Kjapt & nyttig Bergen Næringsråd Forenklinger i aksjeloven enklere tilgang til selskapets verdier?

Transkript

1 Kjapt & nyttig Bergen Næringsråd Forenklinger i aksjeloven enklere tilgang til selskapets verdier? Deloitte Advokatfirma AS

2 Forenklinger i aksjelovgivningen Saksgang Prop. 111L ( ) Fremlagt 5. april 2013 Godkjent i statsråd samme dag. Ligger nå til behandling i Stortinget som forslag til lovvedtak Bakgrunn for lovforslaget: advokat Gudmund Knudsens utredning: Forenkling og modernisering av aksjeloven, samt Justisdepartementets høringsbrev av 13. juli

3 Ikrafttredelse Sannsynlig ikrafttredelse: 1. juli 2013 Dog 1. januar 2014 for elektronisk stiftelse 3

4 Forenklinger i aksjelovgivningen 3 av forslagene til advokat Gudmund Knudsen er allerede vedtatt med virkning fra 1. januar 2012: 1. Nedsatt minste aksjekapital fra kr til kr Selskapets adgang til å dekke stiftelsesomkostninger 3. Aksjeinnskudd som utelukkende består av penger kan bekreftes av finansinstitusjon 4

5 Bakgrunn Viktige siktemål: Forenkling i aksjelovgivningen God tilpasning til behovene for små og mellomstore selskaper Departementet uttaler: Aksjeloven er en privatrettslig lov som blant annet omfatter: Forholdet mellom selskapets organer Forholdet mellom aksjeeierne Aksjeeiernes rettigheter overfor selskapet Vern av selskapskapital som følge av ansvarsbegrensningen Spørsmålet om forenklinger i aksjeloven er dermed til en viss grad et spørsmål om hvilke næringslivsinteresser som skal favoriseres 5

6 Bakgrunn forts Departementet fremhever 3 forhold: 1. Fjerne regler som legger unødvendige byrder på selskapene 2. Omskriving av reglene slik at man i større grad tydeliggjør rettsstillingen for de små og enkle selskapsforholdene 3. Legge til rette for bruk av elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne, samt gjennomføre selskapsrettslige disposisjoner ved elektroniske løsninger i Foretaksregisteret 6

7 Bakgrunn Endringene gjelder først og fremst: Stiftelse, kap 2 Selskapenes kapitalforhold kap 3, 8 og 9 Avholdelse av generalforsamling, kap 5 Selskapenes ledelse, kap 6 Siden aksjeloven ble vedtatt i 1997 har det skjedd mye på selskapsrettens område. Dette gir grunn til å foreta nye vurderinger av en del viktige regler En særlig grunn er de avklaringer som har skjedd i EØS-retten og som innebærer at det innen EØS-området er adgang til å opprette et selskap i et hvilket som helst medlemsland. Konsekvensen har vært en betydelig økning i såkalte NUF-selskaper Det er derfor ønskelig med forenklinger også i Norske regler, herunder for å begrense fremveksten av slike selskaper 7

8 Stiftelse Gjeldende rett Stiftelse i møte Krav til åpningsbalanse Stiftelse på papir Forslag Stiftelse uten møte Pengeinnskudd: ikke krav Innskudd i annet enn penger: krav Elektronisk stiftelse, forskrift om unntak 8

9 Begrunnelsen for endringen Begrunnelsen for endringen er forenklingshensyn. Ved å kunne legge inn selve stiftelsesdokumentet elektronisk vil det ikke være mulig å beslutte noe som ikke er i samsvar med loven. 9

10 Minstekrav til vedtekter Gjeldende rett 1.selskapets foretaksnavn; 2. den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor; 3 selskapets virksomhet; 4 aksjekapitalens størrelse, jf 3-1; 5 aksjenes pålydende (nominelle beløp), jf 3-1; 6.antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, jf 6-1; Forslag 1.selskapets foretaksnavn; 2. den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor; 3 selskapets virksomhet; 4 aksjekapitalens størrelse, jf 3-1; 5 aksjenes pålydende (nominelle beløp), jf 3-1; 6 oppheves 10

