Forsvarlighetskravet i aksjeloven og allmennaksjeloven 3-4. Kandidatnummer: Veileder: Henrik Garmann Til sammen ord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsvarlighetskravet i aksjeloven og allmennaksjeloven 3-4. Kandidatnummer: 174457 Veileder: Henrik Garmann Til sammen 14206 ord"

Transkript

1 Forsvarlighetskravet i aksjeloven og allmennaksjeloven 3-4 Kandidatnummer: Veileder: Henrik Garmann Til sammen ord

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING PRESENTASJON AV PROBLEMSTILLING OG RETTSLIG PLASSERING RETTSKILDER 3 2 HENSYNENE BAK BESTEMMELSEN 7 3 ANSVAR OG PLIKTER TILKNYTTET KRAVET OM FORSVARLIG EGENKAPITAL PLIKTENS ADRESSAT OG INNHOLD HVA ER PLIKTENS FUNKSJON OG HVILKE FØLGER FÅR BRUDD PÅ PLIKTEN? 12 4 FORSVARLIGHETSVURDERINGEN INNLEDNING TIDSPUNKTET FOR FORSVARLIGHETSVURDERINGEN GENERELT SÆRLIG OM STYRETS VURDERING UTTRYKKET FORSVARLIG OVERSIKT OVER PROBLEMSTILLINGER VEDRØRENDE DET NÆRMERE INNHOLDET I FORSVARLIGHETSVURDERINGEN SOLIDITETSVURDERINGEN BALANSEFØRT EGENKAPITAL VIRKELIG EGENKAPITAL FORPLIKTELSER SOM IKKE GÅR FRAM AV BALANSEN MULIGHET FOR YTTERLIGERE KAPITALTILSKUDD FRA AKSJONÆRENE FORHOLD VED GJELDEN SOM BEDRER SELSKAPETS SOLIDITET SELSKAPETS OMFANG VIRKSOMHETENS RISIKO FORVENTET FRAMTIDIG UTVIKLING EN NÆRMERE FORSTÅELSE AV SOLIDITETSVURDERINGEN SELSKAPETS LIKVIDITET 36 I

3 5 HAR KRAVENE TIL STYRET BLITT SKJERPET MED AKSJELOVEN/ALLMENNAKSJELOVEN 3-4? 40 6 FORKORTELSER LOVER FORARBEIDER LITTERATUR 2 II

4 1 Innledning 1.1 Presentasjon av problemstilling og rettslig plassering Aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 lyder: Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Det er særlig to årsaker til at lovgiver ønsket denne bestemmelsen. Den første årsaken er knyttet til ledelsens forvaltningsansvar. Ledelsen hadde etter aksjeloven av 1976 et generelt ansvar for forvaltningen av selskapet, jf. særlig asl første avsnitt. Tilsvarende ansvar følger av dagens aksjelov/allmennaksjelov, i hovedsak 6-12 første avsnitt og 6-14 første avsnitt. At forvaltningen skulle være forsvarlig, var generelt forutsatt i lovens ansvarsbestemmelser, jf. særlig asl og Kravet til forsvarlig forvaltning av selskapet etter aksjeloven av 1976 innebar blant annet at styret måtte påse at selskapet hadde et kapitalgrunnlag som sto i et forsvarlig forhold til risikoen ved og omfanget av selskapets virksomhet. 1 Ledelsen hadde dermed også tidligere plikt til å sørge for en forsvarlig egenkapital. Lovgiver ønsket imidlertid en klarere betoning av denne plikten, og innførte på denne bakgrunn aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4. Departementet mente at en sterkere betoning av plikten trolig ville gjøre det enklere å vinne fram med erstatningskrav mot ledelsen dersom ledelsen ikke løser sine oppgaver på en forsvarlig måte. 2 Den andre årsaken til at lovgiver ønsket bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 må forstås på bakgrunn av aksjonærenes begrensede ansvar i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Innholdet i ansvarsbegrensningen framgår i dag uttrykkelig av aksjeloven/allmennaksjeloven 1-2 hvor det står at aksjonærene ikke hefter overfor kreditorene for selskapets forpliktelser, og at de ikke plikter å gjøre innskudd i selskapet 1 Tilsvarende Aarbakke m.fl. s Ot.prp. nr. 23 s. 51 som siterer fra Ot.prp. nr. 36 s. 68 1

5 i større utstrekning enn det som følger av grunnlaget for aksjetegningen. Denne ansvarsbegrensningen er viktig for å tiltrekke risikovillig kapital til selskapet, noe som er en forutsetning for økonomisk vekst. 3 Ansvarsbegrensningen setter imidlertid kreditorene i en risikofylt posisjon. Avveiningen av hensynet til å få tilført risikovillig kapital mot hensynet til en tilstrekkelig beskyttelse av kreditorene har ført til at aksjelovgivningen også før aksjeloven og allmennaksjeloven av 1997 hadde en rekke regler som skulle sikre at det var en viss kapital i selskapet. På slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet var det imidlertid en sterk økning i antallet konkurser. Statistikken viste at det i de aller fleste konkursboene var en svært lav dekningsgrad. 4 Lovgiver mente at det derfor var behov for ytterligere vern av kreditorene. I den forbindelse innførte de blant annet aksjeloven/allmennaksjeloven Aksjeloven og allmennaksjeloven har flere ulike kategorier av bestemmelser som skal beskytte kapitalen i selskapet. For det første finnes det regler som skal sikre at eierne gjør innskudd i selskapet, for eksempel aksjeloven/allmennaksjeloven 3-1 om minste tillatte aksjekapital og reglene i aksjeloven/allmennaksjeloven kapittel 2 II. For det andre finnes det regler som skal sikre at selskapets kapital ikke direkte eller indirekte tilflyter selskapets aksjonærer til skade for kreditorene, for eksempel aksjeloven/allmennaksjeloven kapittel 3 III om utdeling, og reglene i samme lov kapittel 8. For det tredje finnes det bestemmelser som regulerer ledelsens plikter der selskapet går med underskudd. Her er det verdt å nevne aksjeloven/allmennaksjeloven 3-5 som gir styret visse handleplikter for å bedre den økonomiske situasjonen, og straffeloven 284 som på nærmere vilkår innebærer en plikt til å begjære oppbud dersom selskapet er insolvent. Aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 skiller seg fra de tre førstnevnte kategoriene av regler ved at den ikke kun gjelder i bestemte tilfeller, men er en generell regel som pålegger ledelsen en plikt til å sørge for at kapitalgrunnlaget i selskapet til enhver tid er forsvarlig. Det betyr at aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 kan gjelde på områder som 3 Se for eksempel Gärtner s NOU 1992 s Se for eksempel NOU 1992 s , Ot.prp. nr. 36 s. 49 2

6 ikke er regulert av de spesielle reglene, men også at bestemmelsen kan komme til anvendelse på de spesielle reglenes område ved siden av disse. 6 Som nevnt under dette punktet ønsket lovgiver å innføre bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 for klarere å betone plikten til å sørge for en forsvarlig kapital i selskapet, samt for å styrke vernet av kreditorene. På denne bakgrunn er det en interessant problemstilling om innføringen av 3-4 faktisk har medført at plikten til å sørge for en forsvarlig kapital har blitt skjerpet i forhold til tidligere rett. Denne problemstillingen skal drøftes i punkt 5. For å kunne drøfte om aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 innebærer en skjerpelse, kreves det nærmere kunnskap om innholdet i bestemmelsen. Dette vil oppgavens punkt 2 til 4 forsøke å gi. Punkt 2 vil behandle de grunnleggende hensynene bak bestemmelsen. I punkt 3 vil oppgaven belyse hvilke plikter bestemmelsen innebærer og hvem disse pliktene retter seg mot. Punktet vil blant også gi en oversikt over hvilke følger brudd på plikten kan få. Punkt 4 vil drøfte det nærmere innholdet i forsvarlighetskravet. Dette punktet vil både forsøke å si noe om grensen mellom en forsvarlig og en uforsvarlig kapital, samt belyse hvilke elementer som inngår i en vurdering av kapitalens forsvarlighet. Alle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper vil være underlagt aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4. Enkelte aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper vil også være omfattet av spesielle krav til kapitalen i selskapet, for eksempel finansieringsvirksomhetsloven 2-9, 2-9a og 2-9b. Slike spesialbestemmelser vil ikke bli behandlet i denne oppgaven. 1.2 Rettskilder Utgangspunktet for drøftelsene i denne oppgaven er aksjeloven og allmennaksjeloven. Aksjeloven og allmennaksjeloven kommer til anvendelse der ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, jf. asl. 1-1 andre avsnitt og asal. 1-1 andre avsnitt 6 Se for eksempel NOU 1996 s

7 nr. 1. Deltakerne bestemmer selv om selskapet skal være et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap. Forskjellene på disse selskapsformene vil oppgaven ikke gå inn på. For å fastslå innholdet i aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4, er det primært 3-4 sin ordlyd og andre rettskildefaktorer som knytter seg til denne bestemmelsen som vil være interessante. Av aksjeloven/allmennaksjeloven 3-5 følger det visse handleplikter dersom selskapets kapital er lavere enn forsvarlig, eller selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Forsvarlighetskravet i 3-4 og i 3-5 er nærmest likelydende. Det er få uttalelser om forholdet mellom bestemmelsene i forarbeidene, men sammenhengen mellom bestemmelsene var et avgjørende moment ved utformingen av På denne bakgrunn er det naturlig å legge til grunn at innholdet i forsvarlighetskravet vil være det samme i begge bestemmelsene, og at rettskildefaktorer om innholdet i forsvarlighetskravet i 3-5 dermed vil være tilsvarende relevante for å fastslå innholdet i Om tilblivelsesprosessen til aksjeloven og allmennaksjeloven er det verdt å nevne at det først ble utarbeidet et lovutkast med forarbeider som Odelstinget besluttet å returnere til Regjeringen. Bakgrunnen for returneringen var blant annet at man ønsket én lov for aksjeselskaper og én lov for allmennaksjeselskaper, og ikke en felles lov for begge selskapsformene slik det første forslaget gikk inn for. Forarbeidene til det tilbakesendte forslaget er NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper (Aarbakkeutvalget), Ot.prp. nr. 36 ( ) og Innst. O. nr. 45 ( ). Etter dette ble det utarbeidet to nye lovutkast som resulterte i vedtakelse av lovene om aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Lovutkastene har felles forarbeider. Forarbeidene til de endelige lovutkastene er NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning (Selvigutvalget), Ot.prp. nr. 23 ( ), Ot.prp. nr. 39 ( ) og Innst. O. nr. 80 ( ). Bestemmelsen i någjeldende aksjelov/allmennaksjelov 3-4 ble ikke endret ved framsettelsen av de endelige lovutkastene. Dersom det er motstrid mellom forarbeidene til det første lovutkastet og de endelige lovutkastene, må forarbeidene til 7 Ot.prp. nr. 23 s I samme retning Andenæs s

8 de endelige lovutkastene gå foran. Der det ikke er noen motstrid vil forarbeidene til det første lovutkastet i praksis ha tilsvarende vekt som forarbeidene til de endelige lovutkastene. I Ot.prp. nr. 55 ( ) s ble det drøftet om aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 burde presiseres nærmere. Resultatet av departementets vurdering var at bestemmelsen ikke ble endret. Uttalelsene i Ot.prp. nr. 55 om aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 må derfor oppfattes som etterarbeider. Av hensyn til at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft, skal ikke uttalelser i etterarbeider endre innholdet i loven, jf. Grl. 97. Slike uttalelser har derfor begrenset vekt i vurderingen. 9 Det finnes ingen høyesterettsdommer som nevner aksjeloven eller allmennaksjeloven 3-4. Noen underrettsdommer anvender imidlertid bestemmelsen. Disse vil bli behandlet i den grad de er illustrerende for spørsmålene som drøftes. Eldre høyesterettsdommer i erstatningssaker som omhandler selskapets mangelfulle kapitalforvaltning berører tilsvarende problemstillinger som aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4. Det vil derfor være relevant å trekke paralleller til disse dommene. Som nevnt under punkt 1.1 ønsket lovgiver imidlertid å innføre bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 for klarere å betone plikten til å sørge for en forsvarlig kapital i selskapet, samt for å styrke vernet av kreditorene. Det er derfor ikke gitt at dommene er illustrerende for rettstilstanden i dag. 10 Selv om det kan være relevant å trekke paralleller til disse høyesterettsdommene ved drøftelsen av gjeldende rett, må betydningen av dommene derfor ikke overdrives. Aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 behandles også i noen teoretiske framstillinger. Synspunkter i rettsteorien vil i seg selv ha liten vekt, men kan ha en viss betydning i kraft av forfatterens argumentasjon rundt de øvrige rettskildefaktorene Se Nygaard s Denne problemstillingen skal drøftes i punkt 5 11 Eckhoff s. 265, Aasland s

9 Utenlandsk rett vil kunne ha betydning ved drøftelsen av norsk rett. Den kan fungere som en inspirasjonskilde for norsk rett og reise problemstillinger om hvordan norsk rett bør være. Utenlandsk rett kan imidlertid også gi bidrag til tolkning av gjeldende norsk rett. 12 Hvor tungtveiende rettskildefaktor utenlandsk rett er, må avgjøres i det enkelte tilfellet. I de fleste tilfeller har utenlandsk rett begrenset vekt. Den vil som regel kun fungere som et støttemoment for det sluttresultatet som framkommer av andre rettskildefaktorer. Nygaard uttrykker poenget ved å si at en utenlandsk lovtekst kan fungere som en tilfredsstillelse av rettsfølelsen om at det er positivt med en felles løsning. 13 I visse tilfeller kan nok utenlandsk rett være noe mer enn et støttemoment for tolkningsresultater som følger av andre rettskildefaktorer. Et argument for å tillegge utenlandsk rett vekt er at den norske og utenlandske lovteksten er et resultat av et lovsamarbeid. 14 Aksjeloven av 1976 ble til etter lovsamarbeid mellom de nordiske landene. 15 Svensk og dansk rett var derfor av betydning ved drøftelse av gjeldende rett etter denne loven. 16 Selv om de nye aksjelovene ikke bygger på et slikt samarbeid, vil det være naturlig å se hen til nordisk rett. Dagens regler er på mange områder en videreføring av tidligere bestemmelser. 17 I tillegg er det ofte de samme hensyn og interesseavveininger som ligger bak de enkelte bestemmelsene. 18 På aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 sitt område har den danske lovgivningen store likheter med den norske og er derfor mest interessant. Etter den nye danske selskabsloven av stk. 1 nr. 5 skal styret påse at: kapitalselskabets kapitalberedskab til enhver tid er forsvarligt, herunder at der er tilstrækkelig likviditet til at opfylde kapitalselskabets nuværende og fremtidige forpligtelser, efterhånden som de forfalder, og kapitalselskabet er således til enhver 12 Nygaard s Boe s Nygaard s Boe s Ot.prp. nr. 19 s Se for eksempel Rt s. 119 hvor en uttalelse i dansk teori blir nevnt. 17 Jf. Ot.prp. nr. 23 s. 28 og 29 hvor det fastslås at det foreslåtte regelverket om selskapskapitalen i hovedsak bygger på tidligere gjeldende rett. 18 Tilsvarende Sandstad s. 6 6

10 tid forpligtet til at vurdere den økonomiske situation og sikre, at det tilstedeværende kapitalberedskab er forsvarligt. Den nye selskabsloven 115 stk. 1 nr. 5 er kun ment som en presisering av den tidligere gjeldende aktieselskabsloven 54 stk. 3 som lød: 19 Bestyrelsen skal tage stilling til, om selskabets kapitalberedskab til enhver tid er forsvarligt i forhold til selskabets drift. Aktieselskabsloven 54 stk. 3 ble innført som et resultat av et ønske om sterkere lovgivningskontroll etter økonomisk sammenbrudd i enkelte store danske selskaper. 20 Den norske aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 ble innført som et resultat av et tilsvarende ønske etter økende antall konkurser. 21 Innføringene av bestemmelsene har dermed bakgrunn i likeartede omstendigheter og reglene kom med få års mellomrom. 22 Rettskildefaktorene som er relevante for å fastslå dansk rett etter aktieselskabsloven 54 stk. 3 må derfor være av en viss interesse ved drøftelsen av innholdet i den norske aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4. Den nye danske selskabsloven 115 nr. 5 er kun en presisering av den tidligere danske bestemmelsen og må derfor være av tilsvarende interesse. 2 Hensynene bak bestemmelsen I punkt 1.1 ble det redegjort for at aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 både er ment som en konkretisering av ledelsens generelle forvaltningsansvar og som en bestemmelse som skal føre til økt vern av kreditorene. Denne bakgrunnen er viktig for å forstå hensynene bak aksjeloven/allmennaksjeloven Bet. 1498/2008 s. 302, Samuelsson s Werlauff Selskabsret s NOU 1992 s Tilsvarende argumentasjon Sandstad s

11 Siden bestemmelsen er en konkretisering av ledelsens generelle forvaltningsansvar, er det naturlig å tro at man kan finne veiledning i hensynene bak de generelle forvaltningsbestemmelsene i aksjeloven/allmennaksjeloven kapittel 6 II, særlig 6-12 første avsnitt. Hvilke hensyn styret her skal avveie er, både i norsk og utenlandsk teori, drøftet som et spørsmål om selskapsinteressen og hvilke elementer som inngår i den. En vanlig oppfatning er at det i selskapsinteressen ligger en rekke hensyn: hensynet til aksjonærer, hensynet til kreditorer, arbeidstakeres interesser, medkontrahenters interesser og bredere samfunnsinteresser. 23 Det er usikkert om aksjeloven/allmennaksjeloven 6-12 første avsnitt skal ivareta alle disse hensynene. 24 Sikkert er det imidlertid at det mest sentrale er hensynet til aksjonærene og deres ønske om at selskapets kapital øker mest mulig. Det er ikke like klart at hensynet til aksjonærene er det mest sentrale hensynet bak aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4. Et krav til en forsvarlig kapital i selskapet vil gi kreditorer økt sikkerhet for sine krav. Det var først og fremst behovet for et økt kreditorvern som var bakgrunnen for at bestemmelsen ble foreslått av Aarbakkeutvalget. 25 Selv om hensynet til kreditorer kanskje er det mest sentrale hensynet bak bestemmelsen, vil bestemmelsen også kunne beskytte aksjonærenes interesser. 26 Innebærer for eksempel et prosjekt så store investeringer og risikoer at det ikke lar seg gjennomføre med det kapitalgrunnlaget selskapet har, vil det være i aksjonærenes interesse at styret ikke gjennomfører prosjektet med tap av kapital som resultat. En bestemmelse om vern av kapitalen i selskapet er imidlertid ikke ubetinget en fordel for aksjonærene. Aksjonærene ønsker for eksempel å ha mest mulig frihet i forhold til å kunne ta ut kapital av selskapet. Aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 kan, sammen med reglene i aksjeloven/allmennaksjeloven kapittel 3 III og kapittel 8, hindre slike uttak og derfor være en ulempe for aksjonærene. Dersom bestemmelsen innebærer for store 23 Werlauff Selskabsmasken s Se for eksempel Aarbakke s Se for eksempel NOU 1992 s , Ot.prp. nr. 36 s NOU 1996 s. 39 8

12 ulemper for aksjonærene, vil det kunne få en negativ effekt på interessen for å investere i norske aksjeselskaper. 27 Dette innebærer at hensynet til kreditorene i visse tilfeller også må veies mot hensynet til aksjonærene slik at selskapet både får tilført tilstrekkelig kapital fra investorer, og at kreditorene blir tilstrekkelig tilgodesett. Interessemotsetninger mellom kreditorer og aksjonærer vil ikke bare oppstå i situasjoner hvor det er snakk om å ta ut kapital av selskapet, men vil for eksempel også kunne oppstå hvis selskapet går dårlig og det meste av egenkapitalen er tapt. Aksjonærene vil i slike tilfeller ofte ønske videre drift av selskapet uten tilførsel av kapital, mens kreditorene ofte vil mene at selskapet enten må tilføres mer kapital og/eller at virksomheten avvikles eller omlegges. Fortsatt drift uten tilførsel av kapital vil i slike situasjoner primært skje på kreditorenes regning og risiko, og forarbeidene framhever derfor i disse tilfellene hensynet til kreditorene. 28 Det er også andre mothensyn til en sterk beskyttelse av kapitalen i selskapet. Innovasjon og nyskapning er viktig for økonomisk vekst. 29 Forarbeidene har derfor uttrykt at hensynet til kreditorer også må veies mot ønsket om å legge forholdene til rette for nyetableringer og et konkurransedyktig næringsliv. Dette kan for eksempel tilsi at kapitalkravene i aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 ikke bør praktiseres for strengt i selskapets oppstartingsfase. 30 I forbindelse med drøftelsen av innholdet i selskapsinteressen har det også vært diskutert om samfunnsmessige hensyn, som hensynet til ansatte, lokalsamfunn og så videre, skal vektlegges i vurderingen. At slike hensyn kan være relevante har indirekte kommet til uttrykk i enkelte uttalelser i forarbeidene til det første lovutkastet. Disse uttalelsene relaterer seg imidlertid ikke til aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4, men til andre bestemmelser om kapitalen i selskapet Ot.prp. nr. 36 s NOU 1996 s Se for eksempel Solow s Ot.prp. nr. 23 s. 14, NOU 1996 s Slike hensyn nevnes i NOU 1992: 29 s. 39, men ble ikke avgjørende ved drøftelsen. I Ot.prp. nr. 36 s. 70 anfører noen høringsinstanser slike hensyn som departementet på s. 74 for en stor del slutter seg til. 9

13 Selvigutvalget nevner ikke hensynet til ansatte og lokalsamfunn i sin drøftelse av hensynene bak bestemmelsen, men synes istedenfor å legge til grunn at det er hensynet til kreditorene og aksjonærene som er det sentrale. 32 Det er videre tvilsomt om aksjeloven og allmennaksjeloven er en hensiktsmessig ramme for å ivareta samfunnsmessige hensyn som hensynet til ansatte og lokalsamfunn. Slike interesser bør ivaretas av lovgivning som er uavhengig av foretakets rettslige organisasjonsform hvor lovgiver har avveid omstillingsbehov på den ene siden mot sysselsettings- og samfunnsinteresser på den andre siden. 33 Eksempler er arbeidsmiljølovgivningen og konsesjonslovgivningen, blant annet arbeidsmiljøloven 15-7 første avsnitt, som fastslår at en oppsigelse må være saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Samfunnsmessige hensyn som hensynet til ansatte og lokalsamfunn, vil derfor kun ha begrenset vekt i vurderingen. I punkt 3.1 skal oppgaven behandle innholdet i plikten som følger av aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 og hvem denne plikten retter seg mot. I den forbindelse er det også et hensyn bak bestemmelsen at plikten som følger av bestemmelsen ikke må bli så streng at det vil være vanskelig å rekruttere dyktige mennesker til posisjoner som vil være pliktens adressat Ansvar og plikter tilknyttet kravet om forsvarlig egenkapital 3.1 Pliktens adressat og innhold Det følger av ordlyden i aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 at [s]elskapet har en plikt til å ha en forsvarlig egenkapital. Ordlyden taler for at plikten retter seg mot de 32 Se NOU 1996 s Tilsvarende Giertsen s Ot.prp. nr. 36 s

14 som opptrer på selskapets vegne. 35 Dette vil omfatte en vid krets av personer og organer. Aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 er en presisering av det alminnelige kravet om at forvaltningen av selskapet skal være forsvarlig, jf. punkt 1.1. Dette tilsier at plikten må begrenses til de organene som har ansvar for forvaltningen av selskapet. Samtidig taler det for at pliktens innhold vil være å sørge for en forsvarlig egenkapital i forbindelse med utførelse av forvaltningsoppgavene. Plikten vil dermed først og fremst rette seg mot medlemmene av styret i selskapet, jf. asl./asal første avsnitt. Daglig leder, bedriftsforsamlingen og generalforsamlingen skal/kan imidlertid også treffe beslutninger i saker om forvaltning av selskapet, jf. asl./asal første avsnitt, 5-1 første avsnitt og asl første avsnitt andre setning, jf. asal fjerde avsnitt. Dette taler for at plikten også retter seg mot disse organene i de tilfeller de utfører forvaltningsoppgaver. Forarbeidene retter i stor grad sine kommentarer til bestemmelsen mot selskapets ledelse. 36 Dette omfatter styret, daglig leder og bedriftsforsamlingen, men ikke generalforsamlingen. Forarbeidene kan derfor tale mot at generalforsamlingen har en plikt til å ta hensyn til aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 når den treffer beslutninger om forvaltningen av selskapet. Det er imidlertid langt fra sikkert at bruken av uttrykket selskapets ledelse er utslag av et bevisst ønske om å avgrense bestemmelsens virkeområde. Det synes heller ikke å ligge noen tungtveiende hensyn bak en slik avgrensning, noe som støttes av Andenæs og Aarbakke m.fl.. 37 Tvert i mot vil det vanskeliggjøre oppnåelsen av formålet med bestemmelsen dersom generalforsamlingen kan treffe beslutninger uten å ta hensyn til aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4. Det må etter dette legges til grunn at plikten etter aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 retter seg mot medlemmene i styret, bedriftsforsamlingen og generalforsamlingen, samt daglig leder. Med andre ord har alle organer som har et ansvar for forvaltningen av selskapet i prinsippet plikt til å sørge for en forsvarlig egenkapital ved utførelsen av sine 35 Tilsvarende Andenæs s Se for eksempel Ot.prp. nr. 23 s. 51 som siterer fra Ot.prp. nr. 36 s Andenæs s. 418, Aarbakke s

15 forvaltningsoppgaver. Siden det er styret som har det alminnelige ansvaret for forvaltningen av selskapet, er det imidlertid klart at styrets plikt er den mest sentrale. Oppgaven vil derfor fokusere på denne. At styret og de andre organene som har ansvar for forvaltningen av selskapet skal sørge for en forsvarlig egenkapital, må ikke oppfattes slik at det foreligger pliktbrudd alene dersom egenkapitalen er uforsvarlig. For at pliktbrudd skal foreligge må også deres vurdering av situasjonen objektivt sett være klanderverdig. 38 Eksempler på når vurderingen av situasjonen kan være klanderverdig er gitt i punkt Hva er pliktens funksjon og hvilke følger får brudd på plikten? Departementet mener at aksjeloven/allmennaksjelovens 3-4 sin kanskje viktigste funksjon er at den vil gi selskapets ledelse en påminnelse og en oppfordring til å foreta fortløpende vurderinger av selskapets økonomiske situasjon og til å iverksette nødvendige tiltak. 39 Bestemmelsen må imidlertid også virke som en skranke mot at ledelsen foretar aktive handlinger som medfører at selskapets kapital ikke lenger er forsvarlig. 40 Dette omfatter for eksempel at ledelsen eksponerer virksomheten for mer risiko i en situasjon hvor selskapets kapital tilsier at dette ikke er forsvarlig. Som nevnt i punkt 1.1 mente departementet at en sterkere betoning av plikten trolig ville gjøre det enklere å vinne fram med erstatningskrav mot ledelsen. Aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 må dermed også ha en funksjon i erstatningsvurderingen. Erstatning vil samtidig være en mulig konsekvens dersom ledelsen bryter plikten som følger av bestemmelsen. For å forstå aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 sin funksjon i erstatningsvurderingen, er det hensiktsmessig å se litt nærmere på vilkårene for erstatningsansvar for selskapets ledelse hjemlet i aksjeloven/allmennaksjeloven Etter 17-1 må tre vilkår være oppfylt for at det skal foreligge erstatningsansvar. For det første må skadelidte ha lidt et 38 Ot.prp. nr. 23 s. 51 som siterer fra Ot.prp. nr. 36 s Ot.prp. nr. 23 s. 51 som siterer fra Ot.prp. nr. 36 s Tilsvarende Aarbakke m.fl. s

16 økonomisk tap. For det andre må det foreligge et ansvarsgrunnlag. For det tredje må det være adekvat årsakssammenheng mellom tapet og ansvarsgrunnlaget. Vilkåret om ansvarsgrunnlag deles gjerne i et objektivt og et subjektivt element. 41 Det må foreligge en objektivt sett uforsvarlig atferd og denne må tilregnes skadevolderen som uaktsom. Styremedlemmets forhold må bedømmes ut fra forholdene slik de framsto på tidspunktet for den påståtte erstatningsbetingende handling. 42 Ved vurderingen av om det foreligger en objektivt sett uforsvarlig atferd må man ta stilling til innholdet i styremedlemmenes plikter. Særlig viktige for å fastslå styrets plikter er reglene om dette i aksjelovene, for eksempel 3-4. Dersom styremedlemmet bryter sine plikter vil man normalt komme til at det foreligger en objektivt sett uforsvarlig atferd. 43 Anvendt på aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 sitt område vil det si at den objektive siden av ansvarsgrunnlaget normalt er oppfylt dersom egenkapitalen er uforsvarlig lav, og styremedlemmet objektivt sett kan klandres for vurderingen av situasjonen. Den subjektive delen av ansvarsgrunnlagsvurderingen vil i hovedsak gå ut på å avgjøre om det foreligger en relevant unnskyldningsgrunn for styremedlemmets overtredelse av den aktuelle plikten, for eksempel unnskyldelig faktisk villfarelse. 44 For en mer utførlig redegjørelse av det generelle innholdet i uaktsomhetsvurderingen, vises det til Aarum og Andenæs. 45 Det følger av aksjeloven/allmennaksjeloven 19-1 at straffansvar også er en mulig konsekvens av brudd på plikten som følger av aksjeloven/allmennaksjeloven Se for eksempel Hagstrøm s. 14 flg. og Aarum s. 187 flg. 42 Selv om resten av punktet konsentrerer seg om styreansvaret, gjelder vilkårene også for andre personer i ledelsen samt aksjonærer. 43 At ansvar lett kan tenkes der pliktene i aksjelovene blir brutt framgår av Ot.prp. nr. 36 s. 83. Se tilsvarende Perland s Se Aarum s om unnskyldningsgrunner ved styreansvar 45 Aarums framstilling er fra før aksjelovene av 1997 trådte i kraft, men er fremdeles relevant. Se særlig s. 187 flg.. Andenæs sin behandling av 17-1 på s er oppdatert med tanke på endringer i den nye loven. 13

17 Aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 vil spille en tilsvarende funksjon i vurderingen av straffansvar etter aksjeloven/allmennaksjeloven 19-1 som den vil spille i erstatningsvurderingen etter aksjeloven/allmennaksjeloven 17-1 og den ulovfestede skyldregelen. 4 Forsvarlighetsvurderingen 4.1 Innledning Aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 krever at egenkapitalen skal være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. I det følgende vil oppgaven forsøke å si noe nærmere om innholdet i dette forsvarlighetskravet. Punkt 4.2 vil redegjøre for tidspunktet forsvarlighetsvurderingen skal foretas på, og punkt 4.3 vil drøfte innholdet i uttrykket forsvarlig. Punkt 4.4 til 4.6 vil redegjøre nærmere for de ulike delene og momentene forsvarlighetsvurderingen består av. 4.2 Tidspunktet for forsvarlighetsvurderingen Generelt Aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 uttrykker at selskapet til enhver tid skal ha en forsvarlig egenkapital. Dette innebærer at det må foretas en fortløpende vurdering av selskapets kapitalgrunnlag. 46 Bestemmelsen er et uttrykk for at lovgiver ønsket en mer kontinuerlig oppmerksomhet omkring kapitalforholdene i selskapet enn det som gjaldt før aksjelovene av Forarbeidene uttaler at hyppigheten og grundigheten av vurderingene vil bero på omstendighetene i selskapet. 47 Kravet om at selskapet til enhver tid skal ha forsvarlig egenkapital, innebærer at ledelsen ikke kan unnskylde seg med at de ikke har undersøkt kapitalforholdene. 46 Tilsvarende Aarbakke m.fl. s Ot.prp. nr. 23 s

18 4.2.2 Særlig om styrets vurdering Det er styret som er det mest aktuelle pliktsubjektet i aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4, jf. punkt 3.1. Det er derfor grunn til å se nærmere på når styret praktisk sett bør foreta en vurdering av selskapets kapitalforhold. Styret har plikt til å holde seg løpende orientert om selskapets økonomiske stilling, jf. asl./asal tredje avsnitt. Daglig leders ansvar for å rapportere om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling er i denne forbindelse sentral jf. asl./asal første avsnitt. Rapporten fra daglig leder skal avgis minst én gang hver fjerde måned i aksjeselskaper og minst én gang i måneden i allmennaksjeselskaper. Rapporten skal være av en slik art og et slikt omfang at styret har muligheten til å kunne vurdere selskapets stilling. 48 I forbindelse med denne redegjørelsen er det naturlig at styret også vurderer om selskapets kapital er forsvarlig, jf. asl./asal Styret kan imidlertid ikke alene basere seg på daglig leders redegjørelse om forholdene i selskapet. Plikten etter aksjeloven/allmennaksjeloven 6-12 tredje avsnitt tilsier at styret har et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert ved siden av daglig leders redegjørelse. Det er noen situasjoner hvor det er særlig viktig at styret vurderer om selskapet har en forsvarlig egenkapital sett i forhold til risikoen ved og omfanget av virksomheten. For det første gjelder dette i de tilfellene der selskapet har fått eller risikerer å få store økonomiske tap. Det har for eksempel blitt rettet et stort erstatningskrav mot selskapet, eller selskapet opplever alvorlig svikt i salget. For det andre bør selskapet vurdere egenkapitalen sett i forhold til risikoen ved og omfanget av virksomheten i forbindelse med store investeringer, og andre beslutninger som har stor betydning for selskapets framtid. Dette kan for eksempel være innleie av et nytt skip slik som i Rt s. 119, eller et oppkjøp av et annet selskap. 49 For det tredje er det viktig å foreta en vurdering av egenkapitalen i forbindelse med utbytteutdelinger og lignende. 48 Ot.prp. nr. 23 s Nærmere om dommen i punkt

19 4.3 Uttrykket forsvarlig Forsvarlighetskravet i aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 er en rettslig standard. 50 Språklig betyr rettslig standard målestokk eller mønster, og omfatter først og fremst de tilfellene der loven viser til en målestokk utenfor seg selv. Nygaard betegner derfor en rettslig standard som et hylster som må fylles med stoff som loven ikke selv har. 51 Rettsregelen som skal anvendes på faktumet i det enkelte tilfellet kan altså ikke alene utledes av aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 og en tolkning av denne, men må suppleres med forhold utenfor loven som sier noe om hvordan de økonomiske forholdene bør være i et selskap med slik risiko, slikt omfang og så videre. Avgjørelsen vil dermed i stor grad bli skjønnsmessig. 52 En tolkning av lovteksten vil likevel være viktig. Tolkningen vil blant annet kunne gi minstekrav samt retningsgivende faktorer og momenter, og den relative vekten av disse. 53 Forsvarlighetskravet skal særlig være en beskyttelse for kreditorer og til dels aksjonærer mot at ledelsen utsetter dem for en uakseptabel risiko for tap. 54 Hvis bestemmelsen skal kunne oppfylle dette formålet, kan det ikke konkluderes med at kapitalen i selskapet er forsvarlig alene på bakgrunn av at ledelsen mener det. Aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4 må altså innebære et selvstendig krav til kapitalen i selskapet. Andenæs uttrykker riktignok at domstolene normalt ikke har grunnlag for å tilsidesette selskapets vurdering på stiftelsestidspunktet. 55 Bakgrunnen for hans standpunkt synes imidlertid å være at de økonomiske forholdene på stiftelsestidspunktet som regel er tilfredsstillende. Uttalelsen er derfor ikke til hinder for at Andenæs mener at bestemmelsen innebærer et selvstendig krav til selskapets kapital også på dette stadiet. Ved den nærmere fastleggingen av hvilke krav som stilles til kapitalen er det naturlig å starte i bestemmelsens ordlyd. Uttrykket forsvarlig er vagt. Uttrykket sikter til en 50 Ot.prp. nr. 23 s. 51 som siterer fra Ot.prp. nr. 36 s Nygaard s NOU 1996 s Se nærmere om rasjonalisering av rettslige standarder i for eksempel Nygaard s og Knoph s. 8 flg. 54 NOU 1992 s Andenæs s

20 egenkapital som er tilfredsstillende, men for å si noe nærmere om hva som er en tilfredsstillende egenkapital må andre rettskildefaktorer undersøkes. Om utkast til någjeldende aksjelov/allmennaksjelov 3-5 uttrykker Selvigutvalget, at handlepliktene gjelder når selskapet ikke lenger er i en normalsituasjon, men er i et økonomisk uføre slik at risikoen for at en slik økonomisk krise kan oppstå er reell. 56 Det er uklart hva Selvigutvalget mener med uttrykket slik økonomisk krise (min utheving). Selvigutvalget uttrykker i neste setning at handlepliktene inntrer før oppbudsplikten etter någjeldende straffelov 284. Det er mulig at det er en slik krise Selvigutvalget sikter til. Selv om uttalelsene knytter seg til vilkårene for handlepliktene etter aksjeloven/allmennaksjeloven 3-5, må de også være relevante ved vurderingen av innholdet i forsvarlighetskravet i 3-4, jf. punkt 1.2. Viktige vilkår for at oppbudsplikten etter straffeloven 284 skal inntre, er særlig at skyldneren er insolvent, og at skyldnerens næringsvirksomhet klart går med tap. Insolvensbegrepet skal forstås på samme måte som i konkursloven Bestemmelsen krever at skyldnerens eiendeler og inntekter til sammen ikke gir full dekning for skyldnerens forpliktelser. På bakgrunn av uttalelsene til Selvigutvalget må det legges til grunn at det skal mindre til for at den økonomiske stillingen til selskapet ikke lenger er forsvarlig etter aksjeloven/allmennaksjeloven 3-4. Uttalelsen om at selskapet er i et økonomisk uføre slik at risikoen for en økonomisk krise er reell, gir ytterligere veiledning. Uttalelsen tilsier at det er et minstekrav for at kapitalen skal være uforsvarlig, at det foreligger en økonomisk situasjon som gir ledelsen en oppfordring til å reagere. Denne oppfordringen kan for eksempel føre til at ledelsen bør være forsiktig med å eksponere virksomheten for økt risiko, eller at ledelsen bør sette i gang tiltak for å bedre kapitalforholdene i selskapet. All forretningsvirksomhet innebærer imidlertid risiko, og det er nødvendig for verdiskapning at det tas risiko. Man må derfor ikke tolke kravet til en forsvarlig kapital så strengt at det er til hinder for at risiko tas i et visst omfang. Som tidligere nevnt er det 56 NOU 1996 s Ot.prp. nr. 37 s. 75. Se nærmere om insolvensbegrepet i Andenæs Konkurs s

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Kravet om forsvarlig egenkapital

Kravet om forsvarlig egenkapital Kravet om forsvarlig egenkapital -Behovet for et tilsvarende krav om likviditet- Kandidatnummer: 167746 Veileder: Dag Bayegan-Harlem Antall ord: 12 084 (PS! Bruk ordtellingsfunksjon. Fotnoter og sluttnoter

Detaljer

Styrets ansvar for forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeselskaper

Styrets ansvar for forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeselskaper Styrets ansvar for forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeselskaper Kandidatnummer: 571 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord: 17323 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 1.1 Presentasjon av temaet...

Detaljer

Erstatningskrav mot styret hvordan unngå erstatningsansvar

Erstatningskrav mot styret hvordan unngå erstatningsansvar Erstatningskrav mot styret hvordan unngå erstatningsansvar Advokat Pål S. Jensen pal.jensen@steenstrup.no telefon 33 01 77 70 5. februar 2009 Det erstatningsrettslige styreansvaret Avgrensning mot straffansvar

Detaljer

Styrets ansvar i forbindelse med aksjelovens krav om forsvarlig egenkapital

Styrets ansvar i forbindelse med aksjelovens krav om forsvarlig egenkapital Styrets ansvar i forbindelse med aksjelovens krav om forsvarlig egenkapital Av Kjartan Wiik Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Våren 2008 Antall ord:

Detaljer

En redegjørelse for kravet til forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt ved tap av egenkapital etter 3-4 og 3-5.

En redegjørelse for kravet til forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt ved tap av egenkapital etter 3-4 og 3-5. En redegjørelse for kravet til forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt ved tap av egenkapital etter 3-4 og 3-5. Kandidatnummer: 208774 Veileder: Morten Kinander Antall ord:14 999 JUS399 Masteroppgave

Detaljer

Forsvarlig egenkapital i aksjeselskaper

Forsvarlig egenkapital i aksjeselskaper Mastergradsoppgave JUS399 Forsvarlig egenkapital i aksjeselskaper Aksjelovens 3-4 og 3-5 Kandidatnr: 165958 Veileder: Egil Horstad Antall ord 14369 29.05.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Et typetilfelle...

Detaljer

Styrets og daglig leders ansvar

Styrets og daglig leders ansvar Styrets og daglig leders ansvar KS Bedriftenes Møteplass 8. april 2014 Advokat Tone Molvær Berset Ansvar - hva og hvem? Ansvar - straff og erstatning Ansvar - for styret, daglig leder og andre Ansvar i

Detaljer

NIT. Styrets og leders kontrolloppgaver og organisering av arbeidet

NIT. Styrets og leders kontrolloppgaver og organisering av arbeidet NIT Styrets og leders kontrolloppgaver og organisering av arbeidet Advokat MNA/Siviløkonom Autorisert Finansanalytiker Handelshøyskolen BI Styrearbeid Arbeidsrett Personalledelse STIG ASMUSSEN Mobil 90678710

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer

Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 8 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell

Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 8 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 8 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske fakultet i Oslo beate.sjafjell@jus.uio.no ssrn.com/author=375947 Hva er selskapskapitalen?

Detaljer

Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeloven 3-4

Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeloven 3-4 Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeloven 3-4 Bestemmelsens innhold og betydning etter lovendringen i 2013 Kandidatnummer: 529 Leveringsfrist: 25.04.2015 Antall ord: 17580 Innholdsfortegnelse

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Styrearbeid i praksis. Styret og lovgivningen

Styrearbeid i praksis. Styret og lovgivningen Styrearbeid i praksis. Styret og lovgivningen Kjell Vidar Berntsen Styremedlem/Daglig Leder/Gründer Styrearbeid på heltid fra 2000 23 år med ulike lederstillinger innenfor varehandel. Styrearbeid i 58

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Praktisk styrearbeid - styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs

Praktisk styrearbeid - styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs Stiftelseskonferansen 2015 21. og 22 april 2015 Praktisk styrearbeid - styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs 1 1 Corporate governance for stiftelser Corporate governance eller eierstyring

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013)

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) Lovvedtak 68 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjelovgivningen

Detaljer

Styrets forvaltningsansvar i aksjeselskap særlig om aktsomhetskravet for det enkelte styremedlem

Styrets forvaltningsansvar i aksjeselskap særlig om aktsomhetskravet for det enkelte styremedlem Styrets forvaltningsansvar i aksjeselskap særlig om aktsomhetskravet for det enkelte styremedlem Kandidatnummer: 604 Leveringsfrist: 25.november 2015. Antall ord: 16 297. Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier)

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier) 8-1. Hva kan utdeles som utbytte (1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket underskudd; balanseført

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Krav om forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt ved tap av egenkapital etter asl. 3-4 og 3-5

Krav om forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt ved tap av egenkapital etter asl. 3-4 og 3-5 Krav om forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt ved tap av egenkapital etter asl. 3-4 og 3-5 Studentnr: 602255 Veileder: Benn Folkvord Innlevering: 15.juni 2011 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET,

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Endringen av aksjeloven 8-1 (utbytteparagrafen)

Endringen av aksjeloven 8-1 (utbytteparagrafen) UNIVERSITETET I STAVANGER Handelshøgskolen ved UiS Stavanger, våren 2014 Masteroppgave i økonomi og administrasjon (MØAHOV) Veileder: professor Benn Folkvord Endringen av aksjeloven 8-1 (utbytteparagrafen)

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs

Styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs Stiftelsestilsynet konferanse om boligstiftelser 25. november 2014 Styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs 1 1 Corporate governance for stiftelser Corporate governance eller eierstyring

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Ansvarsforsikring og aktsomhet

Ansvarsforsikring og aktsomhet Ansvarsforsikring NFT og 4/2003 aktsomhet Ansvarsforsikring og aktsomhet av Eivind Kogstad Fra erstatningssøkere er det fra tid til annen hevdet at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved.

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved. Sanksjoner herunder straffansvar Sanksjoner for brudd på regelverket Straffansvar bøter og fengsel, Personlig straffansvar Straffeansvar for bedriften Privatrettslige sanksjoner mislighold av kontrakt

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Prop. 111L (2012-2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Bakgrunn - Forslag til endringer i aksjelovgivningen mv.(forenklinger) i Prop.

Detaljer

Til Att Fra Customer Name Contact First & Last Name Advokat som skriver

Til Att Fra Customer Name Contact First & Last Name Advokat som skriver Til Att Fra Customer Name Contact First & Last Name Advokat som skriver Valg av selskapsform Hvorfor? Selskapsform er et virkemiddel for å organisere næringsvirksomhet. Ingen selskapsform er generelt bedre

Detaljer

Regnskapsføring av overføringer etter overgangsregel E til skatteloven 2-38

Regnskapsføring av overføringer etter overgangsregel E til skatteloven 2-38 DnRS sirkulære 2005 21 Til medlemmene Oslo 19.9.2005 Regnskapsføring av overføringer etter overgangsregel E til skatteloven 2-38 Uttalelsen omhandler overføring av aksjer fra privat eie til aksjeselskap

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap en i selskaper Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl.

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl. Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap regnskap Et årsregnskap består etter regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling regnskap Kun for morselskap i et konsern Kontantstrømoppstilling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Vår ref 09/2927-1 ERA 1 l 'abo

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Vår ref 09/2927-1 ERA 1 l 'abo DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Iht. adresseliste Deres ref Vår ref 09/2927-1 ERA 1 l 'abo ES 70[19 Rundskriv H-11/09 Ikraftsetting av endringer i kommuneloven (kjønnsbalanse i styrene i

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 Il Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

3.7 Organisasjon og selskapsformer

3.7 Organisasjon og selskapsformer 3.7 Organisasjon og selskapsformer Målsetting med temaet: de mest vanlige organisasjons- og selskapsformer Hva er ditt behov? Er du alene eller flere? Hva slags risiko medfører etableringen for deg og

Detaljer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Informasjon til PwCs klienter Nr 4, feb 2014 Mentor Ajour Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Aksjelovgivningen ble endret på flere

Detaljer

STYRESEMINAR Moss Industri- og Næringsforening Hotell Refsnes Gods 21.4.2015

STYRESEMINAR Moss Industri- og Næringsforening Hotell Refsnes Gods 21.4.2015 STYRESEMINAR Moss Industri- og Næringsforening Hotell Refsnes Gods 21.4.2015 1 STYRELEDERSKOLEN «En utviklings- og nettverksarena for styrer og styrers arbeid.» 2 STYRELEDERSKOLEN Praktisk orienterte intensivseminarer

Detaljer

1 Forelesningenes innhold. Den videre fremstilling

1 Forelesningenes innhold. Den videre fremstilling Disposisjon for Forelesninger i selskapsrett, 3.avd., høsten 2008 (Hedvig Bugge Reiersen, stipendiat) 1 Forelesningenes innhold. Den videre fremstilling 2 Området for selskapsretten 2.1 Hva reguleres i

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

Besl. O. nr. 19. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19. Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004)

Besl. O. nr. 19. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19. Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) Besl. O. nr. 19 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19 Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) År 2004 den 26. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12 Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.) Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Eksempelsamling til SA 3802-1 Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen

Eksempelsamling til SA 3802-1 Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen Vedlegg 1 Eksempelsamling til SA 3802-1 Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen Veiledning Tekst i eksemplene som er angitt med kursiv i parentes, anvendes kun ved behov. Når tekst

Detaljer

Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år:

Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Generelt må det tas i betraktning at studentene ikke har anledning til å ta med lovtekst på eksamen. Dette bør innebære at man er mindre streng

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG EGENKAPITAL OG EGENKAPITAL UNDER HALVE AKSJEKAPITALEN...

KRAVET OM FORSVARLIG EGENKAPITAL OG EGENKAPITAL UNDER HALVE AKSJEKAPITALEN... INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 1 1 PRESENTASJON AV TEMA OG PROBLEMSTILLINGER.... 1 2 RETTSKILDER... 4 3 AVGRENSNING... 5 4 OPPBYGNING AV OPPGAVEN... 6 KRAVET OM FORSVARLIG EGENKAPITAL OG EGENKAPITAL

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess

Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess Børssirkulære nr. 5/2014 Til: Utstedere av aksjer og egenkapitalbevis notert på Oslo Børs og Oslo Axess 11. desember 2014 Vår ref: 962183 Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess 1

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. KOSTNADSBEGRENSEDE TILTAK

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd Norsk RegnskapsStandard 4 (Oktober 1996, revidert juni 2008 1 ) 1. Innledning Denne standard omhandler regnskapsmessig behandling av offentlige tilskudd. Begrepet offentlig omfatter alle typer offentlige

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Forelesninger i selskapsrett

Forelesninger i selskapsrett Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 11 5. studieår, vår 2014 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske fakultet i Oslo beate.sjafjell@jus.uio.no ssrn.com/author=375947 Oversikt over

Detaljer

Profesjonsansvar, 16. september 2009, Norsk Biotekforening NHO-bygget. Tore Sande, 995 36 360, ts@legalteam.no, www.legalteam.no 1

Profesjonsansvar, 16. september 2009, Norsk Biotekforening NHO-bygget. Tore Sande, 995 36 360, ts@legalteam.no, www.legalteam.no 1 Profesjonsansvar, 16. september 2009, Norsk Biotekforening NHO-bygget Tore Sande, 995 36 360, ts@legalteam.no, www.legalteam.no 1 Når er erstatning aktuelt? Skiller mellom erstatning i et kontraktsforhold

Detaljer

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17 Innhold Forord... 13 1 Innledning... 15 2 Stiftelse... 17 A Selskapsrettslige bestemmelser... 17 2.1 Stifterne... 17 2.2 Minstekrav til aksjekapital... 17 2.3 Opprettelse av stiftelsesdokument m/vedlegg...

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

NABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

NABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel) NABORETT Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er naborett? Naboloven + gjerdeloven (Falkanger 2005 s. 288-89), men se også vassdragsloven

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Ot.prp. nr. 53 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 53 (2001-2002) Ot.prp. nr. 53 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 22. mars 2002,

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, A (advokat Thomas Meinich til prøve) mot Danica Pensjonsforsikring AS (advokat

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer