Historikk. Den geografiske strukturen

Transkript

1 Historikk Etter at Nasjonal Samling fra hadde overtatt statsadministrasjonen i det tyskokkuperte Norge, ble det gamle Utrykningspolitiet reorganisert etter tysk mønster og omgjort til et politisk politi - Statspolitiet - som et redskap for NS-styret og okkupasjonsmakten. Selve overgangen fra utrykningspoliti til statspoliti skjedde 1. januar De saker Statspolitiet først og fremst skulle ta seg av, var handlinger av folke- eller statsfiendtlig art så som spionasje, opprør, sabotasje, flyktningsaker, illegale aviser osv. (rundskriv ). Det ble videre presisert at samarbeidet med det tyske sikkerhetspolitiet alltid måtte være mest mulig intimt. Mange saker som ble ansett som særlig viktige, ble derfor etter innledende etterforskning av Statspolitiet overlatt tysk politi, og vil derfor ikke være å finne i STAPOarkivet. Statspolitiet ble organisert etter tysk mønster. Det hadde hovedkontor i Oslo og seks regionale underavdelinger. Statspolitiet var helt selvstendig i forhold til de ordinære politikamre og sto via statspolitisjefen direkte under Sikkerhetspolitiets sjef i Politidepartementet. Også Grensepolitiet og Sentralpasskontoret ble lagt under Statspolitiet. Våren 1943 ble STAPOs ledelse inkorporert i Politidepartementet, og Statspolitiets hovedkontor ble omgjort til en egen avdeling i Politidepartementets ene hovedavdeling, Sikkerhetspolitiet. Statspolitiets organisasjonsmessige struktur festnet seg aldri skikkelig i løpet av krigsårene. Det ble gjennomført flere omorganiseringer med ulike modeller for ansvarsfordeling mellom ulike enheter innen etaten, men i praksis synes det som om dette ikke alltid ble fulgt opp i det daglige arbeidet. Det er også vanskelig å slå entydig fast hvordan organiseringen av arkivet i etaten som sådan har vært til ulike tider og om dette i praksis fulgte opp de organisatoriske endringene som ble etablert ved de formelle omorganiseringene. I den grad organisatoriske endringer fikk følger for arkivdanningen innen Statspolitiet, vil det i denne sammenheng være vesentlig å ha oversikt over slike forhold for å kunne finne fram i arkivene. Det må understrekes at tilgjengelige opplysninger om de organisatoriske forholdene innen Statspolitiet er spredte, mangelfulle og til dels innbyrdes motstridende og forvirrende. Dette gjør at vi må ta forbehold om mulige feil, mangler og misoppfattelser i den framstillingen som her følger. Den geografiske strukturen Statspolitiet fungerte fra etableringen 1. Januar 1941 til utløpet av krigen. Fra 1. Juni 1941 ble også den tidligere Overvåkingsavdelingen (O.v.) ved Oslo politikammer innlemmet i Statspolitiet. Trolig i løpet av sommeren og høsten 1941 ble etaten utbygd ved at det ble etablert seks regionale avdelinger rundt om i landet: Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kirkenes. I hvert fall et par av de regionale avdelingene etablerte i løpet av krigen også lokale underkontor. Dessuten kom Grensepolitiet (Grepo) som trådte i funksjon som en egen enhet innen Statspolitiet fra januar 1942 med i alt 15 stasjoner langs svenskegrensen. 1

2 I 1944 ble det også etablert et system med faste tall og bokstavkoder for hver geografisk enhet av Statspolitiet. Disse skulle nyttes bl.a. ved journalføring. Systemet dekket også avdelingenes underkontor ved at disse fikk nummer foran avdelingens bokstav etter følgende opplegg: journalbokstabokstav avdeling journal- lokalkontor A Oslo og Aker 8A Hamar B Stavanger 1B Kristiansand 2B Haugesund D Bergen E Trondeheim F Tromsø 1F Narvik G Kirkenes Osloavdelingen hadde for så vidt allerede fra sommeren 1943 tatt i bruk dette kodesystemet ved å nytte journalbokstav A. Her ble imidlertid tallkoden ikke nyttet for å markere lokale underkontor, men for å identifisere en arbeidsmessig inndeling ved avdelingen som etablerte åtte fagavdelinger som fikk betegnelsene fra1a til 8A. Ved utløpet av 1943 ble fagavdeling 8A avviklet og betegnelsen ble da tatt i bruk for lokalkontoret på Hamar som fungerte i Dette arkivet inneholder altså i utgangspunktet bare saker knyttet til Osloavdelingen (A), men det kan i arkivets registre og journaler være henvisning til de øvrige geografiske enhetenes bokstavkoder. Bakerst i denne innledningen gis det en oversikt over bevart arkivmateriale etter de regionale enhetene. Forholdet mellom Osloavdelingen og Hovedkontoret Den geografiske avdelingsstrukturen synes å være grei nok. Da er det noe vanskeligere å få tak på hvordan forholdet var mellom Osloavdelingen og det som kalles Hovedkontoret foruten noe som omtales som Østlandsavdelingen. 1 Tidligere avdelingsleder i Statspolitiet, Ragnvald Kranz, gjorde etter krigen rede for at Osloavdelingen oppsto ved at den tidligere Overvåkingsavdelingen (O.v.) ved Oslo politikammer sommeren 1941 ble innlemmet i Statspolitiet og kom til å utgjøre Osloavdelingen. Samtidig sier han at Jonas Lie høsten 1940 hadde etablert en eget politisk politiavdeling i Politidepartementet og at denne avdelingen senere ble Statspolitiets Østlandsavd som sammen med Statspolitiets hovedkontor holdt til i Kirkevn. 23. Innflyttingen skjedde visstnok forsommeren Her framstilles altså Østlandsavdelingen som en enhet med annet opphav enn Osloavdelingen mens også Hovedkontoret omtales som en egen enhet i Oslo. 1 Se for eksempel Ragnvald Kranz Historikk over statspolitiet utarbeidet i Oslo kretsfengsel , Riksarkivet, Landssvikarkivet, Oslo politikammer, uregistrert boks merket Vedr, Stapo, Grepo, Sipo, SD m.v. (mag. 1B ) 2

