On artikkelens forfattere: SYSTEMATISK OBSBRVASJONSMETODIKK INNLEDNING OM BEHOVET FOR SYSTEMATISK OBSERVASJON
|
|
- Rikard Øverland
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 On artikkelens forfattere: John Ilellenld har utdannelse som bamevemspedagog fra Norges kommunal- og sosialhoyskole i Oslo Har har 2-erig videreutdaming i familieterapi med eksamen 1980, og fikk godkjent klinisk videreutdanning med fordypningsomride familieterapi ijanuar Han har 3 6rs praksis fra uteseksjon i Oslo, I 7, er fra sosialkontor, 23 irs praksis i PPtjenensten, og arbeider for tiden ved Royken PPT. Av interesseomrider kan nevnes: Familiearbeid, klasse- og skolemiljoarbeid, konfliktlosing, observasjonsmetodikk, samspillsproblematikk og systemarbeid. Kjelt Totland er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo Han har 20 irs praksis i PPdenesten, og arbeider for tiden ved Asker PPT. Av interessefelter kan nevnes: ADHDproblematikk, Tourettes Syndrom, oppdragelsesproblematikk, klassemiljoarbeid, observasjonsmetodikk, statistikk og PC som et hjelpemiddel ipp-tjenesten. SYSTEMATISK OBSBRVASJONSMETODIKK INNLEDNING Artikkelens forfattere arbeider til daglig i PP-tjenesten ved henholdsvis Royken PPT (John Hellerud) og Asker PPT (Kjell Totland). I den senere tiden har vi arbeidet med A utvikle en ny form for obseruasjonsmetodikk, spesielt beregnet pe a kartlegge forekomst og hyppighet av enkeltelevers samspill med medelever i en avgrenset sosial sammenheng. Spesielt har vi interessert oss for de ustrukturerte situasjonene som erfaringsmessig viser seg sirbare for clever med atferdsvansker, f.eks. i friminuttene. Typisk for friminutt er at de er <hoydynamiske>. Smi og store grupper med ulikt aktivitetsinnhold og dynamikk etableres, justeres og reetableres kontinuerlig, og barna er i ulik grad i bevegelse over et storre og uoversiklig omride. Dette satrekket ved friminutter gjor det vanskelig 6 tilegne seg milbale og objektive observasjonsdata. Dette gjelder ogsi for <overgangeo, kroppsoving og vanlige undervisningstimer som av en eller annen grunn fungerer (ustrukturert). Ved utviklingen av <vio metode har vi imidlertid valgt 6 konsentrere oss om frjminrjttene. OM BEHOVET FOR SYSTEMATISK OBSERVASJON FIer er noen eksempler pe konstruerte kasus som mere konk-ret illustrerer behovet for bruk av systematisk observasjonsmetodikk: 1. Et PP-kontor fir henvist en elev som blir delinert som "vanskelig" og "utagerende", spesielt i friminuttene Bede medelever og skolens personale mente at det var eleven som "eide" problemet og som var Srsak til samspillskonfliktene i fiiminuttene. Det umiddeibare inntrykket fra "vanlig" observasjon ser ut til i bekelie denne konklusjonen. En mere
2 2 5. systematisk observasjon viser imidlenid at det som faktisk skjer, er at eleven blir utsatt for sofistikert mobbing: Elevens forsok pi positive initiativ blir systematisk besvart med negative reaksjoner fra flere andre elever, og det er det siste som ligger til grunn for at eleven er si "vanskelig". 2 En alnen elev blir henvist av samme irsak. Flere observasjoner av eleven indikerer at det er eleven som eier problemet. Foresatte godtar imidlertid ikke den konklusjonen, fordi de hevder at den som har observert har gett glipp av det som "egentlig" foreger og at det blir for mye <synsing). En elev med ADHD-diagnose har frtt tilbud om utproving av medisiner (med placebo). Men det er vanskelig 6 {inne en observasjonsmetode som pe en objektiv mite kan beskrive atferd i friminuttene, og derved bidra til en dokumentasjon pe at medisinen eventuelt har en positiv effekt. 4. I en klass er det mye u.o. Et klassemste avdekker at elevene "tar med" uferdige konflikter inn i klasserommet, men klassemstet inneholder mange motstridende opplysninger om hva som "egentlig" foregar i tiiminuttene. En elev har problemer med liten seh{slelse bl.a. fordi har/hun far for lite konkrete, positive tilbakemeldinger pe forsok pi 6 fe i gang positive samspill i friminuttet. BEGRENSNINGf,R VED EKSISTERENDE METODER Den storste svakheten ved de metodene vi, se hngt, har ben)'ttet oss av, er at de i for stor grad baserer seg p6 "klinisk skjsnn", med skt risiko for feilobservasjoner og feilakige konklusjoner. En "fri", subjektiv obsewasjon der man ender opp med sikalte "generelle inntrykk" er ikke objektiv, og kan lett bli farget av forutinntatthet fra observatoren eller fra andre informanter og "synsere>. En slik "fri" observasjon heller ikke kvantifiserbar: Dette skaper problemer med f.eks- i kunne wrdere effekt av tiltak objekti\4. Det skapef ogse problemer med A overbevise andre (f.eks. forcldre eller lerere) som "vet" hva som "egentlig" foreger i friminuttet. En mete e bse dette problemet pe har vert e bruke skjema der man krysser av for atferd og/eller samspill. Men det har ogsi sine begrensninger L Det er svlert upraktisk e ge rundt med et stort papir med en mengde tenkelige altemativer. 2. Uansett hvor mange altemativer man setter opp, vil det ikke kunne dekke alt. 3. Nir man prover i observere og krysse av samtidig, er det ikke til e unnge at man 96r glipp av deler av det man onsker 6 registrere. Spesielt er dette et problem ved subtil, nonverbal kommunikasjon mellom elever. En annen "iosning" kan f.eks. vere i bruke en observasjonsteknikk der man plukker ut noen fn atferdsmonstre, og krysser av for disse i en mindre dei av et helt minutt. Fordelen er at observasjonene blir enkle
3 3 e gjennomfsre, og at den er objektiv og kvantifiserbar. Ulempen er at man begrenset hva man vil registrere, og at man ikke ler sett den enkelte observasjon i sammenheng med (det totale samspill>r. Metoden passer bra feks. ved wrdering av effekten av et tiltak, men er begrenset hvis man snsker i studere samspillet. En tredje (lssning) er i bruke videoopptak. Dette er imidlertid tidbevende og ressurskrevende, og medfurer bide etiske og tekniske utfordringer. Dessuten er den stasjonler og lite tilpasset mobiliteten i friminuttet. Slike problemstillinger gjorde det nodvendig e utvikle en metode der man pd en kvantifiserbar mete kunne foreta en kontinuerlig observerasjon av en elev og samspillet rundt han/henne. HVA ER KONKRET AKTUELT A REGISTRERE? Her er det vi mener er viktig: l Hvor hendelsen fant sted. 2 Generell aktivitet. 3. Hvem som tok initiativ til samspillet. 4. Om initiativet var verbalt eller fysisk (/nonverbalt). 5. Om eleven var i samspill med en eller flere elever. 6. Om initiativet var positit eller negatirt. 7. Hva slags verbalt eller lsisk initiativ det var snakk om. 8. Om samspillet var en del av en lengre sekvens av samspill. Man ender opp med en observasjon som i ord kan beskrives f.eks slik: Ola bejent seg pd gressplenen (1) og spa*etjotbdll (2), da hdn (3) kalte (1) Per og Nils (5) for dusler, (6 og 7). Slraks sparkel Per og Nils til Ola (8), osv. Hvis disse to hendelsene hver tar 2-3 sekunder (noe som er relatit vanlig i ustrukturerte situasjoner) rekker man normalt ikke 6 f6 skevet det ned, fordi flere raske hendelser sannsynligvis vil komme umiddelbart etterpe. Vert mel har vert e utvikle en metode der alt dette blir registrert pi en objektiv og kvantifiserbar mite slik at informasjonen kan settes inn i en stgme sammenheng, ogse med henblikk pe ufedning og tiltak. Eksempel pi videre utredning kan f.eks. v@re e konsentrere seg om enkelte sider ved elevens atferd og samspill, f.eks : ' Er elevens initiativ generelt positirt eller negatiu ladet?. Er (motpartens)) initiativ pe elevens atferd generelt positi\,,t eller negati\,t ladet? Observasjonen kan ogsi gi grunnlag for en dypere forstielse av elevens atferd som "lssningsstrategier" og gi grunnlag for drofting av altemativer. Her er det et viktig poeng atjo
4 mere konkret og saklig man er i tilbakemelding en elev, desto storre grad av forsteelse blir formidlet, og elevens motivasjon for e "bruke" observatorcn blir gkende. Eksempel pe tiltak kan f.eks. vere:. A diskutere med eleven samspillet rundt eleven med henblikk pi. bevisstgjoring hos eleven eller andre.. red om nye strategier for problemlosing.. A gi positive bekreftelser.. A gi informasjon til voksne med henblikk pd holdningsendringer.. Klassemiljsarbeid.. Samtaleterapi.. Tiltak mot mobbing. Vi har laget et forelopig utkastil en slik metode, som vi har besmt 6 prove ut i praksis, og si Jangt med gode erfaringer. Metoden ser ut til 6 ta hensyn til de begrensningene som tidljgere observasjonsmetoder ut til e ha. BEGRENSNINGER VED DENNE METODEN En hver metode har sine begrensninger Vir erfaringer er imidlertid at fagfolk som presenterer nye, mer eller mindre "geniale" metodelosninger (sikalt"columbi egg"), i sin markedsforing ofie i for liten grad gjor seg refleksjoner omking metodens begrensninger. Noen begir denne feilen ut fra markedsforingshensyn. Andre gjor det fordi de ikke har klart for seg i hvilken grad metodens effekt kan vare avhengig av kvaliteter hos den som bruker metoden og hos den metoden er rettet mot. En slik mangel pi refleksjon kan fore til at brukere kan oppnd utilsikede negative konsekvenser som i noen tilfeller kan vere direkte skadelige. Et eksempel pi dette kan vare terapeuters overdrevne bruk av <lytte-og-forsta{ekninkker) som hos enkelte ba.n kan forsterk egosentriske og narsissistiske trekk. Et annet eksempel r terapeuters som bruker empati-teknikker som blir uekte fordi de ikke springer ut av terapeutens egen personlighet. l. Begrelsninger hos observatoren: Metoden forutsetter at observatoren er:. Objektiv - fordihan iutgangspunllet ikke skal "synse". Respelrterende - fordi han i utgangspunktet ikke skal mene at noe er rett og galt.. Noyaktig - fordi det er viktig e {e med "alt".. Fleksibel.. Uventete situasjoner kan dukke opp, feks. at aktorene "plutselig" vil dra observatsren inn som en problemloser, eller flere blir nysgjerrige pi hva, eller hvorfor man obsenerer.. Observato.ene me ogsi hele tiden rurdere gunstig posisjonering i forhold til fysisk n@rhet. Jo n&rmere man gar, desto lettere er det e fa tak i hva som skjer, men det oker risikoen for 5 "bli dratt inn"
5 . Telmodig og utholdende - fordi konklusjoner om samspill og "arsaker" me baseres pi en rekke del- observasjoner. Dessuten vil det, sammenlignet med andre observasjonsmetoder, kreve mere etterarbeid i forbindelse med systematisering av data.. Tydelig - ved at man har gitt klare beskjeder til elevene at det er klassen man observere.. 2. Begrensninger i situasjonen: ' Observasjonen kan bli ikke-representativ f.eks. fordi eleven(e) tilpasser seg det faktum at de vet at de blir observert.. Det kan oppste uventede, utilsiktede og negative reaksjoner fra eleven(e). Spesielt kan den vere belastende for "paranoide" elever.. Hvis man ikke kan registrere samme type atferd ved flere obervasjons-sekvenser, blir det umulig med en kvantifiserbar sammenligning. FORSLAG TIL METODE MALSETNING: Observasjonen ment 6 danne grunnlag for 6lurdere. sosiale samspill. fraver av sosiale samspill. forekomst og hyppighet av ulike tlper atferd som en del av en stone utrednjng omkring. samspills-spsrsmal. aktivitetsspsrsmal. t vselssporsmal. eksluderings-problematikk. plage/mobbe-problemtaikk. eventuellsyndebukk-problematikk INNLEDENDE AVKLARINGER For man begynner pi observasjonen bor man gjore folgende: 1. Informere foresatte. 2. Inlormere skolen. 3. Informere klassen. Foresatte bsrlme vite at man spesielt vil observere vedkommende elev og hvordan man har tenkt e ga fram. Skolen borlmd informeres om det samme. Klassen borlmi ogsi informeres, men ikke om a1 man skal observere vedkommende eller om at man er ute etter noe spesielt. Grunnen til dette er at den type informasjon kan bidra til en okende stigmatisering av eleven, og vere belastende for eleven. Man kan ogse hevde at det vil gjore observasjonen mindre reliabel, men erfaring viser at slike problemer som regel forsvinner ved gjentatte observasjoner.
6 lnlormasjonen tii klassen kan leks. vere slik: Jeg har lenh a r'@re ute sdnurcn med dere Jor d se hvordan dere har.let i frinlinuttet. Jeg hdr tenkt d kikke pa hya dere hoder pd med ndr dere er ute, ogjeg konner lil d gd rundt onh'ing sam en ncd dere, nten ikke snakke med dere. Jeg har med nteg en liten kladdebok og bb)a tforanoture i, soh hjelplordh ske,me jeg konner ikke til d notere n(nn. Men husk at det er dere som harfrimitut, s.t bdrc slapp at, og gjor det dere pleier d gjore. Lllerpd har jeg tenkt ii snakke nted lererne deres ogfortelle hvordan det ser ut lor nle&.rl derc har det i fi'inliru1et. Hores det greit t? Hvon,idt den konkret eleven skal informeres direkte eller ikke, blir en wrderingssak: Hvis man kjenner hverandre godt fra for av vil det kanskje vzere naturlig med en slik informasjon. I motsatt fall bor det unngas. Man bor ogse unnge denne type informasjon hvis det er grunn til e tro at eleven vil bruke deg som en alliert aktsr for a lose konflikter mens man observerer. ENKEL OBSERVASJON Enkel observasjon aktuell. f.eks som en innledende observasjon. se lenge man er utrent pe metoden. nir samspillene er hoyfrekvente I Bruk ett ark for hver hendelse 2 For 6 fe til en god fl1,t nar man skriver i <blindo, fbreslir vi folgende:. Skriv alltid i en retning - fra venstre mot hoyre nar NN tar initiativ og fra hoyre mot venslae ner den/de andre tar rniliari\. La lillefingeren hvile mot kanten at arket, slik at du kan orientere deg uten 5 se. Not6r ifolgende rekkefolge.. Et symbol for dedde som rar inrtrariv. En skrestrek oppover eller nedover.. Tegn et - eller et + e\ lype in,tidli\. En brokstrek over eller under.. Lag et symbolor der/de initiativet var rettet mor Med en slik enkel registrering kan notatet se slik ut NN kommer med et negativt verbalt utspill til medelev. (skriveretning ->)
7 Medelev kommer med et positivt motorisk utspilltilnn. (<- Skriveretning) En gruppe elever kommer med negative verbale utspill tilnn (<- Skriveretning) NN kommer med et negativl verbalt og rysisk utspilltil en gruppe elever (skriveretning ->) Poenget med denne type protokoll er at man med noe trening kan beskrive hendelsen i lopet av maks 3 sekunder, slik at man rekker 6 ff med eventuelle senere pdfolgende hendelser Dessuten me symbolene vere si enkle at man med litt trening kan observere og notere samtidig (m.a.o. kunne skrive <i blinde)). Dette vil &tore det mulig 6 registreren sekvens av hendelser som henger sammen som et samspill. / Man kan ogsa note.e hendelser der eleven ikke har samspill med medelever. Man kan ogsa notere situasjoner der eleven ikke har samspill med medelver.. Skriv fsrst et symbolfor eleven. Deretter svmbol pialene - O '. Deretter symboler pe eventuell aktivitet, Leks "harverk"- " he " OMFATTENDE OBSERVASJON Omfattende obsewasjon er aktuell ' nir man vil ha med flere detaljer.. ner man er trent pe metoden.. nir hendelsene ikke er spesielt kortvarige Her er noen forslag til en slik omfattende observasjon:
8 8. Man kan registrere hva som konket skjer, og anfsre dette i symbolsk form der hvor man ellers ville ha skrevet + eller +, ev. skrive begge deler, f.eks. slik: l. Verbale utspill: ' Spor =sp+. Fortelle = fo +. Banner = ba +. Kaller - ka + 2. Fysiske utspill. lieks.. -Husker" = hu + ' "Klappe" = kl + ' Dytte = dy + ' Sparke = sp +. Man kan man etter brskstreken skrive en forkortet betegnelse for type aktivitet, f.eks.. sisten - si. fotball = fo - Man velger selv hvilke forkonelser man vil bruke. A konsekvent velge de to fsrste bokstav ne i ordet ser ut til e vere lettest e bruke og tolke.. Hvis du vil registrere om flere'situasjoner henger sammen i en sekvens, kan du feks. notere " 52 pe neste ark, 53 pe det neste igien, osv. inntil sekvensen er avsluttet.. Du kan dele inn det totale omradet pe skolen i 3-5 nummerene aktivitetsomreder og sette nummer pe uteaktivitesomride sverst pi siden - eller ved hver endring. Altemativt kan du skrive navnet Da stedet med to bokstaver. f.eks. dotballbaned = fo. Med en slik utvidet registrering kan notatet se slik ut: NN banner til medelev mens de leker sisten ved huskene. Jl r'l v QA '--- \) t'\ (skriveretning ->) Medelev <kallei' NN mens de sparker fotball pi lotballplassen. I<A FO FO (<-skriveretning)
9 En gruppelever dltter NN mens de sparker fotball pe fotballplassen. rn r\j )ol e " DY (<-skriveretning) NN <kalled) og sparker en gruppe elever mens de sparker fotball pe fotballplassen. FO s 3 (skriveretning ->) cr).) t- ANDRE IDEER OG KOMMENTARER L Prov deg aller forst med litt torrtrening, f.eks. ' Tenk deg hendelser du observerer. Lukk oynene og skriv ned symbolene for hendelsen du har tenkt deg.. Fi andre til 6 beskriv en eller flere hendelser, og se hvor fort du kan skrive dem ned.. Lag et videoopptak av en situasjon og tren deg pd 6 registrere den.. La flere gisre det samme Se om dere kommer til de samme konklusjonene.. Prov ut metoden i tilfeldige og trivielle situasjoner. 2. Observasjon skal gjores av kun ett barn om gangen. 3. Husk 6 velge symboler som er logiske i forholdtil begrepene og derfor lette e/huske. Ner man er fortrolig med symbolene, blir det dessuten lettere 6 gjore observasjoner uten notater, med henblikk pe senere rekonstruksjon (dvs. <huske> i form av symboler. 4. Til nedtegning anbefales e benytr en 3M-blokk eller en liten notarbok som holdes skjlrlt i henden, og en liten blyant. 5. Fordelene ved bruk av 3M-blokk er sorn fslger:. Man far registrert ikke bare forekomst men ogsi hyppighet av atferd og i hvilke sammenhenger den viser seg.. Man slipper a stole pa sitt eget korttidsminne (som kan vare skralt hos noen og hver av ossl). Dermed kan man ogsi bruke den tiden man trenger siden til systematisering av observasjonsnotatene.. Man vet at ett gult ark ster for dn hendelse. 3M'blokk er mere diskret enn et papir i A-4-storrelse. Ulempen er at den er dirlig <hengsleor. Aiternativet er derfor en liten notatbok i omtrent samme stsrrelse, 6. Erlaring viser at man til 6 begynne med bor holde seg litt pe avstand. til eleven(e) venner ses til observatoren.
10 l0 7 Erfaring viser ogs6 at man bor vare i bevegelse mens man obseryerer, for e maskere at man spesielt observerer dn elev, for I opprettholde sin egen konsentrasjon, og fordi det kan lsnne seg e registrere fra ulike synsvinkler. 8. Vurddr selv hvor mye du bor skrive pi hver lapp. Spor deg selv hvilke type opplysninger du trenger. Hvis du bare er ute etter (fia hvem)r og om det er positi\,t eller negatir,t - si konsentrer deg om det. 9. lkke registrdr mer enn det du klarer for e v@re konsentrert og avslappet. lo.elevene bsr ikke se notatene. Skulle de likevel se dem, vil de for dem vare "kryptiske". 11. Vi anbefaler ikke 6 skive ned tidspunktet for hendelsen. Man me da forlate eleven med oynene for I se pi klokka, og tidspunket er som regel en mindre viktig opplysning. Men ser man at man kan ta seg tid til e notere det, og mener det er viktig, se ta det med. 12. Vi anbefaler heller ikke 6 skrive f.eks. brokstreker pe forhend, fordi man da ikke lenger kan noter "i blinde". KVANTIFISERING AV DATA Informasjonen gjar det mufig e ff ut psykometriske mel for videre statistisk bearbeidelse. Her er noen forslag til hvordan det kan gjor s: Et vanlig resym6 fra en observasjon kan se slik ut: Kontinuerlig uteobservasjon foretatt kl L NN spsr (positivt) medelev iskolegirden (St. Sl). 2. Medelev svarer (positirt) NN (Sl. Sl). 3. NN kaller medelev. (St. S2). 4. Medelev kaller NN. 5. NN sparker medelev. 6. Medelev kaller NN (Sl. S2). 7. Medelever kallernn ved fotballbanen (St. S3). 8 NN sparker medelev. 9. Medelever slir NN. 10. NN kaller medelever (Sl. 53) St.S= Sta( d sekvens Sl. S = Slutt pa s kvens I dctle eksemplet: 3 sekvenser
11 1l Overfsn til et avkrysningsskjema kan det se slik uti Positiv Negativ Verbal Fyri3k Fra NN TiI NN En FI r Strrt Slutt TJpc utsdill X x x X X Spor 2 x x x X x Svarer l X X x X X Kaller.t X X X X Kaller 5 X X x x SDarker 6 X X X X x Ke11er 1 X X X X x Kallcr 8 X X X x Sp.rkcr X x X X Sldr t0 X X X X X Kaller SUM Summeringene her kan gi interessant informasjon om frekvensen av ulike sider ved utspillene De gir imidlertid ikke informasjon om frekvensen av kombinasjonen av de ulike parametrene. MeIl hvis vi utelater informasjon om <start/slutt pe sekvens> og <type utspilb) kan de sv ge kombinasionene svstematiseres slik: Antall oositive. verbale utspill fra NN til en annen I Arrall posirive, verbale utspill fra N\ ril flere andre Antall oositive. verbale utsoill til NN fra en annen I Antall oositive. verbale utsoill til NN lia flere andre Antall positive. fvsiske utspill fra NN til en annen Antall oositive. fvsiske utsoill fra NN til flere andre Anrall posirive, frsiske urspill ril NN fra en annen Antall oositive. frsiske utspill til NN fra flere andre Antall neeative. verbale utsdill Aa NN til en annen I Artall negative, verbale utspillfra NN til flere andre I Antall nesative. verbale utsdill til NN fta en annen Anlall negali\e, r,erbale utspill til NN lra flere andre I Antall neeative. lvsiske utsdill fra NN til en annen 2 Antall nesalive. flsi.le utspill fia NN til flere andre I Antall neeative. frsiske utspill til NN fra en annen Artall necative. frsiske utspill ril NN fra llere andre
12 12 Man kan ogsi lage matriseskjemaer i forhold til to primare parametere. Her er to eksempler, der ogs6 type utspill og start/slutt pe sekvens er tatt med: U lia NN til en eller tlere andre En annen Hva slags utspill? Flere andre Hva slags utspill? Positive verbale utsdill Ncgative verbale utsdill Positive fysiske utsdill Negative fysiske utsdill I Snakker (St. Sl) I Krller (Sl. 52) I Kaller Sler, sp:trker Utsoill fra en ellerflere andre til NN En annen Hva slags utspill? Flere andr Hva slags utspill? ulsoill Negative v ftal rtsdill Positive fysiske utsdill Negative fysiske utsdill Snnkker (Sl Sl) Kaller (Sl 53) I 2 Kallcr (St S2) Slir 1 Slnr (Sl. 52) Hva slags skjema man velger i bruke, eller lage seg, blir selvsagt avhengig av hvilke parameter man onsker A kvantifisere. Hvis man onsker i gjenta observasjonen med henblikk pi sammenligning av en tidligere observasjon (eller flere obsenasjoner), kan det v@re akuelt i slike tilfeller:. For e avklare om observasjonen var reliabel.. For 6 se om det er noen forskjell i forhold til:. Andre ustrukturerte situasjoner. En strukturert situasjon.. "Tidlig vs sent pa dagen".. "Mandag vs. fredag".. Lengde pe friminutt.. Hvilket fag hadde klassen for friminuttet?. Om del ble gjort forberedelser 6 fe ril er positivt friminull. Normale elevers atferd f.eks. i forbindelse med g-8. I wrderinger
13 13 AVSLUTNING Denne metoden ble utviklet i lopet av skoleiret 96-97, og pi marge meter opplever vi at vi er (underyeis). Men vi har snsket e formidle vere erfaringer se langt, i hip om i kunne inspirere andre til selv i lage seg en anvendbar metode for systematisk observasjon i ustrukturerte situasjoner. Vi tar gjerne imot tilbakespill fra de av dere som er interessert i a prove ut dette i praksis. F.eks.:. Pe hvilken mete foler dere i PP-tjenesten at dere kan ha nytte av denne metoden?. I hvilken grad, og pe hvilken mete, bsr PPT inn i bildet med veiledning hvis andre enn PP-ridgivere vil bruke metoden? Vi mener at metoden ikke kan "slippes los" uten en viss oppfulging og kontroll fra PPT.. Bsr man sikre seg mot misbruk i form av kursing og sertifisering? John Hellerud Klinisk bamevemspedagog og familieterapeut Skogerveien DRAMMEN Tli: Kjell Totland Psykolog Batstsveien I FILT\'ET Tlf.: 32 ' John 1997
14 Systematisk observasionsmetodikk (SOM)- Revidert Hellerud./Totland har tidligere publisert i "Skolepsykologi" en metode for systemalisk observasjon av elever i hoy-d1'namiske situasjoner (her kalt versjon A). Vi har ni ularbeidet et rytt, forenklet tegnsystem (her kalt versjon B) og samtidig gitt videre pi dl se hvordan metoden kan brukes i andre situasjoner og hvordan metoden kan brukes i en mer terapeutisk kontekst. Nytt altematilt tegnsystem, versjon B. Som tidligere onsker vi i fokusere pa folgende parametere: 1. Hvem som tar initiativ. 2. Om ulltrativel er positivt eljer negatirt 3. Om initiativet er verbalt eller fi'sisk 4. Om initiativet er relatert til et annet individ eller en gruppe. 5. Eventuell skdve konkret type verbal eller fysisk aktivitet. Som tidligere har vi alltid fokus pi en elev / person. Endringore er folgende: I forhold til verbale initiativ vil vi ni ogsfl inkludere emosjonell altivitet. I forhold til motoriske initiativ vil vi ogsi inkludere bevegelser og posisjoner Den viktigste endringen er at den kombinasjon av tegn man ville skrive kort og godt blir erstattet med et tall, ut fra folgende altemativer: 1 - Fokusert elev kommer med et verbalt initiattv til en medelev 2 = Fokused elev kommer med et fysisk initiativ til en medelev 3 = Medelev kommer med et verbalt initiativ til fokusert elev 4 = Medelev kommer med et fysisk initiativ til fokusert elev 5 = Fokusert elev kommer med et verbalt initiativ til en gruppe 6 = Fokusert elev kommer med et $'sisk initiativ til en gruppe 7 = Gruppe kommer med et verbalt inifiativ til fokusert elev 8 = Gruppe kommer med et Ssisk initiativ til fokusert elev Dette oppsettet logisk bygget opp pi folgende "intuitirt riktig" m&te: 1. Ved fsrste bolk gjelder situasjonen fokusert elev og 6n elev 2. Ved andre bolk gielder situasjonen fokusert elev og gruppe elever 3. Ved de to fsrste i hver "bolk" kommer utspillet fra fokusert elev 4. Ved de to siste i hver "bolk" kommer utsoillet fra andrt 5. Like tall er verbale initiativ 6. Ulike tall er frsiske initiativ
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
DetaljerHannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.
Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerPå leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!
På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerIngvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE
Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerPLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT
PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT Tove Flack Universitetslektor Universitetet i Stavanger uis.no 01.11.2017 Hva innebærer plikten til å følge med? Hva er formålet?
DetaljerLegg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.
Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerSystemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ
Systemisk forståelse ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Generelt om kommunikasjon Fra latin: Communicare, gjøre felles. Kommunikasjon er uunngåelig
DetaljerGAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum
GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum Lille Ole spurte en av de voksne i barnehagen: - «Hvorfor hadde Askeladden med seg strykejern ut i skogen?» Den
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerSelvinnsikt. Verdier personlige
Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerDatainnsamling. Are Karlsen
Datainnsamling Temaer Hva er datainnsamling? Hvorfor datainnsamling? Ulike former for datainnsamling? Viktige momenter under datainnsamling Valg av datainnsamlingsmetode Baseline Fremstilling av data Oppgaver
DetaljerElevens navn: Skole: Skjema er utfylt av: Elevens grunnleggende behov Spisevaner. Merknader. Søvn. Syn, hørsel. Elevens utvikling Motorisk utvikling
Kartleggingsskjema til bruk for foresatte, skole og Eirik Raude-senteret i forbindelse med observasjon av elev på skolen Håper du/dere tar dere tid til å reflektere over nedenforliggende spørsmål. Målsettingen
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerTrenerveiledning del 1. Mattelek
Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.
DetaljerEN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE
EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende
DetaljerHvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?
Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
Detaljer1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...
Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen
DetaljerSelvregulering/organisering
Selvregulering/organisering Hva er den største utfordringen? Uro? Faglig? Sosialt? Utgangspunkt Tilrettelegging ut i fra de pedagogiske grunnprinsippene bør sees på som gunstig for alle elever, men en
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerVesterålen 26. og 27. mars Observasjon i barnehagen Sissel Semshaug
Vesterålen 26. og 27. mars Observasjon i barnehagen Sissel Semshaug 04.04.2019 / fagakademiet.no / 1 Hva er observasjon? Å samle konkret og detaljert informasjon Handler om å se, lytte, være oppmerksom
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerSnake Expert Scratch PDF
Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp
DetaljerHR analysen. Ny versjon 2009. Brukermal. Administratorer
HR analysen Ny versjon 2009 Brukermal Administratorer 1) Som administrator Det første bildet en kommer inn på når en har logget seg inn er: A) Legg merke til den hvite boksen på høyre side der det står
DetaljerMetoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.
Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for
DetaljerMiniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen
Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Jeg anbefaler allikevel at alle leser
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerF O R M - F L I N K!
- Tegne, rable og male - Se på bilder og film - Bygge og forme - Legge puslespill og løse oppgaver - Bruke/se form og farger - Dagdrømme - Gjenkjenne detaljer - Orientere deg inne og ute - Skape og bruke
DetaljerTiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007
Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007 Planen tar generelt utgangspunkt i studier omkring temaet mobbing av blant annet Erling Roland og Dan Olweus, og tilpasset dette til det spesifikt metodiske i
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerHvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?
Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om
DetaljerVeiledning for arbeid med Spekter
Veiledning for arbeid med Spekter Spekter er et ikke-anonymt verktøy som brukes for å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet på skolen. Skolen er ansvarlig for å hente inn informasjon om elevenes
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE OG BARNESKOLE TRINN
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE OG BARNESKOLE 1. 4. TRINN Hensikten med opplegget er å jobbe med livsmestringstemaer hvor barna kan få reflektere over hva som er viktig
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerHandlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerHva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever
Hva er Aspergers syndrom Informasjon for medelever Aspergers syndrom Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autsimespekteret. Mennesker med Asperger har vansker på tre områder: Å forholde seg =l andre
DetaljerMAT1140: Kort sammendrag av grafteorien
MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oversikt over den delen av grafteorien som er gjennomgått i MAT1140 høsten 2013. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole
Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerLØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20.
LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20. september 2012 FRA PROBLEMFOKUS TIL LØSNINGSFOKUS Fra problem til ønskemål
DetaljerElevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.
Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING
2012/2013 HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING Mosvik skole Inderøy kommune Målsetting Mosvik skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med læring som
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerLærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores
Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerKvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6
Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:
DetaljerForslag til kreative øvelser
Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber
DetaljerØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerKAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD
KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD Mål : å bidra til å forebygge voldssituasjoner å kunne gi trygghet for at det blir iverksatt tiltak for å hjelpe den som utsettes for vold å hjelpe og ansvarliggjøre
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerUtvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe
Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerRefleksjoner rundt det å gi ammehjelp
Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Fagertun skole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerBanestørrelse, antall spillere og antall involveringer
Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Kristian Holm Carlsen (2008). Oslo: FfK Innledning: Høsten 2008 gjennomførte jeg to enkle observasjonsundersøkelser vedrørende banestørrelse, antall
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerMultiplikation och division av bråk
Geir Martinussen & Bjørn Smestad Multiplikation och division av bråk Räkneoperationer med bråk kan visualiseras för att ge stöd åt resonemang som annars kan upplevas som abstrakta. I denna artikel visar
DetaljerVann i rør Ford Fulkerson method
Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp
DetaljerNIO 1. runde eksempeloppgaver
NIO 1. runde eksempeloppgaver Oppgave 1 (dersom du ikke klarer en oppgave, bare gå videre vanskelighetsgraden er varierende) Hva må til for at hele det følgende uttrykket skal bli sant? NOT(a OR (b AND
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerKokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster
Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt
DetaljerRutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt
Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015 Samarbeid Selvkontroll Respekt Hva er et godt læringsmiljø? Et godt læringsmiljø kjennetegnes av forutsigbarhet, god organisering, felles
DetaljerTURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND
TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND 1. UTSTYR 1.1. Brett. Det brukes scrabblebrett av vanlig størrelse. Dersom det brukes et dreibart brett, eller et vanlig brett utstyrt med en dreiemekanisme, skal
DetaljerVidereutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL
Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL MÅL At elevene blir bevisst problemstillinger og hva det innebærer. TIDSBRUK En skoletime GJENNOMFØRING 1. Del klassen
DetaljerGodkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing
Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet
DetaljerHVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/
HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner
DetaljerEvaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?
Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi
DetaljerEt studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette
Detaljer