11 Minstekrav til vedtekter forts Gjeldende rett 7.om selskapet skal ha flere daglige ledere eller om styret eller bedriftsforsamlingen skal kunne bestemme at selskapet skal ha flere daglige ledere, samt i så fall om flere daglige ledere skal fungere som kollektivt organ; 8.hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen, jf 5-5; 9.om selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister Forslag Oppheves Oppheves Oppheves, egenkapitalkrav 11

12 Begrunnelsen for endringen Også her forenklingshensyn Foreslåtte endringer medfører at vedtektene kan gjøres meget enkle Antall styremedlemmer Begrenset behov for å fastsette antall styremedlemmer. I større selskaper antar man at dette vil regulere seg selv. Derfor oppheves kravet til 3 styremedlemmer i selskaper med AS-kapital større enn kr Et meget stort antall selskaper har en eller noen få eiere, og særlig i selskaper med 1 eier kan det virke kunstig å skulle ha varamedlem. 12

13 Selskapskapital Gjeldende rett Bundet kapital Aksjekapital kr fullt innbetalt Overkursfond Fri kapital Annen egenkapital Forslag Bundet kapital Ingen endring Oppheves Fri kapital Annen egenkapital Overkurs 13

14 Begrunnelsen for endringen Som konsekvens av at aksjekapitalkravet som allerede er redusert til kr i samsvar med utredningen uttaler departementet at spørsmålet om overkursfond må ses i sammenheng med kapitalkravet. Departementet ser derfor liten grunn til å opprettholde overkursfondet som bundet kapital. 14

15 Utbytte Gjeldende rett Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for: 1 udekket underskudd; 2.balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel; Forslag Videreføres Oppheves, men hensyntas ved EK beregningen Oppheves 15

16 Utbytte forts 16 Gjeldende rett 3.den samlede pålydende verdi av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant i tidligere regnskapsår, og kreditt og sikkerhetsstillelse etter 8-7 til 8-9 som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital; 4.den del av årsoverskuddet som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte. EK større enn 10 % av balanse Forslag Videreføres Videreføres Oppheves

17 Utbytte Forslaget innebærer at man får mindre restriksjoner ved at kostnader til FOU mv, samt 10 % begrensningen i forhold til balansen fjernes. Dog: forsvarlig egenkapital og likviditet 17

18 Begrunnelsen for endringen Samlet sett ser departementet det slik at man Oppnår en større fleksibilitet Unngår uhensiktsmessig innlåsning av kapital At dette kan medføre en gunstig samfunnsmessig effekt Ikke har som formål å gi aksjeeierne større tilgang på selskapets midler på bekostning av kreditorene 18

19 Ekstraordinært utbytte Gjeldende rett Begrenset til fri EK for sist avlagt regnskapsår redusert med fradragene etter 8-1 (forrige slide) Ingen utbytter i perioden etter årsskiftet og frem til fastsatt nytt årsregnskap Ingen mulighet til å gi styret fullmakt til å beslutte (tilleggs)utbytte Forslag Utbytte på grunnlag av revidert mellombalanse Kan beslutte utbytte i perioden basert på fjorårsregnskap Styret kan få fullmakt, må registreres i Foretaksregisteret MEN: Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forventes å ville inntreffe. 19

20 Ekstraordinært utbytte MEN: Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forventes å ville inntreffe. og forsvarlig egenkapital og likviditet 20

21 Eksempel beslutning om utbytter Beslutningstidspunktet 31/ /4-12 1/ / /4-13 1/6-13 Mellombalanse Gevinst Gjeldende rett Genfo Årsoppgjør Utbytte for 2011 Genfo Ekstraord utbytte Sperre, intet utbytte kan besluttes Genfo Årsoppgjør Utbytte for 2012 Intet ekstraordinært utbytte kan besluttes i 2013 Forslag Som over Som over Utbytte kan besluttes ad 2011 Som over Utbytte kan besluttes basert på revidert mellombalanse 21

22 Kreditt og sikkerhetsstillelse Gjeldende rett Strenge regler for lån til aksjonær Unntak for lån til norsk morselskap(konsernselskap) Forslag Videreføres Unntak også for utenlandsk morselskap 22

23 Begrunnelsen for endringen Unntaket fra låneforbudet i konsern videreføres. Som konsekvens av at lovgiver aksepterer at konsern må betraktes som en økonomisk enhet må konsernet presumeres å være forretningsmessig begrunnet Dette må igjen ses i sammenheng med at et morselskap som er norsk aksjeselskap er underlagt de samme begrensningene til å gi lån til aksjeeierne som datterselskapet er Loven hindrer dermed at eierne bak konsernet kan tappe selskapet. Derfor bør også utenlandsk morselskap falle inn under unntaket fra låneforbudet 23

24 Finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet Gjeldende rett Forbud Unntak i forskrift for eiendomsselskaper på gitte vilkår Forslag Forbudet oppheves, men krav til fri EK, strenge regler til kredittvurdering og sikkerhetsstillelse Redegjørelse med begrunnelse: selskapets interesse, vilkår, konsekvenser for likviditet og solvens, pris Redegjørelsen skal kunngjøres Styreansvar 24

25 Begrunnelsen for endringen Departementet legger til grunn at de hensynene dagens regel skal ivareta også er tilstrekkelig ivaretatt med foreslått regel, blant annet at det er krav til fri egenkapital generalforsamlingsbehandling redegjørelse som registreres i Foretaksregisteret og kunngjøres vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Forslaget er langt på veg i samsvar med EU direktiv 2012/30EU, Artikkel 25 og

26 Selskapets erverv av egne aksjer Gjeldende rett Max 10% Ikke mer enn minste tillatte aksjekapital Innenfor fri EK Forslag Oppheves Dog: Aksjekapital fratrukket pålydende beholdning av egne aksjer større enn kr Dette er i samsvar med reglene i andre nordiske land 26

27 Begrunnelsen for endringen Ved eier- og generasjonsskifte kan erverv være et hensiktsmessig og smidig alternativ til aksjesalg, eller innløsning Stor praktisk betydning i selskaper med medeierskap for ansatte Mulighet til kjøpe aksjer fra ansatte som slutter 27

28 Selskapets erverv av egne aksjer Endringen gir større fleksibilitet, noe som er nyttig ved eier og generasjonsskifter, ordninger med medeierskap for ansatte Hensyn mot endring: Kreditorvern Maktmisbruk ved at selskapet kjøper en aksjonærs aksjer på bekostning av andre Insidehandel, 28

29 Generalforsamling med og uten møte Gjeldende rett Med møte Minst 20 aksjonærer Uten møte Færre enn 20 aksjonærer Aksjonær, styremedlem og revisor kan alltid kreve møte Forslag Med møte Når aksjonær ikke samtykker på forhånd Uten møte Når det foreligger forhåndssamtykke fra alle aksjonærer Styremedlem, daglig leder og revisor kan alltid kreve møte 29

30 Begrunnelsen for endringen Mange små selskaper med 1 eller få aksjeeiere Smidig å ikke ha krav til møte Dog krav til samtykke fra alle. I større selskaper, eller hvor det er mange aksjeeiere er det mer praktisk med innkalling 30

31 Antall styremedlemmer og varamedlemmer Gjeldende rett AS-kap minst 3 mill: 3 styremedlemmer Valgfritt med varamedlemmer AS-kap mindre enn 3 mill: 1 eller 2 styremedlem(er) og minst 1 varamedlem Forslag Oppheves Oppheves Kun krav til 1 styremedlem Dog, ansattes rett til styremedlemmerendres ikke 31

32 Begrunnelsen for endringen Antall styremedlemmer Begrenset behov for å fastsette antall styremedlemmer. I større selskaper antar man at dette vil regulere seg selv. Derfor oppheves kravet til 3 styremedlemmer i selskaper med AS-kapital større enn kr Et meget stort antall selskaper har en eller noen få eiere, og særlig i selskaper med 1 eier kan det virke kunstig å skulle ha varamedlem. 32

33 Daglig leder Gjeldende rett Selskapet skal ha daglig leder AS-kap mindre enn kr 3 mill: Styret bestemmer at man ikke skal ha daglig leder AS-kap minst 3 mill: Daglig leder kan ikke velges til styreleder Forslag Oppheves Oppheves Daglig leder kan alltid velges til styreleder 33

34 Begrunnelsen for endringen Man ser ikke behov for å ha lovfestet krav til daglig leder Ses i sammenheng med at krav til daglig leder når AS-kapital er over kr er opphevet 34

35 Styrebehandling Gjeldende rett Hovedregel: Møte Uten møte: Når styreleder finner det betryggende Dog: Årsregnskap, årsberetning og ansettelse av daglig leder skal skje i møte Styremedlem og daglig leder kan alltid kreve møte Forslag Oppheves Oppheves Oppheves Styremedlem og daglig leder kan alltid kreve møte 35

36 Begrunnelsen for endringen Ytterligere forenkling i småselskapene Innrette seg praktisk Unngå formelle byrder og krav I selskaper med eksterne medlemmer vil i praksis likevel ha møte 36

37 Avtaler med aksjeeier Gjeldende rett Avtalen skal godkjennes i generalforsamling Styret utarbeider redegjørelse Unntatt 1. Avtale ved stiftelse (egen redegjørelse der) 2. Lønn til daglig leder 3. Overdragelse av børsnotert verdipapir 4. Avtale i selskapets alminnelige virksomhet 5. Avtalen har verdi mindre enn kr Forslag Viderføres Videreføres Unntatt 1. Videreføres 2. Videreføres 3. Videreføres 4. Videreføres 5. Videreføres Nye unntak: 6. hvor morselskap uansett selskapsform eier alle aksjene 7. Avtale etter

38 Begrunnelse Legge til rette for konsernintern finansiering slik 8-7, tredje ledd kreditt til aksjeeier, er ment å skulle gjøre Slik regelen er i dag er det et visst motsetningsforhold mellom bestemmelsene, noe som er uheldig Endringen skal kun gjelde i konsernforhold 38

39 Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap

40 Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap Som et tiltak for å begrense dagens mulighet til å redusere norsk skattepliktig inntekt ved hjelp av rentefradrag foreslår Finansdepartementet en innføring av regler som begrenser muligheten for fradrag for renter mellom nærstående. Forslaget innebærer i hovedsak at fradrag for netto rentekostnader som overstiger 25 % av EBITDA avskjæres med visse justeringer. Fradragsbegrensningen beregnes og gjelder for hver enkelt skattyter. Renteinntekter vil være fullt ut skattepliktige for kreditor selv om reglene begrenser fradragsrett hos debitor. Dette kan skape utfordringer i særdeleshet for rene norske konserner. 40

41 Nærstående Forslaget innebærer at det er netto rentekostnader betalt til nærstående person, selskap eller innretning som skal avskjæres. Med nærstående menes direkte eller indirekte eierskap eller kontroll på minst 50%. Innenlandske og utenlandske aksjonærer vil rammes av de nye reglene. Således vil begrensningen også gjelde i rene norske konserner. 41

42 Fradragsramme Ved beregningen av fradragsramme tas det utgangspunkt i skattyterens alminnelige inntekt etter inntektsføring/fradragsføring av mottatt eller avgitt konsernbidrag. Netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger skal tilbakeføres i grunnlaget. Valuta skal ikke hensyntas i denne sammenheng. Rammen for rentefradraget er deretter 25 % av dette resultat. I netto rentekostnader medregnes alle rentekostnader og renteinntekter som ligger innenfor det alminnelige, skatterettslige rentebegrepet, herunder også under- og overkurs ved låneopptak. 42

43 Terskelbeløp Departementet legger opp til et terskelbeløp for rentefradragsbegrensingen på 1 million kroner. Dersom samlede eksterne og interne rentekostnader i selskapet er på 1 million kroner eller lavere skal altså ikke rentefradraget begrenses. Begrensningen gjelder fullt ut dersom rentekostnadene overstiger 1 million kroner, man får således ikke adgang til uansett å fradragsføre de første 1 million kronene og begrensningen vil gjelde fullt ut ved første krone over 1 million. 43

44 Frokostseminarer Deloitte Advokatfirma AS inviterer til frokostseminar den for videre gjennomgang og diskusjon av de foreslåtte regler og tilhørende konsekvenser. 44

45 Kontaktinformasjon Rolf Erik Disch Partner / Advokat Deloitte Advokatfirma AS Damsgårdsveien 135 Postboks Postterminalen 5892 Bergen Norge Tel: Mobile: rdisch@deloitte.no Deloitte Advokatfirma AS Damsgårdsveien 135 Postboks Postterminalen 5892 Bergen Norge Eivind O.G.Ottesen Advokat Mobile: eottesen@deloitte.no Member of Deloitte Touche Tohmatsu Member of Deloitte Touche Tohmatsu 45

46 46