3 Disse forholdene er uklare, men ut fra det Kranz sier i sin redegjørelse kan det synes som om det for det første skjedde en utvikling over tid og dernest at en og samme administrative enhet på samme tid fungerte både som hovedkontor og Østlandsavdeling. Et hovedskille synes å ha skjedd sommeren Før den tid var forholdet mellom Hovedkontoret og Østlandsavdelingen ifølge Kranz at: embetsmennene hadde hele landet slik at det var tjenestemennene som utgjorde den egentlige Østlandsavd. med ansvar for Oslo, Aker, Bærum og Asker. For tiden etter sommeren 1943 sier han så at Oslokontoret i Oslo hadde ansvar for hele landet og at av denne grunn falt stillingen som avd. leder i Oslo vekk. Denne framstillingen med viktig skille sommeren 1943 stemmer også med at Hovedkontoret/Osloavdelingen fra sommeren 1943 ble omorganisert med bl.a. inndeling i åtte fagavdelinger ledet av hver sin avdelingsleder. Dette kommer vi nærmere tilbake til. På denne tiden ble dessuten Statspolitiets Hovedkontor omgjort til en egen avdeling i Politidepartementet. Det er imidlertid uklart om dette innebar en klarere struktur ved at Hovedkontoret gikk inn i departementet mens Osloavdelingen framsto mer som en egen enhet på linje med de øvrige fem regionale avdelingene. Det er mulig at innlemmingen i departementet i hovedsak bare besto i at kontorets embetsmenn ble nærmere knyttet til departementet, men at de fortsatt fungerte også som avdelingsledere ved Oslokontoret. Dette styrkes av et notat fra 1944 der det sies at Erling Søvik var leder av Statspolitiet og Stapos Osloavd. 2 I sin historikk sier derimot Kranz at han selv høsten 1944 ble konstituert som leder av Osloavdelingen, noe som antyder at Osloavdelingen da fikk en noe mer selvstendig stilling som regional avdeling. Ved årsskiftet skjedde den enda en omorganisering og om dette skriver Kranz: Det skjedde her den forandring at avdelingene istedenfor å ha hele landet som arbeidsfelt (noe som for øvrig ikke var gjennomført i praksis), bare skulle ha det området som ble omfattet av Oslo politipresidium, dvs. fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Med avdelingene mener han her de faglig inndelte avdelingene som sommeren 1943 var etablert ved Statspolitiet i Oslo. Forholdet innen Statspolitiet i Oslo har i det hele tatt vært ganske flytende og tildels uklart gjennom krigsårene både når det gjaldt organisasjonsmodell og geografisk ansvarsfelt. Det kan synes som om den aktuelle enheten i Oslo fungerte dels som et hovedkontoret for hele landet og dels som en geografisk avdeling på linje med de øvrige fem avdelingene rundt om i landet. Dette endret seg også noe over tid gjennom de fire årene Statspolitiet fungert. Ettersom den nærmeste regionale avdelingen lå i Stavanger, tar vi nå likevel for gitt at enheten i Oslo i praksis behandlet saker på hele Østlandet inkludert Hedmark i nordøst og Telemark i sørvest foruten at også en del saker fra resten av landet ble håndtert ved Oslokontoret, i hvert fall fra tiden etter sommeren Rikspolitisjefen, Svenskearkivet, 285 B, mappe II, Dokument med avdelingsoversikt 1. Juni

4 Det ble fra opprettelsen bestemt at ferdig etterforskede saker fra samtlige Stapo-avdelinger i landet skulle arkiveres ved hovedkontoret i Oslo ble dette endret slik at sakene fra nå av skulle arkiveres ved de respektive avdelinger. Om dette i praksis ble gjennomført, vil de omtalte uklarhetene om Oslokontorets geografiske ansvarfelt være av mindre betydning når det gjelder å finne fram til saker i arkivet. Dette fordi alle saker inntil februar 1944 da likevel skal finnes i dette arkivet uansett hvor i landet de ble behandlet. Det er ikke systematisk undersøkt om dette i praksis ble gjennomført og hvordan en eventuelt håndterte slike ferdig innsendte saker når det gjelder journalføring og innordning i Oslokontorets arkiv. Vi tar her altså for gitt at det aktuelle arkivet inneholder materiale for både Hovedkontoret og Osloavdelingen. Som en fellesbetegnelse kan disse gjerne omtales som Oslokontoret. Forholdet mellom Statspolitiet og Sikkerhetspolitet I arkivet finnes det også en del arkivmateriale som ifølge påtegninger på dokumenter etc. er skapt av det norske Sikkerhetspolitiet. Det er derfor her på sin plass å si litt om forholdet mellom Statspolitiet og Sikkerhetspolitiet. Rent organisatorisk utgjorde Statspolitiet en avdeling i Sikkerhetspolitiet (Sipo) som igjen utgjorde en hovedavdeling i Politidepartementet. Det kan derfor synes noe uklart hvorfor det i arkivet etter det som her regnes som Statspolitiets hovedkontor, også inngår materiale skapt av Sikkerhetspolitiet. Det er mulig at slikt materiale like gjerne kunne vært plassert i arkivet etter det som regnes som selve Politidepartementet. En grunn til at det er innordnet i arkivet etter Statspolitiet, kan være at Sipo i 1944 og 1945 synes å ha hatt visse rent politimessige oppgaver utover å utgjøre en departementsavdeling med mer administrative gjøremål. Fra 1. Mai 1944 overtok for eksempel Politidepartementet ved Sipo føringen av registeret over savnede 3. Både bakgrunnen for denne endringen og hvordan ordningen fungerte i praksis, er nå uklar. En mulighet er at Sipo skulle ta seg av forhold som gjaldt beslag i formue og eiendom etter personer som hadde forlatt landet mens Statspolitiet i større grad skulle konsentrere seg om de rent etterforskningsmessige sidene ved sakene. Det var tette bånd mellom departementet og Statspolitiets Oslokontor. I et orienteringsskriv om overføringen av savnetregisteret fra 1. Mai 1944 sies det da også at Inntil videre bibeholdes ordningen med felles ekspedisjon for Departementet og avdeling II A. 4 I praksis medførte overføringen dermed trolig ikke den store forandringen. Av arkivet framgår det likevel at en del savnetsaker fra mai 1944 og ut krigen ble behandlet av departementet. Dette gjaldt savnetsaker, men av arkivmaterialet framgår det at Sipo i krigens siste år også befattet seg med en del øvrige rent politimessige oppgaver, og det er ikke klarlagt hvorfor 3 S-1329, Cd-1, skriv med orientering om nyordningen innlimt på innsiden av fremre perm i protokollen. 4 Op.cit.; Med Avdeling IIA menes det som her ellers betegnes som Avdeling 2A, altså den fagavdelingen i Statspolitiets hovedkontor som hadde ansvaret for savnetsaker. 4

5 Sipo i denne perioden fikk rent operative politimessige funksjoner som nærmest ble utført parallelt med Statspolitiets arbeid. I ettertid er det hevdet at det innen Statspolitiet var etablert en egen gruppe med illojale tjenestemenn som sto i nær kontakt med motstandsbevegelsen. Denne gruppe skulle ha varslet bl.a. om forestående arrestasjoner og razziaer, kopiert og skrevet av vaktbøker og på annet vis holdt motstandsbevegelsen orientert om politiets arbeid med enkeltsaker foruten at de etter beste evne saboterte arbeid i saker som kunne skade motstandsarbeidet. 5 Etter hvert ble enkelte innen denne gruppen av utro tjenestemenn arrestert mens andre i ettertid hevdet at de sluttet i politiet da de skjønte at de var mistenkt. Mot denne bakgrunnen kunne det tenkes at Politidepartementets ledelse i 1944 var såpass skeptisk til Statspolitiet at de startet oppbyggingen av et virkelig lojalt Sikkerhetspoliti som skulle fungere operativt med en del politisaker som ble overført fra Statspolitiets ordinære arbeid. Dette forholdet er imidlertid høyst uklart. Mot dette taler også at de saksfeltene som synes å ha blitt håndtert av Sipo, rent innholdsmessig ikke virker spesielt mer alvorlige enn hva Statspolitiet beholdt ansvaret for. Dessuten kommer at det var svært nære forhold mellom departementet og Statspolitiets hovedkontor slik at det kan tenkes at det var andre, og da mer praktiske, hensyn som lå til grunn for at en del saksfelt mot slutten av krigen ble overført til Sipo. Dette siste kan muligens forklare at også disse arkivsakene, som er skapt av Sipo, er innordnet som en del av Statspolitiets arkiv. Hovedtrekk i Oslokontorets interne organisering og arbeidsfordeling I den grad den administrative utbygging og arbeidsfordeling ved Oslokontoret hadde følger for arkivdanningen, vil det være viktig å ha kjennskap til slike forhold for å kunne finne fram i arkivet på en effektiv og enkel måte. Vi vil her derfor gjøre rede for en del hovedtrekk ved kontorets organisering og arbeidsfordeling gjennom krigsårene. I Statspolitiets første tid i 1941 var praksis at nye saker ble lagt til en av de tre politifullmektigene Ragnvald Kranz, Gunnar Lindvig og Knut Rød som fortløpende var jourhavende en dag hver. Dette innebar altså at alle arbeidet med alt. Fra fikk de tre fullmektigene tildelt mer faste ansvarsområder og fikk hver sin tredjedel av mannskapene til å arbeide for seg. Ansvarlig politifullmektig Gunnar Lindvig ansvarsfelt spionasje, kommunister, flagg og nisseluedemonstrasjoner m.v. 5 Riksarkivet, S-1560 Rikspolitisjefen, serie Pa, boks 413, j.nr. 2548/46 R3, Notat om Politigruppen innen Statspolitiet under okkupasjonen 5

6 Knut Rød Ragnvald Kranz ærekrenkelser, legemsfornærmelser, og forfølgelse og trakassering av N.S. folk foruten med flyktningsaker flygeblad og postkontroll. Denne arbeidsfordelingen fikk imidlertid trolig ikke særlig følger for opplegget for arkivdanningen idet denne fortsatt i sin helhet var sentralisert til Ekspedisjonskontoret. Sommeren 1943 fant det sted en omfattende endring av både kontorets organisering, virkefelt og fysiske plassering. Dette besto av følgende hovedelement: - Statspolitiets kontorer i Oslo ble flyttet til Kronprinsensgate 10. Bakgrunnen for dette var en sabotasjeaksjon i august 1942 der Oslo- og Akeravdelingens kontorer i Henrik Ibsensgate 7 ble sprengt. Etter den hendelsen ble det bestemt at alle Stapos kontorer skulle samles på ett sted. Etter nødvendig oppussingsarbeid fant innflyttingen sted rundt 1. Juli På om lag samme tid ble Hovedkontoret flyttet inn i Politidepartementet - Fra samme tid ble behandlingen av overvåkingssakene fullt integrert i kontorets virksomhet mens de tidligere var håndtert av det personalet som var fulgt med da Overvåkingsavdelingen sommeren 1941 ble overført fra Oslo politikammer til Statspolitiet i Oslo. - Etter mønster fra det tyske sikkerhetspolitiet ble kontoret inndelt i åtte spesialavdelinger med ansvar for hver sine saksfelt 6 Etableringen av de åtte avdelingene innebar også arkivmessige endringer. De nye avdelingene førte bl.a. egne journaler for sine saker. Dermed er det også viktig å kjenne til hvilke ansvarsfelt de ulike avdelingene hadde slik at en vet hvilken avdelings journal det er aktuelt å undersøke i om en jakter på en spesiell sakstype. Fra etableringen av avdelingsinndelingen 1. Juli 1943 og trolig fram til ca september 1944 hadde de åtte avdelingene følgende ansvarsområder selv om det er mulig at enkelte av avdelingene i praksis startet opp først utpå høsten 1943: Avdeling Ledere 1A -Erling Søvik -Gottfried Skule 2A -Gottfried Skule -Olav Borgi (fra h-43) Ansvarsområde Ledelse av Grepo, Halden-Trysil. Flyktningesaker, pass-saker, legitimasjonskort og lignende. Kontroll med regisereguleringen Savnetsaker, jøder, registrering og forføyning for hele landet vedrørende eiendom og løsøre tilhørende personer som ulovlig har forlatt landet, eller når eiendom eller løsøre skal 6 L-sak, Oslo politikammer, sak 2491, saksdokument datert Her hevdes det uttrykkelig at omorganisering skjedde etter mønster fra det tyske sikkerhetspoliti. 6

7 3A 4A 5A 6A -Ragnvald Kranz - Sverre Thorhus (fra h- 43) -Einar Dønnum (s-44) -Reidar Voigt (h-44) -Helge Wiig -Gunnar Lindvig Thorhus (fra s-44) -Sverre Dürbeck -Ole Landerud (fra h-43) -Harald Ekeland (fra h-44) -Knut Rød -Rolf Skjønhaug (fra h-43) inndras til fordel for statskassen Post- og telegramsaker (kontroll), illegale skrifter av alle slag, sjikane og trusselbrev, anonyme skriv, bøker, magasiner, plakater og inskripsjoner Våpen, ammunisjon, tyveri og funn av sprengstoff, attentater, mistenkelige branner og innbrudd med politisk motiv. Kommunister og ulovlige kamporganisasjoner. Allslags spionasje, ulovlig radiobesittelse. Alle personalundersøkelser, førerbeskyttelse og sikringsforanstaltninger Kirke- og skolesaker, prester og lærere, ungdomstjenestesaker, idrettssaker, foreningssaker og forbundssaker og kontroll med slike, frimurere og alle andre hemmelige organisasjoner Ærekrenkelser, rykter og muntlig propaganda, legemsfornærmelse, legemsbeskadigelse og drap. Boikott av NS-folk 7A -Kaare Møller Demonstrasjoner av alle slag. (Enkeltvis og masse) Ulovlig arbeidsnedleggelse, merker, nisseluer og andre demonstrasjonsgjenstander. Kino og teaterkontroll i den utstrekning dette skal gjøres av Statspolitet. Hærverk og sabotasje når dette ikke kan betegnes som attentat 8A -Kåre Solberg Demonstrasjoner for kongen, demonstrasjoner mot NS og tyskerne og mindre sabotasjesaker etc. Arbeidet også med beslagleggelse av hoteller etc. I praksis kunne det skje at håndteringen av enkeltsaker avvek noe fra denne inndelingen. Om en avdeling i en periode hadde stor arbeidsbelastning, kunne det forekomme at nye saker ble lagt til behandling hos en annen avdeling. Dessuten kunne det skje at en sak ble sluttbehandlet for eksempel av avdeling 3A om den startet ved beslag av et illegalt skriv selv om det under saksbehandlingen ble rullet opp for eksempel en kurerrute til Sverige og en bevæpnet motstandsgruppe. En slik sak skulle ifølge arbeidsfordelingen mellom avdelingene ha vært behandlet enten av avdeling 1A eller 4A, men siden saken oppsto som en sak for 3A, kunne det i noen tilfeller forekomme at den også ble sluttbehandlet der. 7

8 Avdelingsinndelingen var altså ikke ganske rigid, men gir klare antydninger om i hvilke avdelingers saksjournaler en kan forvente å finne informasjon om ulike sakstyper. Det synes ikke å ha blitt nyttet formelle navnebetegnelser på de enkelte avdelingene ut fra de saksfeltene de hadde ansvar for. Spredte betegnelser av avdelingene fra tidligere medarbeidere, kan likevel kanskje bidra til å forenkle oversikten over deres ansvarsfelt: 1A: Grensepolitiet, 2A: Savnetavdelingen 3A: Flyvebladavdelingen 4A: Spionasjeavdelingen og 6A: Mordavdelingen. Ut fra ansvarsfelt og de aktuelle sakene som framgår av innførslene i avdelingenes saksjournaler, kan dessuten A5 kanskje betegnes som Kirke- og foreningsavdelingen og 7A som demonstrasjonsavdelingen mens 8A hadde et spredt arbeidsfelt. 7 Trolig ved årsskiftet ble avd. 8A nedlagt som avdeling ved Oslokontoret. Noen måneder senere ble også avd. 7A nedlagt mens denne avdelingens saksfelt ble lagt til Avd. 6A. Etter dette hadde Oslokontoret seks avdelinger fram til mars Ved en omorganisering, som trådte i kraft 15. Mars 1945, ble da antall avdelinger redusert til tre med følgende ansvarsfelt 8 : Avdeling Leder ansvarsområde 1A Gottfried Skule Grensepolitiet (Grepo), spionasje, kurervirksomhet og saker vedrørende savnede 2A Olav Borgi flyveblader, post og telegraf, alle trykte skrifter, presteog skolesaker, spesielle saker vedrørende organisasjoner, ulovlig arbeidsnedleggelse og radio 3A Rolf Skjønhaug politiske mord, all sabotasje, militære organisasjoner, æreskrenkelser mot NS og alle politiske uoverensstemmelser, sikring av bygninger og førerbeskyttelse Her er det verdt å merke seg at de tre nye avdelingene, som ble etablert 15. Mars 1945, fikk betegnelser som er identiske med dem som tre av de tidligere avdelingene som ble avviklet, 7 Statusen og arbeidsfeltet til Avd. 8A er uklart. Den ble noen steder betegnet som Hamarkontoret og opplysninger i landssviksaken mot avdelingens leder viser at avdelingen faktisk hadde tilhold på Hamar (L-sak Gudbrandsdalen, sak nr. 3020, rettsbok Lagmannsretten). Statsarkivet på Hamar oppbevarer en justisprotokoll og en arkivboks med materiale etter Statspolitiets kontor på Hamar. Her er bl.a. nyttet journalstempel A8 som trolig står for Avd. 8A. I et notat fra sies det om Statspolitiets avdeling på Hamar at Dette kontor er bare en underavdeling av Oslo, og befatter seg med alle slags saker (S-1560 Rikspolitisjefen, Fc 285 B, 1105 II). Spredte opplysninger kan tyde på at avd. 8A opprinnelig var en avdeling ved hovedkontoret i Oslo, mens kontoret på Hamar fungerte som et lokalt Statspolitikontor. Dette er usikkert, men det er mulig at begge disse enhetene ble nedlagt ved utløpet av 1943, men da slik at personalet ved Hamarkontoret fortsatte som et underkontor av Osloavdelingen og da med betegnelsen 8A der tallet betegner et lokalkontor på linje med for eksempel Kristiansandkontoret med betegnelsen 1B under Stavangeravdelingen. Denne ordningen kan ha fungert fram til utløpet av september 1944 da avdeling 8A/Hamarkontoret ble avviklet. 8 S-1560 Rikspolitisjefen, Fc 285 B, 1105 II 8

9 hadde hatt. Det er viktig ikke å blande sammen avdelinger med samme betegnelse, men som fungerte henholdsvis før og etter 15. Mars Dette ble den siste større omorganiseringen ved Oslokontoret og den strukturen som da ble fastlagt, ble bevart fram til frigjøringen mindre enn to måneder senere. Om arkivet Historikk for Hovedkontorets arkiv fra 1945 til i dag Arkivmaterialet etter Statspolitiets hovedkontor har hatt en noe omflakkende tilværelse siden krigens slutt. Ved frigjøringen i mai 45 ble arkivet beslaglagt av Rikspolitiet. I løpet av de neste par årene ble arkivet systematisk gjennomgått med sikte på å finne dokumenter som var aktuelle å benytte som bevisbyrde i forbindelse med landssviksakene. Denne gjennomgangen har også satt sine spor i arkivet ved at svært mange saksmapper har fått påskriften sett fulgt av en dato i 1946 eller 1947 og initialene til vedkommende politimann som har gjennomgått saken. En god del saker/dokumenter ble nyttet i landssvikoppgjøret og er ikke tilbakeført. Slike saker ligger nå spredt rundt om i ulike saker i landssvikarkivet. Når det gjelder disse utlånte sakene, finnes det en viss oversikt i et eget register som er innlemmet i arkivet selv om det ble skapt etter krigens slutt. Dette registeret som bare gjelder overvåkingssaker (ov-saker), utgjør nå serie Cka utlånte ov-saker i arkivet selv om det altså ikke er skapt av Statspolitiet. Registeret er nærmere omtalt under behandlingen av overvåkingssaker. En del saker som ble utlånt fra arkivet til bruk i landssvikoppgjøret, er også blitt returnert. Dette gjelder de til sammen over 700 sakene som nå utgjør serie Dcd - Saker uttatt til bruk for Oslo politikammers landssvikavdeling etter krigens slutt. Størstedelen av disse sakene gjelder trolig ulike anmeldte forhold og hører til i serie Dca SP journalsaker, men her er bl.a. også en del saker om savnede som trolig hørte til i serie Ckb savnede. Disse sakene er altså ikke tilbakeført til de seriene de opprinnelig hørte til, men er bevart som en egen serie i arkivet. De 715 sakene i denne serien er tilgjengelige ved bruk av serie Ca Statspolitiets hovedregister. Der er det etter krigen satt ned kort med henvisning til "Dokumentavdelingen" og løpenummer/år. Omkring 1950 gjennomgikk Institutt for norsk historisk forskning v/universitetsbibliotekar Rolf Haffner deler av arkivet og skilte ut det som ble vurdert som særlig verdifullt. En del av dette ble i 1953 overført til Sognsveien 85 for oppbevaring sammen med en del andre beslaglagte arkiv fra krigsårene. Dette materialet ble i 1956/57 avlevert til Riksarkivet og plassert i Riksarkivets midlertidige magasin på Hovedøya. Resten av arkivet ble beholdt av Oslo politikammer som oppbevarte det i kjelleren på Victoria Terrasse i Oslo. Det meste av dette ble vinteren avlevert til Riksarkivet sammen med 9

10 landssviksakene som også hadde vært oppbevart av politiet på Victoria Terrasse. Som nevnt var en betydelig del av arkivet nyttet i rettsoppgjøret etter krigen og ble liggende som saksdokumenter rundt om i ulike saker i landssvikarkivet. Om vi også regner med disse sakene, var det trolig en stor del av det opprinnelige arkivet etter Statspolitiets hovedkontor som ble avlevert denne vinteren. Som en foreløpig løsning ble materialet som ble avlevert i , oppbevart på Akershus festning der Norges hjemmefrontmuseum stilte lokaler til disposisjon for Riksarkivet. I 1978 ble så både resten av materialet fra Victoria Terrasse, det som var oppbevart på Hovedøya og det på Akershus festning flyttet til Riksarkivets nye lokaler ved Sognsvann i Oslo. Endelig ble noe ytterligere materiale avlevert fra Justisdepartementet i årene I hovedsak i løpet av de neste par årene ble så arkivmaterialet ordnet i serier og underserier slik det nå framstår. Et problematisk arkiv Statspolitiets arkiv utgjøres nå av rundt 35 arkivserier med innhold og kan virke nokså uoversiktlig. I grove trekk består arkivet av fire større serier med saksdokumenter ordnet etter saksnumre med tilhørende registre og journaler foruten et par serier med emneordnede saker og diverse mindre serier med øvrige saker. I det følgende gjøres det rede for noen av de veiene en må gå for å finne fram til aktuelle opplysninger i arkivet. Det materialet som nå utgjør dette arkivet, ble opprinnelig skapt av trolig minst 15 administrative enheter som i en viss grad kan regnes som egne arkivskapende enheter. Ved ordning og registrering av materialet er det tydeligvis sett bort fra dette forholdet. I praksis er store deler av materialet blitt grovsortert i serier uten hensyn til materialets opprinnelse. Dette gjelder bl.a. for tre serier med emneordnet saksmateriale. Der er materiale skapt av ulike administrative enheter blandet sammen i de samme seriene. Det samme gjelder for journalprotokoller, registerkort som er ordet i serier uten hensyn til hvilke administrative enheter som har skapt materialet og dermed til materialets innbyrdes forhold, altså hvilke registre som gir inngang til saksopplysninger i journaler og saksdokumenter. Denne innledningen vil derfor i fortsettelsen for en stor del bestå i å gi oversikt over innbyrdes forhold mellom registre, journaler og serier med saksdokumenter innen sentrale saksfelt. Mens store deler av materialet tydeligvis er plassert i serier skapt i ettertid, er det likevel enkelte opprinnelig serier som åpenbart er bevart ganske komplette selv om noen av dem i ettertid er blandet inn i nykonstruerte serier. Det er i det hele uklart hvilke av arkivets serier som var opprinnelige og hvilke som er konstruert i ettertid. Også dette forholdet gjør at arkivet som helhet framstår som noe forvirrende og vanskelig å finne fram i. Som tidligere omtalt mangler det i dag mye materiale i seriene med saksmapper ordnet etter journalnumre. Dette skyldes i hovedsak at saksmapper etter krigen ble tatt ut og nyttet i bl.a. 10

11 landssvikoppgjøret etter krigen uten at de er blitt returnert til Statspolitiets arkiv. Dette synes i stor grad å gjelde for saker om viktige og alvorlige forhold i motstandskampen for eksempel der personell fra Statspolitiet hadde deltatt i tortur og drap på motstandsfolk, infiltrert motstandsmiljøer etc. Dokumenter fra slike saker ble da gjerne nyttet i saker mot slike tjenestemenn etter krigen og kan i dag ofte gjenfinnes i de aktuelle sakene i Landssvikarkivet. En annen sak er at i for eksempel alvorlige sabotasjesaker ble etterforskningen gjerne overtatt av det tyske sikkerhetspolitiet. Vi kan for så vidt finne saksmapper på slike saker også i Statspolitiets arkiv. Disse mappene inneholder imidlertid gjerne bare tjenestemennenes rapporter, ofte med fotografier og skisser fra åstedet, like etter at hendelsene var meldt. Deretter ble sakene overtatt av tyskerne som mot krigens slutt makulerte det meste av saksdokumentene i slike saker. Disse forholdene gjør det desto viktigere å legge til rette for å dra nytte av den informasjonen som faktisk finnes om enkeltsaker på registerkort og spesielt i journalprotokoller. Derfor er det i det følgende lagt ekstra vekt på å gjøre rede for forhold som letter bruken av arkivets register- og journalmateriale om ulike saksfelt. Vi tar her først for oss materiale som er skapt for tre saksfelt som til sammen utgjør en stor del av hele arkivet. De tre saksfeltene består av anmeldte saker, overvåkingssaker og savnet saker. Felles for alle tre saksfeltene er at saksmappene i prinsippet er ordnet i serier etter stigende saksnummer for hvert år. Dermed er det tvingende nødvendig å nytte ulike registre og journalprotokoller for å finne fram til enkeltsaker. Det vil bli redegjort for sammenhenger mellom registre, journaler og saksordnede serier og særtrekk ved disse. Videre vil det gjøres rede for en del andre aktuelle saksfelt med vekt på praktiske forhold som kan lette bruken av arkivmaterialet. I henvisninger og omtale av ulike arkivserier, arkivstykker og mapper er det her for en stor del bare nyttet bokstaver og nummer som referanser. Disse betegnelsene nyttes i Riksarkivets katalogdatabase/arkivliste. F står for Sakarkiv ordet etter emne, F 12 står for arkivboks nr. 12 i samme serie mens F 12-2 står for mappe nr. 2 i samme boks. Anmeldte saker Gjennomgangen av arkivstrukturen for anmeldte saker fanger også opp en del forhold som er relevante for håndteringen av både savnet saker og overvåkingssaker. Selv om den ikke utgjør den største serien i antall hyllemeter, utgjør serie Dca SP journalsaker en svært sentral serie i arkivet. Her finnes dokumenter i saker av ulik karakter og om ulike emner. Et fellestrekk synes å være at det gjelder anmeldte saker, altså forhold som er meldt til Statspolitiet som straffbare eller mistenkelige. Denne serien som ble skapt gjennom hele Stapos virketid, altså årene , fanger opp anmeldte forhold gjennom store deler av krigstiden. Dette omfatter ikke bare den organiserte motstandsvirksomheten med sabotasjeaksjoner og spredning av illegale aviser etc, men også mye av holdningskampen 11

12 i dens ulike former med alt fra saker om nisseluedemonstrasjoner og passasjerer på busser og trikker som unnlot å sette seg på ledige seter ved sider av NS-medlemmer til kontroll med presters prekener og postsensur. Serien inneholder også mye av angivervirksomhet på alle nivå med alt fra ivrige NS-medlemmer som meldte om naboer med mistenkelig adferd til kona som av en eller annen grunn anmeldte sin mann for å ha ulovlig radio gjemt på låven. En forholdsvis stor del av saksmappene for anmeldte saker mangler nå i serie Dca. Dette skyldes bl.a. at en god del saker ble lånt ut til bruk i landssvikoppgjøret uten å ha blitt returnert etter bruk. I tilfeller der en ikke finner fram til aktuelle mapper med saksdokumenter, kan en imidlertid finne summariske, men gjerne viktige opplysninger i journalprotokoller og på registerkort. Derfor er det for disse sakene spesielt viktig også å bli kjent med bruken av ulike registre og journaler som ble skapt for å finne fram i dette materialet. Organiseringen av saksfeltet og arkivstrukturen for disse sakene ble endret flere ganger gjennom krigsårene. Dermed er også systemet for å finne fram til opplysninger om enkeltsaker organisert på ulike måter. For å få best mulig utbytte ved søk i arkivet, er det derfor nødvendig å gjøre seg kjent med sentrale trekk i Statspolitiets organisering av arbeidet. (Her vises det til egen omtale av Hovedtrekk i Oslokontorets interne organisering og arbeidsfordeling ). Ett hovedtrekk ved behandlingen av anmeldte saker var at nye saksforhold gjennom mesteparten av krigsårene først ble registrert ved et sentralt Ekspedisjonskontor 9. Her ble de ført inn i journalprotokoller og tildelt journalnumre. Samtidig ble det også opprettet aktuelle kartotekkort på personnavn eller hendelse og disse ble fordelt på ulike registre. Denne ordningen med sentral journalføring for anmeldte saker gjelder for tiden fram til utløpet av I løpet av de fire årene hadde en imidlertid et viktig skille sommeren 1943 ved den større omorganisering ved Statspolitiets hovedkontor som da ble gjennomført. Denne fikk vesentlige følger for arkivdanningen. De tidligere tilløp til avdelingsinndeling innen hovedkontoret ble nå fastere organisert med etablering av åtte faglig inndelte avdelinger. Fra nå av ble det også ved den enkelte avdeling skapt eget arkivmateriale. Dette skjedde ved at avdelingene foretok en ny journalføring av saker de ble tildelt for behandling etter at sakene først var blitt journalført ved Ekspedisjonskontoret. For å få best mulig utbytte av den informasjonen i enkeltsaker som finnes etter arbeidet med anmeldte saker, er det viktig å gjøre seg kjent med og å utnytte det arkivsystemet som Statspolitiet selv etablerte og benyttet seg av under sitt arbeid innen dette saksfeltet. Dette systemet består av tre hovedelementer: registre, journaler og selve saksmappene. I det følgende gjøres det rede for en del av de særtrekk som finnes ved disse materialtypene. 9 Betegnelsen på dette kontoret varierte noe. Det som noen steder betegnes som Hovedekspedisjonen er trolig samme kontor. 12

13 - Registermateriale For å finne fram til saksmappene for enkeltsaker ble det etablert egne registre. For disse registrene går det et hovedskille ved etableringen av fagavdelingene sommeren For årene ble det nyttet en rekke mindre kortregistre med mulighet for alfabetiske oppslag på emne eller navn på personer, foreninger, bedrifter etc. Disse registrene, som altså er viktig for å finne fram til anmeldte saker i årene , finnes nå spredte i forskjellige arkivstykker i serie Ckd Andre registre. Her finnes bl.a. følgende registre: - Stapo saksregister (Ckd 46) - ulovlig radio (Ckd 2) - illegale aviser (Ckd 3) - overfall på hirden (Ckd 6) - demonstrasjoner for kongen (Ckd 6) - demonstrasjoner, sabotasje, tyveri fra tyskerne (Ckd 7-11) - statsfiendtlig virksomhet kvinner (Ckd-18) Noen av disse registrene, blant annet det som kalles Stapo saksregister, virker skikkelige i betydningen at kortene er trykt med skjematisk oppsett etc. Kortene i dette registeret utgjør imidlertid ikke ett entydig register ordnet i ren alfabetisk orden på navn etc. Kortene her er inndelt i mindre registre for ulike emner atskilt med fanekort. Her er emneregistre for saker som gjelder attentater sabotasje, overfall, slagsmål, aksjoner etc. Andre av de aktuelle registrene virker nokså provisoriske og enkelte kan ha vært brukt som rene arbeidsregistre for medarbeidere som befattet seg med ulike saksfelt. Det er heller ikke påført arkivreferanser i form av journalnumre på samtlige kort i disse registrene. Dessuten forekommer det også referanser til saker i andre serier enn Dca. Likevel vil trolig disse registrene fungere som en høyst nødvendig inngangsnøkkel for å finne fram til aktuelle saker i denne serien ordnet etter journalnummer når det gjelder saker fra Statspolitiets etablering i 1941 fram til sommeren Fra juli1943 ble det innført en standardisert registerordning ved alle Statspolitiets tjenenestesteder. 10 Foruten egne registre for bl.a. fengsling og meldeplikt, skulle det ved Oslokontoret opprettet et Hovedjournalregister og et Rikspersonalregister. Til bruk for hvert av disse registrene ble det trykt opp egne kartotekkort der det i venstre marg står angitt til hvilket av de to registrene kortet skulle sendes. Når et tjenestested registrerte en ny sak skulle det føres et Hovedjournalkort foruten et tilsvarende kort for avdelingens eget register. Kortet for hovedjournalregisteret skulle så 10 Instruks for innføring av en standardisert registerordning for Statspolitiets samtlige tjenestesteder, datert , Riksarkivet, Landssvikarkivet, Oslo politikammer, Landssvikavdelingen, uregistrert boks merket Vedr, Stapo, Grepo, Sipo, SD m.v. (mag. 1B ) 13

14 leveres til ekspedisjonskontoret der det ble satt i registeret ordnet alfabetisk. Etter hvert som etterforskeren foretok avhør av klagere, anmeldte, mistenkte etc. i saken, skulle han dessuten fylle ut personalkort. Disse var trykt i litt ulike utgaver for anmeldte og for klagere. Også disse skulle skrives i to eksemplar der et eksemplar skulle settes i avdelingens eget register mens det andre ble sendt til ekspedisjonskontoret der de ble satt alfabetisk i rikspersonalregisteret. Det framstår altså som om det fra sommeren 1943 i hovedsak ble ført to sentrale registre til bruk for framfinning i anmeldte saker, et Hovedjournalregister og et Rikspersonalregister. 11 Arkivets serie Ca, som i dag gjerne omtales som Stapos hovedregister, inneholder imidlertid både kort merket Til Hovedjournalregisteret og kort merket Til Rikspersonalregisteret. Dette forholdet er uklart, men det kan virke som om det som opprinnelig var to forskjellige registre, på et tidspunkt er blitt slått sammen til å utgjøre et felles register. I arkivet er det i hvert fall ikke noen spor etter de to særegne registrene som skulle etableres fra 1. Juli 1943 mens vi altså har ett stort register. Ved oppslag i registeret slik det nå er, kan det være greit å være klar over dette forholdet. Sommeren 1943 ble de tidligere mindre registrene avviklet til fordel for det som i dag framstår som et felles alfabetisk register for alle saker som ble arkivlagt i serien Dca - SPjournalsaker. Denne omleggingen i registersystemet i 1943 falt i tid sammen med at en sluttet å arkivlegge overvåkingssakene (serie Db og Da) i egne serier og heller lot dem bli innlemmet i den ordinære serien med SP-journalsaker (serie Dca). Dermed inngår altså også overvåkingssaker som inntil sommeren 1943 hadde eget register, i dette hovedregisteret for årene I prinsippet synes kortene i hovedregisteret å være ordnet alfabetisk etter navn på person, bedrift, forening etc. Dette er imidlertid ikke helt konsekvent gjennomført. Under bokstaven S er det for eksempel plassert kort på ulike sabotasjeaksjoner. Det er for så vidt logisk nok. Noe annerledes er det at vi under bokstaven H finner ei bunke med rundt 50 kort opprettet på ulike hoteller som ble beslaglagt etc. Et av disse kortene er for Joldalshytta selv om den altså ikke har hotell som del av navnet. Om en ikke finner kort på den bedriften eller organisasjonen en søker opplysninger om, bør en altså prøve å tenke seg et aktuelt emne/fenomen saken kan ha blitt registrert på. Fra registrene kan en ved hjelp av de saks/journalnumrene som er anført på registerkortene, gå videre inn i journalprotokoller eller direkte inn i serien med saksmappene. Selve registerkortene inneholder i hovedsak kortfattede opplysninger om sak/person med referanse til den aktuelle sakens journalnummer. I hvert fall på kortene beregnet for Rikspersonalregister skulle både hovedjournalnummeret og avdelingens eget 11 Ifølge en telefonliste for Stapo pr var det ved Oslokontoret egne lokaler/personale med telefon for både Hovedjournalregisteret og Rikspersonalregisteret, Ibid 14

15 journalnummer for saken påføres. Ved bruk av hovedregisteret som inngang til protokoller og serien med saksmapper for saker opprettet fra 1. juli 1943 og i 1944, vil en se at det er oppgitt to ulike nummer som referanse. Det første nummeret er det sentralt tildelte saksnummeret og dette er det nummeret saken ble arkivlagt på i serie Dca for saksmapper for henlagte saker. Det andre nummeret er avdelingens tildelte saksnummer og var nok mer til internt bruk ved avdelingens behandling av saken. For orientering om systemet med saksnumre gjennom krigsårene vises det til nærmere omtale under behandlingen av serien med saksmapper for anmeldte saker. En del av journalnumrene som angis på kortene i dette registeret, er noe uklare idet de tydeligvis ikke refererer til noen av seriene som inngår i dette arkivet. Noen av disse numrene viser til saker som ble arkivert ved Statspolitiets regionale avdelinger rundt om i landet, men der et eksemplar av kartotekkortene altså ble sendt til Oslo for innordning i det sentrale registeret. Foruten rene referanseopplysninger er det på kortene ofte også ført på en del vesentlige faktaopplysninger om sakene, gjerne da på kortenes bakside. Dessuten er det på enkelte av kortene beregnet for Rikspersonalregister, festet på portrett av vedkommende person. Dermed kan registerkortene i seg selv ofte gi informasjon som kan være vesentlig, spesielt om sakens dokumenter ikke lar seg oppspore. - Saksjournaler Når Statspolitiet mottok en ny anmeldelse, ble den opprettet som ny sak ved å bli registrert i en sentral journalprotokoll ved Ekspedisjonskontoret. Her ble hver sak tildelt et fortløpende journalnummer. Dette nummeret går igjen som referanse på sakens dokumenter og på kartotekkortene i inngangsregistre. Da det sommeren 1943 ble etablert egne fagavdelinger ved Statspolitiets hovedkontor begynte også avdelingene å føre egne saksjournaler slik at hver sak ble journalført to ganger. Det vil nedenfor gjøres rede for disse avdelingsvise saksjournalene, men først er det nødvendig å ta for seg en del trekk ved de sentrale journalene som ble ført fra 1941 til utløpet av De sentrale journalprotokollene som gir fortløpende oversikt over samtlige anmeldte saker, finnes nå i forskjellige serier i arkivet. De er der registrert med noe ulike betegnelser, men kalles her altså saksjournaler : Tidsperiode Arkivserie løpenummer ca 30. juni 1943 Cf Justisprotokoller 1-14 ca 1. juli ut året Ce anmeldelsesprotokoller Ccb Stapo sakjournaler

