On artikkelens forfattere: SYSTEMATISK OBSBRVASJONSMETODIKK INNLEDNING OM BEHOVET FOR SYSTEMATISK OBSERVASJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "On artikkelens forfattere: SYSTEMATISK OBSBRVASJONSMETODIKK INNLEDNING OM BEHOVET FOR SYSTEMATISK OBSERVASJON"

Transkript

1 On artikkelens forfattere: John Ilellenld har utdannelse som bamevemspedagog fra Norges kommunal- og sosialhoyskole i Oslo Har har 2-erig videreutdaming i familieterapi med eksamen 1980, og fikk godkjent klinisk videreutdanning med fordypningsomride familieterapi ijanuar Han har 3 6rs praksis fra uteseksjon i Oslo, I 7, er fra sosialkontor, 23 irs praksis i PPtjenensten, og arbeider for tiden ved Royken PPT. Av interesseomrider kan nevnes: Familiearbeid, klasse- og skolemiljoarbeid, konfliktlosing, observasjonsmetodikk, samspillsproblematikk og systemarbeid. Kjelt Totland er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo Han har 20 irs praksis i PPdenesten, og arbeider for tiden ved Asker PPT. Av interessefelter kan nevnes: ADHDproblematikk, Tourettes Syndrom, oppdragelsesproblematikk, klassemiljoarbeid, observasjonsmetodikk, statistikk og PC som et hjelpemiddel ipp-tjenesten. SYSTEMATISK OBSBRVASJONSMETODIKK INNLEDNING Artikkelens forfattere arbeider til daglig i PP-tjenesten ved henholdsvis Royken PPT (John Hellerud) og Asker PPT (Kjell Totland). I den senere tiden har vi arbeidet med A utvikle en ny form for obseruasjonsmetodikk, spesielt beregnet pe a kartlegge forekomst og hyppighet av enkeltelevers samspill med medelever i en avgrenset sosial sammenheng. Spesielt har vi interessert oss for de ustrukturerte situasjonene som erfaringsmessig viser seg sirbare for clever med atferdsvansker, f.eks. i friminuttene. Typisk for friminutt er at de er <hoydynamiske>. Smi og store grupper med ulikt aktivitetsinnhold og dynamikk etableres, justeres og reetableres kontinuerlig, og barna er i ulik grad i bevegelse over et storre og uoversiklig omride. Dette satrekket ved friminutter gjor det vanskelig 6 tilegne seg milbale og objektive observasjonsdata. Dette gjelder ogsi for <overgangeo, kroppsoving og vanlige undervisningstimer som av en eller annen grunn fungerer (ustrukturert). Ved utviklingen av <vio metode har vi imidlertid valgt 6 konsentrere oss om frjminrjttene. OM BEHOVET FOR SYSTEMATISK OBSERVASJON FIer er noen eksempler pe konstruerte kasus som mere konk-ret illustrerer behovet for bruk av systematisk observasjonsmetodikk: 1. Et PP-kontor fir henvist en elev som blir delinert som "vanskelig" og "utagerende", spesielt i friminuttene Bede medelever og skolens personale mente at det var eleven som "eide" problemet og som var Srsak til samspillskonfliktene i fiiminuttene. Det umiddeibare inntrykket fra "vanlig" observasjon ser ut til i bekelie denne konklusjonen. En mere

2 2 5. systematisk observasjon viser imidlenid at det som faktisk skjer, er at eleven blir utsatt for sofistikert mobbing: Elevens forsok pi positive initiativ blir systematisk besvart med negative reaksjoner fra flere andre elever, og det er det siste som ligger til grunn for at eleven er si "vanskelig". 2 En alnen elev blir henvist av samme irsak. Flere observasjoner av eleven indikerer at det er eleven som eier problemet. Foresatte godtar imidlertid ikke den konklusjonen, fordi de hevder at den som har observert har gett glipp av det som "egentlig" foreger og at det blir for mye <synsing). En elev med ADHD-diagnose har frtt tilbud om utproving av medisiner (med placebo). Men det er vanskelig 6 {inne en observasjonsmetode som pe en objektiv mite kan beskrive atferd i friminuttene, og derved bidra til en dokumentasjon pe at medisinen eventuelt har en positiv effekt. 4. I en klass er det mye u.o. Et klassemste avdekker at elevene "tar med" uferdige konflikter inn i klasserommet, men klassemstet inneholder mange motstridende opplysninger om hva som "egentlig" foregar i tiiminuttene. En elev har problemer med liten seh{slelse bl.a. fordi har/hun far for lite konkrete, positive tilbakemeldinger pe forsok pi 6 fe i gang positive samspill i friminuttet. BEGRENSNINGf,R VED EKSISTERENDE METODER Den storste svakheten ved de metodene vi, se hngt, har ben)'ttet oss av, er at de i for stor grad baserer seg p6 "klinisk skjsnn", med skt risiko for feilobservasjoner og feilakige konklusjoner. En "fri", subjektiv obsewasjon der man ender opp med sikalte "generelle inntrykk" er ikke objektiv, og kan lett bli farget av forutinntatthet fra observatoren eller fra andre informanter og "synsere>. En slik "fri" observasjon heller ikke kvantifiserbar: Dette skaper problemer med f.eks- i kunne wrdere effekt av tiltak objekti\4. Det skapef ogse problemer med A overbevise andre (f.eks. forcldre eller lerere) som "vet" hva som "egentlig" foreger i friminuttet. En mete e bse dette problemet pe har vert e bruke skjema der man krysser av for atferd og/eller samspill. Men det har ogsi sine begrensninger L Det er svlert upraktisk e ge rundt med et stort papir med en mengde tenkelige altemativer. 2. Uansett hvor mange altemativer man setter opp, vil det ikke kunne dekke alt. 3. Nir man prover i observere og krysse av samtidig, er det ikke til e unnge at man 96r glipp av deler av det man onsker 6 registrere. Spesielt er dette et problem ved subtil, nonverbal kommunikasjon mellom elever. En annen "iosning" kan f.eks. vere i bruke en observasjonsteknikk der man plukker ut noen fn atferdsmonstre, og krysser av for disse i en mindre dei av et helt minutt. Fordelen er at observasjonene blir enkle

3 3 e gjennomfsre, og at den er objektiv og kvantifiserbar. Ulempen er at man begrenset hva man vil registrere, og at man ikke ler sett den enkelte observasjon i sammenheng med (det totale samspill>r. Metoden passer bra feks. ved wrdering av effekten av et tiltak, men er begrenset hvis man snsker i studere samspillet. En tredje (lssning) er i bruke videoopptak. Dette er imidlertid tidbevende og ressurskrevende, og medfurer bide etiske og tekniske utfordringer. Dessuten er den stasjonler og lite tilpasset mobiliteten i friminuttet. Slike problemstillinger gjorde det nodvendig e utvikle en metode der man pd en kvantifiserbar mete kunne foreta en kontinuerlig observerasjon av en elev og samspillet rundt han/henne. HVA ER KONKRET AKTUELT A REGISTRERE? Her er det vi mener er viktig: l Hvor hendelsen fant sted. 2 Generell aktivitet. 3. Hvem som tok initiativ til samspillet. 4. Om initiativet var verbalt eller fysisk (/nonverbalt). 5. Om eleven var i samspill med en eller flere elever. 6. Om initiativet var positit eller negatirt. 7. Hva slags verbalt eller lsisk initiativ det var snakk om. 8. Om samspillet var en del av en lengre sekvens av samspill. Man ender opp med en observasjon som i ord kan beskrives f.eks slik: Ola bejent seg pd gressplenen (1) og spa*etjotbdll (2), da hdn (3) kalte (1) Per og Nils (5) for dusler, (6 og 7). Slraks sparkel Per og Nils til Ola (8), osv. Hvis disse to hendelsene hver tar 2-3 sekunder (noe som er relatit vanlig i ustrukturerte situasjoner) rekker man normalt ikke 6 f6 skevet det ned, fordi flere raske hendelser sannsynligvis vil komme umiddelbart etterpe. Vert mel har vert e utvikle en metode der alt dette blir registrert pi en objektiv og kvantifiserbar mite slik at informasjonen kan settes inn i en stgme sammenheng, ogse med henblikk pe ufedning og tiltak. Eksempel pi videre utredning kan f.eks. e konsentrere seg om enkelte sider ved elevens atferd og samspill, f.eks : ' Er elevens initiativ generelt positirt eller negatiu ladet?. Er (motpartens)) initiativ pe elevens atferd generelt positi\,,t eller negati\,t ladet? Observasjonen kan ogsi gi grunnlag for en dypere forstielse av elevens atferd som "lssningsstrategier" og gi grunnlag for drofting av altemativer. Her er det et viktig poeng atjo

4 mere konkret og saklig man er i tilbakemelding en elev, desto storre grad av forsteelse blir formidlet, og elevens motivasjon for e "bruke" observatorcn blir gkende. Eksempel pe tiltak kan f.eks. vere:. A diskutere med eleven samspillet rundt eleven med henblikk pi. bevisstgjoring hos eleven eller andre.. red om nye strategier for problemlosing.. A gi positive bekreftelser.. A gi informasjon til voksne med henblikk pd holdningsendringer.. Klassemiljsarbeid.. Samtaleterapi.. Tiltak mot mobbing. Vi har laget et forelopig utkastil en slik metode, som vi har besmt 6 prove ut i praksis, og si Jangt med gode erfaringer. Metoden ser ut til 6 ta hensyn til de begrensningene som tidljgere observasjonsmetoder ut til e ha. BEGRENSNINGER VED DENNE METODEN En hver metode har sine begrensninger Vir erfaringer er imidlertid at fagfolk som presenterer nye, mer eller mindre "geniale" metodelosninger (sikalt"columbi egg"), i sin markedsforing ofie i for liten grad gjor seg refleksjoner omking metodens begrensninger. Noen begir denne feilen ut fra markedsforingshensyn. Andre gjor det fordi de ikke har klart for seg i hvilken grad metodens effekt kan vare avhengig av kvaliteter hos den som bruker metoden og hos den metoden er rettet mot. En slik mangel pi refleksjon kan fore til at brukere kan oppnd utilsikede negative konsekvenser som i noen tilfeller kan vere direkte skadelige. Et eksempel pi dette kan vare terapeuters overdrevne bruk av <lytte-og-forsta{ekninkker) som hos enkelte ba.n kan forsterk egosentriske og narsissistiske trekk. Et annet eksempel r terapeuters som bruker empati-teknikker som blir uekte fordi de ikke springer ut av terapeutens egen personlighet. l. Begrelsninger hos observatoren: Metoden forutsetter at observatoren er:. Objektiv - fordihan iutgangspunllet ikke skal "synse". Respelrterende - fordi han i utgangspunktet ikke skal mene at noe er rett og galt.. Noyaktig - fordi det er viktig e {e med "alt".. Fleksibel.. Uventete situasjoner kan dukke opp, feks. at aktorene "plutselig" vil dra observatsren inn som en problemloser, eller flere blir nysgjerrige pi hva, eller hvorfor man obsenerer.. Observato.ene me ogsi hele tiden rurdere gunstig posisjonering i forhold til fysisk Jo n&rmere man gar, desto lettere er det e fa tak i hva som skjer, men det oker risikoen for 5 "bli dratt inn"

5 . Telmodig og utholdende - fordi konklusjoner om samspill og "arsaker" me baseres pi en rekke del- observasjoner. Dessuten vil det, sammenlignet med andre observasjonsmetoder, kreve mere etterarbeid i forbindelse med systematisering av data.. Tydelig - ved at man har gitt klare beskjeder til elevene at det er klassen man observere.. 2. Begrensninger i situasjonen: ' Observasjonen kan bli ikke-representativ f.eks. fordi eleven(e) tilpasser seg det faktum at de vet at de blir observert.. Det kan oppste uventede, utilsiktede og negative reaksjoner fra eleven(e). Spesielt kan den vere belastende for "paranoide" elever.. Hvis man ikke kan registrere samme type atferd ved flere obervasjons-sekvenser, blir det umulig med en kvantifiserbar sammenligning. FORSLAG TIL METODE MALSETNING: Observasjonen ment 6 danne grunnlag for 6lurdere. sosiale samspill. fraver av sosiale samspill. forekomst og hyppighet av ulike tlper atferd som en del av en stone utrednjng omkring. samspills-spsrsmal. aktivitetsspsrsmal. t vselssporsmal. eksluderings-problematikk. plage/mobbe-problemtaikk. eventuellsyndebukk-problematikk INNLEDENDE AVKLARINGER For man begynner pi observasjonen bor man gjore folgende: 1. Informere foresatte. 2. Inlormere skolen. 3. Informere klassen. Foresatte bsrlme vite at man spesielt vil observere vedkommende elev og hvordan man har tenkt e ga fram. Skolen borlmd informeres om det samme. Klassen borlmi ogsi informeres, men ikke om a1 man skal observere vedkommende eller om at man er ute etter noe spesielt. Grunnen til dette er at den type informasjon kan bidra til en okende stigmatisering av eleven, og vere belastende for eleven. Man kan ogse hevde at det vil gjore observasjonen mindre reliabel, men erfaring viser at slike problemer som regel forsvinner ved gjentatte observasjoner.

6 lnlormasjonen tii klassen kan leks. vere slik: Jeg har lenh a ute sdnurcn med dere Jor d se hvordan dere har.let i frinlinuttet. Jeg hdr tenkt d kikke pa hya dere hoder pd med ndr dere er ute, ogjeg konner lil d gd rundt onh'ing sam en ncd dere, nten ikke snakke med dere. Jeg har med nteg en liten kladdebok og bb)a tforanoture i, soh hjelplordh ske,me jeg konner ikke til d notere n(nn. Men husk at det er dere som harfrimitut, s.t bdrc slapp at, og gjor det dere pleier d gjore. Lllerpd har jeg tenkt ii snakke nted lererne deres ogfortelle hvordan det ser ut lor nle&.rl derc har det i fi'inliru1et. Hores det greit t? Hvon,idt den konkret eleven skal informeres direkte eller ikke, blir en wrderingssak: Hvis man kjenner hverandre godt fra for av vil det kanskje vzere naturlig med en slik informasjon. I motsatt fall bor det unngas. Man bor ogse unnge denne type informasjon hvis det er grunn til e tro at eleven vil bruke deg som en alliert aktsr for a lose konflikter mens man observerer. ENKEL OBSERVASJON Enkel observasjon aktuell. f.eks som en innledende observasjon. se lenge man er utrent pe metoden. nir samspillene er hoyfrekvente I Bruk ett ark for hver hendelse 2 For 6 fe til en god fl1,t nar man skriver i <blindo, fbreslir vi folgende:. Skriv alltid i en retning - fra venstre mot hoyre nar NN tar initiativ og fra hoyre mot venslae ner den/de andre tar rniliari\. La lillefingeren hvile mot kanten at arket, slik at du kan orientere deg uten 5 se. Not6r ifolgende rekkefolge.. Et symbol for dedde som rar inrtrariv. En skrestrek oppover eller nedover.. Tegn et - eller et + e\ lype in,tidli\. En brokstrek over eller under.. Lag et symbolor der/de initiativet var rettet mor Med en slik enkel registrering kan notatet se slik ut NN kommer med et negativt verbalt utspill til medelev. (skriveretning ->)

7 Medelev kommer med et positivt motorisk utspilltilnn. (<- Skriveretning) En gruppe elever kommer med negative verbale utspill tilnn (<- Skriveretning) NN kommer med et negativl verbalt og rysisk utspilltil en gruppe elever (skriveretning ->) Poenget med denne type protokoll er at man med noe trening kan beskrive hendelsen i lopet av maks 3 sekunder, slik at man rekker 6 ff med eventuelle senere pdfolgende hendelser Dessuten me symbolene vere si enkle at man med litt trening kan observere og notere samtidig (m.a.o. kunne skrive <i blinde)). Dette vil &tore det mulig 6 registreren sekvens av hendelser som henger sammen som et samspill. / Man kan ogsa note.e hendelser der eleven ikke har samspill med medelever. Man kan ogsa notere situasjoner der eleven ikke har samspill med medelver.. Skriv fsrst et symbolfor eleven. Deretter svmbol pialene - O '. Deretter symboler pe eventuell aktivitet, Leks "harverk"- " he " OMFATTENDE OBSERVASJON Omfattende obsewasjon er aktuell ' nir man vil ha med flere detaljer.. ner man er trent pe metoden.. nir hendelsene ikke er spesielt kortvarige Her er noen forslag til en slik omfattende observasjon:

8 8. Man kan registrere hva som konket skjer, og anfsre dette i symbolsk form der hvor man ellers ville ha skrevet + eller +, ev. skrive begge deler, f.eks. slik: l. Verbale utspill: ' Spor =sp+. Fortelle = fo +. Banner = ba +. Kaller - ka + 2. Fysiske utspill. lieks.. -Husker" = hu + ' "Klappe" = kl + ' Dytte = dy + ' Sparke = sp +. Man kan man etter brskstreken skrive en forkortet betegnelse for type aktivitet, f.eks.. sisten - si. fotball = fo - Man velger selv hvilke forkonelser man vil bruke. A konsekvent velge de to fsrste bokstav ne i ordet ser ut til e vere lettest e bruke og tolke.. Hvis du vil registrere om flere'situasjoner henger sammen i en sekvens, kan du feks. notere " 52 pe neste ark, 53 pe det neste igien, osv. inntil sekvensen er avsluttet.. Du kan dele inn det totale omradet pe skolen i 3-5 nummerene aktivitetsomreder og sette nummer pe uteaktivitesomride sverst pi siden - eller ved hver endring. Altemativt kan du skrive navnet Da stedet med to bokstaver. f.eks. dotballbaned = fo. Med en slik utvidet registrering kan notatet se slik ut: NN banner til medelev mens de leker sisten ved huskene. Jl r'l v QA '--- \) t'\ (skriveretning ->) Medelev <kallei' NN mens de sparker fotball pi lotballplassen. I<A FO FO (<-skriveretning)

9 En gruppelever dltter NN mens de sparker fotball pe fotballplassen. rn r\j )ol e " DY (<-skriveretning) NN <kalled) og sparker en gruppe elever mens de sparker fotball pe fotballplassen. FO s 3 (skriveretning ->) cr).) t- ANDRE IDEER OG KOMMENTARER L Prov deg aller forst med litt torrtrening, f.eks. ' Tenk deg hendelser du observerer. Lukk oynene og skriv ned symbolene for hendelsen du har tenkt deg.. Fi andre til 6 beskriv en eller flere hendelser, og se hvor fort du kan skrive dem ned.. Lag et videoopptak av en situasjon og tren deg pd 6 registrere den.. La flere gisre det samme Se om dere kommer til de samme konklusjonene.. Prov ut metoden i tilfeldige og trivielle situasjoner. 2. Observasjon skal gjores av kun ett barn om gangen. 3. Husk 6 velge symboler som er logiske i forholdtil begrepene og derfor lette e/huske. Ner man er fortrolig med symbolene, blir det dessuten lettere 6 gjore observasjoner uten notater, med henblikk pe senere rekonstruksjon (dvs. <huske> i form av symboler. 4. Til nedtegning anbefales e benytr en 3M-blokk eller en liten notarbok som holdes skjlrlt i henden, og en liten blyant. 5. Fordelene ved bruk av 3M-blokk er sorn fslger:. Man far registrert ikke bare forekomst men ogsi hyppighet av atferd og i hvilke sammenhenger den viser seg.. Man slipper a stole pa sitt eget korttidsminne (som kan vare skralt hos noen og hver av ossl). Dermed kan man ogsi bruke den tiden man trenger siden til systematisering av observasjonsnotatene.. Man vet at ett gult ark ster for dn hendelse. 3M'blokk er mere diskret enn et papir i A-4-storrelse. Ulempen er at den er dirlig <hengsleor. Aiternativet er derfor en liten notatbok i omtrent samme stsrrelse, 6. Erlaring viser at man til 6 begynne med bor holde seg litt pe avstand. til eleven(e) venner ses til observatoren.

10 l0 7 Erfaring viser ogs6 at man bor vare i bevegelse mens man obseryerer, for e maskere at man spesielt observerer dn elev, for I opprettholde sin egen konsentrasjon, og fordi det kan lsnne seg e registrere fra ulike synsvinkler. 8. Vurddr selv hvor mye du bor skrive pi hver lapp. Spor deg selv hvilke type opplysninger du trenger. Hvis du bare er ute etter (fia hvem)r og om det er positi\,t eller negatir,t - si konsentrer deg om det. 9. lkke registrdr mer enn det du klarer for e konsentrert og avslappet. lo.elevene bsr ikke se notatene. Skulle de likevel se dem, vil de for dem vare "kryptiske". 11. Vi anbefaler ikke 6 skive ned tidspunktet for hendelsen. Man me da forlate eleven med oynene for I se pi klokka, og tidspunket er som regel en mindre viktig opplysning. Men ser man at man kan ta seg tid til e notere det, og mener det er viktig, se ta det med. 12. Vi anbefaler heller ikke 6 skrive f.eks. brokstreker pe forhend, fordi man da ikke lenger kan noter "i blinde". KVANTIFISERING AV DATA Informasjonen gjar det mufig e ff ut psykometriske mel for videre statistisk bearbeidelse. Her er noen forslag til hvordan det kan gjor s: Et vanlig resym6 fra en observasjon kan se slik ut: Kontinuerlig uteobservasjon foretatt kl L NN spsr (positivt) medelev iskolegirden (St. Sl). 2. Medelev svarer (positirt) NN (Sl. Sl). 3. NN kaller medelev. (St. S2). 4. Medelev kaller NN. 5. NN sparker medelev. 6. Medelev kaller NN (Sl. S2). 7. Medelever kallernn ved fotballbanen (St. S3). 8 NN sparker medelev. 9. Medelever slir NN. 10. NN kaller medelever (Sl. 53) St.S= Sta( d sekvens Sl. S = Slutt pa s kvens I dctle eksemplet: 3 sekvenser

11 1l Overfsn til et avkrysningsskjema kan det se slik uti Positiv Negativ Verbal Fyri3k Fra NN TiI NN En FI r Strrt Slutt TJpc utsdill X x x X X Spor 2 x x x X x Svarer l X X x X X Kaller.t X X X X Kaller 5 X X x x SDarker 6 X X X X x Ke11er 1 X X X X x Kallcr 8 X X X x Sp.rkcr X x X X Sldr t0 X X X X X Kaller SUM Summeringene her kan gi interessant informasjon om frekvensen av ulike sider ved utspillene De gir imidlertid ikke informasjon om frekvensen av kombinasjonen av de ulike parametrene. MeIl hvis vi utelater informasjon om <start/slutt pe sekvens> og <type utspilb) kan de sv ge kombinasionene svstematiseres slik: Antall oositive. verbale utspill fra NN til en annen I Arrall posirive, verbale utspill fra N\ ril flere andre Antall oositive. verbale utsoill til NN fra en annen I Antall oositive. verbale utsoill til NN lia flere andre Antall positive. fvsiske utspill fra NN til en annen Antall oositive. fvsiske utsoill fra NN til flere andre Anrall posirive, frsiske urspill ril NN fra en annen Antall oositive. frsiske utspill til NN fra flere andre Antall neeative. verbale utsdill Aa NN til en annen I Artall negative, verbale utspillfra NN til flere andre I Antall nesative. verbale utsdill til NN fta en annen Anlall negali\e, r,erbale utspill til NN lra flere andre I Antall neeative. lvsiske utsdill fra NN til en annen 2 Antall nesalive. flsi.le utspill fia NN til flere andre I Antall neeative. frsiske utspill til NN fra en annen Artall necative. frsiske utspill ril NN fra llere andre

12 12 Man kan ogsi lage matriseskjemaer i forhold til to primare parametere. Her er to eksempler, der ogs6 type utspill og start/slutt pe sekvens er tatt med: U lia NN til en eller tlere andre En annen Hva slags utspill? Flere andre Hva slags utspill? Positive verbale utsdill Ncgative verbale utsdill Positive fysiske utsdill Negative fysiske utsdill I Snakker (St. Sl) I Krller (Sl. 52) I Kaller Sler, sp:trker Utsoill fra en ellerflere andre til NN En annen Hva slags utspill? Flere andr Hva slags utspill? ulsoill Negative v ftal rtsdill Positive fysiske utsdill Negative fysiske utsdill Snnkker (Sl Sl) Kaller (Sl 53) I 2 Kallcr (St S2) Slir 1 Slnr (Sl. 52) Hva slags skjema man velger i bruke, eller lage seg, blir selvsagt avhengig av hvilke parameter man onsker A kvantifisere. Hvis man onsker i gjenta observasjonen med henblikk pi sammenligning av en tidligere observasjon (eller flere obsenasjoner), kan det akuelt i slike tilfeller:. For e avklare om observasjonen var reliabel.. For 6 se om det er noen forskjell i forhold til:. Andre ustrukturerte situasjoner. En strukturert situasjon.. "Tidlig vs sent pa dagen".. "Mandag vs. fredag".. Lengde pe friminutt.. Hvilket fag hadde klassen for friminuttet?. Om del ble gjort forberedelser 6 fe ril er positivt friminull. Normale elevers atferd f.eks. i forbindelse med g-8. I wrderinger

13 13 AVSLUTNING Denne metoden ble utviklet i lopet av skoleiret 96-97, og pi marge meter opplever vi at vi er (underyeis). Men vi har snsket e formidle vere erfaringer se langt, i hip om i kunne inspirere andre til selv i lage seg en anvendbar metode for systematisk observasjon i ustrukturerte situasjoner. Vi tar gjerne imot tilbakespill fra de av dere som er interessert i a prove ut dette i praksis. F.eks.:. Pe hvilken mete foler dere i PP-tjenesten at dere kan ha nytte av denne metoden?. I hvilken grad, og pe hvilken mete, bsr PPT inn i bildet med veiledning hvis andre enn PP-ridgivere vil bruke metoden? Vi mener at metoden ikke kan "slippes los" uten en viss oppfulging og kontroll fra PPT.. Bsr man sikre seg mot misbruk i form av kursing og sertifisering? John Hellerud Klinisk bamevemspedagog og familieterapeut Skogerveien DRAMMEN Tli: Kjell Totland Psykolog Batstsveien I FILT\'ET Tlf.: 32 ' John 1997

14 Systematisk observasionsmetodikk (SOM)- Revidert Hellerud./Totland har tidligere publisert i "Skolepsykologi" en metode for systemalisk observasjon av elever i hoy-d1'namiske situasjoner (her kalt versjon A). Vi har ni ularbeidet et rytt, forenklet tegnsystem (her kalt versjon B) og samtidig gitt videre pi dl se hvordan metoden kan brukes i andre situasjoner og hvordan metoden kan brukes i en mer terapeutisk kontekst. Nytt altematilt tegnsystem, versjon B. Som tidligere onsker vi i fokusere pa folgende parametere: 1. Hvem som tar initiativ. 2. Om ulltrativel er positivt eljer negatirt 3. Om initiativet er verbalt eller fi'sisk 4. Om initiativet er relatert til et annet individ eller en gruppe. 5. Eventuell skdve konkret type verbal eller fysisk aktivitet. Som tidligere har vi alltid fokus pi en elev / person. Endringore er folgende: I forhold til verbale initiativ vil vi ni ogsfl inkludere emosjonell altivitet. I forhold til motoriske initiativ vil vi ogsi inkludere bevegelser og posisjoner Den viktigste endringen er at den kombinasjon av tegn man ville skrive kort og godt blir erstattet med et tall, ut fra folgende altemativer: 1 - Fokusert elev kommer med et verbalt initiattv til en medelev 2 = Fokused elev kommer med et fysisk initiativ til en medelev 3 = Medelev kommer med et verbalt initiativ til fokusert elev 4 = Medelev kommer med et fysisk initiativ til fokusert elev 5 = Fokusert elev kommer med et verbalt initiativ til en gruppe 6 = Fokusert elev kommer med et $'sisk initiativ til en gruppe 7 = Gruppe kommer med et verbalt inifiativ til fokusert elev 8 = Gruppe kommer med et Ssisk initiativ til fokusert elev Dette oppsettet logisk bygget opp pi folgende "intuitirt riktig" m&te: 1. Ved fsrste bolk gjelder situasjonen fokusert elev og 6n elev 2. Ved andre bolk gielder situasjonen fokusert elev og gruppe elever 3. Ved de to fsrste i hver "bolk" kommer utspillet fra fokusert elev 4. Ved de to siste i hver "bolk" kommer utsoillet fra andrt 5. Like tall er verbale initiativ 6. Ulike tall er frsiske initiativ

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD Mål: Redusere uønsket adferd Det ligger i målformuleringen at uønsket adferd er noe vi alltid vil søke å redusere, vi har derfor en slags nullvisjon, som vi vet er helt

Detaljer

Datainnsamling. Are Karlsen

Datainnsamling. Are Karlsen Datainnsamling Temaer Hva er datainnsamling? Hvorfor datainnsamling? Ulike former for datainnsamling? Viktige momenter under datainnsamling Valg av datainnsamlingsmetode Baseline Fremstilling av data Oppgaver

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Selvregulering/organisering

Selvregulering/organisering Selvregulering/organisering Hva er den største utfordringen? Uro? Faglig? Sosialt? Utgangspunkt Tilrettelegging ut i fra de pedagogiske grunnprinsippene bør sees på som gunstig for alle elever, men en

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Systemisk forståelse ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Generelt om kommunikasjon Fra latin: Communicare, gjøre felles. Kommunikasjon er uunngåelig

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Ragnhild Onsøien Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske vnsker » Egne erfaringer, dele kunnskap» Felles interesse,

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Arbeid mot mobbing. Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Kjennetegn på måloppnåelse: - Hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet på skolen - Her enkelt

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Jeg anbefaler allikevel at alle leser

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

Veileder for opplæring i å bruke iphone. ved hjelp av instruksjonsfilmer

Veileder for opplæring i å bruke iphone. ved hjelp av instruksjonsfilmer Veileder for opplæring i å bruke iphone ved hjelp av instruksjonsfilmer Forfattere: Mari Digernes Gro Marit Rødevand Prosjekt: Mestring med mobil Dato: 15.10.2014 Innhold 1. Innledning 3 Hvorfor lære å

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007

Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007 Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007 Planen tar generelt utgangspunkt i studier omkring temaet mobbing av blant annet Erling Roland og Dan Olweus, og tilpasset dette til det spesifikt metodiske i

Detaljer

Kengurukonkurransen 2015

Kengurukonkurransen 2015 Kengurukonkurransen 2015 «Et sprang inn i matematikken» Ecolier (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for 11. gang i Norge. Dette heftet inneholder: Informasjon til læreren

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Unntatt offentlighet INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Personalia: Navn: Adresse: Født dato: Skole: Trinn: Individuell opplæringsplan utarbeides for elever som mottar spesialundervisning. De foresatte skal

Detaljer

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum

GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum Lille Ole spurte en av de voksne i barnehagen: - «Hvorfor hadde Askeladden med seg strykejern ut i skogen?» Den

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing Oppfølgingsplan ved mobbing

Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing Oppfølgingsplan ved mobbing ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ - Plan for arbeidet med Forebygging av mobbing Tiltaksplan

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

Tema: Fravær, karakterer, anmerkninger

Tema: Fravær, karakterer, anmerkninger Tema: Fravær, karakterer, anmerkninger Fronter 92 Dette heftet er produsert av Fronter as www.fronter.com Heftet kan kun kopieres eller distribueres elektronisk ifølge kontrakt eller avtale med Nytt i

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA! Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser

Detaljer

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01 Unntatt off. etter offl. 13/fvl. 13 HENVISNING TIL PP-TJENESTEN:

Detaljer

billigst nar sluttsummen gjores opp. Men

billigst nar sluttsummen gjores opp. Men En tilsynelatende billig!eiebiler ikke alltid billigst nar sluttsummen gjores opp. Men det er fullt mulig A styre unna fellene' 1f J nerdu sjekker priser, men du me klikke deg inn pe en valgt bil for

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing G Handlingsplan mot mobbing Forord av rektor Vadsø videregående skole har nulltoleranse for mobbing. Alle våre elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø, fritt for mobbing på skolen. Handlingsplanen

Detaljer

F O R M - F L I N K!

F O R M - F L I N K! - Tegne, rable og male - Se på bilder og film - Bygge og forme - Legge puslespill og løse oppgaver - Bruke/se form og farger - Dagdrømme - Gjenkjenne detaljer - Orientere deg inne og ute - Skape og bruke

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

!l I. ilil]ffi ]ilililil tllff. ffi.7rai

!l I. ilil]ffi ]ilililil tllff. ffi.7rai vrl ll!l I ilil]ffi ]ilililil tllff ffi.7rai To unghunder, 6n dachs og 6n basset. To ridyrjegere med ulike referanser og preferanser. Hvordan vildet ende? Vr LLMARKSLTv NR. 4-2006 tivlno HovRERAK FRA KRtsnAlt-

Detaljer

HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER.

HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER. HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER. ATFERDSPROBLEM I SKOLEN ANSVARSMODELL SAKSGANG PÅ SKOLEN OBSERVASJONSSKJEMA TILTAKSPLAN Odda ungdomsskole ATFERDSPROBLEM I SKOLEN DEFINISJON: Atferdsproblemer

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Observasjon av samspill. Øyvind Kvello, NTNU

Observasjon av samspill. Øyvind Kvello, NTNU 1 Observasjon av samspill Øyvind Kvello, NTNU 2 ØYVIND KVELLO 3 Forelesningsoversikt Dimensjonene Grunnleggende avklaringer om observasjon i hvilken grad er metoden nyttig? Forutsetninger for god observasjon

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Det hjelper å si ifra, de vet hva de skal gjøre. Guttorm Helgøy Ingvar J. Landa

Det hjelper å si ifra, de vet hva de skal gjøre. Guttorm Helgøy Ingvar J. Landa Det hjelper å si ifra, de vet hva de skal gjøre Guttorm Helgøy Ingvar J. Landa «Film Ludde» Standard Skoleeier Skoleleder Kontaktlærer INNBLIKK Observasjon av kommunikasjon og samspill. Intervju eller

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Tertnes skole Aktiv læring, med varme og tydelighet Skoleåret 2015 / 2016 Definisjon på mobbing: (Oleweus) En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid,

Detaljer

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet

Detaljer

Velkommen til nytt skoleår. Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd

Velkommen til nytt skoleår. Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd Vår skole tek utgangspunkt i eleven sine evner og føresetnader. Vi legg vekt på å få fram det positive i kvar elev. Vi viser respekt og

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE

2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE ÅS KOMMUNE 1. INNLEDNING Nå er vi 26 barn på avdeling Grana: 18 gutter og 8 jenter. Det er en flott gjeng! Vi er ferdig med tilvenning av de nye barna og alle ser ut til å trives veldig godt. Både barn

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

KOMMUNEPLANEN - EN PLAN FOR FREMTIDEN

KOMMUNEPLANEN - EN PLAN FOR FREMTIDEN SAKSPAPIRER I(ommunestyret KOMMUNEPLANEN - EN PLAN FOR FREMTIDEN Saksbehandler: ArvidAsks Arkivsaksnr.: 10/93 Saksnr.: Utvalg 14/10 Plan- og skonomiutvalget (fsk) 42110 Plan- og skonomiutvalget (fsk) 25110

Detaljer

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel Bor på sykehjem 81 80 + + 16 14 Bor 1 time fra 61 60 56 74 72 Bor 10 minutter ifra 35 35 54 1993 39 1992 ADHD 18 15 16 15 Atferd Varighet Hyppighet

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Trenergi. Trimspirert Hoppstemt Formnøyd. Trimspirert. Hoppstemt. Fabelaktiv Velfortrent. Avdeling Drøbak. Høsten 2013

Trenergi. Trimspirert Hoppstemt Formnøyd. Trimspirert. Hoppstemt. Fabelaktiv Velfortrent. Avdeling Drøbak. Høsten 2013 Formnøyd Sportkvikkende Medlemsundersøkelse Trenergi Trimspirert Hoppstemt Formnøyd Fabelaktiv Velfortrent Formnøyd Sportkvikkende Trenergi Trimspirert Avdeling Drøbak Hoppstemt Formnøyd Høsten 2013 Fabelaktiv

Detaljer