seks månedene utdanninga foregår. Men de aller fleste forsvinner før de får en plass på skolebenken. Selv om skolen skulle gå greit, er det ikke sikkert du blir flyger der du aller helst vil. Det er kun kullets beste flyger som får velge, sier skolesjef og major Kjell Martinsen. Endelig! Asbjørns 20 minutter alene bak stikka er over. Nå kommer han turende over asfalten. Solo-komiteen har filmmusikken fra klassikeren Top Gun på full guffe i bakgrunnen, mens de alle sammen tar imot den siste i Solo-klubben. Asbjørn blir båret på gullstol fra flyet og bort til den gule tønna, hvor de først dypper baken nedi, før han blir dyppet med hodet først. Ah, dette har jeg ventet lenge på! Fenrik Asbjørn Haukenes er blitt Cadett 76. Og endelig får han drikke 12 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2004

13 PILOTDRØMMEN aktuelt TRE PILOTER. Både Leif Morten Hamre (t.v.), Leif Hamre og Geir Hamre har fulgt den samme drømmen å fly Forsvarets helikoptre. Helikopter i blodet Som far, så sønn og sønnesønn. Drømmen om å fly helikopter ligger i genene i familien Hamre. smaken var god for Asbjørn Haukenes. av brusflaska han fikk den første dagen på flyskolen. Dette var digg! Jeg visste ikke at det var så godt med Solo! Asbjørn er den siste solo-flygeren i år. Han brakk beinet i vinter, og gikk sju uker uten å fly. Men nå har han tatt igjen det tapte, og den første aleneturen var hans 14. tur i lufta. Dermed kan tønna settes bort. Den har gjort sin tørn i år. Selv når pulsen er blitt roligere, og undertøyet er skiftet, er øynene store på 21-åringen. Det er stort. Og veldig spesielt å vite at det bare er deg selv. Men det gir en veldig god følelse også, at du får tillit til å gjøre det selv, sier han. To runder rundt flyplassen og til sammen tre landinger var det han fikk, alene i cockpiten. Jeg var fortsatt litt nervøs da jeg skulle ta av, innrømmer han. Den beste følelsen? Den hadde jeg da jeg landet. JOHAN PRESTVIK DANIEL SANNUM LAUTEN (FOTO) SLIK BLIR DU FLYGER Først må du gjennom grundige tester. Den første ved et regionalt kontor og den andre ved Luftforsvarets seleksjonssenter på Værnes. Her testes fysiske og psykiske evner. Hvis du kommer gjennom, får du først et halvt år på Luftforsvarets befalsskole på Kjevik før du drar til Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss (LFS). Av rundt 600 søkere hvert år går mellom 40 og 60 videre. På LSF får du opplæring i et Saab MFI Safari. Dette er et skolefly hvor instruktøren sitter ved siden av deg. Det er i tillegg plass til en passasjer. Flyet har en motor på 200 Hk og flyr ca. 195 km/t. Det kan ta drivstoff for ca. 3,5 timer flyging. Omtrent halvparten av elevene på LFS består uttaksflygningen. Hvis du består, må du ta første avdeling ved Luftkrigsskolen i Trondheim (ett skoleår). Selve flyger- og navigatørutdannelsen får du i USA (Texas for jagerpiloter, Florida for transportflypiloter og Alabama for helikopterpiloter). Skolene varer ca. ett år, så testes du på Rygge, før du drar tilbake i ca. et halvt år for å uteksamineres. Kilde: Forsvarsnett Bestefar Leif Hamre (90) var Norges første militære helikopterpilot. For sønnen Geir Hamre (56) var det naturlig å følge i fars fotspor. Han var ferdig utdannet helikopterpilot i Og nå har jommen hans sønn Leif Morten (24), passert nåløyet ved Luftforsvarets flygerskole. Snart reiser han til USA for å få siste del av pilot-utdannelsen for helikopter. Flyskolen er først og fremst hardt arbeid, pågangsmot, og litt talent. Og det talentet ligger nok i genene hos familien Hamre, mener Geir. Leif Morten forteller at far og bestefar har vært gode støttespillere i løpet av en tøff tid på flyskolen i Bardufoss. Jeg ringte hjem når jeg trengte råd. Pappa har fløyet instruksjon selv, og vet hvordan instruktører tenker, så det har vært en god støtte. Både Geir og Leif Morten fikk vokse opp i et miljø fullt av helikoptre, og var ute på sine første flyveturer allerede som femåringer. Jeg husker at far brukte meg som prøveklut for å demonstrere hvor trygt det var å fly helikopter. Som barn var jeg med og fløy rundt i hele Norge, forteller Geir. Ja, yrkesvalget kommer helt klart av påvirkning hjemmefra, sier Leif Morten. Bestefar Leif begynte å interessere seg for helikopter lenge før andre trodde maskinene kunne lette fra bakken. Jeg har en utklippsbok med mange intervjuer med denne rare fyren som trodde helikoptre kunne fly, ler han. Etter en lang karriere i Luftforsvaret, som blant annet navigatør under annen verdenskrig, første sjef på støttevingen (nå 720-skvadron) og sjef for Maritime Air Operations Centre på Reitan, gikk han av som oberstløytnant. Senere har han blant annet skrevet bøkene Otter 3-2 kaller, Blå 2 hopp ut og Klart fly. Det er klart jeg er stolt av at guttene har gått samme vei som jeg begge to, sier bestefaren. ERIK SKJERVE DANIEL SANNUM LAUTEN (FOTO) FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

