Innhold. Forord 5 A INTRODUKSJON 17

Transkript

1 Forord 5 A INTRODUKSJON 17 1 Bokens tema og forholdet til jusen forovrig Fast eiendoms rettsforhold - en forel0pig presentasjon Bokens tema i et rettslig perspektiv Om systematisering av rettsstoffet Den tradisjonelle systematikk Saerlig om obligasjonsrett og tingsrett Naermere om statisk og dynamisk tingsrett Bokens tema i forhold til gjengs systematikk En kortfattet oversikt over bokens innhold 28 Kontrollsp0rsmal til l 28 B DEN ALMINNELIGE DEL 29 2 Eiendomsrett - alminnelige forklaringer En forel0pig forklaring Eiendomsrett som en sum av funksjoner Ut0velse av radighet: Privatrettslige begrensninger Begrensninger m.h.t. ut0velse av radighet: Offentligrettslige begrensninger Negativ avgrensning av eiendomsretten; positiv avgrensning av de begrensede rettigheter Hvorledes utpeke eieren hvor fiere har rettigheter knyttet til en fast eiendom? 41 Kontrollsp0rsmal til De begrensede rettigheter i fast eiendom Innledning De totale bruksrettigheter Oversikt Tomtefeste og annen grunnleie 52

2 3.23 Husleie Partielle bruksrettigheter: Servitutter Panterettigheter m.v Hva er en panterett? Typer panterett: Stiftelse og stiftelsesforutsetninger 56 a. Kontraktspant 56 b. Utleggspant 57 c. Legalpant Panteretten pa «sikringsstadiet» Utnyttelse av panteretten: Tvangsdekning Beslektede rettigheter L0sningsrettigheter L0sningsrett og forkj0psrett - alminnelige forklaringer Typer av l0sningsrett og rettslig regulering Litt om l0sningsrettsloven De lovhjemlede l0sningsretter Grunnbyrder Rettslige skranker (salgs-og pantsettelsesforbud m.v.) Rettigheter tilkommende en videre krets av personer 66 Kontrollsp0rsmal til Fast eiendom - inndeling og utstrekning Den rettslige inndeling av fast eiendom Identifikasjon gjennom bruksnummer eller festenummer Matrikkelsystemet Registre for fast eiendom: den moderne matrikkel og tinglysingsregisteret 71 a. Behovet for register vedr0rende fast eiendom 71 b. Tinglysingsregisteret 72 c. Matrikkelen Etablering av nye enheter Sammenf0yning Feil ved oppmalingen Hva h0rer med til en fast eiendom? Deler og tilbeh0r Grenser mot naboer Oversikt Mellomgrenser pa land 81

3 4.33 Mellomgrenser i vassdrag Mellomgrenser i sj0en (saltvann) Litt om fremgangsmaten for a fa fastlagt grenser 86 a. Avgj0relse ved ordinaer dom 86 b. Avgj0relse ved jordskifteretten 86 c. Avgj0relse etter matrikkelloven 87 d. Avgj0relse av spesialdomstoler Grensene mot sj0 og innsj0 med fritt midtstykke Grensene i saltvann 88 a. Utgangspunkter 88 b. Den generelle eiendomsgrense 89 c. Strandretten Grensen mot fritt midtstykke i innsj0er Eierens rettigheter nedad og oppad Grensen nedad mot dypet Grensen oppad i luftrommet 97 Kontrollsp0rsmal til Erverv av eiendomsrett og begrensede rettigheter Oversikt Originaert erverv av eiendomsrett Derivative erverv De ekstinktive erverv Utgangspunkter De ekstinktive godtroerverv 103 a. Godtroerverv med krav til troen pa et gitt tidspunkt 103 b. Godtroerverv med krav til god tro gjennom et tidsrom Kreditorekstinksjon: Preklusive erverv Naermere om hevd, alders tids brak og «festnede forhold» Hevd: Hjemmel og begrunnelse Parter og typer av hevdserverv Eiendomshevd - vilkar og virkninger 109 a. Den faktiske radighet 109 b. Kravet om eksklusivitet 111 c. Kontinuitet i radighetsutevelsen 112 d. Hevdstiden 112 e. Sammenlegning av radighetsperioder 113

4 f. Godtro 113 g. God tro-kravet ved sammenlegning av tid og ved bruk av hjelpere m.v 116 h. Ingen saerlig hjemmel fra f0r 117 i. S0ksmal ma ikke vaere anlagt 118 j. Virkningene av fullf0rt eiendomshevd Brukshevd - vilkar og virkninger Saerlig om vilkarene for hevd fra almenhetens side Saerlig om mothevd Saerlig om frihevd Noen tilleggsbemerkninger om alders tids bruk og «festnede rettsforhold» 123 Kontrollsp0rsmal til Beskyttelse av erverv - oversikt over rettsvernssp0rsmalene Problemet: Hva kan true en erverver? Oversikt over konfliktsituasjonene Noen prinsipielle synspunkter pa l0sningen av konfliktene Oversikt over gjeldende kollisjonsregier Gjeldende rett representerer en interesseavveining Dobbeltsuksesjonstilfellene: Prinsippet i tgl Saerlig om kreditorbeslag: rettsverns- og omst0telsesregler Hjemmelstilfellene: Tgl. 27 l35 Kontrollsp0rsmal til Den offentlige kontroll med fast eiendom Offentlige interesser og virkemidler Samfunnets behov og lovgiverens kompetanse Grl ekspropriasjon og regulering av eiendomsrett Den europeiske menneskerettskonvensjon Naermere om ekspropriasjon ^ 7.21 Oreigningsloven ^ 7.22 Plan- og bygningsloven ^ 7.23 Vegloven 21. juni 1963 nr Oppdelings- og salgsforbud ^" 7.4 Faktisk utnyttelse l5

5 7.5 Plan- og bygningsloven Oversikt Plansystemet 153 a. Nasjonale planoppgaver 154 b. Regional planlegging, interkommunalt plansamarbeid 154 c. Kommunal planlegging 154 c. Reguleringsplanen Byggesaksreglene Konsesjon ved erverv Oversikt Konsesjon ved erverv av eiendomsrett til fast eiendom 159 a. Hva innebaerer det at konsesjon trenges? b. Nar trenges konsesjon? Hovedregel 160 c. Unntakene 160 d. Saerlig om forholdet til utenlandske erververe 162 e. Saerlig om bo- og driveplikt for landbrukseiendom 162 f. Sasrlig om konsesjon og boplikt i henhold til forskrift i h.t. 7 (O-konsesjonsforskrift) Avgj0relse og konsesjonsvilkar Konsesjon ved erverv av rettigheter Konsesjon ved aksjeerverv og andre selskapsrettigheter Konsesjon etter loven av Erverv av mineralforekomster Offentlig forkj0psrett - hjemlet i konsesjonslov og annetsteds 168 Kontrollsp0rsmal til Allmenningsrett Hva er en allmenning? Litt om rettskildene Hvem har allmenningsrett? Virkesretten Retten til beiting og setring Jakt. fangst og nske Eierbef0yelsene Litt om styringsreglene 178 Kontrollspörsmal til 8 178

6 9 Allemannsrettigheter l Oversikt Ferdselsretten i8 l 9.3 Retten til teltslagning, badning og annet opphold H0stingsrettigheter i8^ 9.5 Regulering og begrensning av allemannsrettighetene Noen tilleggsbemerkninger om Finnmark l 88 Kontrollsp0rsmal til Sameie I Det tingsrettslige sameie: Alminnelige forklaringer I 9 " Det tingsrettslige sameie I Hvorledes oppstar et sameie? I 91 a. Avtale I 91 b. Arv, gave iy IQ? iy c. Tilfeldig sameie d. Jordfellesskap m.v 1' e. Saerlig om ekteskaps- og samboerforhold Sameielovens anvendelsesomrade I Saerlig om jordsameiet/realsameiet iyo 10.2 Partsforholdet 10.3 Faktisk og juridisk radighet for den enkelte sameier ^ Den enkelte sameiers fysiske radighet 2u " Den enkelte sameiers juridiske radighet 2 *" a. Avhendelse 2U b. Andre juridiske disposisjoner L^ c. Medeierens forkj0psrett-nar oppstar den?.. 6 d. Frist for a gj0re forkj0psretten gjeldende... 20/ e. Omgj0ringsadgang? 20 f. L0sningssum g. Mer enn én medeier utnytter sin forkj0psrett. 20» Vedlikehold. Utgifts- og inntektsfordeling Misbruk av radighetsretten 10.4 Flertallsvedtak Naermere om de materielle vilkar for flertallsvedtak a. Utgangspunktet b. Begrensningene i 4 annet og tredje ledd * 212 2l ] 713 L

7 c. Naermere om hva det innebaerer at mindretallet bindes Saerlig om fellesdrift Flertallsvedtak og oppl0sningsrett Organisatoriske bestemmelser m.v Forholdet til tredjeperson Opph0r av sameieforhold Oversikt Oppl0sningsregelen i sameiel a. Generelt om oppl0sningsretten 220 b. Oppl0sning skal prinsipalt skje ved naturaldeling 222 c. Oppl0sning etter reglene om tvangssalg d. Oppl0sning av realsameie 225 Kontrollsp0rsmal til Tomtefeste Innledning Kontraktsformen og dens utbredelse Naermere om tomtefestebegrepet Den rettslige situasjon Saerlig om sondringene meilom feste for boligformal, fritidsformal og annet Fremstillingen videre Om inngaelse av festeavtale Varighet og innl0sning Innledning Varighet ved feste av grunn til bolig eller fritidshus Forlengelse av feste til bolig eller fritidshus Feste til annet enn bolig og fritidshus - varighet og forlengelsesmulighet Festerens innl0sningsrett 242 a. Innledning 242 b. Omfanget av innl0sningsretten etter lovendringen i hovedregelen i 32 med unntak 242 c. Sasrregel for livstidsfeste - 32 annet ledd d. Betydningen av offentlige samtykkeregler m.v 244 e. Naermere om fremsettelse av innl0sningskravet 245

8 f. Innlosningsvilkarene 245 g. Gjennomforingen av innlosningen 247 h. Saerlig om forholdet til panthaverne etter innlosningen 248 i. Saerlig om punktfeste m.v 248 j. Innlosning utenom bolig- og fritidshusfeste. 249 k. Plenumsdom om Opplysningsvesenets fond Pliktig innl0sning fra festerens side Radighet Faktisk radighet Rettslig radighet: Salg og forkj0psrett Rettslig radighet: Pantsettelse Rettslig radighet: Andre rettsstiftelser Om- og avskiping i festeforhold Vederlaget Vederlagets st0rrelse - «innfestingspenger» og «tilskott» Regulering av festeavgiften 257 a. Litt om bakgrunnen 257 b. Hovedreglene 258 c. Overgangsregier-bolig/fritidshusfeste 259 d. Regulering utenom bolig/fritidsfesteforhold Sikkerhet for festeavgiften Festeavgiften kan ikke skilies fra grunneiendommen Mislighold og avvikling av festeforhold Opph0rsgrunner, mislighold - en oversikt Mislighold pa bortfesterens side - hevning og andre reaksjoner Mislighold pa festerens side - hevning og andre reaksjoner Avviklingen av festeforholdet 265 a. Forholdet meilom partene 2^ b. Litt om panthaverens stilling 2^ 11.7 Punktfeste Fremfeste 269 Kontrollsp0rsmal til Servitutter Hva er en servitutt? Lovregulering Noen servituttyper Om stiftelse av servitutter 276

9 1< Oversikt over stiftelsesreglene Endel lovsatte grenser for etablering av servitutter Om servitutters innhold Tolkning av stiftelsesgrunnlaget Saerlig om servituttl Servituttens varighet; enebruk eller sambruk Saerlig om ferdselsrettigheter Domstolsdekretert endring: Omskiping Misbruk fra eiers eller servitutthavers side Overf0ring av servitutter. Forkj0psregler Noen utgangspunkter Forkj0psrett for eieren av den tjenende eiendom Salg og deling av den tjenende eiendom Opph0r av servitutter Oversikt Avskiping (avl0sning) etter servituttl Saerlig om de negative servitutter Oversikt Hvem er pataleberettiget? Negative servitutter og reguleringsplaner 297 Kontrollsp0rsmal til Begrensninger i radighetsutovelsen av hensyn til naboene Problemene og regelverkene Naboforhold - de motstridende interesser En rekke lovverk virker inn Naboloven av Naboloven og noen tilgrensende regelverk 306 a. Saerlig om vannressursloven 306 b. Saerlig om forurensningsloven 307 c. Saerlig om plan- og bygningsloven Grensene for det lovlige - nabol Hovedregelen 308 a. Tilknytning til fast eiendom 309 b. Skade eller ulempe som er «uturvande eller urimeleg» 309 c. Naermere om skade og ulempe 309 d. Arsaken til skade eller ulempe 310 e. De kortvarige ulemper- anleggsarbeider f. Ma det foreligge et 0konomisk tap? Saerlig om «uturvande» 311

10 16 Innhold Praktisk viktigst: Det urimelige er ulovlig Hva er ventelig? 316 a. «Vanlige» naboforhold 316 b. Flyplass-st0y Naermere om tidsprioriteten Naermere om tidsprioritet og «i utviklingens medf0r» Nabol. 2 fjerde ledd Nabovarsel og naboskj0nn Virkningene av overtredelse av nabol Krav om stansning eller retting Vederlag hvor retting ikke skjer Erstatning Hvem er berettiget og forpliktet etter naboloven? Hva er naboeiendom? 33' Tilknytningskriteriet for den som fremsetter krav Tilknytningskriteriet for den overfor hvem nabolovens regier paberopes ^ 13.6 Litt om 0vrige regier i naboloven ^ 13.7 Litt om nabogjerder Gjerders funksjon Rett til a bygge gjerde 34? Gjerdeplikt 343 Kontrollsp0rsmal til Forkortelser 34' Litteratur 345 Radsegner fra Sivillovbokutvalet: Lover 345 Andre forkortelser 3 4 ' Vedlegg 348 Lovregister 366 Domsregister 3 " Saksregister 39'