å gi hjelp til å komme i et godt og rett forhold til a) Gud, b) medmennesker, c) seg selv og d) skaperverket.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "å gi hjelp til å komme i et godt og rett forhold til a) Gud, b) medmennesker, c) seg selv og d) skaperverket."

Transkript

1 Hva er sjelesorg? v/ Gunnar Elstad Sjelesorg er å gi hjelp til å komme i et godt og rett forhold til a) Gud, b) medmennesker, c) seg selv og d) skaperverket. Grunnleggende sjelesorg: Sjelesorgen skal gi hjelp til å ha det så godt som mulig her og nå. Livet vil imidlertid alltid by på savn, smerter og problemer. Et smertefritt liv er en illusjon. Frelse er alltid viktigere enn helse! Vi gjør aldri noe som kan skade så lenge vi begrenser oss til: Å lytte, og la den som har det vanskelig få snakke ut. Vi skal helst la være å kommentere det som sies, men heller stille åpne spørsmål. Å be for - eller sammen med - den som har det vanskelig og ønsker hjelp. Vi ber ikke fordi det er mentalhygiene å be, men fordi Gud har lovt å høre og sette inn sine egne ressurser! Å vise kristen omsorg, medmenneskelighet, varme og respekt. Selv om det følgende krever litt mer modenhet, kan de fleste kristne også: Formidle de bibelske sannhetene vi selv har grepet. Jo mer vi selv har mottatt fra Gud, jo mer har vi å gi videre til andre. Har vi mottatt lite, har vi lite å gi. Ta imot et skriftemål. (Dette forutsetter imidlertid at vi er modne nok til å forkynne evangeliet klart for den som har skriftet. Vi må også vite når vi ikke kan tilsi syndenes forlatelse.) Unngå å gi råd. Et feilaktig råd kan faktisk gjøre smerten eller skaden enda større! En sjelesørger må ofte ha betydelige kunnskaper for å kunne gi råd som fungerer. Sjelesorgens midler. Det som gjør sjelesorgen til mer enn terapi, er: Bibelen - den eneste norm for lære og liv - gir både veiledning og trøst. Bønnen lukker Jesus inn i våre liv. Skriftemålet gir hjelp til å tro syndenes forlatelse og få ny frimodighet. Det må aldri være en tvang, men utelukkende en mulighet en velger selv. Noen ganger, for eksempel ved alvorlig sykdom, trenger en også nattverden. Sjelesorgen skal drives i tilknytning til kirken og det kristne fellesskapet. Uten disse midlene, er ikke sjelesorgen mer enn terapi! Hippokrates, legekunstens far (ca 400 år f.kr), hadde følgende motto: Noen ganger helbrede, ofte lindre, alltid trøste.

2 Hjelp til den motløse Motløshet er den sigende følelse av tretthet og oppgitthet som kommer når vi har kjempet lenge uten resultat. Den gir en følelse av tomhet, mørke og kraftløshet. Hva gjør oss motløse? Menneskelige problemer: et dårlig selvbilde - en føler at en ikke er verd noe og ikke betyr noe for noen en uoversiktlig og skremmende verden. problemer i forhold til ektefelle eller foreldre, seksuelle problemer. ensomhet. En har vanskelig for å få kontakt og komme inn i et fellesskap. Åndelige problemer: kampen mot synden kan være så slitsom at en mister motet og gir opp. tvil, særlig fordi troen ikke synes å fungere. en er utslitt av arbeid i menigheten. Fritt etter Johan Arnt Wenaas: "Sjelesorg til hverdags". Hvorfor søker folk hjelp? Selv om det er farlig å generalisere, våger vi å klassifisere problemene slik: Åndelige problemer: De vanligste er: a) Manglende frelsesvisshet, b) Tvil eller en opplevelse av at kristenlivet ikke fungerer, c) Kampen mot synden og d) Problemer i forbindelse med tjenesten. (Enkeltsamtaler kan ofte gi god hjelp) Psykiske problemer: I den grad det foreligger statistikk vet vi at de fleste som søker sjelesørgerisk hjelp, har problemer av denne typen. Det kan dreie seg om: a) Utrygg selvfølelse, b) Problemer i forhold til foreldre og ektefelle, c) Problemer på det seksuelle området, d) Ensomhet, e) Tretthet, stress, og utbrenthet. f) angst eller depresjon. (Som regel er det nødvendig med mange samtaler) Eksistensielle problemer har med spørsmål av typen "Hvem er jeg?", "Hvor kommer jeg fra?", "Hvor går jeg hen?", "Hva er meningen med livet?" å gjøre. Her går det på kristendommens sannhet, Bibelens virkelighetsoppfatning og det ondes problem. Kriser: Forholdsvis mange søker også sjelesorg på grunn av sykdom, sorg eller andre krisesituasjoner. Litt statistikk. 33% vil en gang få behov for hjelp fra psykolog eller psykiater 20% føler seg ensomme 16% har opplevd uønsket seksuell kontakt før fylte 15 år 16% har opplevd vold eller trusler om vold. 53% frykter blind vold 8,3% av tenåringene har forsøkt å ta sitt eget liv. 6% av 15-åringene har spiseproblemer, 2% alvorlige problemer. 10% av Norges kvinner har eller har hatt spiseforstyrrelser. 5% blir mobbet (det gjelder både på skoler, arbeidsplasser og aldershjem) 5% av voksne nordmenn står i strafferegisteret (trafikkforseelser ikke medregnet) Den store sammenhengen. Et problem oppstår aldri i et vakuum. Det preges av a) alder og kjønn, b) livssituasjon, c) kontaktnett, d) skole, studium, jobb, e) livshistorie og oppdragelse, f) helse, g) personlige ressurser, h) utløsende faktorer.

3 Livets mange dimensjoner 1 Mennesket er skapt til å ha Gud over seg. Han er vår Herre, og har rett til å bestemme over oss. Han er vår Far som møter oss med kjærlighet og omsorg. å ha andre mennesker ved sin side. Alle mennesker har samme verdi - uansett rase, kjønn, hudfarge, helse, evner, el. Ingen står over eller under oss. Vi er skapt til å ha ansvar for hverandre og møte hverandre med kjærlighet. å ha skaperverket, naturen, under seg. Vi er imidlertid forvaltere, ikke forbrukere. Noe er galt dersom naturen blir viktigere for oss enn Gud og mennesker. Der vi kutter Gud ut, er det en tendens til at vi får skaperverket (materien) over oss som vår herre, og vi begynner å inndele menneskene i dem som er over oss (de er vi redde) og dem som er under oss (de forakter vi). Atferden vår styres av tanker. Tenker jeg at Gud er en uberegnelig tyrann, eller en kjærlig far; at mine medmennesker er vennlige eller farlige; at livet er meningsløst eller meningsfylt; at jeg mestrer eller ikke mestrer? følelser. Livet blir ganske forskjellig alt etter om jeg er glad eller trist. Selvfølelsen påvirker min måte å møte mennesker, utfordringer og selve livet på. Angst og depresjon kan sette oss ganske ut av spillet. vilje. Vi behøver ikke bare flyte med strømmen, vi kan ta personlige valg. Dersom jeg virkelig vil, øker sjansen betydelig for at jeg kan. Vi er skapt med vilje, men mange har ikke blitt oppmuntret til å bruke den. Tanker, følelser og atferd påvirker hverandre gjensidig. Skjer det forandringer på ett av diss områdene, forandres de andre også. Vi er legeme. Forbønn for syke og lindring av nød har alltid vært en viktig del av sjelesorgen. Men kroppen er noe vi må forholde oss til hele tiden. Har vi ikke et godt forhold til kroppen vår, er det vanskelig å ha et godt forhold til seg selv sjel, eller psyke. Se det vi har sagt om tanker, følelser og vilje. ånd. Dette er den delen av oss som særlig har med forholdet til Gud å gjøre. Der den åndelige dimensjonen mangler, er det en vesentlig side av livet en har mistet kontakten med. Da lever en forskjellig fra det en er skapt til! Disse tre instansene i oss påvirker hverandre. Smerter eller problemer på ett område, kan skape smerter og problemer også på de andre områdene.

4 Livets mange dimensjoner 2 Vi lever i tiden. Fortiden og livshistorien vår preger oss på godt og vondt. Den preger både tanker, følelser og vilje. Dersom fortiden er oss ubevisst, gjør den noe med oss. Dersom vi er den bevisst, kan vi gjøre noe med den. Nåtiden er det ofte vanskelig å forholde seg til fordi vi bærer så mange smerter fra fortiden eller bekymrer oss sånn for framtiden. Vi trenger ofte hjelp til å registrere hva som skjer med oss - her og nå. Framtiden og håpet er viktig for at vi skal fungere. Jo mer håpløs fremtiden fortoner seg, jo mer passiveres vi. Innadvendt - Utadvendt. Vi har behov for å få kontakt med vårt indre liv og vår indre verden. Overfladiske mennesker har ofte liten trening i dette. Vi har behov for å engasjere oss andre mennesker og i den verden som er utenfor oss selv. Mennesker med psykiske problemer orker ofte ikke dette. Menneske på godt og ondt. Vi er i utgangspunktet skapt i Guds bilde med evne til å gjøre godt mot hverandre, å ta ansvar for hverandre og bruke vår kreativitet. Mange ikke-kristne har gjort utrolig meget bra. Mange trenger hjelp til å se at de er skapt til noe stort. Vi er preget av syndefallet og har lyst til å gjøre opprør mot Gud, såre og skade vår neste og oss selv, hengi oss til det destruktive og blåse i det meste. Mange trenger hjelp til å se at de er preget av syndefallet. En kristen er i tillegg gjenfødt og Jesus har tatt bolig i ham for å prege livet og hverdagen hans. Fri - Ufri. Ingen har fått mulighet til å velge fødselsår, kjønn, familie, intelligens og arveanlegg. Vi er en del av et miljø, og vi kan ikke hindre at vi blir rammet av smerte, sykdom, katastrofer og død. Innenfor disse rammene, har vi imidlertid stor frihet til å ta valg og påvirke vår egen situasjon. I samme grad som vi opplever at vi er hjelpeløse og ikke har noen mulighet til å velge, nærmer vi oss depresjonen.

5 Sjelesørgeren - på godt og ondt. Gode egenskaper: Personlig varme. En har omsorg og "bryr seg" uten å styre, manipulere eller være "klam". Ekthet. En gjemmer seg ikke i en rolle og skjuler ikke sin usikkerhet. Ektheten viser følelser på en slik måte at følelsene ikke blir en belastning for den som søker hjelp. Sjelesørgeren skal hele tiden være den som gir støtte og medfølelse - ikke den som får. Medfølelse. En forstår den andres følelser uten å bli revet med. (Se "Empati") Evne til å lytte. En lytter mer enn en selv snakker. Aktiv lytting er hardt arbeid. Evne til å holde tett. Taushetsplikten må gjelde absolutt. Evne til å gi den som søker hjelp respekt for seg selv og tro på at han eller hun kan stå på egne ben uavhengig av sjelesørgeren. Dessverre, ikke alle sjelesørgere og terapeuter gir like god hjelp. Dårlige egenskaper: Nysgjerrighet. Lyst til å snuse i andres hemmeligheter. Kontaktbehov. En er sjelesørger for å lindre sin egen ensomhetsfølelse. Maktbegjær. En ønsker å få makt over, styre eller dominere andre. Messiaskompleks. En er avhengig av å hjelpe andre. Dømmesyke. En har glemt at en selv er en synder. Båstenking. En ser ikke Ola og Kari, men bare depresjon og selvmordskandidaten. Sjelesørgeren trenger: kunnskap om Guds ord. En blind kan ikke veilede en blind. Det er ikke mindre viktig at sjelesørgeren har kunnskaper og ferdigheter enn at legen og bilmekanikeren har det. oversikt over vanlige problemer. Kun de problemene jeg har hørt om og kjenner, kan jeg diagnostisere og gi hjelp mot. Det innebærer kunnskap om tiden vi lever i. kunnskap om samtaleteknikk. Vi må vite hvordan vi gir hjelp til trygghet, får fram facts og følelser, gir hjelp til selvinnsikt og kartlegging av alle problemfeltene. et bearbeidet forhold til egen livshistorie. Først når jeg er trygg på min egen livshistorie, kan jeg lytte til andres. kunnskap om egne følelser. Kjenner jeg ikke mine egne følelser, kan jeg avvise, overse eller bagatellisere dine - eller rett og slett ikke forstå deg.. selv å gå i sjelesorg. Det er ikke mer oppsiktsvekkende enn a ten del terapeuter selv må ha gått i terapi for å bli kvalifisert til å hjelpe andre. livserfaring. Sjelesorgen skal være preget av at sjelesørgeren vet noe om livet - uten å snakke om seg selv. Viktig med både åndelig og menneskelig erfaring. Misbrukt livserfaring: Si aldri: "Slik har jeg også hatt det en gang". Ulike mennesker kan oppleve samme situasjon på høyst ulike måter. Som sjelesørger skal du aldri dele din livshistorie eller dine problemer med den som søker hjelp. Det kan lett bli en belastning mer enn en hjelp for den som har søkt sjelesorg. Ikke fortell hvilke livserfaringer du har gjort. Gi heller den du snakker med hjelp til å reflektere over egne erfaringer.

6 Den sjelesørgeriske samtalen. Samtalens rammer: Avtal både når samtalen skal begynne og hvor lenge den skal vare. Vær presis. Finn et rom som gir hjelp både til trygghet og konsentrasjon. Rommet skal være trivelig. Det må være rimelig gode stoler å sitte på. En må kunne sitte nært uten å sitte for nært. Ingen skal kunne se inn mens en snakker eller høre det som blir sagt. Vær både fysisk og psykisk nærværende. En god sjelesørger vet å ha både tilstrekkelig nærhet og avstand til å skape trygghet. Unngå avbrytelser og distraksjoner. Sjelesørgerens taushetsplikt må være en selvfølge for den som skal åpne seg. Det er alltid sjelesørgeren som har hovedansvaret for å skape trygge og gode rammer som fremmer åpenhet. Samtalens funksjon: Det å fortelle eller sette ord på sin livshistorie, problemer og smerter gir alltid hjelp til bedre å forstå seg selv og sine reaksjoner. Da finner en ofte nye svar på gamle spørsmål.. Det å fortelle gir også bedre kontakt med følelser en før har oversett eller bagatellisert. En begynner å reagere på ting en før ikke har fått reagere på. Når en begynner å fortelle, begynner en også å huske ting en lenge har glemt. Ofte begynner en å huske veldig vesentlige ting. Den store oversikten setter detaljene i et nytt lys. Detaljene kan i sin tur belyse helheten. Sjelesørgeren skal helst stille åpne spørsmål. Åpne spørsmål er spørsmål som ikke kan besvares med bare "ja" eller "nei". De innledes ofte med ord som "Hva?", "Hvordan?", "Hvem?" og "Når?". - Hva var det egentlig som hendte? - Hva følte du da? Hva føler du nå når du tenker på det? - Hvordan startet det hele? - Hvordan reagerer du vanligvis i slike situasjoner? - Hvordan vil du egentlig beskrive din mor? - Hvordan påvirker dette Gudsforholdet ditt? - Hvem er det særlig du føler deg utrygg på? - Når var det dette hendte? Andre spørsmål oppmuntrer bare til å si mer: - Bare fortsett. Jeg hører du snakker om noe som er viktig. - Kan du si litt mer om det du opplevde? - Er det andre ting vi også bør prate om? Spørsmål som begynner med "Hvorfor?" må begrenses til et minimum. - Vi vet nemlig ikke alltid hvorfor vi har det som vi har det. - Spørsmålet kan også lett få oss til å distansere oss fra følelser og flykte inn i intellektualiseringer. Du skaper trygghet ved å spørre: Du har bedt om en samtale. Hvordan føles det å komme hit for å snakke om deg selv? Føles det trygt, eller er det veldig uvandt? Har du søkt hjelp før, eller er dette første gangen? Når du begynner å kartlegge problemet, spør du: Hva er det du særlig har behov for å snakke om? Er det andre ting som du også synes kan ha betydning? Dersom det dreier seg om psykisk smerte, er det greitt å spørre:

7 Før vi fortsetter, hadde det vært greitt å vite litt mer om deg. Fortell litt om deg selv. Hvem er du, hva driver du med, og hvordan vil du beskrive livet og hverdagen din generelt? Når begynte du å oppleve dette som et problem? Var det noe spesielt som utløste det? Ser du noen sammenheng mellom det vi nå snakker om og andre deler av livet ditt? Hvordan virker dette inn på følelsene dine, på atferden og på gudsforholdet? Hva skjer på disse områdene når du har det vanskeligst? Har du selv noen tanker om hva som kan lindre problemet eller hjelpe deg ut av det? Har du noen gode perioder innimellom? Hva særpreger dem? Har du hørt rett? Sjelesørgerens egen livshistorie, erfaring, yndlings-teorier og teologi vil lett prege tolkningen av det han hører og de fantasiene han danner seg. Kontroller at du har hørt rett. Spør av og til: "Jeg har inntrykk av at det som er viktigst for deg er..., og at du føler at... Har jeg oppfattet deg rett?" Ikke tro at du har forstått sammenhengen, vektleggingen og følelsene før du har fått antakelsene dine bekreftet. Tro aldri at du vet bedre enn den du snakker med!!! Personlig rådgivning, god og dårlig. Rådgivning er å bruke et sett av ferdigheter, kunnskaper, holdninger og teknikker for å hjelpe mennesker til å hanskes med sine problemer ved bruk av egne ressurser. (Sjelesorgen må imidlertid også regne med Guds ressurser NB!) Gode råd for dårlig rådgivning: 1. Snakk mye selv. Fortell gjerne om deg selv. 2. Gi trøst og oppmuntring. Si at det ikke er så alvorlig og at det nok vil ordne seg. 3. Still mange spørsmål. 4. Vær hjelpsom. Gjør mest mulig for vedkommende. 5. Ta problemet inn over deg. Ta det som et nederlag om det ikke blir løst - og det temmelig raskt. "Samtalen er terapeutisk (og måskje tillige sjælesørgerisk) hvis den ved ordets og symbolets hjælp bidrager til, at den hjælpsøgende får sig "flyttet". Dvs. hvis konfidenten 1. Finder et nytt perspektiv på sin situasjon og sig selv; 2. ser en ny sammenhæng, f.eks. sitt eget medansvar for, at tingene er som de er; 3. genfinder en ny fleksibilitet i modsætning til sine hidtidige stereotype, rigide reaksjonsmønstre; 4. genopdager sine valgmuligheder; 5. og, ikke mindst, genfinder modet til at vælge" (Bent Falk: Tidsskrift for sjelesorg 4/1995) "Sånn har jeg også hatt det". Uerfarne sjelesørgere tror ofte at dette er et utsagn som skaper trygghet, nærhet og åpner for videre samtale, men det er slett ikke sikkert. Du har kanskje også sørget over din far. Men den du snakker med, har kanskje hatt et helt annet forhold til sin far enn du hadde til din. Dermed blir sorgen ganske ulik. Du har faktisk ikke hatt det sånn! En som har behov for selv å få fortelle, kan bli irritert og skuffet over at du begynner å fortelle om deg. Det kan føre til at det er du som kommer i sentrum, at den som søker hjelp begynner å ta hensyn til deg og dine følelser, eller sammenligne seg med deg slik at det blir vanskeligere å se det verdifulle og særegne i sitt eget liv.

8 Trøst, Råd, Medfølelse og Formaning: Rett trøst. består ikke i å prøve å bagatellisere smerten, redusere tapet, glatte over å si noe i retning av "Det går nok bra til slutt, skal du se", "Det er vel en mening med det", "Det kunne vært verre" eller "Det er mange som har opplevd verre ting". men består i å våge å være nærværende mens den som har det vondt får lov til å reagere følelsesmessig og sette ord på smerten. å hjelpe den som har det vondt til å ha respekt for sine egne følelser og reaksjoner - kort sagt: respekt for seg selv. å gi hjelp til å se realistisk på situasjonen, uten å bagatellisere eller overdrive. å holde fram et realistisk håp uten å tvinge den som har det vondt til å konsentrere seg bare om de lyse sidene av livet. Om å gi råd. Gode råd forutsetter innsikt og kunnskaper hos veilederen. Et uhensiktsmessig råd gjør galt verre. Før vi gir et råd, må vi være ganske sikre på at veiledningen er teologisk og psykologisk holdbar vi har lyttet lenge nok til at vi vet at rådet er hensiktsmessig, den som får veiledningen har tilstrekkelig med ressurser og motivasjon, og at vedkommende ønsker veiledning. Når den av disse forutsetningene ikke er til stede, er det nytteløst, enda risikabelt, å gi råd. Sympati eller empati. Medfølelse kan være så mangt. Dersom medfølelsen kommer som sympati, kan vi være ille ute i sjelesorgen. Da skjer som regel noe av dette: Vi begynner å identifisere oss med den vi snakker med - i den grad at vi får bry med å skjelne mellom det som er vårt eget problem og det som er problemet hos den som søker hjelp. Vi begynner å ta stilling. Etter at vi har snakket med bare en av partene i en konflikt, blir vi helt sikre på at det er denne partens synsvinkel som er den eneste rette og at den andre parten tar feil, er mer umoden eller opptrer urimelig. Vi blir tatt med i det følelsesmessige dragsuget og har ikke lenger fast grunn under føttene våre. Vi hopper selv ut i kvikksanden for å redde en som alt har falt uti. Vi hopper ut i den strie elva for å redde en som holder på å drukne, og så blir vi selv tatt av strømmen. Empati er noe annet. Da føler vi fortsatt med, men vi identifiserer oss ikke for raskt med den som søker hjelp, vi tar ikke stilling i konflikten, og vi distanserer oss så meget følelsesmessig at vi ikke blir revet med. Formaning er ikke bare irettesettelse, men like meget oppmuntring og trøst. Den gis på rett måte når den som formaner vet at han selv også kan bli fristet (Gal 6,1 og 3) det ikke gleder, men smerter den som formaner (Apg 20,31). Guds Ord formaner oss til å formane hverandre. Matt 18,15; 1.Tess 5,14; Hebr 3,13;

9 Underskudd på kjærlighet og støtte. Altfor mange mennesker har mottatt alt for lite følbar kjærlighet, har i alt for liten grad blitt bekreftet på egne følelser, og har hatt alt for lite trygge relasjoner til nære personer. Dersom dette er sant, vil vi i voksen alder ofte ha problemer med nære relasjoner og bli ensomme, veksle mellom å idealisere og devaluere andre mennesker, veksle mellom aggressive, depressive og engstelige følelser, ha problemer med sin egen seksualitet, ha vanskelig for å føle skyld, føle seg tomme eller ha en meget ustabil selvfølelse, få problemer med å innrømme smerte, svakhet, savn, framstå som sterke og vellykkede, ha sterke mennesker som idealer og være opptatt av at Gud er Kongen som gir oss kraft. Ofte er det som om livet stopper opp, en får ikke gjort noe og føler at en ikke fungerer. Spesielle krav til sjelesørgeren: Det ikke bare et problem som skal løses, men en tank som skal fylles. Nærhet og varme. Når problemet er mangel på kjærlighet, er det lite å hente i "profesjonell" og kjølig distanse. Sjelesørgeren må våge å gi varme, kjærlighet og støtte, men uten å skape usunne bindinger. Tid. Sjelesørgeren må være villig til å gi stabil hjelp over lang tid. Robusthet. Sjelesørgeren må tåle å ta imot aggresjon, devaluering og avvisning fra den som trenger hjelp med stabil kjærlighet og aksept. Den som søker hjelp må lære at en kan være "glad i" og "sint på" den sammen personen - uten å bli avvist. Grensesetting. Sjelesørgeren må våge å sette rimelige grenser både når det gjelder tid og nærhet - igjen uten at det blir avvisning ut av det. "Du er virkelig velkommen så langt, men jeg trenger også rom for meg selv". Vilje til konfrontasjon. Sjelesørgeren må våge å konfrontere den som søker hjelp med det som er uheldig av tanker, reaksjoner og atferd - selv om han blir upopulær. Fars- og morsrolle. Sjelesørgeren vil i større eller mindre grad måtte gå inn i en fars- eller morsrolle for en tid. Dersom en aldri før har fått knytte seg til et annet menneske, er det viktig at en kan få knytte seg til en sjelesørger. Men målet må være at en etter hvert knytter seg også til andre, og at båndet til sjelesørgeren løsner. Gi gratis! Det som er viktig i all sjelesorg, blir enda viktigere nå. Den som hjelpes, må ikke settes i takknemlighetsgjeld! "Den mest utbredte sykdom i dag, er ikke spedalskhet eller tuberkulose, men følelsen av å være uønsket, ikke bli vist omsorg, og være forlatt av alle". (Moder Teresa av Calcutta).

10 Er jeg normal? Hvordan definerer vi "normalt"? Det statistiske gjennomsnittet? Det som er i overensstemmelse med trender og idealer i det miljøet en er med i? Det er normalt å være unormal. Vi kan bevege oss ganske langt fra det statistiske gjennomsnittet uten å være unormale. Det er f. eks. ikke unormalt for en gutt å være verken 1,70 m eller 1,98 m høy. Normale mennesker varierer sterkt både når det gjelder kropp, følelser, intellekt og atferd. Idealene skifter imidlertid fra tid til annen. Reklamens idealer dessuten så snevre at bare en ørliten den av befolkningen har mulighet for å nå opp til dem. Oss "normale" imellom? Statistikken forteller oss f. eks. at det er forholdsvis normalt å ha opplevd noe vondt, være usikker på seg selv og kjenne betydelig psykisk smerte. 33% av befolkningen har det psykisk vondt. Men det er ikke noe poeng å fortsette å være normal på denne måten. På den ene siden er vi redd for å avvike for meget fra andre, samtidig vil vi gjerne være noe for oss selv. Det blir en vanskelig spenning. Reklamens budskap er ofte: "Vær deg selv og kjøp det alle andre vil ha". I vår kultur vil det foreløpig, i alle fall statistisk, være "unormalt" f. eks. å leve som en kristen, gi avkall på goder, m.m.. Den som lever rett, blir lett en avviker. Gode og vonde følelser. Mange normalt mennesker har altså ikke bare positive følelser, men kjenner også sorg, savn, frykt, sårethet og sinne - kanskje i betydelig grad.. Paradoks: Flykter vi fra de vonde følelsene, mister vi også kontakten med de gode!!! De følelsene vi innrømmer og reagerer ut på en sunn måte, går ofte over av seg selv. De følelsene vi derimot ikke innrømmer og reagerer ut, skaper problemer på lengre sikt. Jo mer du må skjule for andre, desto mer blir du bundet og ufri i hverdagen. Det betyr ikke at alle skal vite alt om deg. Noen bør vite noe. I alle fall ett menneske bør vite det meste. Gud vet heldigvis alt - og er glad i deg likevel. Du kan være høyst normalt å ha behov for veiledning, terapi eller sjelesorg. Det er en seier, ikke et nederlag, å søke hjelp for å komme ut av ensomhet, et lavt selvbilde, angst, depresjon eller andre smerter. Det er faktisk bare en som er rimelig trygg på seg selv, er villig til å be om hjelp!

11 Dersom du ønsker å beholde smerten og problemene, skal du bare satse på at "tiden leger alle sår", eller at det går over av seg selv si "Dette vil jeg bare glemme" / "Jeg orker ikke tenke på det". insistere på at du skal "klare deg selv" og ikke søke hjelp. gå fra den ene rådgiveren til den andre i håp om å finne én enkeltnøkkel som kan åpne alle dører - helst uten smerte og anstrengelse. la være å søke hjelp fordi du ikke finner den ideelle sjelesørgeren som du allerede i utgangspunktet kan føle deg 100% trygg på. regne med at løsningen ligger i framtiden eller i at noe utenfor deg forandrer seg. Når bare Hvis bare "Han reiste til Amerika for å finne seg selv, men der var han heller ikke". døyve smerten i stedet for å løse problemet (aktivitet, rus, nytelse). Det er som å skru av brannalarmen i stedet for å slukke brannen. betro deg ofte og til ganske mange uten at du går i dybden. Du føler lettelse umiddelbart etterpå, men det skjer ingen varig forandring. Vil du derimot bli kvitt problemene, så legg livshistorie, smerter, synd og problemer åpent og ærlig fram for Gud. ikke insister på å klare deg selv, men åpne deg for et medmenneske eller en sjelesørger. la være å bagatellisere dine smerter og problemer. Ta dem på alvor. våg å gå igjennom de smertefulle følelsene du har flyktet fra i stedet for å gå utenom dem. Det vil si at du våger å få kontakt med din sorg, din frykt ditt sinne, din sårethet, din ensomhet, osv. innse at du selv har ansvaret for å søke den hjelpen du trenger hos en som er kvalifisert til å hjelpe deg. gå i dybden overfor én som virkelig kan hjelpe deg i stedet for å lekke ut litt her og litt der. ikke avbryt sjelesorgen eller terapien så snart du merker at det er anstrengende eller vondt å arbeide med deg selv. Fortsett helt til prosessen er avsluttet. gi opp å forandre andre enn deg selv. Dersom du forandrer deg selv først, vil ditt forhold til andre også bli forandret. vær villig til å bli ferdig med de problemene du kan bli ferdig med og lære å leve med de du må leve med.

Hva er sjelesorg? Grunnleggende sjelesorg:

Hva er sjelesorg? Grunnleggende sjelesorg: Hva er sjelesorg? Sjelesorg er å gi hjelp til å komme i et godt og rett forhold til a) Gud, b) medmennesker, c) seg selv og d) skaperverket. Sjelesorgen skal gi hjelp til å ha det så godt som mulig her

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

Synden vil gjøre meg til noe mindre enn det jeg er skapt og frelst til

Synden vil gjøre meg til noe mindre enn det jeg er skapt og frelst til Hvem er jeg? Den Treenige Gud gir meg verdi Skapt i Guds bilde. Jeg er ikke blitt til ved en tilfeldighet Jeg er skapt til å ha personlig kontakt med Gud og være hans medarbeider. Jeg er skapt med ansvar

Detaljer

Sjelesorg. Hentet fra boka Leir fra L til R, laget av Acta. Hvem kan være sjelesørger?

Sjelesorg. Hentet fra boka Leir fra L til R, laget av Acta. Hvem kan være sjelesørger? Sjelesorg Hentet fra boka Leir fra L til R, laget av Acta. Barn og ungdommer som kommer på leir har ofte behov for noen å snakke med om ting de har opplevd eller går og grubler på. I syndefallets verden

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen Undermenyens tema har denne fargen.

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen Undermenyens tema har denne fargen. Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen Undermenyens tema har denne fargen. Velkommen Sjelesorg og veiledning En kort presentasjon av sidene

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Hvordan bli en kristen?

Hvordan bli en kristen? Hvordan bli en kristen? Det sier seg selv at før vi hjelper noen til å bli kristne, må vi forsikre oss om at de i rimelig grad vet hvem og hva de sier ja til, og at det er snakk om å overgi seg til Gud,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Hva er sjelesorg? Hjelp til kristenlivet. Når livet gjør vondt. Angst og depresjon.

Hva er sjelesorg? Hjelp til kristenlivet. Når livet gjør vondt. Angst og depresjon. Gunnar Elstad: Et lite sjelesorgkurs. Hva er sjelesorg? Hjelp til kristenlivet. Når livet gjør vondt. Angst og depresjon. Herre, Du vet bedre enn jeg at jeg blir eldre, og at en vakker dag er jeg blitt

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at DET UMULIGE BARNET Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapitlet: De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det,

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

når en du er glad i får brystkreft

når en du er glad i får brystkreft når en du er glad i får brystkreft våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft er det vanlig å oppleve sterke reaksjoner. Sykdom endrer også livet til pårørende. Åpenhet er viktig i en

Detaljer

Førstehjelp for sjelesørgere

Førstehjelp for sjelesørgere Gunnar Elstad: Førstehjelp for sjelesørgere Bare sorgen? Mange synes det er litt skummelt med sjelesorg. En føler at en skal ha rimelig store problemer før en er villig til å oppsøke et annet menneske

Detaljer

når en du er glad i får brystkreft

når en du er glad i får brystkreft når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Leder kjenn deg selv.

Leder kjenn deg selv. Nevn fem positive egenskaper ved deg selv - egenskaper som du tror kan være gode å ha i en lederposisjon: Hvilke typer arbeid tror du selv at du i dag fungerer bra i? Skriv ned de fem typene i prioritert

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover 1 Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover Kilder: Salvesen og Wästlund (2015): Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Binder (2014):

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer