Hva forteller tall og statistikk 2013

Transkript

1 Lunner kommune Hva forteller tall og statistikk 2013 Oppdatert pr

2 Innhold 1 Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Befolkningsframskrivinger og planlagt utbygging Folkehelse KOSTRA Samfunn Arealforvaltning Næringsutvikling inkl. landbruk Pendling De 10 største arbeidsstedskommunene for Lunner De 10 største innpendlerkommunene Kommuneorganisasjon Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering Folkevalgte Økonomi Likestilling Arbeidsmiljø Kultur Oppvekst KOSTRA-tall Tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner Omsorg KOSTRA Styringsdata for somatisk sykehusaktivitet Teknisk KOSTRA

3 1 Samfunnsutvikling 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper Befolkningsutvikling I alt > Endring Veksten i 2012 på 104 personer utgjør en vekst på 1,2%. Befolkningsutvikling i forhold til fødsler, dødelighet, inn- og utflyttinger År Folketall Fødte Døde Netto Innflytn. Utflytn. Netto Tilvekst Dette representerer et fødselsoverskudd på 17 personer og en netto innflytting på 89 personer. I forhold til inn- og utflytting er 66 personer innvandret fra utlandet og 16 personer utvandret. Dette gir 50 personer i netto innvandring. Befolkningssammensetning fordelt etter alder pr. skolekrets ( ) I alt 0-5 jun > Harestua Grua Sum sør Nordbygda * 53* Totalt *Beboere på Los inngår i tallgrunnlaget i Nordbygda 3

4 Befolkningssammensetning fordelt etter alder pr. skolekrets ( ) I alt = > Harestua Grua Sum sør Nordbygda Totalt *Beboere på Los inngår i tallgrunnlaget i Nordbygda Endringer i perioden til I alt 0-5 jun > Harestua Grua Sum sør Nordbygda Totalt *Beboere på Los inngår i tallgrunnlaget i Nordbygda Befolkningsstatistikk 0-5 år ( ) Sted Harestua Grua Sum sør Nordbygda Totalt 0-5 Totalt Utvikling i skolekretsene basert på eksisterende faktiske barnetall pr. aug 2013 Lunner barneskole: LUB Totalt Småsk Mellomtr 2013/ Skolen har en beregnet kapasitet på ca 220 elever på småskoletrinnet og ca 180 elever på mellomtrinnet - totalt. Basert på eksisterende årskull vil Lunner barneskole ha en nedgang i elevtallet årene framover. En planlagt utbygging av tilhørende boligfelter vil kunne fylle opp denne nedgangen. 4

5 Harestua skole: Harestua b Harestua u Harestua / Skolen har en beregnet kapasitet på ca 450 elever totalt. Basert på eksisterende årskull vil Harestua skole ha en økning i elevtallet årene framover. Den planlagte utbygging av tilhørende boligfelter i området vil sannsynligvis påskynde og forsterke denne økningen betydelig. Grua skole: Grua Totalt 2013/ Skolen har en beregnet kapasitet på ca 200 elever totalt. Basert på eksisterende årskull vil Grua skole ha en nedgang i elevtallet årene framover. Videre utbygging av tilhørende boligfelter i området vil sannsynligvis fylle opp denne nedgangen. Lunner ungdomsskole: LUS Totalt 2013/ Skolen har en beregnet kapasitet på ca 270 elever totalt. Basert på eksisterende årskull vil Lunner ungdomsskole ha en svak økning i elevtallet årene framover. Videre utbygging av tilhørende boligfelter i området tilhørende Lunner barneskole/lunner ungdomsskole vil sannsynligvis på sikt medføre en økning i elevtallet. 5

6 Befolkning i hht. bosted 1.2 Befolkningsframskrivinger og planlagt utbygging Oversikten nedenfor viser at det framlagte forslaget til ny kommuneplan inneholder boligområder tilsvarende en vekst på ca personer og at det er avsatt ca daa til boligformål. Den viser også hvordan veksten fordeler seg på de tre skolekretsene. Skolekrets Daa regulert Daa komm. plan Sum daa Boenheter regulert Boenheter komm.plan Sum boenheter Personer (2,3 pr. boenhet) Nordbygda Grua Harestua Sum

7 Ved en vekst på 3000 personer i perioden kan dette se slik ut: Endring I alt > ,5 % ,5 % ,5 % ,0 % ,0 % ,0 % ,5 % ,5 % ,6 % ,8 % ,9 % ,0 % ,0 % Vekst 2,3 % Ovenstående tabell justert for reell vekst i 2012: Endring I alt > ,2 % ,5 % ,5 % ,0 % ,0 % ,0 % ,5 % ,5 % ,6 % ,8 % ,9 % ,0 % ,0 % Vekst 2,2 % Innbyggertall i 2025 fordelt med 30% av veksten i Nordbygda, 20% på Grua og 50% på Harestua: Nytt innbyggertall v/vekst innbyggere - 50% Harestua, 20% Grua, 30% Nord I alt I% > Harestua Grua Nordbygda Sum

8 Skole Miljø Levekår Om befolkningen Folkehelse Tema Indikator Lunner år Lunner 2011 Lunner 2012 Gran Jenvaker Fylket Landet Bærum 1 Befolkningsvekst 2011 i % 1,4 0,44 1,9 0,57 1,3 1,5 Befolkning over 80 år i % ,9 3,9 5,6 4,8 5,6 4,4 5,1 Forventet levealder, menn, 3 15 års gjennomsnitt ,6 77,1 76,8 77,2 79,4 Forventet levealder, kvinner, 15 års 4 gjennomsnitt 82 82,1 80, ,7 82,2 83,6 En-personhusholdninger i % av befolkningen Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 2012 i % av befolkningen 6,8 7,2 7,2 7, Vgs eller høyere utdanning, år, 2011 i % av befolkningen Lavinntekt, 2010, i % av befolkningen 6,6 9 8,9 9,9 9,4 7,2 Inntektsulikhet, P90/P10 i i % av befolkningen 2,3 2,4 2,3 2,4 2,6 3,2 Arbeidsledige, % av personer av arbeidstyrken, ,1 2 1,9 2,6 2,3 2,7 2 Uføretrygdede, %, år, ,1 2,9 2,9 3 2,7 2,3 1,4 Barn av enslige forsørgere, , % av barn år Drikkevann, analyser mht E.coli 2011, % av befolkningen tilknyttet vannverk med tilfredstillende 13 analyseresultat Personskader, behandlet i sykehus,, 3 årig gj.snitt, Trives på skolen, 10 klasse, , % av elever Mobbes på skolen, 10 klasse, , % av elever ,7 9 8,9 7,2 Laveste mestringsnivå i lesing, 5 klasse, , % av elever Frafall i videregående skole, , % av elever

9 Helse og sykdom Levevaner Tema Lunner Lunner Lunner Indikator år Gran Røyking, % av kvinner på første svangerskapskontr, årig gj.snitt Jenvaker Fylket Landet Bærum Overvekt inkl. fedme menn, , KMI over 25 kg/kvm, % av menn Psykiske symptoner og lidelser, primærhelsetj., , 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt, Psykiske lidelse, legemiddelbrukere , 0-74 år, pr Høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten, , 0-74 år, pr Kolesterolsenkende legemidler, brukere, , 0-74 år, pr Hjerte-karsykdom, behandlet i sykehus, , Kols og astma, legemiddelbrukere, , år, Type 2-diabetes, legemiddelbrukere, , år, Type 2-diabetes, primærhelsetjenesten, , år, ikke insulinavhengig 28 diabetes, Kreft totalt, nye tilfeller, , pr Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller, , 30 pr Lungekreft og KOLS, dødelighet, , år, pr Hoftebrudd, behandlet i sykehus, , pr ,9 2,1 1,7 2,2 2,2 2,1 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten, ekskl. brudd, , år, Vaksinasjonsdekning, MMR, 6 åringer, , % av barn 94 99,2 95,6 94,8 94,1 94,4 9

10 Indikator 11, Uføretrygdede mellom 18 og 44 år er noe høyere enn fylket og landet, til tross for en svak nedgang siden Statistikk på landsbasis viser at muskel- og skjelettlidelser er de vanligste diagnosene blant uføre, etterfulgt av psykiske lidelser. I gruppen av uføretrygdede fra år, har det vært en kraftig økning i personer med en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse: 58, % har en psykisk sykdom, derav 17,5 % med en diagnose innenfor psykisk utviklingshemming. Indikator 12, Barn av enslige forsørgere er noe høyere enn landet for øvrig. Enslige forsørgere har høyere forekomst økonomiske og sosiale problemer. Selv om dette er en risikofaktor, er det lite grunn til spesiell bekymring for Lunners befolkning rundt dette da forskjellen mellom Lunner og statistikk på landsbasis er liten. Indikator 21 og 22, Psykisk lidelse, bruken av primærhelsetjenesten og legemiddelbrukere er høyere enn landet, men lavere enn Jevnaker, Gran og fylket. Disse indikatorene er avhengige av hvordan man velger å registrere henvendelser og diagnoser, særlig når det er flere diagnoser som ligger til grunn. Det er ingen grunn til å tro at Lunner har lavere forekomst av psykiske lidelser enn regionen for øvrig. Indikator 23 og 24 Høyt blodtrykk er et oftere kontaktårsak i primærhelsetjenesten og bruken av kolesterolsenkende legemidler er høyere i Lunner enn i Gran, Jevnaker, fylket og landet. De sentrale retningslinjer for blodtrykksmåling er stadig blitt strengere. Forekomsten av kontakt og behandling for høyt blodtrykk kan være et resultat av systematisk arbeid i forhold til retningslinjene og at legene i Lunner jobber offensivt for å redusere blodtrykk. I tillegg kan høyre forekomst av diabetes føre til økt behov for oppfølging av blodtrykk. Det antas også av Folkehelseinstituttet at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis. Indikator 26, Legemiddelbruken for KOLS og astma blant pasienter år er markant høyere i Lunner enn landet, Gran, Jevnaker og fylket. Særlig de siste årene har det vært en utvikling i diagnostiske verktøy og legemidler på dette området. Folkehelseinstituttet presiserer at denne statistikken ikke er synonym med sykdomsforekomst. Legene i Lunner er opptatt av å gi riktig og adekvat behandling, og det kan gjenspeiles i det faktum at dødeligheten av Lungekreft og KOLS i Lunner er også markant under gjennomsnittet (Indikator 31). 10

11 1.4 KOSTRA Samfunn (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Andel kvinner 49,8 49,9 50,0 50,3 50,5 49,7 49,7 Andel menn 50,2 50,1 50,0 49,7 49,5 50,3 50,3 Andel skilte og separerte år 12, Andel enslige innbyggere 80 år og over 68,2-68,5 69,8 70,8 64,6 65,5 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,5 82,5 82,5 82,5 82,5 81,6 82,8 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,1 78,1 78,1 78,1 78,1 77,4 78,3 Levendefødte pr innbyggere 10,1 8,5 11,4 9,4 9,3 11,5 11,3 Andel av befolkningen som bor i tettsteder 57,5 57,6 45,2 69,2 72,9 75,7 Andel arbeidsledige år 2,1 1, Andel arbeidsledige år 1,5 1, Arealforvaltning (Kostratall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Kvalitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 12 ukers frist(kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 3 ukers frist(kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter bygge-, delesaksbeh. og seksjonering, per årsinnbygger (f.302) Korrigerte brutto driftsutgifter fysisk tilrettelegging og planlegging, per årsinnbygger (301,302,303) Korrigerte brutto driftsutgifter kart og oppmåling, per årsinnbygger(f.303 nivå 2) Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø pr. Innbygger (301,302,303,335,360,365) Korrigerte brutto driftsutgifter naturforvaltning og friluftsliv, per årsinnbygger (360) Korrigerte brutto driftsutgifter plansaksbehandling, per årsinnbygger (f 301) Korrigerte brutto driftsutgifter rekreasjon i tettsteder, per årsinnbygger (335) Prioritering 11

12 Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger. (f. 302) Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger.(f 301,302, 303, 335, 360, 365) Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger.(f.303) Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger.(f 365) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. (f.360) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger( f.301) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger.(f. 335) Rekreasjons- og friluftslivsområder med kommunalt ansvar tilrettelagt med universell utforming slik at også bevegelses- og orienteringshemmede kan bruke området Næringsutvikling inkl. landbruk Landbrukseiendommer Produktivt skogareal Jordbruksbedrifter Jordbruksbedrifter med husdyr Jordbruksareal i drift Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven innvilget helt eller delvis Innvilgede søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord behandlet etter jordloven i % av søknader i alt 33, søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven som er avslått Nydyrking i daa 71 søknader om nydyrking etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt

13 søknader om nydyrking etter jordloven innvilget med vilkår i prosent av søknader innvilget i alt søknader om deling av eiendom etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt ,4 25 Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Pendling De 10 største arbeidsstedskommunene for Lunner pendlere til Oslo kommune har gått ned med hele 34 % fra år 2000 til 2010, men er fortsatt den dominerende utpendlerkommunen. Samtlige nabokommuner har en markant oppgang. Utpendling - antall sysselsatte År Endring % 0301 Oslo kommune % 0534 Gran % 0233 Nittedal % 0605 Ringerike % 0231 Skedsmo % 0532 Jevnaker % 0219 Bærum % 0235 Ullensaker % 0230 Lørenskog % 0502 Gjøvik % De 10 største innpendlerkommunene Fra år 2000 til 2010 har antall innpendlere økt med 11 % fra 569 til 637 personer. Gran kommune er dominerende, mens Oslo-innbyggere har en markant og interessant økning. Innpendling År Endring % 0534 Gran % 0532 Jevnaker % 0301 Oslo kommune % 0605 Ringerike % 0233 Nittedal % 0219 Bærum % 0612 Hole % 0231 Skedsmo % 0237 Eidsvoll % 0238 Nannestad % 13

14 2 Kommuneorganisasjon 2.1 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter pr. innbygger Herav lønnsutgifter 190 Funksjon Lønnsutg. ført på funksjon Lønn, adm. styring, fellesutg. i % av 7,5 6,5 totale lønnsutgifter minus lønn ført på 190 Herav lønn ført på funksjon 190 1,8-2.2 Folkevalgte (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Brto driftsutgifter Funksjon 100, i kr. Pr innbygger Brto driftsutgifter Funksjon 110, i kr. Pr. innbygger Økonomi (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsresultat i % av brutto 3,4 1,3 0,9-0,9 2,3 2,5 2,6 driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto 3,7 3,5 3,9 3,8 4,3 4,1 3,3 driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter - herav pensjonsforpliktelse i % av 170,9 99,3 178,0 108,1 181,7 104,5 173,4 112,4 209,9 130,2 192,5 103,2 193,8 109,5 brutto driftsinntekter Arbeidskapital i % av brutto 19,5 15,1 19,9 16,8 18,2 20,8 21,3 driftsinntekter Netto driftsresultat i kroner pr innbygger Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Kommentar til Kostratallene: Lavt netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter og lavt netto driftsresultat i kroner pr innbygger til tross for ganske godt resultat. Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter må ses i sammenheng med lavt rentenivå Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter økes hovedsakelig pga økning i lånegjeld. Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter er igjen økt. Dette skyldes i hovedsak økning i omløpsmidler som følge av økt låneopptak. Frie inntekter har hatt en kraftig økning siden 2010 pga at tidligere øremerkede midler til barnehager nå er innlemmet i rammetilskuddet. Vi ligger på nivå med gruppen. Vi har ikke spesielt høy netto lånegjeld pr innbygger ifht de det er naturlig å sammenligne seg med, men den er økende og landet generelt har en faretruende vekst i gjeldsnivået. 14

15 2.4 Likestilling Likestilling og ikke-diskrimineringsarbeid er en del av lederansvaret hos Lunner kommune. Lik lønn for likt arbeid eller lik verdi i samme virksomhet. Lønn nyttes for å honorere medarbeidere som har/skaffer seg ønsket kompetanse og som evner å dele denne med andre. Kommunedelplanen for kommuneorganisasjonen har som ambisjon: Kvinner skal minst ha samme lønnsutvikling som menn. Det skal rekrutteres flere menn til yrker innen omsorg og oppvekst. Målet er 1% årlig økning i andelen menn. Lokal lønnspolitikk skal ivareta kjønnsnøytrale vurderingskriterier og sikrer lønnsutvikling uavhengig av kjønn. Tabellen nedenfor viser at kvinner har hatt en lavere prosentvis grunnlønns-/månedslønnsutvikling enn menn fra 2010 til 2012 (7,6/7,4 % for kvinner mot 8,4/8,2 % for menn). Årsaken til dette er å finne i det sentrale hovedtariffoppgjøret per og melloppgjøret per Kvinner har imidlertid hatt en høyere grunnlønns- /månedslønnsvekst fra 2011 til 2012 enn menn (6,5/6,3 % for kvinner mot 5,6/5,6 % for menn). Årsaken til dette er å finne i sentrale og lokale prioriteringer av høgskolegruppene. Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Lunner kommune. Tall pr , og basert på PAI - registeret. Kjønn Måneds fortjeneste Måneds fortjeneste Måneds fortjeneste Grunnlønn per månedsverk 2010 Grunnlønn per månedsverk 2011 Grunnlønn per månedsverk 2012 Endring i månedsfortjeneste 2011/2012 og 2010/2012 Kvinner 6,2 % og menn 7,5 % 6,3 % Kvinner ,4 % 5,6 % Menn Endring i grunnlønn per månedsverk 2011/ /2012 6,4 % 8,2 % Månedsfortjeneste er inklusive tillegg og grunnlønn er eksklusive tillegg. Godtgjørelse for overtid inngår verken i månedsfortjeneste eller grunnlønn. 7,7 % 6,5 % 7,6 % 5,6 % 8,4 % Når det gjelder vurderingskriterier og kjønnsnøytralitet så viser PAI-statistikken (se tabellen nedenfor) at menn og kvinner i samme stillingskode har lik grunnlønn og månedslønn hos Lunner kommune. Det samme gjelder for ansattgruppe. Kriteriet utdanning og grunnlønn/månedslønn viser en positiv tilnærming mellom menn og kvinner, men det er fortsatt en liten stabil forskjell. Dette siste tilskrives en bevisst prioritering av lønnstillegg til kvinnedominerte høgskolegrupper. 15

16 Årstall Justert Kvinners Kvinners Kvinners Kvinners Kvinners Kvinners Kvinners Kvinners for: grunn- grunnlønn månedsfortjeneste lønn i % av fortjeneste i % av fortjeneste grunn- grunnlønn måneds- grunnlønn måneds- lønn i % av i % av menns menns i % av menns i % av menns menns i % av menns menns i % av menns Alder Ansiennitet Ansattgruppe St.kode Utdanning Rekrutteringssituasjonen viser at det er viktig å skape jobber med innhold som utfordrer menn til å søke jobb i kommunen. Virkemidler som muligheten til å bruke moderat kvotering har neppe noen målbar effekt i rekrutteringsarbeidet. Tabellen nedenfor fra PAI-statistikken viser hvordan menn og kvinner fordeler seg på de ulike sektorer i kommuneorganisasjonen. Statistikken viser at kjønnsfordelingen speiler samfunnet for øvrig. Kvinner innen pleie, omsorg og oppvekst menn innen teknisk sektor. Status viser en fortsatt tradisjonell rekruttering med en synkende (19,4 %) andel menn totalt sett. Målet om å øke andelen menn er ikke nådd. ANSATTE FORDELT PÅ STILLINGSPROSENT OG KJØNN I LUNNER KOMMUNE. TALL PR. 1. DESEMBER I DET ENKELTE ÅR Årstall Stillingsprosent Kjønn ansatte Prosent ansatte Prosent ansatte Prosent 0-24,9 % Kvinner og menn 51 7,9 52 7,9 57 7,6 Kvinner 45 8,4 45 8,2 48 7,7 Menn 6 5,2 7 6,5 9 6, ,9 % Kvinner og menn 52 8,0 51 7,8 41 5,4 Kvinner 41 7,7 43 7,8 36 5,8 Menn 11 9,6 8 7,5 5 3, ,9 % Kvinner og menn , , ,9 Kvinner , , ,0 Menn 20 17,4 10 9, , ,9 % Kvinner og menn , , ,6 16

17 Årstall Stillingsprosent Kjønn ansatte Prosent ansatte Prosent ansatte Prosent Kvinner , , ,8 Menn 13 11, , ,5 100 % Kvinner og menn , , ,5 Kvinner , , ,8 Menn 65 56, , ,1 Lunner kommunes interne statistikk viser at det er 686 fast ansatte. Av de fast ansatte er 367 ansatt i 100 % stilling 263 kvinner og 104 menn dvs 53,5% av de fast ansatte. 5 hele vakante stillinger er da holdt utenfor. heltidsansatte har økt med 107 fra 2010 og utgjør nå 67,8 % av årsverkene. Andelen kvinner på heltid har økt vesentlig de seineste årene. Dette henger sammen med flere forhold bl.a.: En intern opprydding i ansattsystemet Endring i arbeidsmiljøloven vedr retten til fast ansettelse for vikarer. Mange kvinner fikk varig stillingsutvidelse som følge av endringen. Barnehagereformen Mer systematisk arbeid med å tilby ansettelse i 100 % stilling Gjennomsnittlig stillingsprosent for alle fast ansatte er 78,9 %. Jf. med interenasjonal statistikk som definerer mer enn 29 timer/uke som heltid (ca 80 % stilling etter norske tariffbestemmelser). I 2010 var gjennomsnittlig stillingsprosent 75 %. For de 319 fast ansatte på deltid har gjennomsnittlig stillingsstørrelsen gått ned fra 56 % til 54,5 % fra Av de 329 er 290 kvinner (280 i 2011) og 29 menn (24 i 2011). Mange av de deltidsansatte arbeider større stillingsstørrelse fordi de i perioder påtar seg ekstravakter og vikariater i tillegg til den faste stillingen. Statistikken viser at andelen menn har minket de seineste årene. Konsekvensen er at Lunner kommunes virksomhet har blitt ytterligere kvinnedominert på tross av målet om å skape kjønnsblandede fagmiljøer som stimulerer kreativitet, reduserer sykefraværet og bedrer produktiviteten. Kvinneandelen øker særlig i grunnskolen. Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse For å unngå uønsket deltidsarbeid må gjennomsnittlig stillingsstørrelse for disse økes til om lag 80 % i snitt. Målet om å øke andelen kvinner i heltidsstilling med 1 prosentpoeng per år er overoppfylt. 17

18 Tall er hentet fra PAI-registeret og Sektor 2012 Andel Andel 2011 Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % I alt Sentraladm Oppvekst Skoleadministrasjon PP-tjeneste Grunnskole Barnehager SFO Helse/sosial Administrasjon Alm. helsevern Alders- og sykehj PU Hjemmehj./- sykepl Uoppgitt Kultur Teknisk sektor Det å være ufrivillig deltidsansatt er å være delvis arbeidsledig. Nå lovfestes retten til økt stillingsandel for mange deltidsarbeidende. Det vil bidra til et mer likestilt arbeidsliv og mindre lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Mens 40 prosent av kvinner jobber deltid, er det bare 14 prosent av menn som gjør det samme på landsbasis. I Lunner kommune jobber hele 52,4 % av kvinnene deltid mens for menn utgjør deltidsansettelse 21,8 %. Innen helse- og omsorgsyrker blir mange ansatt i deltidsstillinger, og må fylle på med ekstravakter. Slik jobber de likevel mer enn avtalt arbeidstid. En slik arbeidshverdag kan være både uoversiktlig og uforutsigbar. Det er vanskeligere å få lån til huskjøp. Deltidsansatte får mindre pensjonsopptjening, og derfor også mindre trygghet i alderdommen. 2.5 Arbeidsmiljø Kommunen er IA -bedrift og det arbeides aktivt for å hindre at medarbeidere utstøtes pga helse og alder. Nærværsarbeid er bl.a. tema på ledersamlingene. Samarbeidet med NAV og Arbeidslivstjenesten er forsterket og virkemiddelapparatet vesentlig forenklet og forbedret. Dialogsamtaler er innarbeidet i sykefraværsoppfølgingen. Internt i organisasjonen blir arbeidsplasser og oppgaver søkt lagt slik til rette at medarbeidere med redusert arbeidsevne kan beholde sitt arbeid helt eller delvis. Hvis 18

19 tilrettelegging ikke er løsningen, søkes arbeidstaker gjennom arbeidsutprøving og eventuell kompetanseheving overført til annen type arbeid internt i organisasjonen. Langtidsfravær utover arbeidsgiverperioden øker hos Lunner kommune for første gang på 5 år. Legemeldt sykefravær er 8,4 % blant Lunner kommunes medarbeidere herav 2,7 % i arbeidsgiverperioden. Legemeldt sykefravær er litt lavere enn landsgjennomsnittet for kommunene (8,6 % per 3. kv 2012 herav 2,7 % i arbeidsgiverperioden). Egenmeldt sykefravær er 0,9 %, uendret fra Landssnittet for egenmeldt sykefravær er 1,3 %. Sykefraværsutviklingen hos Lunner kommune ,4 % 9,5 % 8,5 % 8,4 % 7,4 % 8,2 % 10,3 % 8,35 % 8,1 % 8,4 % 8,4 % 9,3 % Egenmeldt Legemeldt sykefravær Sum År fravær Arbeidsgiverperioden Langtidsfravær sykefravær i % ,6 1,2 6,4 8, ,6 0,9 8,8 10, ,75 1,05 6,55 8, ,85 1,60 5,65 8, ,8 2,1 5,5 8, ,9 2,5 5,0 8, ,9 2,7 5,7 9,3 HMS, forebygging og inkludering Overordnet HMS - system med rutineopplegg for intern varsling av kritikkverdige forhold er på plass og fungerer i praksis. Arbeidet med kartlegging og risikoanalyse av arbeidsmiljøet på tjenestesteder er godt i gang. Det arbeides med bedre involvering av medarbeiderne i et forsterket Medarbeiderskap. Ref. Utviklingsprogrammet «Lea`n i Lunner!». Samarbeidet med Bedriftshelsetjenesten og det lages nå årlig en tiltaksplan for de aktiviteter som prioriteres gjennomført. Ved starten av 2013 er den årlige medarbeiderundersøkelsen (trivselsundersøkelse) gjennomført med tilbakerapportering av resultater, målsettingsarbeid og resultatvurdering, valg av og gjennomføring av forbedringstiltak. Medarbeiderne hos Lunner kommune er gjennomgående mer tilfredse enn snittet i kommunesektoren. Hovedtrenden synkende medarbeidertilfredshet over tid ble brutt i 2009 ved at den nå igjen er markant økende. Svarprosenten ble hele 83 mot 82 % i 2012 dvs at 588 medarbeidere besvarte undersøkelsen. 19

20 Organiserin av arbeidet Jobbinnhold Fysisk arbeidsmiljø Samarbeid og trivsel med kolleger Mobbing, diskriminering og varsling Fornøyd med nærmeste leder Medarbeidersamtale Fornøyd med overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Fornøyd med systemene for Lønns- /arb.tidsordn. Stolt over egen arbeidsplass Trivsel helhetlig Gjennomsnitt totalt Faktor LK = Lunner kommune LK ,5 4,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,7 3,4 4,1 3,9 4,6 4,4 4,4 Landsgj.nitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,6 3,8 4,2 3,7 4,6 4,5 4,4 LK ,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,8 3,7 4,3 4,0 4,7 4,6 4,5 Landsgj.snitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,8 4,2 3,8 4,7 4,5 4,4 LK ,6 4,9 4,2 5,1 4,8 4,8 4,8 4,1 4,4 4,0 4,8 4,7 4,6 Landsgj.snitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,9 4,3 3,9 4,6 4,5 4,5 LK ,1 5,1 4,0 5,1 5,0 4,8 4,8 4,3 4,5 4,2 4,9 4,8 4,7 Landsgj.snitt ,0 5,0 4,2 5,1 5,0 4,6 4,8 3,9 4,3 4,0 4,8 4,6 4,6 LK ,7 5,0 4,1 5,2 5,2 4,9 4,8 4,3 4,6 4,3 5,1 4,8 4,8 Landsgj.snitt ,5 4,9 4,3 5,1 5,1 4,8 4,8 3,8 4,3 4,1 4,9 4,6 4,6 Poengskalaen går fra 1 til 6 med 6 som høyeste (beste) score. Fra kommunen startet med «Medarbeiderundersøkelsen» til «Bedrekommune» i 2008 er det i 2013 til dels betydelig bedre score på mange av dimensjonene med unntak av «Fysiske arbeidsforhold». Resultatet for 2013 er en fortsatt resultatforbedring (merket «grønn» og «blå») med to unntak merket med rødt som viser nedgang fra Tilfredsheten med de fysiske arbeidsforholdene (har fortsatt lavest score og vi scorer under landsgjennomsnittet både hva gjelder inneklima og arbeidslokaler. Dette er urovekkende med tanke på hvilke konsekvser dette kan få for fraværet på sikt. For øvrig scorer vi i hovedsak over landsgjennomsnittet (merket grønt, rødt, uthevet svart og oransje) og vi har tjenestesteder/avdelinger som scorer helt i landstoppen på flere områder. Score på landsgjennomsnittet er skrevet med svart. Størst økning i tilfredsheten har de ansatte med den overordnede ledelsen, systemene for lønns- og arbeidstidsordninger og dimensjonen «Mobbing, diskriminering og varsling». Det er særs tilfredsstillende at medarbeiderne stadig blir mer tilfredse med sin stillingsstørrelse. Andelen som scorer 4 eller høyere (474 av 543 som har svart på spørsmålet) er hele 87,3 %. Arbeidsmiljøutvalget avgir sin egen årsmelding. Opplæringskontoret for fag i offentlig sektor, Hadeland Opplæringskontoret for fag i off. sektor, Hadeland er et samarbeidsorgan mellom Jevnaker kommune, Lunner kommune og 3 private barnehager. Hensikten med kontoret er å samordne lærlingordningen mellom medlemsbedriftene. Samarbeidet fungerer etter hensikten. Kontoret har ansvaret for omlag 30 lærlinger, fordelt på 5 fag. Helsearbeiderarbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget, institusjonskokkfaget, tømrerfaget, HK og IKT-servicefag. I barne- og ungdomsarbeiderfaget er det felles faglig leder i alle virksomhetene, som har 20 % stilling til dette arbeidet. Det er også felles faglig leder i helsearbeiderfaget. Denne stillingen utgjør 10 %. Utgiftene ved driften av opplæringskontoret blir finansiert av deler av tilskuddet til lærlinger fra fylkeskommunen. 20

21 Note 3 Årsverk Tekst årsverk ansatte * 592** 634*** kvinner % andel kvinner menn % andel menn kvinner i ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger Merknader: *** I 2009 var antall fast ansatte 594. Av disse arbeidet 260 heltid. ** Fom er kun fast ansatte tatt med. * I 2011arbeidet 346 heltid (266 kvinner og 80 menn). Heltidsarbeidende utgjorde 53,2 % av de fast ansatte og de utførte 67,2 % av årsverkene. I 2012 arbeidet 367 heltid (263 kvinner og 104 menn). Heltidsarbeidende utgjorde 53,5 % av de fast ansatte og de utførte 67,8 % av årsverkene. I ledende stillinger er tatt med: Rådmann, kommunalsjefer, tjenesteledere og rådgivere med rådmannens ledergruppen (RLG) som nærmeste overordnede. Fordeling heltid/deltid (fast ansatte) Tekst deltidsstillinger ansatte i deltidsstillinger kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger Merknader: I 2012 arbeidet deltidsansatt i gjennomsnitt 54,3 % stilling (kvinner i deltid 54,1 % stilling og menn 58,6 % stilling). De deltidsansatte utførte 174 årsverk. Beskrivelse av tiltak for å bedre likestillingen mellom kjønnene: Lokal lønnspolitikk basert på kjønnsnøytrale kriterier for individuell lønnsvurdering er praktisert siden Kvinner har samlet sett hatt en bedre månedslønnsutvikling enn menn de seineste årene. 21

22 Intern utlysing av stillingene praktiseres der stillingene er forbeholdt stillingsutvidelse for kvalifiserte deltidsansatte. Siden 2007 er gjennomsnittlig stillingsstørrelse for fast ansatte som arbeider deltid ikke økt. heltidsansatte er imidlertid økt kraftig. deltidsansatte både blant kvinner og menn er redusert i antall samtidig som antall årsverk har økt vesentlig. En revidert arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag er iverksatt. I 2011 og 2012 har 450 av de fast ansatte deltatt i 3 dagers kurs i medarbeiderskap. I løpet av 2013 skal alle fast ansatte ha gjennomgått kurset. Seniorpolitikken med særskilte tiltak for 62+ er gjennomført f.o.m Dette for å få seniorer til å stå lengre i arbeid. I 2012 ble totalt 45 ansatte innvilget tiltak. En evaluering av seniortiltakene dokumenterer: - At seniorene i aldersgruppen (62 66) år står lengre i arbeid - At sykefraværet i denne aldersgruppen er vesentlig redusert særlig for kvinner - At den positive utviklingen med nedgang i uføreandelen fortsetter å synke Ansatte innvilges permisjon på hel eller deltid utover lovbestemte rettigheter bl.a. permisjon med lønn med inntil 12 dager/kalenderår for å pleie nærstående person. Fleksible arbeidstidsordninger innført herunder individuelt tilpassede ordninger med gjennomsnittsberegnet arbeidstid bla. for ledere. Lokal avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden praktiseres. Midlertidig redusert stillingsstørrelse innvilges pga alder, helse og/eller omsorgsarbeid. Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte scorer over landsgjennomsnittet i fornøydhet med stillingsstørrelse og arbeidstid. 3 Kultur 22

23 KOSTRA (ureviderte tall) Gran Jevnaker Dekningsgrad Årlig totalt besøk i kommunalt drevne fritidssenter per 1000 innb år Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over Utlån, andre media i alt fra folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år, konsern Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern Dekningsgrad Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt Grp. 7 Landet u/oslo ,4 1,7 2,7 2,1 3,1 1,8 2,1 0,9 2,0 2,7 2,0 2,4 1,3 1,5 5,1 6,2 8,7 5,3 6,3 4,2 4, ,2 4,2 6,1 3,3 3,9 2,9 3,4 Besøk i folkebibliotek per innbygger 1,8 1,8 2,1 4,9 2,6 3,4 4,2 innbyggere per kinosete ,7-47,1 47,5 frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år ,0 17,9 13,5 15,6 Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år ,5 2,

24 4 Oppvekst 4.1 KOSTRA-tall 2012 KOSTRA-tallene innsamles og forvaltes av SSB. Alle kommuner plikter å sende inn aktuelt tallmateriale hvert år. KOSTRA statistikken ansees etter hvert for å gi et godt og sammenlignbart bilde av situasjonen i de ulike kommunene. Ikke minst bidrar statistikken til å kunne se utviklingen over år. I tabellene nedenfor er det tatt med tall for Lunner i 2010, 2011 og Dermed kan en vurdere utviklingen de senere år. I tillegg følger 2012-tall for nabokommunene Gran og Jevnaker. I KOSTRA har en delt inn kommunene i kommunegrupper. Hver gruppe består av kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (geografi, folketall, befolkningssammensting o.l.). Lunner tilhører kommunegruppe 7, derfor er gjennomsnittstallene for denne gruppen i 2011 tatt med. Til sist i tabellen følger landsgjennomsnittet unntatt Oslo. Barnehage (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr. korrigerte oppholdstime (kr) barn korrigert for alder pr årsverk til 6,6 6,5 6,2 6,3 6,5 6,4 6,2 basisvirksomhet i komm. barnehager Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,9 90,3 92,9 91,5 81,4 90,6 90,8 Andel barn som får ekstra ressurser til 4,8 7,5 6, ,5 12,5 15,4 styrket tilbud alle barnehager Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte m/førskolelærerutd 27,3 25, ,4 26,4 31,6 33,7 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 76,5 67,9 75,4 81,4 78,1 81,8 87,1 Skole (ureviderte tall) Gran Jevnaker GRUNNSKOLEN Prioritering Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år (uten skyss og lokaler) Grp. 7 Landet u/oslo 34,2 28,1 26, ,6 24, Dekningsgrad Andel elever som får spesped 1-4 trinn (%) 4,7 5,7 4,8 5,2 4,3 5 5,7 24

25 (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Andel elever som får spesped 5-7 trinn (%) 11,0 10,1 8,4 7,7 9,7 9 9,8 Andel elever som får spesped 8-10 trinn (%) 9,4 11,6 15,5 9,3 8,4 10,4 11,2 Andel elever som får spesped av elevtallet (%) 8,0 8,8 9 7,2 7,3 7,8 8,6 Andel timer spesped av antall lærertimer totalt (%) 22,0 19,1 21, ,5 15,9 18 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) undervisning. Grunnskole og spes.skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) Grunnskole, skolelokaler og skoleskyss Driftsutgifter pr. elev undervisningsmateriell Utdypende tjenesteindikatorer Grunnskolepoeng (sum av avgangskarakterer) 39,6 39,7 39,9 39,5 40,2-39,9 Ekstra indikatorer Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger år Netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger år SFO Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 6 9 år Dekningsgrad Andel barn 6 9 år i SFO i % 50,5 48,5 54,5 75,4 70,2 59,9 61,6 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i SFO Voksenopplæringen Netto driftsutgifter til voksenopplæringen (213) pr innbygger Gran Jevnaker Grp 7 Landet u/oslo Barnevern (ureviderte tall) Gran Jevn -aker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto dr.utgifter pr. innbygger 0 17 år Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse ift. antall 4,1 4,1 3,3 2,7 5,5-3,9 innbyggere 0 17 år - prosent Andel av undersøkelser som fører til tiltak 51,7 66,2 59,7 34,9 57,6-48,1 Andel barn m/barnevernstiltak ift innbyggere 3,8 5,2 5,0 4,9 8,0-4, år - prosent Andel barn m/barnevernstiltak ift. innbyggere 3,0 4,1 4,0 3,8 6,2-3, år - prosent Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. barn (f. 244) Brutto driftsutg. pr. barn i opprinnelig familie Brutto driftsutg. pr. barn utenfor oppr. familie barn med undersøkelse eller tiltak per 19,5 20,8 20,5 18,4 21,8-18,8 årsverk Utdypende tjenesteindikatorer/kvalitet Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, prosent 39,7 28,4 9,7 15,9 45,5-24,3 25

26 Introduksjonsstønad (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til introduksjonsstønad pr innbygger Dekningsgrad Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av 0,59 0,62 0,74 0,63 0, antall innbyggere Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Årsverk i sosialtjenesten til introduksjonsordningen 2,0 2,0 2,0 3,0 1, Tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten legges fram som en del av «Dette sier tall og statistikk» og behandles politisk ved den årlige rulleringen av kommunedelplanene. Dataene i tilstandsrapporten er hentet fra det nasjonale skolerapporteringssystemet Skoleporten, supplert med data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og lokal rapportering gjennom skolenes målkart. Læringsresultater Alle elever i grunnskolen deltar i Nasjonale prøver. Prøvene tester hvilket nivå elevene ligger på innenfor ferdighetsområdene lesing og regning og innen faget engelsk. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk - 5. trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå Amb Amb Amb Lunner ,5 74,0 69,4 73,0 67,3 72,2 Lunner ,5 72,9 65,7 72,3 - * 72,1 Lunner ,2 72,5 64,7 72,5 73,3 71,4 Lunner ,8 73,5 72,0 73,3 62,0 74,1 Lunner ,1 69,8 70,6 Lunner ,1 64,9 71,3 Nasjonalt ,5 75,3 73,8 * Engelsk ble ikke gjennomført i 2011 pga nasjonal datafeil Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 2 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. Lesing har hatt en betydelig framgang de tre siste årene og har stabilisert seg over nasjonalt nivå. Regning har hatt en jevn framgang, men har ikke nådd ambisjonsnivået og ligger fremdeles under nasjonalt nivå. Matematikk/realfag satt opp som prioritert område for videre- /etterutdanning i kommunen i årene framover, og det jobbes også med å lage en Plan for kvalitetssikring av regneferdigheter, tilsvarende planen som gjelder for lesing. Engelsk er 26

27 fremdeles en utfordring. Det er satt inn tiltak i småskoletrinnet men det tar noe tid før tiltakene får virkning. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk 8. og 9.trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå 8.tr Amb. 9. tr Amb. 8. tr Amb. 9. tr Amb. 8. tr Amb. Lunner ,6 74,9 79,8 88,1 73,7 71,8 78,6 86,6 64,7 72,2 Lunner ,0 71,9 80,2 72,1 74,1 86,6 56,7 70,3 Lunner ,4 76,3 85,2 66,7 72,1 84,4 63,9 68,3 Lunner ,1 74,2 72,6 75,3 76, Lunner ,1 71,7 60,2 Lunner ,0 61,0 58,0 Nasjonalt ,8 82,1 72,1 81,5 70,2 Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 3 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. For 8. trinn er det viktig å merke seg at disse resultatene avspeiler det arbeidet som er gjort på barnetrinnet siden prøvene gjennomføres i begynnelsen av 8. trinn. Resultatet det siste året viser at framgangen i lesing og regning for 8. trinn har stabilisert seg på et nivå over landsgjennomsnittet. I engelsk er årets resultat bedre enn sist men ennå betydelig under nasjonalt nivå. Det er satt i gang et samarbeid om overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet med utgangspunkt i en analyse av resultatene mellom mottakende og avgivende skole. De samme prøvene blir nå kjørt i lesing og regning også på 9. trinn. Sammenlignes resultatene fra 8. tr i 2011 med 9. trinn i 2012 (de samme elevene) kan det gi oss mulighet til å se hvilket bidrag u-trinnet kan ha på resultatene innen disse fagene. Kartlegging av leseferdighet trinn Det gjennomføres obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver av leseferdighet i trinn hver vår. Disse skal avdekke hvilke elever som har for dårlige leseferdigheter målt ut fra en nasjonal norm. Den kommunale lese- og skriveopplæringsplanen legger føringer på hvordan resultatene av kartleggingsprøvene skal behandles på den enkelte skole. Det nasjonale gjennomsnittsmålet er at minimum 80 % av elevene skal score over en kritisk grense som er satt på testene Årstrinn Grense Resultat i Lunner trinn 80 % 86 % 95 % 94 % 2. trinn 80 % 94 % 90 % 93 % 3. trinn 80 % 86 % 90 % 90 % Resultatene innen lesing har bedret seg betydelig de siste årene, og har nå stabilisert seg godt over den nasjonale normen. Dette skyldes i stor grad det fokuset som har vært på 27