Rapport Jayantis minnefond 2006 og 2007

Transkript

1 Rapport Jayantis minnefond 2006 og 2007 Namaste! Endelig kommer rapport fra prosjektarbeidet som så mange støtter så trofast opp om. Eget jobbskifte med to jobber i parallell i noen måneder gjorde at jeg dessverre ikke fikk laget rapporten i fjor vår. Plutselig var hele 2007 bare borte. Dette betyr imidlertid ikke at det var noen pause i prosjektarbeidet i Nepal. Bidragene fra dere og Sharads utrettelige pågangsmot gjør at prosjektet slipper å lide selv om prosjektlederen her i Norge ikke gjør alt som burde gjøres med hensyn til rapportskriving var et politisk urolig år i Nepal, noe som gjorde at en del av byggearbeidene ble litt forsinket på grunn av manglende tilgang på nødvendige varer. Utfluktene til barna ble også noe mer begrenset enn året før, da det ble mer aktivitet i krigshandlingene i også i Kathamndu-dalen. Portforbud og andre restriksjoner begrenset reiseaktiviteten. Utflukt til Khasa, den vakre byen i fjellene opp mot Tibet, ble imidlertid gjennomført både i 2006 og De siste to årene har denne utflukten også inkludert alle de funksjonshemmede barna, noe som krevde ekstra ressurser både på personalsiden og på utstyret i bussen. I 2005 var det i hovedsak de fysisk friske barna som fikk være med, men etter mildt press fra oss har nå alle barna blitt inkludert i aktiviteten de to siste årene. Utflukt

2 På veien til Khasa er det rastepauser i vakker natur og når de endelig kommer til Khasa får barna bade i de varme kildene. I tillegg får de en liten slump med egne penger fra prosjektet som de får handle for på markedet og i butikken. Dette er stor stas, samtidig som det gir nyttig lærdom å kunne håndtere egne penger. I 2007 har den politiske situasjonen i Nepal roet seg noe og en har igjen kunnet reise inn til Kathmandu både for å besøke barnehjemmet der og for å besøke museer, templer og andre severdigheter. Dette er små lyspunkter i hverdagen som barna ser fram til i lang tid. Prosjektet har som basis å lønne en sykepleier og noen assistenter som skal ta seg av de funksjonshemmede barna ved barnehjemmet. Sykepleierne kommer stort sett fra Kathmandu og siden Pancahal ligger litt avsides og ensomt til er det litt gjennomtrekk på denne stillingen, men til nå har det lykkes Sharad å få ansatt ny sykepleier når noen slutter. Den nåværende sykepleieren heter Sabita Acharya og hun har spesielt fokus på de de CP-rammede barna. I tillegg lønner vi to såkalt husmødre som også bor med barna, og ser til at de får både trening og opplæring. Sharad hilser på to av barna

3 Også de to siste årene har vi hatt byggeaktiviteter gående for å oppgradere bygningsmassen til å bli mer funksjonell for barna. I 2006 fikk vi laget nytt tilbygg med bad, toaletter og vaskerom. Tidligere var de sanitære forholdene heller begredelige og i regntiden var bad og toalett et populært tilholdssted for slanger og andre kryp. I og med krigshandlingene i området var det også et poeng å få laget bad og do med tilgang inne fra barnehjemsbygningen slik at barna slapp å gå ut for gå på do. Hele det gamle tilbygget ble jevnet med jorda og nytt anlegg kom på plass på tross av diverse forsinkelser. Anlegget har blitt både fint og praktisk, og har fått en egen del for vasking av tøy. Barn og voksne (og vi) er ikke så rent lite stolte av dette nye sanitæranlegget. Utsnitt fra badet Som i resten av Nepal er strømforsyningen ustabil. Nytt av året er derfor at en har fått installert solcellepanel på taket slik at en har lys til lekser og lignende utover kveldene når strømmen gjerne er borte. Dette etter en øremerket gave fra Willy Hermansen. I 2007 har vi renovert nok en liten bygning på barnehjemsområdet. Denne er ment å være et aktivitetsrom for barna. Mens påbygget som vi gjorde på selve barnehjemmet brukes til lekselesing, TV-titting og stillesittende aktiviteter,

4 skal dette bygget ute gi rom for litt mer fysiske aktiviteter som danseundervisning, karate, bordtennis og andre fysiske innendørsaktiviteter. Både i 2006 og 2007 sendte vi over kr, så vi holder oss fremdeles godt over de vi trenger til de faste utgiftene til lønn og medisiner, og det er de overskytende pengene vi bruker til renovering og fritidsaktiviteter. Inntekten vår kommer i hovedsak fra faste faddere men som i tidligere år har vi fått inn overraskende pengegaver fra kjente og mindre kjente i forbindelse med ulike markeringer. Dalsbygd helselag har solgt kalendere og gitt overskuddet til prosjektet, Torny har holdt sin faste giveraksjon på jobben i forbindelse med jula og i tillegg har jeg holdt foredrag og vist bilde fra prosjektet til Lofthus dameklubb, med påfølgende salg av pashminasjal. Antallet barn på barnehjemmet er nå økt til 48, men tallet på pleietrengende barn er fremdeles 12 barn. Pancahal er en underavdeling av det store barnehjemmet, Balmandir, og hvilke barn som plasseres hvor er det ledelsen ved barnehjemmet som avgjør.

5 Planer videre I 2008 skal det kjøpes inn en del stoler og utstyr til de funksjonshemmede barna. Vi har også foreslått en utvekslingsavtale mellom sykepleierne på Balmandir i Kathamndu og sykepleieren på Panchkahal, slik at de bytter på hvor de jobber mot en lønnskompensasjon. Panckahal ligger litt utenfor allfarvei, og det er nok ganske ensomt å jobbe der. Får vi til en slik bytteordning (mot høyere lønn), håper vi å få til en mer stabil stilling. Ellers skal vi fortsette med de vanlige driftsoppgavene og fritidsaktivitetene (inkludert leksehjelp) som vi er så godt i gang med. Men de store utbyggings og oppussingsoppgavene ser vi oss nå fornøyd med. Halvparten av prosjektmidlene, dvs de pengene vi til nå har brukt til oppussing og renovering, vil vi nå bruke på helt nye oppgaver, nemlig en rådgivningstjeneste for ungdommene som er så store at de må ut av barnehjemmet både på Panckahal og Balmandir. Spesielt jentene har svært få muligheter til å få seg ordinært arbeid, og flere ender derfor opp på gata. Planen er derfor å bygge opp et kompetansesenter som kan gi råd om ulike yrkesvalg, samt å arrangere kurs eller betale for andre kurs som kan gi yrkeskompetanse og muligheter for jobb. I Nepal er det nesten umulig å få jobb om du ikke har de rette kontaktene, så vi håper derfor også å bygge opp et kontaktnettverk som kan skaffe ulike typer jobber. Hele denne delen av prosjektet er veldig på planleggingsstadiet ennå, men i løpet av høsten regner vi med å komme i gang. Heretter vil altså Jayantis minnefond være i to separate deler, der den ene delen skal lønne sykepleier og assistenter for de funksjonshemmede barna på Panchkahal, mens den andre delen skal hjelpe de som mister plassen sin på barnehjemmet til et selvstendig liv. Vi håper og tror vi skal lykkes med begge deler. Tusen, tusen takk til alle dere som støtter trofast opp om prosjektet vårt. Vi håper rapporten gir dere lyst til å være med videre. Neste rapport kommer på nyåret og kanskje kan vi da få med litt mer detaljer. I mars reiste nemlig hele familien til Nepal og det var fantastisk å få se Pancahal med egne øyne, til nå har vi jo hele tiden måttet basere oss på det andre forteller. Med vennlig hilsen Oddrun Rangsæter og Jan Kraakenes NB! Hjelpeprosjektet vårt er godkjent av skattemyndighetene slik at giverne kan få fratrekk på skatten for det de gir til prosjektet. Alt mellom 500 og kr gir rett til fradrag på skatten. Men dette forutsetter at vi vet hvem

6 som gir oss penger, for vi må levere liste over giverne til skattemyndighetene og vår liste må inneholde navn og personnummer, samt skattekommune og sum som er gitt i løpet av året. Mange av pengene som gis til prosjektet via nettbank mangler avsender, og vi klarer ikke å spore hvor pengene kommer fra. De vi har funnet fram til har vi snakket med og bedt om personnummer. Så derfor er det noen som gir penger og som vi ikke har tatt kontakt med. Pass på at dere registreres med navn på innbetalingen og ta kontakt med oss for å oppgi personnummer og skattekommune, så får vi registrert dere inn til neste års ligning. Dessuten om dere er i beit for fine presanger så har vi både sjal, smykker, vesker og fine ullputer på lager. Alt i nydelig håndarbeide fra Nepal.