14 aktuelt MILITÆR PR SALGSTRIKS. I samtale med europeisk militærpresse forstår forsvarsminister Kristin Krohn Devold at hun har en utmerket mulighet til å selge Norge. Med kameraet som våpen løper Marko Pislar mellom skytende soldater på Rena. Bildene skal publiseres i hjemlandet Slovenia. De norske offiserene gnir seg i hendene. Skyter ikke budb Soldatene i lyngen på Rena dundrer i vei med rødfisen. Fra den slovenske journalisten som løper fra tre til tre høres små klikk. Etter utallige presentasjoner fra Power Point-skolerte offiserer, er Marko Pislar fornøyd med at bildemotivene endelig befinner seg i felten og ikke foran et lerret. Så får det heller være at alt er arrangert. Det går ikke an å lage en reportasje om Hæren, og bruke bilder fra et klasserom, sier han. Forventer reklame Jeg ser frem til noen skinnende artikler, kommenterer oberstløytnant Jan Thorsvik, sjef ved Hærens taktiske treningssenter på Rena, og lar det tydelig skinne gjennom hva han håper å få ut av besøket. Og han er ikke den eneste. Dette er selvsagt en utmerket mulighet for meg til å selge Norge, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Anledningen er et besøk fra nærmere 40 journalister og redaktører fra European Military Press Association (EMPA), som dette året har lagt sin kongress til Norge. Presentasjoner i Stavanger, Oslo og i Østerdalen gir Forsvaret en god sjanse til å bruke både fargestifter og blanke ark ovenfor den europeiske militærpressen. Marko Pislar har tatt turen fra Slovenia og fått beskjed fra redaksjonsledelsen i Slovenian Army Magazine om å komme hjem med flere artikler fra det såkalte salgsobjektet. Dagens helt Det er normalt at offiserene og ledelsen tegner et glansbilde. Men det er vanskelig å tegne det komplette bildet, sier den slovenske journalisten. Er ikke det et problem? Jo, det er det. Men det er en viktig forskjell mellom militæret og andre deler av samfunnet. Noe av informasjonen må holdes tilbake av sikkerhetsmessige årsaker. Men det er viktig å informere det sivile samfunn om hva budsjettet brukes til. Pislar sitter i briefrommet på Terningmoen på Elverum, og skriver så blekket spruter. Kartet på veggen, som viser de norske styrkeplasseringene internasjonalt, er dekket til. På lerretet foran i rommet bombarderes journalistene av bildene Forsvaret vil vise akkompagnert av kjappe gitarriff fra Metallica og låten «Hero Of The Day». Alltid på vakt Journalister må alltid være observante fordi vi må innse at noen vil utnytte oss som et verktøy for sine hensikter, sier journalist Andreas Ulrich i det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel. Hans felt er krim og terrorisme, og han er invitert til kongressen for å snakke om terroristers bruk av medier. Selv har han under reportasjereiser vært i flere krigs- og konfliktområder. Og så lenge journalisten er uavhengig nok til å samle informasjon fra flere hold, og har friheten til å skrive om begge sidene av medaljen, mener han at Forsvarets visning av glansbildesamlingen ikke er noe stort problem. Militæret har deres egne synspunkter som alle andre organisasjoner, og det er enhver organisasjons rett å presentere seg som den ønsker. Det kan ikke være en feil å se saker fra en soldats synspunkt, men det er viktig at det ikke blir den eneste vinkelen. I Afghanistan, Kosovo og Irak var det til GLANSNUMMER. Jeg har fått det generelle bildet iallfall, sier Marko Pislar, journalist i Slovenian Army Magazine, og mener militæret har gått fra å være et lukket samfunn til å bli mer åpent. 14 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2004