16 Januar ca 15. mars Trolig ikke sentral journalføring 1945 ca 15. Mars 8. Mai Ccb Stapo saksjournaler 1-2 Med unntak av perioden 1. Januar 15. Mars 1945 ble det altså gjennom hele Oslokontorets virketid ført sentral saksjournal for anmeldte saker. Det kunne være naturlig å håndtere disse journalprotokollene som én sammenhengende arkivserie. Ved tidligere ordning av arkivet er dette likevel ikke gjort og det kan nå virke forvirrende at disse journalene er plassert i ulike serier i arkivet. Vi har likevel latt være å skape én serie for disse protokollene for å unngå å bryte opp den eksisterende serieinndelingen. For 1941, 1942 og første halvår 1943 ble det ført én rekke med sentrale journalprotokoller der sakene ble gitt fortløpende nummer innen hvert år. Fra omorganiseringen av Oslokontoret 1. Juli 1943 og ut 1944 ble det derimot etablert et opplegg med to parallelle serier med journalnumre for hvert år. I andre halvår 1943 ble disse seriene skilt fra hverandre ved ulike kodebokstaver, henholdsvis SPA og SPB foran saksnumrene. I 1944 fulgte en for så vidt samme opplegg bare at nå ble seriene skilt fra hverandre ved at en liten bokstav, henholdsvis a og b ble plassert bak saksnumrene mens bokstavene SPA sto foran numrene på dette vis: SPA 123 a og SPA 123 b. Ved søk etter saksmapper fra tiden 1. Juli 1943 og ut 1944 må en altså være oppmerksom på at saksmappene i serien er oppstilt i to parallelle rekker. For å vite hvilken av de parallelle rekkene den aktuelle saksmappen hørte til, må en derfor for saker fra høsten 1943 merke seg om det foran det første journalnummeret står bokstavene SPA eller SPB og tilsvarende for saker fra 1944 hvilken av de små bokstavene a eller b som står like bak dette nummeret. Denne fordelingen av saker i to parallelle rekker med saksjournaler ble etablert ved opprettelsen av de åtte fagavdelingene 1A 8A fra sommeren Innførslene i journalprotokollene viser da også et ganske klart mønster ved at saker som ble fordelt til enkelte av disse avdelingene, ble registrert i en av de to rekkene mens de øvrige ble registrert i den andre rekken etter følgende opplegg: år seriekode ansvarlige avdelinger 1943 SPA 3A, 4A og 5A 1943 SPB 6A, 7A og 8A 1944 A a 1A, 3A og 4A 1944 A b 5A, 6A og 7A Her er det verdt å merke seg at sakene som ble behandlet ved avdeling 2A i det hele tatt ikke ble registrert blant anmeldte saker. Denne avdelingen behandlet saker om savnede personer og hadde eget arkivhold ved at avdelingens saker ble arkivlagt for seg selv (se egen omtale av 16

17 arkivmaterialet for savnede ). Saker behandlet av avdeling 1A, som hadde ansvaret for Grensepolitiet, ble i 1943 heller ikke registrert her, men er med i Fra 1. Januar 1945 ble det innført en ordning der avdelingene fikk tildelt nummerblokker med saksnumre som kunne brukes for de sakene avdelingene fikk til fordeling. I tiden fram til 15. Mars 1945 synes det som om det ikke ble foretatt noen journalføring av anmeldte saker sentralt. I hvert fall er det ikke bevart noen sentral saksjournal for den perioden. Ved Oslokontorets siste omorganisering 15. Mars 1945, ble de tidligere avdelingene avviklet og erstattet av en struktur med tre fagavdelinger. Den tidligere ordningen med journalføring på to nivå, både sentralt og avdelingsvis, som synes å ha blitt avskaffet ved utløpet av 1944, ble nå tatt opp igjen. Trolig for å skille sakene opprettet ved disse tre nye avdelingene fra saker som ble behandlet av de tidligere avdelingene før 15. Mars 1945, ble samtlige saker som ble fordelt på de tre avdelingene for behandling, registrert i en sentral saksjournal i en felles nummerrekke med saksnumre som startet på nr (serie Ccb nr. 1-2). Hittil er det altså de sentrale journalene som trolig ble ført av Statspolitiets ekspedisjonskontor, som er blitt omtalt. I disse protokollene er samtlige anmeldte saker registrert og det er gjerne avsatt en hel eller halv side i protokollene for innførsler om hver sak. Om en ikke skulle makte å oppspore saksmappen for det forholdet en søker opplysninger om, kan en her ofte finne, riktignok summariske, men gjerne vesentlige faktiske opplysninger. Også om en har tilgang til den aktuelle saksmappen, kan journalinnførslene gi en grov oversikt over vesentlige forhold ved Statspolitiske behandling av saken. Den avdelingsvise journalføringen av sakene fra sommeren 1943 Ved omorganiseringen fra 1. Juli 1943 ble det etablert en struktur med åtte avdelinger innen hovedkontoret. Sakene ble da etter registrering ved Ekspedisjonskontoret, overført til en av avdelingene som også førte egne journalprotokoller. Dermed ble altså hver sak journalført to ganger. I tilfeller der en er interessert i forhold som en antar Statspolitiet arbeidet med, men uten å kjenne til aktuelle navn eller betegnelse å slå opp på i registre, kan det tenkes at også systematisk gjennomgang av avdelingenes saksjournaler, kan være nyttig. Også disse avdelingsvise journalene gir nemlig ofte vesentlig informasjon om enkelte saksforhold. Effektiv bruk av avdelingens saksjournaler krever et visst kjennskap til hvilke av de åtte avdelingene som arbeidet med de saksområder en måtte være interessert i. Det vises her til omtale av avdelingsinndelingen i omtalen av Hovedtrekk i Oslokontorets interne organisering og arbeidsfordeling. De avdelingsvise journalprotokollene som er bevart, er registrert i serie Ccb som løpenummer Her er de oppstilt stort sett avdelingsvis fra 1A til 8A og kronologisk innen hver avdeling. Det gjøres oppmerksom på at et par protokoller som i sin tid er blitt registrert, nå mangler i serien uten at det er klarlagt hvor de er og at to protokoller for avdelinger som ble 17

18 nedlagt, er tatt i bruk av andre avdelinger ved innføring bak i protokollbindene (lp.nr. 34 og 37). Fra 1. januar 1945 og fram til en ny organisasjonsstruktur trådte i kraft 15. Mars 1945, sluttet en praksisen med at Ekspedisjonskontoret førte sentrale journaler for samtlige anmeldte saker før sakene ble fordelt til de enkelte avdelingene. Trolig for å forenkle arbeidet og unngå den tidligere praksisen med journalføring både sentralt og avdelingsvis, ble det nå etablert et opplegg der i hvert fall fire av de seks avdelingene som da eksisterte, ble tildelt blokker med noen tusen ledige saksnumre hver for registrering av de sakene avdelingene fikk til behandling. Fordelingen av saksnumre var slik med et visst forbehold for avdeling 1A og 2A: - avdeling 1A: nr avdeling 2A: nr avdeling 3A : nr avdeling 4A: nr avdeling 5A: nr avdeling 6A: nr Som tidligere omtalt, ble de tidligere seks fagavdelingene fra 15. Mars 1945 avviklet og erstattet av tre avdelinger som fikk betegnelsene 1A, 2A og 3A. Her er det viktig ikke å forveksle disse avdelingene med avdelinger med samme betegnelser før denne siste omorganiseringen ved Oslokontoret. Også hver av disse avdelingene førte egne saksjournaler. Her førte hver avdeling inn de sakene som ble tildelt avdelingen for behandling. Denne registreringen avviker imidlertid fra den avdelingsvise journalføringen som ble gjort før omorganiseringen 15. mars ved at en ikke tildelte hver sak et nytt saksnummer for avdelingen. I stedet førte en i perioden 15. Mars til 7. Mai, inn hver tildelt sak under det nummeret saken hadde fått tildelt ved den sentrale registreringen, altså et nummer i rekken som startet med saksnummer Ved ordningen av arkivet er saksjournalene for de tre nye avdelingene 1A, 2A og 3A, innordnet i serie Ccb sammen med saksjournalene for de tidligere avdelingene med tilsvarende betegnelser. Saksjournalene for de tre avdelingene som fungerte i tiden 15. Mars 7. Mai 1945 inngår i serie Ccb med følgende løpenummer: Saksjournal løpenummer avdeling i serie Ccb 1A nr. 5 2A nr. 6 3A nr. 13 og 14 Alle sakene som ble registrert i disse avdelingsvise journalene, hadde altså først fått tildelt saksnummer ved den sentrale registreringen der alle ble registrert om hverandre i en nummerrekke fra nr til nærmere Når sakene så ble fordelt til fagavdelingene ut 18

19 fra emne for den enkelte sak, inneholder saksjournalene for hver av de tre avdelingene naturlig nok bare spredte saksnummer. Dessuten kommer at sakene ikke er innført i de avdelingsvise journalene i stigende nummerorden. Spesielt dette siste gjør det noe vanskelig og tidkrevende å finne bestemte saker i avdelingenes saksjournaler med utgangspunkt i saksnummeret. Derimot er det enkelt å gå fra en bestemt sak i en avdelingsjournal til innførselen om den samme saken i den sentrale journalen der sakene står oppført i stigende nummerorden. For sakene i 1945 har en altså bare ett saksnummer å forholde seg til. Dette er også det nummeret saksmappene ble arkivlagt på i serie Dca. I tillegg til forholdet mellom de sentrale og avdelingsvise saksjournalene som her er omtalt, har en også andre spredte protokoller der anmeldte saker er journalført. I serie Cj diverse protokoller gjelder dette for eksempel for de to protokollene med løpenummer 5 og 6. Disse benevnes som E-journaler uten at det nå er helt klart E står for i denne forbindelse. Ut fra sakenes innhold kan det synes som om de fleste gjelder saker som angår holdningskampen om prester, foreningsliv, demonstrasjoner etc. I disse to journalene er det innført saker med angitte journalnumre fra årene som kan gjenfinnes i de sentrale saksjournalene Cf 5-14 for årene ,Ce 2-7 for året 1943 og Ccb for året Mye av det som er registrert om en sak i disse to E-journalene i serie Cj, inneholder den samme informasjonen som er registrert i de sentrale saksjournalene, men her kan tenkes å forekomme noe tilleggsinformasjon. Dette var et eksempel på at samme saksforhold kan være omtalt/registrert ulike steder i arkivet og da kanskje spesielt i slike diverseserier. Dette forholdet bør en være oppmerksom på ved søking etter opplysninger i spesielle saker eller sakstyper. - Saksmapper for anmeldte saker Denne serien med betegnelsen Dca utgjør drøyt 16 hyllemeter og inneholder saksmapper med dokumenter i anmeldte saker fra hele Statspolitiets virketid under krigen. Dette materialet var nok av atskillig større omfang ved krigens slutt, men en god del saker er fjernet for bruk bl.a. i rettsoppgjøret etter krigen uten å ha blitt returnert til arkivet. Dette gjelder bl.a. i en del saker mot tidligere medarbeidere i Statspolitiet der saksdokumentene fra saker der de for eksempel hadde avhørt og mishandlet arrestanter, ble lagt fram i rettssakene. Dessuten er enkelte av saksmappene som opprinnelig var arkivlagt i denne serien, nå innordnet i de emneordnede seriene E og F. Som tidligere omtalt, ble sakene for 1943, 1944 og delvis våren 1945 journalført to ganger, først ved ekspedisjonskontoret før den så ble journalført på nytt ved den avdelingen som fikk den enkelte sak til behandling. Når sakene var ferdig behandlet, ble de returnert til Ekspedisjonskontoret der de ble arkivlagt etter de saksnumrene sakene opprinnelig var registret med. På kartotekkort i registrene og i saksjournalene som korresponderer med denne serien, finner en da også henvisninger i form av nummersystem som kan virke noe forvirrende. For årene 19

20 1941, 1942 og fram til sommeren 1943 er det greit nok. Da hadde en et enkelt og ensartet system med én sentral journalføring, alle saker ordnet i en nummerrekke for hvert år og uten noen avdelingsinndeling. For resten av 1943 og i 1944 hadde en avdelingsinndeling, foruten at en hadde både sentral og avdelingsvis journalføring av alle sakene. Dessuten hadde man to parallelle nummerrekker for den sentrale journalføringen om enn med noe ulik markering av sakene. Fra januar 1945 og fram til 15. Mars 1945 vendte en så på sett og vis tilbake til en enklere registrering med bare ett entydig nummer i én nummerrekke selv om denne var inndelt i nummerblokker. I krigens sluttfase, fra 15. Mars 1945 og inntil frigjøringen, fikk en så igjen et opplegg med sentral og avdelingsvis journalføring, men da med alle saker i ei nummerrekke og uten tildeling av avdelingsvise saksnumre. I disse hovedfasene var mønsteret for nummersystemet slik: periode henvisningsnummer merknad 1941, 1942 SP 1234/42 Viser til saksmappen med dette nummeret og til juni 1943 Fra juli 1943 ut året SPA 1234/43 4A 567/43 SPB 1234/43 6A 567/43 Saksmappene er ordnet i to parallelle serier merket SPA og SPB ordnet etter det første av de to numrene her. Det siste nummeret i disse eksemplene viser til innførsler i avdelingsjournalene for henholdsvis avdeling 4A og 6A SPA 1234/44 a 4A 567/44 SPA 1234/44 b 6A 567/ SPA 20123/45 Også her er saksmappene ordnet i to parallelle serier etter det første nummeret. Her er det liten a og b etter dette nummeret som viser hvilken av de to parallelle seriene saksmappen ligger i. Saksmappene er ordnet etter nummeret som viser hvilken avdeling som behandlet saken (avd. 4A hadde saker med nummer ) /45 Saksmappene er ordnet etter nummer. For å finne hvilken avdeling som behandlet saken, må en se i de sentrale saksjournalene (Ccb-1 og 2). Seriens indre organisering er såpass varierende at det trolig kunne forsvares om den var blitt splittet opp i flere underserier. Når det likevel er valgt å holde den samlet som en fortløpende serie, er det imidlertid nødvendig å gjøre rede for en del logiske inndelinger av materialet som inngår her. Her følger derfor en oversikt over en del sentrale blokker av materialet som inngår i serien. Samtidig angis det i oversikten hvilke saksjournaler som korresponderer med sakene i de enkelte delen av serien og for sakene fra 1945 hvilke avdelinger sakene ble behandlet ved. 20