15 ringeren stor hjelp for meg å vite hvor de militære var, for skulle jeg få trøbbel, visste jeg at de ville hjelpe meg. Og samtidig er det nyttig å forstå deres problem i krigsområder. Tvangstrent svar Ved den tidligere orlogsstasjonen på Ulsnes utenfor Stavanger trener Nato sine militære sjefer til å takle journalister. Vi tvinger dem til å reagere på mediene. Journalistene blir satt foran sjefene og stiller spørsmål som de må svare på. Slik håndtering har en viktig rolle i vår trening, sier oberst Adele Hodges fra USA, som tjenestegjør ved Natos Joint Warfare Centre. Hun mener likevel det er vanskelig å påvirke mediene. Men vi vil jo ikke påvirke dem heller, bare sørge for at de forstår hele bildet. Militæret har vært et hemmelig samfunn lenge. Nå vil vi bruke mediene sånn at mannen i gata forstår hva vi driver med. ferske Nato-medlemmer skal få vite om Norge. Jeg trodde bare det var nye medlemmer av Nato som gikk gjennom en omorganisering. Men nå ser jeg jo at det skjer her også, sier Marko Pislar. Han vil publisere hele fire artikler fra sin forsvarsturné. Én om omorganiseringen, én fra Norsk militær tattoo, én om Heimevernets 016-gruppe i Stavanger og én fra det taktiske treningssenteret på Rena. Alt dette fordi han tror folk i Slovenia vil være interessert i å sammenligne det med sitt eget forsvar. Vi får noen retningslinjer fra det slovenske forsvarsdepartementet, selv om artiklene ikke er departementets offisielle syn. Men det er klart: Når det kommer til det å være kritisk, så er det vanskelig når du får pengene fra det samme systemet, sier Pislar. Og dermed har Forsvaret klart det igjen. Å selge Norge til utlandet. Mot normalt sett fra myntgata Politikere, interesseorganisasjoner og befalsorganisasjoner kjemper om plassen i mediene for å gi sin versjon av hvordan Forsvaret best bør moderniseres. Noen av de samme enkeltpersoner og organisasjoner som var med i beslutningsprosessen, stiller seg senere kritiske til de samme beslutningene de var med på å ta. Er dette normalt? Omstilling er krevende og vanskelig. Enhver omstilling gjennomgår tre karakteristiske faser. La oss kalle den første fasen for begeistringsfasen, en fase preget av opprømthet, begeistring og beslutningsdyktighet. Endringene tegnes og fortelles, og fremtiden ser lys ut. Vi er definitivt ferdig med denne fasen. Den påfølgende fasen er mer utfordrende. Jeg velger å kalle denne motstandsfasen. Tidligere beslutninger materialiserer seg, konsekvensene viser seg og den enkelte får et nærmere forhold til at omstillingen berører den enkelte. Jeg liker å beskrive fasen som den nødvendige vanskeligheten, fasen der det kreves fast lederskap og sterk ryggrad. Noen overraskelser hører til en motstandsfase, som at NOF omfavner SV, et initiativ som vil redusere forsvarsbudsjettet med 4,4 mrd. årlig! BFOs motstand mot og forsøk på omkamp etter Stortingets vedtak basert på forsvarssjefens og regjeringens anbefaling, er heller ikke konstruktiv. Fasen vi alle skal over i etter hvert, velger jeg å kalle akseptfasen. Når man modnes i forhold til realitetene, blir det lettere å få til en konstruktiv dialog. Det gleder meg derfor at i alle fall én befalsorganisasjon, KOL, ser ut til å ha tatt inn over seg at samarbeid er langt mer hensiktsmessig enn hva de selv kaller «skyttergravsstil». Det er derfor en stor glede for meg å kunne fastslå at målene som ble fastlagt av Stortinget i langtidsplanen for vil nås! Jeg nevner at; Forsvaret vil ha redusert driften med over 2,2 milliarder kroner siden år 2000 ca. en kvart milliard mer enn målet som ble fastsatt i langtidsplanen for ; Forsvaret vil i løpet av 2005 ha redusert med mer enn to mill. kvadratmeter byggeareal i forhold til år 2000; med stor sannsynlighet vil Forsvaret i 2005 klare målet om å redusere med 5000 årsverk i forhold til år 2000; og Forsvaret har langt på vei lykkes i å få kontroll med den kraftige veksten i driftskostnadene som fant sted i 1990-årene. Vi skal ikke kvitte oss med alt det gamle. Eksisterende avdelinger og materiell må videreutvikles, slik at de på kort varsel kan være tilgjengelige for oppdrag, hjemme som ute. Reduksjoner i kvantitet gir rom for økt kvalitet. Til slutt, det «nye Forsvaret» er først og fremst ønsket av Forsvaret selv. Personellet ønsker å arbeide i en moderne, effektiv og relevant organisasjon. På mine besøk til avdelingene er dette også et hovedinntrykk. De ansatte mener de har en spennende jobb og er stolte av sin arbeidsplass. Et forsvar med moderne utstyr tilpasset oppavene som skal løses, kort sagt et forsvar som kan brukes, er en bedre arbeidsplass. Vi når altså målene, tross alle motforestillinger og det er vel kanskje mot normalt? Fire artikler Og den slovenske journalisten har bestemt seg for hva hans landsmenn og ELLING SVELA PER THRANA (FOTO) Kristin Krohn Devold Statsråd i Forsvarsdepartementet FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

16 FRIDTHJOF I FARTA. Det er mange som sier: «Du snakker alltid i telefonen», forteller ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard. Han må innrømme at det stemmer. Hverdagene jobber ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard vanligvis elleve-tolv timer. Under arbeidet med budsjettet måtte han også ta helgene i bruk. Hvis statsråden ringer og trenger hjelp til noe nå, må jeg bare løpe, forbereder Søgaard oss på. Rådgivning og støtte til den politiske ledelsen er en viktig del av ekspedisjonssjefens oppgaver. For øvrig handler det mye om å styre omstillingen i Forsvaret og å følge opp de 65 ansatte i økonomi- og styringsavdelingen. «Løpende håndtering» Søgaard blir ikke mye forstyrret den drøye timen han har satt av til intervju. Eneste unntak er en tekstmelding, som krever at han smetter ut av døra for å presisere et par ting. Søgaard bruker ofte sms. Det er veldig praktisk til korte beskjeder og spørsmål. I det store og hele bruker jeg mobilen min mye, opplyser han da han kommer tilbake til kontoret. På forværelset sitter kontorleder Sonja Pedersen. Hun kan bekrefte det sjefen sier. Jeg ser ham ofte løpe forbi her med mobiltelefonen i handa, ja, forsikrer hun. «Løpende håndtering av saker» kaller Søgaard det, og ler av sin egen formulering. Lange dager Ikke sjelden er ekspedisjonssjefen på jobb til klokka seks. Men det slutter ikke nødvendigvis med det. Når jeg går fra kontoret tar jeg gjerne med meg et par-tre timers arbeid hjem. Som regel er jeg god og sliten utpå kvelden, sier han. Den siste tiden har Forsvarsdepartementets avdeling fem hatt det ekstra travelt. Det skyldes forberedelsen av forsvarsbudsjettet for Stortinget. Akkurat i denne perioden tar jeg også helgene i bruk. De prøver jeg vanligvis å skjerme, forteller Søgaard. Dette er en tidkrevende jobb, og ofte er det nødvendig å jobbe med fem til ti svært forskjellige saker samtidig. Spennende Slitsomt er det helt sikkert, men spennende? Jo da, det synes iallfall Søgaard. Jeg har ikke kjedet meg så mye som en halvtime de 19 årene jeg har jobbet i departementet, fastslår 48- åringen, og ser ut som han mener det. En skal ikke ha hvilepuls i denne jobben. Jeg får litt kick hver dag, selv om det er sjelden jeg blir ordentlig stresset. Klisjeen om det triste og grå byråkratiet nekter han rett og slett å gå med på at stemmer. Derimot er han enig i at det kan gå tregt. Ja, og da blir jeg utålmodig; jeg er nok veldig ofte utålmodig, innrømmer Søgaard med utdannelse i statsvitenskap, historie og sosialøkonomi. Kunnskapsløse journalister I slutten av august fikk han en aldri så liten mediestorm i fanget. «Sjøforsvaret må legge til kai for å balansere budsjettet», skrev pressen. På generelt grunnlag sier ekspedisjonssjefen at pressen skriver mye rart. 16 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2004

17 HVERDAGSTIPS aktuelt SLIK BRUKER DU PRIMUSEN I forrige nummer ble denne primusen kalt stormkjøkken i Forsvarsforum. I FARTA TRAVEL. Økonomi- og styringsavdelingens sjef stikker ofte hodet ut til kontorleder Sonja Pedersen, for en kort prat om de videre planene. Av avisene kan man av og til få inntrykk av at vi er noen idioter hele gjengen. Men tvert imot har jeg en særdeles kompetent og motivert gjeng med medarbeidere på avdelingen, sier han, og sender et lite stikk tilbake journalistene, som han mener ofte er kunnskapsløse og ensidig opphengt i det negative. Men gjør dere aldri feil selv? Jo da, og jeg tror det er nødvendig å gjøre noen små feil for å lykkes med de store tingene. Stort sett synes jeg vi klarer oss bra, og at vi gjør de riktige grepene til rett tid. Den store omstillingen av Forsvaret er i det store og hele i rute. TRYM OUST SONSTAD ARNE FLAATEN (FOTO) Vi prøver igjen: Sikkerhetsinspektør i Hæren, oberstløytnant Dag Søberg, og major Einar Eliassen, utviklingsoffiser ved Tradok, forteller deg nå hvordan du EGENTLIG tenner primusen. 1. Åpne lokket. Trekk fra beholderen. Apparatet plasseres i god avstand fra lett antennelige materialer. Sørg for et plant og stødig underlag slik at apparatet ikke velter. 2. Steng reguleringsrattet, drei rattet helt mot høyre. 3. Fyll beholderen med petroleum til den er 3/4 full (0,4 liter). Steng påfyllingslokket. 4. Spritskålen fylles med sprit. Spriten tennes. 5. Når spriten er nesten utbrent pump 10 til 15 slag. 6. Drei reguleringsrattet til venstre, IKKE over midtstilling. 7. Primusen tenner hvis ikke, bruk fyrstikk. Flammen reguleres med reguleringsrattet, men ikke over midtstilling. 8. For å rense primusen for sot; drei reguleringsrattet mot venstre (over midtstilling) og tilbake. Dersom primusen slokker, tenn gassen igjen med en fyrstikk. 9. Ved etterfylling skal primusen slukkes. 10. Når primusen skal slokkes, drei reguleringsrattet helt til høyre. 11. Vent til brenneren er kald (20-25 minutter) før du transporterer den. Er det ikke mulig å vente så lenge, skjerm brenneren ved å legge hånden på kant mellom brenneren og påfyllingslokket mens trykket slippes forsiktig ut. 12. Steng påfyllingslokket. Skyv beholderen inn og lukk lokket. Primusen er nå klar for transport. Tips: Primusen må ikke nyttes i telt, på tilhenger og lasteplan eller når noen sover uten at apparatet har tilstrekkelig luftsirkulasjon eller bevoktning. Kun godkjente flasker og kanner skal brukes til transport. Ketsjupflasker kan være praktiske når det gjelder etterfylling, men de er ikke tette og skal derfor ikke nyttes til transport. ELLING SVELA ARNE FLAATEN (FOTO) FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

18 TEKNIKK OG VITEN Torbjørn Løvland E-POST: TLF: MIL: KRI fra da

19 FIRE GENERASJONER KRIG teknikk og viten 2001 G til nå Svenskene brukte muskett, terroristene sivile fly. Grensen mellom krig og fred er snart borte, mener militærteoretiker. Tam-tara-tam-tara-tam! Krigstrommene ljomer. Året er 1814, og Sverige inntar Norge. Ved Langnes venter to norske bataljoner, klare til å beskytte en bro til Spydeberg. I ly av regnværet angriper nordmennene. I underkant av 200 år senere går amerikanske spesialstyrker inn i al- Qaidas skjulested i hulekomplekset Tora Bora i Afghanistan. Der finner de en artikkel som ble publisert i Marine Corps Gazette i 1989, skrevet av landsmannen William S. Lind. I artikkelen etablerer militærteoretiker Lind for første gang uttrykket «fire generasjoner moderne krigføring». World Trade Center Soldatene som stod i tette formasjoner ved Langnes hører hjemme i den første generasjonen. Franskmennene får æren for utmattelseskrigen som dominerte andre generasjon, mens tyskerne blir kreditert tredje generasjons blitzkrig- og manøvertaktikk. På profetisk vis beskriver Lind også den tidsalderen verden stod på dørstokken av i 1989 fjerde generasjons terrorkrig. Lind var profetisk, men kanskje bidro også artikkelen til det som skjer i dag. Kineseren Sun Tzu snakket om å kjenne sin fiende, og det er lett å bli kjent med Vestens åpne samfunn. Ifølge Lind er det en av vårt samfunns styrker som paradoksalt nok blir vår svakhet, sier Richard Blucher, høyskolelektor ved Krigsskolen på Linderud i Oslo. Linds artikkel har gitt terroristene innsikt i «en ny type krig som skaper store problemer for den vestlige militærmakt», fortalte en nettside som hevdet å representere al-qaida, et halvt år før flyene styrtet i World Trade Center 11. september Angrepet passer godt inn i teoretikerens tanker om fjerde generasjons krigføring. Fred er krig Fordi Vesten er så overlegne militært, skjønner motstanderen at det ikke går an å vinne med å kjempe på vestlige premisser. Fjerde generasjon er en måte å kjempe på egne premisser. Man godtar ikke motpartens spilleregler, men lager sine egne, forklarer Blucher. FOTO: CARMEN TAYLOR/AP/SCANPIX FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

20 teknikk og viten FIRE GENERASJONER KRIG KRIGSLEKTOR. I fremtiden kan det gå mot en krigføring lik den i middelalderen, sier høyskolelektor ved Krigsskolen, Richard Blucher. HISTORISK. FFIforsker Odd Harry Arnesen deltok i rekonstruksjonen av slaget ved Langnes, en type krigføring som sorterer under første generasjon. ANDRE TIDER. Hvis du i første generasjon kom et stykke bort fra fienden, kunne du si «ædda, bædda», sier Terje Holm, avdelingssjef ved Forsvarsmuseet. Da Lind spådde i framtiden ved den kalde krigens slutt, så han for seg en spredt og udefinerbar krigføring. Forskjellen mellom krig og fred ville bli visket ut. Angrepene kom til å gå bak de militære styrkene og ramme sivile mål i deres hjemland. TV-nyheter kom til å bli et viktig våpen for å endre folks meninger om egne styrker. Store, nasjonale styrker ville bli unødvendige, i motsetning til slik det var i de tre første generasjonene. Nasjonalstatens tid er kanskje forbi snart, i den forstand at den ikke lenger har monopol på utøvelsen av vold. Fordi det er så mye våpen tilgjengelig i dag, har hvert individ fått mulighet til å bruke vold. Og med de våpen som er tilgjengelig kan noen få individer gjøre stor skade. Det var utenkelig for noen år siden, sier Blucher. Kamuflasje På slagmarka ved Langnes er svenskene blitt lokket til å åpne ild mot de norske jegerne. De grønne uniformene deres skiller seg klart fra de fargesterke og sirlig sydde klærne til de andre soldatene. Røyken fra svartkruttet legger seg som en skodde over slagmarka. De svenske soldatene lader geværene sine febrilsk. Grønnfargen var ment som en slags enkel form for kamuflasje, slik at jegerne ikke skulle synes så altfor godt i landskapet. Da var det motsatt med uniformene til de vanlige soldatene. De skulle skape en psykologisk sjokkvirkning gjennom å være synlige og se imponerende ut, forklarer Odd Harry Arnesen, til daglig forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Nylig var han med på å rekonstruere slaget ved Langnes i 1814 sammen med 280 andre entusiaster fra flere land. Det var på denne tiden vi fikk noen av de første skarpskytterne og jegerne. De kom som følge av utviklingen av riflegeværet. I forhold til muskettene de hadde hatt til da, var rifla kortere i tillegg til å være mer presis, opplyser historieentusiast Arnesen. Fire generasjoner? De norske infanteristene trer fram bak skansen. Skyte gjør de derimot ikke før de kommer svært nær fienden. Før rifla kom på banen, var det derfor uvanlig for soldater å opptre på egenhånd. Tvert imot var taktikken som regel å angripe samlet i tette formasjoner, skulder ved skulder i to eller flere geledd. Målet var psykologisk overtak. På denne måten ble det ikke så synlig for fienden hvis noen i det første geleddet falt, for det stod jo en soldat i akkurat likedan uniform rett bak. En annen fordel med denne brede formasjonen, var at den åpnet for at alle kunne skyte samtidig, påpeker Arnesen. Richard Blucher ved Krigsskolen på Linderud er selv fra USA, i likhet med fire generasjoners krig-teoretikeren William S. Lind. Blucher benytter Linds teori i undervisningen. Å bruke fire generasjoner gir en grei og oversiktlig forståelse av historien, samtidig som det beskriver dagens uoversiktlige situasjon, mener Blucher. Terje Holm, førsteamanuensis og avdelingssjef for forskning og dokumentasjon ved Forsvarsmuseet, har derimot ikke sans for å dele den militære historien opp i fire deler. Det blir for unøyaktig, mener han. Det er en utvikling hele tiden, og det er ikke sikkert at det er den brå utviklingen og revolusjonen man gjerne vil skal være der, sier Holm. Utslettende linjer I krigsskuespillet ved Langnes anno 1814 får Odd Harry Arnesen følelsen av hvordan det kan ha vært i geleddene i en første generasjons krig. På en måte er det litt betryggende; fellesskapsfølelsen er veldig sterk. Samtidig er det noe suggererende ved det å rykke fram sammen under smell, hoi og skrik. Etter hvert som riflene økte i utbredelse og kvalitet utover 1800 tallet, og det dessuten kom nye, mer presise og langtrekkende våpen til, ble linjetaktikken avleggs for ikke å si selvutslettende: Vandrende rekker av soldater ble rett og slett for enkle mål. Teknikken hadde utviklet seg, og taktikken måtte tilpasses. Frankrike var pådriver til andre generasjons krigføring, fra rundt 1860: Franskmennene var veldig opptatt av linjer og å utføre operasjoner samtidig. Alle deler skulle jobbe sammen som en velsmurt maskin, forklarer høyskolelektor Blucher. Andre generasjons tenkning eller «utmattelseskrig» som den også er kalt etter langvarig kriging fra skyttergravene i første verdenskrig er også lagt til grunn i nyere tids konflikter. Avdelinger i den første Golfkrigen ventet på at andre styrker skulle komme frem og støtte dem, i stedet for å bevege seg raskest mulig uavhengig av hverandre. Og krigføringen var veldig basert på ildkraft, noe som for så vidt gjelder for amerikanerne ennå. Richard Blucher mener at USA lærte hjemmeleksa etter den første krigen i Irak, og da de igjen gikk inn i landet for drøyt et år siden, hadde en ny generasjon tatt over tredje generasjons manøverkrig. I den siste Irak-krigen rykket styrkene frem så fort at de ikke fikk forsyningene med seg. En svakhet med manøverkrig er at logistikken ikke klarer å holde samme tempo. Avdelinger i den amerikanske hæren gikk tom for mat og bensin, og måtte få dette fra irakerne. De tok heller ikke hensyn til å beskytte egne forsyningslinjer, så noen av kolonnene kjørte feil og ble tatt av fienden. Taperen lærer Har generasjonsskiftene gjennom historien egentlig gjort det lettere å vinne, Blucher? FIRE GENERASJONER MODERNE KRIGFØRING FØRSTE GENERASJON 1648 TIL 1860 ANDRE GENERASJON 1860 TIL 1990 Begynner med Westfalerfreden i 1648, da Trettiårskrigen avsluttes. Taktikken i det som beskrives som den glattløpede muskedunderens tid, er basert på linjer og kolonner. Napoleonskrigene mellom 1799 og 1815 er eksempler på denne krigføringen, så vel som slaget ved Langnes i Rester av første generasjons taktikk finner man i dag igjen i ønsket om linjedannelse på slagmarken. Også mye av det som skiller det militære fra det sivile som uniformer, hilsing og militære grader er en arv fra denne perioden. Generasjonen varer til rundt 1860, da større hærer, soldater som faktisk ville krige, og ny teknologi som riflete muskedunder, bakladervåpen og maskinvåpen, gjør de gamle linjene og kolonnene først ubrukelige, så selvmorderiske. Kommer som et svar på de nye våpnene. Taktikken, som blir utviklet av Frankrike under og etter første verdenskrig, er å skyte og forflytte seg. Målet er utmattelse av fienden, og løsningen massiv ildkraft. I forsvar prøver man fortsatt å holde linjene og forhindre at fienden kom igjennom. I angrep rykker en spredt linje frem i små grupper. Franskmennene summerer strategien i uttrykket «Artilleriet vinner, infanteriet okkuperer». Denne taktikken er fremdeles i bruk i felten i dag, og var frem til 1980 grunnleggende amerikansk taktikk. FOTO: VIA FORSVARSMUSEET 20 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2004

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Tidligere utgitt: Skinndød. Krim, 2010 (Gyldendal Norsk Forlag AS) Fantomsmerte. Krim, 2011 (Gyldendal Norsk Forlag AS)

Tidligere utgitt: Skinndød. Krim, 2010 (Gyldendal Norsk Forlag AS) Fantomsmerte. Krim, 2011 (Gyldendal Norsk Forlag AS) Tidligere utgitt: Skinndød. Krim, 2010 Fantomsmerte. Krim, 2011 Blodtåke. Krim, 2013 Den onde arven. Ungdomsbok, 2013 Våpenskjold. Krim, 2014 Banesår. Krim, 2015 2017 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Handverk

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Laagendalsposten 10. mai 2016, kl. 22:34 Rekordtur i paraglider

Laagendalsposten 10. mai 2016, kl. 22:34 Rekordtur i paraglider Laagendalsposten 10. mai 2016, kl. 22:34 Rekordtur i paraglider De fløy med paraglider fra Hvittingfoss til Østerdalen. Det er ny nordisk rekord i sin klasse! LUFTSELFIE: Eirik Johansen og Terje Stulen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ 1. INT. TAXI -DAG (22) kjører taxibilen gjennom et tomt øde landskap På Baksetet sitter en MANN (40) og hans SØNN (11) De ser rejseklare ut, og virker

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Fru Jensen. Sareptas afasikrukke/tekster med oppgaver

Fru Jensen. Sareptas afasikrukke/tekster med oppgaver 1 Fru Jensen Dette er Kari Jensen. Hun arbeider på et hotell. Nå bærer hun 10 håndklær som hun skal legge inn på baderommene. Fru Jensen er 45 år gammel. Hun har arbeidet på hotellet i 8 år. Hun liker

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved? Zippys venner Modul 6 Zippy-time 6.1 Ulike mestringsstrategier Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (illustrasjon 1-6) Tegnepapir Mål mange forskjellige mestringsstrategier i ulike situasjoner.

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Topp 6 i første gateløp. Arrangement: Trois Rivieres gatebane, Quebec - Canada 10 svinger, Meget utilgivelig med betongvegger rundt hele banen

Topp 6 i første gateløp. Arrangement: Trois Rivieres gatebane, Quebec - Canada 10 svinger, Meget utilgivelig med betongvegger rundt hele banen Topp 6 i første gateløp Arrangementet Bane: Dato: Arrangement: Løp: Trois Rivieres gatebane, Quebec - Canada 10 svinger, Meget utilgivelig med betongvegger rundt hele banen 16. august Grand Prix Trois

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer